NO328920B1 - Fleksibelt ror med indre gasstett bolget metallror - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et langt fleksibelt rør som har et ugjennomtrengelig indre metallrør, og nærmere bestemt et fleksibelt rør omfattende et bølget indre metall-rør som spesielt er ugjennomtrengelig for gass.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også et fleksibelt rør for å transportere fluider ved høyt trykk, så som f.eks. hva som brukes under arbeider for å trekke ut råolje fra en un-dersjøisk forekomst. Et slikt rør må spesielt kunne motstå de forskjellige krefter som det utsettes for, så som f.eks. de indre og/eller ytre trykk som utvikles i og på det fleksible rør, og må ha en grad av fleksibilitet langs sin lengdeakse slik at det kan bøyes uten å risikere å sprekke.

Under ekstreme driftbetingelser som f.eks. i arktiske strøk hvor det hersker meget vans-kelige klimatiske forhold, eller for transport av flytende naturgass, er det blitt foreslått å bruke enten stive stålrør eller fleksible rør som omfatter et bølget metallrør, som beskrevet i FR-A-2.458.022.

Andre strukturer beskrives også i WO 96/17198 eller GB-A-1.486.445.

Det fleksible rør som beskrives i FR-A-2.458.022, omfatter innenifra og utover:

et indre bølget metallrør;

en metallforing som er viklet rundt det indre bølgede rør og som består av profiltråd, hvis viklingsstigning er motsatt av stigningen på bølgene av det bølgede indre rør, idet denne metallforing tilveiebringer rørets sprengningsstyrke og benevnes et trykkhvelv;

to kryssede armeringssjikt som tilveiebringer motstanden mot strekkbelastning

og mot rørlokkeffekten som skyldes rørets indre trykk; og

en ytre hylse for beskyttelse og forsegling.

I en variant foreslås det å bruke en vikling av en rund tråd som er plassert i bølgedalene av det bølgede indre rør, som trykkhvelv.

Et slikt rør har imidlertid flere ulemper, både med hensyn til strukturen og sett fra et funksjonsmessig standpunkt.

For å forsterke det indre bølgede rør, fores dette innvendig med et overlappende flatt og bølget spiralformet metallbånd eller med et glatt bånd, idet hulrommet mellom bølgene av det indre rør og båndet valgfritt kan fylles med et fyllstoff. Dermed er dette en meget stivere struktur som må vikles på en trommel med stor diameter, og som er skjør under avvikling og påvikling under fremstillingen. Dersom det bølgede rør ikke forsterkes med det ovennevnte bånd, kan hvilken som helst momentan forlengelse av røret, som finner sted når det befinner seg under strekkbelastning, generere en varig forlengelse av det indre rør som iblant kan føre til brudd. Uavhengig av den anbefalte type trykkhvelv, finnes det dessuten en fare for at det indre rør blir ovalt.

I FR 1333402 er det beskrevet et bølget rør som ikke har et trykkhvelv viklet i form av tette spiraler, men en hylse som omgir mantelen og en ståltråd som er anordnet i mante-lens rille.

Uansett forholdene, er det fleksible rør ifølge teknikkens stand ikke i stand til å motstå de meget høye ytre trykk som utvikles i store dybder, i størrelsesorden av flere tusen meter, og/eller de meget høye indre trykk som utvikles i røret under utvinningsdrift.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å overvinne de ovennevnte ulemper og å frembringe et fleksibelt rør som ikke bare kan motstå trykk på flere hundre bar som ut-øves på utsiden og/eller innsiden av røret, men som også kan brukes ved høye tempera-turer og i et surt medium, dvs. som har evnen til en høy ytelse i et korrosivt medium, og som er egnet for hva fagmannen benevner "sur tjeneste".

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er et fleksibelt rør av den type som sett innenifra og utover, omfatter et indre bølget metallrør, et trykkhvelv som dannes ved å vikle minst én profiltråd rundt det indre rør, en polymerhylse rundt trykkhvelvet, minst ett armeringssjikt for å tilveiebringe motstand mot strekkbelastning, og en ugjennomtrengelig ytre hylse, idet trykkhvelvet har en helisk bølget indre flate som i hvert fall omfatter konkave og rundede partier og konvekse rundede partier, idet den ytre flate av det indre metallrør med sitt konkavt rundede parti griper inn med et konvekst parti av den indre flate av trykkhvelvet, og med sitt konvekst rundede parti griper inn med et konkavt parti av den indre flate av trykkhvelvet, idet formen av den indre flate av hvelvet og av den ytre flate av det indre rør tilsvarer hverandre, og kjennetegnet ved at forholdet mellom høyden av en bølging og stigningen av bølgingen er mindre enn 1 og større enn 0,035, idet spalten mellom to påfølgende viklinger er liten, men ikke null.

