NO338360B1 - Anordning for ikke-destruktiv testing av ferromagnetiske byggeelementvegger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for ikke-destruktiv testing av ferromagnetiske byggeelementvegger som angitt i innledningen til krav 1. For mange byggeelementer, særlig vegger, er det nødvendig i gitte tidsavsnitt å gjennomføre tester med hensyn til defekter for derved å kunne treffe tiltak med hensyn til avbrudd som følge av brudd, deformeringer eller utettheter. Vegger i rør og også vegger i beholdere av stål er ofte utsatt for korrosjon. Særlig vil de kunne være utsatt for spenningsrisskorrosjon med typiske riss eller rissbunter som trenger inn fra overflaten. Riss kan også skyldes andre årsaker, eksempelvis overbelastninger. I tillegg er også andre defekter så som korrosjonssteder av interesse.

Ikke-destruktive testinger benytter seg eksempelvis av ultralyd, idet eksiteringen av de akustiske bølgene i veggen kan skje utenfra ved hjelp av elektromagnetisk-akustiske lydomformere. En såkalt "EMAT" (elektromagnetisk-akustisk lydomformer) muliggjør eksitering av akustiske platebølger i en slik vegg på en berøringsløs måte, særlig også uten et koblingsmedium. Dette muliggjør en eksitering av "lambbølger", også uten skjærbølger, som er polarisert parallelt med veggoverflaten på en meget enklere måte enn ved en mekanisk eksitering med piezogivere. Slike skjærbølger forplanter seg da på tvers av polariseringen, henholdsvis svingningsav-bøyningen i en relativt buntet form og i to motsatte retninger. Disse skjærbølgene, som for oppnåelse av en brukbar eksitering, sendes ut med en egnet frekvens ved hjelp av en geometrisk og særlig med hensyn til lederavstandene avstemt høyfre-kvent induksjonsspole, idet egnede frekvensområder og lederavstander også kan va-riere med veggtykkelsen, kan også danne ulike svingningsformer i avhengighet av veggdybden. Således vil en skjærbølge av nulte orden inne i veggen og også på den motliggende overflaten svinge likeformet med den overliggende veggoverflaten mens en skjærbølge av første orden vil danne en sviningsknute i midten av veggen og svinge motsatt ved den motliggende overflaten. Skjærbølger av høyere orden danner flere svingningsknuter inne i veggen. Disse svingningsformene egner seg ulikt for oppdagelse av defekter. Dessuten må svingningseksiteringen så vel som ivaretakelsen med sende- henholdsvis mottaksomformere kunne skje på en mest mulig tydelig og forstyrrelsesfri måte.

Publikasjon US 5,537,876 beskriver en anordning og metode for ikke-destruktiv vurdering av buttsveiser. Oppfinnelsen omfatter i sin bredeste form en anordning og en fremgangsmåte for detektering av feil i buttsveiser i stålplater ved hjelp av horisontale skjærbølger som genereres på overflaten derav. Observasjon av reflekterte bølger med amplitude større enn en valgt verdi signaliserer tilstedeværelsen av betydelig feil.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å utforme en anordning for ikke-destruktiv testing av ferromagnetiske byggeelementer som angitt i innledningen til krav 1 på en slik måte at disse defektene med gitt form, særlig også riss og rissbunter, eksempelvis som følge av spenningsrisskorrosjon som trenger inn i veggen fra overflaten og vanligvis har en typisk retning, kan detekteres på en god måte uten at det er nødvendig med for store konstruktive tiltak og for stort energiforbruk.

Oppfinnelsen vedrører en anordning for ikke-destruktiv testing av ferromagnetiske byggeelementer som angitt i det selvstendige krav 1. Ulike utførelsesformer er beskrevet i de uselvstendige kravene.

