NO340050B1 - Belysningssystem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et belysningssystem som innbefatter en styreanordning samt minst en desentralisert lampedriftsinnretning, med hvilke lampedriftsinnretningen kan styres i ulike driftsmodi.

I større bygninger benyttes ofte belysningssystemer, som består av flere lys som er koblet sammen i et belysningssystem. Alle lysene er tilordnet en lampedriftsinnretning, som svarer for driften av de tilhørende lampene. Mer komplekse systemer får derved muligheten til, fra en sentral, individuelt å styre ut enkeltstående lampedriftsinnretninger, eksempelvis å koble tilhørende lys inn og ut.

Ved siden av den rene inn- og utkoblingsfunksjonen, tilbyr moderne lampedriftsinnretninger i dag ofte muligheten til å stille inn lysstyrken, det vil si å dimme. Skal slike innretninger innlemmes i et større belysningssystem, så kommer ofte elektro-niske seriekoblede forkoblingsanordninger til anvendelse, og disse opererer ifølge den såkalte DALI (Digital Adressable Lighting Interface) -standarden. Denne standarden ble utviklet for at de enkelte lysene kan styres på en behagelig måte ved hjelp av digitale kommandoer, for å endre lysstyrken deres.

De tidligere nevnte lampedriftsinnretningene ifølge DALI-standarden, arbeider på den ene side riktignok meget tilfredsstillende og muliggjør en stor grad av komfort i lysstyringen, men krever likevel på den andre siden forholdsvis store investerings-utgifter. Spesielt i det tilfellet der brukeren også ville vært tilfreds med en ren kobling av belysningen, det vil si lys som utelukkende kan kobles inn og ut, men ikke kan få endret lysstyrken, dersom utgiftene til anskaffelse av DALI-lampedriftsinnretningen var for høy.

Den foreliggende oppfinnelsen tar fra nå av utgangspunkt i at behovene og kravene til et belysningssystem i tidens løp kan endres. For eksempel kan ulike områder eller rom i større bygninger ofte benyttes av ulike leietagere, og deres ønsker angående det aktuelle belysningssystemet kan i tidens løp endre seg, hvilket særlig kan være tilfellet ved bytte av leietager. På denne måten kan det tilfellet oppstå at en bruker som utelukkende er helt fornøyd med koblede lys, der det ikke er noen dimmefunksjon tilgjengelig, er tilfreds, mens i motsetning den etterfølgende leietageren hadde vært innstilt på også å godta en høyere pris ved kjøp, for også å ha muligheten til å kunne bestemme seg for fininnstilling av lysstyrken. Utbytting av en utstyrstype til en annen ville i alle tilfelle naturligvis være forbundet med en ekstremt høy anskaffelses- og arbeidsomkostning.

Den foreliggende oppfinnelsen legger fra nå av grunnlaget for å gi en mulighet, på en enklest mulig måte, til å tilpasse det utnyttbare funksjonsomfanget til en lampedriftsinnretning i forhold til det individuelle behovet til brukeren.

Oppgaven blir løst gjennom et belysningssystem som løser problemstillingen i krav 1. Fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen er gjenstand for underkrav.

Den oppfinneriske løsningen er basert på ideen om at grunnleggende dimbare lampedriftsinnretninger og så videre, er vanlige innretninger med anvendelse av et utvidbart funksjonsomfang, som ganske riktig kan innstilles etter brukerens behov, slik at de for brukeren enten bare kan kobles (inn/ut) eller - dersom behovet er til-stede - kan fremvise et utvidet funksjonsomfang. Den nødvendige meromkostningen ved anvendelse av dimbare lampedriftsinnretninger er i utgangspunktet neppe høyere, går man likevel ut ifra at, i det minste en del av brukerne innenfor levetiden også gjerne vil bruke de utvidede mulighetene til lampedriftsinnretningene, vil disse meromkostningene kunne avskrives, særlig når man tar hensyn til at man fra nå av kan avskrive store ombyggingsarbeider ved utleie som følge av krav til nye lampedriftsinnretninger.

