NO339955B1 - Stabilisert, fleksibelt rør for transport av hydrokarboner - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et stabilisert, fleksibelt rør for transport av hydrokarboner. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen armeringstrådene i det fleksible rør, som særlig gjør det mulig å begrense sideveis knekking i det fleksible rørs strekkarme-ringslag.

Fleksible rør, slik de defineres i anbefaling API 17J fra American Petroleum Institute, omfatter som regel ett eller flere polymerlag og metallforsterkningslag, for eksempel strekk-armeringslag, en stamme og/eller en trykkhvelving. Type og antall lag, hvilke dimensjoner de har og hvordan de er arrangert, henger hovedsakelig sammen med hvilke forhold de aktuelle rør skal brukes under og hvordan de installeres, hvilket angis i API 17J.

Når et fleksibelt rør, uansett type, utsettes for et utvendig trykk Pe som er høyere enn det innvendige trykk, forårsaker dette en aksial komprimeringsvirkning kjent som "inverse end effect" eller "negativ randeffekt". Den negative randeffekt har en tendens til å frembringe en trykkraft i armeringslagenes lengderetning og gjøre det fleksible rør kortere. I tillegg utsettes det fleksible rør også for dynamiske belastninger, spesielt under installasjon, eller, når det gjelder stigerør, mens de er i drift. Alle disse belastninger kan føre til skade på ett eller flere armeringslag, og dermed til at det fleksible rør til slutt brytes ned. Et armeringslag anses som skadet når bestemte tråder er brutt og/eller er blitt utsatt for perma-nent (plastisk) deformasjon og/eller overlapper hverandre.

En første årsak til skade på armeringslagene er en overbelastningstilstand som oppstår som et resultat av svært store krefter og/eller deformasjoner som fører til brudd i og/eller plastisk deformasjon av trådene. Denne formen for nedbrytning kan forekomme i tilfelle av en negativ randeffekt, men også under andre forhold.

En andre årsak til skade er knekking, det vil si et ustabilitetsfenomen som kan føre til store forskyvninger (og deformasjoner) i armeringen. Denne formen for nedbrytning kan kun forekomme dersom det eksisterer en trykkraft i armeringslagenes lengderetning, det vil si spesielt den situasjon hvor det forekommer en negativ randeffekt. Ustabiliteten oppstår så snart aksialtrykket overstiger et nivå kalt den kritiske belastning. Dette avhenger av armeringstrådenes beskaffenhet (materialmodul, bredde, tykkelse) og armeringens tilstand (påtvunget deformasjon som for eksempel sidebøyning, gnidning mot andre lag, motstand fra andre lag etc). I realiteten vil armeringen som regel anses som uskadd når man når den kritiske belastning, med henblikk på andre kriterier som for eksempel belastninger under materialets strekkgrense.

Knekningsustabilitet er riktignok én mulig skadeårsak, men i enkelte tilfeller kan det forekomme knekking uten å skade armeringen. Dette skjer (selv om tråden i seg selv er usta-bil) når deformasjonen er liten nok til at man oppnår en nedbrytningstilstand (for eksempel ved at strekkgrensen overskrides). En slik begrensning av deformasjoner kan man tenke seg for eksempel gjennom anlegg mot tilstøtende tråder (begrenset sideustabilitet på grunn av meget liten fri bredde i sideretningen) eller anlegg mot et annet lag (som i tilfelle av radial ustabilitet). I motsatt tilfelle kan knekking til siden, ettersom forskyvningene ikke er tilstrekkelig begrenset, føre til en overlapping og/eller plastisk deformasjon av armeringstrådene, men dette er i realiteten kun en følge av knekningsustabiliteten.