Ifølge et annet trekk kjennetegnes det fleksible rør ved at trykkhvelvet er fremstilt av en tråd som er viklet rundt det indre rør, idet hver vikling har en bredde som er omtrent lik perioden av bølgingen av det indre rør.

Ifølge et annet trekk kjennetegnes det fleksible rør ved at spalten mellom to påfølgende viklinger ligger mer eller mindre vertikalt på linje med en topp av bølgingen av det indre rør.

Ifølge et annet trekk kjennetegnes det fleksible rør ved at spalten mellom to påfølgende viklinger ligger mer eller mindre vertikalt på linje med en dal av bølgingen av det indre rør.

Ifølge et annet trekk kjennetegnes det fleksible rør ved at trykkhvelvet er fremstilt av flere tråder som er viklet rundt det indre rør.

Ifølge et annet trekk kjennetegnes det fleksible rør ved at det indre bølgede rør har bøl-ginger som har topper hvis krumningsradius (R) er større enn eller lik en dals krumningsradius (r).

Ifølge et annet trekk kjennetegnes det fleksible rør ved at det indre bølgede rør er fremstilt av et metallisk materiale som har en lav elastisitetsmodul og som er motstandsdyktig mot korrosive medier.

Andre fordeler og egenskaper vil bli tydeligere under lesning av beskrivelsen av flere utførelser ifølge oppfinnelsen, og etter studium av de vedlagte tegninger, hvor: Figur 1 er et delvis perspektivriss av et fleksibelt rør ifølge oppfinnelsen, idet enkelte partier av røret ikke er fullstendige; Figur 2 er et delvis skjematisk snitt gjennom et langsgående parti av det fleksible rør på figur 1; Figur 3 er et delvis forstørret riss av en del av figur 2, idet røret bøyes; Figur 4 er et delvis snitt gjennom det indre bølgede rør som vises på figurene 1-3; Figur 5 er et delvis skjematisk snitt gjennom en sammenstilling av hvelv og indre bølget rør ifølge en første utførelse av oppfinnelsen; Figur 6 er et delvis skjematisk snitt gjennom en sammenstilling av hvelv og indre bølget rør ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen; Figur 7 er et delvis skjematisk snitt gjennom en sammenstilling av hvelv og indre bølget rør ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen; Figurene 8 og 9 er delvise skjematiske snitt gjennom hver sin sammenstilling av hvelv og indre bølget rør ifølge ytterligere utførelser av oppfinnelsen.

Det fleksible rør ifølge oppfinnelsen som illustreres på figur 1, omfatter sett innenifra og utover, et indre bølget metallrør 1, et trykkhvelv 2, en hylse 3 som generelt fremstilles av en termoplast med høyt smeltepunkt, som skal forhindre en utflating under høye ytre trykk som utøves på røret og som av fagmannen benevnes en antikollapshyl-se, to kryssede armeringssjikt 4 og 5, idet armeringstrådene i et sjikt danner en vinkel på mindre enn 55° i forhold til lengdeaksen A av røret, et mellombånd 6 og til slutt en ytre forseglingshylse 7. Bortsett fra det indre rør 1 og trykkhvelvet 2, som er gjenstand for foreliggende oppfinnelse, er de andre bestanddeler av røret velkjent for fagmannen, og skal derfor ikke beskrives i detalj, selv om enkelte av dem, så som båndet 6, har vært gjenstand for nylige forbedringer spesielt foretatt av foreliggende søker.

Det indre bølgede metallrør 1, som i det følgende skal benevnes sylinderforing og illustreres på figurene 1-7, er et metallrør som har bølginger 8 i jevne avstander over hele sin lengde, idet periodisiteten av toppene eller av dalene av bølgene for enkelthetens skyld defineres med en periode T, selv om den også kan henvises til med begrepet "stigning", som brukes for viklingene.

Perioden T eller stigningen av bølgingene (figur 2) identifiseres som regel ifølge pro-jeksjonen av bølgingen på lengdeaksen A av røret, hvilket grunner seg i at vinkelen av heliksen som dannes av bølgingen, er nesten 90° på lengdeaksen A av røret.

