NO328165B1 - Prosjektil som har hoy inntrengningsvirkning og sidevirkning samt utstyrt med en integrert bruddinnretning - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en svært effektiv og også inert aktiv penetrator, et aktivt prosjektil, et aktivt flygelegeme eller et aktivt flerformåls prosjektil med et konstruktivt justerbart eller innstillbart forhold mellom inntrengningskraft og sidevirkning. Den sluttballistiske totalvirkningen som fås av inntrengningsdybden og overflate-dekningen/overflatebelastningen, innledes i et aktivt tilfelle ved hjelp av et utløsbart arrangement (installasjon) som er uavhengig av posisjonen til det aktive legemet. Dette oppnås gjennom innsatsen til et passende inert overføringsmedium, så som for eksempel en væske, et deigaktig medium, et plastmaterial, et material som består av en kombinasjon av flere komponenter eller et plastisk deformerbart metall, inne i hvilket det ved hjelp av trykkutvikling/detonasjonsarrangement (altså uten noen hovedeksplosiver) bygges opp med en integrert eller funksjonelt spesifisert utløsende initiering med integrert detonasjonssikkerhet et kvasihydrostatisk eller henholdsvis hydrodynamisk trykkfelt, og som overføres til den omgivende fragmenttilformende eller underprosjektilavgi-vende mantelen.

For sluttballistisk aktivt virksomme bærere skjelner man vanligvis mellom:

- inertialprosjektiler (KE-prosjektiler, spinn- eller aerodynamisk stabiliserte pil-eller slanke prosjektiler); - hule ladninger (HL-prosjektiler, flate koniske ladninger, fortrinnsvis aerodynamisk stabilisert) med en utløserinnretning; - eksplosive prosjektiler med utløserinnretning; - inert fragmenterende prosjektiler, for eksempel PELE (penetrator med økede sidevirkninger - "Penetrator mit erhohten lateralen Effekten") eller med ned-brytningsladning som oppviser en utløserinnretning; - såkalte flerformåls prosjektiler/hybridprosjektiler (eksplosjons- og/eller frag-mentasjonsvirkning med for eksempel HL-virkning som fungerer radialt eller i flygeretningen (fremover)); - tandemprosjektiler (KE, HL eller kombinert); - stridshoder (for det meste med HL og/eller fragmentasjons/eksplosjons-virkning)); og

- penetratorer eller underpenetratorer i flygelegemer eller stridshoder.

Enn videre finnes det for en serie av de aktive legemetypene nevnt over tilgjengelig tilsvarende spesialkonstruksjoner. Disse forklarer som en regel visse konstruktive eller teknologiske (materialtype) spesifiserte virkninger. En effektivt optimert konfigurasjon er imidlertid for det meste forbundet med en alvorlig begrensning i det effektive området. For å svare til vilkårene ved et kampområde, kommer man for det meste tilbake til en kombinasjon av flere (to eller tre) særskilte effektive bærere (for eksempel særskilt levert ammunisjon, blandede ammunisjonsbelter osv.). På en forenklet måte kombinerer man for eksempel inertialprosjektiler (KE-virkning) med eksplosjons- og fragmenta-sjonsprosjektiler.

Forenklingen av ammunisjonspaletten uten noen restriksjon i det virksomme spekteret er således en vedvarende søkt vei for en løsning. Innen området med inertialprosjektiler oppnås det en avgjørende fordel ved hjelp av de sideveis virkende penetratorne (PELE-penetratorne). Slike typer av PELE-penetratorer omtales for eksempel i DE-Ci 19700349. Denne effektive og aktive bæreren kombinerer KE-inntrengningsvirkningen med en fragment- eller henholdsvis underprosjktilfrembringelse på en slik fordelaktig måte at for en hel serie anvendelser er dette ammunisjonskonseptet i seg selv tilstrekkelig til å fylle de angitte oppgavene. Den avgjørende begrensningen ved dette funksjonsprinsippet består i at for initiering av sidevirkningene er det nødvendig å besørge en innbyrdes påvirkning med målet, kun da vil det bygges opp et passende indre trykk, gjennom hvilket den sluttballistiske aktive prosjektilmantelen kan akselereres sideveis eller henholdsvis splintres.

Gjennom den foreliggende oppfinnelse avdekkes det en måte ved hjelp av hvilken det med de minst mulige begrensninger i effektivitetsområdet kan sammenføyes ikke kun kraftspekteret til rent inertialprosjektiler med de til eksplosjons/fragmentasjons/flerformåls/tandemprosjektiler, men også funksjonen til hittil ikke kombinerbare særskilte ammunisjonstyper kan integrere med disse. Det blir derved mulig å kombinere egenskapene til de fleste forskjellige typene av ammunisjonskonsepter i en eneste aktiv bæ-rer. Dette fører ikke kun til en betydelig forbedring i de hittil kjente flerformåls prosjektiler, men også til en nærmest ubegrenset utvidelse av det tenkelige anvendelsesspekte-ret mot mål på bakken, i luften og sjøen, samt i forsvaret mot flygelegemer.

Oppfinnelsen menes ikke for å benytte pyroteknisk krutt eller eksplosive materialer alene som mantelsplittene eller fragmentakselererende elementer. Slike typer prosjektiler er kjent i de fleste forskjellige utførelsestyper med og uten utløserinnretninger (med henvisning for eksempel til DE-C2 2919807). DE-Ci 19700349 nevner også allerede denne kapasiteten for eksempel i kombinasjon med et utvidelsesmedium som en indivi-duell komponent.

Fra US-A-4.625.650 er det kjent et eksplosivt brannprosjektil som er utstyrt med en hul sylindrisk, likeledes aerodynamisk konfigurert kobberkappe med en rørformet penetrator som består av tungt metall med en eksplosiv ladning. I betraktning av det forholdsvis lave kaliberet (12,7 mm) er en tilstrekkelig irmtrengningsvirkning med ytterligere sidevirkning ikke alene oppnåelig på grunn av fysiske årsaker. Dets aktive komponent be-sørger ved dets funksjonsmåte eller ikke det angjeldende innslaget som representeres innenfor omfanget av denne oppfinnelse.

Et ytterligere prosjektil er kjent fra US-A-4.970.960 som hovedsakelig omfatter en prosjektilkjerne, likeledes en spiss anordnet til denne og således forbundet med denne med en tilformet dor, slik at den indre doren er anordnet i en boring i prosjektilkjernen. Den kan settes sammen av et pyroteknisk material, for eksempel zirkonium, titan eller deres legeringer. Dette prosjektilet er altså ikke aktivt og inneholder heller ikke noe utvidelsesmedium.

Fra DE-A-3240310 er det kjent et panserbrytende prosjektil, ved hjelp av hvilket det bør oppnås en brannvirkning i det indre av målet, slik at prosjektilet omfatter et sylindrisk metallelement som er hovedsakelig utformet som et massivt legeme med en spiss festet til dette, likeledes en brannladning anordnet inne i hulrommet til metallegemet, hvilke ladninger er for eksempel tilformet som et massivt sylindrisk legeme eller som en hul sylindrisk mantel. Med hensyn til dette prosjektilet forblir den ytre formen uendret under inntrengning, i det indre bør det frembringes en adiabatisk sammenpressing med en eksplosjonslignende forbrenning av brannladningen. Også i dette tilfellet finnes det ikke noen aktiv komponent tilstede, og det finnes altså ingen innretning for oppnåelse av en dynamisk utvidelse av metallegemet som fungerer som en penetrator og dets sidevei se nedbryting eller fragmentering.

I en ekstremt bredere utførelse av alle hittil kjente løsninger for frembringelsen av sidevirkning bør det i store trekk grunnleggende tildannes som tilleggsinnretning et tilstrekkelig indre trykk som frembringer kjemisk/pyroteknisk hjelpemiddel og ikke kun mini-mert, men gjennom dets omhylling i trykkoverførende medium under det lavest mulige pyrotekniske forlangendet eller henholdsvis volumetrisk bruk, oppnås det i en optimert nedbryting av disse omgivende fragment- eller underprosjektilfrembringende eller - avgivende mantlene eller segmentene. Gjennom denne adskillelsen av funksjonene med trykkfrembringelse eller trykkutbredelse, eller henholdsvis trykkoverføring åpner det seg selv for den første gang hittil i alle kjente arrangementer et anvendelsesspektrum for individuelt aktive elementer, prosjektiler eller stridshoder. Som eksempler bør det her tilføyes utdrevede elementer fra storkalibret ammunisjon utvendig eller innvendig av et mål, for utdrevede luftbårede bomber til angrep mot beskyttelsesrom, for stridshoder inntil forsvar av TBM (taktisk ballistisk missil) og for anvendelse i såkalte "killer"-satelitter og til sist ved anvendelsen i superkaviterende torpedoer/høyhastighetstor-pedoer.

I DE-Ci 19700349 omtales det prosjektiler eller stridshoder som ved hjelp av et indre arrangement for den dynamiske tildannelsen av utvidelsessoner frembringer underprosjektiler eller fragmenter med en intens sidevirkning. Grunnleggende vedrører derved dette den innbyrdes påvirkningen mellom to materialer ved slag mot pansrede mål eller under inntrengningen i eller gjennom homogene eller strukturerte mål på en slik måte at det indre dynamisk skadede materialet bygger opp et trykkfelt i forhold til materialet som omgir det, med en høyere hastighet av et material som trenger inn eller gjennom, og bibringer derved en sideveis hastighetskomponent til det ytre materialet. Dette trykkfeltet bestemmes av prosjektilet, likeledes av målparameterne. Ettersom slike typer penetratorer i deres innledende form, likeledes deres individuelle komponenter (fragmenter, underprosjektiler) bør oppvise en størst mulig sluttballistisk virkning, foreslås det for mantelen stål eller fortrinnsvis wolfram-tungmetall (WS). For den tiltenkte splitting-en ved spesifiserte målparametere fås det da en palett passende utvidelsesmediet. I samsvar med den valgte kombinasjonen frembringes det allerede treffhastigheter ved noen 1000 m/s utvidelsestrykk som gir en uavhengig nedbryting av prosjektilet eller stridshodet. Tekniske eller materialspesifikke hjelpemidler, så som for eksempel konfigurasjonen eller henholdsvis den delvise svekkingen av overflaten, eller utvelgelsen av sprøe materialer som mantelmaterialet, er grunnleggende ikke nødvendig, de utvider imidlertid konfigurasjonsomfanget og bruksspekteret for disse såkalte PELE-penetratorene.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et ytterligere utviklet aktivt virkende legeme som omfatter innslagene i patentkrav 1.

Det aktivt virkende legemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse oppviser et indre inert trykkoverføirngsmedium, en aktiv legemsmantel, et trykkutviklende arrangement som tilgrenser et inert trykkoverførende medium eller er ført inn i det sistnevnte, og et aktiverbart initierende eller utløsende arrangement. Det trykkfrembringende arrangementet oppviser derved et eller flere trykkfrembringende elementer, slik at massen til det trykkfrembringende arrangementet er lav i forhold til massen til det inerte trykko-verførende mediet. Det har vist seg at for en slik type sammensatt aktivt element med et lavt masseforhold mellom det trykkfrembringende arrangementet og det trykkoverfø-rende mediet, kan ved hjelp av en trykkimpuls som initieres av et utløsesignal, en detonator besørge en sideveis nedbryting av et slikt aktivt legeme.

Det aktivt virkende legemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse skiller seg fra de klassisk vanlige eksploderende materialprosjektilene og fragmentmodulene som skal splittes ved hjelp av et eksplosiv, spesielt gjennom det grunnleggende konseptet til en penetrator som nedbrytes til underpenetratorer, eller som tilformer underpenetratorer, slik at underpenetratorene oppviser en hovedhastighetskomponent i flygeretningen til prosjektilet. Det trykkfrembringende arrangementet utgjør kun en liten komponent i prosjektilet eller stridshodet, slik at øket betydning gis til det trykkoverførende mediet. Den pyrotekniske energien til det trykkfrembringende arrangementet overføres optimalt uten noen foranstaltninger og uten tap av den aktive legemsmantelen. Motsatt de forskjellige vanlige systemer kan også eventuell demping av eksplosjonsenergien til det trykkfrembringende arrangementet elimineres, for eksempel gjennom innføringen av et dempingsmaterial mellom det eksplosive materialet og fragmentkappen.

Forholdet mellom massen til det trykkfrembringende arrangementet og massen til det inerte trykkoverførende mediet betegnes som lavt, omfatter fortrinnsvis et maksimum på 0,6 og omfatter fortrinnsvis særlig et maksimum på 0,5. Det kan også velges enda lavere forholdsverdier av et maksimum på omtrent 0,2 til 0,3.

Enn videre er det fordelaktig at forholdet mellom den massive trykkfrembringende enhet og den samlede massen til det trykkoverførende mediet og den aktive legemsmantelen begrenses til et maksimum på 0,1 eller et maksimum på 0,05. Spesielt foretrekkes forholdet på < 0,01, slik at det også kan velges enda lavere verdier.

Det trykkoverførende mediet består fortrinnsvis fullstendig eller delvis av et material som velges fra gruppen bestående av lettvektsmetaller eller deres legeringer, plastisk deformerbare metaller eller deres legeringer, duroplastiske eller termoplastiske syntetiske materialer, organiske substanser, elastomeriske materialer, glasslignende eller pulveraktige materialer, pressede legemer av glasslignende eller pulveraktige materialer, og blandinger eller kombinasjoner av dette. Enn videre kan det trykkoverførende mediet bestå av pyrofore eller andre energisk positive som for eksempel betyr brennbare eller eksplosive materialer. Det trykkoverførende mediet kan i tillegg til dette også være deigaktig, gelelignende eller henholdsvis gelatinøst eller smeltet, eller henholdsvis flytende.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et aktivt prosjektil eller et aktivt virkende legeme, slik at den sluttballistiske inntrengningsvirkningen kombineres med en spesifisert underprosjektil- og/eller fragmenttildannelse enten programmert og/eller gjennom målet som skal bekjempes. Det fullstendig virkende spekteret dekkes derved for forskjellige mål på en måte hittil ukjent ved at en teknisk grunnleggende universielt oppfattet penetrator oppnår gjennom en endring av individuelle prosjektilparametere de tiltenkte virkningene eller måldekningene på den best mulige måten ved at konseptet fastlagt med oppfinnelsen i stor utstrekning er uavhengig av typen prosjektil eller flygelegeme, eller henholdsvis deres stabilisering (for eksempel spinn eller aerodynamisk stabilisert fø-ringsmekanisme, formstabilisering eller spredt på annen måte i målet) og henholdsvis kaliber (fullkaliber, underkaliber) og henholdsvis med hensyn til sprednings- eller akse-lerasjonstype (for eksempel kanonakselerert, rakett-akselerert), betegnet som et prosjektil/stridshode eller integrert i dette. Det oppfinneriske arrangementet (prosjektil eller flygelegeme) krever grunnleggende altså ikke noen iboende eller egen hastighet for ut-løsing av dets funksjon. Det iboende hastighet bestemmer imidlertid den sluttballistiske hastigheten i flygeretningen. Den skal således spesielt effektivt kunne kombineres i kombinasjon med den aktive komponenten og utløsingstidspunktet.

De universelle mulighetene til det oppfinneriske arrangementet kommer derved til ut-trykk ved at det på den ene siden uten noen endring i grunnprinsippet kan passe et pil-formet eller slankt prosjektil med den høyeste inntrengningskraften, med ytterligere arrangementer som over hele lengden eller i delområder kan vedrøre arrangementer som tilformer fragmenter eller underprosjektiler, og på den annen side fortrinnsvis passer en prosjektilbeholder som fylles med et (for eksempel pyroteknisk) aktivt element som igjen kan begrense underprosjektiler eller fragmenter langs hele lengden eller kun delområder. Dette oppnås grunnleggende langs flygebanen ved tilnærming til et mål, ved treff, ved begynnelsen av inntrengningen, under passasje gjennom målet eller først kun etter en utført inntrengning.

Den oppfinneriske penetratoren (prosjektil eller flygelegeme) oppviser ved siden av dens aktive egenskaper et konstruktivt justerbart forhold mellom inntrengningskraft og sidevirkning. Den grunnleggende inerte virkemåten innledes derved ved hjelp av et arrangement eller en installasjon initierbar posisjonsbestemt eller uavhengig av posisjonen til det aktive legemet for utløsing eller støtte av den sideveise effektiviteten (henholdsvis de sideveise aktive virkningene). Dette oppnås ved hjelp av et passende inert overfø-ringsmedium, så som en væske, et deigaktig medium, et plastmaterial, et polymermaterial eller et plastisk deformerbart metall, et kvasihydrostatisk eller henholdsvis et hydrodynamisk trykkfelt som frembringer et pyroteknisk/detonerende arrangement (altså uten noe hovedeksplosiv) med en innbygd eller funksjonsspesifisert utløserinitiering med integrert utløsersikkerhet.

Fig. IA og IB illustrerer slike typer aktive sideveis virkende penetratorer ALP ("aktiver lateralvirksamer Pentrator"), fig. IA på en kortere (for eksempel spinnstabilisert) og fig. IB på en lengere (for eksempel aerodynamisk stabilisert) konstruktiv måte med en ytre ballistisk hette eller spiss 10. Den omsluttende mantellegemet 2A, 2B som på grunn av dets materialegenskaper, masse og hastighet er sluttballistisk virksomt, filformer de

sentrale KE-komponentene. Dette enten fullstendig eller delvis lukkede legemet 2A, 2B omslutter et indre parti 3 A, 3B som i området av en ønsket virksom sidevirkning, er fylt med et passende overføringsmedium 4 som da ved hjelp av et styrbart pyroteknisk arrangement 5 overfører det frembrakte trykket til det omsluttende legemet 2A, 2B og forårsaker derved en nedbryting i fragmenter av underprosjektiler med en sidebevegelseskomponent.

Ved oppbygningen av trykkfeltet i det inerte mediet 4 og ved dets virkning på omgivel-sene er den innbyrdes akustiske resistansen til det tilgrensende mediet (densitet p x langsgående lydhastighet c) av betydning. Dette skyldes at den bestemmer refleksjons-graden og derved også energien som kan bibringes av det inerte mediet 4 til den omsluttende mantelen 2A, 2B. Dette innbyrdes forholdet forklares for eksempel i ISL-rapporten ST 16/68 av G. Weihrauch og H. Muller "Untersuchungen mit neuen Pan-zerwerkstoffen".

