NO338274B1 - Prosjektil eller stridshode - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et prosjektil eller et stridshode som danner splinter eller subprosjektiler.

Sprengprosjektiler benyttes for, uavhengig av treffhastigheten til et prosjektil eller stridshode, ved hjelp av sprengstoffakselererte splinter med stor utgangshastighet å oppnå sluttballistiske virkninger i lette flatemål. Slike sprengprosjektiler utmerker seg ved at volumet for en større del er fylt med sprengstoff. Som følge av oppbygningen har sprengprosjektiler eller sprengstoffylte stridshoder en forholdsmessig stor sprengstoffmasse, som i en betydelig grad ikke er effektiv, henholdsvis delvis av fysiske årsaker overhodet ikke kan komme til virkning. Det konstruktive spillerommet er sterkt begrenset i den hittil kjente ammunisjon og konsentrerer seg om utformingen av splintmantelen og de pyrotekniske komponentene.

Ved splintdannende prosjektiler er fordelingen av tilstrekkelig raskt akselererte splinter over en størst mulig målflate, henholdsvis dekkingen av et størst mulig rom (dybde), en avgjørende faktor. Dette målet lar seg imidlertid bare nås på en begrenset måte ved hjelp av rene sprengprosjektiler, fordi styringsmulighetene med hensyn til splintdannelse og -fordeling vil være begrenset ved en detonering. I forbindelse med en tilstrekkelig treffhastighet for prosjektilet og bruken av relativt små sprengstoffmengder, har man hittil kunnet tilfredsstille de foran nevnte krav bare ved hjelp av såkalte ALP-granater (aktive lateralvirkende penetratorer). Ved disse aktive prosjektiler som deles lateralt og bygger på PELE-prinsippet (penetratorer med økt lateral virkning), vil imidlertid de oppnåbare lateralhastigheter være begrenset av type og masse av de benyttede pyrotekniske midler og av den konstruktive oppbygningen. Dette tilsvarer så absolutt målsettingen for slike penetratorer eller stridshoder, da den egentlige sluttballistiske virkningen skal tilveiebringes ved hjelp av prosjektilhastigheten. Funksjonsprinsippet for et prosjektil ifølge ALP-prinsippet er at en penetrator aktivt skal oppdeles i fragmenter eller subprosjektiler før målet nås. Disse komponentenes hastighet er bestemt av den benyttede lille sprengstoffmengde, hvis energi overføres til de ytre virkningskomponentene via et inert overføringsmedium, i samsvar med støtbølgeteori og de benyttede materialer. Hastighetene til disse virkningskomponentene ligger mellom noen få m/sek. og cirka 200 m/sek. Virksomheten, henholdsvis gjennomslagsvirkningen til virkningsdelene vil således ved ALP-granater primært være avhengig av treffhastigheten, på samme måte som ved vanlige vektprosjektiler.

Hittil for sprengprosjektiler kjente anordninger begrenser seg til ladningsoppbyggingen og utformingen av splintmantelen. Et representativt eksempel på en ladningsoppbygging er beskrevet i US patent 5.243.916. Det skal der i første rekke oppnås en lavere ammunisjonsømfintlighet, idet en brisant indre sprengstoffkomponent omgis av en tregere komponent. Modifikasjoner tar fremfor alt sikte på å sikre en detonering av hele ladningen, for derved å oppnå en tilstrekkelig splinthastighet. I utgangspunktet dreier det seg her imidlertid om helt vanlige splintprosjektiler. Grenseflaten mellom sprengstoffkomponentene er fordelaktig stjerneformet. Det angis flere mulige kombinasjoner, som i hovedsaken bare skiller seg med hensyn til sprengstoffandelen i blandingen og ulike tilsetninger. De ytre lagene kan bestå av et kjemisk reagerende stoff, eksempelvis for dannelse av gass.

For stridshoder og flyvelegemer tar man bevisst sikte på, ved hjelp av spesielle oppbygginger, å oppnå en mest mulig skånsom akselerering av subprosjektiler eller utvendig anordnede beholdere ved hjelp av sprengstoffer. Som teknikkens stand kan det her vises til DE 35 22 008 C2 og EP 0 718 590 Al. I DE 35 22 008 C2 oppnås splintvirkningen til flyvelegemet 10 fra stridshodets 11 mantel 12 rundt drivverket 16. Rent generelt sies det at en bestemt manteltykkelse vil være tilstrekkelig for oppnåelse av den ønskede gjennomslagsvirkningen. Dette gjelder utelukkende mål som skal nedkjempes med flyvelegemer. En overføring til ammunisjon er ikke mulig. Det nevnes heller intet om noen fysiske lover, og noen generelle dimensjoneringsregler blir heller ikke angitt. Ved anslaget eller treffet vil hele legemet stort sett eller fullstendig være hult, slik at det ikke oppnås noen støttevirkning. Påstanden om at det ikke er nødvendig å anordne en stor sprengstoffmasse over hele flyvelegemetverrsnittet for oppnåelse av en høy gjennomslagsvirkning, gjelder sprengstoffbeleggingen av den indre hule stridshode mantelen. Dette fordi det indre av flyvelegemet uten tvil opptas av drivverket, reguleringsinnretninger og en virkningsladning. Den indre mantelen 12c har ingen funksjon i forbindelse med splintmantelen. Tvert imot utgjør den huset til drivverket med styreelementene. Dette kommer også til uttrykk ved at det mellom denne mantelen 12c og sprengstoffbelegget er anordnet et isolasjonslag 19 av et varmeisolerende materiale. Den avgjørende fordelen med en innvendig støtte, hvis innvirkning på den oppnåbare splinthastigheten er likeverdig med sprengstofftykkelsens innvirkning, omtales ikke og kan heller ikke oppnås med den foreslåtte anordningen.

EP 0 718 590 Al beskriver virkningsdelen i en rakett henholdsvis et stridshode, hvilken virkningsdel for øking av den laterale virkningen akselererer preformede elementer ved hjelp av et i tverrsnittet ringformet sprengstoffbelegg. Hovedhensikten med den beskrevne oppbyggingen er å omsette sprengstofflagets høye detonasjonshastighet til en relativt liten spredningshastighet for de akselererte elementer eller virkningsdel er. Sprengstoffringen 43 som akselererer virkningsdel ene, tennes ved hjelp av en pelletring (tennelementer 82). Sperngstoffmantelen 43 er med hensyn til oppbygning og funksjon i prinsippet identisk med den anordningen man finner i DE 35 22 008. Det er sprengstoffets egenskap henholdsvis sprengstoffblandingens egenskap som særlig påvirker utbredelseshastigheten i forbindelse med dimensjoneringen av de omgivende subprosjektiler 56.

Videre er det kjent prosjektiler som inneholder en pyroteknisk ladning for å øke den sluttballistiske virkningen. Et representativt eksempel er US patent 3.302.570. Der beskrives en prosjektiltype, som i første rekke er utviklet for å kunne bryte gjennom beskyttelser av panserstål med minst mulig nødvendig prosjektilenergi. Denne hensikt oppnås med en massiv penetrator som har en relativt liten diameter og relativt stor lengde og er anordnet som en kjernedel av et tungmetall i prosjektilet. I tillegg skal virkningen i henholdsvis bak målet økes med et sprengstoff eller brannmiddel. Virkningen til to brannsatser og de prosjektil spesifikke oppbrytingsvirkninger nevnes som faktorer i tillegg til det egentlige gjennomslaget i målet.

Et brennbart materiale med høy tetthet omslutter en penetrator med et forrykket hode. Høytetthetsmaterialet rundt penetratoren gir penetratoren en ekstra masse og dermed prosjektilet energi og vil likeledes trenge gjennom det hullet som penetratorhodet lager. Hodets større diameter skal hindre en avstryking av brennbart materiale. Oppbrytingen av penetratoren ved et gjennomslag i hardere mål medfører at det brennbare materialet tennes og at det dannes splinter henholdsvis at brannmiddel et bringes inn i målet. I prosjektilets bakre del er den sentrale penetratoren og det omgivende brennbare materialet omgitt av det egentlige prosjektillegemet som er nødvendig for stabilisering av prosjektilet i løpet og under flukten. En skjærekant ved prosjektillegemets herdede fremre kant skal øke hullet i det av den sentrale hovedpenetratoren allerede gjennomslåtte målematerialet og medføringen av målmaterialet skal tjene til å øke skadene i innerrommet. For å fylle rommet mellom sentralpenetratoren 13 og prosjektillegemet 17, anordnes det et ytterligere sjikt bestående av et brennbart materiale 16 med liten tetthet. Dette ekstra sjiktet skal holde sentralpenetratoren i riktig stilling. Ved oppdelingen av prosjektilet under inntrengingen i hardere mål, tennes brannsatsene. Den inventive idé er således en annen enn for foreliggende oppfinnelse. I US 3.302.570 bringes brennbare materialer inn i målet og tennes som følge av sluttballistiske hendelser. Det er ikke tale om en trykkoppbygging i det indre av prosjektilet. Prosjektilformen er ikke et sprengprosjektil i vanlig forstand. Det angis ingen funksjon som i foreliggende oppfinnelse, og en slik funksjon antydes heller ikke.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den forståelsen at i vanlige sprengprosjektiler kan en betydelig del av de pyrotekniske komponenter ikke levere et nevneverdig bidrag til splintakselerasjonen. Når sprengstoffet detonerer blir det dissosiert, og splintmantelen akselereres i hovedsaken av de reaksjonsgassene som dannes. Den laterale akselerasjonen av splintmantelen gir en umiddelbar volumøking og derved avspenning, slik at sprengstoffinnerlegemets trykkandel bare kan gi en tilsvarende redusert aksel erasj onsandel.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å kunne oppnå en sluttballistisk høy virkning av splintdannende prosjektiler og stridshoder, uavhengig av treffhastigheten når det benyttes en mest mulig liten sprengstoffmasse. Dette oppnås som følge av en kombinasjon av en sprengstoffommantling med et avstøttende innerlegeme i forbindelse med en yttermantel som akselereres til høye hastigheter. Med en slik anordning oppnås ikke bare en best mulig omdannelse av sprengstoffenergien, men man får også et større konstruktivt spillerom for utformingen av slike ammunisjoner eller stridshoder. De splint/subprosjektilhastigheter som kan oppnås med relativt tynne sprengstoffbelegg, ligger mellom noen få hundre m/sek. og opptil 2.000 m/sek. og vil derved ligge nært opptil de hastigheter man oppnår ved rene sprengprosjektiler. Sprengkomprimeringen som oppnås med det indre støttelegemet medfører et stort felt av ekstra virkningsmuligheter. Særlig vil det være mulig å bruke det indre legemet for oppnåelse av en virksom-hetsøkning for hele systemet. Eksempler her er bruken av spesielle materialer, flerlagsanordninger, innføringen av subprosjektiler og integreringen av en ekstra, sentral pyroteknisk komponent for oppdeling og/eller akselerering av innerlegemet. Videre kan man med utformingen av den indre avstøttingen oppnå en retningsstyrt splintvirkning, som ikke er mulig med vanlige sprengprosjektiler av denne type. Spesielle virkninger kan også oppnås ved at det integreres reaksjonsdyktige oppstøttende komponenter i det indre av penetratoren eller stridshodet. I forbindelse med de konstruktive fordelene og muligheten for bruk av ytterligere virkningskomponenter, vil totalvirkningen til den her foreslåtte splintakselererende ammunisjonen ligger langt over den man har i kjente sprengprosjektiler eller spesialammunisjon.

