NO338222B1 - Brannslukking i lokomotiver - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning og en fremgangsmåte for brannslukking i et lokomotiv.

En brannslukningsinnretning for skinnekjøretøy er for eksempel kjent fra EP 0 650 743 Bl. Innretningen oppviser en stasjonær beholder for slukningsvæske, som kan slås på med trykkluft via en tilbakeslagsventil, og med en slukningsmiddelledning.

Det er fra tidligere kjent konstruksjonsmåter for lokomotiver, som oppviser et flertall driftsinnretninger for drift av lokomotiver og/eller for drift av vognene, hvor driftsinnretningene er anordnet fordelt over forskjellige områder av lokomotivet.

Lokomotiver (med dette forstås nåværende typer skinne-driv- eller styrekjøretøy) er brannfarlige skinnefartøy, siden en brann mer sannsynlig kan oppstå enn i andre skinnekjøretøy gjennom drift av de forskjellige driftsinnretningene. På den andre side er kostnadene for et lokomotiv spesielt høy, og skal også holde ut et nødstrekning ved et branntilløp. Spesielt er det vanskelig at lokomotivet kan kjøre videre til et sted hvor en sikker evakuering av toget er mulig.

US 6397759 Bl beskriver et lokomotiv som ikke er elektrisk drevet med en turbin. Et kammer omgir turbinen. Et brannslokningsmiddelsylinder er anordnet bak en motorblokk. Brannslokningsmiddelsylinderen er koblet til kammeret ved et rør. Dersom turbinen tar fyr, passerer brannslokningsmiddel til i det indre av kammeret.

WO 03/066430 A2 beskriver en fremgangsmåte for å hindre eksplosjon i en drivstofftanker på et fly.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en anordning og en fremgangsmåte for brannslokking i lokomotiver av den innledningsvis nevnte konstruksjon, hvor de forårsakede skader av brannen kan holdes små, og med høy sannsynlighet for i det minste en nødstreknings drift.

Det foreslås, som en del av anordningen å tilveiebringe et slukningsmiddelforråd, som oppviser et slukningsmiddel. Videre oppviser anordningen et slukningsmiddel-fordelingssystem som er tilveiebragt for å føre slukningsmiddelet til de forskjellige områder av lokomotivet, slik at en stedlig selektiv brannslukning i enkelte og/eller flere områder er mulig. Derved kan en tilleggsskade, som kan forårsakes av utgang av slukningsmiddel, bli redusert. Anordningen er spesielt fordelaktig en bestanddel i et lokomotiv, hvor imidlertid deler av en styringsinnretning og/eller betjeningsinnretning valgfritt kan være anordnet utenfor lokomotivet.

Et spesielt problem for lokomotiver er den lille plassen som er tilgjengelig for en slukkeinnretning. En stedlig selektiv (målrettet) slukning har derved den fordel at bare en mindre mengde slukningsmiddel er nødvendig.

Hos en fordelaktig videreutvikling oppviser anordningen branndetektorer som er anordnet i et av områdene, og et luftføringssystem. Ved hjelp av luftføringssystemet blir luftstrømninger i det aktuelle lokomotivet ledet slik at det i hvert område utstyrt med en branndetektor kan konstateres en brann ved hjelp av minst en branndetektor som er selektiv på dette området. Dermed blir påliteligheten ved registrering og stedlig selektiv slukning av en brann øket.

De områder i lokomotivet som er selektivt slukkbare er for eksempel enkelte instrumentkonsoller, såkalte stativer (for eksempel høyspenningstilførsel) og/eller deler av lokomotivet med en eller flere drivinnretninger.

Den idé ligger til grunn at i lokomotiver betinger driften at luftstrømninger oppstår eller i det minste kan oppstå. Luftstrømninger blir spesielt produsert for kjøling av drivinnretningene (for eksempel strømretter) ved klimatisering av områder og/eller for tilførsel av luft til drivinnretninger (for eksempel kompressor for bremseanlegg). Dersom det ikke blir truffet spesielle tiltak (som med det oppfinneriske luftføringssystemet) kan en brann også bli detektert i et område som ikke er umiddelbart påvirket av brannen. Dersom for eksempel en luftstrømning fører varme brenngasser og/eller røyk inn i et andre område som ligger tilgrensende brannområdet, kan muligens brannen bare bli detektert i det andre området. Dette fører anledningsvis til en slukking bare i det andre området.

Med branndetektorer handler det spesielt om røykvarslere og/eller temperatursensorer.

