NO337981B1

NO337981B1 - Forbindelsesmodul og koblingsstykke

Info

Publication number: NO337981B1
Application number: NO20073478A
Authority: NO
Inventors: Mathew William Davis
Original assignee: Parker Hannifin Plc
Priority date: 2005-01-11
Filing date: 2007-07-05
Publication date: 2016-07-18
Also published as: US20100171304A1; EP2320119B1; US20070281536A1; EP2320119A1; EP1836431A1; EP1836431B1; NO20073478L; WO2006075135A1; US8186720B2

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Denne oppfinnelsen angår en forbindelsesmodul og et koblingsstykke. Særlig angår oppfinnelsen et koblingsstykke og en forbindelsesmodul til bruk for å koble instrumenteringsutstyr til en fluidbeholder, slik som en prosessledning eller trykkbeholder.

Innen instrumenteringsindustrien er det nødvendig å ta fluid fra en fluidbeholder slik som en prosessledning eller trykkbeholder, for å utføre målinger av størrelser, slik som trykk, temperatur, strømning og målinger av fluidnivå.

Instrumentene som benyttes for å gjøre slike målinger er typisk koblet til en fluidbeholder av et system av rør, manifolder og ventiler. Koblingssystemet kan omfatte én eller flere tappetilkoblingerfor tapping avfluidbeholderen.

Instrumentene som benyttes for å gjøre slike målinger krever vedlikehold, slik som kalibrering. For å utføre dette er det nødvendig å modifisere strømningen av fluid mellom fluidbeholderen og instrumentet.

Denne strømningsmodifiseringen utføres med flere metoder, og alle disse krever på en eller annen måte systemer som er fastgjort til hovedprosessapparatet ved hjelp av gjenger, flenser eller sveiseforbindelser. Tradisjonelt strømmer fluidet gjennom en skilleventil før det strømmer gjennom rør, ledningsnettverk eller flenser, til andre ventiler som normalt befinner seg inne i en manifoldblokk. Denne manifoldblokken kan enten være fastgjort direkte til instrumentet eller fastgjort via et annet system av rør eller ledningsnettverk. Kjente arrangementer er kompli-serte og krever mye tid og arbeid for å installeres og fjernes. Dette gjør vedlikehold av instrumenter kostbart, ettersom å fjerne og på nytt fastgjøre instrumentet til en fluidbeholder kan ta mer tid enn selve kalibreringsprosessen.

Flere andre problemer er knyttet til de tradisjonelle installeringsmetoder.

For eksempel er tradisjonelle forbindelsessystemer store i omfang. Disse systemer krever stor plass og er tunge. Slike systemer krever ekstra understøttelse på grunn av vekten.

Manifoldsystemer har små åpningsdimensjoner, typisk mindre enn 6 mm, og dette kan bevirke flere system problemer, slik som tilstopning med faste partikler inne i et system.

Fenomenet kjent som måleledningsfeil (MLF) er kjent i industrien som en potensi-ell kilde til feil. Dette bevirkes av en kombinasjon av avstanden mellom hovedpro-sessfluidet og instrumentet, den minskede boredimensjonen og graden av turbulens bevirket av mengden av forbindelser mellom de enkelte elementer i systemet. Turbulens knyttet til MLF kan hindre nøyaktig måling med et instrument som er forbundet med en fluidbeholder. Minskning av banelengden for fluidstrøm mellom en fluidbeholder og et instrument kan minske turbulens og dermed MLF. I kjente systemer tilstrebes å danne en liten banelengde. Store banelengder gjør også at lek-kasjer blir mer sannsynlig og vanskeligere å finne.

På grunn av avstanden mellom fluidbeholderen og instrumentet, og behovet for å opprettholde et passende nivå for viskositet inne i fluidet, er det noen ganger nød-vendig å oppvarme systemet, inkludert alle manifolder, rør eller ledningsnett. Denne prosessen kan omfatte flere kostbare metoder, omfattende innkledning, elektriske varmesystemer eller dampoppvarmede systemer. Disse systemer fører til øket vekt, plassbehov og ekstra styresystemer som medfører høyere omkostninger.

Et eksempel på en fluidbeholder er en rørledning. Figur 1 viser et eksempel på en rørledning 2, som omfatter en plateenhet 10 med åpninger. Plateenheten 10 med åpninger omfatter to flenser 4 som danner en flensforbindelse. Plateenheten 10 med åpninger omfatter også en plate 6 som holdes mellom de to flenser 4. Platen omfatter en åpning som er mindre enn en innerdiameter i rørledningen 2, og er således utformet til å minske strømmen av fluidet som passerer gjennom rørledningen 2.

I et slikt arrangement kan fluid ledes til et instrument via tappepunkter. I eksempelet vist i figur 1 er passende tappepunkter angitt med en pil 8. Disse tappepunkter 8 befinner seg på den ene eller begge sider av platen.

Rørledninger av denne typen er av en forholdsvis grov konstruksjon, og tappeåp-ninger som er dannet i tappepunktene 8 kan, selv om de er i henhold til relevante internasjonale standarder, bli feil innrettet i forhold til hverandre. Denne feilinnrettingen kan foreligge i alle seks frihetsgrader (tre rettlinjede og tre rotasjonsretninger). En av tappetilkoblingene kan således være feilinnrettet i forhold til en annen tappetilkobling i hver av x-, y- eller z-retningene angitt i figur 1. Tappetilkoblingene kan også være feilinnrettet på den måten at de er skjeve. Følgelig kan en av tappetilkoblingene være feilinnrettet i forhold til en annen tappetilkobling i hvilken som helst av rotasjonsretningene (Øx, Øy, Øz) vist i figur 1.

Denne feilinnrettingen har tidligere blitt kompensert for i tradisjonelle forbindelsessystemer ved å tilføye ekstra bend i røret eller ledningsnettet for å motvirke feilinnrettingen.

Tradisjonelle forbindelsessystemer omfatter separate komponenter som typisk er fremskaffet fra forskjellige leverandører. De forskjellige komponenter kan utføre forskjellige funksjoner. For eksempel kan en forbindelseskomponent være koblet direkte til en fluidbeholder. En manifoldkomponent, som omfatter ventiler osv. kan være anordnet mellom en forbindelseskomponent og en instrumentkomponent. Instrumentkomponenten kan danne en forbindelse til flere instrumenttyper, eller den kan selv omfatte et instrument.

Komponentene i et slikt system må kunne sammenkobles. For eksempel kan en manifoldblokk enten være fastgjort direkte til et instrument eller fastgjort via et annet system av rør eller ledningsnett, til en fluidbeholder. Forbindelsene må sikre lekkasjefritt vedlikehold. Forbindelsene må også kunne tåle ekstra belastninger på grunn av ytre krefter. Forbindelsen bør heller ikke være permanent, for å mulig-gjøre vedlikehold.

Tradisjonelle forbindelser mellom de forskjellige komponenter i et instrumente-ringssystem benytter gjengeforbindelser eller flensarrangementer.

Gjengeforbindelser medfører problemer med orientering. Brukere i offshore-industrien har også en tendens til å ha mistro til gjengeforbindelser på grunn av problemer med sprekkorrosjon og andre skulte problemer. Dessuten er gjengeforbindelser normalt begrenset til små dimensjoner, opp til omtrent 50 mm i diameter.