Foreliggende oppfinnelse baserer seg i hovedsaken på virkningen av en indre avstøtting i forbindelse med en betydelig mindre sprengstoffmasse for oppnåelse av sammenliknbare splint/subprosjektilhastigheter sammenliknet med vanlige sprengprosjektiler. Nedenfor skal de oppnåbare splinthastigheter diskuteres nærmere.

I utgangspunktet bestemmes mantelhastigheten av tre i stor grad innbyrdes uavhengige virkninger. Massefordelingen mellom mantelen som skal akselereres og den indre avstøttingen, energien til sprengstofflaget (energi per volumenhet og tykkelse) og av de betraktede flateelementstørrelser (påvirket av de splintstørrelser som dannes). Dette belyses av den teoretiske vurderingen av splinthastighetene, en vurdering som eksempelvis kan skje ved hjelp av den fra litteraturen kjente Gurney-likning. Det finnes to betraktningsmåter for den her foreliggende anordning: den ene går ut fra en sylindrisk form mens den andre baserer seg på en avvikling av den sylindriske oppbyggingen, for derved å få et plant flateelement. Dette ville da som en første tilnærming tilsvare en reaktiv beskyttelsesanordning. Her spiller ikke bare massefordelingen til de to akselererte platene (altså støtte- eller oppdemmingsforholdet) en avgjørende rolle, men også sandwichstørrelsen. For et 10 mm tykt sprengstofflag og en 5 mm tykk stålmantel og en kraftig, ensidig avstøtting, vil man eksempelvis ifølge Gurney for meget store flater få hastigheter på 1.500 m/sek. For en 10 mm tykk bakre plate vil man få 750 m/sek. For en smal sandwich (strimmel) oppnås cirka 60% av denne verdien.

Ytterligere beregningseksempler: uten kantinnflytelser (altså forutsatt et tilstrekkelig utstrakt element) utgjør den teoretiske hastigheten mer enn 2.000 m/sek., forutsatt 5 mm stålbelegg, en stor sprengstofftykkelse (> 20 mm) og en høy indre avstøtting. For en manteltykkelse på 5 mm og et 5 mm tykt sprengstofflag, samt en indre avstøtting ved hjelp av en aluminium-hulsylinder med en tykkelse på 20 mm, vil splint-utgangshastig-heten ligge i størrelsesordenen 1.000 m/sek., mens hastigheten til den innover akselererte hul sylinder som følge av den relativt lave avstøttingen vil være cirka 500 m/sek. Ved en kombinasjon med en 8 mm tykk stålmantel, et 20 mm tykt sprengstofflag og en annen innvendig avstøtting, vil verdiene variere mellom 800 m/sek. (kraftig avstøtting) og 200 m/sek. (liten avstøtting). Disse beregningseksemplene viser også at det med anordninger ifølge foreliggende oppfinnelser vil kunne være mulig å dekke et stort område splint/subprosj ektilhastigheter.

Ved en vurdering av splinthastigheten for sylindriske utførelser kan man bruke en Gurney-likning som gjelder for vanlig sprengammunisjon:

med D som detonasjonshastighet, M som mantelmasse (masse for beholderen, belegget) og C som eksplosivstoffmasse. D/3 kan antas som en god tilnærning til den karakteristiske Gurney-hastigheten. Splinthastigheten er også proporsjonal med detonasjonshastigheten til det anvendte sprengstoffet. For vanlige beregninger kan man for D/3 benytte verdier mellom 2.600 m/sek. Og 3.000 m/sek. (middelverdi 2.800 m/sek.). En slik formulering er nyttig fordi man som regel kjenner detonasjonshastigheten og ikke Gurney-hastigheten.

Følgende beregningseksempler skal belyse forholdene ved en slik betraktningsmåte: for en ytterdiameter på 100 mm og en vekktykkelse av mantelen på 10 mm (innerdiameter 80 mm), så vel som for en tykkelse av sprengstofflaget på 5 mm, vil man som splint/mantelhastighet få 25% av Gurney-hastigheten. For en innerdiameter på 40 mm (altså en sprengstofflagtykkelse på 20 mm) får man 45% av Gurney-hastigheten, altså cirka 1.260 m/sek. For en innerdiameter på 60 mm og et 10 mm tykt sprengstofflag fås 35% av Gurney-hastigheten (cirka 1.000 m/sek.). For en sprengstoffylt mantel føs 50% av Gurney-hastigheten, altså ca. 1.400 m/sek. Med en ideell, ensidig (indre) avstøtting og med et meget tykt sprengstofflag (> 30 mm), vil man tilnærmet kunne få Gurney-hastigheten for store flater (henholdsvis diametre).

Ved hjelp av den indre avstøttingen, som representerer et sentralt inventivt trekk, oppnås den optimale omdannelsen av sprengstoffenergien til splinthastighet, slik at tilsvarende høye hastigheter kan oppnås med relativt tynne sprengstofflag. Den innvendige avstøttingens virkning kan tas hensyn til ved hjelp av en faktor, som her skal betegnes som avstøttingsfaktor (VF). Den er avhengig av størrelsene M/C, Mindre avstøtting/Mantel, rhokjerne, sigmakjerne og hygoniotegenskapene til det indre medium. De følgende anslagsverdier kan benyttes: for tykke mantler og tykke sprengstofflag så vel som for tynne mantler og tykke sprengstofflag vil det foreligge en avstøttingsfaktor på 1,1 til 1,2. Dette tilsvarer en hastighetsøkning på fra 10% til 20%. For en tykk mantel, kombinert med et tynt sprengstofflag, så vel som for en tynn mantel med et tykt sprengstofflag, fås det en avstøttingsfaktor på 1,2 til 1,3 (20% til 30% hastighetsøkning). Dermed oppnås ikke bare meget høye splinthastigheter opptil cirka 2.000 m/sek. Og en sterk mantelfragmentering ved bruk av kraftig avstøtting og tilsvarende sprengstoffer, men på den annen side også relativt lave splint- eller subprosjektilhastigheter med tilhørende myk akselerering når det benyttes svakt avstøttende innerlegemer og tregere sprengstoffer.

På tegningen viser

figur IA den prinsipielle oppbyggingen av et drallstabilisert sprengstofflag-splintprosjektil med splintmantel, sprengstofflag og avstøttende innerlegeme, så vel som styre/tennelementer,

figur IB viser den prinsipielle oppbyggingen av et aerodynamisk stabilisert sprengstofflag-splintprosjektil med splintmantel, sprengstofflag og avstøttende innerlegeme, samt styre/tennelementer,

figur 2 viser et eksempel sett i tverrsnitt av et sprengstofflag-splintprosjektil med splintmantel, sprengstofflag og avstøttende innerlegeme,

figur 3 er et tverrsnitt gjennom et sprengstofflag-splintprosjektil med avstøttende innerring, henholdsvis avstøttende hult innerlegeme,

figur 4 er et tverrsnitt gjennom et sprengstofflag-splintprosjektil med en flerlags indre avstøtting,

figur 5 viser i tverrsnitt en utforming med sirkelformet ytre og et vilkårlig (her åttekantet) innvendig tverrsnitt av sprengstofflaget,

figur 6 viser i et tverrsnitt en utforming av et avstøttende innerlegeme, og hvor sprengstofflaget har et sirkelformet innvendig tverrsnitt og et vilkårlig (her åttekantet) yttertverrsnitt,

figur 7 viser en utforming med vilkårlig (her kvadratisk) tverrsnitt for det avstøttende innerlegemet, og segmentert detonasjonstverrsnitt/sprengstofflatesegmenter (her atskilt av innerlegemet, med samtidig eller ikke-samtidig tenning),

figur 8 viser et tverrsnitt med et innerlegeme med vilkårlig (her trekantet) tverrsnitt, og med inerte og trykkoverførende utlikningssegmenter mellom innerlegemet og sprengstofflaget,

figur 9 viser et tverrsnitt med flere (her to) avstøttende, hule innerlegemer, og et dynamisk virkende lag mellom sprengstofflaget og den innvendige avstøttingen (oventil) og/eller mellom de ulike innvendige avstøttinger (nedentil),

figur 10 er et tverrsnitt med avstøttende innerlegeme og med et dynamisk virkende lag mellom sprengstofflaget og splintmantelen,

figur 11 viser et tverrsnitt med yttermantel/prosjektilmantel og en under denne anordnet splintmantel (oventil), og et ekstra, dynamisk virkende lag mellom sprengstofflaget og splintmantelen (nedentil),

figur 12 viser et tverrsnitt med yttermantel og et mellomsjikt som inneholder splintlegemer/preformede prosjektiler/termiske eller mekaniske splintdannende tiltak,

figur 13 er et tverrsnitt med et (her kvadratisk) oppdemmende innerlegeme og sprengstoffsegmenter med flateformet/linjeformet/punktformet tenninnretning i sprengstofflaget (oventil), eller med tennelementer anordnet i innerlegemet,

figur 14 viser et tverrsnitt med vilkårlig (her kvadratisk) utformet sprengstofflate, og med trykkoverførende segmenter mellom sprengstofflaget og splintmantelen henholdsvis prosjektilmantelen,

figur 15 viser et tverrsnitt med tolags sprengstoffbelegging og to avstøttingslag.

