NO338491B1 - Forbedret karmskrue. - Google Patents

Description

Det tekniske område

Oppfinnelsen vedrører en karmskrue omfattende en sylinderformet enhet med en gjenge ytterhylster, utformet med en i aksial retning gjennomgående kanal som omfatter et første avsnitt utformet med et tverrsnitt i radial retning som er egnet for innpassing av et verktøy som skal rotere den sylinderformede enheten. Karmskruen omfatter et festeorgan som kan innpasses i kanalen.

Bakgrunn

Dører og vinduer omfatter en karm som omkranser et hovedparti. Hovedpartiet kan bestå av en svingbar enhet, så som en dør eller et vindu, som begge er svingbart innfestet på karmens ene side. Hovedpartiet kan ved vinduet dessuten bestå av en fastmontert glassenhet.

Ved installasjon av dører eller vinduer i et hus er det kjent å anvende karmskruer for å feste karmen til bygget. Karmskruen omfatter et hylster i form av en sylinderformet enhet med et gjenget ytterhylster, samt et festeorgan i form av en skrue. De vedlagte figurene 1-4 viser en tidligere kjent karmskrue og beskrivelsen nedfor kan leses mot disse figurene. En slik karmskrue er vist og beskrevet i SE 188650. Ved denne løsningen er det dessuten et gjennomgående sentralt hull i hylsa for opptak av en treskrue med et hode beregnet på å samvirke med et innfestings-organ, slik som en skrutrekker eller lignende. Det gjennomgående hullet er utstyrt med en anleggsflate som skal samvirke med hylsa ved innfesting. Denne publika-sjonen viser også en metallskive med hull for treskruen. Skiva er beregnet på å ligge mellom treverket i huskroppen og den indre enden på hylsa.

sylinderformede enheten er utformet med en i aksial retning gjennomgående kanal. Kanalen er i et første avsnitt utformet med et tverrsnitt i radial retning som er egnet for innpassing av et verktøy, og kan utgjøres av for eksempel et trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet eller annet passende tverrsnitt for å skape et bra inngrep mellom verktøyet og kanalen. I kanalen fins dessuten en flens omfattende en særskilt utformet pasningsdel. Pasningsdelen er beregnet på å motta et verktøy med motsvarende utforming som pasningsdelen, for eksempel trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet eller en annen passende form for å skape et bra grep mellom verktøyet og pasningsdelen. Den i karmskruen inngående skrue er beregnet på å festes inn i bygningen og på en slik måte at det gir opphav til en forbindelse mellom karmen og bygningen. Skruen passes inn i kanalen på en slik måte at skruens hode, samt en del av festeorganet som strekker seg fra hodet, skjules i kanalen, mens den resterende delen av skruen stikker ut av den sylinderformede enheten 3 og er

beregnet på å innfestes i huskroppen. Skruens hode er beregnet på, ved installasjon av karmen, å ligge an mot flensen med et trykk da skruen skrus inn i bygningen som anført nedenfor.

Ved installasjon av dører og vinduer utføres følgende operasjoner:

- I karmen forbores et hull, i hvilket den sylinderformede enheten gjenges via de ytre gjengene og med hjelp av verktøyet som anordnes i pasningsdelen. Den sylinderformede enheten skrus inn i hullet på en slik måte at i det vesentlige hele

den sylinderformede enheten skjules i hullet.

- Karmen anordnes i en i huskroppen anordnet åpning, hvorved skruen føres inn i kanalen fra innsiden av karmen, det vil si fra den ene side av karmen mot hvilken

døren/vinduet skal vende.

- Festeorganet skrus deretter inn i huskroppen.

Ifølge en kjent modell av karmskruen, er installasjonen av karmskruen klar etter at skruen er skrudd inn i huskroppen, men ifølge en annen modell gjenstår et trinn, nemlig: - Den sylindriske enheten som ved hjelp av et verktøy er innført i kanalen fra innsiden av karmen, skrus delvis ut fra karmen helt til den sylindriske enheten ligger an mot huskroppen og utøver et trykk på huskroppen fra karmen. Gjennom trykket kan karmens posisjon reguleres i forhold til huskroppen. Om den sylindriske enheten har vesentlig endret posisjon, kan festeorganet behøve å skrus inn ytterligere for at trekkforbindelse skal dannes mellom karmskruen (og dermed karmen) og huskroppen.

