NO336780B1

NO336780B1 - Medisinsk effektorsystem

Info

Publication number: NO336780B1
Application number: NO20071635A
Authority: NO
Inventors: Paul J Bruggeman; William P Adair; Gregory D Bishop; Mark A Burdorff; Charles B Burford; Jr William L Collins; Tommy C Cushing; Dewayne A Davis; Jason P Derouen; William T Donofrio; Curt R Eyster; Richard W Flaker; Randall S Hickle; Hal H Katz; David J Keilholz; Ross Krogh; Lee K Kulle; Martin F James; Jr Johnson W Mcrorie; Michael J Miller
Original assignee: Ethicon Endo Surgery Inc
Priority date: 2004-08-31
Filing date: 2007-03-28
Publication date: 2015-11-02
Also published as: KR101237767B1; KR20070106964A; NO20071635L

Abstract

Et medisinsk effektorsystem innbefatter en sengekantenhet og en prosedyreenhet. Sengekantenheten innbefatter forbindelsessteder for en oral-nasal kanyle og for mottak av inngangssignaler fra en serie pasient-monitorer. Prosedyreenheten innbefatter et pasientovervåkings- og medisinsk effektorprogram, og en medikamentleveringspumpe og en medikamentkassett eller en magnetfluksgenerator kan levere terapeutisk energ til en pasient. Det medisinske effektorprogrammet driver pumpen eller magnetfluksgeneratoren basert på i det minste noen av pasientutgangssignalene og programinngangssignalene. En løsgjørbar umbilikalkabel forbinder de to enheter med hverandre og muliggjør at gasser, pasientovervåkingsinformasjon så vel som annen informasjon kan sendes mellom de to enhetene.

Description

KRYSSREFERANSER TIL RELATERTE SØKNADER

Foreliggende søknad krever prioritet fra tidligere innleverte foreløpige søknader "Medical Effector System Such As a Sedation Delivery System (SDS) and Components Which Can Be Used Therein", serienr. 60/629.137, innlevert 18. november 2004 og "Medical Effector System Such As a Sedation Delivery System (SDS) and Components Which Can Be Used Therein", serienr. 60/605.717, innlevert 31. augsut 2004.

"Medical Effector System Such As a Sedation Delivery System (SDS) and Components Which Can Be Used Therein", serienr. 60/629.137, innlevert 18. november 2004 og

RELATERTE SØKNADER

Foreliggende søknad relateres til de følgende vanlig inngitte søknader "Bite Block Assembly" [END5298USNP1], serienr. xx/xxx.xxx; "Apparatur For Monitoring A Patient During Drug Delivery" [END5298USNP2], serienr. xx/xxx.xxx; "Drug Delivery Cassette", [END5298USNP3], serienr. xx/xxx.xxx; [END5298USNP1], serienr. xx/xxx.xxx; "Apparatus For Delivery Oxygen To A Patient Undergoind A Medical Procedure", [END5298USNP4], serienr. xx/xxx.xxx; "Infusion Pump", [END5298USNP5], serienr. xx/xxx.xxx; "Capnometry System For Use With A Medical Effector System", [END5298USNP6], serienr. xx/xxx.xxx; "Device For Connecting A Cannula To A Medical Effector System" [END5298USNP7], serienr. xx/xxx.xxx; "Apparatur To Deliver Oxygen To A Patient" [END5298USNP8], serienr. xx/xxx.xxx; "Single Use Drug Delivery Components" [END5298USNP9], serienr. xx/xxx.xxx; "Drug Delivery Cassette And A Medical Effector System" [END5298USNP10], serienr. xx/xxx.xxx; "Oral Nasal Cannula" [END5298USNP11], serienr. xx/xxx.xxx; samtlige er innlevert samtidig, og dosehastighetskontroll, serienr. 10/886.225, innlevert 7. juli 2004; BIS Closed Loop Anesthetic Delivery, serienr. 10/886.322, innlevert 7. juli 2004; Patient Monitoring Systems and Method of Use, serienr. 10/792.959, innlevert 3. mars 2004; Air-Bubble-Monitoring Medication Assembly, Medical System and Method, serienr. 10/726.845, innlevert 3. desember 2003; Cannula Assembly and Medical System Employing a Know CO2Gas Concentration, serienr. 10/701.737, innlevert 5. November 2003; Automated Audio Calibration for Conscious Sedation, serienr. 10/674.244, innlevert 29. September 2003; Response Testing for Conscious Sedation Using Finger Movement Response Assembly, serienr. 10/674.184, innlevert 29. September 2003; Personalized Audio Requests for Conscious Sedation Utilizing a Non-Ear-Canal-Contacting Speaker, serienr. 10/674.183, innlevert 29. September 2003; Response Testing for Conscious Sedation Involving Hand Grip Dynamics, serienr. 10/674.160, innlevert 29. September 2003; Response Testing for Conscious Sedation Utilizing a Hand Motion Response, serienr. 10/673.660, innlevert 29. September 2003; Response Testing for Conscious Sedation Utilizing a Cannula for Support/Response, serienr. 10/670.453, innlevert 25. September 2003; Time Variant Vibration Stimulus Response for a Conscious Sedation System, serienr. 10/670.489, innlevert 25. September 2003; Response Testing for Conscious Sedation using Cableless Communication, serienr. 10/671.183, innlevert 25. September 2003; System and Method for Monitoroing Gas Supply and Delivering Gas to a Patient, serienr. 10/660.286, innlevert 11. September 2003; Drug Delivery System and Method, serienr. 10/660.201, innlevert 11 september 2003; og Battery Backup Method and System, serienr. 10/660.285, innlevert 11. September 2003.

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt medisinske systemer og komponenter, som kan benyttes i medisinske systemer, og mer særskilt et medisinsk effektorsystem (bevirkersystem), så som et sedateringsleveringssystem, og komponenter som kan benyttes der.

Et bevisst sedateringssystem er beskrevet i US-patent nr. 6.745.764 med tittel "Apparatus and method for providing a conscious patent relief from pain and anxiety associated with medical or surgical procedures". I dette kjente systemet innbefatter en prosedyreromenhet en kontroller, som genererer et krav om en forhåndsbestemt respons fra en pasient. Kravet er i form av en lydordre, som mottas av pasienten gjennom en øretelefon i pasientens øre eller i form av et vibrasjonssignal, som mottas av pasienten via en vibrator i en håndholdt innretning festet til pasientens hånd. Den forutbestemte responsen på kravet er at pasienten betjener en knapp på den håndholdte innretningen, hvorved en bryter lukkes slik at det sendes et signal til kontrolleren. Kontrolleren analyserer medisinsk informasjon fra pasienten. Slik medisinsk informasjon innbefatter eksempelvis blodtrykk fra en blodtrykk-mansjett tilknyttet prosedyreromenheten og plassert på pasientens arm, og respiratoriske karbondioksidnivåer fra en kanyle (som også leverer oksygen til pasienten) tilknyttet prosedyreromenheten og plassert på pasientens ansikt. Kontrolleren analyserer også tidsforsinkelsen mellom kravet og responsen. Basert på den medisinske informasjonen og tidsforsinkelsen mellom krav og respons, bestemmer kontrolleren sedateringsnivået for pasienten og reduserer strømmen av et gassformet eller IV (intravenøs) bevisst sedateringsmedikament til pasienten dersom kontrolleren fastslår at pasienten befinner seg på et dypere bevisst sedateringsnivå enn ønskelig.

Det er kjent å administrere IV-sedateringsmedikamenter til en pasient fra en medikamentleveringskassett ved hjelp av en peristaltisk pumpe, idet kassetten og pumpen er tilknyttet prosedyreromenheten.

US 6745764 viser et system for lindring av en pasients smerte og ubehag i forbindelse med medisinske og operative prosedyrer.

Forskere og ingeniører forsøker stadig å forbedre medisinske effektorsystemer, så som sedateringsleveringssystemer, og komponenter som kan brukes i slike systemer.

Ulike utførelsesformer av oppfinnelsen innbefatter en kanyleanordning, en biteblokk, en medikamentleveringskassett-anordning (som brukes i en medikamentlevering-infusjonspumpeanordning som er en type medikamentlevering-strømningskontroll-anordning som er et eksempel på en medisinsk medikamentleveringseffektor), en medisinsk energileveringseffektor, en prosedyreromenhet, et grensesnitt mellom en prosedyreromenhet og en sengekant-overvåkingsenhet, en sengekant-overvåkingsenhet, og komponenter i denne, som kan benyttes separat og i ulike kombinasjoner i et medisinsk effektorsystem, så som et sedateringsleveringssystem.

Oppfinnelsen er tenkt benyttet i en prosedyre med minimal sedatering, moderat "bevisst" seditering eller i dyp seditering, men ikke for bruk ved anestesi eller "generell anestesi" som definert av American Society of Anesthesiologists (ASA) i publikasjonen "Continuum of Depth of Sedation: Definition of General Anesthesia and Levels of Sedation/Analgetisia", godtatt av ASA, delegatmøte 13. oktober 1999, og endret 27. oktober 2004. ASA definerer generell anestesi som et medikamentindusert tap av bevissthet hvor pasienten ikke kan vekkes, selv med en smertefull stimulering. Pasienter vil dessuten ofte trenge assistanse for å holde luftveiene åpne, og det vil kunne være nødvendig med positiv trykkventilering fordi den kardiovaskulære funksjon vil kunne forstyrres som følge av for dårlig spontan ventilering eller medikamentindusert senkning av den nevromuskulære funksjon.

Kort sagt tilveiebringer oppfinnelsen et middel for en lege til, utenfor anestesi området, å kunne gi pasienter sedatering og/eller smerteavlastning. Den automatikk som oppfinnelsen medfører kompenserer for mangelen på klare regler for hvordan ikke-anestetikere kan avlaste bevisste pasienters smertefølelser og engstelser. Oppfinnelsen understøtter også den begrensede trening som er tilgjengelig for leger med hensyn til diagnose og behandling av komplikasjoner som kan oppstå ved eller som følge av sedatering og analgesering av bevisste pasienter.

Oppfinnelsen søker å løse de ovennevnte problemer og mangler med et Medisinsk effektorsystem som angitt i krav 1.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Fig. 1 er et perspektivriss av en utførelse av en kanyleanordning ifølge oppfinnelsen, innbefattende kanylen, en BMU-konnektor (sengekant-overvåkingsenhet) og rør, samt en utførelsesform av en øreplugg og en lydslange,

fig. 2 og 3 er snitt gjennom slangene, tatt henholdsvis etter linjen 2-2 og 3-3 i fig. 1, og viser separate løp som fører gasser til/fra den orale/nasale kanylen,

fig. 4 er et perspektivriss av den orale/nasale kanylen i fig. 1, uten forbindelsesslanger,

fig. 5 er et snitt etter linjen 5-5 i fig. 4 gjennom en del av kanylekapselen og kanylehuset og viser bøyingen av en nasal pustegass-prøvetagingsgren av kanylehuset som følge av plasseringen av det slangemottagende hullet i en nasal pustegass-leveringsgren av kanylekapselen når kanylekapselen er festet til kanylehuset,

fig. 6 er et blokkskjema som viser elementer i en utførelse av en oral/nasal kanyleanordning, innbefattende den orale/nasale kanylen i fig. 1, og viser elementer av en utførelse av et medisinsk gassanalyse/leveringssystem i en utførelsesform av et SDS (sedateringsleveringssystem), som er et eksempel på et medisinsk effektorsystem, innbefattende en utførelse av en PRU (prosedyreromenhet) og en utførelse av en BMU (sengekant-overvåkingsenhet),

fig. 7 er et toppriss av den orale/nasale kanylen i fig. 4 uten kanylekapsel,

fig. 8 og 9 er snitt gjennom den orale/nasale kanylen i fig. 7, tatt etter linjene 8-8 henholdsvis 9-9 i fig. 7, og indikerer baner for oksygen og C02-gass,

fig. 10 er et distalt enderiss av BMU-konnektoren i fig. 1 uten forbindelsesslanger,

fig. 11 er et snitt gjennom BMU-konnektoren i fig. 10, tatt etter linjen 11-11 i fig. 10, og viser utsparingen for det nasale fuktighetskammer,

fig. 12 er et forstørret utsnitt av en del av BMU-konnektoren i fig. 11 og viser detaljer av CCVgassledninger,

fig. 13 er et sprengriss av oral/nasalkanylekonnektoren i fig. 10 og viser utløpsdekselet, mansjett og ryggplate,

fig. 14 er et skjematisk snitt gjennom det nasale fuktighetsoppfangingskammer i fig. 13,

fig. 15 er et proksimalt forbindelsesenderiss av bakplaten i oral/nasalkanylekonnektoren i fig. 13 og viser individuelle porter,

fig. 16 er et proksimalt enderiss av utløpsdekselet til den i fig. 13 viste oral/nasal-kanylen,

fig. 17 og 18 er snitt gjennom utløpsdekselet i fig. 16, tatt etter henholdsvis linjene 17-17 og 18-18 i fig. 16, og viser baner for gasser samt fuktighetskammerdetaljer,

fig. 19 er et frontriss av en første utførelse av en bitblokk og en del av første alternativ utførelse av en kanyle,

fig. 20 er et snitt gjennom biteblokken i fig. 19, tatt etter linjen 20-20 i fig. 19, med et medisinsk instrument innført i den gjennomgående passasjen i biteblokken,

fig. 21 er et riss som i fig. 20, men av en andre utførelsesform av en biteblokk,

fig. 22 er et riss som i fig. 20, men av en tredje utførelsesform av en biteblokk,

fig. 23 er et skjema som viser en ytterligere utførelse av et medisinsk effektorsystem med en kanyle, hvor det medisinske effektorsystemet varsler brukeren om et mulig problem med kanylen,

fig. 24 er et perspektivriss av en utførelse av en medikamentleveringskassettanordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 25 er et perspektivriss av den i fig. 24 viste medikamentleveringskassettanordning,

fig. 26 er et sprengriss av medikamentleveringskassettanordningen i fig. 24, og viser individuelle komponenter,

fig. 27 er et perspektivriss av luer-basisdelen (også kalt et T-basisområde hvor lueren har "T"-form) av medikamentleveringskassettanordningen i fig. 26,

fig. 28 er et perspektivriss av tappområdet i medikamentleveringskassettanordningen i fig. 26,

fig. 29 er et toppriss av medikamentleveringskassettens hovedplate i medikamentleveringskassettanordningen i fig. 26,

fig. 30 og 31 er snitt gjennom den i fig. 29 viste medikamentleveringskassetthovedplate, tatt etter henholdsvis linjene 30-30 og 31-31 i fig. 29, og viser vial-sensorskjeimen og T-sensorskj erm en,