Ved en videreutvikling av den allerede kjente teknologien for ikke-destruktiv testing av ferromagnetiske byggeelementer med elektromagnetisk induserte ultralyds-kjærbølger, har det for spesielle formål, særlig for leting etter riss som bare trenger inn over en del av veggdybden, vist seg fordelaktig å eksitere skjærbølger av høyere orden og dermed særlig kunne registrere forholdene i de overflatenære områdene. Allerede en skjærbølge av første orden vil med innover reduserte svingningsampli-tuder måleteknisk kunne undertrykke et midtre, indre område i en vegg. Dette gjel-der i forsterket grad for en skjærbølge av andre orden. For skjærbølger av høyere orden kan det fastslås større ømfintlighet med hensyn til overflatenære defekter, idet riktignok modusdispensjonen stiger ved økende orden og vil kunne gi oppløs-ning av bølgepakken. En skjærbølge av andre orden vil ofte være en særlig gunstig kombinasjon mellom utvalget av den interessante testdybden i en vegg, en pålitelig og beherskbar funksjon av senderomformere og et tilstrekkelig signal til en tilhø-rende mottaksomformer.

For den elektromagnetiske induksjonen av ultralydbølger foretas det en magnetisering av testområdet i byggeelementveggen. Slik magnetisering kan vanligvis oppnås ved hjelp av en eller flere permanentmagneter, idet en magnetisk krets kan sluttes gjennom veggen til testbyggeelementet ved hjelp av et magnetåk. Man kan da ob-servere at en innretting av banen til de induserte bølgene i samsvar med magnetretningen riktignok utløser et antall svingningskomponenter, også lambbølger, som følge av de virkende Lorentzkrefter, men at det i foreliggende tilfelle særlig interessante og med magnetostriktive effekter oppnåbare, horisontalt polariserte skjærbøl-ger av høyere orden kan tilveiebringes og mottas på særlig gunstig måte når innrettingen av banen har en skråvinkel relativt magnetretningen. Denne vinkelen mellom banens innretting og magnetretningen bør fordelaktig ligge mellom 10° og 60°, op-timalt mellom 20° og 50°.

Fordelaktig plasseres da en mottaksomformer sideveis i forhold til banen og rettes inn mot et gitt testområde i banen slik at omformeren på god måte kan motta fra dette testområdet spredte eller reflekterte signaler, men bare mottar de direkte fra senderomformeren utgående signaler i redusert grad og ivaretar disse direkte signal-ene på redusert måte som følge av innretningen mot testområdet (og ikke mot senderomformeren), allerede som følge av mottakskarakteristikken.

Innretting av mottaksomformeren mot et gitt testområde i banen sammen med innrettingen av senderomformeren betinger bare en vinkelinnretting mellom senderom formeren og mottakeromformeren. Ved riss eller lignende utstrakte defekter så som spenningsriss eller spenningsrissbunter, går man riktignok ikke ut fra en diffus

spredning av innkommende skjærbølger men baserer seg på en bølgerefleksjon med omtrentlige speilsymmetriske forhold mellom inntreffende og reflekterte bølger idet mottaksomformeren med kjent eller en overveiende interessant innretting av defektene rettes inn mot refleksjonsvinkelen.

Hva disse vinkelforholdene angår, så gås det ut fra at magnetretningen ikke er fast-lagt til defektenes hovedretning. Magnetiseringen av byggeelementveggen som ba-sis for induksjonsvirkningene til senderomformer og mottakeromformer kan så ab-solutt bestemmes avvikende fra den antatte defekthovedretningen. Bestemmelsen om at innrettingen av skjærbølgenes bane skal skje med en skråvinkel i forhold magnetretningen og at senderomformer og mottakeromformer skal samarbeide med hensyn til refleksjoner fra defektene, kan riktignok medføre en fordelaktig og enkel bestemmelse om at magnetretningen skal følge defekthovedretningen eller være rettet i rett vinkel på denne hovedretningen.

De geometriske forholdene må ikke bare tas hensyn til for oppnåelse av en effektiv eksitering av skjærbølger og for oppnåelse av en følsom og pålitelig testing av ferromagnetiske vegger med hensyn til defekter, men må også tas hensyn til ved den rent konstruktive utformingen av slike anordninger. For oppnåelse av en rasjonell undersøkelse av store vegger, eksempelvis i beholdere, og for flyttbare måleinnretninger med flere slike anordninger, plasseres tett sammen for oppnåelse av en ikke-destruktiv testing hvor testområdene i veggen avsøkes i stripeform og uten luker. Enda viktigere er innsatsområdet for rørledninger hvor hele veggomkretsen skal kunne testes ikke-destruktivt med ett målepass. Også her vil røromkretsen bestem-me en arbeidsbredde som man bare kan oppnå ved hjelp av flere sammenstilte anordninger av den her beskrevne typen.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen er vist på tegningene og vil bli beskrevet ne-denfor.