Med drivinnretninger for drift av lokomotivet og/eller for drift av vognene handler det spesielt om fordelaktige kombinasjoner av følgende innretninger: elektrisk innretning for strømtilførselen (for eksempel såkalte høyspennings- eller lavspenningsstillaser for drift av lokomotivet og/eller for hjelpeinnretninger), bremsemotstand for spredning av elektrisk energi i varme, styreinnretning, sikkerhetsinnretning for sikring av driften, kjøleinnretning, strømretter, omformer, transformator, kompressor for komprimering av gasser (for eksempel for tilveiebringelse av trykkluft for et bremseanlegg) og/eller en brannslukkeinnretning.

I en bestemt utførelsesform oppviser lufttilførselssystemet lufttilførselselementer som er slik anordnet at minst enkelte av områdene med branndetektorer blir gjennomstrømmet av luft som etter innstrømning i lokomotivet og før utstrømning av lokomotivet ikke strømmer igjennom noe annet område utstyrt med en branndetektor. Luftføringselementene er for eksempel luftledningslameller (for eksempel luftlede-plater), andre elementer som begrenser en luftstrømning langs strømningsinnretningen, luftinnløps- og luftutløpsanordninger for innløp eller utløp av luft til/fira områder eller delområder, ventilatorer, vifter og/eller skott (permanent skottdannende eller skott som kan åpnes eller stenges, for eksempel luker) for å danne skott mellom områder eller delområder som ligger mot hverandre.

Gjennom en slik luftføring oppnås det at i det minste disse enkelte områder samtidig blir tilordnet en tilstrømning av luft og/eller avluftstrøm.

Med luftføringssystemet blir fortrinnsvis et sentralt område av lokomotivet benyttet for lufttilførsel eller luftavledning, idet det ikke er anordnet noen drivinnretninger i det sentrale området som blir overvåket med hensyn til brann. Igjennom det sentrale området (for eksempel en gang forløpende i kjøreretningen til lokomotivet) kan luft tilføres separat i de enkelte områder, i hvilke de overvåkede drivinnretninger er anordnet.

Spesielt fordelaktig benyttes en utforming hvor alle de overvåkede områder er slik avdelt ved siden av hverandre at luftutvekslingen mellom de overvåkede rommene forhindres og/eller blir forhindret. Det skal ikke finne sted noen forstyrrende luftutveksling som forhindrer en lokal riktig tilordnet deteksjon av en brann. Fortrinnsvis skal strømme inn i de overvåkede områdene i det vesentlige utelukkende via et eller flere ikke overvåkede områder og/eller fra utenfor lokomotivet. Dessuten kan luft fra de overvåkede områder strømme inn i et eller flere ikke overvåkede områder og/eller ut. Utenfor en gang er en samleluftledning (for tilluft og/eller fraluft) og et område spesielt aktuelt for ikke overvåkede områder, i hvilke det ikke er anordnet noen innretninger viktige for driften eller øvrige innretninger som ikke utgjør noen brannfare (for eksempel slukkemiddelbeholdere eller tungt antennelige gjenstander).

For hindring av luftutvekslingen mellom de overvåkede områdene benyttes spesielt skottene. Derved er det ikke nødvendig at skottene fullstendig forhindrer en umiddelbar luftutveksling mellom tilstøtende områder, med andre ord stenger lufttett. Videre rekker det (som i en foretrukket utførelsesform) at et skott (for eksempel en plate) strekker seg over tilnærmet hele den frie grenseflaten mellom områdene, men at det i randsonen allikevel er en åpen spalte med en spaltebredde fra noen millimeter og til ca maksimalt 3 cm. Dermed kan det ved drift av lokomotivet forhindres vesentlige luft-strømninger mellom de tilgrensende, skottdelte områder. En mindre luftstrøm gjennom spalten eller helt enkelt en gass- eller liten delutveksling ved hjelp av diffusjon fører dermed ikke til at en i området oppstått brann blir detektert av en brannvarsler i et tilgrensende, skottavdelt område. Den stedlig riktige branndeteksjon blir sikret på tross av spalten.

Et ytterligere fordelaktig tiltak vedrører den aktive styringen av luftstrømmer for deteksjon av en ild. Spesielt foreslås det for det formål å forandre deteksjon av en ild i retning av en luftstrøm, å produsere en luftstrøm og/eller stoppe. For eksempel blir for dette minst ett apparat som en ventilator, en vifte eller en luftkompressor slått på eller av. I tillegg kan luker og/eller skott bli åpnet og/eller lukket. En analyseinnretning kan da spesielt analysere en forandring av branndetektor signalene før, under og/eller etter utføring av de aktive styringstiltak. Ut fra dette kan en brann entydig tilordnes et bestemt område.