Flensforbindelser medfører stort plassbehov og er tunge. Systemer som benytter flensforbindelser krever ekstra understøttelse på grunn av vekten.

Alle problemene som er nevnt ovenfor forverres av det store antall forbindelser som kan kreves og de høye driftstrykk i mange rørledninger og trykkbeholdere. I en installasjon (f.eks. et raffineri) som benytter mange fluidbeholdere (trykkbeholdere, rørledninger osv.) trengs et stort antall forbindelser for å fastgjøre forskjellige instrumenter for å overvåke størrelser slik som trykk og fluidstrøm. Som angitt ovenfor, er kjente forbindelsesarrangementer tungvinte og krever mye tid og arbeid for å tilkoble og frakoble instrumenter, for eksempel for å utføre vedlikehold. Når det er anordnet mange instrumenter og forbindelser, er tiden for tilkobling og frakobling en viktig faktor.

Dokument WO-A-97/22855 viser en forbindelsesmodul for å forbinde instrumenteringsutstyr til en fluidbeholder, forbindelsesmodulen omfatter i det minste en leddet tappetilkobling som omfatter et eksentrisk forbindelsesparti.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Særskilte og foretrukne aspekter ved oppfinnelsen er angitt i de etterfølgende, selvstendige og uselvstendige patentkrav.

Aspekter av oppfinnelsen er definert i vedføyde kravene.

I henhold til et aspekt ved oppfinnelsen er det kommet frem til en forbindelsesmodul for å forbinde instrumenteringsutstyr med en fluidbeholder. Forbindelsesmodulen omfatter en leddet tappetilkobling.

Den leddete tappetilkoblingen kan benyttes for å kompensere for feilinnretting når den danner en tappeforbindelse til en fluidbeholder.

Fluidbeholderen kan for eksempel være en trykkbeholder eller en prosessledning.

Det kan anordnet mer enn én leddet tappetilkobling. I slike eksempler kan hver leddete tappetilkobling være bevegelig uavhengig av de øvrige leddete tappetilkoblinger, for å oppnå øket fleksibilitet.

Den leddete tappetilkoblingen kan være utformet til å beveges på flere måter for å korrigere for feilinnretting. For eksempel kan den leddete tappetilkoblingen være svingbar og/eller translatorisk bevegelig.

I en utførelse omfatter den leddete tappetilkoblingen et dobbelt kuleledd for øket fleksibilitet.

En slisset posisjoneringsring kan være anordnet for å bidra til orientering av den leddete tappetilkoblingen. Ett eller flere bæreelementer kan være anordnet for å understøtte forbindelsesmodulen mot en flate på fluidbeholderen.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det fremskaffet en modul-forbindelsesenhet for å koble instrumenteringsutstyr til en fluidbeholder. Enheten omfatter en forbindelsesmodul av den typen som er beskrevet ovenfor.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det kommet frem til en trykkbeholder og en modul-forbindelsesenhet av den typen som er beskrevet ovenfor, forbundet med trykkbeholderen.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det kommet frem til en prosessledning og en modul-forbindelsesenhet av den typen som er beskrevet ovenfor, forbundet med prosessledningen.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det kommet frem til en fremgangsmåte for å forbinde instrumenteringsutstyr med en fluidbeholder. Fremgangsmåten omfatter tilkobling av en modul av den typen som er beskrevet ovenfor ved å regulere en orientering for tappetilkoblingen.

Kortfattet forklaring av tegningene

Eksempler på utførelser av den foreliggende oppfinnelsen skal beskrives i det følgende, i form av eksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke slike henvisningstall angir like elementer. Figur 1 viser et eksempel på en prosessledning, og angir typiske posisjoner for tappetilkoblingen Figur 2 viser flere avbildninger av en forbindelsesmodul i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 3A-D3 viser flere avbildninger av en forbindelsesmodul forbundet med en rørledning, i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 4 viser en tappetilkobling i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 5 viser en slisset posisjoneringsring for tappetilkoblingen vist i figur 4, i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 6, 7, 8A og 8B illustrerer frihetsgradene som kan oppnås for tappetilkoblingen vist i figur 4; Figur 9 viser en tappetilkobling i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 10 viser koblingsstykkene i et forbindelsessystem i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 11 og 12 illustrerer hvordan koblingsstykkene vist i figur 10 kan kobles sammen i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 13 viser koblingsstykkene vist i figur 10 i sammenkoblet tilstand; Figur 14 og 15 viser et modul-forbindelsessystem i henhold til en utførelse av oppfinnelsen; Figur 16A og 16B illustrerer sperremidler i et forbindelsessystem slik som det som er vist i figur 14 og 15; Figur 17 og 18 viser et modul-forbindelsessystem i henhold til en utførelse av oppfinnelsen.

Beskrivelse av særskilte utførelser

Eksempler på utførelser av den foreliggende oppfinnelsen skal i det følgende beskrives med henvisning til de vedføyde tegninger.

Utførelser av denne oppfinnelsen omfatter en forbindelsesmodul. Forbindelsesmodulen kan inngå i et større system, slik som en modul-forbindelsesenhet, som

omfatter andre komponenter, slik som et instrument og/eller ett eller flere mellomliggende elementer slik som moduler som omfatter ventiler og manifolder. Utførel-ser av denne oppfinnelsen omfatter også et koblingsstykke som er egnet til å sam-menkoble moduler i en modul-forbindelsesenhet av den typen som er beskrevet.

Et eksempel på en modul-forbindelsesenhet i henhold til en utførelse av oppfinnelsen og moduler som kan inngå i en slik modul-forbindelsesenhet skal beskrives i det følgende med henvisning til figur 2 og 3A-D.

Figur 2 viser flere avbildninger av en forbindelsesmodul 20. Forbindelsesmodulen er egnet til å inngå i en modul-forbindelsesenhet som beskrevet ovenfor. Forbindelsesmodulen omfatter en første og andre tappetilkobling 50. I dette eksempel befinner disse seg nær hverandre, slik at de sammen rager utover fra et manifoldparti 30 på forbindelsesmodulen 20. Manifoldpartiet 30 omfatter en manifold som danner fluidkommunikasjon mellom tappetilkoblingene 50 og de tilhørende utløp 32.

I det foreliggende eksempel, og som beskrevet i det følgende med henvisning til figur 3, kan utløpene 32 forbindes med en mellomliggende modul i modul-forbindelsesenheten, for etterfølgende fluidkommunikasjon med et instrument. Fluid kan derved ledes til instrumentet slik at målinger slik som temperatur- og trykkmålinger kan utføres. I andre eksempler kan utløpene 32 være forbundet direkte med et instrument.

Manifoldpartiet 30 omfatter en par ventiler for å stenge for fluidstrøm til utløpene 32. Ventilene kan betjenes ved bruk av en av armene 24 anordnet på det ytre av manifoldpartiet 30.

