NO340043B1 - Natriumdiformiat, fremgangsmåte for fremstilling derav, anvendelser av natriumdiformiatet og fôrstoffadditiv - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å fremstille natriumdiformiat i fast form som har et høyt maursyreinnhold, anvendelse derav i dyrefor, som syredanner, konserveringsmiddel, silohjelpemiddel, gjødsel og vekst- og ytelsespromotor, og også til dyreforadditiver som omfatter natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen.

Maursyreformiater har antimikrobiell virkning og blir for eksempel anvendt for konservering og surgjøring av plante- og dyrematerialer, for eksempel gress, land-bruksprodukter eller kjøtt, for behandling av bioavfall eller som et additiv i dyre-ernæring.

Som natriumforbindelser i dyreernæringssektoren gjøres generelt anvendelse av enten blandinger av natriumdiformiat med trinatriumhydrogenformiat eller den sistnevnte alene, se f.eks. WO 96/35337 og WO 04/57977. WO 96/35337 rapporterer om anvendelse av natriumdiformiat, men det gis ingen spesifikke instruksjoner vedrørende fremstilling av denne forbindelsen.

Generelt er det ønskelig med et så høyt som mulig innhold av formiatanioner som én av de aktive bestanddeler for anvendelse av hydrogenformiater. Fra et økonomisk aspekt, er det spesielt fordelaktig hvis dette økte innhold av formiatanioner blir ledsaget av en så høy som mulig maursyrefraksjon, siden dette samtidig gir surgjøringsaktivitet. Ved disse aspekter er anvendelse av maursyre natriumformiat spesielt hensiktsmessig, siden det sammenlignet med trinatriumhydrogentetraformiat og også sammenlignet med maursyre kaliumformiat, i hvert tilfelle har et høyere teoretisk innhold både av formiationer og maursyre til stede. Selv om begge verdier er noe mer gunstige i tilfellet med ammoniumdiformiat, er dette imidlertid en meget ustabil forbindelse.

Maursyre formiater i fast form og fremstilling av dem har lenge vært kjent i seg selv f.eks. fra Gmelin's håndbook for uorganisk kjemi [Gmelins Handbook of Inorganic Chemistry], 8ende utgave, nummer 21, sider 816 til 819, 836-841 og 848-857, Verlag Chemie GmbH, Berlin 1928 og også nummer 22, sider 919 til 921, Verlag Chemie GmbH, Berlin 1937. I henhold til disse anførte publikasjoner nevnes det at maursyre formiatene, kaliumdiformiat og natriumdiformiat, kan i prinsippet oppnås ved oppløsning av kaliumformiat eller natriumformiat i maursyre og påfølgende avkjøling. I tillegg til natriumdiformiat eksisterer den mer stabile krystallformen trinatriumhydrogenformiat. Det vises imidlertid til det faktum at spesielt natriumdiformiat er vanskelig oppnåelig i krystallinsk tørr form og er videre relativt ustabil. Angivelsene i Gmelin's handbook tillater bare konklusjonen at produktene beskrevet der ikke var rent natriumdiformiat.

EP 0 824 511 B1 beskriver en fremgangsmåte for å fremstille produkter som omfatter disalter av maursyre. I denne prosessen blir visse alkalimetall- eller ammoniumformiater, hydroksider, (bi)karbonater eller ammoniakk blandet ved 40°C til 100°C med maursyre som har et innhold på minst 50%. Blandingen blir deretter avkjølt og disaltene blir oppnådd ved filtrering. Selv om fremstilling av maursyre kaliumformiat og også av blandinger av maursyre natriumformiat med trinatriumhydrogentetraformiat presenteres eksempelvis, blir derimot ikke fremstilling av fast rent natriumdiformiat omtalt. Temperatur- og konsentrasjons-grensene spesifisert for fremgangsmåten for de (vandige) kalium- og natrium-formiatløsninger som skal anvendes ved fremgangsmåten, tillater således bare fremstilling av kaliumdiformiat, siden (vandige) løsninger av natriumformiat ikke kan produseres ved de spesifiserte konsentrasjonene, på grunn av den lavere oppløselighetsgrense sammenlignet med kaliumformiat. Selv om kaliumdiformiat blir oppnådd, er natriumdiformiat derfor utelukkende til stede i en blanding med trinatriumhydrogentetraformiat.

WO 03/040078 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av syreformiater hvor metylformiat blir omsatt med vann og en basisk forbindelse som har en pKa for konjugatsyren med den tilsvarende dissosieringstilstand på > 3 målt ved 25°C i vandig løsning, idet metanolen som dannes blir skilt fra, og eventuelt innstilles det ønskede syreinnhold ved tilsetning av maursyre.

E. Groschuff beskriver i Chemische Berichte, (1903), vol. 34, no. 147, side 1783-1795 nøytrale og sure alkaliformiater og studier over løselighet av saltene.

WO 96/35657 A beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av dobbelsalter av maursyre. K-, Na-, Cs- eller NhU-formiat, K-, Na- eller Cs-hydroksid, K-, Na-, Cs-karbonat eller bikarbonat eller Nhb blandes med maursyre ved 40-100°C, blandingen kjøles og sentrifugeres.

Artikkelen av E. ELOD ET AL, "Uber das temare System HCOOH-HCOONa-H20. Zur Kenntnis der sauren Natriumsalze der Ameisensåure i ZEITSCHRIFT FUR ANORGANISCHE UND ALLGEMEINE CHEMIE, (19270819), vol. 165, no. 1, side 161 - 170," vedrører vitenskapelige undersøkelser av det ternære systemet maursyre, natriumformiat og vann ved forskjellige temperaturer, hvori flere natriumsalter av maursyre, som natriumformiatanhydrid, natriumformiatdihydrat, natriumformiattrihydrat, trinatriumtrihydrogenformiat og natriumdiformiat er postulert å ha blitt funnet. Men det er ingen klar og konsis lære i artikkelen som lar en fagmann innenfor fagområdet kunne reprodusere forsøkene som er beskrevet. Det er spesielt ingen beskrivelse vedrørende de anvendte utskilte substanser. I lys av kompleksiteten av det ternære systemet maursyre, natriumformiat og vann som også avhenger av temperaturen, kan de manglende verdier ikke oppnås ved rutineforsøk. Antagelsene i artikkelen er basert på titrimetrisk og gravimetrisk analyse oppnådd etter blanding av maursyre, natriumformiat og vann i bunnresten og løsningene. Det er ingen konkrete bevis for oppnådde krystallstrukturer f.eks. ved enkeltkrystall-analyse.