En tredje årsak til skade er oppløsning av lagene som følge av at trådene overlapper hverandre. Avhengig av rørtype og de dynamiske belastninger dette utsettes for, finnes

det situasjoner hvor sideavstanden mellom trådene er opptatt, i det minste over en del av lengden av en leggestigning (laying pitch). Det eksisterer derfor en terskelverdi for størrel-sen på de sidevirkende kontaktkrefter, utover hvilken verdi det kan oppstå en overlapping av tråder. Denne terskelverdien er avhengig av flere faktorer, herunder trådenes geometri (trådtykkelse, kantenes konkavitet), hvor store friksjonskreftene er, den forholdsvis store radialbevegelsesfrihet.

For å sammenfatte: Ved "inverse end effect", og når røret utsettes for dynamiske belastninger som for eksempel bøyespenninger, kan rørets armeringslag skades på følgende måter: Overbelastninger (strekkgrensen overskrides), knekningsustabilitet og/eller lagopp-løsning gjennom overlapping. Når det på én av disse måter først er skjedd en skade på minst én tråd, kan konstruksjonens likevekt bli forstyrret i den grad at de andre tråder øde-legges gjennom en kaskadevirkning, enten ifølge samme skadeform eller andre former for skade.

Når et fleksibelt rør bøyer seg, beveger trådene i armeringslagene seg i forhold til den underliggende kjerne. Størrelsen på disse forskyvninger i tverr- og lengderetningen av henger av mange parametere, for eksempel bøyningsradius, armeringslagenes egenskaper (leggevinkel, klaring mellom trådene, trådenes karakter), den utvendige mantels for-fatning (ugjennomtrengelig eller annet), de anvendte krefter (strekk- og trykkrefter, innvendig trykk, utvendig trykk, friksjonskrefter i konstruksjonen). Forskyvning av disse tråder resulterer som regel i at klaringer mellom tråder i et gitt lag får en varierende størrelse langs en leggestigning. I tillegg ledsages forskyvningene i armeringen av tråddeformasjo-ner, i et omfang som avhenger av størrelsen på friksjonskreftene.

Under bestemte forhold, for eksempel med en ikke ugjennomtrengelig utvendig mantel, og uansett om røret er rett eller bøyd, kan armeringstrådene knekke på en radial måte og anta form av et "fuglebur".

En annen måte strekkarmeringen kan skades på, og som skyldes den trykkspenning den utsettes for med den "inverse end effekt" (negative randeffekt), er det som kalles "sideveis knekking" (lateral buckling), som kan oppstå når det fleksible rør bøyes, og uansett til-standen til den utvendige mantel. Uttrykket "sideveis knekking" vil dekke alle de oven-nevnte former for skade på armeringstrådene i sideretningen, det vil si overbelastning (strekkgrensen overskrides), knekningsustabilitet i sideretningen og/eller oppløsning på grunn av overlapping (disorganization by overlapping).

Når den utvendige mantel er ugjennomtrengelig, vil virkningen av det utvendige trykk lett kunne føre til at det genereres store friksjonskrefter mellom de ulike lag i konstruksjonen. Disse friksjonskrefter vil sammen med dynamiske belastninger lett kunne føre til at trådene vandrer, det vil si at man lokalt får større forskyvning, tverrdeformasjon og sideavstand mellom trådene i et hvilket som helst armeringslag. Således vil disse fenomener lett kunne forårsake sideveis knekking i armeringslagene, spesielt gjennom tiltagende plastisk deformasjon av kantene på disse.

Når den utvendige polymermantel på det fleksible rør er ikke-ugjennomtrengelig, enten dette er med hensikt eller fordi den av én eller annen grunn er blitt skadet, vil det trykk som oppnås i ringrommet hvor strekkarmeringen er plassert, være lik det hydrostatiske trykk. Armeringstrådenes vandring, som kommer som et resultat av dynamiske belastninger og mindre friksjon, kan resultere i sideveis knekking eller også et radialt knekkings-fenomen.