Figur 3A-3D viser moduler i en modul-forbindelsesenhet som er forbundet med en rørledning 2. Modul-forbindelsesenheten omfatter en forbindelsesmodul 20 av den typen som er vist i figur 2. I dette eksempelet er forbindelsesenheten koblet direkte til flensene 4 på rørledningen 2, og en tappetilkobling er anordnet på hver flens, på hver side av en plate med åpning (se figur 3D). Åpninger er danner i en ytre overflate av flensene 4 for tilkobling til tappetilkoblingene 50. Som beskrevet ovenfor kan disse åpninger i en viss grad være ute av innretting.

I eksempelet vist i figur 3A-3C er modul-forbindelsesenheten understøttet på rør-ledningen 2 ved hjelp av kraver 28, gjennom hvilke tappetilkoblingene 50 rager frem til flensene 4, og en rekke bolter 26, som kan trekkes til mot ytterflatene på flensene 4. I figur 3D er det flere bolter 42 for å gi øket stabilitet.

Som vist i figur 3A og 3B, omfatter modul-forbindelsesenheten i dette eksempelet, en forbindelsesmodul 20 som en mellomliggende modul 34 er forbundet med. Den mellomliggende modulen 34 omfatter manifolder i sitt indre for å danne fluidkommunikasjon mellom utløpene 32 fra manifoldpartiet 30 og et instrument (se figur 3C), som kan være montert på et mottakssted 40 på den mellomliggende modulen 34. For dette formål omfatter det mellomliggende modul 34 utløp 38 som tilsvarer utløpene 32 fra manifoldpartiet 30. Den mellomliggende modulen 34 omfatter flere ventiler, som kan betjenes ved hjelp av tilhørende armer 36 anordnet på det ytre av den mellomliggende modul 34. Fluidstrøm inne i den mellomliggende modulen 34 kan derved reguleres.

Figur 3C viser modul-forbindelsesenheten med et instrument 49 forbundet med mottaksåpningen 40 i den mellomliggende modulen. Som beskrevet ovenfor, i andre eksempler kan den mellomliggende modulen 34 utelates, og et instrument 49 kan være forbundet direkte med en forbindelsesmodul, slik som forbindelsesmodulen 20.

Ved å anordne en modul-forbindelsesenhet, er utskifting og/eller vedlikehold av de forskjellige komponenter gjort enklere, f.eks. kan moduler enkelt skiftes ut. Dessuten, for å utføre en annerledes måling på rørledningen, er det bare nødvendig å skifte ut instrumentet 49 med et annet instrument for å utføre den angjeldende målingen.

En modul-forbindelsesenhet i henhold til en utførelse av denne oppfinnelsen kan minske tiden for tilkobling og frakobling, for derved å minske tiden og arbeidet som kreves for å skifte ut forskjellige instrumenter og/eller for å fjerne instrumenter slik at vedlikehold kan utføres.

Som beskrevet ovenfor, omfatter forbindelsesmodulen 20 i modul-forbindelsesenheten to tappetilkoblinger 50. Tappetilkoblingene 50 omfatter generelt en rørformet tilkobling som kan fastgjøres til en åpning i overflaten av en fluid beholder. For eksempel i figur 3A-3D er modul-forbindelsesenheten vist for tilkobling til flensene 4, rørledningen 2 ved bruk av tappetilkoblingene 50 og forbindelsesmodulen 20.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen er tappetilkoblingene 50 leddet, for derved å gi tappetilkoblinger 50 én eller flere frihetsgrader for bevegelse. På denne måten kan feilinnretting av åpningene i en fluidbeholder som tappetilkoblingene 50 skal kobles til korrigeres ved å regulere orienteringen av tappetilkoblingene 50.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen kan det være anordnet en leddet tappetilkobling som muliggjør rotasjon og translatorisk bevegelse (sideveis). I henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen kan det være anordnet en leddet tappetilkobling som muliggjør bevegelse av tilkoblingen mot og bort fra fluidbeholderen (disse typer bevegelse kalles i det følgende langsgående bevegelser, ettersom de hovedsakelig er parallelle med et langsgående parti av tappetilkoblingen). En forbindelsesmodul kan omfatte den ene eller begge typer leddet tappetilkobling. Når begge typer leddet tappetilkobling er anordnet, kan deres kombinerte bevegelser muliggjøre en korrigering av en kombinasjon av en rotasjon, translatorisk og lengdemessig feilinnretting når de er forbundet med en fluidbeholder.

Et første eksempel på en leddet tappetilkobling 50 skal beskrives i det følgende med henvisning til figur 4 - 8.

Figur 4 viser et snitt gjennom en leddet tappetilkobling 50. I henhold til en utfør-else av oppfinnelsen kan den leddede tappetilkoblingen være utstyrt med et kuleledd som muliggjør at den leddede tappetilkoblingen 50 kan svinges med to rotasjonsmessige frihetsgrader. Dessuten, i henhold til en utførelse av oppfinnelsen, kan mer enn ett kuleledd være anordnet for å gi øket fleksibilitet for den leddede tappetilkoblingen. Et slikt eksempel på en leddet tappetilkobling 50 er vist i figur 4, der den leddede tappetilkoblingen 50 omfatter to kuleledd. Det vil innses at mer enn to kuleledd kan være anordnet, i henhold til systemkrav med hensyn til fleksibilitet.

I figur 4 er den leddede tappetilkoblingen 50 vist forbundet med manifoldpartiet 30 på en forbindelsesmodul 20. Den leddede tappetilkoblingen 50 omfatter et langstrakt parti 51 og en svingeleddkomponent 56. Svingeleddkomponenten 56 befinner seg mellom det langstrakte partiet 51 og manifoldpartiet 30. Svingeleddkomponenten 56 er leddet til manifoldpartiet 30 med et kuleledd 58A. Svingeleddkomponenten 56 er også leddet til det langstrakte partiet 51 med et kuleledd 58B. Svingeleddkomponenten danner følgelig en dobbelt kuleleddforbindelse mellom manifoldpartiet 30 og det langstrakte partiet 51.

Under bruk passerer fluid som tappes fra en fluidbeholder med tappetilkoblingen 50 gjennom åpningene 43 og 55 som er dannet i det langstrakte partiet 51 og svingeleddkomponenten 56, for å strømme fra fluidbeholderen og inn i manifoldpartiet 30 i forbindelsesmodulen 20, i retningen vist generelt med pilene 82 i figur 4. For å danne en vanntett tetning rundt kuleleddene 58A og 58B, kan tetninger 54A og 54B være anordnet for de respektive kuleledd 58A og 58B. Disse tetninger kan for eksempel være i form av en O-ring av gummi eller en kompres-sibel pakning. I eksempelet vist i figur 4 er også en holdering 52 anordnet mellom manifoldpartiet 30 og svingeleddkomponenten 56 i nærheten av kuleleddet 58A. Hensikten med holderingen 52 er å holde svingeleddkomponenten inn i det tilhør-ende partiet av manifoldpartiet 30, for derved å sikre integriteten til kuleleddet 58A.

Som det skal beskrives i det følgende, utgjør anordningen av ett eller flere kuleledd for en tappetilkobling 50 et eksempel på hvordan en leddet tappetilkobling kan gis én eller flere frihetsgrader (rotasjonsmessig og/eller translatorisk). I eksempelet vist i figur 4 forløper det langstrakte partiet 51 av den leddede tappetilkoblingen 50 gjennom en åpning dannet i kraven 28. Som beskrevet i forbindelse med figur 3, danner hylsene understøttelse for forbindelsesmodulen 20 ved å muliggjøre at bolter slik som bolter 26 vist i figur 2 og 3 kan trekkes til mot en ytre overflate på en fluidbeholder.