I henhold til et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen blir det altså foreslått et belysningssystem med en styreanordning og i det minste en lampedriftsinnretning for drift av en eller flere lamper, hvorved lampedriftsinnretningen kan driftes i ulike driftsmodi. Styreanordningen og lampedriftsinnretningen er oppfinnerisk slik at det er gjennomførbart for en fagperson å velge ut og stille inn en driftsmodus for dennes lampedriftsinnretning eller tilsvarende over den sentrale styreanordningen. Spesielt kan man se for seg utvelgelse og innstilling av driftsmodus ved hjelp av overføring av en egnet styrekommando - for eksempel over et bussoverføringssystem, som styreanordningen og lampedriftsinnretningen er tilkoblet - og som blir utført. Endringen av det utnyttbare funksjonsomfanget til lampedriftsinnretningene følger i henhold til den foreliggende oppfinnelsen på den måten at den tilsvarende funksjonen, respektive den ønskelige driftsmodusen, til en lampedriftsinnretning blir gjort tilgjengelig gjennom den sentrale styreanordningen. Så snart dette er tilfellet, kan brukeren av lampedriftsinnretningene innenfor det frigjorte funksjonsomfanget utnytte dette fullt ut, slik at disse - hvis ønskelig - kan få hele funksjonsomfanget til rådighet. Ønsker en bruker på den annen side utelukkende å koble lysene inn og ut, så kan alle videre lampedriftsinnretningenes funksjoner og driftsmodi sperres, slik at belysningssystemet karakteristikk blir i henhold til brukernes ønsker. På denne måten blir følgelig muligheten tilgjengelig slik at for eksempel en utleier av en større bygning individuelt kan bestemme på hvilken måte de ulike leietagerne kan benytte sine lys. Fordi man ved å benytte et utvidet funksjonsomfang kunne avregne høyere omkostninger, kan de økte startinvesteringene etter som tiden går igjen utlignes, fordi de supplerende driftsfunksjonene svært enkelt kan gjennomføres og uten å forårsake noen omkostninger, sammenlignet med en omprogrammering av styreinnretningen eller til og med en utbytting med høykvalitets lampedriftsinnretninger.

Det bør bemerkes at på grunn av den kjensgjerning at bestemmelsen om innstillingen er registrert i lampedriftsinnretningene, tilbyr den oppfinneriske løsningen de enkelte lysene individuelt å stilles til sitt nyttbare funksjonsomfang, slik at mulighetene innenfor rammene til belysningssystemenes ulike lys faktisk kan gjøre forskjellige lys utnyttbare på ulike måter.

Lampedriftsinnretningene som er anvendbare i sitt nyttbare funksjonsomfang, i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelsen, skal fortrinnsvis være i en slik tilstand at de kan motta styresignaler i henhold til DALI-standarden. For å gjøre den foreliggende oppfinnelsen brukbar også for slike innretninger, forutsetter det på den annen side en programvaremessig endring i lampedriftsinnretningene, slik at disse fra nå av kan motta en ekstra kommando, for i de ulike driftsmodi gjennom styreinnretningen å kunne frikobles eller sperres. Den programvaremessige utvidelsen består riktignok også i det at deretter, om visse funksjoner er frikoblet eller ikke, skal DALI-kommandoene tolkes på bestemte måter. Skal for eksempel lysene kun være koblede, så ville en DALI-dimmekommando i utgangspunktet tolkes som innkobling og utelukkende avkoblingskommandoer i henhold til DAL I-standarden skal oppfattes som utkoblingskommando.

Fortrinnsvis forutsettes det at lampedriftsinnretningen til den tilordnede lampen i prinsippet driftes innenfor rammene av en basisfunksjon, der lampen i det minste kan kobles inn og ut. Muligheten til endring av funksjonsomfanget til lampedriftsinnretning, henholdsvis innstilling av driftsmodi, kan også benyttes til, over et lengre tidsrom fremover, å sikre en stabil lysstyrke på lysene.