Ved en ubalanse i de akustiske resistansene kan kvotienten (pi x Cj)/(p2 x cx) betegnes som m (med m > 1), og man definerer da som en refleksjonskoeffisient altså uttrykket a = (m - l)/(m +1). Denne betraktningen er ikke kun av interesse for det trykkoverfø-rende mediet, men kan da også benyttes når for eksempel to mantler eller medier bør komme i kombinasjon til bruk (jevnfør fig. 13,15, 16A, 16B, 23 og 24).

Fra definisjonen over fås det at for væsker (c w 1500 m/s) eller lignende materialer reflekteres som en regel over 95% av den innfallende støtenergien ved grenseflaten mellom det trykkoverførende mediet/mantelen (stål eller WS). Det reflekteres imidlertid også for et lettvektsmetall, så som aluminium, med en WS-mantel fortsatt over 70%, for et lettvektsmetall sammenlignet med en stålmantel tilnærmet 50%. Et spesielt bredere virksomt spillerom fås med anvendelsen av plastmaterialer og polymerer. Der lydutbre-delseshastighetene svinger mellom 50 m/s og 2000 m/s, er densitetene mellom 1 og 2,5 g/cm<3>. Det fås derved i kombinasjon med duraluminium som mantelen og plast/polymer som det trykkoverførende mediet, for eksempel for et arrangement med dobbeltvegget eller et øvelsesprosjektil, en refleksjonsgrad på 60% eller høyere. Dette bestemmer av-gjørende effektiviteten til det trykkoverførende mediet med hensyn til hastighet (tid), trykkoverføringen og derved følsomheten (spontaniteten) til sideutvidelsen eller også i forhold til den radiale trykkoppbygningen som en funksjon av lokalisering og tid.

Med hensyn til det inerte mediet 4 vedrører dette som en regel et material som er i en posisjon for uten noe større dempningstap dynamisk å overføre trykkrefter. Det er imidlertid også tilfeller tenkelig at det ønskes dempningsegenskaper, så som for spesifiserte nedbrytingsoppgaver eller for oppnåelse av spesielt langsomme nedbrytingshastigheter. Det indre mediet kan videre konfigureres varierbart gjennom hele dets lengde eller henholdsvis i dets materialegenskaper (for eksempel forskjellige lydhastigheter), og derved frembringe forskjellige sidevirkninger. Det er imidlertid også tenkelig at det gjennom forskjellige dempningsegenskaper i det trykkoverførende mediet 4 kan bevirkes aksialt forskjellige nedbrytinger av mantelen 2A, 2B. Enn videre kan dette mediet 4 også oppvise andre egenskaper, for eksempel effektivitetsøkende eller effektivitetsstøttende egenskaper. Elementene som føres inn eller støpes inn i det inerte mediet 4, eller inn i det indre rommet 3A, 3B som grenser til indre mantler eller sammenstillinger (for eksempel innsatte underprosjektiler), hindrer verken PELE- eller dets ALP-egenskaper iboende systemet.

Den aktive pyrotekniske enheten 5 kan settes sammen av i forhold til størrelsen av det aktive legemet en eneste liten elektrisk tennbar detonator 6 som er forbundet med en enkel berøringsdetektor, med et tidsstyringselement, en programmerbar modul, en mot-takerkomponent og en sikkerhetskomponent som en aktiverbar utløserinnretning 7. Denne aktiverbare utløserinnretningen 7 kan anordnes i området ved spissområdet og/eller endeområdet av penetratoren, og kan kobles ved hjelp av en leder 8. Spissen 10 kan konstrueres hul eller massiv. Den kan således for eksempel fungere som et hus for hjelpearrangementer, så som følere eller utløsere og henholdsvis sikkerhetselementer for den aktive pyrotekniske enheten 5. Det er også mulig at spissen har integrert i denne kraftstøttende elementer (for eksempel som på fig. 43A til 43D).

I den aerodynamisk stabiliserte versjonen IB er det angitt en stiv føringsmekanisme 12. Denne kan også rommes i et midtområdes hjelpeinstallasjoner, slik som angitt her over. Det er også grunnleggende forutsettbart at det aktive legemet inneholder en elektronisk komponent i meningen av en databehandlingsenhet (såkalt "systemer om bord").

I den foreliggende oppfinnelse gjelder det ikke et sprengprosjektil eller et sprenglegeme eller et spreng/splintprosjektil av den vanlige konstruksjonstypen, og det gjelder også ikke et prosjektil med en lunte eller en detonator av den vanlige konstruksjonstypen

med de nødvendige og ekstremt kompliserte (primær/sekundærsprengstoffadskillende) sikkerhetsinnretninger. Den vedrører altså ikke et prosjektil som grunnleggende oppviser en PELE-konstruksjon i henhold til DE-Ci 19700349. Den kan imidlertid være ekstremt fordelaktig og i de fleste anvendelsestilfeller kan den også kombineres med ALP-oppgaver, når for eksempel i en aktiv kombinasjon eller for sikringen av en sidevirkning også i et inert tilfelle i tiltenkte og spesielt fordelaktige anvendelser, kan den integreres med egenskapene til en passiv sidepenetrator av den kjente PELE-konstruksjonstypen.

Ytterligere innslag, detaljer og fordeler kan fastslås fra den etterfølgende omtalen av foretrukne utførelser av oppfinnelsen med henvisning til de vedføyde tegninger, i hvilke: Fig. IA illustrerer en spinnstabilisert versjon av en ALP; Fig. IB illustrerer en aerodynamisk stabilisert versjon av en ALP; Fig. 2A illustrerer eksempler for posisjonene til hjelpearrangementer for styring eller henholdsvis utløsing og sikkerhet av de trykkfrembringende arrangementene for pilformede prosjektiler; Fig. 2B illustrerer eksempler for posisjoner til hjelpearrangementene for styring eller henholdsvis utløsing og sikkerhet til de trykkfrembringende komponentene for spinnstabiliserte prosjektiler; Fig. 3 A illustrerer et første eksempel for en hekk/føringsmekanismeform (for eksempel for mottak av hjelpeinstallasj onene) i formen av en stiv vinge-føringsmekanisme; Fig. 3B illustrerer et andre eksempel av en hekk/føringsmekanismeform (for eksempel for mottak av hjelpearrangementene) i formen av en konisk lede-mekanisme; Fig. 3C illustrerer et tredje eksempel for en hekk/føringsmekanismeform (for eksempel for mottak av hjelpearrangementene) i formen av en stjernefør-ingsmekanisme; Fig. 3D illustrerer et fjerde eksempel for en hekk/føringsmekanismeform (for eksempel for mottak av hjelpearrangementene) i formen av en førings-mekanisme med en blandet konstruksjon; Fig. 4A illustrerer en første utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av en kompakt trykkfrembringende enhet i det fremre midtpartiet; Fig. 4B illustrerer en andre utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av en kompakt enhet i et hekkområde; Fig. 4C illustrerer en tredje utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av en kompakt enhet i området nær spissen; Fig. 4D illustrerer en fjerde utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av en kompakt enhet lokalisert i spissen; Fig. 4E illustrerer en femte utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av en utvidet slank enhet i det fremre området av penetratoren; Fig. 4F illustrerer en sjette utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av en gjennomgående slank enhet; Fig. 4G illustrerer en sjuende utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av tre ensartede fordelte kompakte enheter; Fig. 4H illustrerer en åttende utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av en kombinasjon av en kompakt enhet i området nær spissen med en slank enhet; Fig. 41 illustrerer en niende utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av et todelt prosjektil med en kompakt enhet i det bakre partiet; Fig. 4J illustrerer en tiende utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av et todelt prosjektil med kompakte elementer i begge deler; Fig. 4K illustrerer en ellevte utførelse av et arrangement av trykkfrembringende elementer i formen av et todelt prosjektil med en kompakt enhet i pro-sjektilspissen og med en slank enhet i den bakre prosjektildelen; Fig. 5A illustrerer et eksempel på et ALP-prosjektil med en styre/sikkerhets/ut-løserenhet i spissområdet med en styre- og signalledning som fører til den andre enheten; Fig. 5B illustrerer et ytterligere eksempel på et ALP-prosjektil med en styre/sik-kerhets/utløserenhet i hekkområdet med en styre- og signalledning som fører til den andre enheten; Fig. 6A illustrerer forskjellige eksempler på geometrier for trykkfrembringende elementer; Fig. 6B illustrerer ytterligere eksempler på geometrier for trykkfrembringende elementer; Fig. 6C illustrerer enda ytterligere eksempler på geometrier for trykkfrembringende elementer; Fig. 6D illustrerer ytterligere eksempler på geometrier til trykkfrembringende elementer med koniske spisser og avrundinger; Fig. 6E illustrerer et eksempel for en kombinasjon av to trykkfrembringende elementer med forskjellige geometrier med et overgangsområde; Fig. 7 illustrerer forskjellige eksempler på hule trykkfrembringende elementer; Fig. 8A illustrerer et eksempel på et arrangement for sammenkoblede trykkfrembringende elementer; Fig. 8B illustrerer et eksempel på et arrangement av en sentral penetrator forbundet med ytre trykkfrembringende elementer; Fig. 9A illustrerer den prinsipielle konstruksjonen til et ALP-prosjektil med tre aktive soner posisjonert etter hverandre; Fig. 9B illustrerer en skjematisk presentasjon for forklaring av driften til ALP-prosjektilet på fig. 9A, i hvilken alle tre aktive soner er aktivert før målet nås; Fig. 9C illustrerer en skjematisk presentasjon for forklaring av driften til ALP-prosjektilet på fig. 9A, i hvilken kun den fremre aktive sonen (eventuelt også den bakre aktive sonen) er aktivert før målet nås; Fig. 9D illustrerer en skjematisk presentasjon for forklaring av driften til ALP-prosjektilet på fig. 9 A, i hvilken alle tre aktive soner kun er aktivert når målet nås; Fig. 10 illustrerer en presentasjon av en numerisk 2D-simulering av trykkfrembringelsen ved hjelp av en slank luntetrådlignende detonator i samsvar med fig. 4F; Fig. 11 illustrerer en presentasjon av en numerisk 2D-simulering av trykkfrembringelsen ved hjelp av to forskjellig trykkfrembringende enheter i samsvar med fig. 4H; Fig. 12 illustrerer en ytterligere utførelse av et ALP-prosjektil i samsvar med oppfinnelsen med to aksiale soner A og B med forskjellige geometriske konfi gurasj oner; Fig. 13 illustrerer en utførelse av et aktivt virkende legeme i samsvar med oppfinnelsen med symmetrisk konstruksjon, et midtre trykkfrembringende element, likeledes et indre og et ytre trykkoverførende medium vist i tverrsnitt; Fig. 14 illustrerer en utførelse av et aktivt virkende legeme i samsvar med oppfinnelsen med et eksentrisk posisjonert trykkfrembringende element vist i tverrsnitt; Fig. 15A illustrerer en utførelse av et aktivt virkende legeme i samsvar med oppfinnelsen med en eksentrisk posisjonert trykkfrembringende enhet, likeledes et indre virkende trykkfordelende medium og et ytre trykkoverfør-ende medium vist i et tverrsnittsriss i henhold til fig. 13; Fig. 15B illustrerer i tverrsnitt en lignende utførelse av det aktive legemet i samsvar med oppfinnelsen som på fig. 13, imidlertid med et trykkfrembringende element i det ytre trykkoverførende mediet og med et indre medium som tilformer en reflektor; Fig. 16A illustrerer et tverrsnittsriss av en utførelse av et aktivt virkende legeme i henhold til oppfinnelsen med en midtre penetrator som har trykkfrembringende elementer i penetratoren og i det ytre trykkoverførende mediet som for eksempel kan være særskilt aktiverbart; Fig. 16B illustrerer en utførelse av et aktivt virkende element i samsvar med oppfinnelsen med en midtre penetrator med trykkfrembringende elementer i det ytre trykkoverførende mediet vist i tverrsnitt; Fig. 17 illustrerer en standard sammenstilling av et ALP-prosjektil, vist i tverrsnitt, som også er en referansestandard for ytterligere utførelser; Fig. 18 illustrerer en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen med en midtre penetrator med et stjerneformet tverrsnitt og flere trykkfrembringende elementer vist i tverrsnitt; Fig. 19 illustrerer et tverrsnittsriss av en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen med en midtre penetrator med rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt og flere trykkfrembringende elementer; Fig. 20 illustrerer et tverrsnitt av en utførelse av en ALP-sammenstilling i henhold til oppfinnelsen i henhold til fig. 9A med fire mantelsegmenter; Fig. 21 illustrerer en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen med to sideveis anordnet trykkoverførende medier vist i tverrsnitt; Fig. 22 illustrerer en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen med et segmentert trykkfrembringende element vist i tverrsnitt; Fig. 23 illustrerer en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen med to ulike sideveis anordnede mantelskall vist i tverrsnitt; Fig. 24 illustrerer i tverrsnitt en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen i henhold til fig. 17 med en ytterligere ytre kappe; Fig. 25 illustrerer i tverrsnitt en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen med et ikke-sirkulært tverrsnitt; Fig. 26 illustrerer i tverrsnitt en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen med en sekssidet midtre del i henhold til fig. 17 og en splittring av tilformede underprosjektiler eller splinter med ikke-sirkulært tverrsnitt (for eksempel også med PELE-sammenstilling; Fig. 27 illustrerer i tverrsnitt en utførelse av en ALP-sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen lignende fig. 26, imidlertid med en ytterligere mantel; Fig. 28 illustrerer i tverrsnitt en utførelse av et ALP-prosjektil med fire penetrato-re (for eksempel på PELE-konstruksjonsmåte) og en midtre trykkfrembringende enhet; Fig. 29 illustrerer i tverrsnitt en utførelse av et ALP-projektil med tre penetratorer (for eksempel på en PELE-konstruksjonsmåte) og tre trykkfrembringende enheter som er anordnet i et inert overføringsmedium; Fig. 30A illustrerer en utførelse av en ALP-konstruksjon med en massiv midtre penetrator med passende tverrsnitt og tre trykkfrembringende enheter som er anordnet i et inert overføringsmedium; Fig. 30B illustrerer en utførelse av en ALP-konstruksjon lignende den på fig. 30A, imidlertid med et massivt segment som tilformer penetratoren med et trekantet tverrsnitt; Fig. 30C illustrerer en utførelse av en ALP-konstruksjon i tverrsnitt lignende den på fig. 30B, imidlertid med et trekantet hult formet legeme; Fig. 3 OD illustrerer en utførelse av en ALP-sammenstilling i tverrsnitt med et korsformet indre element; Fig. 31 illustrerer en ytterligere utførelse av en ALP-sammenstilling med en midtre penetrator av passende tverrsnitt som i seg selv igjen er konstruert som en ALP; Fig. 32 illustrerer en utførelse av en trykkfrembringende enhet med et ikke-sirkulært tverrsnitt; Fig. 33 illustrerer en utførelse av et ALP-prosjektil med flere (her tre) enheter (segmenter) over tverrsnittet, hvilke enheter for eksempel er særskilt aktiverbare; Fig. 34 illustrerer forskjellige utførelser av demping; Fig. 35 illustrerer en utførelse av en penetrator med et splinthode (som samtidig demper utløserinitieringen) og en konisk kappe; Fig. 36 illustrerer en utførelse av en penetrator med demping (for utløserinitie-ringen) og konisk trykkfrembringende element; Fig. 37 illustrerer en utførelse av et ALP-prosjektil med en modulær indre kon-truksjon som for eksempel er utformet som en beholder for fluider; Fig. 38 illustrerer en utførelse av en ALP-sammenstilling med mantelsegmenter som for eksempel er særlig aktiverbare; Fig. 39 illustrerer en utførelse av en ALP-sammenstilling med en mantel som består av underprosjektiler; Fig. 40A illustrerer en presentasjon av en utførelse av et tredelt ALP-prosjektil som illustrerer basiskonstruksjonen, slik at den aktive delen er tildannet i spissområdet; Fig. 40B illustrerer en presentasjon av et tredelt ALP-prosjektil lignende fig. 40A, slik at den aktive delen er tildannet i midtområdet; Fig. 40C illustrerer en presentasjon av et tredelt ALP-prosjektil lignende fig. 40A, slik at den aktive delen er tildannet i hekkendeområdet; Fig. 40D illustrerer en ytterligere utførelse av et tredelt ALP-prosjektil med et aktivt tandemarrangement; Fig. 41 illustrerer en eksempelvis presentasjon for forklaring av et ALP-prosjektil; Fig. 42A illustrerer en utførelse av en spisskonfigurasjon til et ALP-prosjektil med en PELE-penetrator; Fig. 42B illustrerer en ytterligere utførelse av en spisskonfigurasjon til et ALP-prosjektil med en PELE-sammenstilling; Fig. 42C illustrerer en utførelse av en spisskonfigurasjon til et ALP-prosjektil som en massiv aktiv spissmodul; Fig. 42D illustrerer en ytterligere utførelse av en spisskonfigurasjon til et ALP-prosjektil med en spiss fylt med et aktivt medium; Fig. 42E illustrerer en utførelse av en spisskonfigurasjon til et ALP-prosjektil som en spiss med tilbakesatt trykkoverførende medium (hulrom); Fig. 42F illustrerer en utførelse av en spisskonfigurasjon til et ALP-prosjektil som en spiss med fremover forskjøvet trykkoverførende medium; Fig. 43 A illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering som illustrerer et ALP-prosjektil i samsvar med oppfinnelsen med en kompakt trykkfrembringende enhet og en væske som et trykkoverførende medium (tilsvarende fig. 4C), likeledes en WS-kappe; Fig. 43B illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering av en dynamisk nedbryting av arrangementet i samsvar med fig. 43A, 150 us etter utløsing; Fig. 44A illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering av et ALP-prosjektil med en slank trykkfrembringende enhet, en WS-kappe og en væske som et trykkoverførende medium tilsvarende fig. 4E; Fig. 44B illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering for en dynamisk nedbryting av arrangementet i samsvar med fig. 4A, 150 us etter utløsing; Fig. 45A illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering av en grunnleggende ALP-sammenstilling i henhold til fig. 4E med diverse trykkoverførende medier; Fig. 45B illustrerer en presentasjon i en 3D-simulering for en dynamisk nedbryting av et arrangement i samsvar med fig. 45 A, 150 us etter utløsing, slik at en væske benyttes som et trykkoverførende medium; Fig. 45C illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering av en dynamisk nedbryting av et arrangement i samsvar med fig. 45A, 150 u.s etter utløsing, slik at et polyetylen (PE) benyttes som trykkoverførende medium; Fig. 45D illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering for en dynamisk nedbryting av et arrangement i samsvar med fig. 45,150 jis etter utløsing, slik at aluminium benyttes som det trykkoverførende mediet; Fig. 46A illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering av en ALP-sammenstilling med et eksentrisk posisjonert trykkfrembringende element (sylinder); Fig. 46B illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering for en dynamisk nedbryting av et arrangement i samsvar med fig. 46A, 150 us etter utløsing, slik at en væske benyttes som et trykkoverførende medium; Fig. 46C illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering for en dynamisk nedbryting av et arrangement i samsvar med fig. 46A, 150 us etter utløsing, slik at aluminium benyttes som et trykkoverførende medium; Fig. 47A illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering av en ALP-sammenstilling med en midtre penetrator og med et eksentrisk posisjonert trykkfrembringende element (sylinder); Fig. 47B illustrerer en presentasjon av en 3D-simulering for en dynamisk nedbryting av et arrangement i samsvar med fig. 47A, 150 us etter utløsing; Fig. 48A illustrerer en utførelse av et tredelt modulært spinnbalansert prosjektil (eller flygelegeme); Fig. 48B illustrerer en utførelse av et firedelt modulært aerodynamisk stabilisert prosjektil (eller flygelegeme); Fig. 48C illustrerer en utførelse av et firedelt modulært aerodynamisk stabilisert prosjektil (eller flygelegeme); Fig. 48D illustrerer en forstørret presentasjon av den sylindriske/koniske delen til ALP-prosjektilet på fig. 48C; Fig. 49A illustrerer en presentasjon av et eksperiment som illustrerer en WS-sylin-derkappe før og etter den aktive nedbrytingen; Fig. 49B illustrerer et dobbeltbelyst røntgenstrålebilde av de akselererte splintene; Fig. 50A illustrerer et aerodynamisk stabilisert prosjektil utformet som et aktivt virkende legeme; Fig. 50B illustrerer et eksempel på et aerodynamisk stabilisert prosjektil med et sentralt posisjonert aktivt virkende legeme; Fig. 51 illustrerer et eksempel på et aerodynamisk stabilisert prosjektil med flere aktivt virkende legemer; Fig. 52A illustrerer en asymmetrisk åpning i et aktivt stadium med en bunt aktivt virkende legemer; Fig. 52B illustrerer en symmetrisk åpning i et aktivt stadium med en bunt aktivt virkende legemer; Fig. 53 illustrerer et eksempel på et aerodynamisk stabilisert prosjektil med flere etter hverandre koblede aktive underprosjektiler; Fig. 54 illustrerer et endefaseledet aerodynamisk stabilisert prosjektil med et aktivt virkende legeme; Fig. 55A illustrerer et øvelsesprosjektil tilformet som et aktivt legeme; Fig. 55B illustrerer et eksempel for et øvelsesprosjektil med flere moduler hvert enkelt utformet som et aktivt nedbrytbart lavtvirkende legeme; Fig. 56 illustrerer et stridshode med midtre aktivt virkende legemer; Fig. 57 illustrerer et eksempel på et stridshode med flere aktivt virkende stadier; Fig. 58 illustrerer et rakettakselerasjonsledet flygelegeme med et aktivt virkende legeme; Fig. 59 illustrerer et eksempel på rakettakselerert flygelegeme med flere aktivt virkende legemsstadier; Fig. 60 illustrerer et undervannslegeme (torpedo) med et aktivt virkende legeme; Fig. 61 illustrerer et eksempel for en torpedo med en aktivt virkende legemebunt; Fig. 62 illustrerer et eksempel på en torpedo med flere sekvensvise koblede aktive stadier; Fig. 63 illustrerer et ytterligere eksempel av en torpedo med flere sekvensvise koblede aktive stadier; Fig. 64 illustrerer et høyhastighets undervannslegeme med en aktivt virkende komponent; Fig. 65 illustrerer et eksempel på et høyhastighets undervannslegeme med en aktivt virkende legemebunt; Fig. 66 illustrerer et flystøttet flygelegeme utformet som en aktivt virkende enhet; Fig. 67 illustrerer et eksempel på et selvflygende flygelegeme med et integrert aktivt virkende legeme; Fig. 68 illustrerer et eksempel på et flygelegeme med flere aktivt virkende trinn; Fig. 69 illustrerer et eksempel på en utstøtingsbeholder med en aktivt virkende