figur 16 viser et prosjektil eller et stridshode med flerdelt innerlegeme (her bestående av fire sirkel segmenter av samme eller ulike materialer), med et sentralt pyroteknisk legeme,

figur 17 viser et prosjektil eller et stridshode med flerdelt innerlegeme (her fire sylindriske penetratorer), med et sentralt pyroteknisk legeme (oventil), eller et inert sentralt legeme eller tomt innervolum,

figur 18 viser et tverrsnitt med prosjektilmantel/geometrisk tilformet innerflate på splintmantelen/tilsvarende tilformet sprengstofflag og invnendige avstøtting,

figur 19 er et eksempel på et tverrsnitt med geometrisk utformet innerflate på splintmantelen og tilsvarende tilformet sprengstofflag,

figur 20 viser et tverrsnitt med geometrisk tilformet innerflate på sprengstofflaget (oventil), eller sprengstoff-lengdestriper eller sprengstoff-flateelementer (nedentil),

figur 21 viser et tverrsnitt med innvendig avstøtting og i sprengstofflaget innlagte skilleelementer eller geometriske strukturer (her lengdestriper),

figur 22 viser et tverrsnitt med en oppdemmende, hul innerring og med et som beholder utformet, sentralt/avstøttende innerlegeme,

figur 23 viser et tverrsnitt med en avstøttende og sentral beholder (oventil) henholdsvis et sentralt innerlegeme, og et med steg forsynt rom mellom sprengstofflaget og innerlegemet,

figur 24 viser et lengdesnitt med splintmantel, sprengstofflag, avstøttende (her todelt) innerlegeme, samt styre/tennelementer for sprengstofflaget,

figur 25 er et lengdesnitt med varierende sprengstofftykkelse og sylindrisk splintmantel (oventil), eller en varierende splintmantel- og sprengstofftykkelse (nedentil),

figur 26 viser et lengdesnitt med sprengstofflag/innerlegeme-diametersprang (oventil), eller delt avstøttende legeme/innsatt penetratorlegeme eller penetratorring (nedentil),

figur 27 viser et lengdesnitt med diametersprang i splintmantelen og sprengstofflaget,

figur 28 viser et lengdesnitt med flerdelte (her atskilte) sprengstofflag og (her) ulike splintmanteldiametre (oventil), eller gjennomgående sprengstofflag med diametersprang (nedentil),

figur 29 viser et eksempel av en geometrisk utforming av splintmantelen for oppnåelse av ønskede virkninger eller foretrukne splintretninger, her: retningsstyring og dreiing av splintlegemene/splintringene, og gjennomgående sprengstofflag med sylindrisk avstøttende innerlegeme,

figur 30 viser et eksempel på en geometrisk utforming av splintmantelen for oppnåelse av ønskede virkninger eller foretrukne splintretninger, her: retningsstyring av splintlegemene, og atskilte sprengstofflag og geometrisk tilpassede avstøttingsinnerlegemer,

figur 31 viser et eksempel på en geometrisk utforming av splintmantelen for oppnåelse av ønskede virkninger eller foretrukne splintretninger, her: sprengstoffbelegg for ulike splintretninger og splinthastigheter,

figur 32 viser et eksempel på et lengdesnitt gjennom et sprengstofflag-splintprosjektil eller stridshode med et innvendig liggende sprengstoffbelagt splintlegeme, og med et mellomrom mellom yttermantelen og splintlegemet, så vel som en tom eller delvis fylt utvendig ballistisk hette (oventil) eller en massiv/fylt spiss (nedentil),

figur 33 er et lengdesnitt med fullstendig sprengstoffbelegging (prosjektillegeme og spissområde - oventil), og sprengstoffylt spiss (nedentil),

figur 34 viser et lengdesnitt med en i det avstøttende innerområdet innsatt sprengstofflegeme,

figur 35 viser et lengdesnitt med en i det avstøttende innerområdet innlagt kjerne (oventil, eller en slank sylinder med spiss (nedentil),

figur 36 viser et lengdesnitt med en i det av støttende innerområdet innlagt spiss kjerne med fokuserende, hekkområdet til kjernen oppdelende sprengstoffanordning (oventil), eller en kjerne med trinnspiss og sentrerende (kjerneakselererende) sprengstoffanordning (nedentil),

figur 37 viser et lengdesnitt med geometrisk utformet innerlegeme og tilsvarende sprengstoffbelegging for oppnåelse av rettet splintvirkning (oventil) eller med en splint-retningsvirkning som følge av en formgiving av det avstøttende innerlegemet, sprengstofflaten og splintmantelen (nedentil),

figur 38 er et lengdesnitt som i figur 37, med ekstra splintkomponenter,

figur 39 er et lengdesnitt med (her) totrinns rettet splintvirkning og gjennomgåen de sprengstoffbelegging (oventil), og ikke-gjennomgående sprengstoffbelegging (nedentil),

figur 40 viser et lengdesnitt med en ekstra, primær aksialt akselerert splintkjegle i prosjektilets fremre område, idet akselereringen skjer via en sprengstofflate,

figur 41 viser to eksempler i et lengdesnitt, med forkjerne/trinnkjerne som avstøttende medium,

figur 42 er et eksempel på en tverrsnittsutforming med sprengstoffakselererte enkeltsegmenter,

figur 43 viser en tverrsnittsform med varierende tykkelse av splintmantelen og (her fire) sprengstoffsegmenter med linseformet (i hovedsaken fritt tilformet) tverrsnitt,

figur 44 viser en tverrsnittsform med en tilformet sprengstofflate og tilpasset avstøttende innerlegeme,

figur 45 viser et tverrsnitt med (her åtte) segmenter og fritt utformet sprengstofflate,

figur 46 viser en utførelse i et lengdesnitt med et flerdelt avstøttende innerlegeme (eksempelvis delt radielt og aksielt),

figur 47 viser et eksempel på en tverrsnittsutforming av et prosjektil eller stridshode som i figur 42, med oppdemmende innerlegeme som her er bygget opp av sylindere i en trykkoverførende matrise,

figur 48 er et eksempel på en tverrsnittsutforming av et prosjektil eller et stridshode som i figur 43, med segmentert, ettlags eller flerlags oppdemmende innerlegeme, så vel som en sentral penetrator,

figur 49 er et eksempel, i lengdesnitt, utført som flerdelt virkningslegeme (ulike trinn med ulike funksjoner) og med ulik utforming henholdsvis belegging,

figur 50 er et eksempel på en vilkårlig tverrsnittsutforming av et sprengstofflag-splintprosjektil eller stridshode, og

figur 51 er nok et eksempel på en vilkårlig tverrsnittsutforming.

Figur IA viser den prinsipielle oppbyggingen av et drallstabilisert sprengstofflag-splintprosjektil IA med en splintmantel/en splintomhylling/en splintdannende prosjektilomhylling 2, et under mantelen liggende sprengstofflag/sprengstoff belegg/sprengstofflate/pyroteknisk lag 3 og et avstøttende innerlegeme 4. Det er antydet integrerte tennelementer med styring henholdsvis tennelektronikk for sprengstofflaget. Styringen og utløsingen av sprengstofflaget tilpasses den respektive teknikkens stand. Virkningen til anordningen er i sterk grad uavhengig av styringen og utløsingen.

Funksjonsprinsippet ifølge oppfinnelsen muliggjør også en anvendelse for aerodynamisk stabiliserte prosjektiler, slik det er vist skjematisk i figur IB. Også her er den prinsipielle oppbyggingen av sprengstofflag-splintprosjektilet IB en splintmantel 2, et sprengstofflag 3 og et avstøttende innerlegeme 4, samt tennelementer eller andre prosjektil- eller stridshodeinnretninger. Plasseringen av tennelementene er ikke av betydning for virkningen til splintprosjektilet. Disse tennelementene kan være anordnet i prosjektilbunnen, i det avstøttende innerlegemet 4, i prosjektilspissen eller som moduler på flere steder (se eksempelvis figur 24 og 45).

I figurene 2 til 23 og 42 til 45 og 47 til 51 er det vist eksempler på tverrsnitt av prosjektiler eller stridshoder i samsvar med oppfinnelsen.

Således viser figur 2 et tverrsnitt gjennom et sprengstofflag-splintprosjektil ifølge oppfinnelsen, med splintmantel 2, sprengstofflag 3 og et avstøttende innerlegeme 4.1 figuren, som viser den enkleste varianten av flere mulige, er det avstøttende og dynamisk ukomprimerbare innerlegemet 4 utformet som en massiv, homogen og sylindrisk komponent. Som materialer for den avstøttende komponenten kan det i utgangspunktet benyttes alle mulige egnede materialer som gir en ønsket dynamisk avstøtting. De dynamiske egenskapene, og særlig den som følge av disse oppnådde avstøttingsgrad, vil være bestemmende for den oppnåbare splinthastigheten eller for den nødvendige sprengstofftykkelsen for oppnåelse av en ønsket akselerering av mantelen. Som allerede nevnt har avstøttingen en innvirkning på den oppnåbare splinthastigheten som er likeverdig med sprengstofftykkelsens innflytelse.