I disse sammenhengene er nemlig hensynet at lys i utgangspunktet, sett overtid, har en fallende lysintensitet, hvilket kommer av aldring og bruk av lampen, fremfor alt også fra tilsmussing av de ulike lyskomponentene, hvilket rammer for eksempel reflektorer eller skjermer.

Fordi nytten av lysene på grunn av dette bruks- og tilsmussingsfenomenet tydelig kan blir redusert, finnes det imidlertid forskrifter om at reduksjonen av lysutbyttet skal korrigeres. Normen sier at lysplanlegging i prinsippet må ta hensyn til at lysenes ytelse blir redusert over tid, og at det følgelig fra tid til annen må medføre en tilpasning, henholdsvis korreksjon eller rengjøring. Dette gjennomføres som regel av vedlikeholdspersonale.

Den fjernstyrte forandringen av funksjonsomfanget til lampedriftsinnretningene ved hjelp av den foreliggende oppfinnelsen, gjør det nå mulig å foreta denne etter-korreksjonen eller tilpasningen fra en sentral. Det kan eksempelvis forutsees at lampedriftsinnretningen til å begynne med stilles inn til et brukstidsrom, slik at lampen i innkoblet tilstand kun drives med omtrent 80 eller 90 % av den tilgjengelige maksimalverdien. Avhengig av typen lamper, og med bakgrunn fra erfaringsverdier kan, for eksempel med ukentlige eller månedlige intervaller, utgangsytelsen til lampedriftsinnretningene oppheve lysreduksjonen, slik at man tilslutt ved innkobling av lysene også over et lengre tidsrom i prinsippet oppnår det samme lysutbyttet. Hevingen kan fra nå av utføres fra den sentrale styreanordningen, som på denne måten konfigureres gjennom overføring av egnede kommandoer fra basisfunksjonen, slik at innkoblingskommandoen som svarer til en passende utgangsytelse blir tildelt. Denne løsningen medfører i tillegg også en energiteknisk fordel, fordi man tilslutt oppnår en energibesparelse.

Inntil nå var det nemlig utelukkende kjent at lys med en forhøyet startverdi, som for eksempel frembringer en forhøyet lysverdi med en faktor 1,2, slik at denne i løpet av den reduserte lysytelsen, stadig når minst det angitte minstekravet til lysytelse. Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelsen har man muligheten til å gi grunnleggende lys med ønsket ytelse, som balanseres ved en lavere utstyring. Dette bringer med seg den fordelen at over tidsrommet der lysenes lysytelse kommer under minstekravet, og da tiden har kommet for at en rengjøring må gjennomføres og eventuelt at lampen må byttes, kan forlenges. Det betyr at vedlikeholdsperiodene i henhold til oppfinnelsen kan forlenges, hvilket bringer med seg en tydelig kostbesparelse, fordi et slikt vedlikehold alltid må følges opp av menneskelig arbeidskraft som er forholdsvis kostbar.

Et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen gjelder følgelig en lampedriftsinnretning for drift av en tilhørende lampe, hvorved lampens lyshetsnivå i innkoblet tilstand, henholdsvis det gjennom lampedriftsinnretningens innstillbare maksimale lyshetsnivået, kan forandres ved hjelp av eksterne styrekommandoer.