Figur 1 viser et isometrisk riss av en platevegg med retningspiler for ut-bøyninger på overflaten ved en skjærbølge,

figurene 2, 3 og 4 viser lengdesnitt gjennom en plate med skjærbølger av henholdsvis nulte, første og andre orden,

figurene 5 til 11 viser skjematiske riss av senderomformere med hensyn til magnetretningen, og

figurene 12 til 17 viser utførelsesformer av induksjonsspoler for EMAT-omformeren.

I figur 1 er det vist en plate 1 (eller et tilsvarende veggutsnitt) hvor det er vist veks-lende retningspiler 2 som viser utbøyningene i materialet som følge av en stående eller utklingende skjærbølge på et betraktningstidspunkt. En slik skjærbølge kan induseres berøringsløst i platen 1 omtrent i høyde med en dobbeltpil 3 ved hjelp av en elektromagnetisk-akustisk lydomformer (EMAT). Dobbeltpilen 3 viser også en utvidelse med eksitering i begge retninger.

Figurene 2, 3 og 4 viser at skjærbølgene på ingen måte må forplante seg jevnt inne i platen. Dette er bare tilfellet for skjærbølgen av nulte orden, SHO, i figur 2. En skjærbølge av første orden, SH1, se figur 3, svinger ved en plateoverflate motsatt hva tilfellet er ved den andre overflaten, hvorved det i platemidtplanet dannes svingningsknuter. Allerede dette resulterer i en inne i platen redusert delaktighet av materialet med hensyn til svingningen i forhold til plateoverflaten.

Enda sterkere vil den horisontale skjærbølgen av andre orden, SH2, med to svingningsknuter begrense seg til en overflatenær deltakelse da svingningene ved overflaten er avgjørende for mottakssignalene som må kunne opptas induktivt utenfra. Dette er av særlig interesse for riss og lignende defekter som trenger inn utenfra i en plate eller vegg som følge av spenningsrisskorrosjon. Defekter med begrenset inn-trengnings dybde er av særlig interesse i forbindelse med undersøkelser og oppdages derfor meget bedre med horisontale skjærbølger av høyere orden enn med horisontale skjærbølger av nulte orden. Med "skjærbølger av høyere orden" forstås altså her skjærbølger av en høyere orden enn nulte orden (SHO).

For eksitering av slike skjærbølger forutsettes det generelt en magnetisering av den ferromagnetiske veggen, vanligvis som en statisk magnetisering ved hjelp av en permanent krets, idet den magnetiske fluksen til en eller flere kraftige permanentmagneter, eventuelt også ved hjelp av magnet og polsko, innledes i to innbyrdes av-standsplasserte steder i veggen for gjennomledning der. Dette er i figur 5 vist med en pil B for den magnetiske induksjon som antyder en jevn og likerettet magnetisering i en plate over hvilken plate det er anordnet en senderomformer 4 som skal eksitere en i retning av en pil 5 (og i motretningen) forplantende skjærbølge av andre orden, SH2, i platen.

En effektiv eksitering forutsetter en egnet geometrisk form av en vanligvis mean-derformet induksjonsspole 6 med optimert avstand mellom lederne og et på den måten særlig med hensyn til frekvensen passende induksjonssignal, idet frekvensen er en høyfrekvens, eksempelvis i området fra 10 kHz til 5 megahertz og som konkret fremkommer i samsvar med den skjærbølgen som skal eksiteres og veggens tykkel-se.

Dessuten har det vist seg at utstrålingsretningen til skjærbølgen i samsvar med pilen 5 særlig er av betydning for effektiviteten av eksiteringen, men også for utblen-dingen av andre, som følge av overlagring under testingen forstyrrende bølger. En skråvinkel a som her vist mellom pilen 5 og pilen B medfører fordeler. Mens en utstråling fra senderomformeren 4 i magnetretningen i pilen B gir en høy andel av andre bølger, særlig lambbølger, vil det oppnås et maksimum for utstrålingen av horisontale skjærbølger SH2 i et skråvinkelområde på fra 20° til 50° og en noe mindre, men fremdeles fordelaktig utstråling i et utvidet skråvinkelområde mellom 10° og 60°.