I en foretrukken utførelse av oppfinnelsen består sylinderforingen 1 av et ugjennomtrengelig metallrør med en minste tykkelse på 0,15 mm og en svak helisk bølging, dvs. en bølging med relativt liten høyde h. Formen av bølgingen defineres slik at den tillater en forlengelse under trykk uten fare for brudd, for å tillate bøyning for en gitt diameter og å øke fleksibiliteten. Tester som ble utført har vist ar krumningsradiusen R av en topp må være minst lik krumningsradiusen r av en dal (figur 4). Fortrinnsvis må radiusen R være mellom 1,5 og 10 ganger så stor som radiusen r, og helst mellom 3 og 5 ganger så stor som krumningsradiusen r.

Trykkhvelvet 2 består i en første utførelse som vises på figurene 2 og 3, av en helisk vikling av en profiltråd 9 rundt sylinderforingen 1.

Bølgingen 8 av sylinderforingen 1, sett utenifra, omfatter konkave partier 10 og konvekse partier 11, idet perioden T er lik avstanden som adskiller to påfølgende topper 12 eller to påfølgende daler 13 av bølgingen 8.

Profiltråden 9 som utgjør trykkhvelvet 2, omfatter på sin indre flate 14 konvekst rundede partier 15 og konkave partier 16. De konkave partier 10 av sylinderforingen 1 griper inn med de konvekse partier 15 av profiltråden, og mer generelt griper de konkave partier av sylinderforingen 1 inn med de konvekse partier av den indre flate av trykkhvelvet 2, sett i sin helhet, og når det fleksible rør er ubøyd, som vist på figur 2.

Profiltråden 9 vikles helisk idet man danner viklinger som står i avstand fra hverandre, idet det er mulig for klaringen 17 mellom to påfølgende viklinger 18, 19 å være null når røret bøyes. I tilfellet som vises på figur 3, hvor profiltråden 9 er rundet på de laterale kanter 50, tilsvarer klaringen 17 ikke spalten i, mens klaringen på figurene 5 til 7 er lik spalten i, fordi de laterale kanter av tråden er rette og står perpendikulært på lengdeaksen A. Spalten i kan forstås å bety avstanden som adskiller to påfølgende viklinger som foretas på den indre flate av trykkhvelvet 2.

Samsvaret mellom den ytre flate av sylinderforingen 1 og den indre flate av trykkhvelvet fører til dannelsen av lagerdeler som har mer eller mindre identiske geometriske kjennetegn. Således har de konvekse partier 15 av den indre flate av trykkhvelvet en krumningsradius som er lik krumningsradiusen r av de konkave partier 10 av den ytre flate av sylinderforingen 1.

I tilfellet som vises på figurene 2 og 3, er viklingsstigningen P av profiltråden 9 lik perioden T av bølgingen 8 av sylinderforingen 1, og klaringen 17 mellom to påfølgende viklinger 18, 19, står midt imot toppen eller høyden 12 av bølgingen 8.

Som vist på figur 3, berører viklingene 18,19 hverandre ikke helt på den ytre fiber (øvre del av figuren), mens de berører hverandre på den indre fiber (nedre del av figuren) på grunn av at det fleksible rør er bøyd.

Samsvaret i form mellom den ytre flate av sylinderforingen 1 og den indre flate av trykkhvelvet 2, og det at de griper inn med hverandre over en stor andel av flaten og at klaringen mellom viklingene er såpass liten, gjør at når røret bøyes, kan den nøytrale fiber, som normalt faller sammen med lengdeaksen A, bevege seg noe mot inner-fiberflaten av sylinderforingen. Dermed unngås eller reduseres sterkt faren for en lokal utbuling i de konkave og/eller konvekse innerfiberpartier av sylinderforingen 1. Dermed forsvinner klaringen 17 mellom de påfølgende viklinger som forelå i innerfiberen, og viklingene berører hverandre, mens klaringen 17 i ytterfiberen øker og sylinderforingen I derfor strekkes, og viklingsstigningen og bølgeperioden også øker. De konvekse deler II av sylinderforingen 1 skiller seg delvis fra den indre flate av trykkhvelvet og arbeider på samme måte som en membran når et trykkbelastet fluidum strømmer i det fleksible rør.