Nedenfor vil oppfinnelsen bli nærmere forklart på grunnlag av den vedlagte tegningen. Den viser: Figur 1 en skjematisk fremstilling av et belysningssystem i henhold til oppfinnelsen, og Figurene 2a til 2c kurver for tydeliggjørelse av den forbedrede vedlikeholds-muligheten med belysningssystemet i henhold til oppfinnelsen. Figur 1 viser et vanlig belysningssystem merket 1, som for eksempel kan være installert i en stor kontorbygning. Belysningssystem 1 er delt opp i flere under-systemer A og B, som alltid forestiller et belysningssystem i henhold til DALI- standarden. Hvert system A og B er følgelig koblet til en lokal styreanordning 11 respektive 21, som over tilhørende kabelforbindelser 10 henholdsvis 20 er tilkoblet lysstyringsanordningene 12-1 til 12-4 henholdsvis 22-1 til 22-4. Lampedriftsinnretningene er til enhver tid tilsvarende tilordnet lampene NA, som blir driftet fra disse.

Begge undersystemene A og B er videre tilkoblet over bussforbindelse 3 i tillegg koblet til en sentral styreanordning 2, som overtar den sentrale administrasjonen av hele belysningssystemet 1. Bussforbindelsen 3, som knytter undersystemene A og B til den sentrale styreinnretningen 2, er ikke nødvendigvis ledninger som er en del av et DALI-system. Som regel dreier det seg oftere om andre ledninger i et vanlig husledningssystem eller tilsvarende.

I henhold til oppfinnelsen dreier det seg om innretninger for de kommende lampedriftsinnretningene 12 henholdsvis 22, som kan styre de forskjellige funksjonene som disses tilordnede lampe LA kan vise til, henholdsvis kan styres i forskjellige driftsmodi. I det fremviste eksempelet på utførelse, der det dreier seg om innretninger i henhold til DALI-standarden, kan de tilordnede lampene LA inn- og utkobles, så vel som å styres ut med ulike lysstyrkeverdier, og også dimmes. De tilhørende styre-signalene blir formidlet hit over den tilordnede bussforbindelsen 10 henholdsvis 20 til de tilhørende undersystemene, som kan benyttes av brukerne for å legges inn, for eksempel ved hjelp av et tastatur eller tilsvarende. Tilhørende kommandoer kan for eksempel også overføres fra den tilordnede lokale DALI-styreanordningen 11 henholdsvis 21.

I et utgangstrinn blir det nå planlagt at alle lysene til belysningssystem 1 bare arbeider innenfor rammene til basisfunksjonene, med hvilke utelukkende den muligheten gjenstår at lampene LA kan kobles inn og ut. En formidlet dimmekommando blir i dette tilfellet oversatt til bare et rent innkoblingssignal, der lysene blir koblet inn til tilstanden med den foreskrevne ytelsen.

Ønsker nå for eksempel brukeren av undersystem A å ha muligheten til også å dimme lampene LA, så kan han i overensstemmelse med den foreliggende opp-

finnelsen leie en lisens for dette av eieren av belysningssystemet 1, eller f.eks. av husverten. For å gi brukeren av undersystem A muligheten fra nå av til å dimme lysene LA ifølge sine ønsker, blir den aktuelle driftsmodusen frigjort. Dette etterfølges av at de tilhørende lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 får formidlet aktuelle kommandoer over dataforbindelsene 2 og 10, som med disse benyttes internt for å frigjøre den aktuelle funksjonen. Lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 kan heretter fremvise lagret informasjon der det internt blir avmerket hvilke funksjoner og driftsmodi skal nyttiggjøres på hvilken måte. Ifølge denne informasjonen reagerer så lampedriftsinnretning 12-1 til 12-4 på eksternt formidlede kommandoer over bussforbindelse 10 tilhørende DALI-systemet. I det foreliggende tilfellet betyr dette at lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 heretter iverksetter DALI-dimmekommandoer i en tilhørende styring av lampene LA og ikke bare kobler dem inn.