Et andre aspekt av oppfinnelsen vedrører slukkemiddelet. Dette aspektet kan kombineres med det ovenfor beskrevne luftføringssystemet eller også anvendes uten et slikt luftføringssystem. Aspektet har opphav i det problemet at slukkemiddelet kan føre til skader på lokomotivets innretninger, spesielt elektriske innretninger.

For løsing av problemet foreslås det å benytte vann uten frostsikringsmiddel som slukningsmiddel. "Uten frostsikringsmiddel" betyr dermed at egenskapene til rent vann, det vil si å fryse ved et trykk på 1 bar og 0°C, ikke, eller bare uvesentlig, endres ved hjelp av tilsetninger. Fortrinnsvis blir helt saltfritt eller destillert vann benyttet. Dette aspektet av oppfinnelsen har basis i den erkjennelse at spesielt frostsikringsmiddelet tilsatt vannet kan forårsake skader på elektriske innretninger. For eksempel kan det, for funksjonen til de elektriske innretninger (spesielt ved elektroniske innretninger), elektronisk ledende eller halvledende materialer med tynne sjikttykkelser være påkrevd, som reagerer kjemisk med frostsikringsmiddelet og mister sine elektriske egenskaper. Det oppstår spesielt en fare når i en foretrukket utførelsesform, sluknings-middelvannet forstøves i slukningsområdet under høytrykk. I dette tilfellet er spesielt små mengder slukningsmiddel påkrevd. På grunn av den fine, og jevne fordelingen av slukningsmiddelet når løsemiddelet også inn i avsondrede eller på annen måte vanskelig tilgjengelige delområder.

En skade på de elektriske innretninger kan spesielt holdes små ved de følgende foranstaltninger: dersom en brann blir detektert i et område hvor den elektriske innretning er anordnet blir deretter den elektriske innretning slått av (spesielt gjort spenningsfri). Påfølgende begynner slukningsprosessen, fortrinnsvis ved tilførsel av en høytrykk-vanntåke. Etter en ventetid som bestemmes i det enkelte tilfellet, og som begynner i slutten av slukningsprosessen, kan det avgjøres om den elektriske innretningen er tørr igjen. Ventetiden kan forkortes igjennom ventilasjon av luften, gjennom oppvarming av luften i området og/eller gjennom oppvarming av den elektriske innretningen. For eksempel kan deler av den elektriske innretningen (som en vannufølsom del hvis drift er forbundet med en produksjon av varmetap) selv benyttes for oppvarming. Etter slutten av ventetiden kan det forsøkes i sette den elektriske innretningen i drift igjen. I mange tilfeller, spesielt ved tidlig sporing og slukning av en brann utenfor den elektriske innretningen, kan den elektriske innretningen settes i drift igjen.

I en spesielt foretrukket utførelsesform er en beholder, som minst inneholder en del av slukkemiddelet, kombinert med en (fortrinnsvis elektrisk) oppvarming, slik at frosset vann i beholderen kan bli tint og/eller at frysing av vannet i beholderen kan forhindres. Dette tillater en pålitelig drift (henholdsvis driftsberedskap) også ved temperaturer under frysepunktet. Fortrinnsvis er oppvarmingen og beholderen fullstendig fylt med slukkemiddel slik avstemt i forhold til hverandre at slukkemiddelet kan tines opp fullstendig i løpet av 60 min fra starten av en oppvarmingsfase, når det før dette var frosset til temperaturer på -30°C. Under en kontinuerlig drift av lokomotivet blir det således sørget for at temperaturen til alt løsemiddelet i beholderen, under anvendelse av oppvarmingen når det er påkrevd, permanent holder seg på en verdi over frysepunktet. Fortrinnsvis er det anordnet minst en andre beholder med det samme slukkemiddelet, slik at en andre slukking kan bli gjennomført. Beholderen er for eksempel en trykkflaske, med andre ord en flaske hvis innhold kan bli tilført ved hjelp av en gass (for eksempel delstoff fra en gasstrykkbeholder) under trykk (for eksempel inntil 100 bar, spesielt inntil 1200 bar). Beholderen kan via en slukkemiddeltilførsel være forbundet med minst ett av de brannovervåkede områder i lokomotivet, og hvor det til enden av slukkemiddeltilførselen i området er anordnet minst en slukkedyse som er slik anordnet at i utløpet av denne kan vannet forstøves som en høytrykks-vanntåke.