I en foretrukken utførelse av oppfinnelsen er forholdet mellom høyden h av bølgingen 8 og tykkelsen e av sylinderforingen 1 mellom 1 og 30, og fortrinnsvis mellom 1,5 og 20 (figur 4). I tillegg er forholdet h/T mindre enn 1 og større enn 0,05, og ligger fortrinnsvis mellom 0,15 og 0,35. Klaringen 17 mellom påfølgende viklinger er liten, og mindre enn 0,15 1, idet 1 er bredden av en vikling.

For å hindre deformasjon av sylinderforingen 1 som grunnes virkningen av det indre trykk av fluidet som strømmer i det fleksible rør, og å sikre en berøring mellom sylinderforingen 1 og trykkhvelvet 2 over hele sylinderforingens 1 omkrets, foretrekkes det å bruke materialer som har en lav elastisitetsmodul, så som visse typer stål, titan, alumi-nium eller aluminiumlegeringer. Valget av materiale må skje i betraktning av motstanden mot det korrosive medium.

Fordi sylinderforingen 1 er ugjennomtrengelig for gass og motstandsdyktig mot korrosive medier, er det ikke lenger nødvendig å ta kriteriet med resistens mot korrosive medier i betraktning når man velger materialet som spesielt skal danne trykkhvelvet 2. For hvelvet er det tilstrekkelig å velge et materiale som har gode mekaniske egenskaper og er lett formbart. Av de mulige materialer kan nevnes stål av typen XC 35 ifølge de van-lige standarder. Dette gjelder også for strekkarmeringen; dermed kan vekten og kostna-den av det fleksible rør nedsettes betraktelig.

Til slutt, fordi metallforingen 1 er ugjennomtrengelig for gass, kan antikollapshylsen 3 fremstilles av et materiale med lavere ytelsesegenskaper enn hva som vanligvis brukes i fleksible rør, idet det eneste kriterium som må tas i betraktning, er varmebestandighets-egenskapene.

Figur 5 illustrerer en annen utførelse, hvor sylinderforingen 1 er identisk med hva som ble illustrert på figurene 2 til 4, men hvor trykkhvelvet 2 fremstilles med en profiltråd 20, hvis vikling har to konkave partier 21a og 21b som ligger på hver sin side av et konvekst parti 22. De konkave partier 21a og 21b av to påfølgende viklinger tilsvarer dermed det konvekse parti 11 av sylinderforingen 1, idet klaringen 17 som foreligger mellom de to påfølgende viklinger, er lik spalten i og ligger midt imot toppen eller høyden 12 av det konvekse parti 11, fordi de laterale kanter 23 av profiltråden 20 er rette og står vinkelrett på lengdeaksen A. I tillegg er bredden 1 av hver vikling omtrent lik perioden T av bølgingen.

Figur 6 illustrerer en utførelse som ligner hva som vises på figur 5, unntatt at hver vikling omfatter et konkavt parti 24 som tilsvarer formen av det tilsvarende konvekse parti 11 av sylinderforingen 1, idet det konkave parti 24 omsluttes av to konvekse partier 25a og 25b. I dette tilfelle ligger spalten i midt imot dalen av bølgingen.

I en annen utførelse som vises på figur 7, består trykkhvelvet 2 av to vekslende viklinger av profiltråder 26 og 27, som er slike at to påfølgende viklinger 26' og 27' er symmet-riske med hensyn til forbindelsesplanene 28 og 28'. forbindelsesplanet 28' fører gjennom bunnen av en dal av bølgingen 8, mens forbindelsesplanet 28 fører gjennom toppen av høyden av bølgingen, med det mål at to påfølgende viklinger 26', 27' av de to vekslende viklinger danner noe som ligner den enkelte vikling på figur 5 eller 6. Figur 8 illustrerer en annen utførelse hvor sylinderforingen 1 er identisk med de tidlige-re utførelser, mens trykkhvelvet 2 består av en vikling at to profiltråder med forskjellig form. Den første profiltråd 29 har et parti 30 med konkav form som tilsvarer det konvekse parti av sylinderforingen 1 og strekker seg mellom to påfølgende infleksjonspunkter 31, 32 av en bølge. Den andre profiltråd 33 har et parti 34 med konveks form som tilsvarer det konkave parti av sylinderforingen 1 og strekker seg mellom to påføl-gende infleksjonspunkter. Kombinasjonen av profiltrådene 29 og 33 kan sammenlignes med en enkelt vikling med en bredde som er lik perioden T av bølgingen, bortsett fra spaltene. I dette tilfelle ligger spaltene midt imot mellompartiet 35 av bølgen, idet de ligger mellom de konvekse og konkave partier av sylinderforingen 1. Figur 9 viser en annen utførelse hvor trykkhvelvet består av en vikling av to forskjellige tråder 36, 37.