Ytterligere virkningsrelevante egenskaper er de geometriske dimensjonene for splintomhyllingen/mantelen, henholdsvis dens masse, og også mantelens mekaniske dynamiske egenskaper. Det er imidlertid en særlig fordel med oppfinnelsen at det ikke stilles noen spesielle krav til de enkelte komponentene. Således kan man tilnærmet oppnå samtlige egenskaper med et egnet materialvalg, uten høye tekniske krav.

Figur 3 er et tverrsnitt gjennom et sprengstofflag-splintprosjektil med et avstøttende innerlegeme 5. Innerlegemet har et ringformet tverrsnitt med et hulrom 6. Ringens 5 tykkelse og materialet i den velges slik at det muliggjøres en tilstrekkelig avstøtting av sprengstofflaget. Sprengstoffsonen kan være bygget opp som ett lag eller med to eller flere likeartede eller ulike lag. I utgangspunktet er virkemåten ikke avhengig av at det avstøttende mediet er ukomprimerbart. Tvert imot vil komprimerbarheten påvirke den hastighet som kan oppnås for splintene som skal akselereres. Figur 4 er et tverrsnitt med en flerlagsoppbygging av avstøttingen, her som et som en hulsylinder utformet, avstøttende innerlegeme/mantel 5 rundt et andre innerlegeme/sentralt legeme 7. Komponentene 5 og 7 kan naturligvis ha innbyrdes ulike mekaniske eller fysiske egenskaper. Man kan også tenke seg at et innerlegeme først komprimeres og at det først derved kan oppnås en tilstrekkelig eller økt avstøtting. Videre kan man tenke seg å oppnå en avstivningsstørrelse som endrer seg over tid i samsvar med de tekniske krav, med tilsvarende utforming eller oppbygging av innerlegemet. Denne egenskapen kan betegnes som et avstøttingssprang. Her kan det benyttes flere mulige materialer med tilsvarende hygoniot-kurveforløp. I samsvar hermed kan det med materialer som har spesifikke hygoniotegenskaper oppnås særlig interessante virkninger. Mulige materialer er eksempelvis glass eller glassliknende stoffer eller flytende henholdsvis pastøse komponenter. Figur 5 er et eksempel hvor sprengstofflaget 3A har en utvendig sirkelform mens den innvendige formen er vilkårlig (her åttekantet). Det avstøttende innerlegemet 5 har en tilsvarende kontur. Sprengstofflaget (sprengstoffmantelen) 3 A kan som følge av sin formgiving utøve en differensiert virkning på splintmantelen. Således kan fragmenteringer understøttes, og man kan påvirke fragmentformen og splinthastigheten.

For oppnåelse av egenskapene og for den tekniske henholdsvis materialbestemte utformingen av splintmantelen henholdsvis prosjektil- eller stridshodemantelen, kan det i utgangspunktet være aktuelt med alle utførelsesformer og teknologiske muligheter som er kjent i forbindelse med vanlige splintprosjektiler. Figur 6 viser et eksempel med et avstøttende innerlegeme for sprengstofflaget 3B, hvilket innerlegeme her har en åttekantet ytre form og en sirkelformet indre form i tverrsnittet. Man kan naturligvis også tenke seg andre utforminger/yrterformer for sprengstofflaget 3B. Splintmantelen 2A har en åttekantet innvendig kontur i samsvar med sprengstoffets form. Derved kan man eksempelvis påvirke fragmenteringen av mantelen ved hjelp av ulike manteltykkelser, tettheter og sprengstofflag-tykkelser så vel som ved hjelp av pyrotekniske egenskaper. Figur 7 er et eksempel med et i utgangspunktet vilkårlig, men her kvadratisk tverrsnitt av det avstøttende innerlegemet 9. Som følge av kontaktflateneÆerøringsflatene mellom innerlegemet 9 og splintmantelen 2, er her sprengstofflegemet/sprengstoffdelen under splintmantelen 2 delt ved hjelp av innerlegemet. Derved foreligger det et segmentert detonasjonstverrsnitt henholdsvis det er dannet sprengstoff-flatesegmenter. En samtidig eller ikke-samtidig tenning av sprengstoff segmentene 10 vil her være mulig. Det avstøttende innerlegemet 10 kan selvfølgelig også være dimensjonert slik at sprengstoffmantelen er lukket, slik at det kan benyttes en ringtenning. Innerlegemet 9 kan eksempelvis holdes på plass ved hjelp av steg. Figur 8 viser et innerlegeme 11 med (i dette eksemplet) trekantet tverrsnitt og kombinert med inerte og trykkoverførende utlikningssegmenter 12 som utfyller rommet mellom ytterflatene til innerlegemet 11 og den ringformede (sylinderformede) sprengstoffmantelen 3. Disse inerte segmentene 12, hvor det med hensyn til materialene gjelder de samme forutsetninger som for de avstøttende innerlegemer, kan være utformet som splintdannende legemer. Dessuten kan de inneholde ytterligere virkningsdeler. Naturligvis kan også disse segmentene ha andre funksjoner. Således kan de eksempelvis for oppnåelse av sluttballistiske virkninger være utformet som subpenetratorer, eksempelvis av tungmetall, hardmetall eller herdet stål.

Nok en mulig utførelse av et prosjektil ifølge oppfinnelsen er vist i tverrsnitt i figur 9. Det er der vist to varianter med dynamisk virkende innerlag/ringflater. Den dynamiske virkningen utledes av lagets spesifikke egenskaper med hensyn til gjennomgående støtbølger. Her vil grenseflatene mellom det dynamiske laget og de tilgrensende materialer være avgjørende. De fysiske egenskapene bestemmes av den akustiske impedansen. Denne bestemmer støtbølgenes refleksjonsgrad i grenseflaten mellom to medier ved hjelp av forholdet m-l/m+1, hvor m er kvotienten til produktene tetthet og longitudenal lydhastighet i de to medier.

Den øvre delen i figur 9 viser et prosjektiltverrsnitt med to avstøttende, hule innerlegemer 5, 5 A og et dynamisk virkende lag 13 mellom sprengstofflaget 3 og avstøttingen 5.1 sentrum er det anordnet et ekstra legeme 7A, eksempelvis en sentral penetrator. I den nedre delen av figuren er det vist et dynamisk virksomt lag 13 A mellom det avstøttende første legeme 5 og et andre avstøttende lag 5A, som er en innerdel i legemet 5. Dermed kan de foran beskrevne dynamiske virkninger oppnås, så som eksempelvis puffegenskaper (sjokkdempende henholdsvis støtbølgegjennomgangen påvirkende eller også støtet forsterkende) for tidspåvirkning av støt- eller oppdemmingsvirkningen og dermed påvirkning av splinthastigheten, splintdannelsen og/eller splintfordelingen.

Figur 10 er et tverrsnitt med et avstøttende innerlegeme 4 og et dynamisk virkende lag 13B mellom sprengstofflaget 3 og splintmantelen 2. Ved hjelp av egenskapene og oppbyggingen av det dynamiske laget 13B kan sprengstofflagets 3 akselerasjonsinnvirkning på splintmantelen påvirkes.

En liknende oppbygging er vist i den nedre delen av figur 11, idet der det dynamisk virksomme laget 13C er plassert i det ytre, splintdannende området til en splint-yttermantel 14 som består av to deler. Derved påvirkes splintutviklingen til den utenforliggende splintmantelen 2.1 den øvre delen av figuren er det vist et eksempel med yttermantel/prosjektilmantel 14A og en underliggende splintmantel 2. Utformingen av den ytre prosjektilmantelen 14A kan ikke bare avledes fra innerballistiske krav, men kan også ha en dynamisk virksomhet som beskrevet foran.

Figur 12 er et eksempel med en yttermantel 14A og et splintlegeme henholdsvis en matrise 16A. Her kan det være innleiret preformede prosjektiler 16 eller andre, ballistisk virksomme elementer, så som splintdannende legemer 15. Akselereringen/aktiveiingen skjer her med sprengstoffmantelen 3.1 innerlegemet 17 er det innleiret et tennelement 18. Dette kan understøtte eller bevirke en ekstra oppdeling av avstøttingskomponentene. Ved å legge inn et tennelement 18A i innerlegemet 17 kan det med dannelsen av et trykkfelt oppnås en dynamisk komprimeringsvirkning. På denne måten kan eksempelvis en oppdeling av innerlegemet 17 initieres først etter en inngang i målet eller inne i målet.