Begge de to modellene angitt ovenfor har vært på markedet i over 50 år og har hele tiden vært forbundet med et velkjent problem. Problemet består i at karmen rører seg relativt i huskroppen etter installasjon. Ved en dør som kan åpnes eller et vindu som kan åpnes, er toleransene små mellom karmen og den svingbare enheten, hvorfor det rekker med en liten forskyvning av karmen for at den svingbare enheten på visse partier skal få en negativ pasning i forhold til karmen. I tilfelle en slik situasjon oppstår, må karmen justeres for at en positiv pasning skal oppnås. Det har lenge vært kjent at slike justeringer er nødvendige under en periode «til døren har satt seg».

Fra SE 431668 er det kjent en karmskrue med et sett med utvendige grove gjenger og med et innvendig gjennomgående hull for opptak av en innfestingsskrue. I tilkytning til det gjennomgående hullet er det dessuten ved den enden av karmskruen som er beregnet på å vende inn mot huskroppen anordnet en bøssing som kan roteres i forhold til selve karmskruen. Ved denne løsningen anvendes en nøkkel som samvirker med en nøkkelflate på karmskruen for aksial bevegelse av karmskruen. Nøkkelen føre inn mellom karm og huskroppen.

Det fins således et lenge kjent problem ifølge det ovenfor anførte og dermed et lenge kjent behov for en forbedret anordning og en forbedret fremgangsmåte ved installasjon av dører og vinduer, særskilt der døren/vinduet omfatter en svingbar enhet.

Redegjørelse for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å løse de ovenfor angitte problemer ved en karmskrue omfattende en sylinderformet enhet med et gjenget skulderhylster. Den sylinderformede enheten er formet med i aksial retning gjennomgående kanal. Kanalen omfatter et første avsnitt utformet med et tverrsnitt i radial retning som er utformet for innpassing av et verktøy som skal rotere den sylinderformede enheten. Kanalens tverrsnitt kan utgjøres for eksempel av et trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet eller et annet passende tverrsnitt for å tilveiebringe et godt inngrep mellom verktøyet og kanalen. Karmskruen omfatter et festeorgan som er innpasningsbar i kanalen. Med innpasningsbar menes at festeorganet kan løpe fritt i kanalen i aksial retning og at den sylinderformede enheten kan roteres rundt festeorganet når festeorganet er fast anordnet i en ytre enhet, for eksempel huskroppen.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at kanalen omfatter et nedre avsnitt utstyrt med et styringsparti for festeorganet. Festeorganet er roterbart lagret i styringspartiet på en slik måte at festeorganet kan roteres ved hjelp av et verktøy ved anvendelse av karmskruen. Styringspartiet har et tverrsnitt i radial retning som er tilpasset etter en lengde på styringsorganet i aksial retning på en slik måte at styringspartiet begrenser den radiale bevegelsesfrihet på en på festeorganet beliggende sentrumsakse i forhold til en på styringspartiet beliggende sentrumsakse, til en bevegelse av en maksimalt forutbestemt størrelse ved den sylinderformede enhetens endeflate.

En fordel med oppfinnelsen er at karmskruen gir en mer robust forbindelse mellom karm og huskropp, der de tidligere angitte problemene med at karmen vrir seg, er eliminert eller i det minste vesentlig redusert.

Bevegelsen til festeorganet utgjøres av to mulige bevegelsesretninger. Den første bevegelsesretningen utgjøres av en translatorisk bevegelse i radial retning (heretter kalt radial bevegelsesfrihet), der hele festeorganet parallellforflyttes. Den andre bevegelsesretningen utgjøres av at festeorganet kan vri seg i styringspartiet (heretter kalt vridbar bevegelsesfrihet).

Festeorganets radiale bevegelsesfrihet, Rradieii. ved den sylinderformede enhetens endeflate er, ut fra festeorganets senterakse, begrenset til en bevegelse på maksimalt 0,5 mm i forhold til styringspartiets sentrumsakse. Verdien er tatt ved en nymontert dør i karm med en klaring mellom døren og karmen på omlag 2,5 mm. Verdien er således ikke noe absolutt tall for oppfinnelsen, men er til å gi fagmannen et bilde av oppfinnelsens muligheter. En mindre og en større verdi er således mulig og kan sikres gjennom å endre styringspartiets diameter og lengde ifølge hva som er anført nedenfor.