Tysk patent DE 42 40 17 (fra 14.01.1926) beskriver fremstilling av maursyre natriumformiater som har forskjellige syreinnhold ved innføring av natriumformiat i vandig maursyre. De resulterende krystaller oppnås ved avkjøling av løsningen til omgivelsestemperatur. Avhengig av vanninnholdet til maursyren, i tillegg til trinatriumhydrogenformiat og blandinger av trinatriumhydrogenformiat med natriumdiformiat, nevnes det også at natriumdiformiat kan være oppnåelig. Det sistnevnte sies å oppnås ved fremgangsmåten ifølge DE 424017 når maursyren anvendt har et innhold på mer enn 50%, f.eks. 80%, som i eksempel 2. Oppfinnernes egne forsøk fant imidlertid ut at under betingelsene som er spesifisert i DE 424017, kan ikke natriumdiformiat oppnås i ren, krystallinsk form. Ved denne prosedyren oppnås heller en blanding med trinatriumhydrogenformiat, med et maursyreinnhold som er markert under den forventete teoretiske verdi for rent natriumdiformiat på 40,36 vekt%, basert på den totale tørrvekt.

Det har følgelig hittil ikke vært mulig å fremstille fast natriumdiformiat som har et maursyreinnhold på minst 35 vekt%, i ren, stabil og tørr form.

Tilstrekkelig stabilitet for maursyre natriumformiat i fast form er av spesiell betydning ikke bare med hensyn til håndtering og holdbarhetstid ved lagring, men også med hensyn til produksjon. Frigjøring av maursyren til stede i maursyre-natriumformiatet i noen særlig grad er spesielt uønsket på grunn av dens korrosive aktivitet.

I dyreernæringssektoren gir natriumdiformiat fordelen med at sporelementet natrium ikke trenger å bli tilsatt separat i form av NaCI, som ellers er vanlig, men allerede representerer en natriumkilde i seg selv. På grunn av det høye maursyreinnholdet i natriumdiformiat, f.eks. sammenlignet med trinatriumhydrogentetraformiat, er innholdet av natriumioner begrenset. Et lavt eller begrenset innhold av kationer, f.eks. omfattende kaliumioner, er ønskelig ettersom de sistnevnte, spesielt i tilfellet med enmagede dyr og spesielt i tilfellet med fjærkre kan føre til et økt væskeinntak (økt drikking) og således til fortynning av ekskretene fra dyrene, som vil si å kunne utvikle diuretisk aktivitet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse var å tilveiebringe en fremgangsmåte for å fremstille natriumdiformiat i fast form og med høy renhet, dvs. særlig håret høyt maursyreinnhold. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bør spesielt muliggjøre fremstilling av et natriumdiformiat i relativ stabil og tørr form og således åpne for en industriell produksjonsvei.

Dette formålet er overraskende blitt oppnådd ved utkrystallisering av den ønskede forbindelsen fra en blanding av natriumformiat med et molart overskudd av konsentrert eller vandig maursyre på mer enn én og en halv gang, mens det opprettholdes et molforhold mellom maursyre og vann på minst 1,1 : 1. Foreliggende oppfinnelse angår derfor først en fremgangsmåte for å fremstille natriumdiformiat i fast form som har et maursyreinnhold på minst 35 vekt%, basert på den totale vekt av natriumdiformiat, som omfatter å fremstille fra natriumformiat og vandig eller konsentrert maursyre som har et maursyreinnhold på minst 74 vekt% ved forhøyet temperatur, en homogen blanding som har et molforhold mellom HCOOH og Na[HCOO] større enn 1,5 : 1 og et molforhold mellom maursyre og vann på minst 1,1 : 1, avkjøle blandingen og separere av den faste fasen fra moderluten.

En videre gjenstand for oppfinnelsen er natriumdiformiat i fast tørr form med et maursyreinnhold på minst 38 vekt%, basert på den totale vekt av natriumdiformiat, som i røntgen pulverdiffraktogrammet oppviser diffraksjonsrefleksjoner minst ved 6 av de følgende gittersepareringer d: 8,99; 7,40; 6,69; 5,12; 4,37; 3,83; 3,40; 3,10; 2,98; 2,94; 2,90 [Å] (±0,04 [Å]).

En videre gjenstand for oppfinnelsen er anvendelse av natriumdiformiatet ifølge oppfinnelsen som forstoffadditiv for dyrefor, spesielt forfor enmagede og spesielt for dyrefor for griser og/eller fjærkre.

En videre gjenstand for oppfinnelsen er anvendelse av natriumdiformiatet ifølge oppfinnelsen som syredanner.

En videre gjenstand for oppfinnelsen er forstoffadditiv, i fast form, som omfatter en forbindelse som definert i ett av kravene 1 til 4 som i det vesentlige er fri for kaliumioner.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør for første gang fremstilling av et natriumdiformiat i fast tørr form som har et maursyreinnhold på minst 35 vekt%, ofte minst 36 vekt%, spesielt minst 37 vekt%, spesielt minst 38 vekt%, meget spesielt minst 39 vekt% og fortsatt mer spesielt minst 40 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av natriumdiformiat.

I foreliggende oppfinnelse betyr en homogen blanding en klar vandig løsning av maursyre hvor alt natriumformiat til stede i løsningen er i oppløst form. Eventuelt omfatter denne produserte homogene blanding ifølge oppfinnelsen natriumdiformiat krystaller med hensikt å stimulere krystalliseringen, som beskrevet nedenfor i detalj. I så måte omfatter betegnelsen "homogen blanding" anvendt her ikke bare den vandige løsningen omfattende maursyre og oppløst natriumformiat, men også natriumdiformiatkrystallene som eventuelt er tilsatt.

Utgangsmaterialene natriumformiat og maursyre anvendt i den foreliggende oppfinnelsen er kommersielt tilgjengelige og kan anvendes som de er uten forbehandling.

Natriumformiatet til stede som fast stoff ved romtemperatur kan anvendes, f.eks. natriumformiat av teknisk kvalitet. Natriumformiat som forekommer som avfallsprodukt ved fremstilling av polyoler, er også egnet for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse. Generelt anvendes et natriumformiat hvis Na[HCOO] innhold er minst 97 vekt%, basert på den totale vekt av natriumformiatkilden anvendt. Fortrinnsvis gjøres bruk av et natriumformiat som omfatter mindre enn 0,1 vekt% og spesielt mindre enn 0,05 vekt% kaliumioner, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av natriumformiatkilden anvendt.