bunt; og

Fig. 70 illustrerer et eksempel på en dispenser med flere aktivt virkende legemsstadier.

I DE-Ci 19700349 angis det muligheter for konfigurasjonen av rommet inne i mantelen som skal nedbrytes også i kombinasjon med forskjellige materialer. Alle disse konfigu-rasjoninnslagene kan intregreres grunnleggende i en aktiv del i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I en forklaring av dette bør herved også nevnes den koniske konfigurasjonen til det trykkfrembringende indre rommet, med henvisning til fig. 12, 34 og 42B, og oppdelingen av tverrsnittsflaten i segmenter med, for eksempel, forskjellige trykkoverførende materialer, slik som på fig. 33. Enn videre er, ettersom trykkoppbygningen gjøres særskilt, materialpaletten som kan benyttes praktisk talt ubegrenset. Dette er sammenlignbart gyldig også for dimensjonene (tykkelsene) til de forskjellige komponentene som benyttes her.

I DE-Ci 19700349 nevnes det videre få eksempler på konfigurasjonen til splint- eller henholdsvis underprosjektilfrembringende eller -avgivende mantelen i kombinasjon med et utvidelsesmedium - også i forbindelse med en sentral penetrator. Denne teknologisk bredt anvendbare og ekstremt variable området av sideveis aktive prosjektiler eller stridshoder kan utvides inntil de mest ekstreme situasjoner eller anvendelser gjennom benyttelsen av trykkfrembringende pyrotekniske arrangementer. Dette er spesielt anvendelig for grovkalibret ammunisjon og for stridshoder.

Slik som allerede nevnt, er anvendelsesområdet for aktivt sideveis virkende penetratorer praktisk talt ubegrenset. De trykkfrembringende komponentene og hjelpeinstallasj onene eventuelt knyttet til disse er derved av spesiell betydning. Det er også en spesiell fordel ved den foreliggende oppfinnelse at effektiviteten til en ALP ("aktiver lateral-wirksamer Penetrator") fordelaktig kan benyttes selv med teknisk forholdsvis enkle arrangementer.

Med hensyn til den tekniske oppbygningen for initieringen av de trykkfrembringende elementene må det skjelnes mellom en enkel kontakttenning, som allerede benyttes til prosjektiler med forskjellige typer av konfigurasjoner og derfor er tilgjengelig, en for-sinkelsestenning (også kjent), en tilnærmelsestenning (for eksempel gjennom radar-eller IR-teknologi) og en fjernstyringstenning langs flygebanen, for eksempel gjennom et tidsstyringselement.

Det er en ytterligere fordel med den foreliggende oppfinnelse at den sistnevnte ikke bindes til spesifiserte systemer eller til deres utviklingsstadier. Motsatt utlignes det gjennom dens universelle anvendelighet og gjennom de teknologiske konfigurasjonsmulighetene for egenskapene til spesifiserte systemer i stor grad i henhold til deres utviklingsstadier. Enn videre er det i tillegg fordelaktig at den foreliggende oppfinnelse drar fordel av de betydelige fremskritt som er gjennomført i løpet av de siste få år med hensyn til forminskningen av utløserinnretninger i forbindelse med elektroniske forbed-ringer og nye utviklinger. For eksempel er systemer, så som elektrisk folie-initiering (EFI - "electric foil initiation") og en ISL-teknologi, således kjent, hvilke systemer lø-ser slike funksjoner med ekstremt små dimensjoner (et par millimeter i diameter inntil 1 til 2 centimeter i lengde) og små masser ved et lavt energibehov. Det minste energibe-hovet kreves fremfor alt av de enkleste termsystemene. Det må således besørges en balanse mellom nødvendig sikkerhet og behov.

Grunnleggende angir spissen en avgjørende parameter som er nødvendig for kraftkapasiteten til et prosjektil. I DE-Ci 19700349 behandles dette synspunktet inngående. Det er imidlertid også anvendelig for scenariet ved anvendelsen av det inngående drøftede og inkluderte som det mulige området for benyttelse av den foreliggende oppfinnelse. I denne sammenheng bibringer prosjtilspissen ved siden av reduksjonen i den ytterbal-listiske motstanden så vel positive (støttende) funksjoner som negative, slik som eksempelvis inntrengningen eller utløsningen av funksjonshindrende egenskaper. Som positive eksempler kan det nevnes blant annet: spissen som konstruksjonsrom, utskytbar spiss, en spiss som en forposisjonert penetrator.

Det aktive prinsippet i henhold til den foreliggende oppfinnelse er også avpasset for styrt prosjektilnedbryting/romlig begrensning av den effektive avstanden til for eksempel et mål det bommes på eller utformingen av øvelsesprosjektilet. Det kan herved fordelaktig benyttes fortettede eller sammenpressede materialer (sammenpresset pulver, plastmaterialer eller fibermaterialer) som mantelmaterial, og som utsettes for enten en fin fordeling ved å utsettes for trykk, eller kan oppdeles sluttballistisk i praktisk uvirk-somme partikler. Det kan også nedbrytes/sideakselereres kun et parti av prosjektilet/penetratoren, slik at det resterende av prosjektilet/penetratoren grunnleggende fremdeles forblir i stand til å fungere. Under flyvning kan det for eksempel avgis flere splintplan, slik som illustrert på fig. 9B, eller det kan skytes ut et visst antall av disse umiddelbart direkte før treff, for eksempel slik som illustrert på fig. 9C.

ALP-prinsippet er følgelig spesielt avpasset for prosjektiler/stridshoder med selvdestru-erende innretninger. Med et forholdsvis lav forbruk eller henholdsvis ekstremt lite behov på tilleggsvolum eller henholdsvis tap av volum, kan det således oppnås en sikret selvdestruering. Derved er det endog grunnleggende mulig at selv for slanke KE-prosjektiler kan det tildannes et system for begrensning av inntrengningsdybden.

Prosjektiler av denne typen er også egnet på en spesiell måte for angrepet av innkom-mende trusler, for eksempel så som stridshoder eller TBM'er (taktiske ballistiske missi-ler) eller også kamp- eller overvåkingsdroner. De sistnevnte gis en øket betydning i stridsfeltet. De er kun vanskelige å bekjempe med direkte treff. Vanlige splintprosjekti-ler er også praktisk lawirkende på grunn av bevegelsessituasjonen med droner og splintfordeling. Virkemåten til den foreliggende oppfinnelse forespeiler i kombinasjon med en tilsvarende utløserenhet her imidlertid en ekstremt effektiv anvendelsesmulig-het.

Et prosjektilkonsept i henhold til den foreslåtte oppfinnelse er også avpasset i et spesielt tiltak for bruk i penetratorer akselerert ved hjelp av raketter (boostere) eller som de aktive komponentene i rakettlignende flygelegemer. Disse kan ved siden av det tradisjonelle anvendelsesområdet for eksempel benyttes med storkalibrede rørvåpen som benyttes

ved angrep av sjømål og som ombordraketter for stridsfly.

På fig. 2-9 og 12-41 illustreres det et mangfold utførelser. Disse har oppgaven ikke kun å forklare kapasitetene til det virksomme prinsippet i henhold til den foreliggende oppfinnelse, men også gi en med erfaring innen området et mangfold teknologiske løsnings-muligheter med begrepet aktivt sidevirkende penetratorer.

På fig. 2A og 2B vises det eksempler for posisjonene til hjelpeinnretninger for den aktive komponenten. Den aerodynamisk stabiliserte versjonen vist på fig. 2A er delt opp i to adskilte moduler, for derved å forklare dette spesielt for lengere penetratorer eller sammenlignbare aktive bærere, så som rakettakselererte penetratorer, det er også mulig å gi en underoppdeling av de aktive komponentene eller en blanding med andre aktive bærere, så som også angitt på fig. 48A og 48B. Foretrukne posisjoner er her i spissområdet 1 IA, det fremre området av den første aktivt sidevirkende prosjektilmodul 1 IB, det bakre området av den aktive sideprosjektilmodulen 11E, det fremre 11F, det midtre 11C og det bakre området 1 ID av den andre aktivt sidevirkende prosjektilmodulen eller henholdsvis prosjektilhekkenden eller midtområdet mellom modulene 11G.

I den finstabiliserte versjonen illustrert på fig. 2B er posisjonene til hjelpearrangementene lokalisert fortrinnsvis i spissområdet 1 IA, i det fremre prosjektilområdet 1 IB eller i hekkendeområdet 11E. Enn videre kan det også anordnes en mottakerenhet (hjelpeinn-retning) i rommet 11H mellom ALP og den ytre mantelen.

I begge prosjektilversjoner kan den resterende delen av spissen enten være hul eller fylt (så som med et aktivt material). For en underkalibrert utforming av den aktive delen kan det mellomliggende rommet inntil det ytre skallet også anvendes for ytterligere aktive bærere eller som et konstruksjonsrom for tilleggsinnretninger.

Gjennom benyttelsen av spesialiserte føringsgeometrier kan det frembringes større vo-lumer for integreringen av hjelpeinnretningene. På fig. 3 A til 3D stilles det opp et antall eksempler. Således illustrerer fig. 3A spesielt for sammenlignelsesformål den installerte vingeføringsmekanismen 13A. Fig. 3B viser en kjegleføringsmekanisme 13B, fig. 3C en stjerneføringsmekanisme 13D og fig. 3D en blanding som består av en vinge- og kjegleføringsmekanisme 13D. Det er også mulig å tenke seg en kjegleføringsmekanisme med åpninger, likeledes føringsmekanismer satt sammen som ringflater og andre typer av stabiliserende innretninger.

På fig. 4A til 4K illustreres det grunnleggende posisjoner og struktur av det trykkfrembringende elementet eller henholdsvis de trykkfrembringende elementene til aktivt sidevirkende penetratorer. Således illustrerer fig. 4A og 4B de typer av pyrotekniske innretninger i en kompakt konstruksjon (se utførelsene på fig. 6A, 6B og 6D) i det fremre midtområdet eller henholdsvis i det bakre prosjektilområdet eller henholdsvis i hekkendeområdet, og på fig. 4C og 4D nær spissen eller henholdsvis i spissområdet. På fig. 4E strekker det seg et slankt trykkfrembringende element tilnærmet gjennom den fremre halvdelen av penetratoren, på fig. 4F over hele penetratorlengden. Anordningen på fig. 4C svarer til simuleringseksempelet på fig. 43A/B, anordningen på fig. 4E til simuleringseksempelet på fig. 44A/B.

Fig. 4G presenterer tilfellet i hvilket flere trykkfrembringende elementer er lokalisert i penetratoren/prosjektilet/stridshodet, slik som også tilfellet i illustrasjonene på fig. 9.

På fig. 4H er det lokalisert i ALP av en del to forskjellige trykkfrembringende elementer (se numeriske simuleringer på fig. 46A til 46D).

Fig. 41 til 4K presenterer et todelt ALP-prosjektil. Fig. 41 viser således som et eksempel et todelt ALP med en aktiv del i det fremre elementet/modulen, mens det på fig. 4J derimot er lokalisert kompakte trykkfrembringende elementer i begge prosjektildeler. Disse kan aktiveres enten adskilt eller også individuelt. Fig. 4K illustrerer blandede trykkfrembringende elementer (en kompakt trykkfrembringende enhet i en spiss og en slank enhet i en bakre del), for derved å oppnå spesifiserte nedbrytinger som vanligvis bestemmes av måltypen som skal angripes og den tiltenkte virkningen.

Naturligvis er antallet av de aktive modulene som skal kobles bak hverandre, grunnleggende ikke begrenset og spesifiseres kun gjennom konstruktive forhold, så som konst-ruksjonslengde som er tilgjengelig, anvendelsesscenariet, likeledes fortrinnsvis splint-eller underprosjektilavgivelse og typen av prosjektil eller stridshode.

På grunn av enkel tilvirkning, likeledes håndtering og spesielt på grunn av de praktisk passende konfigurasjonsmulighetene, anvendes det primært sprengmateiralmoduler som trykkfrembringende elementer. Det er imidlertid også mulig å tenke seg grunnleggende andre typer av trykkfrembringende innretninger. Det må for eksempel nevnes her en metode for kjemisk trykkfrembringelse gjennom en luftposegassgenerator. Det er også mulig å tenke seg kombinasjonen av en pyroteknisk modul med et trykk- eller henholdsvis volumetrisk frembringende element.

Illustrert på fig. 5 A og 5B er eksempler for sammenføyningen/koblingen av diverse trykkfrembringende elementer i et eneste prosjektil. Koblingen 44 kan gjennomføres for eksempel ved hjelp av en signalledning/overføringsladning/utløserledning/luntetråd eller trådløst med eller uten en tidsforsinkelse. Forståelig illustreres her kun noen få typiske muligheter, de forskjellige kombinasjonsmulighetene er praktisk ubegrenset.

På fig. 4A til 4K illustreres det således eksempler for anordningen av trykkfrembringende elementer for aktivt sidevirkende penetratorer, følgelig er kombinasjonsmuligheten av eksemplene som presenteres på fig.6A til 6E for trykkfrembringende elementer, enda tilsvarende utvidet. For tydelighets skyld illustreres de trykkfrembringende elementene sammenlignet med deres konstruksjoner i en forstørret skala. Fig. 6A illustrerer således fire eksempler for kompakte, lokalt konsentrerte elementer (altså detonatorer), for eksempel en sfærisk formet del 6K, en kort sylindrisk del 6A i størrelsesordenen på lengde L til diameter D på L/D » 1, del 6G illustrerer som et ytterligere eksempel et kort konisk avkortet element og del 6M en tilspisset slank kjegle. Fig. 6B illustrerer som eksempler et trykkfrembringende element 6B med L/D på tilnærmet mellom 2 og 3, og et slankt trykkfrembringende element 6C. Dette kan gjelde for eksempel en sprengtråd- eller luntetrådlignende detonator (L/D mer enn omtrent 5).