De ovenfor gitte verdier er tatt som eksempel på empirisk tillatte verdier, hvilke gir muligheter for en tillatt vridning på dørkarmen uten at vridningen gir opphav til en så stor feilstilling at døren ikke kan åpnes og stenges på en uhindret måte. Skruen ifølge oppfinnelsen gir en vridning på karmen som kan minimeres ved å øke lengde på styringspartiet i aksial retning.

Festeorganets vridbare bevegelsesfrihet er, ut fra festeorganets senterakse, begrenset til en omtrentlig maksimal vinkel a = arctangens (1/20)« 2,9° i forhold til styringspartiets senterakse da Rradieiier 0,5 mm og styringspartiet er 2 cm langt og strekker seg hele veien til karmen. Formler for denne utregning fins nedenfor.

Det fins et forhold mellom den radielle bevegelsesfrihet, styringspartiets lengde og den vridbare bevegelsesfrihet som vil bli forklart nærmere nedenfor.

For at den sylindriske enheten skal kunne rotere rundt festeorganet, kreves at det fins en positiv pasning mellom festeorganet og styringspartiet, eller i det minste en 0-pasning.

Festeorganet kan utgjøres av en skrue eller en spiker eller lignende. Skruen omfatter med fordel et støtteparti i form av et sylindrisk parti med glatt mantelflate som skal passe inn i styringspartiet på en slik måte at den ovenfor nevnte begrensning i festeorganets bevegelse oppnås. Selv en spiker kan omfatte et støtteparti i form av et slikt sylindrisk parti, men støttepartiet kan også bestå av et antall rifler eller lignende, der riflenes ytre deler, radialt sett, utgjør støtteflater i og mot styringspartiet.

Ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen omfatter kanalen en flens som omfatter styringspartiet og en særskilt utformet pasningsdel. Styringspartiet er plassert mellom det første partiet og pasningsdelen. Pasningsdelen er her plassert mellom styringspartiet og en på den sylinderformede enhet tilvirket endeflate. Endeflaten har en utstrekning i en radial retning. Pasningsdelen er beregnet på å motta et verktøy med tilsvarende utforming som pasningsdelen, for eksempel trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet eller en annen passende form, for å danne et godt grep mellom verktøyet og pasningsdelen.

Ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen, omfatter kanalen en flens omfattende kun styringspartiet. Styringspartiet er her plassert mellom det første partiet og den sylinderformede enhetens endeflate. Endeflaten omfatter med fordel en periferidel i form av en flens utformet for å oppta et verktøy med tilsvarende utforming som periferidelen, for eksempel trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet eller en annen passende form, for å danne et godt grep mellom verktøyet og periferidelen ved rotasjon av den sylindriske enheten. Endeflaten trenger ikke ha en slik periferidel utformet for å oppta et verktøy, men kan omfatte en eller flere utsparinger eller lignende tilpasset et verktøy med motsvarende utskytende del, beregnet på å rotere den sylindriske delen.

Som nevnt ovenfor er karmskruen beregnet på å anvendes ved montering av et dør- eller vindusarrangement i et hus. Arrangementet omfatter en karm som er beregnet på å festes til en huskropp, hvoretter selve døren eller vinduet monteres i karmen. Karmskruens sylinderformede enhet skrus inn i karmen fra utsiden av karmen, det vil si fra den side av karmen som vender ut mot huskroppen, ved hjelp av et verktøy montert i pasningsdelen eller periferidelen eller i annen egnet anordnet pasning i et verktøy. Deretter posisjoneres karmen i en i huskroppen anordnet åpning, hvoretter festeorganet føres inn i kanalen fra innsiden av karmen, det vil si fra den side av karmen som vender bort fra huskroppen. Festeorganet festes deretter i bygningen, hvorved en forbindelse dannes mellom karmen og bygningen. Den sylinderformede enheten skrus dessuten ut fra karmen i retning mot huskroppen med et i det først avsnittet montert verktøy. Den sylinderformede enheten skrus ut fra karmen helt til en endeflate på den sylindriske enheten ligger an mot huskroppen, hvorved forbindelsen mellom karmen og huskroppen forsterkes, samt at avstanden mellom karmen og huskroppen fikseres. Festeorganet føres deretter inn ytterligere i retning mot huskroppen helt til et hode som befinner seg på festeorganet ligger an mot flensen som befinner seg i kanalen, på en slik måte at festeorganet utøver en trekkraft mot flensen i retning mot huskroppen.