Frikoblingen av de ønskede drifsmodi i lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4, følger ved hjelp av en tilhørende programvarekode eller nøkkel, som blir oversatt av lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 på en egnet måte. Denne programvarekoden kan gjøres avhengig av andre, også spesifikt av innretningstype så vel som innretningsnummer, slik at misbruk, også for eksempel benyttelse av dimmefunksjonen til lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 uten fullmakt, i størst mulig grad blir forhindret. For videre å forebygge et misbruk blir lisensene også forvaltet gjennom den sentrale styreanordningen 2, der det blir merket hvilke lys som kan benytte et utvidet funksjonsomfang. Også de lokale DALI-styreanordningene kan overvåkes om de forskjellige innretningene benyttes innenfor rammene til de kjøpte lisensene.

Etter frikobling av de utvalgte funksjonene, kan bare brukeren av undersystem A benytte sine lampedriftsinnretninger 12-1 til 12-4 ifølge det utvidede funksjonsomfanget. For eksempel eksisterer for ham fra nå av muligheten til også å dimme lysene på ønsket måte. Her er det vesentlig at det i forbindelse med dette at ingen endring av installasjonen eller en manuelt gjennomført programmering av innretningene 12-1 til 12-4 må foretas. Istedenfor dette kan frigivelsen av driftsmodi følge gjennom den sentrale styreanordningen 2, og derfor er omkostningene svært små.

På samme måte følger så igjen opphør av dimmelisensene, hvilket for eksempel kan være nødvendig når brukeren av det aktuelle undersystemet ikke lenger ønsker en dimmefunksjon. Gjennom den sentrale styreinnretningen 2 kan så denne funksjonen sperres igjen, slik at lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 bare kan benyttes på tradisjonell måte, det vil si til inn- og utkobling av lampene LA. Lisensene for benyttelse av dimmefunksjonen kan så for eksempel overdras til andre lys, eksempelvis til lysene til undersystem B.

Det er viktig at ikke alle lampedriftsinnretninger i et undersystem må inneha det samme nyttbare funksjonsomfanget. Naturligvis består muligheten i henhold til den foreliggende oppfinnelsen med hensikt å frikoble dimmefunksjonen for enkeltlys. Utover dette kan det anmerkes at med den foreliggende oppfinnelsen finnes også mulighet for med hensikt å gjøre andre funksjoner eller driftsmodi tilgjengelig med styringen av lys. Eksempelvis kunne på denne måten også timer-funksjoner, med hvilke det er mulig med en automatisk, tidsavhengig inn- og utkobling av lampene, fristilles. Også innstilling av lampelysstyrke avhengig av sensorsignaler eller tilsvarende kunne på denne måten gjøres tilgjengelig for en bruker, slik at dette kan utvides eller begrenses i henhold til vedkommendes ønsker angående komfort med lysstyringen.

Den fjernstyrte frigivelsen eller innstillingen av bestemte funksjoner og driftsmodi for lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 henholdsvis 22-1 til 22-4, åpner i tillegg nok en forbedret mulighet for vedlikehold, hvilket nå vil bli belyst i forbindelse med figurene 2a til 2c.

Som tidligere beskrevet er det et prinsipielt problem med lys at disse i tidens løp får et redusert lysutbytte. Grunnene til dette kan være slitasje av lampen så vel som tilsmussing av bestemte lampeelementer, for eksempel reflektorer eller tilsvarende. Fordi avgitt belysning fra lysene aldri skal komme under en ønsket minste lysstyrke, er det vanlig at lysene ved produksjonen blir presentert som å avgi en forhøyet lysstyrke ved starten av sin levetid. For eksempel har det lenge vært kjent at sammenlignet med minste lysstyrke for lysene til å begynne med avgir en faktor 1,2 forhøyet lysstyrke.

Ellers viser figuren 2a skjematisk at et lys i begynnelsen av sin levetid har en lysstyrke E1, som ligger over minimumslysstyrken Lo. Etter som tiden går reduseres denne styrken progressivt på grunn av aldringsfenomener, inntil tidspunkt ti der minste lysstyrke Lo blir nådd. Dersom lysene etter dette skulle brukes videre, så ville den avgitte lysstyrken falle under minstekravet, hvilket jo ikke er tillatt. Senest på tidspunkt ti er det nødvendig med vedlikehold av lysene, der disse for eksempel må renses grundig og lampen erstattes, slik at en ny syklus begynner, der det igjen blir en forhøyet avgitt lysstyrke, som på foran beskrevne måte etter som tiden går igjen reduseres.

