NO337464B1 - Filtrerende brukergrensesnitt for en dataoppsummeringstabell - Google Patents

Description

BAKGRUNN

Dataoppsummeringstabeller kan anvendes for å analysere store mengder data. Ett eksempel på dataoppsummeringstabell er dynamiske PIVOTTABELL-visninger som kan opprettes ved anvendelse av regnearkprogramvaren EXCEL fra Microsoft Corporation. En dataoppsummeringstabell tilveiebringer en effektiv måte å vise og oppsummere data som er hentet frem av et databaseprogram eller som er lagret i en dataliste i et regneark. En bruker kan velge felter i dataene for innlemmelse i sider, rader, kolonner eller dataområder i dataoppsummeringstabellen, og kan velge å vise parametre så som sum, varians, antall og standardavvik for valgte datafelter. Data i en database som kan være hentet frem i en spørring fra et regnearkprogram, eller regnearkdata omfattende lister, kan bli analysert i en dataoppsummeringstabell.

Selv om en dataoppsummeringstabell er innrettet slik at data kan bli analysert på en effektiv og intuitiv måte, kan det å opprette selve dataoppsummeringstabellen være vanskelig for uerfarne brukere. For eksempel omfatter noen programmer vei-visere som hjelper brukeren med å opprette en dataoppsummeringstabell. Selv om disse veiviserne kan være nyttige for å opprette en dataoppsummeringstabell, kan ikke veiviserne på en enkel måte anvendes for å modifisere fremvisningen etter at den er opprettet. Andre programmer lar brukere dra og slippe ønskede felter direkte inn i dataoppsummeringstabellen. Selv om disse programmene gir brukeren større fleksibilitet i opprettelsen av fremvisningen, kan slike programmer være mindre intuitive å anvende for en uerfaren bruker.

Beslektet teknikk er angitt i følgende publikasjoner: OpenOffice 1.1 .x (sider 179-253); US 7,370,047; US 5,604,854; US 6,626,959 B1; US 6,411,313 B1; PivotTable and PivotChart Reports, & Macros in Microsoft Excel; Quattro Pro 9;

A Spreadsheet Approach to Information Visualization; og Polaris: A System for Query, Analysis, and Visualization of Multidimensional Relational Databases.

OPPSUMMERING

Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ve oppfinnelden er angitt i de uselvstendige krav.

Denne oppsummeringen er gitt for i en forenklet form å introdusere et utvalg av konsepter som er beskrevet nærmere nedenfor i den detaljerte beskrivelsen. Denne oppsummeringen er ikke ment å identifisere nøkkeltrekk eller avgjørende trekk ved oppfinnelsen det kreves beskyttelse for, og den er heller ikke ment anvendt som en hjelp til å bestemme rammen til oppfinnelsen det kreves beskyttelse for.

Ifølge ett aspekt omfatter et grafisk brukergrensesnitt for opprettelse av en dataoppsummeringstabell en dataoppsummeringstabell som omfatter flere felter, og et filtreringsvindu programmert til å anvende filtre på poster i feltene i dataoppsummeringstabellen, der filtreringsvinduet omfatter en feltvalgkontroll der feltvalgkontrollen er programmert til å tillate valg av et felt fra feltene i dataoppsummeringstabellen for å definere filtrering for feltet.

Ifølge et annet aspekt omfatter en fremgangsmåte, i et datasystem med et grafisk brukergrensesnitt for en dataoppsummeringstabell, det å: tillate valg av et felt fra flere felter; vise filtreringsalternativer for feltet; knytte valgt filtrering til feltet; og deretter anvende den valgte filtreringen på poster i feltet når feltet legges til i en dataoppsummeringstabell.

Ifølge et annet aspekt har et datamaskinlesbart medium datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å utføre trinn omfattende det å: tillate valg av et felt fra flere felter; vise filtreringsalternativer for feltet; knytte valgt filtrering til feltet; og deretter anvende den valgte filtreringen på poster i feltet når feltet legges til i en dataoppsummeringstabell.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Det vil nå bli henvist til de vedlagte figurene, som ikke nødvendigvis er tegnet i korrekt målestokk, og der: Figur 1 illustrerer et eksempel på generelt datasystem; Figur 2 illustrerer et eksempel på arbeidsark i et regnearkprogram; Figur 3 illustrerer et eksempel på dataoppsummeringstabell og oppgavevindu i regnearkprogrammet; Figur 4 illustrerer oppgavevinduet i figur 3; Figur 5 illustrerer et annet eksempel på oppgavevindu; Figur 6 illustrerer et eksempel på meny for flytting av et felt i et layoutvindu innenfor et oppgavevindu; Figur 7 illustrerer et eksempel på fremgangsmåte for å plassere et felt i et layoutvindu i oppgavevinduet i figur 4; Figur 8 illustrerer dataoppsummeringstabellen og oppgavevinduet i figur 3 med et felt lagt til i tabellen; Figur 9 illustrerer dataoppsummeringstabellen og oppgavevinduet i figur 3 med flere felter lagt til i tabellen; Figur 10 illustrerer dataoppsummeringstabellen og oppgavevinduet i figur 9 med et felt omordnet i tabellen; Figur 11 illustrerer et annet eksempel på oppgavevindu; Figur 12 illustrerer et eksempel på meny for å modifisere layouten i oppgavevinduet i figur 11; Figur 13 illustrerer oppgavevinduet i figur 11 med en annen layout; Figur 14 illustrerer oppgavevinduet i figur 11 med en annen layout; Figur 15 illustrerer oppgavevinduet i figur 11 med en annen layout; Figur 16 illustrerer oppgavevinduet i figur 11 med en annen layout; Figur 17 illustrerer et eksempel på fremgangsmåte for å plassere et felt i et layoutvindu innenfor oppgavevinduet i figur 4; Figur 18 illustrerer et annet eksempel på fremgangsmåte for å plassere et felt i et layoutvindu innenfor oppgavevinduet i figur 4; Figur 19 illustrerer et annet eksempel på fremgangsmåte for å plassere et felt i et layoutvindu innenfor oppgavevinduet i figur 4; Figur 20 illustrerer et eksempel på filtreringsvindu; Figur 21 illustrerer et eksempel på manuelt filterområde for et annet filtreringsvindu; Figur 22 illustrerer et eksempel på dynamisk meny (fly-out menu) for filtreringsvinduet i figur 20; Figur 23 illustrerer et annet eksempel på dynamisk meny for filtreringsvinduet i figur 20; Figur 24 illustrerer et eksempel på dialogboks for filtreringsvinduet i figur 20; Figur 25 illustrerer et annet eksempel på filtreringsvindu; Figur 26 illustrerer et eksempel på dynamisk meny for filtreringsvinduet i figur 25; Figur 27 illustrerer et annet eksempel på oppgavevindu; Figur 28 illustrerer et eksempel på verktøytips for oppgavevinduet i figur 27.

DETALJERT BESKRIVELSE

Utførelsesformer vil nå bli beskrevet nærmere i det følgende under henvisning til de vedlagte figurene. Utførelsesformer beskrevet her er eksempler, og skal ikke oppfattes som begrensende; tvert imot er disse utførelsesformene valgt for å gi en gjennomgående og fullstendig beskrivelse. Like referansenummer refererer til like elementer i figurene.

Utførelsesformer beskrevet her vedrører dataoppsummeringstabeller som anvendes for å analysere data i et datasystem.