Når karmskruen er skrudd på plass i karmen, er pasningsdelen ifølge den første utførelsesformen angitt ovenfor ikke lengre nødvendig for karmskruens funksjon. Ifølge denne utførelsesform fins tre alternativ for oppfinnelsen. Det første alternativet er at styringspartiet har en slik lengde og en slik toleranse mot festeorganets støtteparti at festeorganets radiale bevegelsesfrihet begrenses som angitt ovenfor. Det andre alternativet er at karmskruen omfatter en adapter omfattende en ytre del med en utforming som motsvares av pasningsdelen og en indre del med motsvarende mål som styringspartiet i flensen. Den indre delen av adapteren utgjør således en del av karmskruens styringsparti og forlenger dermed styringspartiets utstrekning i aksial retning. En fordel med et slikt arrangement er at styringsdelens toleranser mot festeorganets støtteparti kan økes, det vil si at pasningen mellom festeorganet og styringspartiet kan være større med økt lengde og likevel opprettholdt radial bevegelsesfrihet. Det tredje alternativet er at adapteren er utformet for å passe inn i både pasningsdelen og i styringspartiet. Adapterens indre del utgjør således hele karmskruens styringsparti og kan tilpasses. En økt toleranse kan gi billigere tilvirkning av karmskruen og dessuten kan tidligere kjente karmskruer konverteres til en bedre og mer robust konstruksjon.

Adapteren kan fremstilles i plast og/eller metall og/eller et hvilket som helst annet materiale, som er enkelt og billig å fremstilles som angitt ovenfor.

Grunnen til at toleransene kan økes, beror på at den vridbare bevegelsesfriheten avtar med økt lengde på styringspartiet ifølge følgende formel:

L1 = styringspartiets lengde i aksial retning

L2 = avstanden mellom styringspartiet og den sylinderformede enhetens endeflate (inklusive styringspartiet)

D1 = styringspartiets diameter

L3 = støttepartiets lengde i aksial retning langs festeorganets senterakse

L4 = avstanden mellom festeorganets hode og den sylinderformede enhetens endeflate (eksklusive hodet) ved festeorganets senterakse når festeorganets hode ligger an mot flensen

D2 = støttepartiets diameter

a = vinkelen mellom festeorganets senterakse og styringsorganets senterakse

Rradieii= den maksimale radiale bevegelsen av festeorganets senterakse ved gitte L1-L4, D1 og D2 i forhold til sylinderanordningens senterakse

Rvrid= den maksimale vridende bevegelse av festeorganets senterakse ved gitte L1-L4, D1 og D2 i forhold til sylinderanordningens senterakse

Det skal anføres at ved et vridd festeorgan er Rvndifølge ovennevnte er en approksimasjon. L4 måles når festeorganets senterakse ligger parallelt med styringsanordningens senterakse. Det punkt på festeorganets senterakse som utgjør målingspunktet for Rradieii og RyM er tatt i det plan som sammenfaller med endeflaten tii den sylinderformede enheten. Samme målepunkt kommer ved vridning til å befinne seg litt innenfor nevnte plan og avstanden fra målepunktet til planet utgjør approksimasjonen. Approksimasjonen gjelder for små a.

L3 bør alltid være lik L1, eller større enn L1, ettersom for eksempel en skrue med litt mindre L3 gjør at skruens gjengede avsnitt befinner seg i styringsanordningen og kan forandre forutsetningene for bevegelsesfrihet for festeorganet. Av samme grunn er L3 alltid lik eller større enn L4.

L2 er alltid lik eller større enn L1 og jo større L2 er i forhold til L1, desto mindre er styringspartiets lengde. Styringspartiet har en maksimal lengde L1 = L2, avhengig av definisjonen av L2.

Ifølge formlene ovenfor, ser en at når L1 øker, minsker Rvridog a, men at Rvridøker med økingen av L4.1 det første tilfellet av den første utføringsformen, må således L1 og L3 tilpasses etter L4 for at maksimalt tillatte verdi for Rvridikke skal overskrides.

I den første utførelsesformens andre og tredje tilfelle, samt i den andre utføringsformen, er L4=L1=L2 og L3 kan varieres, men når L3=L4 er Rvrid= Rradieii-Dette påvirker ikke vinkelen a, men en øking av L1 minsker vinkelen a og minsker muligheten for feilstilling av karmen.