Oppvarmingen har fortrinnsvis en varmemansjett som er i kontakt med en ytre overflate av beholderen og som i det minste delvis omkranser beholderen.

Anordningen har fortrinnsvis en reguleringsinnretning for regulering av en temperatur for løsemiddelet i beholderen og/eller en temperatur for beholderen. En temperatursensor, som er forbundet med reguleringsinnretningen, er anordnet på oppvarmingen, på beholderen og/eller på en ledningstilkopling til beholderen. Spesielt kan temperaturen bli regulert til en konstant verdi.

Et tredje aspekt ved oppfinnelsen vedrører aktiveringen av slukkeanordningen. Dette aspektet kan kombineres med det ovennevnte luftføringssystemet og/eller med det andre aspektet (slukkemiddel), eller også benyttes uten luftføringssystemet og med det andre slukkemiddelet. Det tredje aspektet er opphav i det problem at slukkeanordningen fullstendigst mulig skal stå til rådighet under hele driftsvarigheten for lokomotivet.

Det foreslås at anordningen kan aktiveres gjennom en utenfor lokomotivet betjenbar aktiveringsanordning. Dermed setter aktiveringen ikke umiddelbart i gang en slukkeprosess. Videre settes, gjennom aktiveringen, enkelte anlegg i beredskap og dermed driftsberedskap. Spesielt blir den delen av anlegget aktivert som tjener til deteksjon av branner i de enkelte områder av lokomotivet. Dette slår branndetektorer i de enkelte områder og en analyseinnretning (for eksempel en sentral analyse- og styreinnretning for slukkeanordningen) på. Videre blir slukkemiddelet gjort driftsklart (dersom dette er påkrevd). Dersom for eksempel vann benyttes som slukkemiddel og vannet er frosset, blir vannet tinet opp som beskrevet ovenfor. Dermed kan drift av lokomotivet bli forberedt uten å betjene lokomotivet. Dermed er det ingen fare for at det etter betjening kan oppstå en brann som ikke kan slukkes.

For eksempel blir slukkeanordningen aktivert under den normale driften ved hjelp av at lokomotivet slås på. Gjennom en ytterligere bryter eller tast, som kan betjenes utenfor lokomotivet, kan slukkeanordningen alternativt aktiveres i stedet for at lokomotivet slås på. Dermed kan et tidsrom med forhåndsdefinert lengde (for eksempel en time) bli definert. Dersom slukkeanordningen blir aktivert fra utenfor lokomotivet, forblir den over dette tidsrommet stadig aktiv og blir så deaktivert igjen.

Etter vellykket aktivering er anlegget klart for innsats, og vil automatisk slukke en oppstått brann. Dette gjør det spesielt enkelt å slukke en brann under klargjøring av lokomotivet for kjøreturen.

Som forklart kan det være anordnet minst en bryter eller tast som kan betjenes fra utenfor lokomotivet. For eksempel er bryteren eller tasten anordnet på ytterveggen til lokomotivet, for eksempel på siden ca i midten (i lokomotivets lengderetning). Alternativt eller i tillegg er det anordnet andre aktiveringsmidler, for eksempel en radioaktivering, slik at slukkeanordningen for eksempel kan aktiveres ved anvendelse av en trådløs fjernstyring.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen blir nå beskrevet ved henvisning til de medfølgende tegninger. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til disse utførelses-eksemplene. De enkelte figurene i tegningene viser: Fig. 1 et skjematisk riss som viser romoppdelingen i lokomotivet sett ovenfra, fig. 2 et løsemiddel for inne i lokomotivet, og

fig. 3 styringstekniske og signaltekniske detaljer ved en slukkeanordning.

Like henvisningstall i figurene betegner like eller funksjonsmessig tilsvarende deler, områder og innretninger.

Det i fig. 1 viste lokomotivet 1 oppviser to førerkabiner 2a, 2b for vekslende kjøre-retninger i motsatte ender i lengderetning av lokomotivet 1. Mellom førerkabinene 2a, 2b befinner det såkalte maskinrommet seg, hvor ikke bare maskiner i vanlig definisjon er anordnet. Den romlige oppdelingen av lokomotivet og fordelingen av innretningene påkrevd for driften er for eksempel som i produksjonsserie 185 til den tyske jernbane (Deutsche Bahn). Den skjematiske fremstilling i fig. 1 viser i det vesentlige et lokomotiv av denne produksjonsserie, hvor, for beskrivelse av den foreliggende oppfinnelse, ikke vesentlige detaljer er forandret eller utelatt.