Figur 1 illustrerer et eksempel på datasystem 100. Datasystemet 100 illustrert i figur 1 kan være i en rekke forskjellige former, så som for eksempel en stasjonær datamaskin, en laptop-datamaskin og en håndholdt datamaskin. I tillegg, som datasystemet 100 er illustrert, kan systemene og fremgangsmåtene beskrevet her også realiseres i forskjellige alternative datasystemer.

Systemet 100 omfatter en prosessorenhet 102, et systemminne 104 og en systembuss 106 som kobler forskjellige system komponenter omfattende systemminnet 104 til prosessorenheten 102. Systembussen 106 kan være en hvilken som helst av forskjellige typer busstrukturer, omfattende en minnebuss, en ekstern buss og en lokal buss, som anvender en hvilken som helst av en rekke forskjellige buss-arkitekturer. Systemminnet omfatter leseminne (ROM) 108 og direkteaksessminne (RAM) 110. Et grunnleggende inn/ut-system 112 (BIOS), som inneholder grunnleggende rutiner som bidrar til å overføre informasjon mellom elementer innenfor datasystemet 100, er lagret i ROM 108.

Datasystemet 100 omfatter videre et harddiskdrev 112 for å lese fra og skrive til en harddisk, et magnetplatedrev 114 for å lese fra eller skrive til et flyttbart magnetplatelager 116 og et optisk platedrev 118 for å lese fra eller skrive til et flyttbart optisk platelager 119, så som et CD-ROM, en DVD eller et annet optisk medium. Harddisk-drevet 112, magnetplatedrevet 114 og det optiske platedrevet 118 er koblet til systembussen 106 henholdsvis gjennom et harddiskdrev-grensesnitt 120, et magnetplatedrev-grensesnitt 122 og en optisk drev-grensesnitt 124. Drevene og deres tilhørende datamaskinlesbare medier besørger ikke-flyktig lagring av datamaskin lesbare instruksjoner, datastrukturer, programmer og andre data for datasystemet 100.

Selv om det eksemplifiserte miljøet beskrevet her kan anvende en harddisk 112, et flyttbart magnetplatelager 116 og et flyttbart optisk platelager 119, kan andre typer datamaskinlesbare medier som er i stand til å lagre data anvendes i det eksemplifiserte systemet 100. Eksempler på slike andre typer datamaskinlesbare medier som kan anvendes i det eksemplifiserte kjøremiljøet omfatter magnet-kassetter, flashminnekort, digitale videoplatelagre, Bernoulli-kassetter, direkteaksessminne (RAM) og leseminne (ROM).

Et antall programmoduler kan være lagret i harddisken 112, magnetplate-lageret 116, det optiske platelageret 119, ROM 108 eller RAM 110, omfattende et operativsystem 126, ett eller flere applikasjonsprogrammer 128, andre programmoduler 130 og programdata 132.

En bruker kan mate inn kommandoer og informasjon til datasystemet 100 gjennom innmatingsanordninger, så som for eksempel et tastatur 134, en mus 136 eller en annen pekeranordning. Andre eksempler på innmatingsanordninger omfatter en verktøylinje, en meny, en berøringsskjerm, en mikrofon, en styrespak, en spillkontroll, en innmatingspenn, en parabolantenne og en skanner. Disse og andre innmatingsanordninger er ofte koblet til prosesseringsenheten 102 gjennom et serieportgrensesnitt 140, som er koblet til systembussen 106. Disse innmatingsanordningene kan imidlertid også være tilkoblet gjennom andre grensesnitt, så som en parallellport, spillport eller USB-port. En LCD-skjerm 142 eller annen type fremvisningsanordning er også koblet til systembussen 106 via et grensesnitt, så som et videoadapter 144. I tillegg til fremvisningsanordningen 142 kan datasystemer typisk omfatte andre eksterne utmatingsanordninger (ikke vist), så som høyttalere og skrivere.

Datasystemet 100 kan kjøre i et nettverksmiljø ved anvendelse av logiske for-bindelser til én eller flere fjerne datamaskiner, så som en fjern datamaskin 146. Den fjerne datamaskinen 146 kan være et datasystem, en tjener, en ruter, en nettverks-tilknyttet PC, en peer-anordning eller en annen vanlig nettverksnode, og omfatter typisk mange av eller alle elementene beskrevet over i forbindelse med datasystemet 100. Nettverksforbindelsene omfatter et lokalt nettverk (LAN) 148 og et regionalt nettverk (WAN) 150. Slike nettverksmiljøer er vanlige i kontorer, bedriftsdatanettverk, intranett og på Internett.

Når den anvendes i et LAN-nettverksmiljø, er datasystemet 100 koblet til det lokale nettverket 148 gjennom et nettverksgrensesnitt eller -adapter 152. Når den anvendes i et WAN-nettverksmiljø, omfatter datasystemet 100 et modem 154 eller en annen anordning for å etablere kommunikasjon over det regionale nettverket 150, for eksempel Internett. Modemet 154, som kan være internt eller eksternt, er koblet til systembussen 106 via serieportgrensesnittet 140. I et nettverksmiljø kan programmoduler vist i datasystemet 100, eller deler av disse, være lagret i den fjerne minne-lagringsanordningen. Det vil forstås at de viste nettverksforbindelsene kun er eksempler, og at andre anordninger for å etablere en kommunikasjonsforbindelse mellom datamaskinene kan anvendes.

Utførelsesformene beskrevet her kan realiseres som logiske operasjoner i et datasystem. De logiske operasjonene kan implementeres (1) som en sekvens av datamaskin-utførte trinn eller programmoduler som kjører på et datasystem og (2) som sammenkoblede logiske moduler eller maskinvaremoduler som kjører i datasystemet. Den konkrete utførelsen er et spørsmål om valg avhengig av kravet til ytelse i det aktuelle datasystemet. Følgelig er de logiske operasjonene som danner utførelsesformene beskrevet her referert til som operasjoner, trinn eller moduler. Fagmannen vil gjenkjenne at disse operasjonene, trinnene og modulene kan realiseres i programvare, i fastvare, i spesialisert digital logikk og i en hvilken som helst kombinasjon av dette uten å fjerne seg fra oppfinnelsens ramme og idé, som angitt i det vedføyde kravene. Denne programvaren, fastvaren eller en tilsvarende sekvens av datamaskin-instruksjoner kan være kodet inn og lagret på et datamaskin-lesbart lagringsmedium, og kan også være kodet inn i et bærerbølgesignal for over-føring mellom databehandlingsanordninger. Figur 2 viser et eksempel på program 200. I ett eksempel er programmet 200 regnearkprogrammet EXCEL fra Microsoft som kjører på et datasystem, så som datasystemet 100 beskrevet over. Programmet 200 omfatter et regneark 205 med et eksempel på liste av data 210. En bruker kan opprette en dataoppsummeringstabell fra dataene 210. Figur 3 viser et eksempel på brukergrensesnitt 302 i programmet 200. Brukergrensesnittet 302 omfatter en initiell dataoppsummeringstabell 320 (dataoppsummeringstabellen 320 er tom i figur 3). Dataoppsummeringstabellen 320 kan være opprettet basert på data fra forskjellige kilder. I ett eksempel, som vist i figur 3, kan data oppsummeringstabellen 320 være opprettet basert på data fra én eller flere data-baser, som beskrevet nærmere nedenfor. I andre utførelsesformer kan dataoppsummeringstabellen 320 være opprettet basert på data i et regneark, så som dataene 210 vist i figur 2.