I figur 6 kan man mer fullstendig se at magnetretningen, pilen B, går gjennom et statisk magnetfelt mellom en magnetisk nordpol N og en magnetisk sydpol S og at en senderomformer 4 stråler ut horisontale skjærbølger i retning som angitt med pilen 5. Disse skjærbølgene vil i den viste situasjonen treffe et fra overflaten utgående riss 7 som i hovedsak strekker seg rett, men med bare en inntrengningsdybde som utgjør en brøkdel av veggtykkelsen til den byggeelementveggen som skal undersø-kes. Som skjærbølge av høyere orden ved en tilsvarende prioritert registrering av det overflatenære området i testveggen, får bølgen en signifikant refleksjon som antydet med pilen 8. Den reflekterte bølgen mottas i en mottakeromformer 9 som i prinsippet kan være oppbygget på samme måte som senderomformeren 4 og ledes videre til egnet måle- og registreringsutstyr. Det mottas altså signaler som omskri-ver risset som mottakssignalet i mottakeromformeren 9. Mottakeromformeren 9 er rettet inn loddrett på pilen 8 (refleksjonsretningen til skjærbølgen) mens forplant-ningsretningene som angitt med pilene 5 og 8 i samsvar med de generelle prinsippe-ne for bølgerefleksjon vil ligge som speilbilder i forhold til normalen på risset 7 sin hovedretning.

Risset 7 er her antatt å ligge omtrent parallelt med magnetretningen, pilen B, slik at den reflekterte bølgen, pilen 8, vil gå med en tilsvarende skråvinkel a i forhold til magnetiseringen i samsvar med pilen B. Derfor oppnås det gunstige fysiske mot-standsforhold også for mottakeromformeren 9. Figur 7 viser en anordning hvor den statiske magnetiseringen bare er antydet med pil B forsterket med nok en mottakeromformer, nemlig en referanseomformer 10 som er utformet på samme måte som mottakeromformeren 9, men i forhold i senderomformeren 4 er anordnet i retning av pilen 5 med same forplantningsavstand som senderomformeren 9 og anordnet innrettet i forhold til senderomformeren 4 slik at referanseomformeren kan motta helt eller delvis gjennomløpende skjærbølger. Det signalet som dannes vil også levere et referansesignal for mottakeromformeren 9, hvormed mottakssignalet kan normeres ved manglende refleksjon - altså i et veggområde uten defekter og hvor det ved innkomsten av et refleksjonssignal i mottakeromformeren 9 kan trekkes slutninger med hensyn til refleksjonssignalets styr-ke. Derved oppnås det uavhengig av den eventuelt materialavhengige og også varie-rende kvaliteten til skjærbølgenes innkomming som følge av senderomformeren 4 og mottakseffektiviteten til mottakeromformeren 9, en referansestørrelse for den geometriske bedømmelsen av den fastslåtte defekten. Figur 8 viser en modifikasjon av måleanordningen i figur 7, en modifikasjon som også kan benyttes som alternativ for leting etter tverrløpende riss. Det dreier seg her om defekter som går omtrent tvers på magnetiseringsretningen (induksjonspil B). Et slikt riss kan registreres med den andre forplantningsretningen til den induserte skjærbølgen, motsatt pilen 5 som angitt med pil 12, for oppnåelse av en refleksjon i retning av en pil 13. Denne refleksjonen kan mottas av en mottakeromformer 14 som befinner seg i en egnet stilling og er innrettet med hensyn til refleksjonen i pil-retningen 13. Også her oppnås en gunstig motstandsvinkel a relativt magnetiseringen.

I samspill med flere senderomformere kan mottakeromformeren 14 (og tilsvarende også enhver annen mottakeromformer) motta skjærbølger fra to motliggende retninger som antydet med pilen 15. Dette tilgodeser utførelser hvor et antall senderomformere og mottakeromformere er satt tett sammen for over en bred og lukket front å gjennomføre en testing i ett pass av et strimmelformet område på en platevegg eller et rør.