I lengderetning av lokomotivet 1 strekker seg en gang 3. På begge de motsatte sider av gangen 3 på tvers av dens lengderetning befinner det seg flere romlige områder av lokomotivet 1. Grensen mellom disse områdene er fremstilt gjennom et rektangel som strekker seg fra gangen til den aktuelle ytterveggen av lokomotivet 1. Umiddelbart tilgrensende områder kan være fullstendig lufttett avgrenset i forhold til hverandre eller tillate en luftovergang henholdsvis en luftstrømning over den felles grensen. I figur 1 er grenser over hvilke en luftstrøm er mulig fremstilt ved hjelp av en pil, som krysser grenselinjen. Alle andre grenser mellom de rektangulære områdene er luftugjennomtrengelige henholdsvis forhindrer en luftstrømning, for eksempel ved hjelp av en tilsvarende utformet skillevegg på grensen mellom områdene. På to steder er, i forhold til de tidligere utførelsesformer av konstruksjonsserie 185, tilleggskort 7a, 7c for lufttett skottdannelse mellom tilgrensende områder anordnet. Dermed kan, for andre utførelsesformer, andre skott og/eller ytterligere skott være tilveiebragt.

Den etterfølgende, mer nøyaktige beskrivelsen av oppdelingen til lokomotivet 1 skal bare forstås som et eksempel. Andre oppdelinger og kombinasjoner av drivinnretninger er mulige.

I det viste eksempelet har områdene driftsinnretninger som områdene er betegnet med. Det romlige området og den tilsvarende anordnede drivinnretning blir altså synonymt benyttet. På gangsiden i den nedre figurdelen er det fra venstre mot høyre tilveiebragt følgende områder: En lavspenningsinnretning (såkalt avspenningsstativ NSG) 5, en luftstrømgenerator 6a (som blir benyttet som fremdriftsmotorlufter for den i det underliggende boggi anordnede drivmotor for lokomotivet), et første skott 7a, en høyspenningsinnretning 8 for likestrøm (såkalt høyspenningsstativ DC), en første kjøleinnretning (såkalt kjøletårn) 9a, som suger av luft fra den fremstillingen mot høyre tilgrensende strømretter 10a og fører den utenfor lokomotivet 1, et brannslukkeanlegg II med et slukkemiddelforråd, en bremsemotstand 12 for opptak av elektrisk energi ved bremsing, når en tilførsel tilbake i det elektriske nettet ikke er mulig, eller bare delvis mulig, en kompressor 13 for mating av trykkluft til et bremseanlegg og en ytterligere luftstrømgenerator 6c, blant annet for en underliggende fremdriftsmotor.

På gangsiden i den øvre figurdelen er, fra høyre mot venstre, de følgende områder til stede: en ytterligere luftstrømgenerator 6b, blant annet for den underliggende fremdriftsmotor, en ytterligere kjøleinnretning 9b for den til venstre i fig. 1 nedenfor fremstilte område "strømretter 10b", en hjelpedriftsinnmating 14 (transformator og omformer for hjelpedrift som pumper og klimaanlegg), et ytterligere skott 7c, hjelpeinnretninger 15 (såkalt hjelpedriftstativ HBG, for eksempel med elektriske innretninger for sluser og vifter), en høyspenningsinnretning 16 for vekselstrøm (såkalt høyspenningsstativ AC, som er elektrisk tilknyttet kjøreledningen), og en ytterligere luftstrømgenerator 6d blant annet for den under denne liggende fremdriftsmotor.

På utsiden av lokomotivet 1 er det på de motstående langsgående sider anordnet en bryter eller tast 18a, 18b, ved betjening av hvilke slukkeanlegget 11 med de dertil tilknyttede branndetektorer 4 og sine andre innretninger kan aktiveres.

Brannslukkeanlegget 11 er utstyrt med en signaliseringsinnretning 17 for akustisk og optisk signalisering av detektering en brann, idet signaliseringsinnretningen 17 rager inn i gangen 3. En del av brannslukkeanlegget 11 er også en analyseinnretning for analyse av signaler som fanges opp av branndetektorene 4. Branndetektorene 4a til 4h er fordelt over områdene 5, 8, 10a, 10b, 15 og 16, idet det, med unntak av området 10, er anordnet bare en branndetektor 4 i hvert område. I området 10 er det anordnet en branndetektor 4d, 4g i det øvre romområdet og en branndetektor 4c, 4h i det nedre romområdet.