Figur 13 viser ytterligere eksempler med integrerte tennelementer. Tverrsnittet viser her et (i figuren kvadratisk) avstøttende innerlegeme 9 og sprengstoffsegmenter 10A. I den øvre delen av figuren inneholder sprengstofflaget henholdsvis sprengstoffsegmentet 10A et tennelement 18A, som kan være utformet som en flat, linjeformet eller punktformet innretning. I den nedre delen av figuren er det vist et tilsvarende tennelement 18B i innerlegemet 9. Figur 14 er et eksempel på en tverrsnittsutforming med en i utgangspunktet vilkårlig utformet, her kvadratisk sprengstofflate 3C. Mellom sprengstofflaten 3C og splintsjiktet 2 er det anordnet trykkoverførende segmenter 12A. Det avstøttende innerlegemet 9 har i samsvar med sprengstofflaget 3C et kvadratisk tverrsnitt. Segmentene 12A kan også her i tillegg til trykkoverføringen også være beregnet for oppfylling av flere andre bestemte krav, eksempelvis en dempende henholdsvis splinthastigheten til mantelen 2 påvirkende virkning. Også her kan, som i figurene 5 til 7, ulike splinthastigheter eller splintformer for den fragmenterende splintmantelen innstilles, her ved hjelp av ulike tykkelser for virkningssegmentene 12 A. Figur 15 viser et eksempel med et tolags sprengstoffbelegg 19, 20 og tilsvarende to avstøttingslag 4A, 21. Tenningen av sprengstoffbeleggene kan skje samtidig eller tidsmessig forsinket. En slik oppbygging gir et særlig bredt virkningsspektrum. Således kan eksempelvis det ytre laget tennes foran et mål, mens de indre komponentene først tennes ved gjennomgang i målet eller først inne i målet. Her kan det indre avstøttings-laget 4A være utformet slik at det har en sluttballistisk virkning, dvs. at det kan utgjøre en penetrator. På denne måten kan det oppnås en bred virkning, med optimal tilpassing til et nedkjempingsoppdrag. Figur 16 er et eksempel med et flerdelt avstøttende innerlegeme 23, sammensatt av fire sirkel segmenter 24 som kan bestå av like eller ulike materialer. Mellom segmentene 24 kan det være anordnet lag 25. Disse kan være utformet som dynamisk virksomme lag som nevnt foran, dvs. av gummi/elastomere materialer eller av materialer med plastriske eller dempende egenskaper. De enkelte komponenter 23 kan være løst montert eller fastmontert, eksempelvis ved hjelp av klebing, fastskruing eller vulkanisering. Prosjektilets oppbygning er i dette eksemplet forsynt med et sentralt pyroteknisk legeme 22, som gir en ekstra oppdelingsvirkning/lateralkomponent (fremfor alt for de enkelte komponenter 24). Segmentene 24 kan være splintdannende, inneholde legemer eller ha en egen sluttballistisk virkning på samme måte som sentrale penetratorer. Figur 17 viser to ytterligere eksempler med flerdelte avstøttende innerlegemer, sentrale penetratorer 26. Disse består eksempelvis av fire sylindriske penetratorer 27.1 den øvre delen av figuren er det sentralt mellom de sylindriske penetratorene 27 anordnet et sentralt pyroteknisk legeme 22A, som gir det som en kombinasjon av penetratorer utformede innerlegeme 26 en lateral hastighetskomponent. I den nedre delen av figuren er det istedenfor legemet 22A anordnet et inert, sentralt legeme 28 (eller et innerrom) mellom komponentene 27A. Sprengstofflaget 3D som omgir innerlegemene 26, vil ha ulike tykkelser som følge av den formen som legemene 26 henholdsvis 27 har. Dette medfører en ulik lokal akselerering av mantelfragmentene. Sprengstoffbelegget kan være brutt av de innlagte elementer (øvre del av figuren) eller være kontinuerlig (nedre del av figuren). Figur 18 viser et eksempel med prosjektilomhylling/mantel 14A, en under denne liggende splintmantel 29 med geometrisk utformet innerflate, et tilsvarende utformet sprengstofflag 33 og en indre avstøtting 4. Med formelementene 31A som rager inn i splintmantelen 29 oppnås en lokal svekking av splintmantelen 29, hvilket muliggjør en fragmentering på en bestemt måte (eksempelvis stripeaktig, gitteraktig for dannelse av bestemte splinter). Det er vist ulike utforminger av elementene 3 IA. Et tilsvarende prinsipp ligger til grunn for utførelsen i figur 19, hvor splintmantelen 32 har geometrisk modifisert innerflate og sprengstofflaget 31 er tilsvarende utformet.

I figur 20 er det i den øvre halvdelen vist en geometrisk utforming av den indre flaten til sprengstofflaget 34, idet sprengstofflaget her danner en lukket mantel. I den nedre halvdelen består sprengstoffkomponentene 35 av sprengstoff-lengdestriper eller sprengstoff-flateelementer 36. Det tilsvarende utformede innerlegemet 4C virker her som et skille mellom de enkelte sprengstoffkomponentene.

Prinsippet med segmentert sprengstoffmantel er også realisert i figur 21. Figur 21 viser en tverrsnittsutforming med innvendig avstøtting 4 og i sprengstofflaget 36A innførte skilleelementer eller geometriske strukturer som i utgangspunktet kan ha en vilkårlig utforming. I foreliggende eksempel utgjør de i lengderetningen forløpende striper eller strimler 37.

Figur 22 er et eksempel med en avstøttende, hul innerring 21 og med et som beholder utformet, sentralt innerlegeme 38 (også eventuelt som avstøtting) med en vegg 3 8 A. Fyllingen 39 i beholderen kan eksempelvis være et faststoff, en pastøs eller flytende substans eller et innhomogent konglomerat av elementer.

I figur 23 er det vist tverrsnittsutforminger med beholder. I den øvre halvdelen er prosjektilet utformet med en oppdemmende, med en væske, en pastøs eller en komprimert pulvermasse 39 fylt sentral beholder. I den nedre halvdelen er en ringformet innerbeholder 38A forbundet med veggen 38C mens fyllingen 39A er forbundet med et sentralt avstøttende innerlegeme 4B ved hjelp av steg 38D. Avhengig av kravene kan stegene 38D være utformet som selvstendige virkningsdel er (inerte eller pyroteknisk virksomme).

I tillegg til disse eksemplene på hvordan tverrsnittene kan utformes ifølge oppfinnelsen, er det i figurene 24 til 51 vist flere eksempler på hvordan prosjektilene eller stridshodene kan utformes, sett i lengdesnitt.

Således viser figur 24 et lengdesnitt med splintmantel 2, avtrappet eller med varierende tykkelse utformet sprengstofflag 3, og et flerdelt avstøttende innerlegeme 41. Det er også vist posisjoner for innbygging av styre/tennelementer for sprengstofflaget. Det avstøttende innerlegemet 41 er her todelt. På denne måten kan det også i lengderetningen oppnås ulike splinthastigheter og/eller ulike splintfordelinger. I prosjektilets hode- eller i dets bunnområde kan det være anordnet styre/tennelementer 40, noe som selvfølgelig også vil være mulig for de andre viste prosjektilutformingene ifølge oppfinnelsen. Figur 25 er et lengdesnitt gjennom et prosjektil med varierende sprengstofftykkelse og med en sylindrisk splintmantel i to varianter. Den øvre halvdelen viser en anordning med et i lengderetningen variabelt sprengstofflag 42 og en tilsvarende utformet avstøtting. Den nedre halvdelen viser en variant med en splintmantel 43 med varierende tykkelse og med et sprengstofflag 42A, som også varierer. Figur 26 viser en utførelse hvor sprengstofflaget/innerlegemet oppviser et diametersprang. Det i den øvre figurhalvdelen viste prosjektil har en varierende sprengstofflagtykkelse 44 med et gjennomgående og avstøttende innerlegeme 45 som også oppviser diametersprang eller en på annen måte oppnådd diameterendring. Den nedre halvparten av figuren viser et prosjektil med et todelt avstøttingslegeme eller en innsatt penetrator eller penetratorring 41A med ulike diametre. Alt avhengig av beskaffenheten kan innerlegemene være beregnet for ulike funksjoner. Figur 27 viser et eksempel med variabel tykkelse for sprengstoffmantelen 44A og det sylindriske innerlegemet 4. Splintmantelen 45 og sprengstofflaget 44A har et diametersprang eller en kontinuerlig diameterendring.

I eksemplet i figur 28 er den øvre varianten utformet med et flerdelt, her atskilte sprengstofflag 47, og med en tilpasset splintmantel 45. Det avstøttende, avtrappede innerlegemet 46 har en tilsvarende diameter som endrer seg. I den nedre halvdelen har prosjektilet et gjennomgående sprengstofflag 48 med en diameter som endrer seg.

Med anordningen ifølge oppfinnelsen kan det på en teknisk sett særlig enkel måte oppnås meget virkningsfulle kombinasjoner henholdsvis utforminger av splintmantler og sprengstofflag. Med utgangspunkt i et prosjektil som i figur 24 skal det nå i figurene 29 til 31 belyses flere eksempler.

Figur 29 viser en geometrisk utforming av splintmantelen for oppnåelse av ønskede virkninger eller foretrukne splintretninger. Her bevirkes det en retningsstyring og en dreiing av splintlegemet/splintringer 50.