fig. 32 er et perspektivriss av tappen i medikamentleveringskassettanordningen i fig. 26,

fig. 33 er et sideriss av tappen i fig. 32,

fig. 34 er et tverrsnitt (dreiet nitti grader mot urviseren) gjennom tappen i fig. 33, tatt etter linjene 34-34 i fig. 33,

fig. 35 og 36 er høyre og venstre perspektivriss av tapphetten i medikamentleveringskassettanordningen i fig. 26 og viser detaljer av hettehåndtak- og låsesystemet,

fig. 37 er et sideriss av tapphetten i medikamentleveringskassettanordningen i fig. 26,

fig. 38 er et sideriss av tapphetten i medikamentleveringskassettanordningen i fig. 26,

fig. 39 er et toppriss av tapphetten i mediamentleveringskassettanordningen i fig. 26,

fig. 40 er et snitt gjennom tapphetten i fig. 39, tatt etter linjen 40-40 i fig. 39, og viser tappkavi teten,

fig. 41 er et perspektivriss av sedateringsleveringssystemet (SDS) i fig. 6, med et eksempel av et medisinsk effektorsystem, med prosedyreromenheten (PRU), sengekant-overvåkingsenhet (BMU) og umbilikalkabelen (navlestrengkabelen),

fig. 42 er et perspektivriss av SDS-vognen og den i fig. 41 viste PRU, med en universal krafttilførsel (UPS) for PRU,

fig. 43 er et perspektivriss av den i fig. 41 viste PRU, med installert medikamentleveringskassettanordning og med pumpehusdøren lukket,

fig. 44 er et perspektivriss av en del av den i fig. 43 viste PRU, med åpen pumpehusdør og uten installert medikamentleveringskassettanordning,

fig. 45 et perspektivriss av en del av den i fig. 43 viste PRU, med installert medikamentleveringskassettanordning og med åpen pumpehusdør,

fig. 46 er et perspektivriss av en del av den i fig. 43 viste PRU, med en installert medikamentleveringskassettanordning, med pumpehusdøren lukket og med en medikamentvial (ampulle) som skal settes på plass,

fig. 47 er et perspektivriss av en del av den i fig. 43 viste PRU, med en installert medikamentleveringskassettanordning, med pumpehusdøren lukket og med en innsatt medikamentvial,

fig. 48 er et sprengriss av den i fig. 43 viste PRU,

fig. 49 er et perspektivriss av en del av den i fig. 43 viste PRU,

fig. 50 er et perspektivriss av oksygenleveringsmanifolden montert bak i den i fig. 49 viste PRU,

fg. 51 er et perspektivriss av oksygenleveringsmanifolden i fig. 50,

fig. 52 er et snitt gjennom oksygenleveringsmanifolden i fig. 51, etter linjen 52-52 i fig. 51,

fig. 53 er et forstørret utsnitt av en del av oksygenleveringsmanifolden i fig. 52,

fig. 54 er et perspektivriss av PRU-vertkontrolleren i den i fig. 43 viste PRU,

fig. 55 er et sprengriss av medikamentleveringsinfusjonspumpeanordningen i den i fig.

43 viste PRU,

fig. 56 er et perspektivriss av den i fig. 42 viste UPS,

fig. 57 er et sprengriss av den i fig. 42 viste UPS,

fig. 58 er et skjematisk riss av en alternativ utførelse av et medisinsk effektorsystem ifølge oppfinnelsen, med en energileveringseffektor,

fig. 59 er et skjematisk bilde som viser en utførelse av et medisinsk effektor-subsystem med en medikamentleveringinfusjonspumpe-subanordning, hvor det medisinske effektor-subsystemet kan varsle en bruker om en tilstoppet medikamentleveringsslange,

fig. 60 er et perspektivriss av den i fig. 41 viste BMU, med tilknyttede forbindelsesledninger,

fig. 61 er et perspektivriss nedenfra av den i fig. 41 viste BMU, med løsgjorte forbindelsesledninger,

fig. 62 er et sprengriss av den i fig. 41 viste BMU,

fig. 63 er et blokkskjema som viser elementer i en utførelse av et sedateringsleveringssystem (SDS),

fig. 64 er et blokkskjema som viser elementer i en utførelse av en prosedyreromenhet (PRU) for bruk i et SDS som vist i fig. 63,

fig. 65 er et blokkskjema som viser elementer av et systembord for bruk med en PRU som vist i fig. 64,

fig. 66 er et blokkskjema for en medikamentleveringsmodul for bruk med en PRU ifølge fig. 64,

fig. 67 er et blokkskjema av en oksygenleveringsmodul for bruk med en PRU ifølge fig. 64,

fig. 68 er et blokkskjema av en kraftbordmodul for bruk med en PRU ifølge fig. 64,

fig. 69 er et blokkskjema av en printermodul for bruk med en PRU ifølge fig. 64,

fig. 70 er et blokkskjema av en ubrytbar krafttilførsel (UPS) for bruk med en PRU ifølge fig. 64,

fig. 71 er et blokkskjema av en UPS-modul for bruk med en UPS som vist i fig. 70,

fig. 72 er et blokkskjema for en sengekant-overvåkingsenhet (BMU) for bruk med et SDS ifølge fig. 63,

fig. 73 er et blokkskjema av et BMU-ekspansjonsbord for bruk med en BMU ifølge fig. 72,

fig. 74 er et blokkskjema som viser en visningsanordning for bruk sammen med et SDS ifølge fig. 63,

fig. 75 er et blokkskjema som viser enkeltpasient-detaljer (MPU) for bruk med et SDS ifølge fig. 63,

fig. 76 er et blokkskjema som viser flerpasient-detaljer (MPU) for bruk med et SDS ifølge fig. 63,

fig. 77 er et skjematisk flytskjema for BMU og PRU i et SDS ifølge fig. 63, under et eksempel på en kirurgisk prosedyre,

fig. 78 er et data-flytskjema som viser det pre-medisinske prosedyreaspektet for et SDS ifølge fig. 63,

fig. 79 er et data-flytskjema som viser det medisinske prosedyreaspekt for et SDS ifølge fig. 63, og

fig. 80 er et data-flytskjema som viser et post-medisinsk prosedyreaspekt ifølge et SDS som i fig. 63.

Fig. 81 er et perspektivriss av den periferielle monitor som benyttes i forbindelse med PRU-en.

Før oppfinnelsen forklares nærmere, skal det bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset i anvendelse eller bruk med de trekk av utførelsene og arrangementene av deler og trinn som er vist på tegningen og beskrevet nedenfor. De viste og beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen kan implementeres eller inkorporeres i andre utførelsesformer, varianter og modifikasjoner, og kan utføres eller benyttes på ulike måter. Hvis annet ikke er uttrykkelig sagt, er de her benyttede ord og uttrykk valgt for å beskrive utførelseseksemplene ifølge oppfinnelsen på en hensiktsmessig måte for leseren, og ordene og uttrykkene er ikke ment å skulle begrense oppfinnelsen.

En medisinsk effektor er en innretning beregnet for levering av minst en medisinsk substans og/eller minst en type medisinsk energi lokalt og/eller generelt til en pasient i forbindelse med en medisinsk prosedyre. En medisinsk prosedyre innbefatter, uten begrensning, en medisinsk diagnoseprosedyre, en medisinsk terapiprosedyre og/eller en kirurgisk prosedyre. En medisinsk substans er minst en gass, en væske og/eller et faststoff som alene og/eller sammen vil ha en medisinsk innvirkning på en pasient, hvor det kan eksempelvis dreie seg om et farmasøytisk medikament. Medisinsk energi er energi som har en medisinsk innvirkning på en pasient. Et eksempel her, uten begrensning, er en sedativ virkning. Uttrykket "sedativ virkning" innbefatter bevisst sedatering og ubevisst (anestetisk) sedatering, alt avhengig av type og/eller mengde medisinsk substans og/eller medisinsk energi som benyttes. I forbindelse med beskrivelsen av utførelsesformer av oppfinnelsen anses en analgesisk virkning å være en sedativ virkning, og en amnestisk virkning anses å være en sedativ virkning. Et eksempel, igjen uten begrensning, på en medisinsk substans som har en sedativ virkning, er det sedative medikamentet Propofol. Et eksempel, uten begrensning, på en medisinsk effektor for levering av Propofol til en pasient er en medikamentleverings-strømkontrollanordning, så som en medikamentleveringsinfusjonspumpeanordning. Et eksempel, uten begrensning, på en type medisinsk energi som har en sedativ virkning er et tidsvarierende magnetisk felt som beskrevet i US-patent nr. 6.712.753. Et eksempel, uten begrensning, på en medisinsk effektor for levering av et tidsvarierende magnetfelt til en pasient, er i det minst en magnetfluks-generator som er beskrevet i US-patent nr. 6.712.753. Således vil et sedateringsleveringssystem hvor det benyttes en sedatering- medikamentleveringsstrømkontrollanordning og et sedateringsleveringssystem hvor det benyttes minst en magnetfluks-generator, være eksempler på medisinske sedatering-effektorsystemer. Andre eksempler på medisinske effektorsystemer, medisinske effektorer, medisinske substanser, medikamenter, typer av medisinsk energi, medisinske virkninger og medisinske prosedyrer vil være kjent for fagfolk. Det skal nevnes at de nedenfor angitte ord og uttrykk så som "tilknyttbar", "tilknyttet", "forbindbar" og "forbundet" innbefatter direkte eller indirekte tilknyttbarhet, direkte eller indirekte tilknytning, direkte eller indirekte forbindbarhet, og direkte eller indirekte forbindelser. Det skal videre bemerkes at en beskrivelse av en anordning som har en spesiell komponent, betyr at anordningen har minst en slik komponent. På samme måte betyr beskrivelsen av en komponent som har et spesielt trekk, at komponenten har minst et slikt trekk.

Ulike aspekter og utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå beskrives i forbindelse med et sedateringsleveringssystem 100 og en sedateringmedikamentleveringsstrøm-kontrollanordning 220', men det skal være underforstått at slike aspekter og utførelser har samme gyldighet med hensyn til andre eksempler av medisinske effektorsystemer 100' enn et sedateringsleveringssystem 100 og/eller andre eksempler av medisinske effektorer 220" enn en medikamentleveringsstrøm-kontrollanordning 220'. Slike andre eksempler innbefatter, uten begrensning, et medisinsk effektorsystem som innbefatter en ikke-sedatering medikamentleveringsstrøm-kontrollanordning og et medisinsk effektorsystem som innbefatter minst en magnetfluksgenerator.

Det skal her videre være underforstått at et eller flere av de nedenfor beskrevne aspekter, utførelsesformer, aspekter av utførelsesformer, eksempler etc. kan kombineres med et eller flere av de andre nedenfor beskrevne aspekter, utførelsesformer, aspekter av utførelsesformer, eksempler etc.

Kanyleanordning

Et første inventivt aspekt gjelder en eller en komponent av en kanyleanordning 145. En utførelsesform av en slik anordning er vist i fig. 1-18. Et første aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en oral-nasal kanyle 351 og en glidbar slange 371'. Oral-nasal-kanylen 351 kan plasseres på ansiktet til en pasient 10 og innbefatter en nasal pustegass-prøvetagjngsgren 364 eller 365 og en oral pustegass-prøvetagjngsgren 369'. Den glidbare slangen 371' er glidbart forbundet med en av de nasale og orale pustegass-prøvetagingsgrener 364, 365 eller 369' for tilpassing til ulike avstander mellom nesen og munnen til pasienter 10.1 et eksempel er den glidbare slangen 371' glidbart forbundet med den orale pustegass-prøvetagingsgrenen 369', idet den glidbare slangen 371' har en i hovedsaken rettvinklet bøy og en distal ende 14. Oral-nasalkanylen 351 er anordnet på ansiktet til pasienten 10, og den distale enden 14 til den glidbare slangen 371' strekker seg distalt mot eller inn i pasientens 10 munn. Andre mulige eksempler vil fagfolk kunne finne.

Et andre aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en kanyle 351' (så som, uten begrensning, en oral-nasalkanyle 351) og en bruker-løstagbar oral grenforlengelse 370' eller 370". Kanylen 351' kan legges på ansiktet til en pasient 10, og den innbefatter en oral pustegass-prøvetagings- eller leveringsgren 3697371' eller 369"/371" med en åpning. Den bruker-løstagbare orale grenforlengelsen 370' eller 370" er løsbart tilknyttet den orale grenen 3697371' eller 369"/371" og er bruker-forbindbar med åpningen i den orale grenen 3697371' eller 369"/371". I et eksempel av det andre aspektet av utførelsen i fig. 1-18 mangler den orale grenen 369' eller 369" den glidbare grenen 371' eller 371", mens dette ikke vil være tilfellet i andre eksempler. I en implementering av det andre aspektet er den orale grenforlengelsen 370' eller 370" forbundet med åpningen i den orale grenen når bruker benytter en biteblokk (ikke vist), så som med en esofageal prosedyre som krever et endoskop. I en utførelse kan den bruker-løstagbare orale grenforlengelsen 370' eller 370" løsgjøres manuelt av brukeren uten bruk av verktøy. I en utførelse vil den orale grenforlengelsen 370' eller 370" være løsbart tilknyttet den orale grenen 3697371' eller 369"/371" ved hjelp av en manuelt brytbar forbindelse 12. Alternative utførelser innbefatter løsbar tilknytning ved hjelp av svekningslinjer eller perforeringer. Andre eksempler, implementeringer og utførelsesformer vil fagfolk kunne tenke seg.

Et tredje aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en kanyle 351', hvilken kanyle kan anordnes på ansiktet til en pasient 10 og innbefatter en oral pustegass-prøvetagingsgren 3697371' med en distal ende 14 og en oral pustegass-leveringsgren 369"/371" med en distal ende 16. Når kanylen 351' er lagt på pasientens 10 ansikt, vil den distale enden 14 til den orale pustegass-prøvetagingsgrenen 3697371' strekke seg distalt videre mot eller inn i pasientens 10 munn enn den distale enden 16 til den orale pustegass-leveringsgrenen 369"/371". I et eksempel av dette tredje aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er den orale pustegass-prøvetagingsgrenen 3697371' en karbondioksid-pustegassprøvetagjngsgren, mens den orale pustegass-leveringsgrenen 369"/371" benyttes for levering av luft med et anriket oksygeninnhold (noen ganger bare benevnt "oksygen") til pasienten 10.1 dette eksempelet vil forskyvningen av de distale endene 14 og 16 til de to grenene 3697371' og 369'7371" redusere oksygen-fortynningen i karbondioksidprøven, slik fagfolk vil vite. Andre eksempler vil fagpersoner kunne forstå.