Det er likeledes mulig å fremstille natriumformiatet ment for reaksjonen med maursyre in situ, f.eks. ved omsetning av natriumhydroksid, karbonat eller hydrogenkarbonat med maursyre i konsentrert vandig løsning, ved omsetning av karbonmonoksid med flytende natriumhydroksid eller ved omsetning av metylformiat med natriumhydroksid. I tilfellet av denne variant kan en prosedyre følges, f.eks. slik at fast NaOH eller en konsentrert vandig løsning derav, eventuelt med avkjøling og/eller omrøring, blir oppløst i konsentrert maursyre. Forholdene mellom utgangsmaterialene kan fordelaktig velges direkte slik at komponentene maursyre, natriumformiat og vann i den resulterende blandingen allerede er i de ovennevnte molforhold som er nødvendige. Ellers er det vanligvis nødvendig å nøytralisere overskuddet av maursyre og/eller en redusere vanninnholdet i blandingen ved konvensjonelle fremgangsmåter kjent for fagfolk på området, f.eks. inndampning, ekstraksjon, destillering og lignende. Ved denne variant kan for øvrig angivelsene gjort for den generelle fremstillingsprosedyre følges.

Ifølge oppfinnelsen gjøres det bruk av en vandig maursyreløsning som har et maursyreinnhold på minst 74 vekt% eller en konsentrert maursyre. Med konsentrert maursyre forstås det av fagfolk på området en maursyreløsning som har et maursyreinnhold på 94 vekt% eller mer, dvs. som har et gjenværende vanninnhold på mindre enn 6 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av maursyreløsning. Med vandig maursyre menes en løsning av maursyre i vann som har et maursyreinnhold på mindre enn 94 vekt%, basert på den totale vekt av den vandige maursyreløsning. Den vandige maursyreløsningen anvendt har fortrinnsvis en konsentrasjon på minst 75 vekt%, fortrinnsvis minst 80 vekt% og spesielt fortrinnsvis minst 90 vekt%. Meget spesielt fortrinnsvis, gjøres bruk av konsentrert maursyre som har et maursyreinnhold på minst 94 vekt%. Konsentrasjonen av maursyren eller løsningen vil fortrinnsvis ikke overstige 99 vekt% og er spesielt fortrinnsvis i området fra 80 til 99 vekt% og spesielt i området fra 94 til 98 vekt%.

Fortrinnsvis gjøres anvendelse av konsentrert eller vandig maursyre i en mengde på minst 1,6 mol, spesielt minst 1,8 mol og spesielt minst 2,0 mol av HCOOH

pr. mol av Na[HCOO]. Fortrinnsvis vil molforholdet anvendt mellom HCOOH : Na[HCOO] ligge i området fra 1,6 : 1 til 3 : 1 og spesielt i området fra 1,8 : 1 til 2,5 : 1.

I tillegg vil anvendelse fortrinnsvis gjøres av de respektive utgangsmaterialer i slike mengder at molforholdet HCOOH : H2O i den homogene blanding er minst 1,5 : 1 og spesielt fortrinnsvis minst 1,8: 1; meget spesielt fortrinnsvis er det i området 1,5 : 1 til 10 : 1 og spesielt i området fra 1,8 : 1 til 6,1 : 1.

I hvilken sekvens utgangsmaterialene blir anvendt er av underordnet betydning. Fordelaktig forløper blandingen på en slik måte ved at homogen flytende blanding av utgangsmaterialene oppnås i molforholdet som skal holdes. Ifølge oppfinnelsen blir den homogene blanding produsert ved forhøyet temperatur. Dette betyr generelt temperaturer på minst 30°C, spesielt minst 40°C og spesielt minst 50°C. Nevnte homogene blanding kan fremstilles ved anvendelse av konvensjonelle metoder kjent for fagfolk på området, f.eks. ved blanding, omrøring og/eller oppløsning, ved anvendelse av forhøyet temperatur eller ved en kombinert anvendelse av disse fremgangsmåter.

For å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen følges generelt en prosedyre slik at en vandig eller konsentrert, fortrinnsvis konsentrert, løsning av maursyre først fremskaffes. Til denne maursyreløsning blir det tilsatt natriumformiat i fast form eller i form av en vandig løsning eller suspensjon. Tilsetningen kan forløpe porsjonsvis, f.eks. i 2, 3, 4 eller mer individuelle porsjoner som blir satt til blandingen ved et forutbestemt tidsintervall fra hverandre eller kontinuerlig, dvs. ved konstant, avtagende eller økende hastighet. Under tilsetningen forekommer generelt en temperaturøkning, slik at eventuell ytterligere oppvarmning ikke er nødvendig. Vanligvis settes temperaturen på blandingen f.eks. ved å tilpasse tilsetningshastigheten og/eller avkjøling eller oppvarmning av blandingen og/eller av løsningen eller suspensjonen tilsatt, på en slik måte at det i blandingen holdes en temperatur i området fra 30°C til 80°C og spesielt fra 40°C til 70°C. Fortrinnsvis er temperaturen på blandingen ikke over 65°C. Det er essensielt for oppfinnelsen at krystalliseringen forløper fra en vandig løsning. Denne løsningen, som angitt nedenfor, kan blandes eller blir blandet, med krystallkimer så tidlig som før krystalliseringen starter.

Under tilsetning av natriumformiat blir løsningen eller suspensjon fordelaktig omrørt f.eks. rørt. Omrøringen fortsettes inntil avslutningen av tilsetningen, minst inntil en homogen blanding blir oppnådd, generelt inntil slutten eller avslutningen av krystalliseringen.

Ifølge oppfinnelsen kan utgangsmaterialene blandes i alle reaktorer, kjeler, kolber, beholdere og andre apparater, spesielt i omrørte tanker som har indre varme-vekslingsoverflater, som vanligvis anvendes for å fremstille en homogen væske-blanding. Disse er kjent for fagfolk på området. For å unngå korrosjonseffekter, f.eks. i tilfellet med reaktorer eller kjeler av stål, er det fordelaktig hvis overflatene og veggene som kommer i kontakt med maursyre er belagt med et syrebestandig beskyttende lag, f.eks. av Teflon<®>eller er belagt med spesielt syre-bestandig høylegeringsstål.

Deretter bringes blandingen, fortrinnsvis med fortsatt omrøring, til krystallisering. Dette kan oppnås, f.eks. ved partiell inndampning eller avkjøling, fortrinnsvis ved avkjøling. Hvis krystalliseringen er forårsaket eller initiert eller akselerert ved en kontrollert inndampning av væskefasen, fortrinnsvis under vakuum, vil det generelt bli sikret at molforholdene mellom komponentene i den homogene blandingen er innen de ovenfor spesifiserte områder fra starten av og under krystalliseringen. I dette tilfellet kan eventuelt imidlertid forholdet mellom HCOOH og H2O skifte mot høyere molforhold enn i startløsningen i løpet av krystalliseringen. Hvis krystalliseringen blir utført under avkjøling, blir dette fortrinnsvis utført langsomt, fordelaktig over en tidsperiode fra én til flere timer, f.eks. opptil 24 eller opptil 12 timer, spesielt fra 1 til 15 timer, spesielt fra 2 til 10 timer, mer spesielt fra 3 til 10 timer og meget spesielt fra 4 til 8 timer. I dette tilfellet utkrystalliserer natriumdiformiatet. Det har vist seg å være fordelaktig hvis avkjølingen forløper ved at avkjølings-hastigheten er i området ca. 1 til ca. 30 K/h og spesielt ved ca. 2 til ca. 20 K/h, f.eks. ca. 5 til 15 K/h. For å oppnå en vesentlig krystallisering av den ønskede forbindelsen er det fordelaktig å avkjøle reaksjonsblandingen innen den nevnte tidsrom til en temperatur på under 30°C, f.eks. ca. 25, 20, 15 eller 10°C eller lavere, spesielt under 20°C, f.eks. ca. 18°C eller lavere, eller 16°C eller lavere. Generelt vil temperaturen i dette tilfellet ikke falle under 0°C, spesielt 5°C, spesielt 10°C og meget spesielt 15°C.