Av figurene 7 og 8 kan man også se at man med innrettingen og posisjoneringen av omformerne i forhold til hverandre også kan registrere riss som går i magnetfeltets retning så vel som riss som i hovedsak går på tvers av magnetfeltets retning. Når man tar sikte på å oppdage lengderiss i eller på et rør, så kan det derfor også benyttes en magnetisering i tverretningen (omkretsretningen) slik at man da, naturligvis også med andre tilordninger av omformerne, kan det oppdages langsgående riss.

Figurene 9 til 11 viser hvordan en lukeløs registrering av en ferromagnetisk byggeelementvegg, særlig en rørvegg, gjennomføres med en kombinasjon av anordninger ifølge oppfinnelsen. I figur 9 er den i figur 6 viste måleanordning gjengitt. Denne

måleanordningen tilveiebringer et homogent magnetfelt mellom en nordpol N og en sydpol S i en byggeelementvegg. Mellom magnetpolene er det i området til magnetfeltet anordnet en senderomformer 4 og en mottakeromformer 9. Begge er innrettet mot et testområde 16 hvor eventuelle defekter skal detekteres. Fra senderomformeren 4 sendes det ut induserte skjærbølger i en retning, hvilket gir mulighet for bestemmelse av en på forhånd gitt utnyttbar bølgeenergi i området til en bane 17 som strekker seg med tydelig bunting, men også med en viss utvidelse fra senderomformeren 4 og mot testområdet 16 og forbi dette.

For mottakeromformeren 9 på siden av testområdet 16, kan det likeledes fastslås et rettet og noenlunde buntet område - her bare antydet med et område 18 - hvor de eventuelt som refleksjon innfallende skjærbølger kan opptas på en tilstrekkelig tydelig måte. Retningskarakteristikken til begge EMAT-omformerne er altså kjennet-egnet av en som "bane" betegnet bunting. Det vil være av interesse å velge en kort bevegelsesstrekning for de akustiske bølgene for derved å kunne minimere geometriske forplantningstap.

I en utførelse som vist i figur 10, er det innenfor det statiske magnetfeltet mellom en inntegnet nordpol N og en inntegnet sydpol S anordnet to senderomformere 20, 21 og to mottakeromformere 22, 23. Disse er anordnet slik at de samvirker parvis med gitte, kryssende refleksjonslinjer 24, 25. De to testområdene 26, 27 har en liten overlapping slik at man derved har dekket hele bredden til magnetpolene. En beve-gelse av den tilsvarende anordningen i magnetfeltets retning medfører altså en dek-king av hele bredden med testområder 26, 27. Den av magnetpolene leverte magnetisering blir benyttet for de to sammenflettede testanordningene.

Den i figur 11 viste anordning med flere slike permanentmagneter med tilsvarende testanordningspar som i figur 10, viser imidlertid også at det kan skje en overlapping mellom mottakeromformere og senderomformere som ikke er anordnet reflek-sjonsmessig i forhold til hverandre. Dette er gunstig rent testteknisk når fra senderomformeren 20 utstrålte signaler mottas i mottakeromformeren 23, som egentlig er innrettet med hensyn til refleksjonsbølger fra senderomformeren 21. Likeledes kan det i en mottakeromformer 28 mottas langløpende signaler fra senderomformeren 20. Slike mottakssignaler, hvis bevegelsesstrekning er antydet med piler 29, 30 (stiplede piler), deles inn etter løpetid og demping. Særlig vil dempingen i forbindelse med belagte eller ommantlede plater eller rør kunne gi opplysninger vedrø-rende beleggets eller ommantlingens tilstand. Manglende belegg eller også belegg som har løst seg fra overflaten til den ferromagnetiske veggen som følge av korrosjon eller vandring, vil medføre en betydelig redusert demping av skjærbølgen med hensyn på løpelengden og vil derfor indikere at det foreligger en feil i belegget.

Den elektromagnetiske/akustiske eksiteringen av skjærbølger skjer fra senderom-formerne, hvilke som kjent har en form som vist i figurene 5 til 11, det vil si består av meandersløyfer. Formgivninger avstemmes i samsvar med de tilstrebede skjær-bølger. Meandersløyfenes parallelle og lange lederavsnitt vil gi en hovedretning som også vil være skjærbølgenes forplantningsretning. I figurene 12 til 17 er vist ulike varianter av slike induksjonsspoler. Dessuten er det av betydning at det kan oppnås en god romutnyttelse i magnetfeltet med korte strekninger for lydbølgene og deres refleksjoner.