Brukergrensesnittet 302 i programmet 200 omfatter også et eksempel på oppgavevindu 450 som kan anvendes for å opprette og modifisere dataoppsummeringstabellen 320. For eksempel omfatter oppgavevinduet 450 en liste over feltene fra dataene 210. Brukeren kan markere og fjerne markering fra felter i oppgavevinduet 450 for å opprette dataoppsummeringstabellen 320, som beskrevet nærmere nedenfor.

I. Oppgavevindu

Figur 4 viser et eksempel på oppgavevindu 450. Oppgavevinduet 450 omfatter generelt et feltvindu 452 og et layoutvindu 454. Oppgavevinduet 450 anvendes for å opprette og modifisere dataoppsummeringstabellen 320, som beskrevet nærmere nedenfor.

Feltvinduet 452 omfatter en liste 453 over hvert felt i en gitt database eller et regneark (f.eks. regnearket 205 som vist i figur 2 over). Et rullefelt 451 er tilveiebrakt fordi listen 453 av felter er lengre enn det det er plass til i feltvinduet 452. I noen ut-førelsesformer kan størrelsen til feltvinduet 452 (og også layoutvinduet 454) endres av brukeren. Hvert felt i listen 453 omfatter en avkrysningsboks ved siden av feltet. For eksempel omfatter feltet "Profit" en avkrysningsboks 460 plassert ved siden av felttittelen. Når et felt i listen 453 legges til i layoutvinduet 454, som beskrevet nedenfor, blir avkrysningsboksen for feltet avmerket. For eksempel er avkrysningsboksen 460 for feltet "Profit" avmerket fordi det er lagt til i layoutvinduet 454.

Layoutvinduet 454 omfatter flere soner som representerer aspekter ved dataoppsummeringstabellen 320 som er dannet ved hjelp av oppgavevinduet 450. For eksempel omfatter layoutvinduet 454 en rad-sone 455, en kolonne-sone 456, en verdi-sone 457 og en filter-sone 458. Rad-sonen 455 definerer rad-etikettene for den resulterende dataoppsummeringstabellen 320. Kolonne-sonen 456 definerer kolonne-etikettene for dataoppsummeringstabellen 320. Verdi-sonen 457 identifiserer dataene som oppsummeres (f.eks. sum, avvik, etc.) i dataoppsummeringstabellen 320. Filter-sonen 458 muliggjør valg av filtrering som anvendes på alle andre felter i de andre sonene 455, 456, 457 (f.eks. kan et felt bli plassert i filter-sonen 458, og én eller flere poster knyttet til feltet kan bli valgt for å opprette et filter for kun å vise disse postene for alle andre felter i layoutvinduet 454 som er knyttet til posten(e) valgt for feltet i filter-sonen 458).

Ett eller flere av feltene fra feltvinduet 452 blir lagt til i én eller flere av sonene i layoutvinduet 454 for å opprette og modifisere dataoppsummeringstabellen 320. I det viste eksempelet kan brukeren klikke på, dra og slippe et felt fra listen 453 i feltvinduet 452 inn i én av sonene i layoutvinduet 454 for legge til et felt i dataoppsummeringstabellen 320.

For eksempel, som vist i figur 5, kan brukeren holde en posisjonspeker over et gitt felt inneholdt i feltvinduet 452, for eksempel feltet "Store Sales" 466. Når brukeren holder posisjonspekeren over feltet, blir brukeren vist en trådkorsmarkør 472 som angir at brukeren kan klikke på og dra det valgte feltet fra feltvinduet 452 til én av sonene i layoutvinduet 454. Når brukeren markerer feltet, forvandles trådkors-markøren 472 til en normal markør, og feltet "Store Sales" 466 kan dras til og slippes inn i verdi-sonen 457, som vist. Et felt kan fjernes fra layoutvinduet 454 på tilsvarende måte ved å markere og dra feltet ut av layoutvinduet 454.

I et annet eksempel kan brukeren avmerke avkrysningsboksen for et gitt felt i feltvinduet 452 for å legge til feltet i layoutvinduet 454. Dersom for eksempel brukeren markerer avkrysningsboksen 460 for feltet "Profit" vist i oppgavevinduet 450 i figur 4, kan dette feltet bli lagt til i verdi-sonen 457 som "Profif-feltet 462. Som beskrevet nærmere nedenfor kan programmet 200 være programmert til å analysere og plassere det valgte feltet i en passende sone innenfor layoutvinduet 454. Brukeren kan tilsvarende fjerne markeringen av et avmerket felt for å fjerne feltet fra layoutvinduet 454. Dersom for eksempel brukeren fjerner markeringen fra avkrysningsboksen 460, fjernes feltet "Profit" 462 fra layoutvinduet 454.

I et eventuelt ytterligere alternativ, dersom en bruker klikker på et gitt felt for å velge feltet uten å dra feltet til én av sonene i slippsonen 454, kan brukeren bli vist en meny (f.eks. tilsvarende menyen 482 vist i figur 6) som lar brukeren velge hvilken sone feltet skal plasseres i.

Figur 7 viser et eksempel på fremgangsmåte 500 for å legge til et felt fra feltvinduet 452 i en sone i layoutvinduet 454. I trinn 501 velger brukeren et felt listet i feltvinduet 452 for å legge det til i layoutvinduet 454. I trinn 502 blir det bestemt om bru keren har avmerket avkrysningsboksen tilhørende det aktuelle feltet. Dersom brukeren har avmerket avkrysningsboksen, går fremgangsmåten til trinn 503, og programmet 200 kan automatisk bestemme hvilken sone innenfor layoutvinduet 454 det valgte feltet skal plasseres. Deretter, i trinn 507, blir feltet lagt til i den aktuelle sonen innenfor layoutvinduet 454.

Dersom det i trinn 502 blir bestemt at brukeren ikke har avmerket avkrysningsboksen, går fremgangsmåten til trinn 504. I trinn 504 blir det bestemt om brukeren har valgt, dratt og sluppet feltet inn i én av sonene i layoutvinduet 454. Dersom brukeren har sluppet feltet inn i én av sonene i layoutvinduet 454, går fremgangsmåten til trinn 507, og feltet blir lagt til i sonen.

Dersom det i trinn 504 blir bestemt at brukeren ikke har dratt og sluppet feltet, går i en alternativ utførelsesform fremgangsmåten til trinn 505 fordi brukeren har valgt feltet uten å avmerke avkrysningsboksen eller dra/slippe feltet inn i en sone i layoutvinduet 454. I trinn 505 viser programmet 200 en meny for brukeren for å la brukeren velge hvilken sone feltet skal legges til i. Deretter, i trinn 506, velger brukeren den ønskede sonen. I trinn 507 blir feltet lagt til i sonen.

Når feltet er lagt til i sonen i layoutvinduet 454, går fremgangsmåten til trinn 509, og programmet 200 oppdaterer dataoppsummeringstabellen 320 følgelig, som beskrevet nedenfor.

Igjen med henvisning til figur 4, når et felt, så som feltet "Profit", fra feltvinduet 452 er lagt til i én av sonene i layoutvinduet 454, blir avkrysningsboksen (f.eks. avkrysningsboksen 460) for dette feltet i feltvinduet 452 avmerket for å angi at feltet er del av dataoppsummeringstabellen 320. I tillegg blir skriften i feltetiketten for feltet i feltvinduet 452 satt med fet type. Tilsvarende, når et felt enda ikke er valgt til å bli del av dataoppsummeringstabellen 320 (eller er fjernet fra denne), er ikke avkrysningsboksen for feltet avmerket, og feltet blir vist med normal heller enn fet skrift. Andre metoder for å angi hvilke felter som er del av dataoppsummeringstabellen 320, kan også anvendes.