Pilene (både de smale og de brede) i fig. 1 tydeliggjør luftstrømningen inne i maskinrommet. For dette symboliserer de brede pilene luftstrømninger som bare oppstår ved drift av kompressorene 13. Utover dette kan bare luftstrømninger opptre direkte fra gangen 3 i de enkelte områder, for eksempel når tilsvarende luker eller dører mellom gangen 3 og området blir åpnet. Ellers oppstår ingen vesentlige, ikke i fig. 1 med piler fremstilte luftstrømninger, under drift av lokomotivet 1 i maskinrommet. Uvesentlige luftstrømninger, som for eksempel oppnår gjennom utettheter i områdegrensene, er uvesentlig for en stedlig feilaktig deteksjon av en brann. De i fig. 1 fremstilte luftstrømninger er derimot kompatible med en entydig, selektiv deteksjon av en bestemt, selektiv deteksjon av en brann i et bestemt område. Luftstrømninger mellom naboområder, spesielt gjennom strømningsomformeren 10, finner knapt sted. Allikevel er det ikke anordnet noen branndetektorer 4 i naboområdene til strømomformeren 10. I områdene 5, 8, 10a, 10b, 15 og 16 kan derfor allikevel selektivt en slik forekommende brann bli detektert.

Fig. 2 viser et skjematisk snittriss (vertikalt snitt) av et slukningsmiddelforråd i to parallelt på en slukningsmiddelledning 29 tilkoblede slukningsmiddelbeholder 21a, 21b. Slukkemiddelbeholderne 21a, 21b er tilkoplet slukkemiddelledningen 29 via en slukke-middeltilkoplingsledning 26a, 26b, via et dertil tilkoplet fleksibelt slangestykke 27a, 27b og via en tilbakeslagsventil 28a, 28b. Gjennom slukkemiddelledningen 29 kan slukkemiddel (her vann uten frostsikringsmiddel) tilføres de enkelte områder av lokomotivet 1 vist i figur 1. Dermed kan et fordelingssystem med styrbare ventiler og forgreninger benyttes, som i seg selv er kjent.

Slukkemiddelforrådet er, sammen med de i fig. 2 viste trykkgassbeholderne 22a, 22b, som inneholder gass (for eksempel kvelstoff) som står under trykk, anordnet i det i fig. 1 viste brannslukkeanlegget 11. Trykkgassbeholderne 22a, 22b er, via en gassledning 24a, 24b, som har et fleksibelt slangestykke 25a, 25b, forbundet med en slukkemiddel-beholder 21a, 21b, og setter under en slukkeprosess det flytende innholdet i slukkemiddelbeholderne 21a, 21b under trykk, slik at slukkemiddelet strømmer ut gjennom slukkemiddeluttaksledningen 26a, 26b. På grunn av de fleksible slangestykkene 25a, 25b og 27a, 27b kan de tilsvarende ledningsavsnittene enkelt forbindes med hverandre.

I gassledningene 24a, 24b er det anordnet en via en styreledning 20 til en av en styreinnretning (ikke vist i fig. 2) styrbar ventil 23a, 23b. Dermed kan ventilene 23a, 23b styres enkelt og uavhengig av hverandre. Dermed er det mulig å ved en slukningsprosess eller i det minste en del av en slukningsprosess å bare tømme slukningsmiddel ut av en av slukningsmiddelbeholderne 21a, 21b.

På slukkemiddelbeholderen 21a er det anordnet en temperatursensor 31 som er forbundet med styreinnretningen (som også kan være utformet som reguleringsinnretning) via en signalledning 32. Dermed er det mulig å overvåke temperaturen i beholderen og/eller slukkemiddelet i denne. Det kan være tilveiebragt ytterligere temperatursensorer, spesielt også på eller i den andre slukkemiddelbeholderen 21b.

Videre er det anordnet en oppvarming 30a, 30b på hver av løsemiddelbeholderne 21a, 21b. Driften av oppvarmingen blir styrt igjennom styreinnretningen. Totalt sett kan det dermed realiseres en regulering av temperaturen til beholderne henholdsvis slukkemiddelet deri. De viste oppvarmingene 30a, 30b skal forstås rent skjematisk. Fortrinnsvis blir i praksis fleksible varmematter benyttet, som blir viklet til varmemansj etter rundt beholderne.