I eksempelet vist i figur 4, er forbindelsesmodulen 20 utstyrt med en posisjoneringsring 80. Posisjoneringsringen 80 er understøttet inne i kraven 28. En annen illustrasjon av posisjoneringsringen 80 er vist i figur 5. Det kan ses av figur 5 at posisjoneringsringen kan omfatte to halvdeler 81A og 81B, som bringes sammen for å avgrense en sliss 83. Slissen 83 danner en åpning som dette langstrakte partiet 51 av den leddede tappetilkoblingen 50 kan passere gjennom. Posisjoneringsringen tjener til å utøve en kompresjonskraft mot det langstrakte partiet 51 for å holde det langstrakte partiet 51 i valgt stilling etter orientering, slik det skal beskrives i det følgende.

Figur 6-8 viser eksempler på frihetsgrader som kan oppnås for en leddet tappetilkobling som omfatter en dobbelt kuleleddforbindelse slik som angitt ovenfor.

Anordningen av en leddet tappetilkobling 50 som har et enkelt kuleledd muliggjør rotasjonsbevegelser av den leddede tappetilkoblingen 50 (eller for eksempel av et langstrakt parti av den leddede tappetilkoblingen, slik som det langstrakte partiet 51 vist i figurene).

Som vist i figur 6-8, muliggjør anordningen av en tappetilkobling 50 med to kuleledd translatoriske og rotasjonsmessige frihetsgrader for tappetilkoblingen (langstrakt parti 51).

I figur 6 er det vist at den leddede forbindelsen med to kuleledd muliggjør translatorisk bevegelse av det langstrakte partiet 51. Den translatoriske bevegelsen oppnås ved rotasjon av svingeleddkomponenten 56 mellom manifoldpartiet 30 og det langstrakte partiet 51. I figur 6 er midtlinjen til innløpet av manifolden i partiet 30 angitt med linjen 60. Midtlinjen til det langstrakte partiet 51 er angitt med linjen 62. I stillingen til det langstrakte partiet 51 vist i figur 6 faller ikke midtlinjen 62 sammen med midtlinjen 60, slik den ville når svingeleddkomponenten er i en ikke-rotert tilstand. Dette viser at rotasjon av svingeleddkomponenten 56 mellom manifoldpartiet 30 og det langstrakte partiet 51 muliggjør translatorisk bevegelse av det langstrakte partiet 51 i forhold til manifoldpartiet 30. Det vil forstås at ettersom svingeleddkomponenten 56 kan rotere i to rotasjonsretninger (med og mot urviserne som vist i figur 6, og med og mot urviserne i planet vinkelrett på siden), er translatorisk bevegelse av det langstrakte partiet 51 i forhold til manifoldpartiet 30 mulig i to ortogonale, lineære retninger (disse tilsvarer retningene x og y vist i figur 1).

Translatorisk bevegelse av denne typen muliggjør at translatorisk feilorientering av åpningene anordnet på en fluidbeholder kan korrigeres.

I figur 7 er vist at rotasjon av svingeleddkomponenten 56 sammen med rotasjon av det langstrakte partiet 51 kan muliggjøre to frihetsgrader for rotasjon av det langstrakte partiet 51. Det vil ses at rotasjonsbevegelse av denne typen kan kombine-res med translatorisk bevegelse av den typen som er vist i figur 6. I figur 7 er midtlinjen til innløpet av manifoldpartiet 30 vist med linjen 60, mens midtlinjen i det langstrakte partiet 51 i den leddede tappetilkoblingen 50 er vist med linjen 64. Dette viser at det langstrakte partiet 51 roteres i forhold til manifoldpartiet 30.

Denne rotasjonsbevegelsen muliggjør at rotasjonsmessig feilinnretting av åpningene i en fluidbeholder kan korrigeres når en forbindelsesmodul forbindes med fluidbeholderen.

Det vil forstås at rotasjonsbevegelse av denne typen kan skje i mer enn én rota-sjonsretning. Dette er vist i figur 8A og 8B. I figur 8A og 8B er det langstrakte partiet 51 på nytt innrettet rotasjonsmessig i forhold til manifoldpartiet 30 i to dimensjoner. Graden av rotasjon i en av disse dimensjoner kan utledes av rota-sjonen av midtlinjen 64A i det langstrakte partiet 51 i forhold til midtlinjen 60 i manifoldpartiet 30 vist i figur 8A. Graden av rotasjon i den andre rotasjonsretnin-gen kan utledes av graden av rotasjon mellom midtlinjen 60 og midtlinjen 60 i det langstrakte partiet 51, som er angitt med 64b i figur 8B.

Kombinasjoner av translatorisk (sideveis) og rotasjonsmessig bevegelse kan benyttes for å kompensere for og korrigere feilinnrettinger i åpningene dannet i fluidbeholdere, slik som beskrevet ovenfor.

Med ny henvisning til figur 4, for å forbinde forbindelsesmodulen 20 med en fluidbeholder, innrettes den leddede tappetilkoblingen 50 korrekt i forhold til en åpning i fluidbeholderen. Deretter fastgjøres det langstrakte partiet 51 til åpningen. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av en gjengetilkobling eller ved sveising. For å holde den leddede tappetilkoblingen i korrekt orientering, utøves trykk mot det langstrakte parti 51 ved hjelp av posisjoneringsringen 80 og hylsen 28. Når det langstrakte partiet 51 er fastgjort til en åpning i fluidbeholderen (f.eks. rørledningen 2), trekkes bolter 22 til. Dette bevirker at en øvre kant på posisjoneringsringen 80 trykker mot en sliss som kan være anordnet i det langstrakte partiet 51, for derved å skyve det langstrakte partiet innover og mot manifoldpartiet 30. Dette kompri-merer tetningene 54A og 54B, for derved å danne en fluidtett forbindelse mellom manifoldpartiet 30, svingeleddkomponenten 56 og det langstrakte partiet 51. Dette tjener også til å holde svingeleddkomponenten 56 og det langstrakte partiet 51 i korrekt orientering.

Med henvisning til figur 2 og 3A vil det forstås at i dette eksempel er adkomst til mutrene 22 for tiltrekking og løsgjøring av kuleleddene bare mulig når den mellomliggende modulen 34 er frakoblet fra manifoldpartiet 30. Som det skal beskrives i det følgende, kan sikkerhetstrekkene ved en forbindelse som beskrives her hindre utilsiktet frakobling mellom modulene, slik som den mellomliggende modulen 34 og manifoldpartiet 30. Disse sikkerhetstrekkene kan følgelig hindre adkomst til mutterne 22, for derved å hindre utilsiktet frakobling av det langstrakte partiet 51.

Som beskrevet ovenfor, og som vist i figur 3D, kan flere bolter 42 være anordnet for å bevirke sideveis stabilitet for modul-forbindelsesenheten. Disse er anordnet på elementer som forløper utover fra manifoldpartiet 30. Som beskrevet ovenfor, har dette den fordelen at det medfører øket understøttelse av modul-forbindelsesenheten. Dette er særlig nyttig når det er øket vekt på grunn av en mellomliggende modul 34 og et tungt instrument.