Etter hvert som felter blir lagt til og fjernet fra layoutvinduet 454 i oppgavevinduet 450 blir den resulterende dataoppsummeringstabellen 320 modifisert følgelig. For eksempel blir brukeren innledningsvis presentert for oppgavevinduet 450 med feltvinduet 452 som vist i figur 3. Med henvisning til figur 8, når brukeren legger til feltet "Profit" i verdi-sonen 457 i layoutvinduet 454, blir summen av dataene knyttet til feltet "Profit" automatisk lagt til i dataoppsummeringstabellen 320. Med henvisning til figur 9 kan brukeren legge til ytterligere felter (f.eks. "Sales Average", "Customers", "Gender") i soner i layoutvinduet 454, og dataoppsummeringstabellen 320 blir oppdatert til å innlemme data tilknyttet tillagte felter.

Med henvisning til figur 10 kan brukeren også flytte felter fra én sone til en annen sone innenfor layoutvinduet 454 i oppgavevinduet 450, og dataoppsummeringstabellen 320 blir oppdatert følgelig. For eksempel kan brukeren flytte feltet "Gender" fra kolonne-sonen 456 til rad-sonen 455, og dataoppsummeringstabellen 320 blir automatisk oppdatert til å reflektere endringen. Brukeren kan også flytte felter innenfor en gitt sone 455, 456, 457, 458 for å endre rekkefølgen feltene blir vist i dataoppsummeringstabellen 320. For eksempel kan brukeren flytte feltet "Gender" til ovenfor feltet "Customer" i rad-sonen 455, slik at feltet "Gender" blir vist før feltet "Customer" i dataoppsummeringstabellen 320.

Nå med henvisning til figur 6, i ett eksempel, dersom brukeren klikker på og slipper et felt, så som feltet "Product Categories" 481, i layoutvinduet 454 uten å dra feltet, blir brukeren vist en meny 482 som lar brukeren endre plasseringen av feltet innenfor layoutvinduet 454. For eksempel lar menyen 482 brukeren endre plasseringen av feltet innenfor en gitt sone (dvs. flytte opp ("Move Up"), flytte ned ("Move Down"), sette først ("Move to Beginning"), sette sist ("Move to End")), flytte feltet mellom soner (dvs. flytt til rad ("Move to Row Labels"), flytt til verdier ("Move to Values"), flytt til kolonne ("Move to Column Labels"), flytt til rapporteringsfilter ("Move to Report Filter")) og fjerne feltet fra layoutvinduet 454 (dvs. "Remove Field"). Bare de alternativene som er tilgjengelige for et gitt felt blir vist som aktive valg i menyen 482 (f.eks. er "Move to Row Labels" vist som inaktiv i eksempelet fordi feltet 481 allerede befinner seg i rad-sonen 455).

Igjen med henvisning til figur 4 omfatter oppgavevinduet 450 også en avkrysningsboks for manuell oppdatering (Manual Update) 469. Når avkrysningsboksen 469 er avmerket, blir ikke den resulterende dataoppsummeringstabellen 320 oppdatert automatisk etter hvert som felter blir lagt til, flyttet og fjernet fra layoutvinduet 454 i oppgavevinduet 450. Dersom for eksempel brukeren avmerker avkrysningsboksen 469 og så legger til et felt i rad-sonen 455 i layoutvinduet 454, blir ikke dataoppsummeringstabellen 320 oppdatert automatisk til å reflektere det tillagte feltet. I stedet skjer oppdateringen etter at brukeren aktiverer en manuell oppdate- ringsknapp 471 som blir aktiv når det er gjort en endring og en manuell oppdatering kan bli utført. Manuelle oppdateringer kan anvendes for å øke effektiviteten når det jobbes med store mengder data som medfører betydelig fremhentings- og prosesse-ringstid for å opprette dataoppsummeringstabellen 320. På denne måten kan de ønskede felter og filtreringer velges før opprettelse eller oppdatering av dataoppsummeringstabellen 320, som skjer ved valg av manuell oppdateringsknappen 471, slik at effektiviteten økes.

Med henvisning til figur 11 representerer feltene vist i feltvinduet 452 datafelter av typen OLAP (OnLine Analysis Processing). (Til motsetning er feltene vist i feltvinduet 452 i figur 5 ikke OLAP-felter, noen ganger kalt relasjonsfelter.) OLAP er en gruppe av verktøy som muliggjør analyse av data lagret i en database. OLAP-verktøy lar brukere analysere forskjellige dimensjoner i flerdimensjonale data. OLAP-datafelter er ordnet i en hierarkisk struktur med flere nivåer. For eksempel omfatter feltet "Sales Fact 1991" underfelter "Store Sales", "Unit Sales" og "Store Cost". Underfeltene kan aksesseres ved å klikke på navigatoren (pluss-/minustegn (+/-)) 556 for å ekspandere og kollapse underfeltene. OLAP-data kan være ordnet i dimensjoner med hierarkier og mål (measures).

I den viste utførelsesformen omfatter hvert felt listet i feltvinduet 452 flere komponenter. Et felt kan selekteres ved å holde posisjonspekeren over eller klikke på feltet. For eksempel omfatter hvert felt, så som feltet "Product" vist i figur 11, selekte-ringsområder 558 og 559 som lar en bruker velge og dra i feltet. Hvert felt omfatter også en avkrysningsboks 560 som kan anvendes for å legge til/fjerne feltet fra dataoppsummeringstabellen 320. I tillegg kan hvert felt av OLAP-datatypen omfatte navigatorer 556 som lar brukere ekspandere og kollapse underfeltene innenfor feltet. I tillegg omfatter hvert felt et nedtrekksområde 562 som anvendes for å aksessere filtreringsalternativer, som beskrevet nærmere nedenfor.

Igjen med henvisning til figur 4 omfatter oppgavevinduet 450 også en kontroll 470 som lar brukeren modifisere layouten av oppgavevinduet 450. For eksempel kan brukeren velge kontrollen 470 for å aksessere en layoutmeny 572, som vist i figur 12. Layoutmenyen 572 anvendes for å ordne vinduene 452 og 454. Dersom for eksempel brukeren velger "Fields and Layout stacked" 573 i kontrollen 470, blir feltvinduet 452 plassert over layoutvinduet 454 i oppgavevinduet 450 slik at de danner ett enkelt, integrert vindu, som vist i figur 4. Dersom brukeren velger "Fields and Layout side by side" 574 i kontrollen 470, blir feltvinduet 452 plassert ved siden av layoutvinduet 454 i oppgavevinduet 450 slik at de danner ett enkelt, integrert vindu, som vist i figur 13. Dersom brukeren velger "Fields only" 575 i kontrollen 470, blir feltvinduet 452 vist alene, som vist i figur 14. Dersom brukeren velger "Layout only 2 by 2" 576 i kontrollen 470, blir layoutvinduet 454 vist alene med sonene 455, 456, 457, 458 ordnet i en 2 x 2-ordning, som vist i figur 15. Dersom brukeren velger "Layout only 1 by 4" 577 i kontrollen 470, blir layoutvinduet 454 vist alene med sonene 455, 456, 457, 458 ordnet i en 1 x 4-ordning, som vist i figur 16.

I eksempelet vist i figur 5 er feltene i feltvinduet 452 listet i alfabetisk rekke-følge. For lister som inneholder OLAP-type data så som den vist i figur 4, blir målene vist først, og dimensjonene er så vist i alfabetisk rekkefølge. I de viste eksemplene er dimensjonsmappene vist i ekspandert form, og alle andre felter er vist i kollapset form. Andre utførelser er også mulige.