Det i lengdesnittet sagtannformede sprengstofflaget 49 er her utformet med et gjennomgående og sylindrisk avstøpnings-innerlegeme 4. Eksemplet i figur 30, hvor det foreligger atskilte sprengstofflag 49A, gir en retningsstyring av splintlegemene 50A. Det avstøttende innerlegemet 4 er tilpasset geometrisk. Figur 31 viser et splintbelegg 51 for ulike splintretninger og splinthastigheter, med et tilsvarende tilpasset sprengstofflag 49B. Figurene 32 til 34 og 37 til 41 viser flere utførelsesformer av en anordning ifølge oppfinnelsen, hvor prosjektilkomponenter kombineres. I figur 35 og 36 vises eksempler på en integrering/kombinasjon av anordninger med penetratorer. Figur 32 viser to lengdesnitt med et innvendig liggende sprengstoffbelagt splintlegeme 2 og et rom 52 mellom yttermantelen 14B og splintlegemet, så vel som en tom eller delvis fylt ytterballistisk hette 53 (øvre halvdel av figuren) og en massiv/fylt spiss (nedre halvdel av figuren). Denne figuren representerer eksempelvis underkaliberprosjektiler, prosjektiler med drivspeil eller fullkaliberprosjektiler med en innvendig virkningsdel med mindre diameter. Figur 33 viser i to lengdesnitt fullstendige (gjennomgående) sprengstoffbelegg 3 og 54. Den øvre figurhalvdelen viser prosjektillegemet og det innvendig avstøttede spissområdet 55, mens den nedre halvdelen av figuren viser et sprengstoffylt spiss 56. Figur 34 er et lengdesnitt med et i det avstøttende innerområdet 4 innsatt sprengstofflegeme 57, hvilket legeme i utgangspunktet kan ha en vilkårlig form. En slik sprengstoffkomponent kan lokalt gi særlig høye laterale splinthastigheter eller også i selve legemet 4 gi ønskede virkninger, så som komprimeringer eller mekaniske belastninger helt frem til en oppdeling eller en akselerasjon. Figur 35 viser to lengdesnitt med en i det avstøttende innerområdet 4 innleiret hard- eller tungmetallkjerne 58 (øvre figurhalvdel) og en slank sylinder med spiss 59 (nedre figurhalvdel). Selvfølgelig kan det i hver variant legges inn et sluttballistisk virksomt legeme. De her viste kombinasjoner av gjennomslagsevne og splintvirkning vil dekke et særlig bredt virkningsspektrum. Figur 36 viser to eksempler med en i det avstøttende innerområdet innleiret (her spiss) kjerne 58A med et fokuserende, innover konisk hekkområde 60 i kjernen. Ved hjelp av sprengstoffet 61 kan det tilveiebringes en akselerasjon og/eller en oppdeling av kjernen 58A (øvre figurhalvdel). Den nedre figurhalvdelen viser en kjerne med trinnspiss 58B og konisk hekkdel 62 med et sentrerende, kjerneakselererende sprengstoff 61 A. Virkningsretningene til de ulike hekkområdeutformingene med kjerne og splintmantel er antydet med pilene 60A henholdsvis 62A. Figur 37 viser to lengdesnitt med innerlegeme 64 og tilsvarende sprengstoffbelegg 63 i forbindelse med en spissmodul 72 for rettet og økt splintvirkning i den aksiale retningen (øverste figurhalvdel) og med en splint-retningsvirkning gitt av formgivingen av innerlegemet 64, sprengstofflaten 66 og splintmantelen 65 (nedre figurhalvdel). De tilsvarende virkningsretningssymboliserende piler 72A, 65A er også inntegnet (se også figur 40). Figur 38 vier et lengdesnitt som i den nedre halvdelen i figur 37, med splintmantel 67 og ekstra splintkomponenter i en splintlomme eller splintring 68 med innleirede virkningsdeler 68A (virkningspil 68B). Figur 39 viser to lengdesnitt med (her) et totrinns avstøttende innerlegeme 70A med rettet splintvirkning som følge av en spesiell utforming av det avstøttende innerlegemet 70 henholdsvis 70A, og et gjennomgående sprengstoffbelegg 69 (øverst), samt en ikke-gjennomgående sprengstoffbelegging/atskilt sprengstoffring 69A (nederste halvdel). Figur 40 viser et eksempel med et ekstra, primært aksialt akselerert splintlegeme 73 (symbolisert med virkningspilen 73A) i prosjektilets fremre område, akselerert ved hjelp av en likeledes av innerlegemet 4 avstøttet sprengstofflate 71 på splintmantelen 3. Figur 41 viser to lengdesnitt med delvis sprengstoffbelegging i form av et avstøttende legeme med forkjerne/trinnkjerne 74 (øverste halvdel). En slik forkjerne 74A kan også være atskilt innlagt (nederste halvdel). Denne forkjernen 74A kan eksempelvis bestå av et sluttballistisk høyvirksomt materiale, så som hard- eller tungmetall eller av et sprøtt materiale som oppdeles som følge av en dynamisk belastning ved et anslag, så som eksempelvis høysprøtt wolframkarbid eller et prefragmentert legeme. Legemet tjener fortrinnsvis til gjennomslag i massive målplater. Som følge av den trinnformede utførelsen bedres eller muliggjøres først et angrep mot en skråstilt plate. Figur 42 er et tverrsnitt av et sprengstoffakselerert prosjektil eller stridshode ifølge oppfinnelsen, med enkeltsegmenter (her fire segmenter) 75. De enkelte segmentene 75 tilsvarer med hensyn til funksjonen den man finner i de allerede beskrevne eksempler med sirkelformet tverrsnitt. Med segmenteringen og skillingen 76, det kan her være tale både om en struktur så vel som en bærende innervegg eller en støtbølgebarriere, kan de enkelte segmentene styres individuelt. Dette eksemplet representerer derfor penetratorer eller stridshoder med delvis belegg i lengderetningen/akseretningen, hvor man har en mulighet for en delfeltdekking av splinter i rommet. Figur 43 viser et eksempel hvor splintmantelen 77 har variabel tykkelse. Videre forefinnes det sprengstoffsegmenter 78 med (her fire) linseformet tverrsnittsform (en tverrsnittsform som i prinsippet kan velges fritt). Den indre konturen til sprengstoffsegmentene 78 bestemmes av et tilsvarende utformet og avstøttende innerlegeme 9A. Det vil selvfølgelig også være mulig å la splint- og sprengstofflaget ha et atskilt eller gjennomgående forløp, i samsvar med figur 42. Ved hjelp av slike anordninger kan det oppnås meget differensierte splintfordelinger, som i figur 43 er symbolisert for et segment ved hjelp av pilfeltet 78A. Figur 44 viser en mulig tverrsnittsutforming med som konvekse strimler utformet sprengstofflate 80 og et tilpasset avstøttende innerlegeme 9B. Figur 45 viser et eksempel med (her åtte) segmenter 81 med sprengstoffbelegget 80A, hvilket belegg er atskilt med flatene 75A. Mens den splintdannende anordningen befinner seg innenfor en mantel 14 i figur 44, ligger de splintdannende (eller homogene) strimlene 79A fritt i figur 45. Dessuten har dette eksemplet også en sentral ring 82, som understøtter segmentenes 81 avstøtting. Videre kan sylinderen 82 være hul eller inneholde en sentral penetrator. Figur 46 er et lengdesnitt gjennom en prinsipiell prosjektiloppbygging 83 med et fleredelt avstøttende innerlegeme som kan være bygget opp av radielle, aksielle eller kombinerte elementer. På denne måten kan den avstøttende virkningen kombineres med en mekanisk prefragmentering eller ulike legemer med ulike mekaniske og fysiske egenskaper, kan sammenføres. Figur 47 viser et tverrsnitt av et prosjektil som i figur 46, med splintmantel og avstøttende innerlegeme 84, her bygget opp av sylindere 86 (gjennomgående eller stablet) med lik eller ulik diameter eller like eller ulike materialer i en trykkoverførende matrise 85. Det sentrale området 87 kan dannes av en penetrator eller kan likeledes være fylt med enkeltlegemer. En ekstra pyroteknisk komponent som i figur 12 kan også tenkes innlagt. Sylinderen 86 kan ha en større slankhetsgrad (lengde/diameterforhold) eller være tilformet som en stabel av korte sylindere. Figur 48 er et eksempel på et tverrsnitt gjennom et prosjektil som i figur 46, med segmenterte, ettlags eller flerlags avstøttende innerlegeme 88, så vel som med en sentral penetrator 82A. Figur 49 er et lengdesnitt gjennom et sprengstofflag-splintprosjektil 89, bygget opp som et flerdelt/flertrinns virkningslegeme. Dette kan eksempelvis være dannet av ulike, ved hjelp av et sjikt 91 atskilte eller sammenhengende trinn med ulike funksjoner eller innlagte konstruksjonsrom 90.

I de hittil viste eksempler er det vist sylindriske splintmantler. Dette er selvfølgelig ingen nødvendig forutsetning for anordninger ifølge oppfinnelsen. Ved hjelp av sjiktaktig akselererte elementer kan man også realisere vilkårlige former, også for de ytre komponenter, uten at man derved gir avkall på virkningen. Utformingsmulighetene er derfor i praksis ikke underkastet noen grener. Like selvfølgelig er det at anordninger ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til enkelte legemer. Det er nettopp den utformingsmessige friheten som muliggjør at splintdannende innretninger kan anordnes i grupper.

Figur 50 og 51 viser noen eksempler på dette. Således har splintlegemet 92 et kvadratisk tverrsnitt i figur 50, og splintlegemet 92 akselereres med et sprengstofflag 3F som i figur 14.1 figur 51 har splintmantelen et åttekantet tverrsnitt 92A, som et eksempel på den vilkårlige formgivingen. Akselereringen skjer her ved hjelp av et ringformet sprengstofflag 3.

Selvfølgelig kan de i eksemplene viste anordninger kombineres, ikke bare i et prosjektil, men også i et stridshode, i den grad dette måtte være ønskelig.

Nedenfor skal vesentlige trekk og fordeler med oppfinnelsen sammenfattes:

De splintdannende virkningskomponentene henholdsvis mantlene som inneholder splintene eller subprosjektilene, akselereres ved hjelp av et i forhold til prosjektilets eller stridshodets diameter tynt sprengstofflag.

Den for akselereringen av splinter nødvendige sprengstoffmasse minimeres. Sammenliknet med vanlige sprengprosjektiler kan, forutsatt en sammenliknbar splint/subprosjektilhastighet, sprengmassen reduseres ved fra 50% til 80%, avhengig av kaliber og teknisk utforming.

Den innspalte sprengstoffmassen står til rådighet som ekstra virkningsmasse. Derved utvides det spillerom man har med hensyn til en utforming av prosjektiler eller stridshoder med akselererbare splinter eller subprosjektiler, betydelig.

Den minste tykkelsen til sprengstofflaget bestemmes av at man må være sikret en tenning eller en gjennomtetning. Ved hjelp av innlagte tennhjelpemidler, så som en sprenglunte, kan meget tynne og flateformede sprengstofflag tennes. Videre har man et fritt sprengstoffvalg, slik at det kan realiseres meget små tykkelser, i størrelsesordenen 2 mm.

Ved hjelp av større sprengstofflagtykkelser kan, avhengig av den indre avstøttingen, tilsvarende tykke mantler oppdeles henholdsvis akselereres til høye hastigheter. Den teoretiske maksimalhastigheten for splinter blir tilnærmet oppnådd ved sprengstofflag i størrelsesordenen 20 mm, med stor innvendig avstøtting.

Sprengstofflaget kan være utformet som en hulsylinder, og det kan ha en konstant eller varierbar veggtykkelse og/eller tverrsnittsform.

Sprengstofflaget kan være prefabrikkert og innlagt som en folie eller som et vilkårlig tilformet legeme. Det kan eksempelvis innstøpes eller innlegges på andre egnede måter, eksempelvis ved innpressing eller innsuging under utnyttelse av et undertrykk. Sprengstofflaget kan bestå av ett eller flere på hverandre liggende lag.

Et prosjektil eller stridshode kan ha et gjennomgående sprengstofflag eller være oppbygget av flere sprengstofflag, ikke bare i aksialretningen, men også i radialretningen.