I det andre, respektive tredje alternativet ved den første utførelsesform, danner adapterens indre del og styringspartiet, respektivt bare adapterens indre del, et styringsparti der L4=L1, hvilket ifølge ovennevnte gir at Rvrid= Rradieii med de fordeler som er diskutert ovenfor.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen omfatter flensen et spesielt tilpasset avsnitt, for eksempel i form av en kon, og festeorganets hode har et motsvarende parti. Festeorganet passes således inn i kanalens styringsparti på en slik måte at den særskilt tilpassede del på hodet passes inn i det tilpassede avsnittet på flensen, samt at festeorganets støtteparti passes inn i styringspartiet. En fordel med utføringsformen er at det særskilt utformede avsnittet på flensen utgjør en del av styringspartiet og styrer den særskilt utformede delen på festeorganet på en slik måte at bevegelsen til festeorganet relativt til den sylinderformede enheten minimeres. Dette beror på at festeorganets hode, ved installasjon av karmen, ligger an mot flensen ved hjelp av trykk når festeorganet skrus inn i bygningen ifølge den nedenfor anførte.

I en utførelsesform av oppfinnelsen, er styringspartiet koaksialt anordnet i forhold til kanalen. En fordel med denne utførelsesform er at den sylinderformede enheten har samme rotasjonssenter som festeorganet, hvilket medfører at karmen ikke kommer til å flytte på seg under rotasjonen av den sylindriske enheten ved skruing av den sylindriske enheten i retning mot huskroppen.

Beskrivelse av figurene

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i tilslutning med et antall figurer, der: figur 1 viser skjematisk et hylster på en karmskrue ifølge tidligere kjent teknikk;

figur 2 viser skjematisk et tverrsnitt sett langs linjen A-A i figur 1 av et hylster på en karmskrue ifølge tidligere kjent teknikk;

figur 3 viser skjematisk en karmskrue omfattende et festeorgan og et hylster ifølge figur 2;

figur 4 viser skjematisk en karmskrue ifølge figur 3 etter montering;

figur 5 viser skjematisk et hylster på en karmskrue ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen;

figur 6 viser skjematisk en karmskrue omfattende et festeorgan og et hylster ifølge figur 5;

figur 7 viser skjematisk en karmskrue ifølge figur 6 etter montering;

figur 8 viser skjematisk en karmskrue omfattende et festeorgan og et hylster ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen; og der

figur 9 viser skjematisk en karmskrue omfattende et festeorgan og et hylster ifølge en tredje utførelsesform av oppfinnelsen.

Beskrivelse av utførelsesformer

Figur 1 viser skjematisk et hylster 2 på en karmskrue 1 ifølge tidligere kjent teknikk. Hylsteret 2 er i form av en sylinderformet enhet 3 med et gjenget ytterhylster 4. Den sylinderformede enheten 3 er utformet med i aksial retning X gjennomgående kanal 5. Kanalen 5 er i første avsnittet 6 utformet med et tverrsnitt i radial retning R som er egnet for innpassing av et verktøy, og kan utgjøres av for eksempel en trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet eller annet egnet tverrsnitt for å gi et godt inngrep mellom verktøyet og det første avsnittet 6.1 kanalen 5 fins i et andre avsnitt 7 en flens 8 omfattende en sirkulær seksjon som danner et styringsparti 9 og en særskilt utformet pasningsdel 10. Pasningsdelen 10 er beregnet på å motta et verktøy med motsvarende utforming som pasningsdelen 10, foreksempel trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet eller annen egnet form for å danne et godt grep mellom verktøyet og pasningsdelen 10.