II. Automatisert plassering av et felt i layoutvinduet

Igjen med henvisning til figur 4, dersom en bruker velger et felt ved å avmerke avkrysningsboksen for feltet, er programmet 200 programmert til automatisk å plassere det valgte feltet i én av sonene i layoutvinduet 454, som beskrevet nedenfor.

Generelt blir felter av numerisk type lagt til i verdi-sonen 457, og felter av ikke-numerisk type blir lagt til i rad-sonen 455 i layoutvinduet 454. For eksempel blir numeriske felter (f.eks. salgstall) typisk summert sammen, og plasseres derfor i verdi-sonen 457, mens ikke-numeriske felter (f.eks. produktnavn) typisk blir brukt som rad-etiketter, og plasseres derfor automatisk i rad-sonen 455.

Figur 17 viser et eksempel på fremgangsmåte 600 for automatisk tillegging av et valgt felt i én av sonene i layoutvinduet 454. I trinn 601 velger brukeren et felt i feltvinduet 452, for eksempel med bruk av avkrysningsboksen for feltet. Deretter blir det i trinn 602 bestemt om feltet er et numerisk felt. Dersom feltet er numerisk, går fremgangsmåten til trinn 603, og feltet blir lagt til i verdi-sonen 457 for aggregering. Dersom feltet i trinn 602 blir bestemt å ikke være numerisk, går fremgangsmåten til trinn 604, og feltet blir lagt til i rad-sonen 455.

I noen utførelsesformer kan et numerisk felt bli analysert nærmere før feltet blir lagt til i verdi-sonen 457 for å bestemme om en annen plassering innenfor layout vinduet 454 er mer passende. For eksempel er et felt som omfatter flere postnummer-verdier numerisk, men det er typisk ønskelig å plassere et slikt felt i rad-sonen 455 heller enn i verdi-sonen 457. Av denne grunn blir numeriske felter i noen utførel-sesformer analysert nærmere ved anvendelse av datasemantikk for å bestemme ønsket plassering i layoutvinduet 454.

I én utførelsesform anvendes en oppslagstabell, så som tabell 1 nedenfor, for å identifisere felter av numerisk type som skal legges til i rad-sonen 455 heller enn i verdi-sonen 457.

I tabell 1 omfatter kolonnen "FieldTypeString" tekststrenger som blir sammenliknet med tittelen til det valgte feltet, som beskrevet nærmere nedenfor. I det viste eksempelet blir tittelen til det valgte feltet sammenliknet med hver datastreng i kolonnen FieldTypeString i tabell 1 for å identifisere eventuelle ikke versalsensitive sammenfall.

Dersom det er et sammenfall mellom en tekststreng i kolonnen FieldTypeString og tittelen til det valgte feltet, blir numeriske poster i feltet analysert nærmere ved anvendelse av verdiene i kolonnene "MinValue" og "MaxValue" i tabell 1. Verdien i kolonnen MinValue spesifiserer minimumsverdien til postene av den aktuelle FieldTypeString-typen. Verdien i kolonnen MaxValue spesifiserer maksimumsverdien til postene av den aktuelle FieldTypeString-typen. Dersom MinValue ikke er definert i tabell 1 for en gitt FieldTypeString-type, blir det bestemt om de numeriske postene er heltall som er lavere enn MaxValue. Dersom MaxValue ikke er definert for en gitt FieldTypeString-type, blir det bestemt om de numeriske postene er heltall som er høyere enn MinValue. Dersom hverken MinValue eller MaxValue er definert for en gitt FieldTypeString-type, blir det bestemt om de numeriske postene er heltall.

Dersom for eksempel et valgt felt omfatter tittelen "Måned", blir tabell 1 analysert og et sammenfall med FieldTypeString-verdien "måned" blir identifisert. Deretter blir de numeriske verdiene knyttet til feltet analysert for å bestemme om de numeriske verdiene faller innenfor minimums- og maksimumsverdiene "1" og "12"

(som representerer januar til desember). I én utførelsesform blir alle numeriske poster for feltet sjekket. I andre utførelsesformer, for eksempel når det er et stort antall numeriske poster, blir bare et utvalg av de numeriske postene sjekket mot minimums- og maksimumsverdiene i tabell 1. Dersom alle verdiene faller innenfor minimums- og maksimumsverdiene, blir feltet lagt til i rad-sonen 455 heller enn i verdi-sonen 457, som beskrevet nærmere nedenfor.

Tekststrengene og minimums- og maksimumsverdiene listet i tabell 1 er kun eksempler, og andre strenger og verdier kan anvendes. For eksempel kan tekststrengene og minimums-/maksimumsverdiene bli endret avhengig av det geografiske stedet hvor dataene er generert (f.eks. kan telefonnumre være forskjellige avhengig av geografisk sted). I andre utførelsesformer kan forskjellige typer semantikksjekker anvendes. For eksempel kan antallet siffer i de numeriske postene bli sjekket i tillegg til eller i stedet for at de faktiske verdiene til de numeriske postene sjekkes. Dersom for eksempel en tittel for et felt sammenfaller med tekststrengen "postnummer" (dvs. postnumre), kan antallet siffer i de numeriske postene i feltet bli sjekket for å se om antallet siffer faller mellom en minimumsverdi lik fem (f.eks. omfatter "90210" fem siffer) og en maksimumsverdi lik ti (f.eks. omfatter "90210-1052" omfatter ti siffer).

Figur 18 viser et eksempel på fremgangsmåte 610 for automatisk plassering av et valgt felt i layoutvinduet 454. Fremgangsmåten 610 er tilsvarende fremgangsmåten 600 beskrevet over, bortsett fra at felter av numerisk type blir analysert nærmere. I trinn 611 velger brukeren et felt i feltvinduet 452, for eksempel med bruk av avkrysningsboksen for feltet. Deretter blir det i trinn 612 bestemt om feltet er av en numerisk type. Dersom feltet er av en ikke-numerisk type, går fremgangsmåten til trinn 613, og feltet blir lagt til i rad-sonen 455.

Dersom det i trinn 612 bestemmes at feltet er av en numerisk type, går fremgangsmåten til trinn 615. I trinn 615 analyseres feltets tittel, og i trinn 616 blir tittelen sammenliknet med en oppslagstabell av tekststrenger, så som den vist i tabell 1 over. Hvis det ikke finnes noe sammenfall mellom tittelen og en tekststreng i trinn 616, går fremgangsmåten til trinn 619, og feltet blir lagt til i verdi-sonen 457. Dersom det i trinn 616 finnes et sammenfall mellom tittelen og en tekststreng i tabell 1, går fremgangsmåten til trinn 617.

I trinn 617 undersøkes numeriske poster i feltet, og i trinn 618 blir verdiene til de numeriske postene sammenliknet med minimums- og maksimumsverdiene for tekststrengen i tabell 1. Dersom de numeriske postene faller utenfor minimums- og maksimumsverdiene som beskrevet over, går fremgangsmåten til trinn 619, og feltet blir lagt til i verdi-sonen 457. Dersom de numeriske postene faller innenfor minimums- og maksimumsverdiene i trinn 618, går fremgangsmåten til trinn 613, og feltet blir lagt til i rad-sonen 455.

På denne måten kan spesifikke felter av numerisk type automatisk bli identifisert og plassert i rad-sonen 455 heller enn i verdi-sonen 457, som er default. Dersom et felt automatisk er plassert av programmet 200 i en gitt sone i layoutvinduet 454 og brukeren ønsker at feltet skal plasseres i en annen sone, kan brukeren markere og dra feltet til den ønskede sonen.