Som et ytterligere eksempel illustreres det på fig. 6C et skiveformet element 6F. Det er naturligvis også tenkelig kombinasjoner med de illustrerte eller med ytterligere elementer, slik som vist med eksempel 6P.

På fig. 6D illustreres det eksempelvise utførelser for tilfellet i at det ved hjelp av en passende konfigurasjon de pyrotekniske elementene spesielt i den fremre delen av en penetrator eller i spissområdet av de omsluttende delene kan gis en fortrinnsvis radial hastighetskomponent. Dette gjennomføres fortrinnsvis ved hjelp av en konisk konfigurasjon av spissen til det trykkfrembringende elementet 6H, 60, 6N eller gjennom et avrundet parti 6Q.

Det kan også være en spesiell fordel at det i henhold til den ønskede effektiviteten eller nedbrytingen av et prosjektil flere trykkfrembringende elementer tillates å virke sammen. Fig. 6E illustrerer således kombinasjonen av en kort intensiv sidevirkende sylinder 6A med et slankt langstrakt element 6E gjennom en overføringsdel 61. Ved hjelp av slike arrangementer kan det tilvirkes i samsvar med et valgt trykkoverførende medium forskjellige sidehastigheter også i en sylindrisk prosjektildel.

Fig. 7 illustrerer eksempler på hule trykkrrembringende/pyrotekniske komponenter. Dette kan herved gjelde et ringformet element 6D eller en hul sylinder. Disse kan være åpne (6E) eller delvis lukkede (6L).

Grunnleggende er det også mulig å gå ut fra standpunktet at for den fullstendige ufol-delsen av virkningen/nedbrytingen kreves det kun en massiv liten del av en masse med et trykkfrembringende medium. Slik numeriske simulering, likeledes de gjennomførte eksperimentene har bevist at for eksempel for storkalibrede prosjektiler (penetratordiameter > 20 mm) er kun en sprengsylinder med få millimeters tykkelse i kombinasjon med en væske eller med PE tilstrekkelig for en ekstremt effektiv nedbryting.

En ytterligere konfigurasjonsmulighet ved aktivt sidevirkende prosjektiler eller stridshoder er ved hjelp av akselerasjonskomponentene presentert med fig. 8A og 8B.

På fig. 8A illustreres det således et tverrsnitt 142 som et eksempel for fire trykkfrembringende elementer 25 A (for eksempel i en utførelse i henhold til 6C) som er lokalisert utvendig for midten av et trykkoverførende medium 4, og som er koblet gjennom et rør 28. Denne kapasitetstypen vises i kombinasjon med fig. 15,16B, 18,19,29,30-30D og også 31 og henholdsvis 33.

På fig, 8B presenteres det som et tverrsnittsriss 43 et eksempel for en midtre trykkfrembringende modul 26 som ved hjelp av ledninger 27 er forbundet med ytterligere trykkfrembringende elementer 25B gjennom det tverrsnittsposisjonerte trykkmediumoverfør-ende mediet.

Klargjort gjennom eksemplene vist på fig. 2 til 7 og forklart i forbindelse med disse for den aksiale prosjektilkonstruksjonen og variasjonsmulighetene for de trykkfrembringende elementene kan det også klargjøres ved dette punkt betydningen uten noen spesiell vurdering av ytterligere parametere, så som diverse trykkoverførende medier, spesielt radiale strukturer eller konstruktivt spesifiserte detaljer med den betydelige fordelen til aktivt sidevirkende penetratorer, slik som vist for eksempel på fig. 9A til 9D.

Ved vurderingene i sammenheng med aktivt sidevirkende penetratorer er det hensiktsmessig at passende avstandsområder defineres i forhold til målet, ettersom det fra litte-raturen ikke kan fastslås noen generelt bestemte verdier. Det kan skjelnes mellom det umiddelbart nære området (avstand til målet på mindre enn 1), området nært målet (1 til 3 meter), området som nærmer seg målet (3 til 10 meter), det mellomliggende avstands-området (10 til 30 meter), større avstander til målet (30 til 100 meter), fjernere avstand til målet (100 til 200 meter) og enda større avstander til målet (større enn 200 meter).

Fig. 9A illustrerer referanseprosjektilet 17A som illustreres i forstørret og ikke i målestokk. Den bør settes sammen i en sylindrisk del av tre tett tilnærmet likt utformede aktive moduler 20A, 19A og 18B (se fig. 4G) som utløses i forskjellige posisjoner i forhold til de tre valgte måleeksemplene 14,15 og 16.

På fig. 9B illustreres tilfellet i hvilket prosjektilet 17 aktiveres i et nærmere område foran målet (her tilnærmet 5 prosjektillengder) på en slik måte at de tre stadiene 18A, 19A og 20A brytes ned i en tett sekvens etter hverandre. Restpenetratoren 17B etter nedbrytingen av modulen 18A består fortsatt av de to aktive modulene 20A og 19A, mens den fremre modulen 18E derimot er blitt brutt ned i en splintring 18B. Etter en ytterligere tilnærmelse til et mål 14 som her for eksempel består av tre individuelle plater, har splintringen 18B i restprosjektilet 17C utvidet seg i forhold til ringen 18C og modulen 19A har allerede tilformet splint- eller underprosjektilringen 19B. Delavbildningen på høyre side presenterer tidspunktet ved hvilket ringen 18D er blitt tilformet av splintringen 18C gjennom en ytterligere sideutvidelse, og splintringen 19C av splintringen 19B ved det andre stadiet 19A og ved stadiet 20A er det fra restprosjektilet 17 blitt tilformet splint- eller underprosjektilringen 20B. Splinttetthetene reduseres eventuelt herved i henhold til geometriske forhold.

Dette eksempelet illustrerer derved den store sideveise kraftkapasiteten til disse typene av aktivt sidevirkende penetratorer i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fra de tekniske detaljene presentert hittil kan det lett avledes at for eksempel gjennom utløser-avstanden eller gjennom en passende konfigurasjon av akslerasjonselementene kan en mye større overflate dekkes. Enn videre kan for eksempel nedbrytingen anordnes på en slik måte at en ønsket restinntrengningskraft med minst de midtre splintene fortsatt sikres. Slikt konstruerte penetratorer er spesielt avpasset for forholdsvis lette målstrukturer, for eksempel mot fly, upansrede eller pansrede helikoptre, upansrede eller pansrede marinfartøyer og lettere mål/kjøretøyer generelt, spesielt også utvidede bakkemål.

Fig. 9C illustrerer et andre typisk eksempel for en styrt prosjektilnedbryting. Prosjektilet 17A aktiveres herved først i nærområdet av målet som her består av en tynn forpansring 15A og en tykkere hovedpansring 15. Den fremre aktive delen 18A til prosjektilet 17A har allerede tilformet en splint- eller underprosjektilring 18B som under et ytterligere forløp utvider seg til ringen 18C som fullstendig treffer overflaten til den fremre platen 15 A. Restpenetratoren 17B treffer mot forpansringen 15 A. Den kan for eksempel virke som en inert PELE-modul og tilformer da et krater 21 i hovedarmeringen 15, hvilken modul forbruker den andre delen 19 A. Restprosjektilmodulen 20A kan nå trenge inn gjennom hullet 21A tilformet av penetratordelen 19A og trenger - enten inert eller aktivt - inn til den indre siden av målet gjennom krateret 21B. Det tildannes herved også større kratersplinter og akselereres inn i det indre av målet.

På fig. 9D slår prosjektilet 17A direkte mot målet 16 som i dette eksempelet antas som massivt. Modulen 18 bør herved utformes for derved å være aktiv for det umiddelbart nære området (for eksempel som utløser gjennom berøring med spissen), for derved å tilforme et krater 22A som er sammenlignbart større med hensyn til det vist med eksempelet på fig. 9C. Gjennom dette kan for eksempel den etterfølgende modulen 19A bevege seg gjennom til det indre av målet. I det angitte kraterbildet antas det at også den tredje modulen 20A ved treff eller ved å aktiveres gjennom et forsinkelseselement, således tilformer en ekstremt stor kraterdiameter 22B og frembringer tilsvarende restvirk-ninger (virkninger etter inntrengningen).

Det er eksperimentelt blitt bevist for eksempel at for inerte PELE-penetratorer kan det motsatt slanke homogene pilprosjektiler ved en inntrengningskraft på den oppfinneriske ALP som tilsvarer platetykkelse, fortrenges et større kratervolum med en faktor på tilnærmet 7 til 8 ganger. Denne erkjennelsen ble uttrykkelig avdekket for eksempel i ISL-rapport S-RT 906/2000 (ISL: Deutsch-Franzosisches Forschnungsinstitut Saint-Louis).

Ved en aktiv modul kan denne verdien bli betydelig større. Det må derved fremfor alt vurderes at i henhold til Cranzs modellov er det fortrengte kratervolumet for hver enkelt energienhet konstant i en første tilnærmelse. Dette angir at en stor sidevirkning som regel forbindes med et tap av inntrengningsdybde. I hoveddelen av de påtruffede tilfel-lene skaffes det imidlertid samlet en generelt positiv balanse, alene ved at den storflate-de målbelastningen i nærheten av treffhullet (på grunn av en ubelastet utstråling fra den bakre siden) har motsatt fortrengningen i det indre av målet energetisk en mye mer fordelaktig nulling til resultat. Spesielt med tynne flerplatemål kan det derved oppnås en samlet inntrengningskraft (som trenger gjennom samlet målplatetykkelse) som absolutt er sammenlignbar med inntrengningskraften til mer kompakte eller enda mer massive penetratorer i homogene eller kvasihomogene mål. Det kan imidlertid også for homogene målplater forventes for sidevirkende penetratorer en forholdsvis høy inntrengningskraft, ettersom nullingen i kraterområdet begunstiges eller innledes tidligere.

Det er også her igjen åpenbart at med prosjektilkonstruksjoner i henhold til oppfinnelsen er en praktisk passende palett tilgjengelig for å oppnå de ønskede virkningene i henhold til de aktuelle eller de forventede målscenarioene i en båndbredde hittil ukjent.

Slik som allerede nevnt, åpner utvelgelsen av trykkoverførende medier et ytterligere parameterfelt med hensyn til en optimal utforming ikke kun for et angitt målspektrum, men også med hensyn til et prosjektilkonsept med grunnleggende den størst mulige bredden av anvendelsesområdet. I eksemplene opplistet her og de tilsvarende forklaringene forutsettes det inerte trykkoverførende medier, men selvsagt kan i visse tilfeller reaksjonsegnede materialer eller sidevirkningsstøttende aktive medier overta slike funk-sjonstyper.

Ved siden av de inerte trykkoverførende mediene allerede nevnt, kommer også i betraktning materialer med spesielle oppførsler under trykkbelastninger, så som for eksempel glasslignende eller polymeriske materialer.

I denne forbindelsen er det også mulig å fremheve kommentarene i DE-Ci 19700349.1 det foreliggende tilfellet skal disse ikke kun godtas i deres fulle kontekst, men også med hensyn til omstendighetene ved den foreliggende oppfinnelse, der det kommer i betraktning en enda større palett av arbeidsmaterialer, så som for eksempel sprøe metaller med høyere densitet opp til tyngre metaller, organiske substanser (for eksempel cellulose, oljer, fett eller biologisk nedbrytbare produkter) eller i en viss utstrekning sammen-trykkbare materialer med ulike fastheter og densiteter. Noen materialer kan også gi ytterligere virkninger, så som en økning i volum på grunn av avspenning i tilfellet av glass. Det er selvsagt også mulig å tenke seg blandinger og sammensetninger, likeledes sammenpresset pulver eller materialer med pyrotekniske egenskaper og innføringen av innleiring med ytterligere materialer eller legemer i området av overførende medium eller henholdsvis de trykkoverførende mediene i utstrekningen at funksjonsavhengighe-ten derved ikke begrenses utillatelig. Gjennom typen, massen og konfigureringen av de trykkfrembringende mediene er adgangen til endring av konfigurasjon derved praktisk ubegrenset.

Fig. 10 illustrerer ti delavbildninger av en numerisk 2D-simulering av trykkutbredelsen for et slankt trykkfrembringende element (sprengsylinder) 6C i en penetratorsammen-stilling i henhold til fig. IB (delavbildning 1) sammenlignet med fig. 4F og 44A/B. Detonasjonsfronten 265 forløper gjennom sprengmaterialsylinderen (detonasjonstråden)

6C og sprer seg ut i væsken 4 som en trykkoppbygd bølge (trykkutbredelsesfront) 266 (delavbildninger 2 til 5). Vinkelen til trykkutbredelsesfronten 266 bestemmes av lyd-hastigheten i det trykkoverførende mediet 4.

Etter at sylinderen er blitt gjennomdetonert, sprer bølgen 266 seg videre med lydhastig-heten til mediet 4 (her betydelig langsommere, se delavbildninger 6 og 7). Fra delavbildning 5 kan gjenkjennes bølgene 272 som reflekteres fra den indre veggen i mantelen 2B. På grunn av bølgene 272 som reflekteres fra mantelen 2B, fører dette til en hurtig trykkbalanse (delavbildninger 8 til 9), en fremover forløpende trykkutligning 271 gjenkjennes fra delavbildning 10. Etter hvert som reaksjonen begynner, utvider mantelveggen seg elastisk, ved en tilstrekkelig bølgeenergi i kraft av en tilsvarende trykkoppbyg-ning utvider den seg plastisk 274. De dynamiske materialegenskapene bestemmes herved gjennom typen og måten av manteldeformering, så som tildannelsen av forskjellige splintstørrelser og underprosjektilformer.

Det illustrerte simuleringseksempelet med en forholdsvis tynn sprengmaterialsylinder demonstrerer tydelig den dynamiske oppbygningen av et trykkfelt i det trykkoverføren-de mediet for mantelnedbryting i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Med den geometriske konfigurasjonen, utvelgelsen av det trykkfrembringende elementet og de anvendte materialene er det tilgjengelig et mangfold parametere for oppnåelse av opti-male virkninger.

Fig. 11 illustrerer ti delavbildninger av en numerisk 2D-simulering av trykkutbredelsen for en sammenstilling av det trykkfrembringende elementet i samsvar med fig. 4H (delavbildning 1) - jevnfør fig. 6B, 6E og 45A til 45D. Gjennom disse eksemplene skal det anskueliggjøres innflytelsen fra forskjellige sprenggeometrier og deres samspill.

Delavbildning 2 illustrerer detonasjonsfronten 269 til sprengmaterialsylinderen 6B og trykkbølgen 266 som brer seg i mediet 4.1 delavbildning 3 forløper detonasjonsfronten 265 innenfor den her ekstremt slanke sprengmaterialsylinderen 6C. Gjenkjennbar fra delavbildninger 4 og 5 er overgangen 270 av trykkbølgene til den korte sylinderen 267 og trykkbølgen til sprengtråden 268. Likedan bølgene 272 som allerede har løpt tilbake fra mantelens indre vegg. På delavbildningene 6 til 10 skjer reaksjonen på siden til sprengtråden, slik som omtalt på fig. 10. På grunn av den mindre diameter til sprengstoffsylinderen eller, henholdsvis, sprengtråden, er bølgeavbildningen mer utpreget, og trykkbalansen skjer på en måte som strekker seg over tid. Delavbildningene illustrerer lignende at trykkfeltet som tilformes av den kortere tykkere sprengstoffsylinderen 6B holdes begrenset lokalisert over hele det presenterte tidsintervallet, og at kun en trykk-front 267 forløper mot høyre gjennom det indre rommet. Dette kan selvsagt anvendes ved en passende utforming også alene for visse nedbrytingseffekter i den høyre delen av mantelen. Tilsvarende lokalisert på utsiden av mantelen 2B finnes en utpreget utbuling 275 som klart kan gjenkjennes allerede ved dette tidspunkt. Hvor vidt belastningen for en oppliving av mantelen er hensiktsmessig, kan testes for eksempel ved hjelp av en 3D-simulering (jevnfør fig. 45A til 45D).

Gjennom et deigaktig minst ved innføringen av et kvasiflytende eller for eksempel et polymerisk eller på annen måte minst forbigående plastisk eller gjort strømbart trykk-overførende medium, kan på en teknisk spesielt enkelt måte praktisk bibringes hvilke som helst passende indre form og/eller struktur. Forbundet med dette er også betydelige konstruktive eller tilvirkningsteknologiske fordeler, så som omhyllingen, formingene eller innstøpingen av lunter, detonatorer eller aktive komponenter på en måte som innen et mekanisk område ofte ikke overhodet ble ansett mulig ("ru" indre sylinder, deforme-ring på innsiden og lignende). For tildannelsen av de indre overflatene, for eksempel på grunnlag av tilvirkningssynspunkter kan fig. 18 til 21 med de tilknyttede delene av re-degjørelsen eller beskrivelsesteksten i patentpublikasjon DE-Ci 19700349 benyttes her.

Utførelser i forstand av den foreliggende oppfinnelse er mulig i en lateral så vel som en aksial retning. I den etterfølgende omtalen herunder angis det eksempler for begge tilfeller, slik at det også er mulig å tenke seg fordelaktige kombinasjoner.

Fig. 12 illustrerer, som et eksempel, et aktivt sidevirkende prosjektil 23 med to aksiale soner A og B koblet bak hverandre, idet respektive hver har et pyroteknisk element 118, 119, et (for eksempel ulikt) trykkoverførende medium 4A, 4B og (altså hver har dens egen) splint/underprosjektiltilvirkende mantel 2C, 2D i en avvikende konfigurasjon, likeledes en tredje sone C. Sonen C utgjør for eksempel en forminskende mantel 2E i det bakre området med en pyroteknisk element 6G tilsvarende konfigurert som for eksempel kan innesluttes av det trykkoverførende mediet 4C, eller også en forminskning i overgangsområdet mot spissen av et prosjektil.

Utførelsene illustrert på fig. 12 er derved teknologisk av interesse, ettersom de illustrerer en mulighet at hekkenden som vanligvis teller som en dødvekt, eller spissen kan konfigureres som en splintringsmodul. I betraktning av faktumet at for vanlige prosjek-tilgeometrier kan spisslengden så vel det koniske hekkendeområdet absolutt bestå av to penetratordiametere/flygediametere, kan det ved hjelp av en passende utforming bibringes en effektiv kraftomsetning til et betydelig parti av prosjektilet.

