NO338501B1 - Elektromagnetisk låsanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt en elektromagnetisk låseinnretning og mer særskilt en låseinnretning hvor det er anordnet en elektrisk eller elektromekanisk betjent låsemekanisme i en utsparing i overflaten på en låsekjerne.

Elektromekaniske låseinnretninger med en elektrisk samvirkende eller kontrollert låsemekanisme for manøvrering av en låssylinder, er kjent. Eksempelvis beskriver US patent 5 839 307, EP 01/48341 Al og EP 1 134 335 A2 slike låseinnretninger. Det beskrives der hvordan en aktuator dreies ved hjelp av en elektrisk motor. Aktuatoren tillater eller hindrer i sin tur en bevegelse av en sidestang.

For å oppnå større fleksibilitet foretrekkes det at låsemekanismen er helt anordnet i sylinderkjernen. På denne måten kan man bruke det samme låssylinderhus som i en helmekanisk låseinnretning. Problemet er imidlertid at plassen i sylinderkjernen er begrenset og at monteringen av låsemekanismen kan være vanskelig å få til på en enkel måte.

En kjent måte for montering av en låsemekanisme i kjernen er å bore et hull i kjernens indre endeflate, i kjernens lengderetning. Ulempen med en slik løsning er at et slikt hull i endeflaten vil begrense plasseringen av andre deler i låseinnretningen, så som en kobling av en medbringer til kjernen.

Det er også kjent å anordne låsemekanismen i en utsparing i kjernens overflate, se eksempelvis det foran nevnte EP 1 134 335 A2. En ulempe med denne løsningen er at det må brukes et deksel for å holde aktuatoren og sidestangen på plass. Dette svekker låsemekanismen, fordi dekselet kan gi etter når kjernen utsettes for store dreiekrefter.

En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en låseinnretning av den innledningsvis nevnte type, hvilken låseinnretning har en elektrisk kontrollert låsemekanisme som gir større sikkerhet enn tidligere kjente innretninger, og som også er enklere å montere.

Oppfinnelsen baserer seg på den erkjennelsen at en boring kan tilveiebringes ved hjelp av en kutter eller fres, hvilken boring går parallelt med kjernens lengderetning og gir plass for aktuaturen. Dette i kombinasjon med det faktum at låseelementet er anordnet i en spalte mellom boringen og kjernens overflate, løser det foran nevnte problem som hefter ved den kjente teknikk.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en låseinnretning som angitt i patentkrav 1.

En fordel ved låseinnretningen ifølge oppfinnelsen er at krefter på sidestangen tas av selve kjernen, hvilket bedrer sikkerheten. En plassering av utsparingen i en avstand fra kjernens endeflater, gir også en fleksibel løsning med hensyn til monteringen.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen, hvor

Fig. 1 viser et sprengriss av en låseinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. 2a og 2b viser mer detaljert en låsemekanisme med en sidestang, en aktuator, en motor, en svingetapp, og en dempefjær som er anordnet i en låseinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. 3a-c viser perspektivriss av en kjerne i en låseinnretning ifølge

oppfinnelsen,

Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom kjernen i fig. 3a-c, tatt i høyde med

låsemekanismens aktuator,

Fig. 5 viser et sideriss av låsemekanismen i en alternativ utførelse av

oppfinnelsen, og

Fig. 6a-c viser toppriss av den i fig. 5 viste låsemekanisme.

Det følger nå en mer detaljert beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et sprengriss av en sylinderkjerne 10, i en låseinnretning som er utformet i samsvar med oppfinnelsen. Kjernen 10 er utformet for plassering i en sirkelsylindrisk åpning 4 i et typisk sy Underhus 2, og kjernen vil derfor ha en ytre overflate som i hovedsaken stemmer overens med husåpningen. Kjernen har et nøkkelspor 12 utformet for opptak av en nøkkel (ikke vist) på vanlig måte. Kjernen 10 har flere tappåpninger 14 for tapper (ikke vist) på vanlig måte. Hvordan en egnet nøkkelprofil får kontakt med disse tappene for plassering av dem i en skillelinje, slik at kjernen kan dreies i forhold til huset, er velkjent og blir derfor ikke beskrevet nærmere her.

Virkningen til tappene er ikke nærmere beskrevet i nærværende beskrivelse, men det antas at en egnet profilert nøkkel er ført inn i låsen. Når det eksempelvis nevnes at en kjerne er blokkert eller låst, så menes med dette at kjernen er blokkert av den nedenfor beskrevne elektrisk kontrollerte låsemekanismen.

Fig. 1 viser også en sidestang 20 som fjærpåvirkes radielt utover av en fjær 22 som virker på sidestangen. Virkemåten til denne sidestangen er beskrevet nærmere, eksempelvis i den svenske patentsøknad 79067022-4, hvis innhold det vises til her.