Det har vist seg å være fordelaktig, etter initieringen av krystalldannelse, å opp-løse krystallkimene eller små krystaller først dannet ved oppvarmning, f.eks. til en temperatur på maksimalt 65°C, spesielt i området fra 25°C til 50°C og deretter å sette krystalliseringsprosessen i gang på nytt ved fornyet, eventuelt forsinket, avkjøling. Under denne fornyete avkjølingen er hastigheten vanligvis i området fra ca. 0,5 til ca. 20 K/h, f.eks. fra ca. 1 til 15 K/h, spesielt ca. 2 til 15 K/h, spesielt ca. 5 til 10 K/h og fortrinnsvis ved maksimalt 25 K/h. Krystalliseringstemperaturen er i de ovennevnte områder.

I tillegg kan det være fordelaktig å tilsette til blandingen tidligere produserte krystaller av natriumdiformiat, f.eks. krystaller produsert på forhånd ved fremgangsmåten i følge oppfinnelsen, for å fremme krystalliseringsprosessen, dvs. med formål det som betegnes "kimdannelse". Slike krystaller kan tilsettes i tørr eller fuktig form, suspenderes i en flytende fase, f.eks. vandig eller maursyrefase eller en kombinasjon av disse former. I dette tilfellet forløper tilsetningen generelt over temperaturen som fører til en krystalldannelse, men under en temperatur ved hvilken en homogen løsning er til stede. Temperaturen på reaksjonsblandingen overstiger derfor generelt ikke 65°C under tilsetningen av krystallene og vil fortrinnsvis være i området fra 25 til 50°C. Krystalliseringsprosessen kan deretter forløpe som beskrevet ovenfor, ved en avkjølingshastighet i området fra ca. 0,5 til ca. 20 K/h, f.eks. ca. 1 til 15 K/h, spesielt ca. 2 til 15 K/h og spesielt ca. 5 til 10 K/h. Krystalliseringstemperaturen er i de ovennevnte områder.

Etterfølgende krystalliseringen blir det resulterende faste produktet separert fra moderluten. Den faste fasen kan separeres fra moderluten ved fremgangsmåter som er vanlig for dette og er kjent for fagfolk på området, f.eks. filtrering eller sentrifugering, fortrinnsvis ved sentrifugering, spesielt ved anvendelse av "pusher"-eller "peeler" type sentrifuger. Ved denne separering fjernes moderluten ofte i den grad at den faste fase som blir separert fra, har et vanninnhold i området fra 2 til 0,2 vekt%, spesielt i området fra 1,5 til 0,4 vekt% og spesielt i området fra 1 til 0,5 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av den faste fasen som blir separert fra. Videre fjernes moderluten ofte i den grad at den faste fasen som blir separert fra, har et maursyreinnhold i området fra 40,5 til 43,5 vekt%, spesielt i området fra 41 til 43 vekt%, spesielt i området fra 41 til 42,5 vekt% og meget spesielt i området fra 41 til 42,2 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av den faste fasen som blir separert fra.

Vanligvis blir det fuktige produktet således oppnådd deretter tørket ved tørke-metoder, f.eks. under vakuum og/eller moderat oppvarmning. Tørkere og tørke-metoder som er anvendelig for dette er kjent per se for fagfolk på området og er beskrevet, f.eks. i K. Kroll, Trockner und Trocknungsverfahren [Tørkere og tørke-metoder], 2. Ed., Springer Verlag, Berlin 1978. I dette tilfellet må imidlertid den relativt høye flyktighet av maursyren til stede i produktet, og også den begrensete temperaturstabilitet av produktet, tas med i betraktningen. Det er derfor generelt nødvendig å kontrollere tørkebetingelsene innen relativt smale parameterområder, som angitt i detalj nedenfor.

Alternativt, eller i tillegg, kan det fuktige produktet eller det tørre materialet tilsettes eller blandes med tørkemidler kjent for fagfolk på området. Dette er en vanlig prosedyre for å forbedre spesielt flyteevnen til det resulterende produkt. Egnede materialer for dette er f.eks. tørkemidler så som kiselsyre, f.eks. Sipernat vare-merkene fra Degussa, uorganiske alkalimetallsalter og jordalkalimetallsalter, f.eks. Mg, Ca, Zn, Na, K sulfater, karbonater, silikater eller fosfater; i tillegg uorganiske buffere så som alkalimetall hydrogenfosfater, spesielt natrium og kaliumhydrogen-fosfater, f.eks. K2HPO4, KH2PO4 og Na2HP04.

Under tørkingen blir produktet fordelaktig omrørt i tørken. Dette kan forløpe, spesielt, via mekaniske elementer, f.eks. skovler i miksere eller via en gasstrøm, f.eks. et vanlig fluidisert sjikt. Spesielt egnete tørkeapparater eller tørkere er, f.eks. kontakttørkere, fluidisert-sjikt tørkere og jet tørkere, eventuelt kan spraytørkere anvendes. De som er spesielt egnete er skovltørkere og i tilfellet med tørking under redusert trykk, spesielt vakuum skovltørkere, eller konveksjonstørkere utstyrt med mikserblader, f.eks. fra Forberg.

Fortrinnsvis vil den faste fasen som blir separert fra moderluten, bli tørket ved en produkttemperatur på ikke mer enn 60°C, spesielt ikke mer enn 55°C og spesielt ikke mer enn 50°C.

Fortrinnsvis vil den faste fasen som blir separert fra moderluten, bli tørket ved et trykk på maksimalt 10<5>Pa. I tilfellet med tørking under redusert trykk, er dette fortrinnsvis maksimalt 10<4>Pa og spesielt fortrinnsvis maksimalt 6-10<3>Pa, f.eks. i området fra 1 -103 Pa til 6-10<3>Pa. Spesielt fordelaktige resultater blir oppnådd ved vakuumtørking ved et trykk på mindre enn 4-10<3>Pa, f.eks. i området fra 1-10<3>Pa til 3,5-10<3>Pa.