Fig. 13 utgjør en utførelse 144 med et tverrsnitt og symmetrisk sammenstilling, en midtre sprengstoffsylinder 6C, likeledes et indre 4D og et ytre trykkoverførende medium 4E og en splint/underprosjektiltilvirkende eller -avgivende mantel 2A/2B. Det er herved også absolutt tenkelig at spesielt ved hjelp av en variasjon av de indre komponentene 4D kan det oppnås spesielle virkninger. Mediet 4D kan således for eksempel virke i en forsinket måte på trykkoverføringen, eller også akselererende eller henholdsvis i henhold til de valgte materialene understøtte trykkvirkningen. Enn videre kan ved hjelp av fordelingen av overflaten mellom 4D og 4E den gjennomsnittlige densiteten til disse to komponentene varieres, noe som kan ha betydning ved utformingen av prosjektilet.

Ikke minst på grunn av tilvirkningsteknologiske synspunkter stilles det spørsmål angå-ende nødvendige toleranser eller andre kostnadskrevende (for eksempel på grunn av teknisk vanskelige eller kostbare) detaljer. Enn videre er det en viktig fordel ved den foreliggende oppfinnelse at med hensyn til materialene benyttet her, likeledes med hensyn til tilvirkningstoleransene så langt det minst vedrører virkningen, at det kun sammenlignbart må settes små vilkår. En ytterligere spesielt stor fordel i denne forbindelse kan fastslås ved at for en serie trykkoverførende medier kan posisjonen til den trykkfrembringende modulen (minst for en tilstrekkelig tykkelse av det omgivende trykk-overførende mediet) velges på nesten hvilken som helst passende måte. Fig. 14 illustrerer således et eksempel 145 for et eksentrisk posisjonert trykkfrembringende pyroteknisk element 84 (jevnfør numeriske 3D-simuleringer på fig. 46A til 46C). Fig. 15 illustrerer som eksempel et ALP-tverrsnitt 30 og analogt fig. 13, imidlertid med et eksentrisk posisjonert trykkfrembringende element 32 (for eksempel sprengstoffsylinderen 6C), likeledes et indre 4F og et ytre trykkoverførende medium 4G og en splint/underprosjektiltilvirkende eller-avgivende mantel 2A/2B. Den indre komponenten 4F bør fortrinnsvis settes sammen av et godt trykkfordelende medium, for eksempel en væske eller PE (se forklaringene med hensyn til fig. 31). Vedrørende de to komponentene er det ellers anvendelig tilstandene som allerede er blitt forklart med hensyn til fig. 13. Ved en passende utforming av mediet 4G kan det imidlertid også være av interesse å oppnå styrte asymmetriske virkninger. Dette kan oppnås for eksempel ved at den tyngre massesiden av det indre trykkoverførende mediet 4 virker som en demping for det trykkfrembringende elementet 32, og derved oppnås en retningsorientering (jevnfør også kommentarene med hensyn til fig. 3 OB og fig. 33).

Det er nå åpenbart at ved hjelp av denne kjente fordelen kan det følges to konsepter, for eksempel en vidtgående trykkbalanse eller en lokalt ønsket trykkfordeling. Spesielt for flere pyrotekniske elementer ved omkretsen skaffes det herved teknologisk virkende interessante muligheter.

Fig. 15B illustrerer følgelig en konstruksjon 31 lignende fig. 13, men med en trykkfrembringende enhet (for eksempel tilsvarende 6C) i det indre trykkoverførende mediet 4H og trykkfrembringende elementer 35 (for eksempel her tre i antall) i det ytre trykkover-førende mediet 41, hvilke elementer for eksempel kan aktiveres særskilt. Selvsagt er det også mulig å tenke seg konstruksjoner uten midtkomponentene.

Det er av spesiell fordel at for prosjektiler eller penetratorer i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan store sidevirkninger kombineres med forholdsvis høye inntrengningskrefter. Dette kan grunnleggende oppnås gjennom en samlet høy spesiell tverr-snittsbelastning (grensetilfelle er den homogene sylinderen med tilsvarende densitet og lengde) eller gjennom flatemessig delvis bevirkede høye tverrsnittsbelastninger. Eksempler på dette er massive/tykkveggede mantler eller innsatte fortrinnsvis sentralt posisjonerte penetratorer med høy slankhetsgrad (for økning av det mest mulig av inntrengningskraften til materialer med høy hardhet, densitet og/eller fasthet, så som herdet stål, hardt eller tungt metall). Det er også tenkelig at midtpenetratoren kan konstrueres som en (tilstrekkelig trykkbestandig) beholder med hvilken spesielle deler, materialer eller fluider kan bringes inn i det indre av målet. I spesielle tilfeller kan midtpenetratoren også byttes ut av en sentralt posisjonert modul, til hvilken det kan bibringes spesielle virkninger som fungerer i det indre av målet.

I de etterfølgende utførelsene implementeres det en rekke av oppløsningstilsetninger for innføringen av slike typer med sluttballistiske kraftbærere med hensyn til deres inn-trengningsmuligheter (jevnfør for eksempel fig. 16A, 16B, 18,19, 30C og 31).

Fig. 16A illustrerer en konstruksjon 33 med en sentral hul penetrator 137. Lokalisert i hulrommet 38 i penetratoren 137 kan det finnes virkningsunderstøttende materialer, så som brannmasser henholdsvis pyrotekniske materialer eller brennbare fluider. Mellom mantelen 2A/2B og den sentrale hule penetratoren 137 er det trykkoverførende mediet 4 anordnet. Trykkoppbygningen kan gjennomføres for eksempel gjennom et ringformet trykkfrembringende element 6E.

Som et ytterligere eksempel på en innsatt midtpenetrator, illustrert på fig. 16B, er et tverrsnitt 29 med fire symmetrisk posisjonerte trykkfrembringende elementer 35 i et

trykkoverførende medium 4 som omgir en sentral massiv penetrator 34. Denne penetratoren 34 far ikke kun høye sluttballistiske inntrengningskrefter, men den er også avpasset for å fungere som en reflektor for sprengstoffsylinderen 35 som er lokalisert på dens overflate (eller i nærheten av overflaten). Ytterligere eksempler bringer denne virkningen spesielt tydelig til gyldighet (jevnfør for eksempel fig. 18,19, 30A og 30B).

For de etterfølgende figurene bør fig. 17 fungere som en standard utførelse for et ALP-tverrsnitt 120 i den enkleste konfigurasjonen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 18 illustrerer en ALP-konstruksjon 36 med en midtpenetrator 37 med stjerneformet tverrsnitt og fire symmetrisk anordnede trykkfrembringende elementer 35. Dette stjerne-formede tverrsnittet (som for eksempel også det kvadratiske/rektangulære tverrsnittet på fig. 19 og det trekantede tverrsnittet på fig. 3 OA) fungerer for passende tverrsnittsformer. Fig. 19 illustrerer en ALP-konstruksjon 38 med en midtpenetrator 39 med et rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt og fire symmetrisk fordelte trykkfrembringende elementer 35. Disse elementene (for eksempel sprengstoffsylinder) for oppnåelse av en rettet virkning kan settes inn for eksempel enten fullstendig eller delvis i midtpenetratoren (se delrisset). Fig. 20 illustrerer en ALP-konstruksjon 40 i henhold til fig. 17 med to henholdsvis motsatt anordnede mantelsegmenter 41 og 42 som et eksempel for mulige forskjellige mate-rialtildekninger over periferien eller også for en avvikende geometrisk konfigurasjon av mantelsegmentene over periferien. På grunn av ytre ballistiske grunner kan de forskjellige segmentene også imidlertid anordnes aksialt symmetrisk. Fig. 21 illustrerer en ALP-konstruksjon 133 med et trykkfrembringende element 6E tilsvarende fig. 7. Den pyrotekniske delen 6E kan herved omgi en midtpenetrator eller også hvilket som helst annet medium, for eksempel gjennom en reaksjonskomponent eller et brennbart fluid (jevnfør også bemerkningene med hensyn til fig. 16A). Fig. 22 illustrerer en ALP-sammenstilling 134 med segmenterte trykkgeneratorer 43 (sprengstoffsegmenter, jevnfør fig. 38). Fig. 23 illustrerer en ALP-sammenstilling 46 med to konsentrisk på hverandre anbrakte mantelskall 47 og 48. Dette kan herved gjelde for eksempel en kombinasjon av et duktilt eller sprøtt material eller likedan materialer med forskjellige egenskaper. Denne type konfigurasjon utgjør også et eksempel for mantelunderstøttede penetratorer. Slike man-teltyper kan da kreves for noen få konstruksjoner, når for eksempel de bør sikres en spesifisert dynamisk fasthet, så som ved avfyring, eller når aksialt anordnede moduler bør bindes sammen ved hjelp av en slik førings- eller støttemantel minst under avfyring, og langs flygebanen i utstrekningen at slike funksjoner ikke sikres ved tilsvarende utformede fremdriftsmekanismer. Fig. 24 illustrerer en ALP-sammenstilling med en sentral sprengstoffsylinder 6E i det trykkoverførende mediet 4 og indre kappe 2A/2B i forbindelse med en forholdsvis tykk ytre kappe 50. Alternativt er det også mulig å benytte som en sentral trykkfrembringende enhet et hult sylindrisk sprengstoff i henhold til fig. 6E fra fig. 21. Det skaffes da også kombinsjonsmuligheten i samsvar med fig. 21. Den indre kappen 2A/2B kan settes sammen i dette tilfellet av tungmetaller, så som WS, et herdet metall, et presset pulver eller også av stål, den ytre kappen 50 lignende av tungmetall, stål eller stålstøpegods, lettmetall så som magnesium, duraluminium, titan, eller også av et keramisk eller ikke-metallisk material. Lettere materialer som øke bøyemotstanden (for eksempel for unn-gåelse av prosjektilsvingninger i røret eller under flyvning), er på grunn av deres anvendelse i den ytre mantelen teknologisk av spesiell interesse. De kan tilforme en optimal overgang til fremdriftsmekanismer og øker for en begrenset prosjetiltotalmasse konst-ruksjonsspillerommet (flatevektutjevning). At også for tilvirkede ytterligere aktive komponenter kan innsettes, kan forstås av forklaringen i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 25 illustrerer et tverrsnitt 51 gjennom eksempelet av en ALP-sammenstilling med en ytre kontur som ikke er sirkulær under flyvningen. Det er selvsagt at denne funk-sjons-måten som baseres på oppfinnelsen, ikke bindes til spesielle tverrsnittsformer. Spesiell konfigurasjon kan ofte bistå ved av konfigurasjonsområdet utvides enda mer. Det er således tenkelig at for eksempel tverrsnittet illustrert på fig. 25 fortrinnsvis kan brukes for å tilvirke fire store underprosjektiler. Dette er da av spesiell fordel når det etter nedbrytingen av penetratoren fremdeles bør oppnås en høy inntrengningskraft av de individuelle penetratorene. Fig. 26 illustrerer en ALP-sammenstilling 52 med en heksagonalt formet midtdel med et trykkfrembringende element 60, et trykkoverførende medium 54, en splintring av fortilformede underprosjektiler (eller splinter) med ikke-sirkulært formet tverrsnitt 53, i hvilket det for eksempel igjen kan anordnes massive penetratorer 59 eller PELE-penetratorer 60 eller satellitt-ALP'er 45. Det er imidlertid også tenkelig å tildanne forbindel-ser/ledninger/sprengtråder 61 mellom det sentrale trykkfrembringende elementet 60 og de periferiske satellitt ALP'ene 45. Fig. 27 illustrerer en ALP-sammenstilling i henhold til fig. 26 med en ytterligere kappe eller mantel 56. For dette elementet 56 er det også anvendelig med utførelsene som omtalt med hensyn til fig. 23 og 24. Delsegmentene mellom det heksagonalt formede un-derprosjektilet 53 og kappen 56 kan inneholde for eksempel en fyllmasse 57 for å oppnå diverse sidevirkninger. Fig. 28 illustrerer et eksempel på et ALP-prosjektil 58 med fire (her for eksempel sirkel-formede) penetratorer (for eksempel på en massiv 59 eller PELE-konstruksjonsmåte 60) og en sentral akselereringsenhet 16 i kombinasjon med et trykkoverførende medium 4. Mellom de indre komponentene 59 eller 60 og den ytre mantelen 62 kan det anordnes et fyllmedium 63 som atter i sin tur kan utformes som et aktivt medium, eller som også kan inneholde slike deler eller elementer. Fig. 29 utgjør en variant/kombinasjon av de eksempelvise utførelsene allerede tidligere presentert (jevnfør for eksempel fig. 16B, 18,19 og 28). Tverrsnittet til penetratoren 64 består i dette tilfellet av tre massive homogene underprosjektiler 59, tre trykkfrembringende innretninger for eksempel tilsvarende elementet 60, et trykkoverførende medium 4 og den splint/underprosjektiltildannende eller-avgivende mantelen 300. Grunnleggende står dette eksempelet for flerdels midtpenetratorer.

På fig. 3OA illustreres det også for demonstrasjon det nesten vilkårlige konfigurasjons-spillerommet i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse en penetratorvariant 66 med en midtpenetrator 67 som har et trekantet tverrsnitt. De trykkfrembringende innret-ningene består her hensiktsmessig av tre spengstoffsylindre 68. Disse kan utløses enten samlet eller adskilt.

I tverrsnittet 69 illustrert på fig. 3 OB deler den trekantede midtpenetratoren 70 som fyl-ler ut hele den indre sylinderen, innerflaten i tre områder som hver er utstyrt med et trykkfrembringende element 68 og et trykkoverførende medium 4. Slik som i eksempelet på fig. 30A, kan de aktiveres eller utløses felles eller særskilt. Det er også tenkelig at ved hjelp av en særskilt utløsning av elementet 68 kan det oppnås en styrt sidevirkning.

I tverrsnittet 285 illustrert på fig. 30C er det anordnet i det sylindriske indre rommet eller henholdsvis i det trykkoverførende mediet 4, et trekantet hult element 286, hvis indre rom 287 i tillegg kan fylles med et trykkoverførende medium eller andre materialer som øker effektiviteten, så som reagerende komponenter eller brennbare fluider. For den trekantede mantelen 65 til elementet 286 er det anvendelig med forholdene allerede drøftet over. Slik som på fig. 30B, er det tildannet tre trykkfrembringende elementer 68. Ved tenningen av kun et element 68 frembringes det en tydelig asymmetrisk trykkfordeling og en tilsvarende asymmetrisk underprosjektil- eller henholdsvis splintdekning av det omgivende rommet (den fastgjorte flaten).

For komplettering av forklaringen med hensyn til fig. 30B og 30C illustrerer fig. 30D et ALP-tverrsnitt 288, i hvilket det sylindriske indre rommet til den omgivende mantelen 290 er tilformet i fire kamre ved hjelp av en korsformet del 289, av hvilke det i hver enkelt er tildannet et trykkfrembringende element 68 i det trykkoverførende mediet 4. Også her resulterer det ved tenning av kun et element 68 en asymmetrisk underprosjektil- eller henholdsvis splintfordeling.

I ALP-tverrsnittet 71 illustrert på fig. 31 i forbindelse med fig. 3 OB har midtpenetratoren (eller midtmodulen) 71 et trekantet tverrsnitt og er i seg selv en stor ALP. Mellom denne midtpenetratoren 72 og mantelen 301 kan det finnes for eksempel luft, en væske, flytende eller fast material, et pulver eller en blanding eller sammensetning 73 (jevnfør kommentarer med hensyn til fig. 28), og i tillegg til dette ytterligere trykkfrembringende legemer 68 i henhold til fig. 30B. Det midtre trykkfrembringende elementet 6E og de periferiske trykkfrembringende elementene 68 kan også her sammenkobles, for derved å oppnå en spesiell virkning. De kan naturligvis også aktiveres særskilt. Det er derved for eksempel mulig ved tilnærmelse til et mål å aktivere sidekomponentene og den midtre ALP ved et senere tidspunkt.

Den numeriske simuleringen har bekreftet at ved en passende utvelgelse av det trykko-verførende mediet (for eksempel væske, plast, så som PE-fiberforsterkede materialer, polymermaterial, pleksiglass og lignende materialer) finner det også ved en eksentrisk posisjonering av de trykkfrembringende elementene raskt sted en trykkutligning eller balansering som i en første tilnærmelse understøtter en ensartet nedbryting av mantelen eller henholdsvis en tilsvarende ensartet fordeling av underprosjektiler (jevnfør for eksempel fig. 46B). Det kan derfor absolutt være meningsfylt i særdeleshet for ikke raskt trykkutlignende materialer gjennom en passende konfigurasjon av de trykkfrembringende komponentene å besørge visse virkninger eller ønskede nedbrytinger. Fig.32 illustrerer for eksempel således som et eksempel et pentratortverrsnitt 75 med en trykkfrembringende enhet 76 med en ikke-sirkulær tverrsnittsform.

Ved hjelp av slike konfigurasjonstyper er det mulig å oppnå ytterligere, delvis spesielt virkningsfulle effekter. Det er således for eksempel tenkelig at det gjennom tverrsnitts-formen til 76 kan fås fire skjærladningslignende virkninger ved omtrent periferien. Dette er spesielt fordelaktig når det skal oppnås styrte lokalt begrensede store sidevirkinger. For et metallisk trykkoverførende medium med en mindre balanseringskapasitet i forhold til det dynamiske trykkfeltet, kan det med den typen tverrsnittsform 76 oppnås for eksempel tiltenkte spesielle nedbrytinger av mantelen 302.

Utførelsene illustrert hittil vedrører hver enkelt i henhold til kompleksiteten av konstruksjonen fortrinnsvis middels eller grovkalibret dimensjonerte penetratorer. For stridshoder, raketter eller storkalibret ammunisjon (for eksempel til avfyring ved hjelp av houbitsere eller storkalibrede marinekanoner) er teknologisk mer kompliserte løsninger mulig, spesielt med særskilt (for eksempel gjennom et radiosignal) utløst eller fast programmert aktivering i foretrukne retninger bestemt på forhånd.

Fig. 33 illustrerer således et eksempel på et ALP-prosjektil (stridshode) 77 med flere (her tre) enheter 79 (tverrsnittsegmenter A, B og C for eksempel med en skillevegg 81) som er fordelt over tverrsnittet, som også adskilt alltid fungerer som ALP (trykkfrembringende elementer 82 i forbindelse med et tilsvarende trykkoverførende medium 80), og som kan aktiveres særskilt eller aktiveres blant hverandre ved hjelp av et rør 140 eller gjennom et signal (sammenkoblet). De tre segmentene er enten fullstendig adskilt eller innehar en felles mantel 78. Denne mantelen 78 kan for eksempel tildanne en un-derstøttelse for en ønsket nedbryting med innsnitt eller slisser 83, utsparinger eller andre mekanisk eller eventuelt laserfrembrakte eller material-spesifisert betingede endringer langs overflaten.