Et fjerde aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en kanyle 351', som kan legges på ansiktet til en pasient 10 og som innbefatter venstre og høyre kanylebærevinger 367' og 367", som begge har en vingespissdel med en adhesiv pute 366 som kan festes løsbart til pasientens 10 ansikt. I et eksempel benyttes det ingen andre tilknytningsmidler for festing av kanylen 351' til pasientens 10 ansikt. I dette eksempelet gir den adhesive puten 366 en mer hensiktsmessig kanyletilknytning til pasienten enn bruk av et konvensjonelt hodebånd etc. Andre eksempler vil fagfolk kunne tenke seg.

Et femte aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en

kanyle 351', som kan legges på ansiktet til en pasient 10 og innbefatter et kanylehus 18 med en nasal pustegass-prøvetagjngsgren 364 eller 365, samt en kanylekapsel 368 med en nasal pustegass-leveringsgren 422 med et slangemottagende hull 26. Kanylekapselen 368 er festet til kanylehuset 18 med de nasale pustegass-prøvetagingsgrener 364 eller 365 ført gjennom og ut forbi slangemottagingshullet 26. Slangemottagingshullet 26 er anordnet for bøying av den nasale pustegass-prøvetagingsgrenen 364 eller 365 mot pasientens 10 nese når kanylen 351 anordnes på pasientens 10 ansikt. Et slikt arrangement muliggjør en bedre pustegass-prøvetaging, slik fagfolk vil forstå. I et eksempel på det femte aspektet av utførelsen i fig. 1-18 er den nasale grenen 364 eller 365 utformet i hovedsaken rett før kanylekapselen 368 festes til kanylehuset 18.

Et sjette aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en kanyle 351', som kan legges på ansiktet til en pasient 10 og som innbefatter en nasal pustegass-prøvetagingsgren 364 eller 365 med en distal ende 20, og en nasal pustegass-leveringsgren 422' eller 422" med en distal ende 22. Når kanylen 351' er lagt på ansiktet til pasienten 10, vil den distale enden 20 til den nasale pustegass-prøvetagings-grenen 364 eller 365 strekke seg distalt lenger mot eller inn i et av neseborene til pasienten 10 enn den distale enden 22 til den nasale pustegass-leveringsgren 422' eller 422". En slik forskyvning av de distale endene 20 og 22 til de to grenene 364 eller 365 og 422' eller 422" vil redusere den respiratorisk leverte gassfortynning av pustegass-prøven, slik fagfolk vil forstå. I et eksempel av det sjette aspektet av utførelsen i fig. 1-18 er den nasale pustgass-prøvetagjngsgrenen 364 eller 364 omgitt av den nasale pustegass-leveringsgrenen 422' eller 422". Andre eksempler vil fagpersoner kunne forestille seg.

Et syvende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en oral-nasal kanyle 351 og en konnektor 363. Oral-nasal-kanylen 351 kan anordnes på ansiktet til en pasient 10 og innbefatter en pustegass-prøvetagjngsslange 354 for venstre nesebor, en pustegass-prøvetagingsslange 352 for høyre nesebor og en oral pustegass-prøvetagjngsslange 355. Konnektoren 363 innbefatter et deksel 394 og en bakplate 423 som er tilknyttet dekselet 394. Dekselet 394 innbefatter et innvendig nasalt fuktighetsoppfangingskammer 412 og et innvendig oralt fuktighetsoppfangingskammer 411 som er adskilt fra det innvendige nasale fuktighetsoppfangingskammer 412. Bakplaten 423 innbefatter en nasal kapnometri-port 402 og en oral kapnometri-port 400. De venstre og høyre pustegass-prøvetagingsslanger 354 og 352 er forbundet med dekselet 394 og har fluidforbindelse med det indre nasale fuktighetsoppfangingskammer 412. Den orale pustegass-prøvetagingsslangen er 355 er forbundet med dekselet 394 og har fluidforbindelse med det innvendige orale fuktighetsoppfangingskammer 411. Den nasale kapnometri-porten 402 har fluidforbindelse med det indre nasale fuktighetsoppfangingskammeret 412. Den orale kapnometir-porten 400 har fluidforbindelse med det indre orale fuktighetsoppfangingskammeret 411.

I et eksempel av det syvende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 innbefatter konnektoren 363 også et hydrofobt filter 395' anordnet mellom det indre nasale fuktighetsfangjngs-kammeret 412 og den nasale kapnometir-porten 402, og et hydrofobt filter 395" anordnet mellom det indre orale fuktighetsoppfangingskammeret 411 og den orale kapnometri-porten 400.1 et annet eksempel, ikke vist, er et tørkemiddel anordnet i det nasale og orale fuktighetsoppfangingskammer 412 henholdsvis 411. Andre eksempler vil fagpersoner kunne finne.

I en variant av det syvende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 innbefatter konnektoren 363 også en strømningsbaneavtetningsmansjett 396 som er anordnet mellom det indre nasale og det indre orale fuktighetsoppfangingskammer 412 og 411 og den nasale kapnometri-og orale kapnometri-port 402 og 400. Mansjetten 396 har ringformede tårn 24 som strekker seg inn i de nasale henholdsvis orale kapnometir-porter 402 og 400 og derved i det minste delvis gir en fluidforbindelse mellom det indre nasale fuktighetsoppfangingskammer 412 og den nasale kapnometri-port 402 henholdsvis mellom det orale fuktighetsoppfangingskammer 411 og den orale kapnometri-porten 400.

Et åttende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en nasal kanyle 351 og en konnektor 363. Kanylen 351 kan anordnes på ansiktet til en pasient 10 og innbefatter en pustegass-prøvetagjngsslange 354, 352 eller 355. Konnektoren 363 innbefatter et deksel 394, en bakplate 423 og en mansjett 396. Bak-eller ryggplaten 423 er festet til dekselet 394. Dekselet 394 innbefatter et indre fuktighetsoppfangingskammer 412 eller 411. Bakplaten 423 har en kapnometri-port 402 eller 400. Pustegass-prøvetagingsslangen 354, 352 eller 355 er forbundet med dekselet

394 og har fluidforbindelse med det innvendige fuktighetsoppfangingskammer 412 eller 411. Kapnometri-porten 402 eller 400 har fluidforbindelse med det indre fuktighetsoppfangingskammer 412 eller 411. Mansjetten 396 er plassert mellom det indre fuktighetsoppfangingskammer 412 eller 411 og kapnometri-porten 402 eller 400. Mansjetten 396 har et ringformet tårn 34 som strekker seg inn i kapnometri-porten 402 eller 400 og derved i det minste delvis gir fluidforbindelse mellom det innvendige fuktighetsoppfangingskammer 412 eller 411 og kapnometri-porten 402 eller 400.

Et niende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning-konnektor 363. Kanyleanordning-konnektoren 363 innbefatter minst et kanyleanordning-konnektorelement med en nasal kapnometri-port 402, en oral kapnometri-port 400, en nasal trykkport 401 og en pustegass-leveringsport 399. Hver av portene 402, 400, 401 og 399 kan fluid-kobles til en sengekant-overvåkingsenhet (BMU) 300 (en utførelse av denne er vist i fig. 6 og 60-62) som inngår i et sedateringsleveringssystem (SDS) 100 (eller et annet medisinsk effektorsystem 100'). Uttrykket "fluidforbindbar" innbefatter en direkte fluidforbindbarhet og en indirekte sådan.

I et eksempel av det niende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 består det i det minste ene kanyleanordning-konnektorelement av en plate (eksempelvis bakplaten 423). I det samme eller i et annet eksempel har hver av portene 402, 400, 401 og 399 et senter og avstanden mellom sentrene til to porter 402, 400, 401 og 399 er kortest for de nasale kapnometri- og nasale trykkporter 402 og 401.1 en variant av det niende aspektet har det i det minste ene kanyleanordning-konnektorelement en lydport 398.1 en utførelse innbefatter konnektoren 363 en bakplate 423, hvor en eller flere eller samtlige av portene 402, 400, 401 og 399 (og når den finnes også porten 398) er porter i bakplaten 423.1 en variant har bakplaten 423 adaptertapper 397 for innretting av og/eller understøttelse ved en forbindelse av portene 302, 400, 401 og 399 (og når den finnes, også porten 398) med BMU 300.1 en modifisert utførelse er bakplaten 432 utformet som vist i fig. 13 og 15.1 en annen utførelse, ikke vist, mangler konnektoren 363 en plate eller en bakplate. I et arrangement har BMU 300 porter som samvirker med portene 402, 400, 401 og 399 (og når den er tilstede, også porten 398) i konnektoren 363, for derved å tilveiebringe fluidforbindelse. I et annet arrangement samvirker portene 402, 400, 401 og 399 (og når den er tilstede, også porten 398) i konnektoren 363 med porter i BMU 300, for derved å tilveiebringe fluidforbindelsen. Andre arrangementer (herunder konnektorporter som flukter med bakplaten, ikke vist) som gir fluidforbindelse mellom konnektorportene og BMU, vil fagfolk kunne tenke seg.

I en implementering av det niende aspektet av utførelsen i fig. 1-18 kan sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300 være fluidforbindbar med en prosedyreromenhet (PRU) 200 (en utførelse av denne er vist i fig. 6 og 41-57) i sedaterings-leverings-systemet (SDS) 100 (eller i et annet medisinsk effektorsystem 100'). Prosedyreromenheten 200 innbefatter et oralt kapnometer 202 og et nasal kapnometer 140 (se fig. 54). Når de orale og nasale kapnometri-portene 400 og 402 i konnektoren 363 har fluidforbindelse med sengekant-overvåkingsenheten 300 og denne enheten er fluidforbundet med prosedyreromenheten 200, vil oral-kapnometeret 202 ha fluidforbindelse med den orale kapnometri-porten 400 mens det nasale kapnometeret 140 vil ha fluidforbindelse med den nasale kapnometri-porten 402. Uttrykket "fluidforbindelse" innbefatter både direkte og indirekte fluidforbindelser.

Et tiende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyle-vannoppfanging-subanordning 28 som innbefatter et kanyle-vannoppfangingshus 30 og et hydrofobt filter 395. Kanyle-vannoppfangjngshuset 30 har et fuktighetsoppfangingskammer 411 eller 412 med en fuktighetsoppsamlingskavitet 32 og en pustegassprøve-gjennomføringskavitet 34. Pustegassprøve-gjennomføringskaviteten 34 er anordnet høyere enn, og i fluidforbindelse med, fuktighetsoppsamlingskaviteten 32. Pustegassprøve-gjennomgangskaviteten 34 har et mindre volum enn fuktighetsoppsamlingskaviteten 32. Pustegassprøve-gjennomgangskaviteten 34 har en pustegassprøve-inngang og en pustegassprøve-utgang. Det hydrofobe filteren 395 er anordnet for dekking av utgangen fra pustegass-prøve-gjennomgangskaviteten 34. Samtlige pustegassprøver 36 som går inn i pustegass-prøve-gjennomgangskaviteten 34, må gå gjennom det hydrofobe filteret 395 for å kunne gå ut fra pustegassprøve-gjennomgangskaviteten 34. Fuktighet i pustegassprøven 36 samles i fuktighetsoppsamlingskaviteten 32.

Et ellevte aspekt av utførelsen i fig. 1-18 er en kanyleanordning 145 som innbefatter en kanyle 351', en konnektor 363 og en lyd-øreplugg 362. Kanylen 351' kan plasseres på ansiktet til en pasient 10 og innbefatter en pustegass-prøvetagjngsslange 354, 352 eller 355. Pustegass-prøvetagjngsslangen 354, 352 eller 35 er fluidforbundet med konnek toren 363, og konnektoren 363 kan forbindes med en sengekant-overvåkingsenhet 300 i et sedateringsleveringssystem 100 (eller et annet medisinsk effektorsystem 100'). Lyd-ørepluggen 362 kan anordnes nær pasientens 10 øre og er operativt forbundet med konnektoren 363 for å avgi en lyd til pasienten 10, i det minste som tilveiebrakt av sengekant-overvåkingsenheten 300, når konnektoren 363 er forbundet med sengekant-overvåkingsenheten 300 og lyd-ørepluggen 362 er anordnet nær øret til pasienten 10. Uttrykket "nær" innbefatter, uten begrensning, "i" og "på".

I et eksempel av det ellevte aspektet av utførelsen i fig. 1-18 er lyd-ørepluggen 362 plasserbar i øret til pasienten 10, og kanyleanordningen 145 innbefatter en lydslange 356 som er operativt forbundet med lyd-ørepluggen 362 og med konnektoren 363. Denne lydslangen sender akustisk lyd fra en høyttaler i sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300 og til lyd-ørepluggen 362 når konnektoren 363 er forbundet med BMU 300. I en utførelse benytter BMU 300 lyd-ørepluggen 362 for å gi pasienten 10, i pre-prosedyrerommet, øvelsesordrer for klemming av en automatisk responsmonitor (eksempelvis en håndholdt innretning) for derved å etablere en pasientresponstid mens pasienten er bevisst. I en variant kan et øvelse-computerprogram i BMU 300 påvirke høyttaleren under en slik øvelse. Deretter vil pasienten 10, i prosedyrerommet hvor vedkommende sedateres, tilføres operative ordrer for klemming av den automatiske responsmonitor på oppfordring eller krav fra en prosedyreromenhet (PRU) 200 i sedateringsleveringssystemet 100 (eller et annet medisinsk effektorsystem 100'). PRU 200 benytter i det minste pasient-responstiden for å fastslå et bevissthetsnivå for pasienten 10 som underkastes sedateringen (eller en annen type medisinsk prosedyre). I en variant er det et computerprogram i PRU 200 som påvirker høyttaleren under sedateringen av pasienten. I en annen anvendelse kan pasienten i pre-prosedyrerommet gis beroligende lyder, så som musikk, gjennom lyd-øreproppen 362.1 et annet eksempel kan lyd-øreproppen 362 være en høyttaler i et hodesett, idet da lydslangen 356 vil være erstattet av en elektrisk ledning. Andre eksempler vil fagfolk kunne tenke seg.

I en applikasjon av noen av de foran beskrevne aspekter av fig. 1-18, innbefattende eksempler etc, kan kanyleanordningen 145 forbindes direkte med sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300. Eksempelvis kan i en applikasjon av det syvende aspekt av utførelsen i fig. 1-18 konnektoren 363 være direkte forbindbar med sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300, idet herunder innløpsporter i BMU 300 går inn i de små ringformede tårnene 24 på mansjetten 396 og presser tårnene 24 mot de tilordnede nasale og orale kapnometri-porter 402 og 400, for derved å tilveiebringe en lekkasjefri avtetning. I en annen applikasjon av et av de foran beskrevne aspekter av fig.