I en foretrukket utførelsesform forløper tørking ved hjelp av kontakttørking ved en veggtemperatur på maksimalt 100°C, spesielt fortrinnsvis maksimalt 80°C og meget spesielt fortrinnsvis maksimalt 65°C. I dette tilfellet kan dampen fjernes med en strippegasstrøm, f.eks. luft eller nitrogen. Når en slik strippegasstrøm blir anvendt, får vanligvis en slik mengde gass strømme gjennom tørkeapparatet pr. time som i størrelsesorden omtrent tilsvarer volumet av de respektive tørke-apparater. Spesielt fortrinnsvis blir kontakttørkingen utført ved et trykk i området fra 2-10<3>Pa til omtrent atmosfærisk trykk, f.eks. i området fra 2-10<3>Pa til 1-104 Pa.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform forløper tørking ved hjelp av konveksjonstørking ved en innløpstemperatur på bæregassen i området fra 20 til 120°C, mer foretrukket i området fra 50 til 100°C, spesielt fortrinnsvis i området fra 60 til 90°C. En egnet bæregass er f.eks. luft eller nitrogen. Bæregasstrømmen kan utføres på kjent måte lineært eller i en sirkel gjennom tørkeapparatet. Eventuelt blir bæregassen utsatt for kondisjonering før tørkeprosessen (fortørking); en slik prosess kan opplagt også kobles nedstrøms for tørkeprosessen, slik at gassen tørket på en slik måte, f.eks. ved hjelp av kondensering eller adsorpsjon, kan gjenbrukes som bæregass for produkttørkingen. Vanligvis får en mengde av gass strømme gjennom tørkeapparatet pr. time slik at dette omtrent tilsvarer 100 til 10 000 ganger volumet av de respektive tørkeapparatene.

Det gjenværende vanninnholdet i produktet etter tørking (restvanninnhold) er generelt ikke mer enn 0,5 vekt% og er vanligvis i området fra ca. 0,5 til 0,01 vekt%, fortrinnsvis maksimalt 0,3 vekt%, mer foretrukket maksimalt 0,2 vekt%, spesielt fortrinnsvis maksimalt 0,15 vekt% og meget spesielt fortrinnsvis maksimalt 0,1 vekt%, basert på den totale vekt, bestemt ved oksidimetrisk titrering i henhold til Karl Fischer (f.eks. beskrevet i Wiland, Wasserbestimmung durch Karl-Fischer-Titrering [Vannbestemmelse ved Karl-Fischer-titrering], Darmstadt, GIT, 1985).

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres kontinuerlig, satsvis eller semisatsvis. I dette tilfellet blir natriumdiformiatet oppnådd i fast tørr form som beskrevet, med moderluten fullstendig eller delvis fordelaktig i stand til å bli gjen-brukt for å fremstille startblandingen eller for regulering av de molare konsen- trasjonsforhold i utgangsmaterialstrømmen. Moderluten, etter fraseparering av krystallene, kan nøytraliseres, f.eks. ved anvendelse av natriumhydroksidløsning, i det vesentlige en natriumformiatløsning resulterende som eventuelt kan inndampes eller igjen bringes til krystallisering.

Natriumdiformiatet i fast tørr form oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i høy renhet og har derfor et høyt maursyreinnhold, generelt minst 35 vekt%, ofte minst 36 vekt%, spesielt minst 37 vekt%, spesielt minst 38 vekt%, meget spesielt minst 39 vekt% og fortsatt mer spesielt minst 40 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av natriumdiformiatet. Generelt vil maursyreinnholdet i natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen ikke være mer enn 41 vekt% og spesielt ikke mer enn 40,5 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt. Spesielt er innholdet i området fra 38 til 41 vekt%, mer spesielt i området fra 39 til 41 vekt% og meget spesielt i området fra 39 til 40,5 vekt% eller i området fra 40 til 41 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av natriumdiformiatet som kan oppnås.

Her og nedenfor blir uttrykket total vekt av natriumdiformiat anvendt synonymt med uttrykket total tørrvekt. Den totale tørrvekt skal bety vekten av natriumdiformiat som oppnås ved tørking av produktet under dets dekomponeringstemperatur, f.eks. ved tørking over en periode på 1 time ved en temperatur på 35°C og ved et trykk på 50 mbar. Maursyreinnholdet i det tørre produktet kan bestemmes på konvensjonell måte, f.eks. ved titrering av maursyren med en base. Et høyt innhold av formiatanioner er naturligvis likeledes til stede i det tørre produktet.

Natriumdiformiat produsert ifølge oppfinnelsen blir typisk oppnådd i krystallinsk form. Det er antatt at det i det vesentlige eller fullstendig svarer til formelen Na[HCOO] • HCOOH, men det skal ikke oppfattes å bety en begrensning av oppfinnelsen. Ved ca. 65°C kan et faseovergangspunkt observeres ved hjelp av DSC (differensiell skanning kalorimetri). Den oppnådde krystallinske modifikasjon av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen kan identifiseres, for eksempel via røntgen-vidvinkelspredning. Uønskete modifikasjoner, f.eks. trinatriumhydrogentetraformiat, kan likeledes detekteres kvalitativt ved samme metode. Angivelsene av røntgen diffraksjonsrefleksjoner er gjort i foreliggende søknad i form av gitter- separeringene d [Å] som er uavhengig av bølgelengden av den anvendte røntgen-strålingen, og som kan beregnes fra den målte diffraksjonsvinkel ved anvendelse av Bragg-formelen.

Generelt viser røntgen pulverdiffraktogrammet av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen alle diffraksjonsrefleksjoner karakteristisk for den spesifikke krystall-struktur. Avhengig av graden av krystallinitet og teksturingen i de resulterende krystaller, kan imidlertid en reduksjon i intensiteten av diffraksjonsrefleksjoner forekomme i røntgen pulverdiffraktogrammet, som kan være i en slik grad at individuelle diffraksjonsrefleksjoner med mindre intensitet ikke lenger er detekterbare i røntgen pulverdiffraktogrammet. Individuelle diffraksjonsrefleksjoner med mindre intensitet kan derfor være fraværende, eller intensitetsforholdet kan modifiseres i røntgen pulverdiffraktogrammet. Tilstedeværelsen av alle de henholdsvis angitte diffraksjonsrefleksjoner i røntgen pulverdiffraktogrammet er en indikasjon på at forbindelser med spesielt høy krystallinitet er involvert. Det er opplagt for fagfolk på området at natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen, i tillegg til de henholdsvis angitte karakteristiske diffraksjonsrefleksjoner, kan ha ytterligere diffraksjonsrefleksjoner. I tillegg har blandinger av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen med andre krystallinske forbindelser generelt ytterligere diffraksjonsrefleksjoner.