Figur 2 viser skjematisk et tverrsnitt langs linje A-A i figur 1 av et hylster på en karmskrue ifølge den tidligere kjent teknikk. I figur 2 vises at kanalen 5 etter pasningsdelen 10 omfatter et tredje avsnitt 1 med et i det vesentlige sirkulært tverrsnitt. I figur 2 vises at L2 er styringspartiets 9 lengde i aksial retning; samt at L2 er avstanden mellom styringspartiet 9 og den sylinderformede enhetens 3 endeflate 12. L2 omfatter styringspartiets lengde L1; og D1 er styringspartiets 9 diameter. Figur 3 viser skjematisk en karmskrue omfattende et festeorgan 13 og et hylster 2 ifølge figur 2. Festeorganet 13 kan beveges fritt i kanalen 5 både i rotasjonsretning og aksial retning X. Festeorganet 13 omfatter et hode 14, et støtteparti 15 og et gjenget parti 16. L3 er støttepartiets 15 lengde i aksial retning langs festeorganets 13 senterakse. L4 er avstanden mellom festeorganets hode 14 og den sylinderformede enhetens 3 endeflate 12 (eksklusive hodet 14) langs festeorganets 13 senterakse når festeorganets 13 hode 14 ligger an mot flensen 8. D2 er støttepartiets 15 diameter. Rradieiier den maksimale radiale bevegelse til festeorganets 13 senterakse ved gitte L1-L4, D1 og D2 i forhold til den sylinderformede enhetens 3 senterakse når festeorganet 13 parallellforflyttes i radial retning R i forhold til kanalens 5 senterlinje. Figur 4 viser skjematisk en karmskrue 1 ifølge figur 3 etter montering i en karm 17 og en bygning 18.1 figur 2 vises at en dør 19 er festet til karmen via hengsler 20. Det i karmskruen 1 inngående festeorgan 13 er beregnet på å festes i bygningen 19 og på en slik måte å danne en forbindelse mellom karmen 17 og bygningen 18. Festeorganet 13 passes inn i kanalen 5 på en slik måte at festeorganets 13 hode 14, samt en del av festeorganet 13 som strekker seg fra hodet 14, skjules i kanalen 5, men der større deler av festeorganet 13 stikker ut av den sylinderformede enheten 3. Festeorganets 13 hode 14 er beregnet på, ved installasjon av karmen 17, å ligge an mot flensen ved hjelp av trykk når festeorganet 13 skrus inn i bygningen ifølge det nedenfor anførte.

I figur 4 vises at et hull 21 er dannet i karmen, i hvilket den sylinderformede enheten 3 gjenges via de ytre gjengene 4 og ved hjelp av verktøyet som anordnes i pasningsdelen 10 i retning mot døren 19. Den sylinderformede enheten 3 er først skrudd inn i hullet 21 på en slik måte at i det vesentlige hele den sylinderformede enheten 19 skjules i hullet.

Karmen 17 er deretter anordnet i en i huskroppen 18 anordnet åpning 22. Den sylinderformede enheten 3 skrus deretter i retning mot huskroppen 18 ved hjelp av et verktøy anordnet i det første avsnittet 6, helt til endeflate 12 ligger an mot huskroppen 18. Festeorganet 13 føres deretter inn i kanalen fra innsiden av karmen 17, det vil si fra den side av karmen 17 mot hvilken døren 19 vender, hvoretter festeorganet 17 skrus inn i huskroppen og danner en trekkforbindelse mellom karmskruen (og dermed karmen) og huskroppen 18.

I figur 4 vises et velkjent problem som består i at karmen 17 kan beveges relativt i forhold til huskroppen 18 ettersom festeorganet 13 kan beveges fritt i radial retning i forhold til den sylinderformede enheten 3. Problemet ved en slik stillingsforandring har allerede vært diskutert ovenfor.

Rvrider den maksimale vridende bevegelse til feste-organets senterakse ved gitte L1-L4, D1 og D2 i forhold til sylinderanordningens senterakse. a = arctangens ((D1-D2)/L1) = vinkelen mellom festeorganets senterakse og styringsanordningens senterakse

Det skal anføres at ved et vridd festeorgan er Rvridifølge ovennevnte en approksimasjon. L4 måles når festeorganets senterakse ligger parallelt med styringsanordningens senterakse. Det punkt på festeorganets senterakse som utgjør målepunktet for Rradieiiog Rvrid, er tatt i det plan som sammenfaller med endeflaten til den sylinderformede enheten. Samme målepunkt kommer ved vridning å befinne seg litt innenfor nevnte plan og avstanden til planet utgjør approksimasjonen. Approksimasjonen gjelder for små a.

I figur 4 vises en lengde L5 som markerer en øking av avstanden mellom karmen 17 og døren 19 på grunn av at karmen har vridd seg litt. Økingen av avstanden er sammenlignet med avstanden L5 mellom karm 17 og 19 når karmen ikke har vridd seg. Sistnevnte situasjon er vist i figur 7. Karmen vridning og øking av L5 på hengselsiden motsvares av en minsking av avstanden mellom karm 17 og dør 19 på motstående side av døren. I figur 5 vises at L5 minsker i retning mot hengslet 20, hvilket viser på en vridning av karmen 17. Om karmen ikke hadde vridd seg, så hadde ikke L5 minsket.