Sprengstofflaget kan være homogent eller inneholde tilsetninger henholdsvis innleirede legemer.

Tenningen av sprengstofflaget eller sprengstoffsonene henholdsvis sprengstoffragmentene, kan skje på enhver tenkbar måte, alt i samsvar med kjent teknikk i forbindelse med sprengprosjektiler eller stridshoder.

Ved egnet valg av tenning og egnet utforming av sprengstofflaget og innerlegemet kan hastighetene og splint- henholdsvis subprosjektilenes retning varieres innenfor meget vide grenser.

Det avstøttende indre legemet kan være enhetlig eller flerdelt. Det kan bestå av metalliske eller ikke-metalliske materialer eller kombinasjoner av disse. På den måten vil man ha til rådighet et nesten ubegrenset mangfold av materialer med ulike mekaniske, fysiske eller kjemiske egenskaper. Således kan et homogent metallisk innerlegeme på den ene side eksempelvis bestå av et metall med mindre tetthet, så som eksempelvis magnesium, og på den annen side bestå av et tung- eller hardmetallegeme (homogent eller segmentert) med stor tetthet og med tilsvarende stor sluttballistisk virkningsevne.

Ved hjelp av egenskapene til innerlegemet eller innerlegemene under høytrykkbelastning (hygoniotegenskaper), kan oppførselen bestemmes henholdsvis man kan i forbindelse med de anvendte pyrotekniske komponenter og den tekniske utformingen av prosjektilet eller stridshodet, bevisst velge materialer som har bestemte dynamiske egenskaper.

Homogene og avstøttende inerte innerlegemer kan bestå av et metallisk eller ikke-metallisk materiale som reagerer under høyt trykk og lokale høye temperaturer, eller flere slike materialer.

Kombinasjonsmulighetene for de avstøttende innerlegemer muliggjør at man (eksempelvis ved å bruke ulike materialer, så som eksempelvis innlegging av subprosjektiler i et matrisemateriale) oppnår en utformingsbåndbredde som i praksis vil være uten grenser.

Det avstøttende innerlegemet kan også bestå av sprøtt materiale eller et materiale som blir sprøtt under en dynamisk belastning. Likeledes kan det være prefragmentert eller mekanisk eller termisk forbehandlet.

Det avstøttende innerlegemet kan være utformet som hulsylinder eller ha en vilkårlig tverrsnittsflate med et hulrom. Dette indre hulrommet kan være tomt eller det kan være fylt med et eventuelt mer eller mindre avstøttende materiale. Dette gir ytterligere muligheter for påvirkning av avstøttingen og derved påvirkning av hastigheten eller akselerasjonen til de splintene eller subprosjektilene som kastes ut fra prosjektilene eller stridshodene.

I en særlig utførelsesform kan det avstøttende innerlegemet være en beholder eller inneholde en beholder. Det indre hulrommet henholdsvis den innlagte beholderen kan eksempelvis være fylt med et fast, pulverformet, pastøst eller flytende materiale. Videre kan det inneholde et reaksjonsdyktig materiale, så som eksempelvis en brennbar væske.

I det enkleste tilfellet er prosjektilets eller stridshodets mantel homogent. Hva angår forbehandlingen for understøttelse av splintdannelsen, så kan man benytte alle fremgangsmåter og teknikker som er kjent i forbindelse med vanlige splintprosjektiler.

Den akselererte mantelen kan helt eller delvis bestå av preformede splinter eller subprosjektiler. Et slikt lag kan i seg selv danne prosjektilets mantel eller være anordnet som et lag mellom sprengstoffet og den ytre mantelen. I en slik oppbygning kan det mellom sprengstofflaget og den ytre mantelen også være anordnet et prefragmentert eller meget sprøtt lag henholdsvis et lag som blir sprøtt under en dynamisk belastning.

For grovkalibret ammunisjon, eller for stridshoder, kan man også tenke seg at det mellom sprengstofflaget og den ytre huden anordnes et mellomlag som er fylt med et pastøst eller flytende materiale, eventuelt også inneholdende faste materialer eller enkeltlegemer.

Mellom sprengstofflaget og det avstøttende innerlegemet kan det være anordnet et lag som dynamisk understøtter avstøttingen. Virkemåten bestemmes av den akustiske impedansen til de anvendte materialer.

Likeledes kan det mellom sprengstofflaget og splintmantelen være anordnet et dynamisk dempende medium som virker som et lag som demper akselerasjonsstøt.

Sprengstofflaget kan være bygget opp som sammenhengende flater eller som i radiell eller aksial retning atskilte flater.

Sprengstofflaget kan ha en vilkårlig tilformet overflate (kontur), slik at man derved kan oppnå lokalt ulike splintdannelser og også splinthastigheter.

Sprengstofflaget kan også danne en vinkel med prosjektilaksen i samsvar med den indre avstøttingens form. På den måten kan splinter eller subprosjektiler akselereres på en retningsbestemt måte. Slike anordninger kan være anordnet på bestemte steder i prosjektilet (eksempelvis i spissområdet), eller de kan strekke seg over hele overflaten.

Sprengstofflaget vil som regel ha form av en hulsylinder. Denne kan være åpen i endene eller kan være ensidig eller tosidig lukket ved hjelp av et sprengstofflag foran eller bak.

Over hele penetratorlengden kan det være anordnet sprengstoffskiver (sprengstoffbroer). På den måten kan eksempelvis indre legemer akselereres i aksialretningen.

Ved hjelp av et endesidig sprengstoffbelegg kan deler av spissen akselereres. Dessuten kan prosjektilets eller stridshodets spiss være helt eller delvis fylt med sprengstoff.

Spissen eller spissområdet kan også bestå av et sluttballistisk virksomt inert legeme eller inneholde et slikt, for ved hjelp av disse komponentene å tilveiebringe sluttballistiske virkninger.

Ytterligere utførelser av anordninger ifølge oppfinnelsen kan oppnås ved å legge inn en ekstra pyroteknisk komponent i det avstøttende innerlegemet. Dette kan da enten tennes når sprengstofflaget detoneres, eller det kan tennstyres dierkte. I slike anordninger kan det eksempelvis, i tillegg til splinter henholdsvis subprosjektiler fra mantel området, tilveiebringes radielt akselererte elementer fra innerområdet.

Virkemåte og effektivitet for anordningen ifølge oppfinnelsen er uavhengig av stabiliseringstypen. Således kan eksempelvis virkningslegemene være kanonavfyrte prosjektiler, stridsdeler av et flyvelegeme henholdsvis en rakett, deler av en bombe eller virkningsdelen i en torpedo.

Henvisningstalliste

IA drallstabilisert sprengstofflag-splintprosjektil med splintmantel 2, sprengstofflag 3 og innerlegeme 4 IB pilstabilisert sprentstofflag-splintprosjektil med splintmantel 2, sprengstofflag 3 og innerlegeme 4

2 splintmantel/splintomhylling/splintdannende prosjektilmantel

2A splintmantel med i prinsippet vilkårlig (her åttekantet) innertverrsnitt

3 sprengstoffmantel/sprengstoffbelegg/sprengstofflag/sprengstofflate/pyroteknisklag

3 A sprengstoffmantel med prinsipielt vilkårlig (her polygont) innertverrsnitt

3B sprengstofflag med i prinsippet vilkårlig (her åttekantet) yttertverrsnitt

3C sprengstofflag med i prinsippet vilkårlig (her firkantet) tverrsnitt

3D sprengstoffylte mellomrom mellom 27 og 2

4 avstøttende innerlegemer/indre avstøtting

4A avstøtting for 20

4B sentralt innerlegeme

4C innerlegeme med overflatestruktur

5 hult avstøttende innerlegeme/avstøttende innermantel/innerring/størtering

5A andre (indre) avstøttende lag

6 sentralt hulrom (vilkårlig tverrsnitt)

7 andre (her sentralt) avstøttende innerlegeme

7A innerlegeme/sentral penetrator

8 avstøttende innerlegeme med i prinsippet vilkårlig (her oktagonalt) tverrsnitt

9 avstøttende innerlegeme med (prinsipielt vilkårlig) kvadratisk tverrsnitt

9A avstøttende innerlegeme

9B avstøttende innerlegeme

9C avstøttende innerlegeme

10 sprengstoff segment mellom 9 og 2

10A sprengstoff segment mellom 9 og 2

11 sentralt legeme med i prinsippet vilkårlig (her trekantet) tverrsnitt

12 inert/trykkoverførende segment (homogent eller inneholdende legemer)/splintdannende segment

mellom 11 og 3

12A inert/trykkoverførende segment (homogent eller inneholdende legemer)/splintdannende segment mellom

3Cog2

13 dynamisk virkende lag mellom 9 og 3

13 A dynamisk virkende lag mellom 5 og 7

13B dynamisk virkende lag mellom 3 og 12

13C dynamisk virkende lag mellom 2 og 14

14 ytre splintring

14 A prosj ektilmantel/prosj ektilomhylling/ytterhud

14B prosj ektilmantel/stridshodevegg

15 splinter/ringflate mellom 14 og 3 inneholdende preformerte elementer

16 i 16A innleiret legeme/preformede splinter/preformede prosjektiler 16A matrise for 15

17 innerlegeme (sentralt eller desentralt) med innlagt tennelement 18

18 i 17 innlagt tennelement (sprenglunte)

18A tennelement i 10A, 18

18B i 10A innlagt tennelement/tennledniong med vilkårlig form og tverrsnitt 19 ytre sprengstofflag

20 indre sprengstofflag

21 indre virknignsmantel/indre splintring (avstøtting for 19 og splintmantel for 20)