I noen utførelsesformer blir felter med datoinformasjon identifisert og plassert i kolonne-sonen 456 heller enn i rad-sonen 455 eller verdi-sonen 457. For eksempel kan fremgangsmåten 630 vist i figur 19 være tilsvarende som fremgangsmåten 610 beskrevet over, inkludert trinnene 61 -619. I trinn 618, dersom de numeriske postene faller innenfor minimums- og maksimumsverdiene, går imidlertid fremgangsmåten til trinn 631. I trinn 631 blir det bestemt om feltet er et datofelt. I det viste eksempelet gjøres denne bestemmelsen basert på tekststrengen som tittelen sammenliknes med. Dersom for eksempel tittelen til feltet omfatter teksten "Dato" og sammenliknes med tekststrengen "dato" i tabell 1, blir feltet identifisert som et datofelt. Dersom feltet er et datofelt, går fremgangsmåten til trinn 632, og feltet blir lagt til i kolonne-sonen 456. Dersom feltet ikke er et datofelt, går fremgangsmåten til trinn 613, og feltet blir lagt til i rad-sonen 455.

I alternative utførelsesformer kan metadata for gitt felt anvendes for å identifisere attributter vedrørende feltet. For eksempel kan metadata anvendes for å angi om et felt er et numerisk felt og/eller et datofelt.

I noen utførelsesformer anvendes følgende regler ved automatisk tillegging av et felt som identifiserer OLAP-data i layoutvinduet 454 og dataoppsummeringstabellen 320:

A. OLAP-hierarkier/navnede OLAP-sett

1. hierarkiet blir lagt til i rad-sonen

2. hierarkiet blir nestet innenfor alle andre felter i rad-sonen

3. for hierarkier med flere nivåer blir feltet med det høyeste nivået vist i dataoppsummeringstabellen, og brukeren kan navigere nedover for å se felter med lavere nivåer

B. OLAP-mål/OLAP KPI-uttrykk

1. dersom minst ett mål allerede er lagt til, blir målet lagt til i samme sone som de allerede tillagte målene 2. ved tillegging av det andre målet innføres et datafelt (se for eksempel feltet "2 Values" i figur 10) i layoutvinduet, og datafeltet blir plassert i kolonne-sonen som default - datafeltet blir vist i layout-sonen når det er to eller flere felter i verdi-sonen 3. når det legges til, blir datafeltet nestet innenfor alle andre felter i kolonne-sonen 4. datafeltet befinner seg enten i rad-sonen eller i kolonne-sonen I noen utførelsesformer anvendes følgende ytterligere regler ved automatisk tillegging av et felt som identifiserer data som ikke er OLAP-data, dvs. et relasjons-felt, i layoutvinduet 454 og dataoppsummeringstabellen 320: A. for ikke-numeriske felter blir feltet lagt til i rad-sonen - feltet blir nestet innenfor alle andre felter i rad-sonen

B. for numeriske felter blir feltet lagt til i verdi-sonen

1. dersom det allerede finnes minst ett felt i verdi-sonen, vil dette feltet bli lagt til i samme sone som det allerede tillagte feltet 2. ved tillegging av det første feltet i verdi-sonen innføres datafeltet i layoutvinduet, og datafeltet plasseres i kolonne-sonen som default 3. når det legges til, blir datafeltet nestet innenfor alle andre felter i kolonne-sonen

4. datafeltet befinner seg i enten rad-sonen eller kolonne-sonen

III. Filtreringsvindu

Igjen med henvisning til figur 11 kan ett eller flere filtre bli anvendt på poster for et gitt felt for å begrense informasjonen som innlemmes i dataoppsummeringstabellen 320. For eksempel kan brukeren anvende nedtrekksområdet 562 for et gitt felt listet i feltvinduet 452 i oppgavevinduet 450 for å aksessere et filtreringsvindu 700.

Figur 20 viser et eksempel på filtreringsvindu 700. Grensesnittet 700 omfatter generelt en feltvalg-nedtrekkskontroll 705, et manuelt filterområde 707 og et filtreringskontrollområde 709.

Feltvalg-nedtrekkskontrollen 705 kan anvendes for å velge forskjellige felter for filtrering. For OLAP-data kan feltene i nedtrekkskontrollen 705 bli vist i en hierarkisk anordning, og nedtrekkskontrollen 705 kan anvendes for å velge forskjellige nivåer av OLAP-data for filtrering. I det viste eksempelet er feltet "Country" valgt.

Det manuelle filterområdet 707 lister alle postene tilknyttet feltet som vises i feltvalg-nedtrekkskontrollen 705. Avkrysningsbokser er tilveiebrakt for hver post listet i det manuelle filterområdet 707 for å la brukeren manuelt velge hvilke poster som skal omfattes av filteret. Med henvisning til figur 21 kan for OLAP-data underordnede poster aksesseres ved å klikke på navigatortegnet pluss/minus (+/-) for å ekspandere og kollapse postene knyttet til hvert felt listet i det manuelle filterområdet 707. For eksempel er postene "Drink" og "Food" vist ekspandert. Avkrysningsboksen 713 er avmerket for posten "Food", og dette gjør at også alle underordnede poster i "Food" avmerkes. For posten "Drink" er bare den underordnede posten "Alcoholic Beverages" avmerket, og avkrysningsboksen 712 for posten "Drink" er gitt en indikator som viser at bare en del av de underordnede postene i posten "Drink" er valgt. En "Select AN"-avkrysningsboks 711 kan avmerkes for å avmerke/fjerne avmerkingen fra alle poster på alle nivåer som er vist i filterområdet 707.

Igjen med henvisning til figur 20, når brukeren anvender feltvalg-nedtrekkskontrollen 705 for å velge et annet felt, blir det manuelle filterområdet 707 oppdatert følgelig til å liste postene knyttet til feltet vist i nedtrekkskontrollen 705. Dersom det valgte feltet er fra et annet nivå innenfor samme hierarki som det opprinnelig valgte feltet i nedtrekkskontrollen 705, forblir det manuelle filterområdet 707 uendret fordi alle nivåer av poster blir vist i det manuelle filterområdet 707 for OLAP-data.

Filtreringskontrollområdet 709 lister filterkontrollene som er tilgjengelige for bruk på det valgte feltet vist i feltvalg-nedtrekkskontrollen 705. Kontroller 710 lar brukeren endre rekkefølgen som filtrerte poster blir listet med. For eksempel kan brukeren velge én av kontrollene 710 for å få de filtrerte postene listet i alfabetisk rekkefølge fra A-^ Z eller fra Z-^ A. Kontrollen 715 anvendes for å gi ytterligere sorteringsalternativer, som for eksempel sortering etter et gitt felt.