1-18, inkludert eksempler etc, kan kanyleanordningen 145 være direkte forbindbar med en enhet (ikke vist) som forblir i prosedyrerommet. Eksempelvis kan i en annen applikasjon av det syvende aspektet av utførelsen i fig. 1-18, konnektoren 363 være direkte forbindbar med en enhet (ikke vist) som forblir i prosedyrerommet. I en variant kan den ikke viste enhet innbefatte levering av et eller flere sedateringsmedikamenter til pasienten 10 mens enheten (ikke vist) i en annen variant ikke innbefatter levering av sedateringsmedikamenter til pasienten. Andre applikasjoner vil fagfolk kunne forstå.

En eller flere av de foran beskrevne aspekter av utførelsen i fig. 1-18, inkludert eksempler etc, kan kombineres med et eller flere av de foran beskrevne aspekter av utførelsen i fig. 1-18, inkludert eksempler etc, hvilket fagfolk vil kunne forestille seg.

Fig. 19 og 20 viser en første utførelsesform av en biteblokk 74. Denne biteblokken benyttes ifølge et eksempel sammen med kanyleanordningen 145 i fig. 1-18.1 et eksempel benyttes en biteblokk for en pasient i forbindelse med en øvre gastro-intestinal endoskopisk medisinsk prosedyre. Biteblokken innbefatter et biteblokklegeme, som føres inn i pasientens munn. Biteblokklegemet har en gjennomgående passasje for innføring av et endoskop. Pasienten biter om biteblokken i stedet for om endoskopet.

Et første aspekt av utførelsen i fig. 19 og 20 er en biteblokk 74 med et biteblokklegeme 76 utformet for innføring i munnen til en pasient. Biteblokklegemet 76 har en gjennomgående passasje 78 og en luftprøvetagings-passasje 80 anordnet i en avstand fra den gjennomgående passasjen 78. Den gjennomgående passasjen 78 er beregnet for innføring av et medisinsk instrument 82 (bare en del av dette er vist i fig. 20). Luftprøvetagjng-passasjen 80 har et innløp 84 anordnet for mottak av utpustet luft fra pasienten når biteblokklegemet 76 er innført i pasientens munn. Luftprøvetagings-passasjen 80 har et utløp 86 beregnet for kobling til en pustegass-prøvetagingsport 88 i en kanyle 90 (bare hus/kapsel-delen av en utførelsesform av en oral/nasal kanyle uten pustegass-leveringsgren er vist). I en variant kan utløpet 86 fra luftprøvetaging-passasjen 80 være utformet for indirekte kobling til pustegass-prøvetagingsporten 88 i kanylen 90 gjennom en konnektorslange 92.

Et andre aspekt av utførelsen i fig. 19 og 20 er en kanyleanordning 94 som innbefatter en kanyle 90, en biteblokk 74 og en konnektorslange 92. Kanylen 90 kan plasseres på ansiktet til en pasient og innbefatter en pustegass-prøvetagingsport 88. Biteblokken 74 har et biteblokklegeme 76 for innføring i pasientens munn. Biteblokklegemet 76 har en gjennomgående passasje 78 og en i en avstand fra denne anordnet luftprøvetagjng-passasje 80. Den gjennomgående passasjen 78 er utformet for gjennomføring av et medisinsk instrument 82. Luftprøvetaging-passasjen 80 har et innløp 84 anordnet for mottak av utpustet luft fra pasienten når biteblokklegemet 76 er innført i pasientens munn, og har et utløp 86. Konnektorslangen 92 har en første ende festet til eller festbar til pustegass-prøvetagingsporten 88 i kanylen 90 og har en andre ende som er festet til eller festbar til biteblokklegemet 76 ved utløpet 86 fra luftprøvetaging-passasjen 80 i biteblokklegemet 76.

Fig. 21 viser en andre utførelsesform av en biteblokk. Et aspekt av utførelsen i fig. 21 er en biteblokkanordning 96 som innbefatter et biteblokklegeme 98 og en luftprøve-tagingsslange 102. Biteblokklegemet 98 er utformet for innføring i pasientens munn og har en gjennomgående passasje 104 for gjennomføring av et medisinsk instrument 106 (bare en del av dette instrumentet er vist). Luftprøvetagingsslangen 102 er tilknyttet biteblokklegemet 98 og har et innløp 108 for mottak av utpustet luft fra pasienten når biteblokklegemet 98 er i pasientens munn, samt et utløp 112 tilknyttet eller tilknyttbart til en pustegass-prøvetagingsport i en kanyle.

I en variant av utførelsen i fig. 21 er luftprøvetagingsslangen 102 i det minste delvis anordnet i den gjennomgående passasjen 104.1 en utførelse kan luftprøvetagingsslangen 102 være adhesivt festet til biteblokklegemet 98.1 en utførelse kan luftprøvetagings-slangens 102 utløp 112 være utformet for indirekte tilknytning til pustegass-prøvetagingsporten i kanylen ved hjelp av en konnektorslange 118.

Fig. 22 viser en tredje utførelse av en biteblokk. Et aspekt av utførelsen i fig. 22 er en biteblokkanordning 122 som innbefatter et biteblokklegeme 124 og en luftprøve-tagingsslange 126. Biteblokklegemet 124 er beregnet for innføring i munnen til en pasient. Biteblokklegemet 124 har en gjennomgående passasje 128 for gjennomføring av et medisinsk instrument 132 (bare en del av dette instrumentet er vist) og innbefatter også en luftprøvetagjngspassasje 134. Luftprøvetagingsslangen 126 er i det minste delvis anordnet i luftprøvetagingspassasjen 134, og den har en innløp 136 anordnet for mottak av utpustet luft fra pasienten når biteblokklegemet 124 er plassert i pasientens munn, samt et utløp 138 som er tilknyttet eller kan tilknyttes en pustegass-prøvetag-ingsport i en kanyle. I en variant er utløpet 138 fra luftprøvetagingsslangen 126 utformet for indirekte tilknytning til pustegass-prøvetagingsporten i kanylen ved hjelp av en konnektorslange 148.

Eksempler av utførelsene i fig. 19 og 20, 21 og 22 har den fordelen at luftprøvetagings-passasjen/røret holdes i en egnet luftprøvetagjngsstilling til tross for eventuelle bevegelser av instrumentet i den gjennomgående passasjen under en medisinsk prosedyre. Dette medfører en mer nøyaktig måling av karbondioksid-gasskonsentra-sjoner i pasientens utpustede luft enn når det benyttes en konvensjonell biteblokk og kanylearrangement hvor det brukes en kanyle med et luftprøvetagingsrør som ikke holder seg på plass i forhold til biteblokken.

Fig. 23 viser nok en utførelsesform av et medisinsk effektorsystem 154, hvilket medisinske effektorsystem 154 kan varsle en bruker om et mulig problem i en kanyle 156 i det medisinske effektorsystemet 154. Et aspekt av utførelsen i fig. 23 er et medisinsk effektorsystem 154 som innbefatter en trykksensor 158, en kanyle 156 og en hukommelse 166. Trykksensoren 158 har en inngang 168 og et utgangssignal 170. Kanylen 156 kan plasseres på ansiktet til en pasient og innbefatter en pustegass-prøvetagjngsslange 172 som kan forbindes med trykksensorens 158 inngang 168. Hukommelsen 166 innbefatter et kanyleprogram som kjørt i en prosessor 174 vil være operativt forbundet med utgangssignalet 170 fra trykksensoren 158. Kanyleprogrammet varsler en bruker om et mulig problem i kanylen 156, basert i det minste delvis (og i et eksempel fullstendig) på utgangssignalet 170 fra trykksensoren 158. Det skal her bemerkes at i et eksempel kan inngangen 168 i trykksensoren 158 være utformet for mottak av et pneumatisk signal i form av en pustegass fra pasienten.

I en utførelsesform av den i fig. 23 viste kan utgangssignalet 170 fra trykksensoren 158, når kanylen 156 er anordnet på ansiktet til pasienten og pustegass-prøvetagingsslangen 172 er operativt forbundet med trykksensorens 158 inngang 178, tilsvarer det trykket som genereres av pasientens pusting, som vil være et tidsvariert signal i samsvar med pasientens pusterate. Dersom det ikke er anordnet en kanyle 156 på pasientens ansikt og/eller dersom pustegass-prøvetagingsslangen 162 i kanylen 156 ikke er operativt forbundet med trykksensorens 158 inngang 168, så vil utgangssignalet 170 (typisk et

elektrisk signal) fra trykksensoren 158 i hovedsaken kunne være likt atmosfæretrykket.

I en utførelsesform av utførelsen i fig. 23 kan pustegass-prøvetagingsslangen 172 være utformet for prøvetaging av pustegass fra i det minste munnen, venstre nesebor og/eller høyre nesebor hos pasienten. I en variant, ikke vist, kan pustegass-prøvetagingsslangen være utformet for prøvetaging av pustegass fra munnen og begge nesebor på pasienten. I en annen variant, ikke vist, kan pustegass-prøvetagjngsrøret være utformet for prøvetaging av pustegass fra begge pasientnesebor. I en annen variant kan pustegass- prøvetagjngsrøret 172 være utformet for prøvetaging av pustegass fra pasientens venstre nesebor, høyre nesebor og/eller munn.

I en utførelsesform av utførelsen i fig. 23 innbefatter det mulige kanyleproblem en kanyle 156 som ikke er anordnet (eller ikke er anordnet skikkelig) på pasientens ansikt når kanyleprogrammet kjøres på prosessoren 174.1 den samme eller en annen utførelsesform kan det mulige kanyleproblemet innbefatte at kanylen 156 ikke er operativt forbundet med trykksensorens 158 inngang 168 når kanyleprogrammet kjøres i prosessoren 174.

I en applikasjon av utførelsen i fig. 23 er trykksensoren 158 en komponent av en sengekant-overvåkingsenhet (eksempelvis sengekant-overvåkingsenheten 300 i fig. 3, hvor trykksensoren 158 da vil erstatte den nasale trykktransduser 47). I den samme eller en annen applikasjon kan hukommelsen 166 og prosessoren 174 være komponenter av en vertkontroller i en prosedyreromenhet (så som vertkontrolleren 204 i prosedyreromenheten 200 i fig. 6). I en variant kan det medisinske effektorsystemet 154 også innbefatte en umbilikalkabel (så som umbilikalkabelen 160 i fig. 6). I en slik variant vil kanyleprogrammet automatisk begynne å kjøre etter at sengekant-overvåkingsenheten og prosedyreromenheten er operativt forbundet med hverandre ved hjelp av umbilikalkabelen, når i det minste en av sengekant-overvåkingsenheten og prosedyreromenheten er slått på. I en utførelsesform kan det mulige problemet med kanylen innbefatte at umbilikalkanalen ikke er forbundet (eller ikke er skikkelig forbundet) med sengekant-overvåkingsenheten og prosedyreromenheten. I en modifikasjon kan prosedyreromenheten innbefatte et kapnometer 230 og 234 som er operativt forbindbar med kanylen 156, og kanyleprogrammet starter kapnometeret 230 og 234 dersom kanyleprogrammet ikke varsler brukeren om et mulig problem med kanylen 156.1 en annen applikasjon kan trykksensoren 158, hukommelsen 166, prosessoren 174 og kapnometeret 230 og 234 være komponenter i en enkelt enhet.

I et arrangement av den i fig. 23 viste utførelse kan pustegass-prøvetagingsslangen 172 være en oral pustegass-prøvetagjngsslange 236, og kanylen 156 innbefatter også en pustegass-prøvetagingsslange 238 for venstre nesebor, hvilken slange er operativt forbindbar med trykksensorens 158 inngang 168.1 tillegg innbefatter kanylen 156 en pustegass-prøvetagingsslange 240 for høyre nesebor, hvilken slange er operativt forbindbar med trykksensorens 158 inngang 168.1 en variant kan i det minste en ventil 242, 244 og 246 styres av kanyleprogrammet for selektiv operativ tilkobling av trykksensoren 158, en ad gangen, til de orale pustegass-prøvetagingsslanger 236, 238 og 240 for henholdsvis venstre og høyre nesebor. Andre utførelsesformer kan benytte et annet antall ventiler, ha ulike ventilutforminger og/eller andre ventilforbindelser enn de som er vist i fig. 23, hvilket fagfolk vil kunne forstå. I en modifikasjon innbefatter det medisinske effektorsystemet 154 også minst et kapnometer 230 og 234, idet den i det minste ene ventilen 242, 244 og 246 er påvirkbar av kanyleprogrammet for operativ forbindelse av de orale pustegass-prøvetagjngsslangene 236, 238 og 240 for venstre og høyre nesebor til det i det minste ene kapnometer 230 og 234.1 en applikasjon innbefatter det i det minste ene kapnometer 230 og 234 et nasalt kapnometer 230 som mottar pustegass-prøvetagingsinngangssignaler fra pasientens to nesebor, og et oralt kapnometer 234 som mottar pustegass-prøvetagingsinngangssignaler fra pasientens munn. I en implementering er det nasale kapnometeret 230 og det orale kapnometeret 234 komponenter i en prosedyreromenhet (så som den tidligere nevnte prosedyreromenhet 200). Det skal bemerkes at i fig. 23 er det for oversiktens skyld utelatt forbindelsene mellom prosessoren 174 og kapnometrene 230 og 234 og mellom prosessoren 174 og den i det minste ene ventilen 242, 244 og 246.1 andre arrangementer, ikke vist her, kan det benyttes to eller tre trykksensorer.

I andre utførelsesformer, ikke vist, av et medisinsk effektorsystem som varsler brukeren om et mulig problem med en kanyle, kan hver ventil 242, 244 og 246, som i et eksempel også har en av-stilling som blokkerer enhver strøm ut fra ventilen) i fig. 23 byttes ut med en splitter som deler den tilordnede pustegass-prøvetagingsslangen i en gren som er forbundet med det tilordnede kapnometer og en annen gren som er forbundet med trykksensoren. I en variant kan det benyttes to eller tre trykksensorer og/eller en, to eller tre kapnometre. Det skal bemerkes at i en anvendelse kan det kraftigste trykksignalet fra et pustested identifisere det beste pustestedet for bruk ved kapnometer-målinger av karbondioksid i pasientens utpust.