I fig. 3 er det vist en sentral styreinnretning, betegnet 42, for styring av driften av slukkeanlegget 11. Styreinnretningen 42 er, slik det er vist med en pil, forbundet med slukkeanlegget 11, spesielt via den i fig. 2 viste styreledningen 20. Videre er temperatursensoren 31 forbundet med en signalanalysator 41 via signalledningen 32. Signalanalysatoren 41 formidler i kombinasjon med styreinnretningen 42 om oppvarmingen 30a og/eller oppvarmingen 30b må slås på, av eller ha en uforandret varmeytelse for å bringe slukkemiddelet eller slukkemiddelbeholderen til en bestemt temperatur. Signalanalysatoren 41 formidler temperaturtilstanden til slukkemiddelbeholderne 21a, 21b til den sentrale styreinnretningen 42.

I tillegg er branndetektorene 4 (av enkelhetsgrunner er bare en av detektorene vist i fig. 3) forbundet med styreinnretningen via hver sin signalledning, slik at styreinnretningen 42 enkelt kan prosessere eller analysere signaler fra branndetektorene 4. I tilfelle en brann kan et brannmeldesignal bli fanget opp fra et av de enkelte stedlige overvåkede områder, og dermed det angjeldende området fastslått.

I fig. 3 er det vist en bryter 18 for aktivering av slukkeanlegget 11, som et alternativ eller i stedet for andre betjeningsinnretninger. Når bryteren 18 blir betjent, begynner aktiveringen av brannslukkeanlegget 11, med andre ord at anlegget blir satt i en tilstand i hvilken det selvfølgelig kan detektere og slukke en brann i et av de overvåkede områder.

Claims (20)

1. Anordning for selektiv brannbekjempelse i et lokomotiv (1), hvilket lokomotiv (1) har et flertall drivinnretninger for drift av lokomotivet (1) og/eller for drift av vogner, hvilke drivinnretninger er fordelt anordnet over forskjellige områder (5 til 16) i lokomotivet (1) og hvor anordningen innbefatter: - minst et slukkemiddelforråd, som har et slukkemiddel, karakterisert vedat et slukkemiddel-fordelingssystem, som er utformet for å føre slukkemiddel til de forskjellige områder av lokomotivet (1) slik at en stedlig selektiv brannbekjempelse er mulig i enkelte og/eller flere av områdene (5 til 16), branndetektorer (4) som hver er anordnet i ett av områdene (5 til 16), et luftføringssystem, gjennom hvilket luftstrømninger i lokomotivet (1) blir ført, som i hvert av områdene (5 til 16) utstyrt med en branndetektor (4) kan konstatere en brann via i det minste en av branndetektorene (4) selektivt for dette området (5 til 16), luftføringssystemet innbefatter luftføringselementer (7) som er slik anordnet at minst enkelte av de med branndetektorer utstyrte områder (5 til 16) blir gjennomstrømmet med luft, som etter innstrømming i lokomotivet (1) og før utstrømming fra lokomotivet (1) ikke strømmer igjennom noe annet område (5 til 16) utstyrt med en branndetektor (4).

2. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat luftføringssystemet er slik utformet at alle områdene overvåket med hensyn til brann er avdelt mot hverandre slik at en luftstrøm mellom tilgrensende overvåkede områder blir forhindret og/eller forhindres.

3. Anordning i henhold til det foregående krav,karakterisertv e d at luftføringssystemet er slik utformet at luft strømmer inn i de overvåkede områder i det vesentlige utelukkende via et eller flere ikke-overvåkede områder og/eller fra utenfor lokomotivet (1).

4. Anordning i henhold til ett av kravene 2 og 3,karakterisertved at et skott for avdeling av to tilgrensende overvåkede områder strekker seg over en fri grenseflate mellom begge områder, men at det i minst en randsone av skottet blir igjen en spalte med en spaltebredde på 3 cm eller mindre, fortrinnsvis 2 cm eller mindre.

5. Anordning i henhold til ett av de foregående krav,karakterisert vedat luftføringssystemet er slik anordnet at alle de brannovervåkede områder er lufttett avdelt i forhold til hverandre, og at luft fra de overvåkede områder bare strømmer i en eller flere ikke-overvåkede områder og/eller til utenfor lokomotivet (1).