Figur 5 viser skjematisk et hylster 2 på en karmskrue 1 ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen. Karmskruen 1 omfatter her en adapter 23 omfattende en ytre del 24 med en utforming som motsvarer pasningsdelens 10 indre mål, samt det tredje avsnittets 11 indre mål, og en indre del 25 med en indre mantelflate med motsvarende mål som styringspartiets 9 indre mantelflate i flensen 8. Den indre delen 25 av adapteren 23 utgjør således en del av karmskruens 1 styringsparti 9 og forlenger dermed styringspartiets 9 utstrekning i aksial retning. En fordel med et slikt arrangement er at styringspartiets toleranser mot festeorganets støtteparti kan økes, det vil si at pasningen mellom festeorganet og styringspartiet kan være større med økt lengde og opprettholdt radial bevegelsesfrihet. Figur 6 viser skjematisk en karmskrue 1 omfattende et festeorgan 13 og et hylster 2 ifølge figur 5.1 figur 6 vises adapteren 23 montert i pasningsdelen 10 og festeorganet 13 anordnet i hylsteret 2 i den kanal 26 som dannes av flensens 8 indre mantelflate og adapterens 25 indre mantelflate. Den kanal 26 som er dannet, utgjør karmskruens 1 styringsparti 9 ifølge oppfinnelsen. I figur 6 vises at festeorganets 13 støtteparti 15 er like lange som styringspartiet 9. Figur 7 viser skjematisk en karmskrue ifølge figur 6 etter montering i en karm 17 og i en huskropp. Sammenligningen skal her gjøres med den tidligere kjente karmskruen i figur 4.

L3 bør alltid være minst lik L1, ettersom for eksempel en skrue med et mindre L3 gjør at skrues gjengede avsnitt, som kan ha en annen diameter enn støttepartiet 15, befinner seg i styringsanordningen 9 og kan forandre forutsetningene for bevegelsesfriheten til festeorganet 13.

Ifølge formlene ovenfor, ser man at når L1 øker, minsker Rvridog a, men at RvndØker med øking av L4.1 det første tilfellet av den første utførelsesformen, må således L1 og L3 tilpasses etter L4 for at maksimalt tillatt verdi på Rvridikke skal overstiges.

I figur 7 er L1=L2=L3=L4, hvilket gir at Rvrid= Rradieiimed de fordeler som er diskutert ovenfor. Dette påvirker ikke vinkelen a for seg, men en øking av L1 minsker vinkelen a og minsker muligheten for feilstilling av karmen 17.

I figur 7 vises at L1 er så lang og D1 og D2 slik tilpasset til hverandre, at karmen 18 ikke gis noe større rom for å vri seg på en slik måte som i figur 4.1 figur 7 vises også at L5 er i det vesentlige konstant over hele det partiet som utgjør avstanden mellom karmen 17 og døren 19. Figur 8 viser skjematisk en karmskrue 1, omfattende et festeorgan 13 og et hylster 2 ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen. Hylsteret omfatter her en flens 8 som strekker seg hele veien til den sylinderformede enhetens 3 endeflate 12. Den dannede kanalen 26 består her av den indre mantelflaten på flensen 8. Den dannede kanalen 26 motsvarer presis som i figur 6, styringspartiet 9, og har i figur 8 en slik lengde og slik toleranse mot festeorganets 13 støtteparti 15 at festeorganets 13 radiale bevegelsesfrihet Rradieiibegrenses på samme måte som ved anvendelse av adapteren 23 i figurene 5-7. Figur 9 viser skjematisk en karmskrue 1 omfattende et festeorgan 13 og et hylster 2 ifølge en tredje utførelsesform av oppfinnelsen. I figur 9 vises at flensen 8 omfatter et spesielt tilpasset avsnitt 27 i form av en kon, og festeorganets hode 14 et motsvarende parti 28. Festeorganet 13 passes således inn i styringspartiet 9 på en slik måte at det særskilt tilpassede partiet 28 på hodet 14 passes inn i det tilpassede avsnittet 27 til flensen 8, samt at feste-organets 13 støtteparti passes inn i styringspartiet 9. En fordel med utførelsesformen er at det særskilt utformede partiet 28 på flensen 8 utgjør en del av styringspartiet 9 og styrer det særskilt utformede partiet 28 på festeorganet 13 på en slik måte at bevegelsen til festeorganet 13 relativt til den sylinderformede enheten 3 minimeres. Dette beror på at festeorganets hode 14 ved installasjon av karmen 17, ligger an mot flensen ved hjelp av trykk når festeorganet skrus inn i bygningen 18 ifølge det ovenfor anførte.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsesformene angitt ovenfor, men kan variere innenfor rammen av de medfølgende patentkrav. Som eksempel kan nevnes at adapteren 23 kan være utformet for å passe inn i både pasningsdelen og i styringspartiet. Adapterens indre del utgjør således hele karmskruens styringsparti og kan tilpasses. Et annet eksempel er at adapteren kan omfatte et slikt spesielt tilpasset avsnitt som er beskrevet i tilslutning til figur 9.