Røntgen pulverdiffraktogram av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen blir vanligviskarakterisert veddiffraksjonsrefleksjoner ved minst 6, spesielt minst 8 og spesielt minst 10, gittersepareringer valgt blant d = 8,99; 7,40; 6,69; 5,12; 4,37; 3,83; 3,40; 3,10; 2,98; 2,94; 2,90 [Å] (±0,04 [Å]). Ytterligere diffraksjonsrefleksjoner observeres ofte ved de følgende gittersepareringer: d = 8,01; 4,89; 3,97; 3,50; 3,35; 3,25; 3,02; 2,83; 2,69; 2,44; 2,22 og/eller 2,16 [Å] (±0,04 [Å]). Det er opplagt for fagfolk på området at gittersepareringer i meget nær nabostilling kan ligge oppå hverandre i røntgen pulverdiffraktogrammet. Typisk relative intensiteter oppnådd i røntgen pulverdiffraktogrammet er listet opp i tabell 1. Natriumdiformiatet produsert ifølge oppfinnelsen oppnås generelt med en renhet slik at molforholdet mellom komponentene natriumformiat og maursyre vanligvis er i området fra 0,9 : 1 til 1,1 : 1; spesielt i området fra 0,95 : 1 til 1,05 : 1 og spesielt svarer til ca. 1 : 1. Fraksjonen av natriumdiformiat i det oppnådde faste produktet er vanligvis minst 97 vekt%, spesielt minst 98 vekt% og spesielt minst 99 vekt%, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av fast produkt. Som ytterligere bestanddeler kan produktet på grunn av gjenværende fuktighet eller krystallisert gjenværende fuktighet omfatte generelt opptil 1,5 vekt% maursyre, opptil 1,5 vekt% natriumformiat og/eller opptil 0,5 vekt% vann, i hvert tilfelle basert på den totale vekt av produktet.

Natriumdiformiat produsert ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved en relativ lav hygroskopisitet, spesielt sammenlignet med trinatriumhydrogentetraformiat. Videre er natriumdiformiatet som er oppnådd ifølge oppfinnelsen, tilstrekkelig stabil for å sikre problemfri håndtering og (videre) prosessering. I tillegg er kaliumioninnholdet av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen generelt maksimalt 1000 ppm og spesielt maksimalt 500 ppm, i hvert tilfelle basert på den totale vekt. På grunn av produksjonsbetingelsene er kloridinnholdet i natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen generelt mindre enn 1500 ppm og spesielt mindre enn 1000 ppm, i hvert tilfelle basert på den totale vekt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for å fremstille fast tørr natriumdiformiat i krystallinsk, ren og stabil form gjør det for første gang mulig å anvende produksjonsbetingelsene i en industriell skala.

Avhengig av den ønskede anvendelse kan natriumdiformiat produsert ifølge oppfinnelsen kan videreprosesseres, spesielt kan pulvere med definerte partikkel-størrelser fremstilles, de produserte partiklene kan belegges med beleggingsmaterialer og/eller blandinger med andre additiver kan fremstilles. Som eksempler på beleggingsmaterialer, kan det nevnes oljer så som soyabønneolje, fett og fettsyrer så som palmitinsyre eller stearinsyre eller polymerbelegg, f.eks. av polyalkylener og derivater derav. Vanlige additiver er, spesielt, antiklumpings-midler og tørkemidler så som de nevnt ovenfor, f.eks. kiselsyre etc. Vanlige fremgangsmåter for belegg og også additivene som kommer i betraktning er godt kjent for fagfolk på området i de respektive sektorer, se, f.eks. DE 102 31 891 A1.

Det resulterende faste produktet kan pulveriseres før og/eller etter tørketrinnet, f.eks. ved hjelp av mortere, kuttere, eksenterpresser og valseverk, agglomereres, f.eks. ved hjelp av miksere og/eller kompakteres, f.eks. ved hjelp av presser og komprimeringsutstyr. Apparatene anvendt for en slik pulverisering er kjent for fagfolk på området.

I en foretrukket utførelsesform er natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen til stede i fast form som krystallpulver eller som granuler eller kompakt materiale. Avhengig av brukertekniske krav, har pulveret, granulene eller det kompakte materialet en gjennomsnittlig partikkelstørrelse i området fra 1 um til 10 000 um, spesielt fra 10 um til 5000 um og spesielt fra 100 um til 2500 um.

Natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen i fast form og fremstillingene omfattende dette er egnet for anvendelse i for til dyr (dyrefor), spesielt som additiv til dyrefor i form av foradditiver og spesielt som additiv til forblandinger for dyrefor. Forblandinger er blandinger som generelt omfatter mineraler, vitaminer, aminosyrer, sporelementer og også eventuelt enzymer. Dyrefor og foradditiver som omfatter natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for enmagede dyr så som griser, spesielt grisunger, avlspurker og gjøgriser og også fjærkre, spesielt broilere, eggleggende høner, kalkuner, ender, gjess, vaktler, fasaner og strutser.

Avhengig av de gjenværende substanser eller additiver til stede i foret eller foradditivet kan innholdet av natriumdiformiat fremstilt ifølge oppfinnelsen i foret eller foradditivet variere sterkt. I tilfellet med foradditiver avhenger innholdet videre av typen formulering, f.eks. av tilsetning av hjelpemidler så som tørkemidler, av et mulig belegg og av det gjenværende fuktighetsinnhold. Vanligvis er innholdet av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen i foradditivet, f.eks. i området fra 0,1 til 99,5 vekt%, spesielt fra 0,5 til 75 vekt% og spesielt fra 1 til 50 vekt%, basert på den totale tørrvekt av foradditiv. Natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen er også egnet for anvendelse i en forblanding og kan i dette tilfellet anvendes, f.eks. blandet, i vanlige mengder.

Spesielt ved anvendelse i dyrefor og foradditiver for fjærkre er et lite innhold av kaliumioner fordelaktig, siden kalium i dette tilfellet kan gi opphav til en diuretisk virkning. Anvendelse av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen for det ovennevnte formål tilveiebringer således en sur natrium- og formiatkilde, uten at fraksjonen av kaliumioner nødvendigvis økes. Et ytterligere formål ifølge oppfinnelsen er derfor et fast foradditiv som omfatter natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen i fast form og er i det vesentlige fri for kaliumioner. I dette tilfellet betyr i det vesentlige fri for kaliumioner at innholdet av kaliumioner er maksimalt 1000 ppm og spesielt maksimalt 500 ppm, i hvert tilfelle basert på vekten til foradditivet.