6. Anordning i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat luftføringssystemet er slik utformet at for deteksjon av en brann blir retningen til en luftstrøm endret, blir en luftstrøm generert og/eller en luftstrøm stoppet.

7. Anordning i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat slukkemiddelvannet er uten frostsikringsmiddel, og at en beholder (21), som inneholder minst en del av slukkemiddelet, er kombinert med en oppvarming (30), slik at frosset vann i beholderen (21) kan tines opp og/eller at vannet i beholderen (21) kan forhindres fra å fryse.

8. Anordning i henhold til det foregående krav,karakterisertv e d at beholderen (21) er forbundet med minst ett av områdene (5 til 16) via en slukkemiddeltilførsel (29), og at det i enden av slukkemiddeltilførselen er anordnet minst en slukkedyse, som er slik anordnet at ved utgang fra denne kan vannet forstøves som høytrykks-vanntåke.

9. Anordning i henhold til ett av kravene 7 og 8,karakterisertv e d at oppvarmingen innbefatter en varmemansjett, som er i kontakt med en ytre overflate av beholderen og som i det minste delvis omkranser beholderen.

10. Anordning i henhold til ett av kravene 7 til 9,karakterisertved at anordningen innbefatter en reguleringsinnretning (41, 42) for regulering av en temperatur for slukkemiddelet i beholderen (21) og/eller en temperatur for beholderen (21), og hvor minst en temperatursensor (31), som er forbundet med reguleringsinnretningen (41, 42), er anordnet på beholderen (21) og/eller på en ledningstilkopling for beholderen.

11. Anordning i henhold til ett av de foregående krav,karakterisert vedat anordningen innbefatter en aktiveringsinnretning (18, 42) for aktivering av anordningen, som kan betjenes fra utenfor lokomotivet (1).

12. Anordning i henhold til krav 11,karakterisert vedat anordningen er slik anordnet at anordningen etter vellykket aktivering kan detektere en brann i i det minste ett av områdene.

13. Anordning i henhold til ett av kravene 11 og 12,karakterisertv e d at som slukkemiddel blir vann uten frostsikringsmiddel benyttet, og at anordningen er slik anordnet at slukkemiddelet, i tilfelle det blir frosset, tiner opp under aktiveringen.

14. Anordning i henhold til ett av kravene 11 til 13,karakterisertved at aktiveringsinnretningen innbefatter en betjeningsinnretning (18), gjennom betjening av hvilken aktiveringen blir utløst, og hvor betjeningsinnretningen (18) er slik anordnet at den kan bli betjent fra utenfor lokomotivet (1).

15. Fremgangsmåte for selektiv brannslukking i et lokomotiv (1), lokomotivet (1) innbefatter et flertall drivinnretninger for drift av lokomotivet (1) og/eller for drift av vogner, idet drivinnretningene er anordnet fordelt over forskjellige områder (5 til 16) i lokomotivet (1),karakterisert vedat slukkemiddel i de forskjellige områder (5 til 16) av lokomotivet (1) blir tilført slik at en stedlig selektiv brannslukking i enkelte og/eller flere av områdene (5 til 16) blir gjennomført, luftstrømmer i lokomotivet (1) blir slik påvirket at det i hvert område (5 til 16) utstyrt med en branndetektor kan en brann konstateres gjennom minst en av branndetektorene som er selektiv for dette området (5 til 16), for det formål å detektere en brann blir retningen til en luftstrøm forandret, blir en luftstrøm frembragt eller en luftstrøm stoppet.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 15,karakterisertv e d at vann blir benyttet som slukkemiddel, spesielt vann uten frostsikringsmiddel, og hvor vannet ved utgang av minst en slukkedyse i det selektive slukningsområdet blir forstøvet som høytrykk-vanntåke.

17. Fremgangsmåte i henhold til krav 16,karakterisertv e d at slukkemiddel blir tinet opp ved anvendelse av en oppvarming (30), når det er frosset, og/eller at slukkemiddel blir varmet opp for å forhindre at slukkemiddelet fryser.

18. Fremgangsmåte i henhold til ett av de foregående krav,karakterisert vedat anordningen blir aktivert fra utenfor lokomotivet (1) for en drift.

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 18,karakterisertv e d at etter vellykket aktivering kan en brann bli detektert i i det minste et av områdene (5 til 16).

20. Fremgangsmåte i henhold til krav 18 eller 19,karakterisertv e d at som slukkemiddel blir vann uten frostsikringsmiddel benyttet, og at slukkemiddelet, hvis det er frosset, blir tinet opp under aktiveringen.