Kjernen har en i hovedsaken sylindrisk aktuator 30 som kan dreiebeveges ved hjelp av en motor 40. Motoren er forbundet med en elektronisk modul 48 ved hjelp av to ledere 42a, 42b. Disse lederne går i et spor på kjernens overflate. I tillegg til en vanlig mikroreguleringsenhet med et tilordnet minne for lagring og bruk av programvare sammen med drivkretser for drift av motoren 40, etc, innbefatter den elektroniske modulen også en nøkkelkontakt 44 i form av en elektrisk ledende metallstrimmel beregnet for mekanisk kontakt med en nøkkel som er innført i nøkkelsporet 12. Dette muliggjør at nøkkelen og den elektroniske modulen kan utveksle elektrisk energi og data. Et batteri for drift av motoren og den elektroniske modulen 48 kan således plasseres enten i låseinnretningen eller i nøkkelen. Radielt innenfor motoren er det anordnet en dempefjær 46 for demping av motorens 40 dreiebevegelser.

En dreiebevegelse av aktuatoren 30 kan også påvirkes av en svingetapp 50 hvis dreieakse går i hovedsaken i rett vinkel på aktuatorens dreieakse. Svingetappen er anordnet i en kanal (ikke vist) som går til nøkkelsporet 12.

Sidestangen 20, aktuatoren 30 og motoren 40 med tilordnede komponenter, så som dempefjæren 46, er anordnet i en utsparing 10a i kjernens sylinderoverflate 10b og holdes på plass med et deksel 18. På tilsvarende måte er den elektroniske modulen 48 anordnet i en utsparing i kjernens overflate, rett overfor utsparingen 10a.

Låsemekanismen er vist mer detaljert i fig. 2a og 2b, idet motoren 40 er utelatt i fig. 2b.

I fig. 3a-c er det vist ulike perspektivriss av kjernen 10, og alle rissene viser utsparingen 10a. Det går frem at utsparingen 10a er anordnet i en avstand fra kjernens endeflater. Med uttrykket "i en avstand" menes at man ikke borer gjennom endeflaten for tilveiebringelse av utsparingen, selv om den tilveiebrakte åpningen senere forsegles. Utsparingen 10a går over i en i hovedsaken sirkulær boring 10c. Denne går parallelt med kjernens lengdeakse og i denne boringen er aktuatoren 30 anordnet, se fig. 4. Man ser også at låseelementet i form av sidestangen 20 er anordnet i en spalte 10d mellom den sirkulære boringen og kjernens overflate.

Fordi låseinnretningen har en sirkulær boring, som går parallelt med kjernens lengdeakse og opptar aktuatoren, oppnås en god styrke. Dette gjelder også plasseringen av sidestangen i en spalte mellom den sirkulære boringen og kjernens overflate, med tilhørende bedret sikkerhet. Anordningen av utsparingen i en avstand fra kjernens endeflater medfører samtidig at det foreligger en fleksibel løsning med hensyn til monteringen.

Spalten 10d har fortrinnsvis en bredde som i hovedsaken svarer til sidestangens 20 bredde.

Den viste låseinnretningen monteres på følgende måte. Først tilveiebringes utsparingen 10a i kjernens 10 overflate ved hjelp av en kutter eller fres. Deretter, ut fra utsparingen 10a, tilveiebringes den sirkulære boringen 10c ved hjelp av en kulefres. Deretter blir svingetappen 50, fjærene 42, 46 og 52, aktuatoren 30 og motoren 40, sidestangen 20 og avslutningsvis dekselet 46, montert i den her beskrevne rekkefølge. Motoren og aktuatoren plasseres slik at aktuatoren vil ligge i den sirkulære boringen 10c mens sidestangen er plassert i spalten 10d.

I en alternativ utførelse som er vist i fig. 5 og 6a-c, er motoren 40 og dens dreieaksel erstattet med en lineærmotor eller en solenoid 140. Denne er forbundet med en aktuator 130 som er bevegbar i lengderetningen. I aktuatoren 130 er det uttatt et hull 130a. Dette hullet er for opptak av en spiss 120a på sidestangen 120.1 den stillingen som er vist i fig. 6a kan således sidestangen bevege seg mot aktuatoren, fordi spissen flukter med hullet 130a.

En dempefjær 146, som svarer til den foran beskrevne fjæren 46, går mot akselen mellom motoren og aktuatoren.

En svingetapp 150, som svarer til tappen i den første utførelsen, er anordnet for mekanisk bevegelse av aktuatoren når nøkkelen tas ut fra låseinnretningen. Den er derfor forsynt med en spiss 150a eller et lignende middel som gjør det mulig å påvirke den med en nøkkel som er ført inn i låseinnretningen. Den er også fjærbelastet ved hjelp av en fjær (ikke vist). Ved en dreiebevegelse av svingetappen, se fig. 6b, vil en flate på svingetappen presses mot aktuatorens endeflate, hvorved aktuatoren gis en lineær bevegelse i motorretningen, se fig. 6c. Hullet 130a beveges da ut av flukt med spissen 120a på sidestangen 120, og sidestangen hindres derved i å beveges innover mot aktuatoren. Aktuatoren 130 har samme funksjon som den dreibare aktuatoren 30 i den første utførelsen. Selv om aktuatoren i denne andre utførelsen ikke roterer, kan denne låsemekanismen monteres på en måte tilsvarende den som brukes for låsemekanismen i fig. 2a og 2b, idet utsparingen 10a og den sirkulære boring 10c her er erstattet av rom svarende til formen til de delene av låsemekanismen som er vist i fig. 5 og 6a-c.