Dyrefor er sammensatt på en slik måte at de tilsvarende næringsmiddelkrav for hver dyreart er optimalt dekket. Generelt velges planteforkomponenter så som mais, hvete eller byggmel, grovmalte soyabønner, soyabønne ekstraksjonsmel, linfrø ekstraksjonsmel, rapsfrø ekstraksjonsmel, grøntmel eller malte erter er valgt som rå proteinkilder. For å sikre et passende energiinnhold i foret blir soyabønneolje eller annet animalsk eller vegetabilsk fett tilsatt. Siden plante-proteinkildene omfatter noen essensielle aminosyrer bare i en utilstrekkelig mengde, blir foret ofte beriket med aminosyrer. Disse er primært lysin og metionin. For å sikre mineral- og vitamintilførselen til husdyr, blir i tillegg mineraler og vitaminer tilsatt. Typen og mengde av tilsatte mineraler og vitaminer avhenger av dyreartene og er kjent for fagfolk på området (se for eksempel Jeroch et al., Ernåhrung landwirtschaftlicher Nutztiere [Ernæring for husdyr i landbruket], Ulmer. UTB). For å dekke næringsmiddel- og energikrav, kan det gjøres anvendelse av fullfor som omfatter alle næringsstoffer i et forhold til hverandre som dekker kravene. Det kan utgjøre det eneste foret til dyrene. Alternativt kan et tilleggsfor tilsettes til et for av korn. Tilleggsforet kan omfatte protein-, mineral- og vitaminrike forblandinger som et supplement til foret.

Natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet til det som betegnes en syredanner. Syredannere betyr her de substanser som senker pHen. Uttrykket omfatter ikke bare de substanser som senker pH i substratet (f.eks. dyrefor), men også de som senker pH i mave-tarm-kanalen til dyret.

Natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet som et preparat som har ytelse- og/eller vekstpromoterende effekt. I en foretrukket utførelsesform blir det faste natriumdiformiatet anvendt som et slikt ytelse- og/eller vekst-promoterende preparat for enmagede dyr, spesielt for griser og/eller fjærkre.

Natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen er i tillegg egnet som konserveringsmiddel, spesielt som konserveringsmiddel for grøntfor og/eller dyrefor.

Natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen er i tillegg egnet som hjelpemiddel for farmasøytiske preparater, f.eks. som disintegrant.

Natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig anvendes ved fremstilling av silofor. Det akselererer melkesyrefermentering eller forhindrer sekundær fermen-tering og hemmer utviklingen av skadelig gjær. I dette tilfellet virker det også på måten beskrevet ovenfor for anvendelse som en syredanner, i en regulatorisk måte på pHen. Oppfinnelsen derfor angår videre anvendelse av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen som siloadditiv (silo hjelpemiddel).

Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelse av natriumdiformiat ifølge oppfinnelsen som gjødsel.

Beskrivelse av figurene

Fig. 1 viser et lysmikrografi av natriumdiformiatkrystaller oppnådd ifølge oppfinnelsen. Størrelsesforholdene og også en i det vesentlige generelt heksagonal basisform kan lett gjenkjennes. Fig. 2 viser, for sammenligning, et lysmikrografi av krystallisert natrium tetra-formiat. Betydelige forskjeller fra natriumdiformiatkrystallene kan sees; spesielt, utmerker natriumtetraformiat seg ved en tydelig nåleformet krystallvekst som ikke har en overensstemmelse i natriumdiformiat. På grunn av det relativt store forhold mellom lengde og diameter, oppnå natriumtetraformiatnålene bare i den longitudinale retningen dimensjonene av natriumdiformiatkrystallene fra noen få hundrede opptil over 2000 um, mens nålene som har en diameter betydelig lavere enn 50 um omtrent ikke når dimensjonene til natriumdiformiatkrystallene.

Eksemplene nedenfor tjener til å illustrere oppfinnelsen og skal ikke i noe tilfelle forstås som begrensende.

Eksempler

Sammenligningseksempel (likt med eksempel 2 i DE 424017)

476 g av en vandig maursyreløsning med 80 vekt% styrke ble først tilført. 524 g fast natriumformiat ble tilsatt med omrøring. Blandingen ble oppvarmet til en temperatur på 120°C for fullstendig oppløsning. Deretter ble løsningen langsomt avkjølt. Krystallisering begynte fra ca. 112°C. Avkjøling ble videre utført til ca. 25°C med en hastighet på ca. 0,7 K/min. Suspensjonen fikk deretter stå i 24 timer med forsiktig omrøring. Deretter ble krystallene dannet separert fra moderluten. Utbyttet av fuktig produkt var ca. 370 g. Maursyreinnholdet var ca. 21,8 vekt%, basert på den totale vekt av fuktig produkt.

Eksempler 1 og 2

Eksempler 1 og 2 ble utført i et 1 I omrørt kar som ble utstyrt med oppvarmning og avkjølingsapparat, og også et utløp.

Eksempel 1

650 g av en vandig maursyreløsning med 94 vekt % styrke ble først tilført og oppvarmet til 55°C med omrøring. Omrøringen fortsatte under hele forsøks-perioden. 350 g fast natriumformiat (renhet > 97%) ble oppløst i maursyre-løsningen, en klar løsning ble oppnådd. Deretter ble løsningen langsomt avkjølt. Etter ca. 4 timer ble en temperatur på ca. 12°C nådd, ved hvilken en plutselig utfelling ble observert. Suspensjonen ble oppvarmet til ca. 35°C inntil bare lett turbiditet fortsatt ble observert. Suspensjonen ble deretter avkjølt til 20°C over en periode på ca. 6 timer og tømt fra det omrørte karet. Moderluten ble separert fra krystallene ved hjelp av et vakuumfilter. Utbyttet av fuktig natriumdiformiat var ca. 125 g. Etter tørking i vakuumtørkeskapet ved en temperatur på 35°C, ble det

gjenværende vanninnhold i produktet bestemt ved omtrent 0,1 vekt%, basert på den totale tørrvekt av ca. 122 g. Maursyreinnholdet i det tørre produkt ble 40,3 vekt%, basert på den totale tørrvekt.

Eksempel 2

650 g av en vandig maursyreløsning med 80 vekt% styrke ble først tilført og oppvarmet til 55°C med omrøring. Under kontinuerlig omrøring ble 430 g fast natriumformiat (renhet > 97%) oppløst i maursyreløsningen, en klar løsning ble oppnådd. Deretter ble løsningen langsomt avkjølt. Etter ca. 5 timer ble en temperatur på ca. 24°C nådd, ved hvilken en plutselig utfelling ble observert. Suspensjonen ble oppvarmet til ca. 35°C med omrøring, inntil bare en lett turbiditet fortsatt ble observert. Suspensjonen ble deretter avkjølt til 15°C over en periode på ca. 6 timer med omrøring og tømt fra det omrørte karet. Moderluten ble separert fra krystallene ved hjelp av et vakuumfilter. Utbyttet av fuktig natriumdiformiat var ca. 280 g. Etter tørking i vakuumtørkeskapet ved en temperatur på 35°C, ble det gjenværende vanninnhold i produktet bestemt som omtrent 0,15 vekt%, basert på den totale tørrvekt på 270 g. Maursyreinnholdet i det tørre produktet var 40,1 vekt%, basert på den totale tørrvekt.