Utgangsstyrken, og derigjennom lysstyrken, som lysene i starten av et vedlikeholdsintervall avgir, kan heretter økes. Som vist i figur 2b, har en høyere utgangsstyrke E2

i begynnelsen av et vedlikeholdsintervall som konsekvens at tidspunktet der lysene når minste lysstyrke Lo på grunn av aldringsfenomener, kan skyves fremover. I overensstemmelse med fremstillingen i figur 2b blir et fornyet vedlikehold først påkrevet på tidspunkt t2, som ligger tydelig etter tidspunkt ti.

Alene økningen av utgangsytelsen bringer med seg ulempen med at også over et lengre tidsrom fremover avgis tydelig mer lys og derved forbruker mer energi enn ønskelig.

I overensstemmelse med en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen kan man heretter se for seg at denne forhøyede lysstyrken blir utjevnet, ved at lampen i innkoblet tilstand i begynnelsen av et vedlikeholdsintervall blir styrt med en redusert ytelse sammenlignet med den maksimale ytelsen. Det er også i henhold til oppfinnelsen at lampeytelsen for innkoblingstilstanden er innstilt med en reduksjonsfaktor F på omtrent 80 %, som vist skjematisk i figur 2c, slik at den økte lysstyrken blir utjevnet. Fortrinnsvis blir denne faktoren F på denne måten stilt inn slik at minste lysstyrke Lo nås nøyaktig tilslutt i innkoblet tilstand, ved begynnelsen av vedlikeholdsintervallet.

I løpet av brukstiden til lysene blir så faktoren F også utgangsytelsen til lampedriftsinnretningen suksessivt hevet, hvorved hevningen til enhver tid er avhengig av lys-og lampetypene. Slike erfaringsverdier foreligger slik at faktoren på denne måten kan endres, slik at reduksjonen av lysstyrken, som stammer fra aldringseffekter, utlignes. Tilslutt oppnår man at lysene over hele sitt vedlikeholdsintervall i innkoblet tilstand avgir lys med minste lysstyrke Lo. I praksis kan dette oppnås med anvendelse av DALI-lampedriftsinnretninger, der innkoblingstilstanden i begynnelsen av et vedlikeholdsintervall eksempelvis kan antas å være 80 %, og som over tid skrittvis økes. Reduksjonen i lysstyrke fra lysene blir så utlignet ved hjelp av en høyere dimmeverdi.

Den særlige fordelen ved anvendelse av det i figur 1 fremviste belysningssystemet, består i at tilpasningen av ytelsesfaktoren F heretter kan følges opp gjennom den sentrale styreinnretningen 2 til belysningssystemet. I denne styreanordning 2 er informasjonen vedrørende den tilsvarende lampe- og lystypen registrert, slik at styreanordning 2 i regelmessige avstander, for eksempel ukentlig eller månedlig, kan omprogrammere lampedriftsinnretningene til et nytt innkoblingsnivå.

Dette kan for eksempel inntreffe på den måten at styreanordning 2 i regelmessige avstander tar kontakt med lampedriftsinnretningene 12-1 til 12-4 respektive 22-1 til 22-4, frikobler dimmefunksjonen kortvarig og ved hjelp av en spesiell kommando foreskriver en ny lyshets- henholdsvis ytelsesverdi til innkoblingstilstanden innenfor rammene av grunnfunksjonen. På en enkel måte kan en varig ønsket lysstyrke for lysene oppnås, hvorved oppgaven for vedlikeholdspersonalet er minimal.