I et eksempel vil fordeler med det medisinske effektorsystemet 154 innbefatte automatisk varsling av brukeren vedrørende et mulig problem med kanylen 156, uten bruk av mindre pålitelige mekaniske brytere og med en tilveiebringelse av basislinje-trykkmålinger for en pasients orale og nasale pusting. Slike basislinje-trykkmålinger benyttes i en applikasjon for senere bestemmelse av hvorvidt pasientens foretrukne pusteåpning har endret seg, hvoretter oksygenstrømmen til pasienten, som underkastes en medisinsk prosedyre, kan heves eller senkes.

De etterfølgende avsnitt representerer en detaljert beskrivelse av en spesiell utførelsesform av utførelsen i fig. 1-18. Det skal nevnes at ethvert trekk i denne spesielle utførelsen kan benyttes i andre av de foran nevnte aspekter (herunder eksemplene) av utførelsen i fig. 1-18.1 denne spesielle realiseringen er kanyleanordningen 145 en oksygenleverende kanyleanordning (uttrykket "oksygen" innbefatter her luft med anriking av oksygen), mer spesielt en kanyleanordning 145 (vist i fig. 1) som tilfører oksygen til en pasient 10 og samler opp oralt og nasalt utpusting for analyse. Den orale/nasale kanylen 351 muliggjør en måling av sluttrytmisk CO2gass (uttrykket "CO2gass" skal her innbefatte gass som inneholder CO2) fra både de orale og nasale kaviteter, så vel som en måling av CO2gasstrykket fra kombinerte nasale kaviteter.

Den orale/nasale kanylen 351 bringer en oksygenstrøm direkte inn i den orale og nasale kavitet, til forskjell fra tidligere kjente kanyler, som leverer oksygen som en tåke utenfor de orale eller nasale kaviteter. Kanyleanordningen 145 innbefatter en nasal trykksensor-ledning som leverer et signal til en oksygenkontrollerer for redusering av oksygenstrømmen under utpusting, for derved å hindre en fortynning av gassprøven, hviket vil øke målenøyaktigheten. Kanylen 145 muliggjør uavhengig oral og nasal kapnometri-måling, til forskjell fra tidligere kjente kapnometri-kanyler, hvor prøve-tagingen kombineres slik at man får et gjennomsnittsmål. Oppfinnelsen innbefatter også en konnektor 363 som en integrert del av kanylesystemet, for derved å lette til-knytningen og løsgjøringen relativt sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300. Kanylen 145 muliggjør også en levering av lydordrer til en pasient med krav om en respons til en automatisk responsmonitor (ARM).

I en utførelse kan oral/nasalkanylen 351 være av et mykt og ettergivende materiale som lett lar seg deformere og gi en komfortabel tilpasning til pasientens 10 ansikt. Dette sikrer en komfort for pasienten 10 og minimerer irritasjon.

Kanyleanordningen 145 (vist i fig. 1) er en del av et integrert overvåkings- og sedateringsleveringssystem (SDS) som er beregnet å utgjøre et sikkert middel for administrering av sedateringsmedikamenter i forbindelse med kirurgiske prosedyrer. Systemet bruker en medikamentleveringsalgoritme og en intravenøs-infusjon-peristaltisk pumpe for levering av medikamenter med varierende rate for oppnåelse og opprettholdelse av en ønsket sedatiseringsvirkning. All medikamentlevering gjennomføres ved hjelp av prosedyreromenhet (PRU) 200, som sammen med en sengekant-overvåkingsenhet (BMU) 300 muliggjør at helsepersonellet kan foreta nødvendige medikamentdoseringsendringer fra et annet sted.

Som brukt her, skal uttrykket "proksimalt" referere seg til et sted i den orale/nasale kanyleanordningen som befinner seg nærmest den innretningen hvor kanyleanordningen benyttes og således lengst fra den pasient 10 hvor kanyleanordningen benyttes. Omvendt skal uttrykket "distalt" referere seg til et sted lengst fra den innretningen hvor kanyleanordningen benyttes og nærmest pasienten 10.

Som vist i fig. 1-3, er den orale/nasale kanylen 351 utformet for komfortabel tilpasning ved pasientens 10 øvre leppe, mellom nesen og munnen. Den orale/nasale kanylen 351 virker som en maskefri leveringsanordning for tilføring av oksygengass til en pasient 10, med samtidig mulighet for overvåking av pasientens 10 pusting. Den orale/nasale kanylen 351 er forbundet med et slangesett for innsamling av gassprøver, levering av lyd og oksygen, og innbefatter en strammer 361 for holding av utstyret på pasienten 10, en øreplugg 362 som muliggjør sending av lydbeskjeder til pasienten 10, og en BMU-konnektor 363 for sikker forbindelse med sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300.

I fig. 1 til 6 innbefatter kanyleanordningen 145 en øreplugg 362 distalt relativt den orale/nasale kanylen 351, og en proksimal konnektor 363. Utpustingsprøver fra pasienten 10 samles opp med den orale/nasale kanylen 351 og strømmer gjennom uavhengige kanaler og løp til konnektoren 363. Konnektoren 363 er løsbart tilknyttet sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300. Gass (oksygen og CO2) sendes via umbilikalen til/fra prosedyreromenheten (PRU) 200. Kapnometri-systemet innbefatter to kapnometre i PRU 200. Et hydrofobt partikkelfilter er anordnet inne i kanylekonnektoren 363. Det orale kammeret 411 og det nasale kammeret 412 er utformet for oppfangjng av kondensasjon fra pasientens 10 utpusting, for derved å unngå fuktighetsskader på kapnometrene. En nasal trykktransduser 47 er anordnet i sengekant-overvåkingsenheten 300. Trykktransduseren 47 gir pasient-pusteinformasjon til prosedyreromenheten (PRU) 200 gjennom umbilikalkabelen.

Som vist i fig. 4, er oral/nasaldelen 351 fremstilt av et mykt og fleksibelt materiale, så som polyuretan, silikon eller en annen elastomer, og er vanligvis fremstilt enten ved hjelp av sprøytestøping eller ved hjelp av væske-sprøyteforming. Kanylekapselen 368 er i hovedsaken en hul kube og utgjør en plattform for plassering av andre detaljer. Profilen til oral/nasaldelen 351 er utformet for lett tilpasning til pasientens 10 anatomi. Oral/nasalkanylen 351 innbefatter adhesive puter 366 som er anordnet på kanyle-vingenes 367 mot pasientens 10 vendte sider og er beregnet for sikker og komfortabel festing og fastholding av kanylen 351 på pasientens 10 ansikt. Kanylekapselen 368 innbefatter en nasal gren 422 og en oral gren 369. Kanylehuset 18 har nasale grener 364 og 365 og orale grener 370 og 371.

Fig. 4 og 6-9 viser at kanylekapselen 368 har to uavhengige gasskretser, en for innsamling av oralt og nasalt utpustet CO2for kapnometri- og trykkanalyse, og en andre krets for tilføring av oksygen til pasientens 10 nese og munn. Fig. 8 viser et snitt gjennom en CCVprøvekrets i den orale/nasale kanylen 351. CCVprøvekretsen innbefatter en venstre og høyre nesebor-krets og en oral-prøvekrets, utformet i og forbundet i kanylekapselen 368. Den venstre CCVkretsen består av en venstre grenkanal 375 og en venstre kanal 377, forbundet med hverandre i rett vinkel og beregnet for innsamling av CCVprøver fra pasientens 10 venstre nesebor. Det venstre prøverøret 354 (fig. 1) er ført inn og festet i den venstre kanalen 377, slik at CCVprøvevolumet deles i to løp (vist i fig. 2, 3 og 6): et venstre trykkløp 359 og et venstre prøveløp 360.1 tillegg innbefatter den høyre CCVkretsen en høyre grenkanal 374 og en høyre kanal 376, forbundet med hverandre i rett vinkel og beregnet for innsamling av CCVprøver fra pasientens 10 høyre nesebor. Det høyre prøverøret 352 (fig. 1) føres inn og festes i den høyre kanalen 376, hvorved CCVprøvevolumet deles i to løp (vist i fig. 2, 3 og 6): et høyre trykkløp 357 og et høyre prøveløp 358. Arrangementet er i hovedsaken det samme for en oral krets som innbefatter en oral grenkanal 379 med orale grener 369, 371 og 370, og en oral kanal 378 i kanylekapselen 368. Den orale grenkanalen 379 og den orale kanalen 378 er forbundet og innsamler CCVprøver fra pasientens 10 munn.

Som vist i fig. 7-9, leverer en andre gasskrets oksygen i nærheten av pasientens 10 nese og munn. Fig. 9 viser et snitt gjennom en oral/nasal kanyle 351. Oksygenkanalen 387 har fluidforbindelse med kammeret 384 i kanylekapselen 368. Oksygenkammeret 384 har tre åpninger: en første åpning mot en oksygen-grenkanal 381, som leverer oksygen til i nærheten av munnen; en andre åpning mot den høyre kanalen 385 som leverer oksygen til høyre nesebor; og en tredje åpning som leverer oksygen til det venstre neseboret gjennom kanalen 386.

Som vist i fig. 4, er nasale oksygengrener 422 montert over grenene 364 og 365. Grenene 422 har en avsmalnende form og er tilpasset koaksialt rundt nasale grener 364 og 365. Grenene 422 har et antall hull som muliggjør oksygenpassasje fra kanylekapselen 368 og til i nærheten av pasientens 10 nesebor.

Det orale systemet består av orale grener 369 som er en integrert del av oral-nasal-kanylen 351, glidegrener 371 som er glidbart montert over grenene 369, og EGD

(esofageo-gastro-duodenoskopi) grenforlengelsen 370. Det orale grensystemet har to uavhengige kanaler: oksygen-grenkanalen 381 for oksygentilførsel; og oral-grenkanalen 379 for innsamling av CCVprøver. Glidegrenene 371 er glidbart montert over grenene 369 med en L-form og gir fleksibilitet relativt de ulike pasienter 10. Grenene 369 er utførbare og tilbakeførbare for lett plassering foran munnen. En tredje del i det orale grensystemet er løsgjørbare/fastgjørbare grenforlengelse-EGD (esofageo-gastro-duodenoskopi) grener 370, beregnet for glidbar montering på glidegrenene 371 for derved å kunne gå inn i pasientens 10 munn. EGD-grenforlengelsen 370 er fremstilt knyttet til grenene 371, men kan lett løsnes av brukeren. EGD-forlengelsen 370 bedrer leveringen og innsamlingen av gasser i munnen, men kan lett fjernes og kastes når den ikke er i bruk.

Som vist i fig. 1, består rørsettet av to ekstruderte rør 352 og 354 for transport av nasale CCVprøver. Hvert rørsett har to små løp, et rør 355 for transport av den orale CO2-prøven, et lydrør 356, og et oksygenrør 353 for transport av oksygen inn i kammeret 384 (vist i fig. 7-9). Rørene er kommersielt tilgjengelige og består fordelaktig av et ettergivende plastisk materiale så som ekstrudert polyvinylklorid. Hvert ekstrudert rør 352 og 354 transporterer CCVprøver fra henholdsvis høyre og venstre nesebor. Prøverøret 352 er forbundet med kanylekapselen 368 ved oksygenrøret 353 på den høyre siden. I et lignende arrangement er prøverøret 354 forbundet med kanylekapselen 368 ved det orale prøverøret 355 på den venstre siden.

Som vist i fig. 2 og 3, er det høyre trykkløpet 357 og det høyre prøveløpet 358 anordnet i røret 352 og transporterer CCVgassprøver fra det høyre neseboret for pneumatisk- og kapnometri-analyse. Det venstre trykkløpet 359 og det venstre prøveløpet 360 er anordnet i røret 354 for transport av CCVgassprøver fra venstre nesebor. I et arrangement er røret 352 tilknyttet oksygenrøret 353, og på samme måte kan røret 354 være tilknyttet det orale prøverøret 355. Forbindelsen mellom rørene er utført slik at rørene lett kan skilles fra hverandre ved behov. Et separat lydrør 356 er festet til ørepluggen 362 og benyttes for transport av lyd til pasientens 10 øre.

Som vist i fig. 13, består den orale/nasale kanylekonnektoren 363 av fire komponenter som sammen danner indre kamre og kanaler. Komponentene er utløpsdekselet 394, det hydrofobe filteret 395, pakningen 396 og ryggplaten 423. Komponentene holdes sammen ved hjelp av interne låser 403 som sneppes inn i og låses i interne spor 404. Det skal nå vises til fig. 10-13 og 15-18. Utløpsdekselet 394 og ryggplaten 423 er av støpt og stiv termoplast, mens pakningen 396 er av et elastisk og fleksibelt materiale. I utløpsdekselet 394 er det fuktighetskamre 411 og 412 for innfanging av fuktighet fra orale og nasale CCVprøvegasser. Utløpsdekselet 394 har gripepartier 388 som letter brukeren med hensyn til å feste konnektoranordningen til BMU-grensesnittkonnektoren (vist i fig. 1). Venstre og høyre nasale CCVgasser kombineres i utsparingen 415 etter å ha gått gjennom kapnometri-utløpskanalene 417 (vist i fig. 16-18). Den nasale kapnometri-analysen gjennomføres med den kombinerte gassprøven i PRU 200 (se fig. 6). En trykkanalyse gjennomføres også for en kombinert gassprøve etter at CCVgassene har gått gjennom trykkledninger 424 (fig. 12).

Oral kapnometeri-analyse gjennomføres for en C02-gassprøve, som er tatt etter at gassen har passert gjennom den orale utløpskanalen 416 og gått inn i den orale utsparingen 410 og i fuktighetskammeret 411 (se fig. 6). Utsparingene 410 og 415 holder et hydrofobt filter 395 som fanger opp fuktighet og muliggjør drenering av denne inn i fuktighetskamrene 411 og 412, slik at man derved unngår fuktighetsskader på andre sensitive deler av kapnometri-systemet.

Som vist i fig. 1 og 10-13, har utløpsdekselet 394 distale sidekonnektorer for alle kanylerørene. Dekselets 394 distale side innbefatter en oksygenrøråpning 390, som er forbindelsesstedet for røret 353, en lydrøråpning 389 som er forbindelsesstedet for røret 356, en høyre røråpning 392 som mottar prøverøret 352, en venstre åpning 393 for forbindelse med prøverøret 354, og en oral røråpning 391 for mottak av det orale prøverøret 355. Alle forbindelsesstedene er utformet for lekkasjetett forbindelse med det tilordnede røret. Både høyre og venstre nasale C02-trykkledninger 418 (se fig. 16) er forbundet med trykkløpåpninger 421 i utsparingen 420.