En låseinnretning ifølge foreliggende oppfinnelse, og en fremgangsmåte for montering av denne, er beskrevet her i forbindelse med foretrukne utførelsesformer. En fagperson vil imidlertid forstå at oppfinnelsen kan varieres innenfor rammen av patentkravene.

Selv om det her er vist en kombinasjon av en elektrisk kontrollert låsemekanisme og vanlige låstapper, så vil man forstå at det inventive konseptet også kan anvendes i låseinnretninger som mangler andre låseinnretninger enn den foran beskrevne elektronisk kontrollerte låsemekanismen.

Låseelementet er beskrevet i form av en sidestang 20. Man vil forstå at aktuatoren 30 kan samvirke med andre typer låseelementer, så som en låsetapp hvis funksjon svarer til den beskrevne sidestangens funksjon.

Uttrykket boring er brukt i beskrivelsen for det rommet hvor aktuatoren er anordnet. Man vil forstå at dette uttrykket skal tolkes i videste forstand og således betegner ulike typer rom for aktuatoren.

Claims (7)

1. Låseinnretning innbefattende: - et hus (2) med en åpning (4), - en kjerne (10) som er dreibart montert i åpningen (4) om en lengdeakse for kjernen og som innbefatter et nøkkelspor (12) for mottak av en nøkkel, - et låseelement (20; 120) som samvirker med huset (2) og kjernen (10) og er bevegbar mellom en fristilling, i hvilke kjernen er dreibar i forhold til huset, og en låsestilling, i hvilken låsestilling en dreiebevegelse av kjernen i forhold til huset er blokkert, - en elektronisk kontrollerbar aktuator (30; 130) som er montert i kjernen (10) og som er bevegbar, ved hjelp av en motor, mellom en åpningsregistrerende stilling, i hvilken bevegelse av låseelementet (20; 120) til fristillingen er tillatt, og en låsestilling, i hvilken bevegelse av låseelementet til fristillingen er blokkert, - hvilken motor (40; 140) er anordnet i en utsparing (10a) i sylinderoverflaten (10b) til kjernen, i en avstand fra kjernens endeflater,karakterisert vedat - utsparingen (10a) går over i en boring (10c) som har et tverrsnitt som i hovedsaken svarer til aktuatorens tverrsitt, hvilken boring går parallelt med kjernens lengdeakse og i hvilken aktuatoren (30) er anordnet, og at - låseelementet (20; 120) er anordnet i en spalte (10d) anordnet mellom boringen og kjernens sylinderoverflate.

2. Låseinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat spalten (10d) har en bredde som i hovedsaken svarer til låseelementets (20) bredde.

3. Låseinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat låseelementet er en sidestang (20).

4. Fremgangsmåte ved montering av en låseinnretning som innbefatter et hus (2) med en åpning (4), en kjerne (10) som er dreibart montert i åpningen (4) om en kjernelengdeakse og som har et nøkkelspor (12) for mottak av en nøkkel, et låseelement (20) som samvirker med huset (2) og kjernen (10) og som er bevegbart mellom en fristilling, i hvilke kjernen er dreibar i forhold til huset, og en låsestilling, i hvilken dreiebevegelse av kjernen i forhold til huset er blokkert, og en elektronisk påvirkbar aktuator (30) som er montert i kjernen (10) og er bevegbar ved hjelp av en motor mellom en åpningsregistrerende stilling, i hvilken bevegelse av låseelementet (20) til fristillingen er tillatt, og en låsestilling, i hvilken bevegelse av låseelementet til fristillingen er blokkert, hvilken fremgangsmåte erkarakterisert vedat den innbefatter de følgende trinn: - tilveiebringelse av utsparingen (10a) i kjernens overflate, - tilveiebringelse av en boring (10c) som en forlengelse av utsparingen (10a), - tilveiebringelse av en spalte (10d) mellom boringen og kjernens overflate, - tilveiebringelse av motoren (40) i utsparingen og av aktuatoren i boringen, - tilveiebringelse av låseelementet (20) i spalten, og - tilveiebringelse av kjernen i åpningen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert vedat boringen tilveiebringes ved hjelp av en kulefres.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert vedat spalten (10d) har en bredde som i hovedsaken svarer til låseelementets (20) bredde.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 4-6, karakterisert vedat låseelementet er en sidestang (20).