Et annet eksempel på en leddet tappetilkobling skal beskrives i forbindelse med figur 9. Denne typen leddet tappetilkobling er leddet for forskyvning, og kan mulig-gjøre at lengdemessige feilinnrettinger kan korrigeres når en forbindelsesmodul fastgjøres til en fluidbeholder.

Den leddede tappetilkoblingen omfatter et langstrakt parti 151, som forløper bort fra manifoldpartiet 30 for tilkobling til en fluidbeholder. Som beskrevet i det følg-ende, kan det langstrakte partiet beveges frem og tilbake langs en langsgående retning angitt med pilene A og B i figur 9. Det langstrakte partiet 151 omfatter en åpning 153, gjennom hvilken fluid kan strømme fra en fluidbeholder og inn i manifoldpartiet 30 langs retningen angitt med pilene 182 i figur 9.

Det langstrakte partiet 151 forløper gjennom en krave 28. En mutter 180 kan også være montert for rotasjon inne i kraven 28. Mutteren 180 kan omfatte skruegjenger, og tilsvarende skruegjenger kan være dannet på det langstrakte partiet 151. Skruegjengene er vist generelt ved 184 i figur 9.

Tappetilkoblingen kan også omfatte slike midler som en presspasning 160, som kan danne en tetning mellom det langstrakte partiet 151 og manifoldpartiet 30.

For å forbinde manifoldpartiet 30 med en fluidbeholder, anbringes manifoldpartiet 30 over en åpning i fluidbeholderen slik at det langstrakte elementet 151 kobles til åpningen. I denne stillingen, som beskrevet ovenfor i forbindelse med figur 3A-3D, kan manifoldpartiet 30 og eventuelle andre komponenter fastgjort til dette (for eksempel et instrument) understøttes mot en ytre flate på en fluidbeholder ved hjelp av kraven 28 og en rekke bolter 26 samt øvrige bolter 42.

Ettersom det langstrakte partiet 151 er bevegelig ved forskyvning i forhold til forbindelsesmodulen i retningene vist med piler A og B, kan, etterat manifoldpartiet 30 er beveget til den ønskede stilling, innbyrdes bevegelse av det langstrakte partiet 151 i forhold til manifoldpartiet 30 benyttes for å korrigere langsgående feilinnrettinger i åpningen i fluidbeholderen.

Når det langstrakte partiet 151 er i ønsket stilling for å danne en tappetilkobling på fluidbeholderen, kan en tetning dannes mellom det langstrakte partiet 151 og manifoldpartiet 130. Dette kan oppnås ved å trykke kraven 28 mot manifoldpartiet 30 ved bruk av et stort gjengearrangement eller bolter slik som bolter 22 (figur 2). Når slike bolter trekkes til, har dette den virkningen at en kompresjonshylse 190 trykkes mot kompresjonselementet 160. Dette bevirker i sin tur at kompresjonselementet 160 utøver en kompresjonskraft innover mot det langstrakte partiet 151, som vist med pilene C og D i figur 9. Dessuten trykker kompresjonselementet 160 mot forbindelsesmodulen ved 186. Det dannes derved en tetning som hindrer lekkasje av fluid fra åpningen 153.

For å minske belastningen som utøves mot kompresjonselementet 160, kan mutteren 180 trekkes til på gjengene på det langstrakte partiet 151. Når den er skrudd på plass, holder mutteren 180 det langstrakte partiet på plass og trykker mot kraven 28, for derved å hindre at for høy belastning utøves mot kompresjonselementet der dette møter forbindelsesmodulen ved 186.

Det er således beskrevet en leddet tappetilkobling med en forskyvning som kan benyttes for å kompensere for og korrigere lengdemessige feilinnrettinger mellom åpninger dannet i fluidbeholdere, slik som beskrevet ovenfor.

I noen eksempler kan det kreves en forbindelsesmodul med bare en enkelt tappetilkobling. I henhold til en utførelse av oppfinnelsen er denne tappetilkoblingen en leddet tappetilkobling slik som beskrevet ovenfor.

I andre eksempler kan mer enn én tappetilkobling være anordnet i en forbindelsesenhet. Det kan for eksempel anordnes en fast tappetilkobling og en leddet tappetilkobling. Alternativt kan det være anordnet mer enn én leddet tappetilkobling. Det kan for eksempel anordnes to roterbare/translatoriske forbindelser eller to leddede tappetilkoblinger med forskyvning. I et annet eksempel kan det være anordnet kombinasjoner av forskjellige typer leddede tappetilkoblinger (for eksempel en tilkobling for rotasjon/translasjon og en leddet tappetilkobling med forskyvning). Denne kombinasjonen kan muliggjøre at forskjellige typer feilinnrettinger kan korrigeres i ett enkelt manifoldparti 30.

I utførelsene beskrevet ovenfor i forbindelse med figur 2 og 3, omfatter forbindelsesenheten to tappetilkoblinger. I dette eksempelet kan begge tappetilkoblingene være leddede tappetilkoblingen av den typen som er beskrevet i forbindelse med figur 4-9. I andre eksempler kan én av tappetilkoblingene være en fast tappetilkobling og den andre tappetilkoblingen kan være en leddet tappetilkobling. På denne måten kan feilinnretting mellom to åpninger kompenseres for ved montering av den faste tappetilkoblingen i en av åpningene og deretter gjeninnrette den leddede tappetilkoblingen for å kompensere for eventuell feilinnretting av åpningen. Som beskrevet ovenfor, vil det forstås at bruk av kombinasjoner av faste og leddede tappetilkoblinger på denne måten kan benyttes i forbindelsesenheter som omfatter mer enn to tappetilkoblinger.

Med henvisning til figur 1 vil det forstås at bruk av en forbindelsesmodul som omfatter to leddede tappetilkoblinger, en som er en tappetilkobling for forskyvning som beskrevet i forbindelse med figur 9 og en andre som er en for rotasjon og translasjon beskrevet i forbindelse med figur 4 - 8, kan kompensere for feilinnretting av de to flensene 4 i x-, y- og z-retningen og i rotasjonsretningene Øx, Øy og Øz. En forbindelsesmodul 20 av den typen som er vist i figur 2 og 3, som omfatter to leddede tappetilkoblinger, kan omfatte en tappetilkobling av hver type. Montering av en slik forbindelsesmodul 20 skal beskrives med fortsatt henvisning til figur 1-9.

For å forbinde en forbindelsesmodul 20 som omfatter de to typer leddede tappetilkoblinger med en fluidledning, anbringes først forbindelsesmodulen 20 over åpninger som er dannet i fluidbeholderen. På dette stadiet kan det langstrakte partiet 151 på den leddede tappetilkoblingen som er montert ved forskyvning settes på plass og kobles til en første åpning i fluidbeholderen. Det langstrakte partiet 51 av forbindelsen for rotasjon og translasjon kan anbringes løst for etterfølgende tilkobling til en annen åpning i fluidbeholderen.

Kompresjonselementet 160 i den leddede tappetilkoblingen for forskyvning kan deretter tettes slik som beskrevet i forbindelse med figur 9, ved kompresjon oppover av kraven 28 og kompresjonskraven 190 og tiltrekning av mutteren 180.