Som best vist i fig. 13 og 15, er pakningen 396 klemt inn mellom utløpsdekselet 394 og ryggplaten 423. Hensikten med denne pakningen er å tilveiebringe innvendige kanaler og å isolere individuelle strømningsbaner. Den tjener også til fastgjøring av det hydrofobe filteret 395. Det hydrofobe filteret 395 holdes også ved hjelp av et filterspor 419 og fremspring 413 på utløpsdekselets 394 proksimale side. Det hydrofobe filteret 395 er kommersielt tilgjengelig og er partikkelblokkerende og hydrofobt. Ryggplaten 423 har et antall åpninger for samvirke med konnektoren i BMU 300 (fig. 1). Disse åpninger innbefatter en lydåpning 398, en oksygenåpning 399, en oral åpning 400 og en trykkåpning 401. Adaptortapper 397 tjener til styring av forbindelsen mellom kanylekonnektoren 363 og konnektoren på BMU 300.

Det skal nevnes at i den detaljerte beskrivelsen av den utførelsen som er vist i fig. 1-18, er kanylen 351', konnektoren 363 og ørepluggen 362 gjenstander som er beregnet for en enkelt pasient (SPU).

MEDIKAMENTLEVERINGSKASSETTANORDNING

Et andre inventivt aspekt vedrører en komponent som er en del av eller kan benyttes i en medikamentleveringskassettanordning 251. En utførelse er vist i fig. 24-40 og kan benyttes i en utførelse av en prosedyreromenhet (PRU) 200 som er vist i fig. 41-57. Et første aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er en medikamentleveringskassettanordning 251 som innbefatter en luer 269, rør 277 og 259 og en medikamentleveringskassetthovedplate 253. Rørene 277 og 259 har en medikamentmottagende ende, som er fluidforbindbar med en medikamentvial 250 som inneholder et medikament, og rørene har videre en medikamentleveringsende som er fluidforbundet med lueren 269. Uttrykket "fluidforbindbar" innbefatter både en direkte fluidforbindbarhet og en indirekte sådan, og uttrykket "fluidforbundet" innbefatter både direkte og indirekte fluidforbindelser. Kassetthovedplaten 253 har en basisdel 271. Lueren 269 kan settes på og tas løs fra basisdelen 271. Basisdelen 271 for lueren har en sensorskjerm 275 som avbøyes av lueren 269 når denne festes til basisdelen 271. Skjermen vil gå tilbake når lueren 259 løsnes fra basidelen 271. Basisdelen 271 kan også betegnes som en T-basis 271, og sensorskj eimen 275 kan også i en utførelse betegnes som en T-sensorskjerm 275. Fagfolk vil forstå at andre utførelser vil være mulige.

I et eksempel av det første aspektet av utførelsen i fig. 24-40, kan kassetthovedplaten 253 løsbart forbindes med en prosedyreromenhet (PRU) 200 (vist i fig. 41-57) som har en optisk luer-på-plass sensor 226 (se fig. 44) anordnet for å avføle enten en avbøyet sensorskjerm 275 eller en ikke-avbøyet sensorskjerm 275.1 en variant vil prosedyreromenheten 200 styre medikamentstrømmen i rørene 277 og 259 for luftspyling av rørene 277 og 259 og for levering av medikamentet gjennom røret til en pasient, basert i det minste delvis på at den optiske sensoren 226 avføler eller ikke avføler luer-sensorskj eimen 275. Fagpersoner vil forstå at det finnes andre mulige utførelser.

En bred beskrivelse av en kombinasjon av det andre inventive aspekt (en medikamentleveringskassettanordning som vist i fig. 24-40) og et senere omtalt tredje inventivt aspekt (en prosedyreromenhetutførelse som er vist i fig. 41-57) gjelder en medikament-leveringsanordning (eksempelvis medikamentleveringskassettanordningen 251 og prosedyreromenheten 200). I et aspekt av kombinasjonen har medikamentleveringsanordningen (eksempelvis 251 og 200) rør (eksempelvis 277 og 259), et lagersted (eksempelvis luer-basisdelen 271), en pumpe (eksempelvis 220 som vist i fig. 41) og en sensor (eksempelvis den optiske sensoren 226 for lueren, som vist i fig. 33). Rørene (eksempelvis 277 og 259) har en medikamentmottagende ende som kan fluidforbindes med en medikamentvial (eksempelvis 250) som inneholder et medikament, og har en medikamentleveringsendedel (eksempelvis lueren 269). Lagringsstedet (eksempelvis 271) er beregnet for løsbar lagring av medikamentleveringsendedelen (eksempelvis 269) for rørene (eksempelvis 277 og 259) når medikamentleveringsendedelen ikke har medikamentleveringsforbindelse med en pasient. Pumpen (eksempelvis 220) styrer strømmen av medikament i rørene (eksempelvis 277 og 259) når de er forbundet med pumpen (eksempelvis 220), for luftspyling av rørene (eksempelvis 277 og 259) og for levering av medikamentet gjennom rørene (eksempelvis 277 og 259) og til pasienten. Sensoren (eksempelvis 226) har en utgang og er anordnet for å avføle tilstedeværelsen eller fraværet av medikamentleveringsendedelen (eksempelvis 269) av røret (eksempelvis 277 og 259) i lagringsstedet (eksempelvis 271).

Det skal nevnes at i et eksempel av den her mer bredere beskrevne kombinasjon vil medikamentleveringsendedelen ha en lengde fra i hovedsaken 2,5 til 10 cm (1-4") og den innbefatter enhver endefitting (eksempelvis lueren 269) tilknyttet medikament-leveringendedelen til rørene (eksempelvis 277 og 259). I en utførelse vil sensoren direkte avføle tilstedeværelsen og/eller fraværet av medikamentleveringsendedelen (eksempelvis 269) i lagringsstedet (eksempelvis 271). I en annen utførelse vil sensoren (eksempelvis 226) indirekte avføle tilstedeværelsen og/eller fraværet av medikamentleveringsendedelen (eksempelvis 269) ved å avføle tilstedeværelsen og/eller fraværet av en annen komponent (eksempelvis sensorskjeimen 275) som endrer stilling svarende til tilstedeværelsen og fraværet av medikamentleveringsendedelen (eksempelvis 269) for rørene (eksempelvis 277 og 259) på lagringsstedet (eksempelvis 271). Det skal nevnes at de her nevnte komponenter ikke er begrenset til de spesielle eksempler som er angitt parentesene. Det kan således tenkes bruk av andre typer sensorer, eksempelvis en annen optisk sensor, en ultralydsensor, en nærhetssensor eller en elektromagnetisk sensor. På samme måte kan man tenke seg andre eksempler på lagringssteder, og medikament-leveringssystemet er ikke begrenset til bruk av en medikamentleveringskassett-anordning og/eller en prosedyreromenhet, hvilke fagpersoner vil kunne forstå.

I en implementering av medikamentleveirngsanordningen (eksempelvis 251 og 200) vil pumpen (eksempelvis 220) sende luft gjennom rørene (eksempelvis 277 og 259) bare når medikamentleveirngsendedelen (eksempelvis 269) er lagret på lagringsstedet (eksempelvis 271), en lagring som er fastslått med sensoren (eksempelvis 226). Dette bidrar til å hindre en utilsiktet behandling (dvs. luftspyling) av rørene (eksempelvis 277 og 259) når medikamentleveringsendedelen (eksempelvis 269) har fluidforbindelse med pasienten.

I den samme eller en annen implementering av medikamentleveringsanordningen (eksempelvis 251 og 200), er rørene (eksempelvis 277 og 259) løstagbare fra pumpen (eksempelvis 220) bare når medikamentleveirngsendedelen (eksempelvis 269) til rørene (eksempelvis 277 og 259) er lagret på lagringsstedet (eksempelvis 271), fastslått ved hjelp av utgangen fra sensoren (eksempelvis 226). Dette bidrar til å hindre en fri strøm av medikament inn i pasienten eller omgivelsene. I en variant vil en pumpehusdør (eksempelvis 201) klemme det tilkoblede røret (eksempelvis 277 og 259) mot pumpen (eksempelvis 220) slik at det kreves en pumpevirkning for medikamentstrømmen og denne stenges (dvs. at det ikke forefinnes noen fri strøm) når pumpen (eksempelvis 220) ikke pumper. I denne varianten låses pumpehusdøren (eksempelvis 201) og kan ikke åpnes for fjerning av det klemte røret (eksempelvis 277 og 259) med mindre medikamentleveringsendedelen (eksempelvis 269) for rørene (eksempelvis 277 og 259) er lagret i lagringsstedet (eksempelvis 271), som fastslått med utgangen fra sensoren (eksempelvis 226).

Et andre aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er en medikamentleveringskassettanordning 251 som innbefatter en medikamentleveringskassetthovedplate 253. En medikamentvial 250 kan festes til kassetthovedplaten 253. Kassetthovedplaten 253 har en avbøybar medikamentvial sensorskjerm 267 som avbøyes av medikamentvialen 250 når denne festes til kassetthovedplaten 253. Sensorskjermen vil være uavbøyd når medikamentvialen 250 ikke er tilknyttet kassetthovedplaten 253. Denne sensorskjermen 267 kan også betegnes som en tappsensorskjerm 267. Fagfolk vil kunne tenke seg andre utførel sesformer.

I et utførelseseksempel av det andre aspektet av utførelsen i fig. 24-40 kan kassetthovedplaten 253 være løsbart tilknyttet en prosedyreromenhet (PRU) 200 (vist i fig. 41-57). En optisk medikamentvial-på-plass sensor 228 (se fig. 44) er anordnet for å avføle den avbøyde sensorskjermen 267 eller den ikke-avbøyde sensorskjermen 267.1 en variant vil prosedyreromenheten 200 styre strømmen av medikament fra medikament vialen 250, basert i det minste delvis på hvorvidt den optiske sensoren 228 avføler eller ikke avføler stillingen til sensorskjermen 267.

I det samme eller i et annet eksempel av det andre aspektet av utførelsen i fig. 24-40 har medikamentvial en 250 en medikamentvialforsegling 42, og medikamentleveringskassettanordningen 251 innbefatter en tapp 261 med en spiss 296 og en spissegg 184. Når medikamentvialen 250 tilknyttes kassetthovedplaten 253, vil forseglingen 42 perforeres med spissen 296 og holdes åpen med spisseggen 184. Medikamentvial - sensorskj eimen 267 vil presse medikamentvialen 250 mot spisseggen 184. En slik presspåvirkning vil redusere medikamentspill. Fagfolk vil forstå betydningen av dette. Andre eksempler vil fagfolk kunne tenke seg.

Et tredje aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er som en medikamentleveringskassett-anordning 251 som har en medikamentleveringskassettpigg 261. En medikamentvial 250 kan tilknyttes piggen 261. Medikamentvialen 250 har en forsegling 42. Piggen 261 har en spiss 296 og en spissegg 184. Når medikamentvialen 250 føres inn på piggen 261, vil forseglingen 42 brytes av spissen 296 og holdes åpen av spisseggen 184.

Et fjerde aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er en medikamentleveringskassettanordning 251 som innbefatter en luer 269, en medikamentleveringskassettpigg 261, rør 277 og 259, og en medikamentleveringskassetthovedplate 253. Piggen 261 har en spiss 296 for perforering av en forsegling på vialen. Rørene 277 og 259 har en medikamentmottagende ende som er fluidforbindbar med og fluidløskoblbar fra piggen 261, og har en medikamentleveringsende som er fluidforbundet med lueren 269. Piggen 261 kan tilknyttes kassetthovedplaten 253 på løsbar måte. Dette muliggjør at det bare er piggen 261 som behøves kastes i en tilsvarende avfallsbeholder, hvorved man kan spare avfallsvolum og tilhørende kostnader. Fagfolk vil forstå betydningen av dette.

Et femte aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er en medikamentleveringskassettanordning 251 som har en luer 269, rør 277 og 259 og en medikamentleveringskassetthovedplate 253. Rørene 277 og 259 har en medikamentmottagende ende som er fluidforbindbar med en medikamenvial 250 som inneholder et medikament og har en medikamentleveringsende, som er fluidforbundet med lueren 269. Kassetthovedplaten 253 har en luer-basisdel 271. Lueren 269 kan forbindes løsbart med luer-basisdelen 271. Luer-basisdelen 271 har et dryppkammer 273 for oppsamling av medikament som kommer fra lueren 269 når lueren 269 er tilknyttet luer-basisdelen 271. Luer-basisdelen 271 kan også i en utførelse betegnes som en T-basis 271. Fagfolk vil forstå at det finnes andre utførelsesmuligheter. I et eksempel av det femte aspektet av utførelsen i fig. 24-40 har medikamentleveringskassettanordningen 251 også en medikamentabsorberende pute 273' som er anordnet i dryppkammeret 272. Fagfolk vil forstå at det vil kunne finnes andre utførelsesmuligheter.

Et sjette aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er en medikamentleveringskassettanordning 251 som innbefatter en luer 269 og rør 277 og 259. Rørene 277 og 259 innbefatter et oppkveilet rør 259 og et fleksibelt rør 277 som har innbyrdes fluidkobling. Det fleksible røret 277 har en medikamentmottagende ende som er fluidforbindbar med en medikamentvial 250 som inneholder et medikament, og det oppkveilede røret 259 har en medikamentleveringsende, som er fluidforbundet med lueren 269. Kveilrøret 259 kan forlenges av brukeren. I et eksempel av det sjette aspektet av utførelsen i fig. 24-40 har kveilrøret 259 flere vindinger og hosliggende vindinger er løsbart sammenholdt. Et slikt arrangement muliggjør at brukeren da bare kan trekke ut en nødvendig lengde av kveilrøret 259, hvilket gir en bedre rørhåndtering. I en variant kan hosliggende vindinger være termisk sammenholdt. I en annen variant kan bestråling under en sterilisering medføre en løsbar sammenfesting av hosliggende vindinger i kveilrøret 259.1 det samme eller i et annet eksempel kan kveilrøret 259 ha en mindre innerdiameter enn det fleksible røret 277. Dette vil redusere medikamentspill som forblir i rørene 277 og 259 etter bruk, og en slik utførelse vil også lette fjerningen av luft under en begynnende spyling. Andre eksempler vil fagfolk kunne tenke seg.

Et syvende aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er en medikamentleveringskassettanordning 251 som innbefatter en medikamentleveringskassetthovedplate 253 som kan tilknyttes løsbart til en prosedyreromenhet 200 i et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type av et medisinsk effektorsystem 100') og som innbefatter en utsparing 254 for en peristaltisk pumpe. I et eksempel av det syvende aspektet av utførelsen i fig. 24-40 har medikamentleveringskassettanordningen 251 også et fleksibelt medikamentleveringsrør 277 med et i hovedsaken lineært avsnitt tilknyttet hovedplaten 253 og forløpende over utsparingen 254 for den peristaltiske pumpen. Når hovedplaten 253 tilknyttes prosedyreromenheten 200, blir dette avsnittet av det fleksible røret 277 tilknyttet pumpefingrene til en peristaltisk medikamentleveringspumpe i prosedyreromenheten 200.