Brukeren kan velge kontrollen 720 for å fjerne all filtrering for feltet i nedtrekkskontrollen 705. Kontroller 725 og 730 lar brukeren velge ønskede filtre for bruk på feltet i nedtrekkskontrollen 705. Dersom for eksempel brukeren velger kontrollen 725, blir brukeren vist en dynamisk meny 740, vist i figur 22. Menyen 740 lister en samling av filtre som kan anvendes på det valgte feltet. Filtrene som listes i menyen 740 er de filtrene som oftest blir anvendt på tittelfelter. Disse filtrene omfatter, uten begrensning begynner med ("Begins With"), begynner ikke med ("Does Not Begin With"), slutter med ("Ends With"), slutter ikke med ("Does Not End With"), inneholder ("Contains") og inneholder ikke ("Does Not Contain"). Brukeren kan velge et filter fra menyen 740 for å anvende dette filteret på postene i feltet. Tilsvarende kan brukeren velge kontrollen 730 for å aksessere den dynamiske menyen 745, vist i figur 23. Menyen 745 omfatter filtre som kan anvendes på verdifelter. Disse filtrene omfatter, uten begrensning lik ("Equals"), ulik ("Does Not Equal"), større enn ("Greater Than"), større enn eller lik ("Greater Than Or Equal"), større enn ("Less Than"), mindre enn eller lik ("Less Than Or Equal"), mellom ("Between") og ikke mellom ("Not Between").

Nå med henvisning til figur 24, når brukeren velger et filter fra én av de dynamiske menyene 740, 745, blir brukeren vist en dialogboks så som dialogboksen 760 for å bygge opp det ønskede filteret. I dialogboksen 760 er en feltvalgboks 772 forhåndsfylt med det valgte feltet i feltvalg-nedtrekkskontrollen 705, og en filtervalg-boks 774 er forhåndsfylt med filteret valgte fra den dynamiske menyen 740, 745. Brukeren kan velge et annet felt ved å velge nedtrekksmenyen i feltvalgboksen 772, for eksempel for å aksessere andre felter inneholdt i verdi-sonen 457. Brukeren kan velge et annet filter ved å velge nedtrekksmenyen i filtervalgboksen 774, som viser en liste over alle tilgjengelige filtre for den aktuelle datatypen. En kriterieboks 776 lar brukeren mate inn verdien som skal filtreres. Dersom for eksempel brukeren velger posten "Store Sales" i det manuelle filterområdet 707 og så velger filteret "Greater Than" fra den dynamiske menyen 745, blir dialogboksen 770 vist for brukeren. Brukeren kan mate inn verdien "50000" i kriterieboksen 776 for å konfigurere filteret

til å filtrere alle lagersalg som er større enn $50000.

Nå med henvisning til figur 25 kan kontrollene 725 og 730 bli modifisert avhengig av typen felt som vises i feltvalg-nedtrekkskontrollen 705. For eksempel omfatter oppgavevinduet 700 et felt av type dato, og omfatter derfor kontrollen 725 som muliggjør filtrering på dato og kontrollen 730 som muliggjør filtrering på verdi. Brukeren kan velge kontrollen 725 for å aksessere den dynamiske menyen 760 vist i figur 26. Den dynamiske menyen 760 omfatter flere filtre som kan anvendes på et datofelt.

I noen utførelsesformer blir brukeren kun vist de kontrollene som er relevante for et valgt felt. Dersom for eksempel brukeren velger et felt som ikke er et datofelt og ikke er numerisk, vil kontrollen 725 vise en dynamisk meny 740 med filtre som er aktuelle for et slikt felt. Dersom brukeren velger et datofelt, viser kontrollen 725 en dynamisk meny 760 med filtre som er aktuelle for datofelter. Dersom brukeren velger et numerisk felt som ikke er et datofelt, viser kontrollen 730 en dynamisk meny 745 med filtre som er relevante for numeriske datafelter.

I noen utførelsesformer kan filtre knyttes til et gitt felt før feltet blir lagt til i dataoppsummeringstabellen 320. Filteret blir faktisk anvendt når det aktuelle feltet legges til i dataoppsummeringstabellen 320. På denne måten kan mengden data som blir aksessert og oppsummert i dataoppsummeringstabellen 320 reduseres, slik at effektiviteten øker. Dersom et filter blir anvendt på et felt som allerede er inneholdt i dataoppsummeringstabellen 320, blir dataoppsummeringstabellen 320 oppdatert basert på filteret til å kun vise de filtrerte postene.

Ytterligere detaljer vedrørende bruk av de valgte filtrene på dataene kan finnes i U.S.-patentetsøknaden 11/157,634, Attorney Docket No.

14917.0108US01/311178.01, innlevert 21. juni 2005 med tittelen "Dynamically Filtering Aggregate Reports Based on Values Resulting from One or More Previously Applied Filters", som med dette inntas som referanse her i sin helhet.

En avkrysningsboksindikator 752 (se figur 25) i filtreringsvinduet 700 er plassert ved siden av alle anvendte filtre. Nå med henvisning til figur 27, når et filter er anvendt på en gitt felt, blir et filterikon 810 vist ved siden av feltet i feltvinduet 452 i oppgavevinduet 450 for å angi at et filter er anvendt på feltet. I noen utførelsesformer blir også et tilsvarende filterikon tilveiebrakt for hvert filtrerte felt i layoutvinduet 454 og i dataoppsummeringstabellen 320.

Når pekeranordningen holdes over det aktuelle feltet med filterikonet 810, blir det også vist et verktøytips 830, som vist i figur 28. Verktøytipset 830 lister de filtrerte feltene i én av tre seksjoner, nemlig manuelle filtre, tittelfiltre og verdifiltre. Verktøy-tipset 830 lister også de filtrerte feltene i rekkefølge av evaluering med den anvendte typen filter. For filtre med lange titler kan en del av etiketten bli avkortet som nødven-dig slik at den får plass innenfor verktøytipset. For hvert filter viser verktøytipset 830 at et manuelt filter først er anvendt på feltet "År" for årene 2000, 2001, 2002, 2003 og 2004. Verktøystipset 830 angir at et tekstfilter så er anvendt på feltet "Product Name", som krever teksten "ab". Ytterligere filtrering blir også vist i verktøytipset 830. På denne måten kan brukeren identifisere hvilke filtre som er anvendt for dataoppsummeringstabellen 320, og kan også identifisere i hvilken rekkefølge filtrene er anvendt ved å sjekke verktøytipset 830.

I det viste eksempelet kan brukeren anvende nedtrekksområdet 562 (se figur 11) for et gitt felt listet i oppgavevinduet 450 for å aksessere filtreringsvinduet 700. Dersom brukeren aksesserer grensesnittet 700 fra dataoppsummeringstabellen 320, er default-feltet som vises i nedtrekkskontrollen 705 det feltet som er valgt i dataoppsummeringstabellen 320. Brukeren kan velge et annet felt med bruk av feltvalg-nedtrekkskontrollen 705. I andre utførelsesformer kan filtreringsvinduet 700 også aksesseres fra inne i dataoppsummeringstabellen 320 ved å velge nedtrekks-områdene 862 i dataoppsummeringstabellen 320. Se figur 9. I andre utførelses-former kan brukeren aksessere filtreringsvinduet 700 ved å velge ett eller flere felter i dataoppsummeringstabellen 320 og høyreklikke på de valgte feltene for å aksessere ett eller flere filtreringsalternativer. Disse alternativene kan for eksempel omfatte innlemmelse eller fjerning av de valgte feltene i et manuelt filter, eller filtrering av de valgte feltene ved anvendelse av etikett-, dato- eller verdifiltrene beskrevet over.

Dersom filtreringsvinduet 700 aksesseres fra dataoppsummeringstabellen 320, kan feltene listet i nedtrekkskontrollen 705 velges basert på hvor brukeren aksesserer grensesnittet 700 fra. Dersom for eksempel brukeren velger nedtrekksområdet 862 fra et felt i en rad i dataoppsummeringstabellen 320, blir alle feltene som befinner seg i raden vist. Dersom brukeren i stedet velger nedtrekksområdet 862 fra et felt i en kolonne i dataoppsummeringstabellen 320, blir alle feltene som befinner seg i kolonnen vist.