Profiltråden 36 er en rund tråd hvis radius er omtrent lik radiusen r; og er plassert i dalene av bølgingen 8.

Profiltråden 37 er mer kompleks, og er i sitt midtparti 38 tilpasset formen av det konvekse parti av bølgingen 8, idet forbindelsesområdet mellom de to profiltråder 36 og 37 ligger mer eller mindre vertikalt på linje med dalen av bølgen. Så klart må de laterale partier 39 av profiltråden 37 tilsvare den runde tråd 36 for å oppnå en viss enhetlighet.

I alle utførelser kan de påfølgende eller angrensende viklinger på sin ytre flate ha utspa-ringer 40 som forbindelsesinnretninger, så som klemmer 41, griper inn med for å holde to påfølgende eller angrensende viklinger sammen og dermed forhindre en for sterk forlengelse av trykkhvelvet (figur 5).

For å gjøre det lettere å ekstrudere antikollapshylsen 3 på trykkhvelvet 2, har hvelvet en sylindrisk ytre flate 42 når røret er rett, som vist på figurene.

Den sylindriske ytre flate 42 danner en god lagerflate for antikollapshylsen 3.

Videre bør det noteres at hver armering 4, 5 som omringer antikollapshylsen 3, ifølge

oppfinnelsen består av en helisk vikling av minst ett sjikt tråd med en stignings vinkel på mindre enn 55°. Fortrinnsvis omfatter det fleksible rør to sjikt av viklede tråder 4, 5 med lik stigningsvinkel men i motsatt retning, idet disse sjikt i sin tur omringes av en hylse 7 for beskyttelse og tetning, idet et bånd 6 valgfritt kan ligge derimellom.

Trykkhvelvet 2 kan vikles ved bruk av et par like tråder eller ved bruk av to par profiltråder, idet hvert av disse sistnevnte par omfatter en profiltråd med et gitt tverrsnitt og en annen profiltråd hvis tverrsnitt tilsvarer det gitte tverrsnitt.

En foretrukken fremgangsmåte ved utforming av sammenstillingen av trykkhvelv 2 og sylinderforing 1, omfatter det å: vikle av et langt tynt bånd fra en matetrommel;

føre båndet gjennom en formeanordning for å gradvis gi det formen av en hul

sylinder;

kontinuerlig danne en skjøt langs en generatrise eller i en heliks, mellom de frie

kanter for å danne et sylindrisk ugjennomtrengelig hult rør;

føre det ugjennomtrengelige hule rør gjennom en bølgeanordning som f.eks.

utgjøres av pressvalser, og valgfritt av en roterende kjerne som har en helisk

bølget flate; og

vikle én eller flere profiltråder rundt det bølgede indre rør.

En slik sammenstilling kan vikles i store lengder rundt en lagertrommel i påvente av ferdigstillingen av det fleksible rør.

Så klart kan også andre fremstillingsprosesser brukes. Av disse kan nevnes en prosess som omfatter å buttskjøte korte lengder av hule sylindere og deretter å forme de nød-vendige bølger på det dermed erholdte hule rør før profiltråden eller -trådene som utgjør trykkhvelvet, vikles på.

Claims (20)

1. Fleksibelt rør av typen som omfatter et ugjennomtrengelig indre metallrør (1), hvis vegg har heliske bølger (8), idet den ytre flate av det indre rør i hvert fall har konkave rundede partier (10) og konvekse rundede partier (11) som hver tilsvarer det indre parti hhv. ytre parti av bølgene, samt minst ett trykkhvelv (2) som er plassert rundt det indre metallrør og bestående av minst én profiltråd av metall (9) som vikles i form av viklinger, idet trykkhvelvet (2) har en helisk bølget indre flate som i hvert fall omfatter konkave rundede partier (16) og konvekse rundede partier (15), idet den ytre flate av det indre metallrør med sitt konkave rundede parti (10) griper inn med et konvekst parti (15) av den indre flate av trykkhvelvet (2), og i sitt konvekse rundede parti (11) griper inn med et konkavt parti (16) av den indre flate av trykkhvelvet, idet den indre flate av hvelvet og den ytre flate av det indre rør samsvarer i form, karakterisert ved at forholdet mellom høyden (h) av en bølging (8) og stigningen (T) av bølgingen er mindre enn 1 og større enn 0,035, idet spalten (i) mellom to påfølgende viklinger er liten, men ikke null.