Det er selvsagt at slike inngrep i overflaten av den splintfrembringende eller underprosjektil-tilformende eller -avgivende mantelen 78 er grunnleggende mulig til alle illustra-sjonsutførelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

I en modifikasjon av utførelsen på fig. 13 kan ALP-tverrsnittet imidlertid også tildannes med et eksentrisk posisjonert trykkfrembringende element, så som en sprengstoffsylinder 6C, likeledes et indre og et ytre trykkoverførende medium og en splint/underpro-sjektiltildannende eller-avgivende mantel. Innerkomponentene bør fortrinnsvis bestå av et godt trykkfordelende medium, så som en væske eller PE (jevnfør forklaringen med hensyn til fig. 31). Ellers er det med hensyn til de to komponentene anvendelig med situasjonen som allerede blitt omtalt med hensyn til fig. 13. Ved en passende utføring av det indre mediet kan det også være interessant å oppnå styrte asymmetriske virkninger. Dette kan for eksempel oppnås ved at den masserike siden av det indre trykkoverføren-de mediet fungerer som en demping for det trykkfrembringende elementet 32, og derved oppnås det følgelig en retningsoirentering (jevnfør herved også kommentarene vedrø-rende fig. 30B og 33).

Etter at det i utførelsene, forklaringene og redegjørelsene hittil med hensyn til den foreliggende oppfinnelse er blitt angitt et nesten universelt stort spektrum av muligheter for variasjoner på grunnlaget av et mangfold eksempler, omtales det herunder i det etterføl-gende utformingsorienterte synspunkter. Ved siden av de tilsvarende numeriske simuleringene gis det herved også prosjektilkonsepter som ikke kun illustrerer kraftkapasiteten til det angitte prinsippet som et inert prosjektil, for eksempel som PELE-penetrator, men forklarer også spesielt kapasiteten ved modulære konstruksjoner under kombinasjoner av forskjellige kraftbærere på en virkningsteknisk ideelt utfyllende måte.

Dempingen for med pyrotekniske innretninger grunnleggende en stor betydning, ettersom den ganske avgjørende påvirker utbredelsen av sjokkbølgene og derved også de oppnåelige virkningene. Dempingen kan statisk gjennomføres ved hjelp av konstruktive tiltak eller dynamisk, dvs. på grunnlaget av indre massevirkninger fra passende trykko-verførende medier. Dette er i prinsipp også mulig med flytende medier, men kun først ved ekstremt store treff- eller deformeringshastigheter. Avgjørende bestemmes den dynamiske dempingen gjennom utbredelseshastigheten til lydbølgene som bestemmer belastningen til det trykkoverførende mediet. Ettersom det ved anvendelse av aktivt sidevirkende penetratorer (prosjektiler henholdsvis i spesielle dimensjoner for flygelegemer) må forventes også forholdsvis små treffhastigheter, må dempingen fortrinnsvis gjen-nomføres gjennom tekniske innretninger (for eksempel lukking av hekken, skilleveg-ger). En blandet demping som betyr mekaniske arrangementer koblet med dynamiske dempinger gjennom stive trykkoverførende medier, utvider palletten av dens anvendelse. En rent dynamisk demping bør forbeholdes ekstremt høye treffhastigheter, for eksempel i et TBM-forsvar.

Fig. 34 illustrerer eksempler for dempingen av trykkfrembringende elementer under innføringen i en penetrator. Spissen kan således for eksempel anses som et dempingselement 93. Enn videre kan det ved lokaliseringene av en ønsket demping fordelaktig innsettes dempingsskiver 90, eller fremre 89 og bakre lukkeskiver 92. Slike elementer

kan også tilforme lukkingen av hule sylindere. Ettersom flere av tallrike former som er tenkelig for en delvis eller fullstendig konstruksjonsdemping av de trykkfrembringende elementer, for eksempel i formen 6B (jevnfør fig. 6A til fig. 6E og fig. 7), illustreres det også på fig. 34 et dempingselement i formen av en sylinder 91 som er åpen ved en side.

Dempingstypen som er av spesiell interesse med hensyn til prosjektiler eller underpenetratorer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse for de innsatte trykkfrembringende elementene, befinner seg i kombinasjonen med en splintmodul. Således viser fig. 35 som et eksempel et ALP-prosjektil 84 med en splintmodul 85 lokalisert bak spissen. Denne fungerer samtidig som en demping for trykkfrembringende elementet 6B og for utløsningen av avfyringen i det trykkfrembringende elementet (sprengtråd) 6C. Som en ytterligere teknisk variant for slike typer av penetratorer, illustreres det på fig. 35 en splint- eller underprosjektildannende eller-avgivende mantel 86 med et konisk indre rom 222. Det er også tenkelig at en ytre konisk forløpende splintmantel (konisk kappe) kan benyttes uten noen begrensning i det omtalte funksjonsprinsippet.

Fig. 36 illustrerer et ytterligere eksempel på en penetrator 87 med en oppdempende modul 91 (for eksempel for en forbedret tenninnledning), slik at modulen 91 omgir det trykkfrembringende elementet 6B som selv strekker seg i et langt trykkfrembringende

element med konisk konfigurasjon. Med slike typer koniske elementer 88 kan det frembringes på en ekstremt enkel måte forskjellige akselerasjonskrefter over lengden av prosjektilet eller penetratoren. Det er også tenkelig å være i stand til å kombinere en konisk kappe, for eksempel tilsvarende 86, med et konisk trykkfrembringende element 88.

I omtalene og forklaringene med hensyn til den foreliggende oppfinnelse er det allerede blitt drøftet flytende eller kvasiflytende trykkoverførende medier, henholdsvis materialer, så som PE, pleksiglass eller gummi, som spesielt interessante trykkoverførende medier. Med hensyn til en ønsket trykkfordeling eller sjokkbølgeutbredelse ønskes det imidlertid ikke på noen måte å binde seg til disse materialtypene, ettersom det ved hjelp av et mangfold andre materialer kan fås gjennomgående sammenlignbare skaffede virkninger (jevnfør materialene allerede nevnt). Ettersom spesielle fluider gir et bredt om-fang av ytterligere virkninger i målet, utgjør de imidlertid et viktig element i paletten av mulige aktive bærere. Dette er spesielt anvendelig på virkemåten til en ALP i en inert anvendelsestype som allerede er blitt drøftet i detalj i patentpublikasjon DE-Ci 19700349.

Vedrørende innføringen av flytende eller kvasiflytende medier i en ALP er mange konstruktive muligheter tilgjengelige. Disse kan for eksempel innføres i tilgjengelige eller tilsvarende forseglede hulrom. Slike typer av hulrom kan også fylles for eksempel med et nettlignende eller skumlignende stoff som kan mettes eller fylles med den innførte væsken. En spesielt interessant konstruktiv løsning består i at flytende medier føres inn ved hjelp av tilsvarende fortilvirkede og som regel før sammenstilling fylt beholder. Det kan imidlertid også være interessant anvendelsesteknisk å fylle slike beholdere først ved anvendelsestilfellet.

Fig. 37 illustrerer et ALP-eksempel 94 med en modulær indre konstruksjon (for eksempel som en beholder for væsker). I dette eksempelet bringes den indre modulen 95 med den ytre diameteren 97 og den indre sylinderen, henholdsvis den indre veggen 96 inn i prosjektilmantelen 2B (glis inn, føres inn, skrus inn, vulkaniseres inn, limes). Gjennom en konstruksjonsmåte av denne type er det ikke kun mulig å være i stand til å bytte ut individuelle moduler eller sette dem inn senere, men også det trykkfrembringende elementet 6C kan bringes inn kun ved behov. Denne konstruksjonstypen er spesielt fordelaktig anvendelig for aktivt arrangement i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, ettersom det trykkfrembringende elementet 6C (her vist i en gjennomgående form) kun trenger å strekke seg gjennom en forholdsvis liten radial del av penetratoren, fordi nedbrytingen sikres ved hjelp av det trykkoverførende mediet 98, for eksempel en væske.

ALP'en trenger derved kun utstyres ved tidspunktet for dens forventede anvendelse med den pyrotekniske modulen 6C og, om nødvendig, fylles det trykkoverførende væskemediet 98 først ved anvendelse i den indre modulen, noe som er en spesiell fordel ved denne oppfinnelsen.

Grunnleggende står dette eksempelet for muligheten at prosjektiler kan utformes modulært i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Det er derved alltid mulig å bytte ut aktivt sidevirkende moduler, for eksempel med inerte PELE-moduler eller omvendt. Den individuelle inerte eller aktive modulen kan derved (form- eller dimensjonstilpas-set) forbindes varig eller anordnet løsbart gjennom passende forbindelsessystemer. Dette vil på en spesiell måte muliggjøre en utbyttbarhet av den individuelle modulen og derved muliggjøre et mangfold kombinasjoner. Slike prosjektiler eller flygelegemer kan følgelig også ved senere tidspunkter lett avpasses etter endringer i anvendelsesscenarioer, henholdsvis alltid kan optimeres på nytt ved forholdsregler mot økende stridsverdi.

Det samme er gyldig for utbyttingen av homogene komponenter eller spisser. Det er derved kun hensiktsmessig å være oppmerksom på at en utbytting av individuelle komponenter ikke vil forårsake at den samlede oppførselen til prosjektilet endrer seg med hensyn til dens indre og ytre ballistikk.

Fig. 38 illustrerer et ALP-eksempel med fortilformede mantelstruktursplinter/-mantelsegmenter i en lengderetning av mantelen 102 og en midtre trykkfrembringende enhet 100. Skillet 74 mellom de individuelle segmentene 101 kan besørges ved hjelp av det trykkoverførende mediet 4 eller som et kammer fylt med et spesielt material (for eksempel for støtdemping og/eller forbindelse av elementene) (for eksempel: fortilvirket kappe som selvstendig utbyttbar modul) - jevnfør detaljtegningen. Mellomrommene 74 kan også være hule. Det skaffes derved for eksempel en dynamisk belastning av mantelen 102 som er sterkt variabel over omkretsen. Gjennom endringen i stegbredden ved skillet 74 og tykkelsen av mantelen 102, henholdsvis gjennom et passende materialvalg, kan denne virkningen varieres. En interessant anvendelsesvariant skaffes herved gjennom benyttelsen av mangfoldige industrielt tilvirkede kule- eller rullelagerholdere. Slike modultyper kan selvsagt anordnet som flertrinns for å oppnå et større antall underprosjektiler.

Den konsekvente videreutviklingen av tilvirkemåten for et spesielt splintAunderprosjek-tilbelegg til stridsområdet, slik som illustrert på fig. 38, fører til løsninger som illustrert for eksempel på fig. 39. Denne gjelder herved et ALP-prosjektil 170 med en kappe av fortilvirkede splinter eller underprosjektiler 131 omgitt av en ytre kappe (ring/hylse) 17. På innsiden holdes legemene 171 tilbake enten med et indre skall/mantel 133 eller et tilstrekkelig stivt trykkoverførende medium 4.

Komponenten 171 besørger spesielt for grovkalibret ammunisjon eller for stridshoder eller for rakettdrevede prosjektiler et uvanlig stort spillerom med hensyn til de aktive legemene som skal benyttes. I det enkleste tilfellet kan således disses for eksempel konstrueres som slanke sylindere av ulike materialer. Enn videre kan de selv atter utformes som ALP 176 (deltegning A), tilnærmet i forbindelse med det midtre trykkfrembringende elementet 6A/6B/6C, og/eller i forbindelse med hverandre eller i sammenstilling eller en kombinasjon av modulgrupper for tildannelsen av en direkte splint/underprosjektilavgivelse. Enn videre kan underprosjektilene 171 konstrueres som PELE-penetratorer 179 (deltegning B). Akkurat som disse elementene 171 kan utgjøre rør 174 som er fylt med sylindere av ulike lengder eller henholdsvis forskjellige materialer, med ku-ler blant andre fortilvirkede legemer eller fluider (deltegning C).

Modulkonseptet til et prosjektil eller en penetrator i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse muliggjør at de aktive sonene og de nødvendige hjelpeinnretningene kan posisjoneres optimalt eller underoppdeles hensiktsmessig. Fig. 40A til 40D gir derved forklaringer til eksempelet av et tredelt prosjektil med en fremre, en midtre og en bakre sone.

På fig. 40A er således den aktivt sidevirkende komponenten 6B lokalisert i spissen eller henholdsvis i spissområdet til prosjektilet (spiss-ALP) 103 med hjelpeinnretningene 155 i den bakre sonen. Forbindelsen 15 kan gjennomføres ved hjelp av signalledninger, ra-dio eller også ved hjelp av pyrotekniske installasjoner (sprengtråd).

I eksempelet på fig. 40B er den aktive delen 6E med integrerte hjelpeinnretninger 155 i spissområdet lokalisert i midtsonen til prosjektilet (midtsegment-ALP) 104.

I eksempelet på fig. 40C er den aktive delen 6B i hekkområdet av prosjektilet (hekk-ALP) 105, hjelpeinnretningene 155 er fordelt blant spissen og hekkenden og forbundet med den aktive delen 6B gjennom signalledninger 152.

Fig. 40D illustrerer et eksempel på et ALP-prosjektil 106 med et aktivt tandemarrangement (tandem-ALP). Hjelpeinnretningen 155 som er tildannet for de to aktive delene, er herved anordnet i midtområdet. Naturligvis kan de to aktive modulene 6B i tandemar-rangementet også styres eller utløses adskilt. Det er også mulig å tildanne en logisk sammenkobling, for eksempel ved hjelp av et forsinkelseselement 139. Hjelpeinnretningene 155 kan også anordnes for å være desentrale/aksefjerne.

En ytterligere teknisk interessant variant i et modulært sammensatt prosjektil eller en penetrator er enten en teknisk spesifisert eller dynamisk bevirket prosjektiloppdeling/adskillelse av modulen. Den dynamiske oppdelingen/adskillelsen kan derved besørges under flyvning før treff, ved tidspunktet for treff eller under inntrenging gjennom målet. Den bakre modulen kan altså aktiveres først inne i det indre av målet.

Fig. 41 illustrerer et eksempel for en prosjektiladskillelse eller henholdsvis en dynamisk oppdeling i individuelle funksjonsmoduler. Ved hjelp av en bakre adskillelsesladning

251 kan herved hekkenden støtes bort. Ladningen 251 fungerer også til trykkoppbygningen i en aktivt inert modul 251 som er inert utformet som en PELE-penetrator. Samtidig kan det ved hjelp av adskillelsesladningen 251 besørges en hekksprenging med ytterligere sidevirkninger som tilvirkes av hekken. Som et resultat kan det fås en optimal utnyttelse av prosjektilmassen i denne delen, ettersom hekken ordinært anses som en dødvekt.

Det andre elementet til en dynamisk adskillelse er den fremre adskillelsesladningen 254. Utenom adskillelsen kan denne også fungere for trykkfrembringelse. Spissen kan samtidig sprenges og nedbrytes. I dette prosjektilet er de to aktive delene skilt ved hjelp av en inert buffersone eller henholdsvis et massivt element, så som en prosjektilkjerne, eller henholdsvis en splintdel 252. Bufferelementer 252 kan alternativt utstyres med en sprengskive 255 med hensyn til den fremre aktive delen (eller bakre delen), eller med seg selv ved hjelp av et ringformet trykkfrembringende element 6D for derved å oppnå en sidevirkning. Enn videre kan det også tildannes en hjelpespiss 250 ved den bakre prosjektildelen, hvilken spiss stikker inn i bufferelementet 252.

På fig. 42A til 42F illustreres det eksempler for konfigurasjonen av en prosjektilspiss (hjelpespiss). Fig. 42A illustrerer således en spiss 256 med integrert PELE-modul bestående av det sluttballistisk virksomme mantelmaterialet 257 i kombinasjon med et sprengmedium 258.1 denne utførelsen er spissen videre tildannet med et lite hult rom 259 som har gun-stig virkning på funksjonen til PELE-modulen spesielt ved skrånende treff. Fig. 42B illustrerer en aktiv spissmodul 260 som består av splintkappen 261 i forbindelse med det pyrotekniske elementet 263 i samsvar med fig. 6E og et trykkoverførende medium 262. Det kan også her være hensiktsmessig å sammensmelte spissmantelen 264 og splintkappen 261. En enda enklere konstruksjon fås ved utelatelse av det trykkover-førende mediet 262. Ved en aktivering tilformer splintene i retningen av de illustrerte pilene en krans som ikke kun gir en tilsvarende sidevirkning, men gir også for kraftigere skrånende mål et bedre trefforhold. Fig. 42C illustrerer en spisskonfigurasjon 295 i hvilken et trykkfrembringende element i samsvar med 6B stikker ut delvis i den massive spissen og inn i prosjektillegemet, og holdes tilbake og/eller oppdemmes gjennom mantelen 296. På denne måten tilformer spissen 295 dens egen modul som for eksempel behøver å settes inn kun når nødvendig.

Et lignende arrangement illustreres på fig. 42D i hvilket spissen 297 er konstruert enten hul eller er fylt med et virksomt medium 298 som gir ytterligere virkninger. Elementet 291 svarer til elementet 296 på fig. 42C.

Fig. 42E illustrerer et spissarrangement 148 i hvilket et hulrom 150 er tildannet mellom den hule spissen 149 og det indre rommet i prosjektillegemet eller hovedsakelig det trykkoverførende mediet 4.1 dette hulrommet 150 kan det ved treff strømme inn mål-material og derved muliggjøre oppnåelsen av bedre sidevirkning.

På fig. 42F vises det for en fullstendig forståelse et spissarrangement 152, i hvilket det trykkoverførende mediet 56 stikker inn i hulrommet 259 i spissmantelen 149. Også dette arrangementet kan gi en lignende virkning slik som arrangementet i samsvar med fig. 42B, og besørge en hurtig innledning av den sideveise akselerasjonssekvensen.