Claims (6)

1. Karmskrue (1) omfattende en sylinderformet enhet (3) med et gjenget ytterhylster (4) utformet med en i aksial retning gjennomgående kanal (5,26), omfattende et første avsnitt (6) utformet med et tverrsnitt i radial retning som er egnet for innpassing av et verktøy som skal rotere den sylinderformede enheten (3), samt et andre avsnitt (7) omfattende en flens (8) omfattende en sirkulær seksjon som danner et styringsparti (9), hvorved karmskruen (1) omfatter et festeorgan (13) som er innpassbart i kanalen (5,26) og styringspartiet (9), karakterisert vedat styringspartiet (9) har et tverrsnitt D1 (D1) i radial retning tilpasset etter en lengde L1 (L1) på styringspartiet (9) i aksial retning, samt at styringspartiets (9) tverrsnitt D1 (D1) er tilpasset i radial retning et tverrsnitt D2 (D2) på et støtteparti (15) på festeorganet (13) med en lengde L3 (L3), på en slik måte at styringspartiet (9) begrenser den radiale bevegelsesfriheten til en på festeorganet (13) forekommende senterakse i forhold til en på styringspartiet (9) forekommende senterakse til en bevegelse av en maksimalt forutbestemt størrelse på den sylinderformede enhetens (3) endeflate.

2. Karmskrue (1) ifølge krav 1, der kanalen (5) omfatter et tredje tverrsnitt, omfattende en særskilt tilpasset pasningsdel (10), plassert i radial retning på den andre siden av flensen (8) i forhold til det første avsnittet (6).

3. Karmskrue (1) ifølge krav 2, der karmskruen (1) omfatter en adapter (23), omfattende en ytre del (24) med en utforming som motsvarer pasningsdelens (10) indre mål og en indre del (25) med en indre mantelflate med motsvarende mål som styringspartiets (9) indre mantelflate i flensen (8), hvorved den indre delen (25) av adapteren (23) utgjør en del av styringspartiet (9) og forlenger styringspartiets (9) utstrekning i aksial retning.

4. Karmskrue (1) ifølge krav 1 eller 2, der flensen (8) strekker seg hele veien til en på den sylinderformede enheten (3) forekommende endeflate (12), idet den indre mantelflaten på flensen (8) danner styringspartiet.

5. Karmskrue ifølge et av kravene 1-4, der styringspartiet (9) og støttepartiet (15) er utformet etter følgende parametere og innbyrdes forhold: L1 = styringspartiets lengde i aksial retning L2 = avstanden mellom styringspartiet og den sylinderformede enhetens endeflate (inklusive styringspartiet) D1 = styringspartiets diameter L3 = støttepartiets lengde i aksial retning langs festeorganets senterakse L4 = avstanden mellom festeorganets hode og den sylinderformede enhetens endeflate (eksklusive hodet) langs festeorganets senterakse når festeorganets hode ligger an mot flensen D2 = støttepartiets diameter a = vinkelen mellom festeorganets senterakse og styreanordningens senterakse Rradieii = den maksimale radiale bevegelse av festeorganets senterakse ved gitte L1-L4, D1 og D2 i forhold til sylinderanordningens senterakse Rvrid= den maksimale vridende bevegelse av festeorganets senterakse ved gitte L1-L4, D1 og D2 i forhold til sylinderanordningens senterakse

6. Karmskrue ifølge krav 5, der L2 er lik eller større enn L1; L1 er lik eller mindre enn L3 og der L4 er lik eller mindre enn L3.