Et åttende aspekt av utførelsen i fig. 24-40 er en medikamentleveringskassettanordning 251 som innbefatter en medikamentleveringskassetthovedplate 253. Denne hovedplaten 253 har en øvre venstre del, en øvre høyre del, en høyre bunndel og en venstre bunndel. Kassetthovedplaten 253 er løsbart festbart til en prosedyreromenhet 200 i et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type av et medisinsk effektorsystem 100'). Hovedplaten 253 har en utsparing 254 for en peristaltisk pumpe mellom de venstre og høyre øvre del. Hovedplaten 253 har en utsparing 255 for en luft-i-ledning-sensor mellom den øvre høyre delen og den høyre bunndelen.

I et eksempel av det åttende aspektet av utførelsen i fig. 24-40 har medikamentleveringskassettanordningen 251 også et fleksibelt medikamentleveringsrør 277 med et i hovedsaken lineært første avsnitt som er tilknyttet hovedplatens 253 øvre venstre og øvre høyre del og spenner over utsparingen 254 for den peristaltiske pumpen. Videre har den et i hovedsaken lineært andre avsnitt som er tilknyttet den øvre høyre delen og den høyre bunndelen av hovedplaten 253 og spenner over utsparingen 255 for luft-i-ledning-sensoren. Når hovedplaten 253 er tilknyttet prosedyreromenheten 200, vil det fleksible rørets 277 første avsnitt være drivkoblet med pumpefingrene til en peristaltisk medikamentleveringspumpe i prosedyreromenheten 200. Det andre avsnittet av det fleksible røret 277 er drivforbundet med en luft-i-ledning-sensor i prosedyreromenheten 200.

I det samme eller et annet eksempel av det åttende aspektet av utførelsen i fig. 24-40, strekker den nedre venstre delen av hovedplaten 253 seg under den nedre høyre delen av hovedplaten 253 og danner en utsparing for en pumpedørlås til venstre for den nedre venstre delen og under den nedre høyre delen av hovedplaten 253.

I en utførelse av et av de foran beskrevne aspekter av fig. 24-40, med eksemplene etc, er kassetthovedplaten 253 direkte tilknyttbar til en prosedyreromenhet (PRU) 200 (vist i fig. 41.57). Fagfolk vil kunne se andre utførelsesformer.

Et eller flere av de foran beskrevne aspekter av utførelsen i fig. 24-40, innbefattende eksemplene etc, kan kombineres med et eller flere av de foran beskrevne aspekter av utførelsen i fig. 24-40, innbefattende eksemplene etc, slik fagpersoner vil kunne forstå.

I de nedenfor gitte avsnitt gis det en mer detaljert beskrivelse av en spesiell utførelsesform av utførelsen i fig. 24-40. Det skal nevnes at trekk i denne spesielle

utførelsesf ormen kan benyttes i de foran beskrevne aspekter (inkludert eksemplene etc.) av utførelsen i fig. 24-40.1 denne utførelsesformen brukes medikamentleveringskassett-anordningen 251 sammen med en medikamentleveringsinfusjonspumpeanordning 220.1 denne utførelsesformen er medikamentleveringskassettanordningen 251 en del av et

integrert overvåkings- og sedateringsleveringssystem (SDS) 100 (vist i fig. 41) for administrering av sedateringsmedikamenter. Systemet bruker en medikamentleveringsalgoritme og en peristaltisk (eller annen type) intravenøs infusjonspumpe 220 (fig. 41), sammen med medikamentleveringskassettanordningen 251, for levering av medikamenter med varierende infusjonsmengde for oppnåelse og bibehold av en ønsket sedateringsvirkning.

Som benyttet her, skal uttrykket "proksimal" referere seg til en plassering av medikamentleveringskassettanordningen 251 nærmest den innretningen hvor anordningen 251 brukes, og således lengst fra pasienten som medikamentleverings-kasssettanordningen 251 brukes for. Tilsvarende skal uttrykket "distalt" referere seg til et sted lengst fra denne innretningen hvor medikamentleveringskassettanordningen 251 brukes, og nærmest pasienten.

Som vist i fig. 24-26, består kassetten 251 av en kassetthovedplate 253 som i et eksempel er støpt av hard termoplast med en generelt flat rektangulær form, med glatte rundede hjørner og rektangulær utsparinger 254 og 255 som er utformet for å tillate grensesnitt med en peristaltisk pumpe 220 (se fig. 41) og dens sensorkomponenter (eksempelvis 226 og 228 som i fig. 44). I en utførelsesform er kassetten 251, inkludert hovedplaten 253 og komponenter enkelt-pasient-brukkomponenter og kan kastes. Kassetthovedplaten 253 omfatter et generelt flat tynn basis utformet med støpte trekk for å støtte fluidforbindelsesrør 277og 359, en reduserer 281, et piggsystem 272 og en kommersiell luer 269. Piggsystem 272 innbefatter pigghette 263, pigg 261, luftventilasjonsfilter 295 og piggalbue 265.

Igjen under henvisning til fig. 24.-26, har kassetthovedplaten 253 en toppside 252 og en bunnside 260, hvor det er plassert komponenter som inngår i kassetten 251. Kassetthovedplaten 253 en utsparing 254 for en peristaltisk pumpe på den proksimale siden. På sidene av hovedplaten 253 er det anordnet en utsparing 255 for en luft-i-ledning-sensor og en rørpassasje 258. Et synlig pilmerke 289 er relieftilformet generelt sentralt på hovedplaten 253, og pilspissen viser brukeren hvilken innføringsretning som gjelder for kassetten 251. Et innrettingshull 287 er utformet som en rund åpning gjennom hovedplaten 253 og representerer et hjelpemiddel for brukeren med hensyn til stillingsplassering og innretting av kassetten 251 i pumpen 220 (se fig. 41).

Som vist i fig. 24-26, har her kassetthovedplaten 253 en forsterkningsribbe 256 på toppsiden 252 og parallelle forsterkningsribber 286 på bunnsiden 260, for derved å øke stivheten til den plaststøpte strukturen 253 ved pumpeutsparingen 254 og sensor-utsparingen 255. Forsterkningsribben 256 og forsterkningsribbene 286 bidrar til å gjøre hovedplaten 253 stiv, slik at den lettere kan håndteres og brukes. Forsterkningsribben 256 og forsterkningsribbene 286 er utformet i ett med og utgjør deler av kassetthovedplaten 253.

Som vist i fig. 24 og 26, har kassetthovedplaten 253: (a) en kveilrørbasis 257 beregnet for opptak av kveilrøret 259; (b) en T-basis 271 for holding av lueren 269; og (c) et piggleie 262 for opptak av piggsystemet 272. Kassetthovedplaten 253 har også et gripeavsnitt285.

Som vist i fig. 26, er gripeavsnittet 285 en integrert del av kassetthovedplaten 253, og strekker seg ut fra den distale siden for derved å lette brukerens håndtering. Gripeavsnittet 285 er utført med avrundede hjørner slik at det blir lett og komfortabelt å ta tak i. Parallelle ribber 190 er utformet på oversiden av gripeavsnittet 285. Dette for å gi en god ikke-slippflate som muliggjør et godt grep under innsetting eller uttak av kassetten 251 fra pumpen 220 (se fig. 41).

Som vist i fig. 24 og 26, består det i kassetten 251 monterte medikamentleveringssystem av et sett av fleksible rør som har fluidforbindelse. Rørsettet innbefatter (a) et kveilrør 259 og (b) et fleksibelt rør 277. Medikamentsystemet innbefatter også: (c) en reduserer 281; (d) et piggsystem 272 montert i piggleiet 262; og (e) en kommersiell luer 269 montert i en T-basis 271.1 en utførelse er samtlige deler løsbart montert for håndtering og transport.

Som vist i fig. 25 og 26, er røret 277 et gjennomsiktig og fleksibelt plastrør, eksempelvis av kommersielt tilgjengelig pvc, med en konstant innerdiameter og ytterdiameter. Røret 277 er av et fleksibelt og ettergivende materiale som muliggjør en bøying gjennom passasjen 258 og innpassing i clips 279. Røret 277 følger i hovedsaken kassettens ytre kontur. I kassetten 251 brukes clips 279 og sporveggholdere 291 for føring av røret 277, idet rørets tverrsnitt i hovedsaken holdes konstant ved hjørnene av kassetten 251 og i passasjen 258.1 en utførelsesform, ikke vist, kan sporveggholderne 291 være erstattet med et eller flere ekstra clips 279.

Som vist i fig. 25 og 26, er røret 277 en del av medikamentfluidforbindelsessystemet og er ved en ende forbundet med (a) en piggalbue 265, mens det ved den andre enden er forbundet med (b) en reduserer 281. Røret 277 er forbundet med piggalbuen 265 på kassettens 251 bunnside. Derfra går røret 277 på tvers av kassetten 251, og går fra kassettens bunnside 260 og gjennom rørpassasjen 258. Rørets 277 andre ende er forbundet med redusereren 281 på kassettens 251 øvre side. Røret 277 strekker seg fritt over utsparingene 254 og 255. Røret 277 krysser således utsparingen 255 for luft-i-linjen sensoren og utsparingen 254 for den peristaltiske pumpen.

Som vist i fig. 24, 26 og 29, holdes det fleksible røret 277 på plass ved hjelp av tilformede clips 279 på kassettens øvre side 252. Clipsene 279 har vekslende åpninger for derved å holde røret 277 innrettet og på plass uten forvrengninger. Clipsene 279 har en generell krumning tilpasset rørets 277 ytre omkrets. Clipsåpningene 270 og 276 fremkommer under fremstillingen for tilformingen av clipsene. Doble clips 280 fester redusereren 281 på kassetthovedplaten 253.1 en utførelse er det anordnet doble clips 280 med bare en liten innbyrdes klaring (som vist i fig. 29), for god fastholding av redusereren 281 og forankring av rørsystemet. Clipsene 280 har en krummet form tilpasset redusererens 281 ytre kontur. Doble clips 280 holder de to ringene på redusereren 281 i en fast stilling, og hindrer glidebevegelse under håndtering eller bruk. Redusereren 281 har en flat bunn, og kassetthovedplaten 253 har en reduserposisjon-eringsribbe 40 (vist i fig. 29, men utelatt i fig. 26 for å lette oversikten), hvilken ribbe også bidrar til at redusereren 281 forblir på plass når den er festet med doble clips 280.1 et eksempel holdes røret 277 stramt og rett etter forbindelsen med en peristaltisk pumpe 220, hvilket oppnås med clipsene 280.

Som vist i fig. 26 og 29, er sporveggholderne 291 formstøpt på kassettens øvre side 252 for holding av røret 277 i hjørnebøyene. Avstanden mellom veggene er slik at røret 277 klemmes lett og derved holdes på plass. Som tidligere nevnt, kan i en ikke vist utførelse, sporvegghol derne 291 være erstattet med en eller flere ekstra clips 279.

Som vist i fig. 26, er redusereren 281 en del av fluidforbindelsessystemet, og den er montert på kassettens 251 proksimale del. I en utførelse kan redusereren være av et transparent termoplastisk materiale og har et innløp og et utløp i fluidforbindelse, idet innløpet og utløpet er anordnet i tilnærmet innbyrdes rett vinkel. Redusererens 281 innløpsende er større enn utløpet. Utløpsenden er beregnet for forbindelse med et IV (intravenøst) kveilrør 259, mens innløpsenden er beregnet for forbindelse med det fleksible røret 277. Redusererens 281 hovedlegeme har en i hovedsaken sylindrisk form, med to formstøpte ringer for samvirke med clips 280 som holder redusereren på plass. Redusereren 281 bidrar også til å holde kveilrør 259 med mindre diameter og fleksible rør 277 med større diameter på plass.

Som vist i fig. 26 og 27, er kveilrøret 259 et transparent IV-rør, eksempelvis av kommersielt tilgjengelig pvc, fremstilt og anordnet som en i hovedsaken sylindrisk spiral for derved å minimere den totale størrelsen og lette brukerens håndtering av røret. I en utførelse har kveilrøret 259 i fullt utstrakt lengde en lengde på ca. 2,4 m (8 fot). Dette vil være en tilstrekkelig lengde for brukeren, for strekking av kveilrøret 259 mellom kassetten 251 og pasienten. I en utførelsesform lagres kveilrøret 259 i kassetten 251 i en halvsylindrisk utformet basis 257 som er utformet for å hindre bevegelse når kassetten 251 transporteres og installeres i pumpen 220. En ende av kveilrøret 259 er festet til redusereren 281 mens den andre enden er forbundet med lueren 269. Ved bruk vil det medisinske personellet fjerne lueren 269 fra T-basisen 271, frigjøre lueren 269 fra den første luerclipsen 274 og fra den andre luerclipsen 297, og så trekke og avvikle røret 259 i den grad det er nødvendig for å nå frem til pasienten. Det skal bemerkes at rørets 259 indre strømningsløp er minimert sammenlignet med det fleksible røret 277, for derved å minimere medikamentspill, dvs. medikament som forblir i røret etter bruk, og for å fremme en fjerning ved hjelp av luft i forbindelse med en luftspyling.

Som vist i fig. 24, 27 og 29-31, er T-basisen 271 utformet for løsbar holding av lueren 269. T-basisen 271 har en avbøybar integrert skjerm 275. Denne skjermen har kontakt med lueren 269 når lueren 269 er satt på plass, slik at derved skjermen 275 vil avbøyes og gå til samvirke med en optisk sensor 226 i prosedyreromenheten (PRU) 200 (vist i fig. 41-57). T-basisen 271 innbefatter videre et åpent dryppkammer 273 som benyttes som et reservoir for oppfangjng og holding av medikamentspill under spylingen av medikamentledningen. T-basisen 271 har innbygde vegger for tilveiebringelse av en skrå fatning (som vist i fig. 35) på kassettens øvre side 252. T-basisen 271 har to tilformede clips. Den første og den andre luerclipsen 274 henholdsvis 297 holder lueren 269. T-basisen 271 innbefatter et lite tårn 278. Lueren 269 ligger på toppen av tårnet 278, med en skrå vinkel for derved å styre medikamentspill inn i kammeret 273.