I de komplekse sammenhengene som finner sted i forbindelse med prosjektiler eller penetratorer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, er den tre-dimensjonale numeriske simuleringen ved hjelp av egnede koder, så som for eksempel OTI-Hull med 106 gitterpunkter, et ideelt hjelpemiddel ikke kun for presentasjonen av de tilsvarende deformeringene eller nedbrytingene, men også for beviset av de addidative funksjonene til flerdels prosjektiler. Simuleringene som illustreres innen rammen av denne søkna-den, er gjennomført av Deutsch-Franzosichen Forschungsinstitut Saint-Louis (ISL). Dette hjelpemidlet fra den numeriske simuleringen er allerede blitt iverksatt gjennom undersøkelser i forbindelse med sidevirkende penetratorer (PELE-penetratorer) (jevnfør DE-Ci 197 00 349) og ble i mellomtiden bekreftet gjennom et mangfold ytterligere eksperimenter.

Med simuleringen spiller dimensjonen grunnleggende ikke noen rolle. Den inngår utelukkende i antallet nødvendige gitterpunkt og forsetter en tilsvarende regnekapasitet. Eksemplene ble simulert med en ytre diameter av et prosjektil eller henholdsvis en penetrator på 30 til 80 mm. Slankhetsgraden (lengde/ diameterforholdet L/D) utgjør vanligvis 6. Også denne størrelsen er av underordnet betydning ettersom det for beregning-ene ikke skal skaffes kvantitative, men primært kvalitative resultater. Som veggtykkel-ser ble det valgt 5 mm (tynn veggtykkelse) og 10 mm (tykk veggtykkelse). Denne vegg-tykkelsen er i et første tilfelle bestemmende for prosjektilmassen og bestemmes for ka-nonavfyrt ammunisjon primært av kraften til våpenet, altså den oppnåelige munnings-hastigheten for en spesifisert prosjektilmasse. For flygelegemer eller rakettakselererte penetratorer er utformingsspillerommet også betydelig større i dette henseendet.

Ettersom eksemplene for størstedelen gjelder grunnleggende funksjonsprinsipper som fordelaktig kan anvendes spesielt for grovkalibret ammunisjon eller for passende dimensjonerte stridshoder eller raketter, gis det også en tilsvarende dimensjonering. Alle illustrerende eksempler og alle posisjoner er imidlertid selvsagt ikke bundet til en spesiell målestokk. Det er kun spørsmålet om en meningsfylt miniatyrisering av komplekse strukturer også i sammenheng med et eventuelt kostnadsspørsmål som må vurderes under iverksettelse av oppfinnelsen.

Som materialet for mantelen som danner splintene/underprosjektilene, ble det forutsatt wolfram/tungmetall (WS) med gjennomsnittlig fasthet (600 N/mm<2> til 1000 N/mm<2 >strekkfasthet) og tilsvarende forlengelse (3 til 10%). Ettersom deformeringskriteriene som ligger til grunn for denne oppfinnelsen, alltid oppfylles for å sikre en ønsket nedbryting og man ikke er avhengig av en spesiell sprøhetsopptreden, kan man ikke utelukkende gå tilbake en ekstremt stor materialpalett, men spillerommet innenfor en material-familie er lignende ganske omfattende og bestemmes grunnleggende kun gjennom de erfarte spenningene under avfyring eller andre nødvendigheter fra prosjektilkonstruk-sjonens side.

For de aktive arrangementene i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse er det grunnleggende for de ikke-aktiverte anvendelsesforholdene gyldig de samme betrakt-ningene og utvelgelsen og/eller utformingskriteriene som med PELE-penetratorer (slik som i DE-Ci 197 00 349). Utover dette må det som en graverende utvidelse i forhold til PELE-prinsippet for en aktiv sidevirkende penetrator praktisk talt ikke tas hensyn til noen begrensende kriterier for bestemmelsen av materialkombinasjoner. Trykkfrembringelsen og trykkutbredelsen for en ALP sikres alltid og kan innstilles i form, høyde og utvidelse. ALP-funksjonen er også uavhengig av dens hastighet. Den bestemmer utelukkende inntrengningskraften til de individuelle komponentene i flygeretningen og den virksomme treffvinkelen for de sideakselererte delene i kombinasjon med sidehas-tigheten.

I samsvar med utførelsene over er det helt mulig å utvide en indre sylinder som har høy densitet (inntil for eksempel homogent tungt eller herdet metall eller presset tungmetall-pulver) ved hjelp et trykkoverførende medium og derved som et trykkoverførende medium for å bryte ned og radialt å akselerere en ytre kappe med lavere densitet (for eksempel fortilvirkede strukturer, herdet stål eller også et lettvektsmetall).

På grunn av den forutgående spesifiserbare trykkfrembringelsen og det nødvendige trykknivået, henholdsvis utvidelsesomfanget, kan dessuten nesten hvilke som helst passende kappekonstruksjon, inklusiv fortilvirkede underprosjektiler akselereres uavhengig radialt. Dermed utsettes man ikke for begrensninger i en spontan nedbryting med de begrensede mulighetene vedrørende ønsket splint/underprosjektilhastighet, men det kan iverksettes ekstremt lave sidehastigheter i størrelsen på et få 10 m/s til en høy splinthas-tighet (over 1000 m/s) uten å nødvendiggjøre noen spesielle tekniske vilkår. Beregning-er og eksperimenter har vist at den nødvendige pyrotekniske massen er grunnleggende ekstremt liten, slik at anvendelsen i et første tilfelle bestemmes av additive elementer og ønskede virkninger. Det er derfor mulig å anta at for penetratormasser i området på 10-20 kg er minimale sprengstoffmasser i størrelsen på 10 g tilstrekkelig. For mindre penetratormasser reduseres den minimale sprengstoffmassen tilsvarende ytterligere til verdier på 1 til 10g.

Dernest vises det på fig. 43A til 45D tre-dimensjonale numeriske simuleringer for forholdsvis enkle sammenstillinger for fysikalsk og matematisk å dekke de tekniske forklaringene og gjennomførte eksemplene presentert over i deres grunnleggende punkter. For å gjøre deformeringen av individuelle deler mer klare, spesielt den til mantelen, gjøres illustrasjonene av de deformerte delene synlige gjennom detoneringen av den frembrakte gassen og det trykkoverførende mediet, når disse ikke dekker deformasjonsprosessen som skal observeres.

På fig. 43A illustreres det således en enkel ALP-virkende sammenstilling 107, konstruert på den fremre siden ved hjelp av en hul sylinder avlukket med et WS-deksel HOA (60 mm ytre diameter, veggtykkelse 5 mm, WS med høy duktilitet) med mantelen 2B (jevnfør fig. IB) og en kompakt akselererende/trykkfrembringende enhet 6B med en sprengstoffmasse på kun 5 g. Som det trykkoverførende mediet ble det benyttet flytende medium 124 (her vann, konstruksjon i samsvar med fig. 4A).

Fig. 43B illustrerer den dynamiske nedbrytingen ved 150 mikrosekunder (fis) etter tenningen av sprengladningen 6B. For den foreliggende konfigurasjonen tilformes det seks store mantelsplinter 111 og en serie mindre splinter. Lignende er det lett gjenkjennelig det deformerte dekselet 110B som er akselereres i en aksial retning. Ved baksiden av sylinderen går det akselererte flytende trykkoverførende mediet 124 (uttømmingslengde

113) ut. I det fremre området ligger det trykkoverførende mediet 158 an mot innsiden av mantelsplintene, et parti 159 er tømt ut. Ved dette tidspunkt angir de begynnende risse-ne 112 og de allerede frembrakte lengderissene 114 dessuten at allerede for denne ekstremt lille sprengstoffmassen er den duktilt valgte mantelveggen helt brutt i stykker. Denne deformeringsavbildningen dokumenterer samtidig den perfekte funksjonen til en konstruksjon av denne type i henhold til oppfinnelsen. Fig. 44A illustrerer en lignende penetrator som vist på fig. 43A. Dimensjonene til ALP'en 108 holdes uendret, kun det trykkfrembringende elementet ble modifisert. Det vedrører en tynn sprengstoffsylinder 6E (en sprengtråd) i henhold til fig. 4F. Fig. 44B illustrerer den dynamiske deformasjonen til ALP'en 108 ved allerede 100 us etter tenningen av ladningen 6C. Den tilsvarende trykkutbredelsen og trykkfordelingen er allerede forklart med hensyn til fig. 10.

Enn videre ble påvirkningen fra diverse materialer som trykkoverførende medier under-søkt. Den valgte sammenstillingen 109 i samsvar med fig. 45 A tilsvarer den for 2D simuleringen på fig. 11, bestående av en WS-mantel 2B (med en ytre diameter på 60 mm) med en fremre demping HOA ved en side av denne i området av den tykkere sprengstoffsylinderen 6B. Det trykkoverførende mediet omgir de trykkfrembringede elementene 6B/6C.

Fig. 45B illustrerer den dynamiske mantelutvidelsen med en væske (vann) 124 som det trykkoverførende mediet 150 us etter tenningen av den trykkfrembringende ladningen 6B. Det akselererte mantelsegmentet 115, det opprevede mantelsegmentet 116 og reak-sjonsgassene 146 kan lett gjenkjennes. Bakover akselereres væskemediet 123 kun ubetydelig, dvs. med uttømmingslengden 113. Den begynnende risstildannelsen 123 har allerede spredt seg inntil halvdelen av hele mantellengden.

På fig. 45C ble det beregnet med pleksiglass som det trykkoverførende mediet 121. Den dynamiske utvidelsen 125 til mantelen 2B og den begynnende risstildannelsen 126 ved 150 us etter tenning er noe lavere enn i eksempelet i samsvar med fig. 45B. Uttømmin-gen av mediet 125 bakover er ekstremt ubetydelig.

For den numeriske simuleringen i samsvar med fig. 45D ble aluminium benyttet som det trykkoverførende mediet 122. Deformeringen av mantelen 2B ved 150 us etter tenning er svært begrenset i området ved det trykkfrembringende elementet 6B. Mantelsplintene 127 utvides lokalt allerede kraftig. En risstildannelse i lengderetningen av mantelen 2B motsatt denne (fig. 45B og 45C) har enda ikke skjedd, og uttømmingen av mediet 122 bakover er helt ubetydelig.

På fig. 46A presenteres det en ALP 128 med et trykkfrembringende element 35 eksentrisk posisjonert i formen av en slank sprengstoffsylinder. I dette arrangementet ble det bevirket en motsatt posisjonering av væske (vann) 124 og aluminium 122 som det tryk-koverførende mediet.

På fig. 46B vises det således den dynamiske nedbrytingen av dette arrangementet i samsvar med fig. 46A med væsken 124 som det trykkoverførende mediet ved 150 us etter tenning. Det fås ikke noen betydelig avvikende fordeling av mantelsplintene 129 og heller ingen avgjørende avvikende splinthastigheter ved omkretsen. Fig. 46C illustrerer den dynamiske nedbrytingen til arrangementet i henhold til flg. 46A med aluminium 122 som det trykkoverførende mediet ved 150 us etter tenning. Her vises selve den opprinnelige geometrien også i nedbrytingsbildet. Mantelsplinten 130 akselereres således intenst ved berøringssiden av det trykkfrembringende elementet 35, og mantelen splintres intenst ved denne siden, mens den nedre siden som vender bort fra ladningen 34, derimot fremdeles tilformer et skall 131. Ved dette tidspunktet i bereg-ningen kan det innvendig kun gjenkjennes begynnende innsnevringer (riss) 132. Fig. 47A illustrerer en ALP 135 med en midtpenetrator 134 som består av WS av kvali-teten nevnt for WS-mantelen, og med et trykkfrembringende element 35 eksentrisk posisjonert. Som den simulerte deformeringsavbildningen ved 150 us etter tenning illustrerer på fig. 47B på tross av den valgte væsken 124 som det trykkoverførende mediet, ble det oppnådd en tydelig forskjell med hensyn til splint- eller underprosjektilforde-lingen over omkretsen. Mantelsplintene 136 akselereres således intensere på siden mot det trykkfrembringende elementet 35. Mot forsiden finnes delvis gjenkjennbart det akselererte væskemediet 159.

Sammenligningen som fig. 46B gjør åpenbar, er at forskjellen i deformeringsavbildningen skyldes midtpenetratoren 34. Den fungerer, slik som allerede nevnt, åpenbart som en reflektor for trykkbølgene som brer seg ut fra sprengstoffladningen 35. Ved hjelp av simuleringen gis det derved bevis for at slike arrangementtyper kan gi styrte retningsavhengige sidevirkninger over geometriske utforminger. Det er også tydelig at midtpenetratoren ikke ødelegges, men forskyves kun nedover, altså avledes fra dens opprinnelige flygebane.

Av fig. 47B også utledes at i en fremfor alt teknologisk krevende variant, er det grunnleggende mulig at det gjennom en styrt aktivering av en eller flere ladninger 34 som er eksentrisk fordelt rundt omkretsen, kan midtpenetratoren fremdeles bibringe i nærheten av målet en korrigerende retningsimpuls.

De tidligere illustrerte simuleringseksemplene knytter sammen de allerede omtalte individuelle komponentene som allerede omtalt med hensyn til fig. 2A, 2B, 4B, 4C, 4H, 6E, 12 og 40A til 40C vedrører et spinn- eller aerodynamisk stabilisert ammunisjonskonsept som spesielt i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse alltid gjelder angjeldende prinsipielle ammunisjonsmodul som samtidig oppviser: spiss, aktivt sidevirkende modul, PELE-komponenter (for så vidt ikke kombinert med den aktive komponenten) og massive eller henholdsvis homogene komponenter. Slike konstruksjoner illustreres hensiktsmessig med etterfølgende fig. 48A til 48C.

Fig. 48A vedrører en tre-delt modulær spinnstabilisert penetrator 277 satt sammen av en spissmodul 278, en passiv (PELE) eller massiv modul 279 og en aktiv modul 280. Hjelpeinnretningene kan lokaliseres for eksempel i delen 282 som omgir den aktive modulen, i spissmodulen 278, eller i hekkområdet, eller kan, slik som allerede omtalt, deles. Den aktive modulen 280 er fortrinnsvis avstengt ved dens hekk med en dempingsplate eller-skive 147.

På fig. 48B illustreres det for eksempel et fire-delt, modulært, aerodynamisk stabilisert prosjektil 283. Det består av en spissmodul 278, en aktiv modul 280 med en dempings-skive 147 mot den for eksempel hule eller utilstrekkelig oppdemmede spissen, en PELE-modul 281 og et hekkparti 284 som er homogent og er koblet til denne. Det er således herved opplistet de viktige prosjektilpenetrator- eller stridshodekomponentene som kan forekomme i komplisert sammensatte aktive legemer. Det skal imidlertid forstås at man av seg selv i samsvar med anvendelsesområdet mener å utforme en enklest mulig variant. Det er herved av svært stor fordel at et mangfold moduler oppviser dob-belte eller flerdobbelte funksjoner.

På fig. 48C illustreres det et prosjektil 276, i hvilket en sylindrisk 247 eller en stempellignende del 249 er lokalisert i den aktive delen bak den skiveformede trykkfrembringende ladningen 6F. Sylinderen 247 kan også tildannes med en eller flere bo-ringer 248 for trykkbalansering eller henholdsvis trykkoverføring (se detaljtegning fig. 48D).

Den stempellignende delen 249 kan for eksempel inneha en sfærisk eller en konisk form 185 på siden som vender mot det trykkoverførende mediet 4 (se detaljtegning fig. 48D), slik at mediet i dette området av kjeglen under trylddnnføringen akselereres mer inten-sivt sideveis. Lignende stempler for å fortette eller for å utsette et medium for trykk omtales for eksempel i patentpublikasjon EP-Ai 0 146 745 (fig. 1). Motsatt den mekaniske akselereringen besørget her gjennom den trufne ballistiske hetten og eventuelt (gjennom et skrånende treff) de mellomliggende koblede hjelpeinnretningene og det derved stilte spørsmål om en perfekt aksial bevegelsesutløsing ved en trykkøkning ved hjelp av en pyroteknisk modul akselereres stempelet 249 alltid aksialt. Enn videre kan det også om-gis av mediet 4 (hele sylinderen vil altså ikke utfylles). Som et resultat kan det frembrakte trykket utvides i mediet 4 gjennom den fremre ringformede spalten 184 mellom den ytre mantelen 2B og stempelet 249.

For en verifisering av oppfinnelsen gjennomføres det i mellomtiden i ISL eksperimenter i en målestokk på 1:2 ved fullføring av de numeriske simuleringene for en grunnleggende bekreftelse på effektiviteten til et arrangement i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Som et eksempel illustrerer fig. 49A den opprinnelige penetratormantelen 180 (WS, diameter 25 mm, veggtykkelse 5 mm, lengde 125 mm) og en del av den funnede splin-ten 181.

Fig. 49B illustrerer en dobbelt belyst røntgenblitzavbildning tilnærmet 500 jas etter utlø-sing av en tennimpuls, med splintene 182 vist ensartet akselerert over omkretsen.

Vann var det benyttede trykkoverførende mediet. For trykkfrembringelse ble det brukt en sprengtrådlignende (diameter på 5 mm) detonator simpelthen satt inn i væsken og som innehar en sprengstoffrnasse på 4 g. Massen til WS-mantelen utgjorde 692 g (WS med en densitet på 17,6 g/cm<3>), massen til det flytende trykkoverførende mediet (vann med en densitet på p = 1 g/cm<3>) utgjorde 19,6 g. Forholdet mellom sprengstoffrnasse (4

g) og massen til det inerte trykkoverførende mediet (19,6 g) var således 0,204, og forholdet mellom sprengstoffrnassen (4 g) og den inerte prosjektilmassen (mantel + vann =

711,6 g) var således 0,0056, noe som svarer til en komponent på 0,56% av den inerte

totalmassen. Verdien for disse forholdene er enda mindre for større prosjektilkonfigurasjoner eller øker for mindre prosjektiler.

Det gjennomførte eksperimentet bekreftet at en inert penetrator med et forhold knyttet til den samlede massen av ekstremt lav pyroteknisk masse til det trykkfrembringende arrangementet var omtrent 0,5 til 0,6% av den samlede totalmassen til penetratoren ved en tilsvarende dimensjonering av mantelprosjektilet, og det indre rommet fylt med et passende inert trykkoverførende medium tillater seg selv å nedbrytes sideveis ved hjelp av en trykkpuls utløst av et tennsignal fra en detonator.