Eksempler 3 til 16 (omfattende vakuumtørking)

Eksempel 3

1 en vakuum skovltørker som har 5 I anvendelig volum (d = 134 mm, I = 413 mm, oppvarmning overflateareal = 0,156 m<2>), ble det tørket en mengde av produkt på 2 kg fuktige krystaller oppnådd på lignende måte som eksempel 1 eller 2. Den gjenværende fuktighet før starten av tørking var 0,6 vekt% vann, maursyreinnholdet var ca. 41 vekt%. I tørkeren ble det satt en veggtemperatur på 50°C, et absolutt trykk på 30 mbar (3000 Pa), en strippegasstrøm på 5 I (S.T.P.)/h nitrogen og en rotasjonshastighet på 10 opm. I løpet av en periode på under 1 time, ble et gjenværende vanninnhold på mindre enn 0,1 vekt% oppnådd. Maursyreinnholdet ble ca. 40,2 vekt%. De resulterende tørre krystaller var meget frittflytende.

Eksempler 4 til 16

Eksempler 4 til 16 ble utført på lignende måte som eksempel 3. I hvert tilfelle ble en rotasjonshastighet på 10 opm anvendt, i eksempler 14 og 16 en rotasjonshastighet på 20 opm. Mengden av nitrogen strippegasstrøm var i hvert tilfelle 5 l/h, bortsett fra i eksempel 15, 10 l/h. Ytterligere parameterverdier som er satt som unntak er angitt i hvert tilfelle i tabell 2 nedenfor. Tabell 2 oppsummerer også resultatene oppnådd ved tørking.

Eksempel 17 til 21 (omfattende konveksjonstørking)

Eksempel 17

I en faststoffblander med gassgjennomstrømning utstyrt med kopprørerfcup paddle") og med 6 I anvendelig volum (d = 210 mm, I = 180 mm), ble det tørket en mengde av produkt på 2 kg av fuktige krystaller oppnådd på lignende måte som eksempel 1 eller 2. Den gjenværende fuktighet før starten av tørking var 0,6 vekt% vann, maursyreinnholdet var ca. 41 vekt%. I tørkeren ble det satt en gasstrøm på 5 m<3>(s.t.p.)/h luft eller nitrogen ved en gassinnløpstemperatur på 50°C og en blanderotasjonshastighet på 80 opm. Innenfor en periode på mindre enn 30 min, ble det nådd et gjenværende vanninnhold på mindre enn 0,1 vekt%. Maursyreinnholdet var ca. 40 vekt%.

Eksempler 18 til 21

Eksempler 18 til 21 ble utført på lignende måte som eksempel 17. I hvert tilfelle ble en rotasjonshastighet på 80 opm anvendt. Gasstrømhastigheten til nitrogen (eksempel 18) eller luft (eksempler 19 til 21) var i hvert tilfelle 5 m3 (S.T.P.)/h og tørking ble utført i hvert tilfelle ved atmosfærisk trykk. Ytterligere parameterverdier satt som unntak er angitt i hvert tilfelle i tabell 3 nedenfor. Tabell 3 oppsummerer også resultatene oppnådd ved tørking.

Claims (19)

1. Natriumdiformiat i fast tørr form med et maursyreinnhold på minst 38 vekt%, basert på den totale vekt av natriumdiformiat, som i røntgen pulverdiffraktogrammet oppviser diffraksjonsrefleksjoner minst ved 6 av de følgende gittersepareringer d: 8,99; 7,40; 6,69; 5,12; 4,37; 3,83; 3,40; 3,10; 2,98; 2,94; 2,90 [Å] (±0,04 [Å]).

2. Natriumdiformiat ifølge krav 1, som har et maursyreinnhold i området fra 38 til 41 vekt%, basert på den totale vekt av natriumdiformiat.

3. Natriumdiformiat ifølge krav 1 eller 2, som har et vanninnhold ikke større enn 0,5 vekt%, basert på den totale vekt av natriumdiformiat.

4. Natriumdiformiat i henhold til ett av de foregående krav, som har et faseovergangspunkt ved en temperatur på 65°C, bestemt ved hjelp av differensiell skanning kalorimetri.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et natriumdiformiat ifølge ett av kravene 1 til 4, ved hvilken man ved forhøyet temperatur, fra natriumformiat og vandig eller konsentrert maursyre som har et maursyreinnhold på minst 74 vekt%, fremstiller en homogen blanding som har et molforhold mellom HCOOH og Na[HCOO] større enn 1,5 : 1 og et molforhold mellom maursyre og vann på minst 1,1 :1, og bringer blandingen til krystallisering og fraseparering av den resulterende faste fasen fra moderluten.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor blandingen bringes til krystallisering ved avkjøling.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, hvor moderluten blir fjernet i den grad at den faste fasen som blir separert fra, har et vanninnhold i området fra 2 til 0,2 vekt%, basert på den totale vekt av den faste fasen som blir separert fra.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 5 til 7, hvor moderluten blir fjernet i den grad at den faste fasen som blir separert fra, har et maursyreinnhold i området fra 40,5 til 43,5 vekt%, basert på den totale vekt av den faste fasen som blir separert fra.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 5 til 8, hvor den faste fasen som blir separert fra moderluten, blir tørket ved et produkttemperatur på ikke mer enn 60°C.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor tørkingen forløper ved hjelp av kontakt-tørking ved en veggtemperatur på maksimalt 100°C.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor damp fjernes under tørkingen ved en strippegasstrøm.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor tørkingen forløper ved hjelp av konveksjonstørking ved en bæregass innløpstemperatur på maksimalt 100°C.

13. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9 til 12, hvor tørkingen forløper ved et trykk på maksimalt 10<5>Pa.

14. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9 til 13, hvor den faste fasen, under tørkingen, blir omrørt mekanisk og/eller eventuelt ved anvendelse av bæregasstrømmen.

15. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9 til 14, hvor tørkingen blir utført over en slik periode at det resulterende faste natriumdiformiatet har et vanninnhold på maksimalt 0,15 vekt%, basert på den totale vekt av natriumdiformiat.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvor tørkingen blir utført over en periode på ikke mer enn 120 min.

17. Anvendelse av natriumdiformiat som definert i ett av kravene 1 til 4, som forstoffadditiv for dyrefor, spesielt for for enmagede og spesielt for dyrefor for griser og/eller fjærkre.

18. Anvendelse av natriumdiformiat som definert i ett av kravene 1 til 4, som syredanner.

19. Forstoffadditiv i fast form som omfatter en forbindelse som definert i ett av kravene 1 til 4 som i det vesentlige er fri for kaliumioner.