Én av de løsninger som er tatt i bruk, og som beskrives i publikasjon nr. WO 03/083343, for å redusere faren for "fugleburknekking" i radialretningen og/eller sideveis knekking, og også for å redusere svellingen i lagene på grunn av den negative randeffekt, spesielt når

den utvendige mantel er ikke-ugjennomtrengelig, er å vikle bånd eller forsterkningslag, for eksempel aramidfibre som KEVLAR-fibre, rundt det siste armeringslag og de underliggende lag. På denne måten vil man på den ene side kontrollere svellingen i hvert lag, mens man på den andre side reduserer risikoen for skade på grunn av overlapping mellom armeringslagene. Men selv om denne løsningen løser de problemer som er knyttet til knekking i radialretningen, vil den bare kunne begrense faren for knekking til siden, som fremdeles er til stede.

I tidligere kjent teknikk omfatter én av de løsninger som tas i bruk for å bekjempe skader i sideretningen, det å bruke tykkere armering. Denne løsningen øker trådenes motstandsdyktighet mot knekningsustabilitet, uten at det medfører noen ulemper i form av skader i sideretningen forårsaket av overbelastning på grunn av trådvandring. Det er også mulig å redusere risikoen ved å øke leggevinkelen. En annen mulig løsning består i å øke antallet armeringslag. Imidlertid medfører alle disse løsninger ulemper, idet de er tunge, kostbare og lite effektive.

Når en armeringstråd beveger seg sideveis på grunn av knekking til siden, kan den ved visse betingelser føre med seg de andre armeringstrådene i laget. Resultatet er at det fleksible rør, om ikke det blir ødelagt, i hvert fall blir ubrukelig og må skiftes ut, ettersom det ut fra et økonomisk synspunkt ikke vil være tenkelig å reparere det fleksible rør.

Ett problem som oppstår, og som den foreliggende oppfinnelse er tenkt å skulle løse, er altså hvordan man skal tilveiebringe et fleksibelt rør hvor armeringen ikke skades, spesielt av den negative randeffekt, og som også kan produseres til en gunstig pris, spesielt når det gjelder store rør.

Oppfinnelsen er definert av det uavhengige krav. De avhengige krave definerer fordelakti-ge utførelsesformer.

Med dette for øye foreslås det i den foreliggende oppfinnelse et fleksibelt rør for transport av hydrokarboner, omfattende, innenfra og utover, en sylindrisk konstruksjonssammenstilling som er utformet for å motstå radialkreftene, og minst et første armeringslag, idet nevnte første armeringslag omfatter en flerhet av armeringstråder, hvor nevnte armeringstråder består av flatformede metalltråder, idet nevnte armeringstråder, som har en bredde I som er større enn tykkelsen e, vikles parallelt om nevnte konstruksjonssammenstilling i en spiral med lang stigning, idet nevnte tråder danner en vinkel på mindre enn 60° med generatrisene til nevnte konstruksjonssammenstilling; i henhold til oppfinnelsen har nevnte armeringstråder et forhold l/e mellom bredde og tykkelse på 4 eller mer.

Altså ligger ett av oppfinnelsen kjennetegn i det at det brukes brede armeringstråder hvis bredde er lik eller større enn fire ganger tykkelsen, for å produsere armeringen i de fleksible rør, idet disse brede tråder fremkommer gjennom trekking og valsing og varmebehandling av runde tråder. Således forhindres sideveis knekking, og antallet tråder som må spiralvikles simultant for å lage røret, blir mindre ettersom de dekker et større areal. Ek-sempelvis; ved å bruke brede armeringstråder i henhold til oppfinnelsen over en stor del av de produserte fleksible rør, vil armeringslagene omfatte færre enn førti tråder som vikles simultant for å danne røret, mens det vanligvis kreves et mye større antall, hvilket gjør det nødvendig å installere et stort antall trådspoler på maskinene eller armeringsinnret-ningene.