Det gjennomførte eksperimentet er kun et eksempel for en mulig utførelse av et ALP-prosjektil. Fra det grunnleggende prinsippet for oppfinnelsen finnes det imidlertid ingen begrensninger for konfigurasjonen eller den sluttballistisk virkende mantelen og dens tykkelse eller henholdsvis den lengde. Det sideveis virkende nedbrytingsprinsippet fungerer således for tykkveggede mantler (for eksempel 10 mm WS-veggtykkelse for en penetratordiameter på 30 mm), likeledes for ekstremt tynne mantler (for eksempel 1 mm titan-veggtykkelse for en penetratordiameter på 30 mm).

Med hensyn til lengden gjelder det at ALP-prinsippet fungerer lignende, likeledes for alle tenkelig og ballistisk meningsfylte verdier. Lengde/diameterforholdet (L/D) kan for eksempel ligge innenfor området på mellom 0,5 (skiveformet) og 50 (ekstremt slank penetrator).

For forholdet mellom den kjemiske massen til den trykkfrembringende enheten og den inerte massen til det trykkoverførende mediet er det grunnleggende kun begrensningen med hensyn til at den frembrakte trykkenergien må innta en tilstrekkelig størrelse og en passende tidsmessig rekkefølge fra det trykkoverførende mediet og deretter overføres videre til den omgivende mantelen. Som en praktisk øvre begrensning for en liten pro-sjektilkonfigurasjon er en verdi på 0,5.

For forholdet mellom (kjemisk) masse til den trykkoverførende enheten og den inerte totalmassen til penetratoren/prosjektilet/flygelegemet ble det på grunn av de gjennom-førte 3D simuleringene bestemt ekstremt små verdier innenfor området på 0,0005 til 0,001, under eksperimentet en verdi på 0,0056. Av dette kan det settes som prognose at selv for ekstremt små prosjektilkonfigurasjoner, i hvilke det aktivt sidevirkende prinsippet enda kan introduseres meningsfylt, overstiges ikke en verdi på 0,01.

I oppfinnelsen skaffes det en flerdobbelt konfigurasjon av en aktivt sidevirkende penetrator ALP (prosjektil eller flygelegeme) med et integrert nedbrytingsarrangement, det sistnevnte viser at for alle tenkelige anvendelsesscenarioer er det kun nødvendig med et prosjektilprinsipp for konfigurasjonen (universelt prosjektil) i henhold til oppfinnelsen.

På fig. 51 til 53 illustreres en serie eksempler for prosjektiler med et eller flere aktive legemer i henhold til vedføyde patentkrav 30. Disse eksemplene vedrører således aerodynamisk stabiliserte prosjektiler, men kan også komme i betraktning for spinnstabiliserte prosjektiler. Det kan herved naturligvis forventes på grunn av stabiliseringen og de begrensede konstruktive lengder forbundet med dette forskjellige konstruksjonsbegrens-ninger. Fig. 51A er et aerodynamisk stabilisert prosjektil 302 i en mest generell form som i dens helhet bør utformes som et aktivt virkende legeme. Fig. 5IB illustrerer et tilsvarende eksempel for et aerodynamisk stabilisert prosjektil 303 med et uavhengig virkende, sentralt posisjonert aktivt virkende legeme 304 i samsvar med oppfinnelsen. For konfigurasjonen av dette legemet 304 gis det allerede på fig. 15 til 29 en serie eksempler.

På fig. 51C illustreres det atter et aerodynamisk stabilisert prosjektileksempel 305 med flere aktivt virkende legemer eller henholdsvis prosjektilfaser med de tilsvarende tverrsnittene. I detalj vedrører dette derved en fase 306 med en bunt aktivt virkende legemer 307.1 denne forbindelsen skal det fremheves utførelsene på fig. 26 og 27.1 samsvar til en mellomfase 311 følger det en fase 308 med en krans eller henholdsvis en ringbunt 309 av aktivt virkende legemer 307.1 dette eksempelet oppviser fasen 308 en midtenhet 310. Denne kan i sin tur enten konstrueres igjen som et aktivt virkende element i samsvar med eksemplene allerede omtalt, eller kan også presentere et inert penetratorlegeme sentralt posisjonert. En ytterligere mulighet består av at dette legemet 310 kan ha knyttet til dette spesifiserte, for eksempel pyrofore eller pyroteknisk aktive mekanismer. I samsvar med mellomfasen 311 som for eksempel kan innbefatte styre-eller henholdsvis tennelementer, følger et ytterligere eksempel for en aktiv fase 312. Den er tilformet av en bunt på fire aktive segmenter 314 (jevnfør fig. 3OB). Denne fasen inneholder her en midtenhet 366 for hvilke det kan gjøres vurderingene nevnt med hensyn til midtlegemet 310. Denne fasen kan også fungere for sideakselerasjon av de aktive segmentene 314. En slik fase kan naturligvis også utelates. Et ytterligere eksempel for en segmentert fase ble også illustrert allerede på fig. 33. Fig. 52A og 52B illustrerer to eksempler for sideakselerasjonen til aktivt virkende legemer. Fig. 52A illustrerer således den vifteformede åpningen av en fase 306 som er satt sammen av en bunt aktivt virkende legemer 307A. For dette formålet er midtlegemet byttet ut med en enhet 315 med en akselereirngsmodul 316 i det fremre området. Gjennom dette arrangementet vil den pyrotekniske enheten 316 åpne ringen bestående av de aktivt virkende legemene i en vifteform. Fig. 52B illustrerer et tilsvarende arrangement, i hvilket den midtre akselereringsmodulen 318 bevirker en symmetrisk sideakse-lerering av det aktivt virkende legemet 307B. Fig. 53 illustrerer et prosjektil 320 med flere aktive underprosjektiler 321 sekvensvis koblet. Anordnet mellom de aktive underprosjektilene er mellomliggende eller adskil-lende faser 322. Den ytre ballistiske hetten 319 kan tilformes enten av spissen på det første prosjektilet 321, eller kan kobles foran dette som et særskilt element. Styringen eller henholdsvis utløsingen kan besørges sentralt eller særskilt for hvert individuelt underprosjektil 321. Det er også mulig at de individuelle prosjektilene kan skilles før målet nås. Fig. 54 illustrerer et endefaseført, aerodynamisk stabilisert prosjektil 323 med et aktivt virkende legeme 324. Som eksempler for en endefaseføring vises det pyrotekniske elementet 325 og et dysearrangement 327 som er forsynt med en trykkbeholder 328.

På fig. 55A illustreres et øvelsesprosjektil 329 som et aktivt nedbrytbart legeme 330. Fig. 55B illustrerer et eksempel for et øvelsesprosjektil 331 med flere moduler 332 lignende utformet som et aktivt nedbrytbart lavtvirkende legeme. Fig. 56 og 57 illustrerer stridshoder med et eller flere aktivt virkende legemer. På fig. 56 illustreres det således et stridshode 33 med et midtre aktivt virkende legeme 334. Fig. 57 illustrerer som et eksempel et stridshode 355 med flere aktivt virkende faser 336, her konstruert som en aktiv legemebunt tilnærmet som på fig. 51. Fig. 58 og 59 illustrerer førte rakettakselererte flygelegemer med et eller flere aktivt virkende legemer i samsvar med oppfinnelsen. På fig. 58 presenteres således et rakettakselerert ført flygelegeme 338 med et aktivt virkende legeme 334. Fig. 59 illustrerer et eksempel for et rakettakselerert flygelegeme 339 med flere aktivt virkende

legemsfaser 336.

Fig. 60 til 65 illustrerer førte eller ikke-førte undervannslegemer (torpedoer) med et eller flere aktivt virkende legemer. På fig. 60 til 63 illustreres det herved skjematisk klassiske torpedoer med og uten føringer, på fig. 64 og 65 høyhastighetstorpedoer som på grunn av den høye marsjhastigheten vil bevege seg praktisk innenfor en kavitasj onsboble. Fig. 60 illustrerer et ikke-ført undervannslegeme 340 med et aktivt virkende legeme 341, fig. 61 en ført torpedo 342. Denne oppviser i dette eksempelet et hode 344 som for eksempel kan fylles et pyrofort material, slik at den senere fasen 343 til aktivt virkende legemer kan introduseres i det indre av et mål med en tilsvarende spredningsvirkning. Det er også tenkelig at hodet 344 er konstruert av et inert panserbrytende material for å oppnå en ekstremt høy gjennomtrengningskraft om nødvendig. Fig. 62 illustrerer den skjematiske illustrasjonen av en torpedo 345 atter ikke-ført med flere suksessivt koblede aktive faser 346, for eksempel slik som omtalt i eksemplene foran. På fig. 63 presenteres det et ytterligere eksempel for et undervannslegeme 347 'med flere suksessivt koblede aktivt virkende faser 336 og 346. Lokalisert mellom disse aktive fasene med aktive legemebunter finnes en midtenhet 348 som er konstruert enten som et aktivt virkende element, eller som kan inneholde flere aktive mekanismer av typen allerede omtalt.

På fig. 64 presenteres det et høyhastighets undervannslegeme 349 med en aktivt virkende komponent 350. Fig. 65 illustrerer atter i en sterkt forenklet skjematisk illustrasjon et eksempel for et høyhastighets undervannslegeme 351 med en aktivt virkende legemebunt 352.

Fig. 66 til 70 illustrerer flystøttede eller frittflygende flygelegemer eller uttømmingsbe-holdere (dispensere) med et eller flere aktivt virkende legemer i henhold til oppfinnelsen. På fig. 66 illustreres det således et flystøttet (356) flygelegeme 353 som er utformet som en aktivt virkende enhet 364. Fig. 67 illustrerer et eksempel for et selvflytende flygelegeme med et søkehode 365 og med et integrert aktivt virkende legeme 354, og fig.

68 et eksempel for et flygelegeme med flere aktivt virkende faser 336 eller henholdsvis 346. Fig. 69 illustrerer et eksempel for en uttømmingsbeholder 360 med en aktivt virkende legemebunt 336 og et aksialt uttømminsarrangement 361. Hetten 359 ble derved tidligere sprengt eller fjernet på annen måte enten mekaniske eller aeroballistisk. Fig. 70 illustrerer et eksempel for en dispenser 362 med flere aktivt virkende legemsfaser 336, i hvilke de aktivt virkende legemene akselereres radialt ved hjelp av uttømmingsinnret-ninger 363 posisjonert sentralt.

Spesielle fordeler med oppfinnelsen utgjør naturligvis også anvendelsen som sluttfase-ført ammunisjon (intelligent ammunisjon i forbindelse med en rekkeviddeøkning av artilleriet, noe som også bør forbindes med en økning i treffmulighet).

Enn videre er det tenkelig at for frembringelsen av et splint/underprosjektilfelt ved forhånd bestemte eller spesifiserte strekninger foran våpenmunningen, for eksempel etter brannslutt av et sporlys, utløses den aktive prosjektilnedbrytingen i overensstemmelse med prinsippene gitt med denne oppfinnelsen. På denne måten kan det spesielt for våpen med en stor avfyringsrate oppnås snevre splint/underprosjektilfelter. Enn videre er det mulig at prosjektilmantlene settes sammen av fortilformede underprosjektiler som ved hjelp av en motstandsstabilisering vil sveve stabilisert videre utelukkende på grunn av de aerodynamiske kreftene, og derved opprettholde slike virksomme felt over en større strekning.

Felles detaljer som illustreres på figurene og forklares i redegjørelsen, er viktige for oppfinnelsen. Det er derved et innslag ved oppfinnelsen at alle omtalte detaljer på en praktisk måte kan kombineres enkeltvis eller mangedobbelt og resultatet gir derved en aktivt sidevirkende penetrator som er individuelt avpasset etter alle bruksforhold.

LISTE OVER HENVISNINGSTALL

Claims (33)

1. Aktivt virkende legeme (1) omfattende: en aktiv legememantel (2); en pyroteknisk trykkfrembringende innretning (5) som omfatter ett eller flere trykkfrembringende elementer (6); og en aktiverbar utløserinnretning (7) for utløsing av den trykkfrembringende innretningen (5), karakterisert ved et inert trykkoverførende medium (4) anbrakt inne i den aktive legememantelen (2) som en særskilt komponent med hensyn til den trykkfrembringende innretningen (5), mot hvilket den trykkfrembringende innretningen (5) er tilliggende, eller i hvilket den trykkfrembringende innretningen (5) er innsatt, at forholdet mellom den pyroteknisk massen av den trykkfrembringende innretningen (5) og massen av det inerte trykkoverførende mediet (4) er < 0,5, og det trykk-overførende mediet (4) er fullstendig eller minst delvis satt sammen av et material som er valgt fra gruppen bestående av lettmetaller eller deres legeringer, plastisk deformerbare metaller eller deres legering, duroplastiske eller termoplastiske syntetiske materialer, organiske substanser, flytende medier, elastomeriske materialer, glasslignende eller pulveraktige materialer, pressede elementer av glasslignende eller pulveraktige materialer og blandinger eller kombinasjoner av dette.

2. Aktivt virkende legeme ifølge krav 1, karakterisert v e d at forholdet mellom massen av den trykkfrembringende innretningen (5) i forhold til den samlede massen av det trykkoverførende mediet (4) og den virksomme legememantelen (2) er < 0,01.

3. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det trykkoverførende mediet (4) er deigaktig, gelatinøst, klisset, et fluid eller en væske.

4. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det trykkoverførende mediet (4) er anordnet for derved for å lokaliseres variabelt eller inneha forskjellige dempingsegen-skaperskaper langs lengden av det aktive legemet (1).

5. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det trykkoverførende mediet (4) er satt sammen av to eller flere radialt innover anordnede elementer som oppviser forskjellige material- eller dempingsegenskaper.

6. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den aktiverbare utløserinnretningen (7) er utløsbar med et tids- eller tilnærmingssignal henholdsvis under avfyring eller under flygefasen.

7. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den aktiverbare utløserinnretningen (7) er aktiverbar ved treff mot en målstruktur, under inntrenging eller etter inntrenging gjennom målstrukturen.

8. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at de trykkfrembringende elementene (6) til den trykkfrembringende innretningen (5) omfatter sprenglunter, sprengkapsler, detonatorer eller gassgeneratorer.

9. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det er tildannet flere trykkfrembringende elementer (6) som er utløst tidsmessig enten særskilt eller samtidig.

10. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det for tenning av de trykkfrembringende elementene (6) er tildannet hjelpeinnretninger som er tilformet som særskilte moduler, eller som er innleiret i det trykkoverførende mediet (4).

11. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det trykkoverførende mediet (4) er satt sammen enten fullstendig eller delvis av fortilvirkede strukturer.

12. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at i det trykkoverførende mediet (4) er det innleiret fullstendig eller delvis stangformede eller suksessivt koblede sluttballistiske eller funksjonslignende eller avvikende legemer, idet legemene er anordnet i det trykkoverførende mediet ordnet eller vilkårlig fordelt.

13. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den virksomme legememantelen (2) er satt sammen av et material som er valgt fra gruppen bestående av sintrede, rene eller sprø metaller med høy densitet, stål med høy hardhet, pressede pulvere, lettvektsmetaller, plast og fibermaterialer.

14. Aktivt virkende legeme ifølge krav 13, karakterisert v e d at den virksomme legememantelen (2) tillater tilforming av statistisk fordelte underprosjektiler eller splinter.

15. Aktivt virkende legeme ifølge krav 14, karakterisert v e d at den virksomme legememantelen (2) er satt sammen av ett eller flere ring-segmenter, langstrakte strukturer eller underprosjektiler som er mekanisk koblet, limt eller loddet til hverandre.

16. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den virksomme legememantelen (2, 48) er enten fullstendig eller delvis omgitt av en andre mantel (50, 47).

17. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den virksomme legememantelen (2) oppviser variabel veggtykkelse (2C, 2D, 86) langs dens lengde.

18. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at en eller flere penetratorer, beholdere eller lignende virksomme komponenter er anordnet i det trykkoverførende mediet (4).

19. Aktivt virkende legeme ifølge krav 20, karakterisert ved at penetratorene, beholderne eller de lignende virksomme komponentene oppviser en passende overflate og er massive eller oppviser fullstendig eller delvis et hulrom.

20. Aktivt virkende legeme ifølge krav 19, karakterisert v e d at hulrommene er fylt fullstendig eller delvis med et trykkoverførende medium, eller med reaksjonskomponenter.

21. Aktivt virkende legeme ifølge krav 19, karakterisert ved at de virksomme komponentene er inerte PELE-penetratorer eller aktivt sidevirkende penetratorer.

22. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det virksomme legemet (1) er satt sammen av flere individuelle moduler (spissmodul, én eller flere seksjonsmoduler, hekkmodul) som er konstruert som massivt eller inert sidevirkende (PELE) eller aktivt sidevirkende (ALP), idet de individuelle modulene er selektivt utbyttbare ved behov.

23. Aktivt virkende legeme ifølge krav 22, karakterisert v e d at det er anordnet flere slike individuelle moduler rundt omkretsen og/eller lengden av det virksomme legemet (1).

24. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det virksomme legemet (1) oppviser en modulær indre konstruksjon, slik at hjelpeinnretningen, de trykkfrembringende elementene (6) eller det trykkoverførende mediet (4) er utbyttbare ved behov eller innsettbart i dette rett ved anvendelsestilfellet.

25. Aktivt virkende legeme ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det virksomme legemet (1) er spinnstabilisert eller aerodynamisk stabilisert, eller er avfyrbart med et utligningsspinn.

26. Rotasjonsstabilisert eller aerodynamisk stabiliset prosjektil, k a r a k terisert ved ett eller flere aktivt virkende legemer angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 25.

27. Sluttfaseført prosjektil, karakterisert ved ett eller flere aktivt virkende legemer angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 25.

28. Øvelsesprosjektil, karakterisert ved ett eller flere aktivt virkende legemer angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 25.

29. Stridshode, karakterisert ved ett eller flere aktivt virkende legemer angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 25.

30. Rakettakselerert ført eller ikke-ført missil, karakterisert v e d ett eller flere aktivt virkende legemer angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 25.

31. Ført eller ikke-ført undervannslegeme (torpedo), karakterisert ved ett eller flere aktivt virkende legemer angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 25.

32. Flystøttet eller selvflygende avgivings- eller uttømmingsbeholder (dispenser), karakterisert ved ett eller flere aktivt virkende legemer angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 25.

33. Rørvåpenammunisjon, karakterisert ved et prosjektil angitt i krav 26, 27 eller 28.