De i figurene 12 til 14 viste utførelsesformer av induksjonsspoler skal anbringes på en flate i form av rettvinklet trekant. Dette muliggjør en plassbesparende anordning av senderomformer og mottakeromformer i hjørneområdene til de mellom nordpol og sydpol, omtrent som i figur 6, til rådighet stående rom med en gunstig skråvinkel på omtrent 45° i forhold til magnetretningen for en bane for skjærbølgeforplant-ningen og refleksjonene av disse. Med avrundende ombøyninger 31 av lederbanene 32, som vist i figur 12, kan det unngås sideutstrålinger i andre retninger. De rettlin-jede ombøyningsavsnittene 33, se figur 13, vil gi sideutstrålinger i tverretningen i forhold til lederavsnittene 33 og slike sideutstrålinger kan benyttes for hjelpemå-linger. Således kan ultralydplatebølger induseres i lengderetningen til et rør med et testpass av en innretning gjennom et rør og refleksjonene vil kunne signalisere fremfor alt sveisesømmer i røret for en posisjonsbestemmelse.

En ledersløyfe 34, se figur 14, med utvidede avsnitt 35 vil gi mindre strømtettheter i de utvidede avsnittene og dette vil kunne gi reduserte elektromekaniske eksiterings-krefter og således på samme måte som de avrundede sløyfeavsnittene 31, undertrykke sideutstråling.

Figurene 15 til 17 viser sløyfeformede EMAT-spoler i en generell firkantanordning. Med en spolegeometri 36 som i figur 15, kan det oppnås en impulskompresjon ved at lederavstandene og dermed bølgelengdene varieres monotont "chirping", da has-tigheten til skjærbølger av høyere orden er en funksjon av bølgelengden. Med en tilstrekkelig båndbredde kan eksiteringen da tilveiebringe en bølgepakke som vil trekke seg sammen som følge av dispersjon, hvorved det oppnås kraftigere amplitu-der. Dette er særlig utnyttbart ved impulsekkometoder for bestemmelse av ekkolø-petiden som et mål for avstanden mellom en reflektert defekt og sender- og mottakeromformere.

En hulspeillignende krumning av lederne 36 i en induksjonsspole, som vist i figur

16, medfører redusert åpningsvinkel for lydbunten. Da reduseres testområdet og lo-kaliseringen presiseres når man ser forplantningsretningen oppover i figur 16. I den motsatte forplantningsretningen vil det skje en defokusering som muliggjør en utvidelse av testområdet.

En induksjonsspole som i figur 17 består av flere separate ledersløyfer 38, 39 som kan styres individuelt med ønskede avstander. Faseforskyvningen mellom enkelt-eksiteringene muliggjør en styring av utstrålingskarakteristikken ("phased array") mens en amplitudemodulering kan benyttes for optimering av signalformen til den akustiske bølgen ("apodisation", "shading").

Slike induksjonsspoler blir eksempelvis eksitert ved en frekvens på 500 kilohertz til en følge bestående av 15 impulser slik at det i samsvar med dette kan tilveiebringes ultralydbølger, særlig også de her betraktede skjærbølger av høyere orden i det materialet som skal testes eller undersøkes. Korte impulsfølger i dette frekvensområdet muliggjør at man kan arbeide med taktfølger på noen hundre Hertz uten at dette gir overlappinger ved et samspill mellom mange romlig sett hosliggende testanordning-er. Dermed muliggjøres det selv med måleinnretninger så som måleinnretninger i rør med en kjørehastighet på flere meter pr sekund, målingsgjentakelse i en så tett rekkefølge at det selv i bevegelsesretningen til en slik måleinnretning ikke dannes overvåkningsluker.