Det finnes imidlertid mange fordommer mot bruken av brede armeringstråder. På grunn av friksjonen mellom armeringslagene vil ikke trådforskyvingen være helt fri, slik at trådene kan anta påtvungne, transponerte bueformer. Dette vil for brede armeringstråder derfor føre til større belastning på kantene enn for smalere tråder, og disse belastninger kan under enkelte forhold gjøre at trådkantene utsettes for en plastisk deformasjon. Følgelig utgjør dette en fare for armeringens motstandsdyktighet mot sideveis knekking. I tillegg vil bruken av brede tråder medføre andre ulemper, og da spesielt problemene med å fremstille brede tråder og problemene knyttet til det å bruke disse i et fleksibelt rør (forforming av trådene under legging).

Mot alle forventninger viser det seg imidlertid at fordelen ved å øke de brede trådenes treghetsmoment mer enn oppveier ulempene ved å øke belastningen på kantene for å bekjempe fenomenet med sideveis knekking. Til tross for disse fordommer gjør altså de brede armeringstråder i henhold til oppfinnelsen, hvis bredde er lik eller mer enn fire ganger tykkelsen, det mulig ikke bare å fremstille fleksible rør til en gunstig pris, men også å fremstille fleksible rør med armeringstråder som er motstandsdyktige mot sideveis knekking. På denne måten tilveiebringer oppfinnelsen et fleksibelt rør med en større motstandsdyktighet mot kombinasjonen av utvendig trykk og dynamiske belastninger, og gjør det også mulig å foreslå et optimert design for fleksible rør for en gitt dybde og gitte be-lastningsforhold.

I henhold til et annet trekk har armeringstrådene en bruddstyrke på mer enn 900 MPa. Denne utførelse er spesielt gunstig for fleksible rør som er beregnet på store dyp, og som etter installasjon på havbunnen altså må kunne motstå store aksiale trykkrefter, og også må kunne motstå store dynamiske belastninger, både i strekk og i bøyning, spesielt under installasjon, og for stigerør også når de er i drift. Valget av tråder med en stor bruddstyrke gjør det mulig å forbedre armeringslagenes motstandsdyktighet mot knekking til siden og mot dynamiske belastninger, spesielt på grunn av at disse tråder i enda sterkere grad også har en høy strekkgrense, slik at de statiske og dynamiske belastninger som nevnte tråder utsettes for under drift, vil ligge langt under nevnte strekkgrense. Dette gjør det mulig spesielt å forhindre at trådkantene utsettes for plastisk deformasjon og å sikre en god utmattingsfasthet i forhold til dynamiske belastninger. Ved å forbedre fasthetsegenskape-ne kan man for en gitt belastning også redusere trådenes tverrsnitt og dermed vekten av det fleksible rør. Dette er som regel meget viktig ved dypvannsanvendelser på grunn av at installasjons- eller produksjonsinnretningen har en begrenset kapasitet. En fordom mot bruken av brede tråder med gode fasthetsegenskaper knytter seg til det at det er vanske-ligere å forforme og vikle tråder som både er sterkere og har større tverrsnitt. Det er imidlertid, til tross for disse oppfatninger, mulig å bruke disse tråder for å fremstille et fleksibelt rør.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen har sideflatene på nevnte tråder en gjennomsnittlig ruhet Ra på mindre enn 1,6, målt i henhold til ISO-standard 4287. Altså har trådkantene en god overflatekvalitet, hvilket har den virkning at det gir armeringslagene bedre utmattingsegenskaper. Dette fordi trådkantene er områder som er spesielt belastet når det gjelder materialtretthet, på grunn av den tverrkrumning som trådene påtvinges når den bøyelige del utsettes for krumningsvariasjoner. En god overflatekvalitet vil også bidra til å redusere risikoen for tretthetsbruddanvisning.