Etter anbringelse, tilkobling og tetning av den leddede tappetilkoblingen med forskyvning, kan tappetilkoblingen for rotasjon og translasjon forbindes med den andre åpningen i fluidbeholderen. Det vil forstås at på dette stadium muliggjør forskyvningsbevegelse av den leddede tappetilkoblingen for forskyvning korrekt anbringelse av tappetilkoblingen for rotasjon og translasjon, for å kompensere for en eventuell langsgående feilinnretting (se for eksempel z-retningen angitt i figur 1) mellom de to åpninger i fluidbeholderen.

Det langstrakte elementet 51 i tappetilkoblingen for rotasjon og translasjon kan anbringes som beskrevet i forbindelse med figur 6 - 8 for å kompensere for en eventuell rotasjonsmessig/translatorisk feilinnretting mellom de to åpninger. Når den er på plass, kan tappetilkoblingen for rotasjon og translasjon tettes slik som beskrevet i forbindelse med figur 4, ved komprimering av kraven 28 og anbringelse av ringen 80 mot forbindelsesmodulen 20. Til slutt kan boltene 26 og 42 justeres, om ønskelig.

Det vil forstås at forbindelsesprosessen er enkel å utføre og kan fullføres meget hurtig (for eksempel på mindre enn 1 minutt). Frakobling av forbindelsesmodulen 20 fra fluidbeholderen er tilsvarende hurtig. Dette står i motsetning til de tidligere, omstendelige forbindelsessystemer som er beskrevet ovenfor, som det tar mye lenger tid å forbinde og frakoble.

Det er følgelig beskrevet en forbindelsesmodul for å forbinde instrumenteringsutstyr (for eksempel et måleinstrument) med en fluidbeholder slik som en rørledning. Forbindelsesmodulen omfatter en eller flere leddede tappetilkoblinger. Den leddede tappetilkoblingen muliggjør at feilinnretting kan kompenseres for ved sammen-kobling av for eksempel en forbindelsesmodul, for eksempel en modul-forbindelsesenhet, og en fluidbeholder.

Et koblingsstykke kan også være fremskaffet. Koblingsstykket kan benyttes for å forbinde to gjenstander. I eksemplene som beskrives her kan disse gjenstander være moduler i en modul-forbindelsesenhet. Koblingsstykket beskrevet her muliggjør at separate gjenstander slik som moduler i modul-forbindelsesenheten kan kobles til og kobles fra på en måte som er hurtig, hensiktsmessig og robust. Et eksempel på koblingsstykket skal beskrives i det følgende i forbindelse med figur 10-13.

Figur 10 viser en første avbildning av et koblingssystem i henhold til en utførelse av denne oppfinnelsen. Som vist i figur 10 omfatter koblingssystemet en kobling 100 og en tilhørende kobling 110. I figur 10 er koblingen 100 og den tilhørende koblingen 110 vist i ikke-sammenkoblet tilstand.

Slik det benyttes her, kan uttrykkene "kobling" og "tilhørende kobling" byttes om, ettersom hver kobling i koblingssystemet tilsvarer den andre koblingen i koblingssystemet.

Som det kan ses av figur 10, omfatter koblingen 110 et hakeparti 112. Hakepartiet 112 er utformet til å hektes på et fremspring 102 som er utformet på koblingen 100. Koblingen 110 omfatter en første og andre kjeve 113 og 114. Hakepartiet

112 inngår i den første kjeven 113. Koblingen 110 omfatter også et innføringsrom 116, som befinner seg hovedsakelig mellom en første og andre kjeve 113 og 114. Innføringsrommet er utformet (med hensyn til størrelse og form) for innføring av et utragende parti 101 på koblingen 100.

I eksempelet vist i figur 10 omfatter koblingen 100 en åpning 104. Åpningen 104 er utformet for innføring av et sperreelement som kan forløpe forskyvbart fra den andre kjeven 114 på koblingen 110. Som det skal beskrives nærmere i det følg-ende, kan dette arrangementet hovedsakelig snus om, slik at en åpning kan være dannet i den andre kjeven 114 på koblingen 110, for forskyvbar innføring av et sperreelement som rager utfra det utragende parti 101 på koblingen 100.

Figur 11 viser hvordan koblingen 100 og koblingen 110 kan kobles sammen.

Som vist i figur 11, for å forbinde koblingen 100 med den tilhørende koblingen 110, kan hakepartiet 112 på koblingen 110 først hektes på eller forbindes med fremspringet 102 dannet i det utragende partiet 101 på koblingen 100. Når hakepartiet 112 er hektet til fremspringet 102, kan koblingen 110 svinges slik som angitt med pilen 102 i figur 11, slik at den andre kjeven 114 kan danne anlegg mot et bunn-parti på det utragende partiet 101 av koblingen 100. Når den nedre kjeven 114 på koblingen 110 føres langs det nedre partiet av det utragende partiet 101, kan sperreelementet som er anordnet enten i det utragende partiet 101 eller i det andre kjeveelementet 114, ved forskyvning føres inn i en åpning dannet i enten det nedre kjeveelementet 114 eller i det utragende partiet 101.

Figur 12 viser koblingssystemet i sammenkoblet tilstand, med koblingen 100 koblet til koblingen 110. I den sammenkoblede tilstanden er hakepartiet hektet til fremspringet 102, og en sperremekanisme vist generelt ved 105 er tilkoblet. Som angitt ovenfor, kan dette innebære at et sperreelement er forskyvbart innført i en åpning. Åpningen og sperreelementet kan være dannet i det utragende partiet og det andre kjeveelementet 114, eller vice versa.

I figur 13 er vist at et sperreelement 118 kan innføres forskyvbart (i en retning angitt med pilen) fra det andre kjeveelementet 114 og inn i en åpning 104 dannet i det utragende partiet 101 på koblingen 100.

Koblingen beskrevet ovenfor kan inngå i modulene i en modul-forbindelsesenhet for å danne middel med hvilke modulene i enheten kan kobles sammen. Heklin-gen og svingebevegelsen som kreves for å forbinde de to modulene ved bruk av disse koblinger er enkel å utføre og krever ingen særskilte verktøy. For å frakoble koblingene er det nødvendig å frakoble sperreelementet 118 og å svinge koblingen 110 i en retning hovedsakelig motsatt av retningen som er vist med pilen 112 i figur 10, etterfulgt av avhekting av hakepartiet 112 fra fremspringet 102.

Figur 14 og 15 viser et eksempel på et forbindelsessystem som inngår i modulene i en modul-forbindelsesenhet. I dette eksempelet er koblingsstykket 100 anordnet i en forbindelsesmodul 20 av den typen som er beskrevet ovenfor i tilknytning til figur 3A-3C. Koblingsstykket 110 inngår i en mellomliggende modul 34 av den typen som er beskrevet ovenfor i tilknytning til figur 2 og 3. I figur 14 er forbindelsessystemet vist i tilkoblet tilstand, idet forbindelsesmodulen 20 er forbundet med den mellomliggende modulen 34, og i denne avbildningen er koblingsstykket 100 til høyre og koblingsstykket 110 er til venstre.