22 sentral ladning (sprenglunte)/pyroteknisk legeme

22A sentralt sprengstofflegeme for radiell akselerering eller oppdeling av 26

23 flerdelt (her delt i fire sirkelsegment-tverrsnitt 24) innerlegeme

24 enkeltelement fra 23

25 skille/skillelag mellom elementene 24

26 flerdelt, i prinsippet vilkårlig utformet innerlegeme (her bestående av fire sylindere 27 henholdsvis 27A) 27 sylinder/legeme med i prinsippet vilkårlig (her sirkelformet) tverrsnitt 27A legeme med i prinsippet vilkårlig (her sirkelforemt) tverrsnitt

28 inert sentralt legeme i 26/innerrom/hulrom

29 splintmantel med varierbar veggtykkelse/med innsnitt/med innerstruktur 30

30 innsnitt/innerstnaktur

31 sprengstofflag med strukturert ytterkontur

31A sprengelement/sprengstoffsteg

32 splintmantel med strukturert/med formdeler besatt innside

33 sprengmantel med innsnitt

34 sprengstofflag med diameterendring/diametersprang/innsnitt/innsnitt på innsiden 35 segmentert/brutt/stegliknende (av flateelementer bestående) sprengstofflag

3 6 sprengstoff strimler/sprengstoff-flateelement

3 6 A sprengstoff strimler/sprengstoff segment

37 skillelag/skilleelement/skillestrimler/skillegitter mellom 36A

38 sentral beholder/innerlegeme

38A vegg i 38

38B beholder i form av et mellomlag

38C vegg i 3 8B

38D steg/holder/forbindelsesstruktur

39 fylling/innhold i 38

39A fylling/innhold i 38B/væskering

40 styre/tennelement

41 flerdelt/flertrinns avstøttende legeme

41A flerdelt avstøttende legeme (lik eller ulik diameter)

42 sprengstofflag med varierbar tykkelse (her variabel innerdiameter)

42A som 42, variabel ytterdiameter

43 splintmantel med variabel tykkelse

44 sprengstoffmantel med (her indre) diametersprang/diameterendring 44A diametersprang/diameterendring

45 avtrappet splintmantel/splintmantel med varierbar tykkelse

46 avtrappet innerlegeme

47 delt/flerdelt sprengstoffmantel

48 sprengstoffmantel med diametersprang/diameterendring

49 sprengstoffmantel (her gjennomgående) for en rettet splintvirkning 49A sprengstoffmantel av enkeltavsnitt/plasserte, atskilte ringflater 49B strukturert (her av ringflater med sirkelelementtverrsnitt bestående) sprengstoffmantel 50 splintbelegg for oppnåelse av en rettet virkning segmentert splintbelegg 50A segmentert splintbelegg i 49A

51 splintmantel av konvekse ringer

52 hulrom mellom 2 og 14B (tomt eller med innerstruktur)

53 spiss med sprengstoffmantel 54/ytterballistisk hette

54 sprengstofflag i 53

55 avstøttende innerlegeme i 53

56 med sprengstoff/et pyroteknisk medium fylt spiss

57 i 4 innlagt sprengstofflegeme

58 i 4 innlagt penetrator (her hard-, tungmetall- eller stålkjerne 58)

58A kjerne med hekk-innerkjegle 60

5 8B kj erne med kj egleformet hekk 62

59 i 4 innlagt sentral penetrator/sylinder

60 hekk-innerkjegle i 58A

60A piler, hvilke piler symboliserer virkningsretningen i sprengstoffsonen 61

61 sprengstoffsone i hekken i 58A for akselerering/oppdeling av 58A

61A sprengstoffsone i hekken av 58B for akselerering av 58B

62 kjegleformet hekk av 58B

62A piler, hvilke piler symboliserer virkningsretningen i sprengstoffsonen 61A

63 sprengstoffbelegg for delvis forsterket aksial splintvirkning

64 innerlegeme i 63

64A innerlegeme i 65

65 splintmantel med aksial splintvirkning

65A pil, hvilken pil symboliserer virkningsretning

66 sprengstoffmantel

67 splintmantel som 65, med splintlomme 68

68 splintlomme/splintring

68A i 68 innlagt legeme

68B pil, hvilke piler symboliserer virkningsretningen i splintlommene 67

69 sprengstoffmantel med varierbar innerdiameter for rettet splintakselerering 69A sprengstoffmantel elementer for rettet splintakselerasjon (her med seksjonsvist/flertrinns

sprengstofflag)

70 avstøttende innerlegeme med ytterkontur for rettet splintvirkning 70A avstøttende innerlegeme med ytterkontur for rettet splintvirkning

71 aksialt virkende sprengstoffsone

72 spissmodul med rettet splintvirkning

73 pil, hvilken pil symboliserer virkningsretning

73 A piler, hvilke piler symboliserer virkningsretningen til splintbelegget 73

74 avstøttende innerlegeme med delvis sprengstoffbelegging 74A flerdelt innerlegeme med trinnspiss 75 segment av et avstøttende innerlegeme med sylinderformet kontur 75A segment av et avstøttende innerlegeme med sylinderformet kontur

76 skilleflate

77 splintmantel

78 linseformet sprengstoffsegment/segment med vilkårlig tverrsnitt 78A piler, hvilke piler symboliserer virkningsretning

79 splintsegment

79A splintsegment

79B akselerert splintsegment 79A

79C oppdelt og akselerert splintsegment 79A

80 sprengstoffring bestående av segmenter med vilkårlig form 80A sprengstoffsegment med vilkårlig form

81 segment av et avstøtende innerlegeme med vilkårlig kontur

82 innerlegeme, sentral penetrator

82A innerlegeme, sentral penetrator

83 seksjonsvis oppbygget/sammensatt og avstøttende innerlegeme

84 ring av staver/sylindere/legemer med vilkårlige tverrsnitt

85 skillelag mellom 80

86 staver/sylindere/legemer med vilkårlig tverrsnitt

87 sentralt legeme

8 8 seksj onsvi s utformet ring

89 prosjektil med ulikt avstøttende innerlegemer

90 inert avsnitt

91 avstand/inert puffelement/skillelag

92 splintring/splintmantel med vilkårlig (her kvadratisk) form 92A splintring/splintmantel med vilkårlig (her åttekantet) form

Claims (29)

1. Sprengprosjektil med en splintdannende prosj ektilmantel (2) og et innenfor prosj ektilmantelen (2) anordnet sprengstofflag (3),karakterisert vedat det innenfor sprengstofflaget (3) er anordnet et innerlegeme (4) som avstøtter sprengstofflaget, og at sprengstofflaget (3) er utformet tynt i forhold til prosjektil diameteren.

2. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat sprengstofflagets (3) tykkelse er mellom 2 mm og 20 mm.

3. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat sprengstofflaget (3) har form av en hulsylinder med konstant eller varierende veggtykkelse og/eller tverrsnittsform.

4. Sprengprosjektil ifølge krav 3,karakterisert vedat sprengstofflaget (3) er en hulsylinder med en eller to lukkede ender eller mellomlag (sprengstoffbroer).

5. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat sprengstofflaget (3) er homogent eller inneholder tilsetninger eller innleirede legemer.

6. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat tenningen av de enkelte sprengstoffsegmenter (8) eller flere sprengstofflag skjer punktformet, linjeformet eller ringformet på ett eller flere steder.

7. Sprengprosjektil ifølge krav 1 eller 6,karakterisert vedat tenningen skjer ved hjelp av et tids-, avstands- eller anslagsplanrør, ved hjelp av et programstyrt signal eller ved hjelp av en radioforbindelse.

8. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat innerlegemet (4) er enhetlig (metallisk eller ikke-metallisk) eller flerdelt oppbygget.

9. Sprengprosektil ifølge krav 1,karakterisert vedat innerlegemet (4) består av et sprøtt materiale eller et materiale som blir sprøtt under dynamisk belastning.

10. Sprengprosjektil ifølge krav 8,karakterisert vedat innerlegemet (4) er utformet som sentral penetrator eller inneholder en sentral penetrator eller består av flere subprosjektiler eller inneholder subprosjektiler.

11. Sprengprosjektil ifølge krav 8,karakterisert vedat innerlegemet (4) er prefragmentert eller mekanisk eller termisk forbehandlet.

12. Sprengprosjektil ifølge krav 10,karakterisert vedat subprosjektilene innbefatter et inert volum.

13. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat innerlegemet (4) er en beholder eller inneholder en beholder.

14. Sprengprosjektil ifølge krav 13,karakterisert vedat innerlegemet/beholderen er fylt med et inert eller reaksjonsdyktig medium.

15. Sprengprosjektil ifølge krav 13,karakterisert vedat innerlegemet (4) inneholder et pyroteknisk element.

16. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat det mellom sprengstofflaget (3) og innerlegemet (4) er anordnet et lag som dynamisk understøtter avstøttingsvirkningen.

17. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat prosjektilet har to eller flere sprengstofflag i radiell retning.

18. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat sprengstofflaget (3) er bygget opp av sammenhengende flater eller av (i radiell og/eller aksial retning) atskilte flater.

19. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat sprengstofflaget (3) danner en vinkel med prosj ektilaksen.

20. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat prosj ektkilmantelen (2) består helt eller delvis av preformede splinter.

21. Sprengprosjektil ifølge krav 20,karakterisert vedat splintene akselereres retningsstyrt.

22. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat det mellom sprengstofflaget (3) og prosj ektilmantel en (2) er anordnet splintlegemer.

23. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat det mellom sprengstofflaget (3) og prosjektilmantelen (2) er anordnet et lag bestående av et sprøtt materiale.

24. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat det mellom sprengstofflaget (3) og prosj ektilmantel en (2) er anordnet et dynamisk dempende medium.

25. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat det mellom sprengstofflaget (3) og prosjektilmantelen (2) er innlagt en væskemantel.

26. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat det mellom sprengstofflaget (3) og prosj ektilmantelen (2) er anordnet et hulrom.

27. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat prosjektilet er oppbygget med ett eller flere trinn i aksialretningen.

28. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat en spiss eller et spissområde av prosjektilet består av en sluttballistisk virksom inert del.

29. Sprengprosjektil ifølge krav 1,karakterisert vedat virkningslegemet består av en kombinasjon av enkeltanordninger.