I henhold til et annet fordelaktig trekk har armeringstrådene, sett i tverrsnitt, på sine to flanker støtteflater som i alt vesentlig er plane og perpendikulære på de store flatene. I én fordelaktig utførelse er høyden på støtteflatene større enn 30% av trådtykkelsen.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen har armeringstrådene, sett i tverrsnitt, i sine fire hjørner sammenføyningskanter eller såkalte "joining fillets" med en i alt vesentlig avrundet form og en gjennomsnittsradius på mer enn 0,5 mm. Disse avrundede kanters nærvær vil først og fremst forhindre spenningskonsentrasjoner i hjørnene, idet hjørnene er områder som er spesielt utsatt ved materialtretthet. Dette gir en bedre utmattingsoppfør-sel/bedre utmattingsegenskaper i armeringslagene. I tillegg vil disse hulkiler forhindre de gråter og skarpe kanter som vil kunne gjøre skade på tilstøtende lag, spesielt dersom disse er polymerlag.

I henhold til én utførelse av oppfinnelsen innbefatter det fleksible rør et andre armeringslag, hvor armeringstrådene i nevnte andre armeringslag er viklet om nevnte første arme ringslag i en omvendt spiral med lang stigning, og forholdet mellom bredden og tykkelsen av armeringstrådene i nevnte andre lag er mindre enn nevnte forhold mellom bredde og tykkelse av trådene i nevnte første lag. Følgelig vil motstanden mot de belastninger det fleksible rør utsettes for, utlignes på fullstendig symmetrisk vis ved hjelp av kryssviklingen av armeringstrådene i de to lag. Dette gjør det mulig å bruke smalere tråder i ett av lagene, hvilket åpner for kostnadsreduksjoner.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå ved lesing av nedenstående beskri-velse av én bestemt utførelse av oppfinnelsen, hvilken gjelder som illustrasjon, men ikke innebærer noen begrensning, og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 er en skjematisk, perspektivisk avbildning av et parti av et fleksibelt rør i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 er en skjematisk, perspektivisk avbildning av et parti av en detalj ved et element vist på figur 1; og

Fig. 3 er et skjematisk tverrsnitt av en detalj ved et element vist på figur 1.

Figur 1 viser et rør 10 som fra innsiden og utover omfatter en stamme 12 laget av formet og forriglet bånd, en innvendig, tettende polymermantel 14, en metallhvelving 16 bestående av minst én formet metalltråd som er spiralviklet med kort stigning, her en selvforrigl-ende zetaformet tråd, en sammenstilling 18 bestående av et par kryssede armeringslag - et indre lag 20 og et ytre lag 22 - viklet med en lang stigning i motsatte retninger, ved mindre enn 60°, og en utvendig, tettende polymermantel 24.

Således vil det, selv om kryssarmeringslagene 20, 22, som vil bli beskrevet nærmere se-nere, gjør det mulig for røret 10 å motstå de aksiale spenningskrefter i rørets 10 lengderetning, være den sylindriske konstruksjonssammenstilling, fra stammen 12 og til metallhvelvingen 16, som gjør det mulig for røret å motstå radialkreftene.

Det indre armeringslag 20 består av en flerhet av armeringstråder 26 som er parallellviklet om metallhvelvingen 16 i en spiral med lang stigning. Armeringstrådene 26, her i et antall på 32, danner en vinkel a på mindre enn 60° med metallhvelvingens 16 generatriser G. Ett trekk ved disse armeringstråder 26, som delvis vises i perspektiv på figur 2, er det at de på den ene side fremkommer ved å trekke og valse runde tråder, og på den annen side at de har en bredde I på minst fire ganger tykkelsen e, for eksempel 4,25 ganger større.