Det skal bemerkes at tilpasningen av lysutstrålingsfaktorene, avhengig av utnyttel-sestilstanden til lysene, også kunne innbefattes i den utvidede dimmefunksjonen, slik at maksimalverdien ved dimming alltid blir tilpasset slik at det tilslutt sikres at det samme dimmeområdet, over hele det nyttbare tidsrommet, til enhver tid er tilgjengelig.

Den foreliggende oppfinnelsen tillater følgelig på en for brukeren enkel måte å fremskaffe forskjellige funksjoner for benyttelse av et belysningssystem i henhold til sine ønsker. Muligheten for fjernstyrt frigivelse av bestemte funksjoner så vel som omprogrammering av anordningene åpner i tillegg for muligheten til, med samtidig energibesparelse, å realisere lengre vedlikeholdsperioder og endelig å redusere vedlikeholdsutgifter.

Claims (26)

1. Belysningssystem (1) med en styreanordning (2), minst én desentralisert lampedriftsinnretning (12, 22) for drift av én eller flere tilhørende lamper (LA), og minst én lokal styreanordning (11, 21), hvor: lampedriftsinnretningen (12, 22) er konfigurert til å driftes i forskjellige driftsmodi, og den sentrale styreanordningen (2) og lampedriftsinnretning (12, 22) er realisert slik at utvelgelsen og innstillingen av en driftsmodus for lampedriftsinnretningen (12, 22) er innrettet til å gjennomføres av eller over den sentrale styreanordningen (2), og hvor lampedriftsinnretningen (12, 22) er konfigurert til å konvertere kommandoer som er mottatt fra den lokale styreanordning (11,21), til den tilhørende styring av lampene (LA) avhengig av den utvalgte og innstilte driftsmodus.

2. Belysningssystem ifølge krav 1, hvor: minst én av lampedriftsinnretningenes (12, 22) driftsmodi som kan velges ut, gjør dimming av den tilhørende lampen (LA), henholdsvis lampene, mulig.

3. Belysningssystem ifølge krav 1 eller 2, hvor: utvelgelsen og innstillingen av en driftsmodus for lampedriftsinnretningen (12, 22) følger etter overføring av en tilhørende styrekommando.

4. Belysningssystem ifølge krav 3, hvor: denne viser til et buss-system (3,10, 20) over hvilket den sentrale styreanordningen (2) er tilknyttet, og som er tiltenkt overføring av styrekommandoene.

5. Belysningssystem ifølge ethvert av kravene 1 til 4, hvor: lampedriftsinnretningen (12, 22) refererer til lager som lagrer informasjon vedrørende hvilke driftsmodi og med hvilken driftsmåte lampen (LA) er disponibel.

6. Belysningssystem ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor: lampedriftsinnretningen (12, 22) til den i dette tilfellet tilordnede lampen (LA), ikke drifter i noen utvalgt driftsmodus, i henhold til en basisfunksjon.

7. Belysningssystem ifølge krav 6, hvor: lampedriftsinnretningen (12, 22) innenfor rammene av basisfunksjonen til den tilordnede lampen (LA) kobler denne inn og ut.

8. Belysningssystem ifølge ethvert av de tidligere kravene, hvor: lysstyrken til lampen (LA) i innkoblet tilstand, henholdsvis den gjennom lampedriftsinnretningens (12, 22) innstillbare maksimale lysstyrke, er konfigurert til å forandres ved hjelp av den sentrale styreanordningen (2).

9. Belysningssystem ifølge krav 8, hvor: styreanordningen (1) øker innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, til lampen (LA) med tiltagende driftsvarighet.

10. Belysningssystem ifølge krav 9, hvor: graden av økning av innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, er avhengig av lampe- og/eller lystype.

11. Belysningssystem ifølge krav 10, hvor: ved hjelp av økningen av innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, blir en aldring av lampen (LA) og/eller en tilsmussing lysene utlignet.