Claims (20)

1. Anordning for ikke-destruktiv testing av ferromagnetiske byggeelementvegger så som rør- eller platevegger med hensyn på riss (7, 11) eller andre utstrakte defekter ved hjelp av ultralydbølger, særlig skjærbølger, som eksiteres ved hjelp av en høyfrekvensinduksjonsspole (4, 20, 21) i et veggområde som er magnetisert i en gitt magnetretning (B), blir spredd i en bane (17) som er innrettet med induksjons spolen som en senderomformer (4, 20, 21) og blir mot-tatt i en avstand fra senderomformeren (4, 20, 21) ved hjelp av minst én induksjonsspole utformet som en mottakeromformer (9, 10, 14, 22, 23, 28),hvorved innrettingen av banen (17) ligger i en skråvinkel a i forhold til magnetretningen (B) og at mottakeromformeren (9, 22, 23) ligger ved siden av banen (17) og innrettet mot testområdet (16, 26, 27) i banen (17),karakterisert vedat utformingen av omformerne (4, 9, 10, 14, 20, 21, 22, 23, 28) og den høyfrekvens som skal bestemmes etter veggtykkelsen, er dimensjonert for eksitering av horisontale skjærbølger av høyere orden, og at en ytterligere mottaksomformer utformet som en referansemottaker (10) ligger i banen (17) bakenfor testområdet (16) og er innrettet på senderomformeren (4).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat skråvinkelen a ligger mellom 20° og 60°.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert vedat skråvinkelen a ligger i området fra 30° til 50°.

4. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 3, karakterisert vedat senderomformeren (4, 20, 21) og mottakeromformeren (9, 22, 23) er innrettet i betydningen av innfallsvinkel og reflek-sjons vinkel med hensyn til en hovedretning angitt for defekter.

5. Anordning ifølge krav 4 og for anvendelse på rør, karakterisert vedat rørveggen magnetiseres parallelt med aksen og at innrettingen av senderomformeren (4, 20, 21) og mottakeromformeren (9, 22, 23) skjer med en motsatt rettet og lik vinkel i forhold til en aksial retning.

6. Anordning ifølge krav 4 for anvendelse på rør, karakterisert vedat rørveggen magnetiseres i omkretsretningen og at innrettingen av senderomformer og mottakeromformer skjer med motsatt og lik vinkel i forhold til en omkretsretning.

7. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 6, karakterisert vedat banen (17) på begge sider av senderomforme ren (4) benyttes for testing av defekter og at en andre mottakeromformer (14) ligger i innretting på et andre testområde ved siden av banen (17).

8. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert vedat senderomformeren danner en sekundær sender-retning med de i samme retning forløpende lederavsnitt (33).

9. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 8, karakterisert vedat senderomformeren (20, 21) og mottakeromformeren (22, 23) parvis danner testområder (26, 27) liggende ved siden av hverandre på en tettsittende måte med stropper kryssende i motsatte retninger.

10. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 9, karakterisert vedat senderomformeren (20) er forbundet med mottakeromformere (23, 28) for løpetid- og dempingsmålinger.

11. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 10, karakterisert vedat den er forbundet med likeartede anordninger for dannelse av et system med testområder (26, 27) som utfyller hverandre på en tettsittende måte.

12. Anordning ifølge krav 11, karakterisert vedat den er anordnet på omkretsen til en måleinnretning for en ikke-destruktiv testing av rørvegger.

13. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 12, karakterisert vedat induksjonsspolen er utformet som en sender-eller mottakeromformer på en trekantet grunnflate.

14. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 13, karakterisert vedat lederne i induksjonsspolen er lagt i en mean-derform med et flertall av lange og parallelle lederavsnitt (32).

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat de lange og parallelle lederavsnittene er forbundet med hverandre ved hjelp av krummede avsnitt (31).

16. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat de lange og parallelle lederavsnittene er for bundet med hverandre ved hjelp av korte lederavsnitt (33) som har overens-stemmende innrettinger.

17. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat de lange og parallelle lederavsnittene er forbundet med hverandre med utvidede lederavsnitt (35).

18. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat de lange og parallelle lederavsnittene i induksjonsspolen (36) har avstandsendringer monotont i sekvensen.

19. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat de lange og parallelle lederavsnittene i induksjonsspolen (37) er bøyd i samme retning.

20. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat de lange og parallelle lederavsnittene danner flere ledersløyfer (38, 39) som kan styres separat.