I eksempelet vist i figur 14 er et sperreelement 118 anordnet hovedsakelig inne i en åpning 124 i det utragende parti 102 av koblingsstykket 100. Sperreelementet 118 er forskyvbart montert i åpningen. Sperreelementet i dette eksempelet er kraftpåvirket av et kraftutøvende element 126.slik at det rager ut av åpningen 124. Det kraftutøvende elementet 126 er i dette eksempelet en skruefjær 126, men også andre kraftutøvende midler kan anvendes (f.eks. bladfjær).

Som vist i figur 14, er sperreelementet 118 tvangspåvirket slik at det rager ut av åpningen 124 og inn i en åpning 104 som er dannet i den andre kjeven 114. I dette eksempelet kan et stoppeelement 130 være anordnet i det utragende partiet 102 av koblingsstykket 100. Stoppeelementet 130 rager inn i åpningen 124. I dette eksempelet omfatter sperreelementet 118 en sliss, i hvilken stoppeelementet 130 er innført. Følgelig er sperreelementet 118 i dette eksempelet forskyvbart montert på stoppeelementet 130.

For å forbinde koblingsstykket 100 med koblingsstykket 110, kan de trinnene som er beskrevet ovenfor i tilknytning til figur 10-13 utføres. Et eksempel på hvordan koblingsstykket kan frakobles skal beskrives i tilknytning til figur 14 og 15.

For å frakoble koblingsstykket 100 fra koblingsstykket 110 kan det være nødven-dig å løsgjøre sperreelementet 118. For å utføre dette, kan sperreelementet 118 føres tilbake inn i åpningen 124 og ut av åpningen 104 i den andre kjeven 114. For å gjøre dette kan et gjenget verktøy innføres i åpningen 124 ved en ende av åpningen 124 motsatt av der sperreelementet 118 rager ut fra åpningen 124. Enden av sperreelementet 118 fjernest fra den andre kjeven 114 omfatter en åpning 128 som er gjenget med gjenger som tilsvarer gjengene på det gjengede verktøyet. For å føre sperreelementet 118 inn i åpningen 114, skrus det gjengede elementet inn i åpningen 128 inntil det treffer stoppeelementet 130. Deretter fort-setter brukeren å dreie det gjengede verktøyet slik at sperreelementet 118 beve ges oppover langs gjengene på det gjengede verktøyet, for derved å føre sperreelementet 118 tilbake inn i åpningen 124. Denne tilbakeføringen av sperreelementet 118 i åpningen 124 motvirkes fjærende av fjæren 126. Når sperreelementet 118 er ført tilstrekkelig tilbake slik at det ikke lenger er innført i åpningen 104 i den andre kjeven 114, kan koblingsstykket 110 frigis og hektes av koblingsstykket 100, hovedsakelig slik som beskrevet ovenfor.

Eksempelet vist i figur 14 og 15 omfatter en sikkerhetsmekanisme for å hindre at forbindelsessystemet kan frakobles mens ventilene i forbindelsesmodulen 20 er åpne. Sikkerhetsmekanismen omfatter et forskyvbart element 120 som er innført i en sliss 123 i forbindelsesmodulen 20. Det forskyvbare elementet 120 kan kraftpåvirkes av et kraftutøvende element slik som en skruefjær 121. Når det forskyvbare elementet 120 rager ut fra slissen 123, dekker det åpningen 124. Når koblingsstykket 100 kobles til koblingsstykket 110, trekkes det forskyvbare elementet 120 tilbake fra åpningen 124. Denne tilbaketrekkingen kan utføres ved bruk av et håndtak 122 som rager ut fra en side av manifoldpartiet 30. Det skal påpekes at i dette eksempelet kan håndtaket 122 føres inn i spor 140 som er dannet inne i armene 24. Disse spor er imidlertid slik orientert inne i armene 24 at sporene bare er innrettet etter håndtaket 122 når armene 24 er slik plassert at ventilene inne i manifoldpartiet 30 er i lukket stilling. Følgelig er bevegelse av det forskyvbare elementet 120 ved bruk av håndtaket 122 bare mulig når ventilene i forbindelsesmodulen er lukket. Det er følgelig ikke mulig å oppnå adkomst til åpningen 124 i koblingsstykket 100 for innføring av et gjenget verktøy for å frakoble koblingsstykket 100 fra koblingsstykket 110, uten at ventilene i manifoldpartiet 30 er lukket. Følgelig hindres frakobling av forbindelsesmodulen 20 og den mellomliggende modulen 34 når ventilene i forbindelsesmodulen 20 er åpne.

Figur 16A og 16B viser bevegelsen av armene 24 og håndtaket 122 for frakobling av forbindelsesmodulen 20 og den mellomliggende modulen 34. I figur 16A er armene 24 i "åpen" stilling for å muliggjøre at fluid kan strømme gjennom forbindelsesenheten. Sporene 140 er vist ikke innrettet etter håndtaket 122 mens armene 24 er i denne stillingen. Ved å dreie armene 24 i retningen vist med pilene B i figur 16A, stenges ventilene i manifoldpartiet 30 for å sperre for fluidstrøm gjennom enheten. Som vist i figur 16b, når armene 24 er i "lukket" stilling, innrettes sporene 24 for å muliggjøre bevegelse av håndtaket 122 i retningen vist med pilene A i figur 16B. Som beskrevet ovenfor, fører bevegelse av håndtaket 122 på denne måten det forskyvbare elementet 120 tilbake og muliggjør adkomst for inn-setting av et verktøy for tilbakeføring av sperreelementet 118.

I andre eksempler på et forbindelsessystem kan sperreelementet 188 aktiveres med annet enn et kraftutøvende element slik som skruefjæren 126. Sperreelementet kan aktiveres av elektriske eller andre midler.

I eksempelet vist i figur 14 er den andre kjeven 114 utstyrt med et indikatorparti 132. En ende 134 av indikatorpartiet kan ha lys farge slik at den er klart synlig når den rager ut fra åpningen 104 i den andre kjeven 114. Indikatorpartiet 132 er forskyvbart montert hovedsakelig inne i åpningen 104. I dette eksempelet kraftpåvirkes indikatorpartiet 132 ved hjelp av et kraftutøvende element slik som en skruefjær 136, for å holdes inne i åpningen 104. Når sperreelementet 118 er forskyvbart innført i åpningen 104, kommer det imidlertid til anlegg mot indikatorpartiet 132 og driver indikatorpartiet utover fra åpningen 104. Når indikatorpartiet kommer ut fra åpningen 104, kan dette tas som en indikasjon på at sperreelementet 118 er korrekt innført i åpningen 104, og derved danner en indikasjon på at det er oppnådd en god tilkobling.