12. Lampedriftsinnretning (12, 22) for drift av en tilhørende lampe (LA), som er innrettet til å drives i forskjellige driftsmodi, hvor: utvelgelsen og innstillingen av en driftsmodus for lampedriftsinnretningen (12, 22) er konfigurert til å velges eksternt, og hvor lampedriftsinnretningen (12, 22) er konfigurert til å konvertere kommandoer som er mottatt fra en lokal styreanordning (11,21), til den tilhørende styring av lampene (LA) avhengig av den utvalgte og innstilte driftsmodus.

13. Lampedriftsinnretning (12, 22) for drift av en tilhørende lampe (LA), hvor: lampens (LA) lysstyrke i innkoblet tilstand, henholdsvis den gjennom lampedriftsinnretningens (12, 22) innstillbare maksimale lysstyrken, er konfigurert til å velges eksternt, og hvor lampedriftsinnretningen (12, 22) er konfigurert til å konvertere kommandoer som er mottatt fra en lokal styreanordning (11,21), til den tilhørende styring av lampene (LA) avhengig av den utvalgte og innstilte driftsmodus.

14. Fremgangsmåte for drift av en lampe (LA) ved hjelp av en lampedriftsinnretning (12, 22), hvorved lampedriftsinnretningen (12, 22) er innrettet til å driftes i ulike driftsmodi, hvor: utvelgelsen og innstillingen av en driftsmodus for lampedriftsinnretningen (12, 22) initieres eksternt, og hvor lampedriftsinnretningen (12, 22) er konfigurert til å konvertere kommandoer som er mottatt fra en lokal styreanordning (11, 21), til den tilhørende styring av lampene (LA) avhengig av den utvalgte og innstilte driftsmodus.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, hvor: utvelgelsen og innstillingen av en driftsmodus for lampedriftsinnretningen (12, 22) følger etter overføring av en ekstern styrekommando.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, hvor: minst en av lampedriftsinnretningens (12, 22) valgbare driftsmodi muliggjør en dimming av den tilhørende lampen (LA), henholdsvis lampene.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller 16, hvor: lampedriftsinnretningen (12, 22), til den i dette tilfellet tilordnede lampen (LA), ikke drifter i noen driftsmodus, i henhold til en basisfunksjon.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor: lampedriftsinnretningen (12, 22) innenfor rammene av basisfunksjonen til den tilordnede lampen (LA) kobler denne inn og ut.

19. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 14 til 18, hvor: lysstyrken til lampen (LA) i innkoblet tilstand, henholdsvis den gjennom lampedriftsinnretningens (12, 22) innstillbare maksimale lysstyrke, er konfigurert til å forandres.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, hvor: innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, til lampen (LA) øker med tiltagende driftsvarighet.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor: graden av økning av innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, er avhengig av lampe- og/eller lystype.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, hvor: ved hjelp av økningen av innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, blir en aldring av lampen (LA) og/eller en tilsmussing av lysene utlignet.

23. Fremgangsmåte for drift av en lampe (LA) ved hjelp av en lampedriftsinnretning (12, 22), hvor: lampens (LA) lysstyrke i innkoblet tilstand, henholdsvis den gjennom lampedriftsinnretningens (12, 22) innstillbare maksimale lysstyrke, er konfigurert til å endres, og hvor lampedriftsinnretningen (12, 22) er konfigurert til å konvertere kommandoer som er mottatt fra en lokal styreanordning (11, 21), til den tilhørende styring av lampene (LA) avhengig av den utvalgte og innstilte driftsmodus.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, hvor: innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, til lampen (LA) øker med tiltagende driftsvarighet.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, hvor: graden av økning av innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, er avhengig av lampe- og/eller lystype.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, hvor: ved hjelp av økningen av innkoblings-lysstyrken, henholdsvis den maksimale lysstyrken, blir en aldring av lampen (LA) og/eller en tilsmussing av lysene utlignet.