2. Rør ifølge krav 1, karakterisert ved at høyden (h) av bølgingen (8) er relativt liten, idet forholdet mellom høyden og tykkelsen av det indre metallrør er mellom 1 og 30, og fortrinnsvis mellom 1,5 og 20.

3. Rør ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de konvekse partier (11) av det indre rør (1) har en krumningsradius (R) som minst er lik krumningsradiusen (r) av de konkave partier (10) av det indre rør (1), idet forholdet mellom krumningsradiusene (R/r) er mellom 1 og 10, og fortrinnsvis mellom 1,5 og 5.

4. Rør ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykkhvelvet (2) består av en vikling av flere profiltråder (29, 33), idet den ene profiltråd (29) omfatter kun konkave partier (30), og en annen profiltråd (33) består av kun konvekse partier (34).

5. Rør ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at spaltene (i) mellom påfølgende viklinger ligger midt imot toppen (12) av bølgingen av det indre metallrør.

6. Rør ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at spaltene (i) mellom påfølgende viklinger ligger mer eller mindre midt i dalen (13) av bølgingen av det indre metallrør.

7. Rør ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at spaltene (i) mellom påfølgende viklinger ligger midt imot mellompartiet (31, 32) av bølgingen (8), idet de ligger mellom det konvekse parti (11) og det konkave parti (10) av det indre rør.

8. Rør ifølge krav 1,2, 5, 6 eller 7, karakterisert ved at tverrsnittet av den minst ene profiltråd i et langsgående plan har en maksimal bredde (1) parallelt med aksen (A) av det fleksible rør som er lik eller noe mindre enn perioden (T) av bølgingen (8) av det indre rør, idet dif-feransen mellom bredden (1) og perioden (T) av bølgingen tilsvarer klaringen (17) mellom to påfølgende viklinger av profiltråden.

9. Rør ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at tverrsnittet av den minst ene profiltråd i et langsgående plan har en maksimal bredde (1) parallelt med aksen av det fleksible rør som er lik eller noe mindre enn halvperioden av bølgingen av det indre rør, idet diffe-ransen mellom bredden og halvperioden av bølgingen tilsvarer klaringen mellom to påfølgende viklinger av den minst ene profiltråd.

10. Rør ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at tverrsnittet av den minst ene profiltråd har to laterale kanter (29) som er rette og vinkelrette på aksen av det fleksible rør.

11. Rør ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at tverrsnittet av den minst ene profiltråd har to noe konvekse laterale kanter (50).

12. Rør ifølge et av kravene 1 til 11, karakterisert ved at det indre metallrør er ugjennomtrengelig for gass.

13. Rør ifølge et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at det indre metallrør har en liten tykkelse (e) som minst er lik 0,15 mm.

14. Rør ifølge et av kravene 1 til 13, karakterisert ved at det indre metallrør er motstandsdyktig mot korrosive medier.

15. Rør ifølge et av kravene 1 til 14, karakterisert ved at trykkhvelvet (2) er fremstilt av stål som har en høy mekanisk styrke.

16. Rør ifølge krav 1, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en plasthylse (3) som er plassert rundt trykkhvelvet (2), og at den ytre flate (51) av trykkhvelvet har en omtrent sylindrisk generell form når røret er rett for å danne en lagerflate for plasthylsen.

17. Rør ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det på utsiden av plasthylsen (3), som omringer trykkhvelvet (2), ytterligere omfatter en armering (4, 5) som er motstandsdyktig mot strekkbelastning og som består av en helisk vikling av minst ett trådsjikt (4, 5) som er viklet med en stigningsvinkel på mindre enn 55°.

18. Rør ifølge krav 17, karakterisert ved at armeringen som er motstandsdyktig mot strekkbelastning, omfatter to trådsjikt (4, 5) som er viklet i samme stigningsvinkel, men i motsatte retninger, og at det fleksible rør ytterligere omfatter en beskyttende hylse (7) på utsiden av armeringssjiktene.

19. Rør ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at strekkarmeringen er fremstilt av et materiale som har en høy elastisitetsmodul og en høy mekanisk styrke.

20. Rør ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at profiltrådene som danner viklingen av trykkhvelvet (2), hver har en utsparing (40), og at det dessuten omfatter forbindelsesinnretninger (41) som har evnen til å holde sammen to påfølgende viklinger.