Figur 17 og 18 viser et annet eksempel på sikkerhetsmidler som kan inngå i et

koblingsstykke i henhold til en utførelse av denne oppfinnelsen. I dette eksempelet er det anordnet en sikkerhetsmekanisme som på noen måter ligner sikkerhetsmekanismen beskrevet ovenfor i tilknytning til figur 14-16. I tillegg til å hindre utilsiktet fjernelse av for eksempel en mellomliggende modul 34, mens armene 24 i manifoldpartiet 30 er i den "åpne" stillingen, hindrer mekanismen vist i figur 17 og 18 også utilsiktet åpning av armene 24 mens for eksempel en mellomliggende modul 34 ikke er koblet til manifoldpartiet 30. Dette hindrer at fluid utilsiktet kan slippes ut inntil manifoldpartiet er satt på plass. Mens eksempelet på forbindelse mellom en mellomliggende modul 34 og et manifoldparti 30 benyttes her, vil det

forstås at en sikkerhetsmekanisme av denne typen kan anvendes for forbindelser mellom andre typer av modul i en modul-forbindelsesenhet.

Med henvisning til figur 17 og 18, omfatter sikkerhetsmekanismen et forskyvbart element 120 som påvirkes av et kraftutøvende element slik som en skruefjær 121, et håndtak 122 og armer 24 som omfatter innrettingsspor slik som beskrevet ovenfor i tilknytning til figur 14-16. Dessuten omfatter mekanismen en første tapp 200 og en andre tapp 204. Den første tappen 200 befinner seg i en sliss i koblingsstykket 100 og kraftpåvirkes utover fra slissen av et kraftutøvende element 202. Den andre tappen 204 kraftpåvirkes mot en øvre kant på den første tappen 200 av et kraftutøvende element 206. I dette eksempelet omfatter det forskyvbare elementet 120 to spor vist ved 210, i hvilke den andre tappen 204 kan innføres for å hindre forskyvningsbevegelse av det forskyvbare elementet 120 (dette er vist i figur 18). Den første tappen 200 omfatter også et spor 212 som den andre tappen 204 kan innføres i (dette er vist i figur 17).

Figur 17 viser koblingsstykkene 100 og 110 i tilkoblet stilling. I denne stillingen tvinger koblingsstykket 110 den første tappen 200 tilbake inn i koblingsstykket 100, mot kraften fra det kraftutøvende elementet 202. I denne stillingen er sporet 212 i den første tappen 200 innrettet etter den andre tappen 204, og den andre tappen 204 er trykket inn i sporet 212 av kraften i det kraftutøvende elementet 206. Mens den andre tappen 204 holdes i sporet 212 av den første tappen 200, er den andre tappen ikke innført i et spor 210 i det forskyvbare elementet 120, og det forskyvbare elementet 120 kan fritt beveges så lenge sporene i armene 24 er korrekt innrettet etter håndtaket 122, slik som beskrevet ovenfor.

Når koblingsstykket 110 er frakoblet fra koblingsstykket 100, foreksempel som beskrevet i forbindelse med figur 14-16, skyves den første tappen 200 utover fra koblingsstykket 100, til en posisjon vist i figur 18. Det skal påpekes at når frakobling skjer, vil det forskyvbare elementet generelt være i en tilbakeført posisjon der det nettopp har muliggjort adkomst til åpningen 124 for innføring av et verktøy for tilbakeføring av sperreelementet 118. Når den første tappen 200 skyves ut fra koblingsstykket 100, skyves den andre tappen ut fra sporet 212 mot kraften i det kraftutøvende elementet 206. Dette skyver den andre tappen 204 inn i et av sporene 210 i det forskyvbare elementet 120. Mens den andre tappen 204 opptar sporet 210 slik som vist i figur 18, kan det forskyvbare elementet og dermed håndtaket 122 ikke beveges frem og tilbake. Dette hindrer at armene 24 kan beveges til den åpne stillingen, ettersom denne bevegelsen sperres av håndtaket 122, som befinner seg i sporene 140 i armene 24 (se figur 16A og 16B). Mens koblingsstykket 100 og 110 er frakoblet, kan således armene 24 ikke beveges, og ventilene som styres av armene 24 kan ikke åpnes.

Når koblingsstykket 110 er koblet til koblingsstykket 100, er den første tappen drevet tilbake inn i koblingsstykket 100, og sporet 212 er på nytt innrettet etter den andre tappen 204. Den andre tappen kommer på nytt inn i sporet 212 og mulig-gjør derved at det forskyvbare elementet og håndtaket 122 kan beveges. Når håndtaket 122 er fjernet fra sporene 140, kan armene 24 betjenes for å åpne ventilene som de styrer.

De er således beskrevet et sikkerhetstrekk som hindrer utilsiktet betjening av armene mens koblingsstykkene 110 og 110 er frakoblet.

Selv om bestemte utførelser av oppfinnelsen er beskrevet, vil det forstås at mange modifikasjoner og tillegg og/eller erstatninger kan gjøres innen omfanget av de vedføyde kravene.

Claims

1. Forbindelsesmodul for å forbinde instrumenteringsutstyr med en fluidbeholder, idet forbindelsesmodulen omfatter i det minste en leddet tappetilkopling som omfatter: en manifoldseksjon (30) til nevnte instrumenteringsutstyr, et første forbindelsesparti (51) med en første ende koplbar med en port i nevnte fluidbeholder og en andre ende som samarbeider med en første ende til et dreibart koplingsparti (56), nevnte dreibare koplingsparti innbefatter en andre ende anordnet for å samarbeide med en port i manifoldseksjonen (30) til nevnte instrumenteringsutstyr slik at nevnte førsteende til nevnte førsteforbindelsesparti kan bevege seg lateralt og/eller dreibart med hensyn til manifoldseksjonen (30) for å korrigere for en feilinnretning av en åpning i fluidbeholderen.

2. Forbindelsesmodul ifølge krav 1, omfattende flere enn en leddet tappetilkopling.

3. Forbindelsesmodul ifølge krav 2, hvori hver leddet tappetilkopling er bevegbar uavhengig av hver av de andre leddede tappetilkoplinger.

4. Forbindelsesmodul ifølge enhver av de foregående krav, hvori den leddede tappetilkopling omfatter et dobbelt kuleledd.

5. Forbindelsesmodul ifølge enhver av de foregående krav, omfattende en slisset posisjoneringsring.

6. Forbindelsesmodul ifølge enhver av krav 4 og krav 5, hvori et kuleledd til den leddede tappetilkopling omfatter et kuleledd som kan tettes.

7. Forbindelsesmodul ifølge enhver av de foregående krav, omfattende en forskyvbar, leddet tappetilkopling.

8. Forbindelsesmodul ifølge krav 7, hvori den forskyvbare leddede tappetilkopling omfatter et kompresjonselement.

9. Forbindelsesmodul ifølge ethvert av de foregående krav, omfattende i det minste ett understøttende element for å understøtte forbindelsesmodulen mot en flate på fluidbeholderen.

10. Modulforbindelsesenhet for å forbinde instrumenteringsutstyr med en fluidbeholder, i det enheten omfatter en forbindelsesmodul ifølge et av kravene 1 til 9.

11. Modulforbindelsesenhet ifølge krav 10, og et instrument forbundet til enheten.

12. Fluidbeholder og en modulforbindelsesenhet ifølge krav 10, forbundet til fluidbeholderen.

13. Fremgangsmåte for å forbinde instrumenteringsutstyr til en fluidbeholder, fremgangsmåten omfatter: tilkopling av en modul ifølge et hvert av kravene 1 til 9 med fluidbeholderen ved regulering av en sideveis eller dreibar orientering av den leddede tappetilkoplingen i forhold til en åpning i fluidbeholderen.