I det viste eksempelet blir filtreringsinformasjon lagret med det aktuelle feltet som det er anvendt på. Dersom for eksempel filtrering er anvendt på et felt som ikke er del av dataoppsummeringstabellen 320, blir filtreringsinformasjonen knyttet til feltet og anvendt når feltet legges til i dataoppsummeringstabellen 320. Likeledes, dersom et felt med et filter fjernes fra dataoppsummeringstabellen 320, forblir den filtrerte informasjonen knyttet til feltet, slik at filteret blir anvendt på nytt dersom feltet senere legges til i dataoppsummeringstabellen 320 igjen. Som angitt over kan filtrering for et felt fjernes ved å velge feltet og så velge kontrollen 720 (se figur 20).

De forskjellige utførelsesformene beskrevet over er kun gitt som en illustra-sjon, og skal ikke tolkes som begrensende. Fagmannen vil lett se ulike modifika-sjoner og endringer som kan gjøres uten å følge de eksemplene på utførelser og anvendelser som er illustrert og beskrevet her, og uten å fjerne seg fra oppfinnelsens virkelige ramme og idé, som er angitt i de følgende kravene.

Claims (20)

1. Grafisk brukergrensesnitt for å opprette en dataoppsummeringstabell, der brukergrensesnittet omfatter: en dataoppsummeringstabell som omfatter flere felter; og et filtreringsvindu (700) programmert til å anvende filtre (740; 745; 774) på poster i feltene i dataoppsummeringstabellen, der filtreringsvinduet omfatter en feltvalgkontroll, der feltvalgkontrollen er programmert til å tillate valg av et felt fra feltene i dataoppsummeringstabellen for å definere filtrering for feltet, hvor filtrene er spesifikke eller relevante for en datatype for feltet, hvor ett eller flere av filtrene er assosiert med et gitt felt, før dette feltet blir lagt til i dataoppsummeringstabellen, hvor en sone for å plassere feltet bestemmes automatisk i henhold til datatypen for feltet, hvor feltet legges til én av: en rad-sone (455), en kolonne-sone (456), en verdi-sone (457) eller en filter-sone (458), hvor nevnte ene eller flere filtre anvendes når det gitte filteret legges til i dataoppsummeringstabellen.

2. Brukergrensesnitt ifølge krav 1, der feltvalgkontrollen er en nedtrekksmeny programmert til å liste i hvert fall en del av feltene i dataoppsummeringstabellen.

3. Brukergrensesnitt ifølge krav 1, der filtreringsvinduet er programmert til å modifisere filtreringsalternativer som vises i filtreringsvinduet som reaksjon på typen til feltet valgt i feltvalgkontrollen.

4. Brukergrensesnitt ifølge krav 3, der filtreringsvinduet er programmert til å omfatte: tekstfiltre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en ikke-numerisk type; datofiltre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en datotype; og numeriske filtre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en numerisk type.

5. Brukergrensesnitt ifølge krav 1, der filtreringsvinduet videre omfatter et manuelt filtreringsområde programmert til å liste flere poster i feltet.

6. Brukergrensesnitt ifølge krav 5, der filtreringsvinduet videre omfatter flere avkrysningsbokser, der én avkrysningsboks er tilknyttet hver av postene i det manuelle filtreringsområdet, og der brukergrensesnittet er programmert til å anvende filtre på de postene for hvilke en avkrysningsboks er avmerket eller valgt.

7. Fremgangsmåte i et datasystem med et grafisk brukergrensesnitt for en dataoppsummeringstabell, der fremgangsmåten omfatter trinn med å: tillate valg av et felt (772) fra flere felter; vise filtreringsalternativer (740; 745; 774) for feltet, idet filtreringsalternativene omfatter ett eller flere filtre, hvor det ene eller de flere filtrene er spesifikke eller relevante for en datatype for feltet; knytte valgt filtrering til feltet før feltet blir lagt til i dataoppsummeringstabellen; automatisk bestemme en sone for å plassere feltet i henhold til datatypen for feltet, hvor feltet legges til én av: en rad-sone (455), en kolonne-sone (456), en verdi-sone (457) eller en filter-sone (458); og deretter legge feltet til i dataoppsummeringstabellen og anvende den valgte filtreringen på poster i feltet når feltet legges til i dataoppsummeringstabellen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, videre omfattende trinnet med å liste feltene i et feltvindu.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, videre omfattende trinn med å: tillate valg av et andre felt i visningen av dataene i dataoppsummeringstabellen; vise andre filtreringsalternativer for det andre feltet; og anvende andre filtrering på poster i det andre feltet i dataoppsummeringstabellen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7, videre omfattende trinn med å: fjerne feltet fra dataoppsummeringstabellen; deretter legge feltet til i dataoppsummeringstabellen; og anvende den valgte filtreringen på postene i feltet når feltet legges til i dataoppsummeringstabellen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7, der trinnet med å tillate valg videre omfatter trinnet med å tilveiebringe en feltvalgkontroll for å velge feltet fra de flere feltene.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 7, videre omfattende trinnet med å modifisere fremvisningen av filtreringsalternativene som reaksjon på feltets type.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, der trinnet med å modifisere videre omfatter trinn med å: tilveiebringe tekstfiltre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en ikke-numerisk type; tilveiebringe datofiltre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en datotype; og tilveiebringe numeriske filtre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en numerisk type.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 7, videre omfattende trinnet med å tilveiebringe et manuelt filtreringsområde programmert til å liste flere av postene i feltet.

15. Datamaskinlesbart medium med datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å utføre trinn som omfatter det å: tillate valg av et felt (772) fra flere felter; vise filtreringsalternativer (740; 745; 774) for feltet, idet filtreringsalternativene omfatter ett eller flere filtre, hvor det ene eller de flere filtrene er spesifikke eller relevante for en datatype for feltet; knytte valgt filtrering til feltet, før feltet blir lagt til i dataoppsummeringstabellen; automatisk bestemme en sone for å plassere feltet i henhold til datatypen for feltet, hvor feltet legges til én av: en rad-sone (455), en kolonne-sone (456), en verdi-sone (457) eller en filter-sone (458); og deretter legge feltet til i dataoppsummeringstabellen og anvende den valgte filtreringen på poster i feltet når feltet blir lagt til i dataoppsummeringstabellen.

16. Datamaskin-lesbart medium ifølge krav 15, der trinnene videre omfatter det å: tillate valg av et andre felt i fremvisningen av dataene i dataoppsummeringstabellen; vise andre filtreringsalternativer for det andre feltet; og anvende andre filtrering på poster i det andre feltet i dataoppsummeringstabellen.

17. Datamaskin-lesbart medium ifølge krav 15, der trinnet med å tillate valg videre omfatter trinnet med å tilveiebringe en feltvalgkontroll for å velge feltet fra de flere feltene.

18. Datamaskin-lesbart medium ifølge krav 15, der trinnene videre omfatter det å modifisere visningen av filtreringsalternativene som reaksjon på feltets type.

19. Datamaskin-lesbart medium ifølge krav 18, der trinnet med å modifisere videre omfatter trinn med å: tilveiebringe tekstfiltre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en ikke-numerisk type; tilveiebringe datofiltre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en datotype; og tilveiebringe numeriske filtre dersom feltet valgt i feltvalgkontrollen er av en numerisk type.

20. Datamaskin-lesbart medium ifølge krav 15, der trinnene videre omfatter det å tilveiebringe et manuelt filtreringsområde programmert til å liste flere av postene i feltet.