Altså, dersom man starter med trukne og valsede runde tråder, får man frem brede armeringstråder i et enkelt gjennomløp, til en meget gunstig pris, hvor forholdet l/e er større

enn 4. Enn videre er det, takket være trekkeoperasjonen, også mulig å oppnå tråder med bedre mekaniske egenskaper, spesielt når det gjelder hardhet og fasthet, til forskjell fra en metallist som fremkommer for eksempel gjennom langsskjæring av plater. Denne proses-sen, som kombinerer trekking, varmebehandling og kaldvalsing, gjør det mulig å produsere og bruke brede armeringstråder med en bruddstyrke på mer enn 900 MPa, gjerne 1100 MPa, eller aller helst 1400 MPa.

Figur 3 viser én spesielt gunstig trådgeometri. På begge sider av de store flater 30, 31 har trådkantene symmetriske, i alt vesentlig plane flater 32, 33 som er perpendikulære på de store flater 30, 31. Nærvær av disse plane flater 32, 33 bidrar til at armeringslaget oppfø-rer seg bedre under påvirkning av en trykkraft, og reduserer dermed risikoen for at trådene, som ligger an mot hverandre, overlapper. Dette fordi disse flater 32, 33 fungerer som bære- eller støtteflater ved kontakt mellom tilstøtende tråder. Det at flatene er orientert perpendikulært på sidekreftene og forskyvningene som forårsakes av sammentrykkingen, gjør det mulig for trådene å ligge an mot hverandre uten fare for overlapping. I tillegg er høyden h på disse flater 32, 33 fortrinnsvis større enn 30% av tykkelsen på trådene, helst 40%, for å få et bedre anlegg mellom tilstøtende tråder og dermed unngå faren for overlapping. Enn videre er høyden h på flatene 32, 33 med fordel mindre enn 70% av tråde-tykkelsen, fortrinnsvis mindre enn 60%, idet resten av tykkelsen opptas av de avrundede kanter eller "fillets" 34, 35, 36, 37 mot de store flater 30, 31.

Disse tråder fremstilles i ett eller flere trinn, mellom minst to etter hverandre følgende, i alt vesentlig innbyrdes perpendikulære valser, et første par som former de store flater 30, 31, og et andre par, anordnet perpendikulært på det første, som former flater 32, 33 på nevnte trådkanter.

Det er en fordel dersom flatene 32, 33, 34, 35, 36, 37 på kantene av nevnte tråder har en gjennomsnittlig ruhet Ra på mindre enn 1,6, målt i henhold til ISO-standard 4287. Trådkantene har altså en god overflatekvalitet, hvilket har den virkning at armeringslagene får bedre utmattingsegenskaper.

Det er en fordel dersom de store flater 30, 31 selv også har en gjennomsnittlig ruhet Ra på mindre enn 1,6 og således reduserer friksjonskreftene mellom på hverandre liggende lag.

I henhold til en annen utførelse forhåndstestes trådene grundig ved bruk av et apparat for ikke-destruktiv hvirvelstrømtesting, idet dette apparatet gjør det mulig å påvise overflates-kader som sprekker, folder og skorper, og nevnte apparat er kalibrert for å påvise skader som er så store at de er uakseptable i forhold til trådens mekaniske oppførsel.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelse har armeringstrådene, sett i tverrsnitt, i sine fire hjørner sammenføyningskanter 34, 35, 36, 37 med en i alt vesentlig avrundet form og en gjennomsnittsradius på mer enn 0,5 mm, helst 1 mm.

Det ytre armeringslag 22, vist på figur 1, omfatter en flerhet av armeringstråder 28 som også er parallellviklet om det indre armeringslag 20 i en spiral med lang stigning, i motsatt retning, og danner en vinkel på mindre enn 60° med generatrisene. Armeringstrådene 28 i det ytre armeringslag 22 er enten identiske med armeringstrådene 26 i det indre armeringslag 20 eller har andre mål, for eksempel et mindre forhold mellom I og e.

Enn videre har armeringstrådene 26, 28 i de to armeringslag 20, 22 en tykkelse på for eksempel mellom 2 og 9 millimeter og en bredde på mellom 8 og 36 millimeter. Som en illustrasjon vil trådene i et fleksibelt rør som egner seg for dypvannsbruk, med en innvendige diameter på mer enn 9 tommer, ha et tverrsnitt på 3 x 20, 5 x 20 eller 5 x 22 mm. Dessuten vil man ved å bruke armering med et bredde/tykkelse-forhold på fire eller mer på den type rør som her er gitt som eksempel, kunne produsere et rør med færre enn 40 tråder per armeringslag.

For øvrig er det mellom armeringslagene plassert et lag av aramidtypen, for eksempel i form av Kevlar-bånd som er viklet i spiral langs røret.

Claims (8)

1. Fleksibelt rør for transport av hydrokarboner som omfatter, innenfra og utover, en sylindrisk konstruksjonssammenstilling (12, 14, 16) som er konstruert for å motstå radialkrefter, og minst et første armeringslag (20) som er konstruert for å motstå aksiale strekkrefter, hvor nevnte sylindriske konstruksjonssammenstilling innbefatter en metallspiralvikling med kort stigning og en innvendig, tettende polymermantel (14), og hvor nevnte første armeringslag omfatter en flerhet av armeringstråder (26), idet nevnte armeringstråder består av flate, formede metalltråder, og hvor nevnte armeringstråder, som har en bredde I som er større en tykkelsen e, er parallellviklet om nevnte konstruksjonssammenstilling (12, 14, 16) i en spiral med lang stigning, idet nevnte tråder (26) danner en vinkel på mindre enn 60° med nevnte konstruksjonssammenstillings generatriser (G),karakterisertved at nevnte armeringstråder (26) har et forhold l/e mellom bredde og tykkelse som er lik eller større enn fire, og at nevnte tråder (26), sett i tverrsnitt, på sine to flanker har støtteflater (32, 33) som i alt vesentlig er plane og perpendikulære på trådenes store flater (30, 31), og at høyden (h) på støtteflatene (32, 33) er større enn 30% av nevnte tråders (26) tykkelse og mindre enn 70% av nevnte tråders (26) tykkelse.

2. Fleksibelt rør i henhold til krav 1,karakterisert vedat høyden (h) på støtteflatene (32, 33) er større enn 40% av nevnte tråders (26) tykkelse.

3. Fleksibelt rør i henhold til krav 1 og 2,karakterisert vedat høyden (h) på støttefla-tene (32, 33) er mindre enn 60% av nevnte tråders (26) tykkelse.

4. Fleksibelt rør i henhold til krav 1, 2 og 3,karakterisert vedat nevnte tråder (26) har en bruddstyrke på mer enn 900 MPa.

5. Fleksibelt rør i henhold til det ene eller det andre av krav 1 og 2,karakterisert vedat flatene (32, 33, 34, 35, 36, 37) på kantene av nevnte tråder (26) har en gjennomsnittlig ruhet (Ra) på mindre enn 1,6.

6. Fleksibelt rør i henhold til ett av krav 1 til 5,karakterisert vedat nevnte tråder (26), sett i tverrsnitt, i sine fire hjørner har sammenføyningskanter (34, 35, 36, 37) med en i alt vesentlig avrundet form og en gjennomsnittsradius på mer enn 0,5 mm.

7. Fleksibelt rør i henhold til et hvilket som helst av krav 1 til 6,karakterisert vedat nevnte armeringslag (20) omfatter færre enn 40 armeringstråder.

8. Fleksibelt rør i henhold til et hvilket som helst av krav 1 til 7,karakterisert vedat det innbefatter et andre armeringslag (22), hvor armeringstrådene (28) i nevnte andre armeringslag er viklet om nevnte første armeringslag (20) i en omvendt spiral med lang stigning, og ved at forholdet mellom bredden og tykkelsen av armeringstrådene (28) i nevnte andre lag (22) er mindre enn nevnte forhold mellom bredde og tykkelse av trådene (26) i nevnte første lag (20).