Som vist i fig. 27 og 29, er dryppkammeret 273 en integrert del av T-basisen 271 og vil i en utførelsesform være en tilformet del av kassetthovedplaten 253. Dryppkammeret 273 er generelt anordnet i et sentralt område av kassetthovedplaten 253. Dryppkammeret 273 har en i hovedsaken rektangulær form, med en vegg sammen med T-tårnet 278, og er dimensjonert for å kunne oppta et bestemt volum av det totale innholdet i medikamentvialen 250 (se fig. 32). Dryppkammeret 273 virker til å hindre spill under spyling og til å fange opp medikamentrester etter bruk av kassetten. I en variant har dryppkammeret 273 en absorberende pute 273' for absorbering av drenerte medikamenter.

Som vist i fig. 25-27 og 29-31, er T-sensorskjeimen 275 utformet som en integrert del av kassetthovedplaten 253 og virker som en kantilever-skjerm. Svingepunktet til skjermen 275 ligger på kassettens 251 distale side ved toppen av T-tårnet 278.1 en utførelsesform går den fritthengende enden av skjermen 275 gjennom kassettens bunnside 260 og inn i en sentral langstrakt åpning i T-basisen 262 (som vist i fig. 31), som danner et grensesnitt med den optiske sensoren 236 i PRU 200. Den fritthengende enden av skjermen 275 er i hovedsaken utformet som en T. En spiss av "T'en" berører lueren 269. Når lueren 269 legges inn i basisen 271, vil skjermen 275 avbøyes og den andre T-spissen vil da bryte lysstrålen til den optiske sensoren 226 som angir at T-basisen nå er opptatt. Derved indikeres det i PRU 200 (vist i fig. 41-57) at lueren 269 er satt på plass, slik at en spyling av medikamentledningen kan gjennomføres.

Som vist i fig. 26 og 27, dreier det seg om en luer 269 som er kommersielt tilgjengelig og vil være velkjent innenfor det medisinske området. Lueren er av et stivt plast-materiale. I en utførelse er lueren 269 T-formet, med et innvendig løp som har fluidforbindelse med samtlige tre ben i T'en. Et T-ben er forbundet med kveilrøret 259. Et annet T-ben har en nålløs åpning som kan tilknyttes en IV-luerfitting. Det siste T-benet har en avtagbar støvhette.

Som vist i fig. 26, 28 og 32-34, er piggleiet 262 et utspart område i kassetthovedplaten 253, hvilket område er anordnet med en liten vinkel slik at når piggen 261 monteres på hovedplaten 253, vil piggen 261 bli i hovedsaken vertikalt orientert når kassetten 251 plasseres i pumpen 220 i PRU 200 (vist i fig. 41-57). Piggens 261 vertikale stilling bidrar til skikkelig og fullstendig tømming av medikamentvialen 250 når denne plasseres på piggen 261. Piggleiet 262 har vegger for opptak av en piggvinge 197. Piggleiet 262 har i bunnen to styretapper 299 og to åpninger 292 for innretting av pigganordningen 261. Det sentrale området i piggleiet 262 har en halvsylindrisk basis 199 for opptak av et luftventileringsboss 177. Luftventileringsbossets basis 199 danner et trinn med rund kontur for holding av den hule piggen 261 på plass. Sentralt i piggleiet 262, dvs. i bunnen, er det en rund åpning for innføring av et piggmedikamentboss 185.1 lengderetningen, midt i piggleiet 262, er det en utsparing for en piggsensorskjerm 267, som har en flat og krummet form. Piggsensorskj eimen 267 er festet som en kantilever-skjerm ved piggleiets 262 proksimale side.

Som vist i fig. 29-34, er kantilever-piggsensorskjermen 267 (vist i fig. 30) en integrert del av kassetthovedplaten 253. Ved den ytre enden av piggskjermen 267 er det anordnet en nedre piggflik 290, anordnet for samvirke med en optisk vial-på-plass-sensor 228 på PRU 200-pumpen 220 (vist i fig. 41). En øvre piggflik 288 representerer en andre flik som er anordnet i en mellomstilling langs skjermen 267 og er plassert for samvirke med en medikamentvial 250 når vialen 250 plasseres på piggen 261. Denne øvre piggfliken 288 går gjennom åpningen 198 i piggvingen 197 når piggen 261 er montert på kassetthovedplaten 253. Når kassettanordningen 251 er plassert i pumpen 220 i PRU 200 (vist i fig. 41-57), og når en medikamentvial 250 er plassert på piggen 261, vil vialen få kontakt med den øvre piggfliken 288 og bevirke at piggsensorskjermen 267 avbøyes tilstrekkelig til at den nedre piggfliken 290 får samvirke med den optiske sensoren 228, som anviser at en vial er satt på plass, i PRU 200. Derved indikeres det i PRU 200 at en medikamentvial 250 er satt på plass og at en spyling kan gjennomføres og at PRU 200-pumpen 220 kan levere medikament til pasienten.

Som vist i fig. 24, 26 og 32-34, består piggsystemet 272 av en pigghette 263, en pigg 261 og en piggalbue 265. Pigghetten 263 beskytter medisinsk personell mot utilsiktede stikkpåvirkninger av piggspissen 296. Pigghetten 263 er løsbart anordnet på toppen av piggspissen 296 og holdes med en låsemekanisme. Piggalbuen 265 er løsbart gjengeforbundet (med en luerlås) med medikamentbosset 185. Piggalbuen 265 fester piggen 261 til kassetthovedplaten 253. En løsskruing av piggalbuen fra medikamentbosset 185 muliggjør at piggen 261 enkelt kan fjernes fra kassetthovedplaten 253, slik at derved piggen 261 kan kastes i en egnet beholder, hvilket minimerer det totale avfallsvolumet og også medfører besparelser hva angår kostnader i forbindelse med kastingen.

Som vist i fig. 32-34, er piggen 261 støpt av et stivt termoplastisk materiale og to innvendige løp som går i hovedsaken parallelt med piggens 261 lengde. Piggen 261 er utformet med en generell sylindrisk form, har en perforeringsspiss 296 og en piggvinge 197, som tjener som en basis for piggspissen 296. Piggen 261 innbefatter en piggegg 184 som skal hindre at en medikamentvial 250 glir løs fra piggspissen 296. Piggspissen 296 har en første skråflate 186 og en andre skråflate 187. Den første skråflaten 186 har en medikamentåpning, i fluidforbindelse med medikamentløpet 195. Den andre skråflaten 187 har en luft-vial-åpning, som har luftveiforbindelse med luftventilerings-løpet 196. Ved bruk blir en forsegling 42 på medikamentvialen perforert med piggspissen 296 og holdt åpen med piggeggen 184.

Som vist i fig. 26 og 32-34, har medikamentløpet 195 fluidforbindelse mellom piggspissen 296 og medikamentkanalen 294. Utvendig for medikamentkanalen 294 er det et medikamentboss 185. Utsiden av medikamentbosset 185 er gjenget 193 for tilknytning av piggalbuen 265. Luftventileringsløpet 194 har fluidforbindelse med luftventileringskanalen 293. Utvendig for luftventileringskanalen 193 er det et luftventileringsboss 177. Luftventileringsløpet 194 benyttes for utligning av lufttrykket i medikamentvialen 250, for derved å muliggjøre at fluid kan strømme påvirket av tyngdekraften fra medikamentvialen 250 og gjennom medikamentløpet 195 og inn i medikamentrøret. I en utførelse benyttes det et luftventileringsfilter 295 (som vist i fig. 26), hvilket filter er kommersielt tilgjengelig og sneppes på luftventileringsbosset 177. Generelt har luftventileringsfilteret 195 en sylindrisk form, med en fin gjtterstruktur ved den ene enden. Luftventileringsfilteret 295 er permeabelt for gjennom slipping av gasser, herunder også luft, i begge retninger gjennom luftventileringskanalen 293, men hindrer en passering av væske og faste materialer i begge retninger gjennom luftventileringskanalen 293.

Som vist i fig. 26, 28, 32-40, har piggen 261 en plan vinge 197 utformet som en i hovedsaken trapesformet tynn plate, med avrundede hjørner. Den plane og tynne utformingen av piggvingen 197 letter brukerens håndtering og danner en bæring for pigghetten 263. To piggåpninger 191 er innrettet i forhold til piggbasisåpninger 292 og tjener for innretting av piggen 261 i forhold til vialsenterinsmekanismen i PRU 200. Pigginnrettingsåpninger 298 brukes for innretting ved innføring av piggen 261 i kassetten 251, og de samvirker med piggtapper 299, for innretting av piggen 261 i piggleiet 262.

Som vist i fig. 32-40, har piggen 261 en snepplås 189 på toppen av piggvingen 197. Denne snepplåsen 189 er utformet i ett med piggvingen 197 og samvirker med en pigglås 284 på pigghetten 263 for å holde pigghetten 263 på plass over piggen 261.

Som vist i fig. 24 og 32-40, er pigghetten 263 fremstilt av et stivt termoplastmateriale og utgjør en beskyttelsesinnretning for piggsystemet 272. Pigghetten 263 har et hode 176 i form av et hult legeme, for dekking av piggspissen 296. Pigghulningen 181 har en i hovedsaken avlang form og muliggjør settingen av pigghetten 263 over piggspissen 296. Pigghetten 263 innbefatter et håndtak 182 for å lette brukerens håndtering av hetten. På hver side av håndtaket 182 er det anordnet griperibber 178. En låsemekanisme innbefatter en pigglås 184 og to bærerarmer, en første arm 179 og en andre arm 180, begge utformet i ett på hver sin side av hodet 176. Pigglåsen 284 har en fjærlignende utforming og kan avbøyes normalt på hodets 176 akse. Når pigghetten 263 settes på piggspissen 296, vil låsen 284 avbøyes påvirket av snepplåsen 189 på piggen 296, hvorved leppen 183 låses ved kanten av snepplåsen 189. De første og andre armer 179 og 180 hindrer pigghetten 263 i å vippe. Som vist i fig. 24, 26, 28-31, har kassetthovedplaten 253 to hettefesteribber 38 som muliggjør en løsbar sneppforbindelse mellom pigghetten 263 håndtak 182 og kassetthovedplaten 253. En rask oppadrettet kraft på håndtaket 182 vil medføre at pigghetten 263 løsnes fra piggen 261 og fra hetteholderibbene 38.

Som vist i fig. 25 og 26, er piggalbuen 265 av et stivt termoplastisk materiale og har en i hovedsaken sylindrisk form med to åpninger som er forbundet med en innvendig fluidkanal 264. En åpning i fluidkanalen 264 forbindes med røret 277. Den andre åpningen i kanalen 264 har fluidforbindelse med medikamentkanalen 294 i piggen 262, og muliggjør at medikament kan strømme påvirket av tyngdekraften fra en piggsatt vial og gjennom medikamentløpet 195, og videre gjennom røret eller slangen 277. Piggalbuen 265 har en innvendig gjenget ring som muliggjør en løsbar festing av piggalbuen 265 til piggbosset 185 (se fig. 33). Når piggen 261 er riktig plassert på kassetthovedplaten 253, vil piggalbuen holde piggen 261.

Medikamentleveringskassetten 251 er beregnet for bruk for en enkelt pasient (SPU) og blir manuelt innlastet i et pumpekassettrom 219 i en prosedyreromenhet (PRU) 200 (vist i fig. 41-57). Pumpekassettrommet 219 har en hengslet dør som tjener til å presse kassetten 251 mot den peristaltiske pumpen 220. Kassetten 251 innbefatter et intra-venøst rør som forbindes med et kateter for pasienten.

PROSEDYREROMENHET

Et tredje inventivt aspekt vedrører, eller en komponent av, eller kan benyttes i en prosedyreromenhet 200. En utførelsesform av denne enheten er vist i fig. 41-57. Et første aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en infusjonspumpeanordning 220 for medikamentlevering, hvilken pumpe innbefatter et infusjonspumpehus 239, en kassettanordning 251 (en utførelse av denne er beskrevet foran og vist nærmere i fig. 24-40), og en pumpehusdør 201. Medikamentleveringskassettanordningen 251 kan tilknyttes infusjonspumpehuset 239 og har en medikamentvialpigg 261 (se fig. 32). Pumpehusdøren 201 er tilknyttet infusjonspumpehuset 239, har en åpen og lukket stilling og har medikamentvialinnrettende fingre 44. Medikamentvialinnrettingsfingrene 44 sentrerer og innretter medikamentvialer 250 med ulike diametre når kassett anordningen 251 er tilknyttet infusjonspumpehuset 239, pumpehusdøren 201 befinner seg i sin lukkede stilling, og en medikamentvial 250 er innsatt mellom innrettings-fingrene 44 for samvirke med piggen 261.

I en utførelsesform av det første aspektet av utførelsen i fig. 41-57 sentrerer og innretter medikamentvialinnrettingsfingrene 44 medikamentvialer 250 med ti og tyve kubikk-centimeter og med ulike ytre diametre og med samme eller ulike lengder. I en variant består sentreringsfingrene 44 i hovedsaken av to ettergivende, konkave og motstående fingre. I samme eller i en annen utførelsesform er pumpehusdøren 201 dreibart forbundet med infusjonspumpehuset 209 og kan dreiebeveges mellom åpen og lukket stilling. Andre utførelsesformer og varianter vil en fagperson kunne tenke seg.

I et eksempel av det første aspektet av utførelsen i fig. 41-57 er kassettanordningen 251 innsettbar i og uttagbar fra infusjonspumpehuset 239 når pumpehusdøren 201 er i sin åpne stilling. I det samme eller et annet eksempel kan den medikamentleverende infusjonspumpeanordning 220 også innbefatte en medikamentleverende peristaltisk pumpe 232 som er anordnet i infusjonspumpehuset 239 og har pumpefingre 229.1 dette eksempelet er kassettanordningen 251 drivforbundet med pumpefingrene 239 når kassettanordningen 251 er tilknyttet infusjonspumpehuset 239 og pumpehusdøren 201 er i åpen stilling.

I en applikasjon av det første aspektet av utførelsen i fig. 41-57 er den medikamentleverende infusjonspumpeanordning 220 en del av en prosedyreromenhet (PRU) 200 i et sedateringsleveringssystem (SDS) 100 (eller en annen type medisinsk effektorsystem 100') hvor SDS 100 (eller en annen type medisinsk effektorsystem 100') også innbefatter en sengekantovervåkingsenhet (BMU) 300 og en umbilikalkabel 160.1 en slik utførelse har BMU 300 en første serie forbindelsessteder for mottak av inngangssignaler fra pasientovervåkingsforbindelser og en andre serie av forbindelsessteder for utgiving av pasientparametre, samt en visningsskjerm som viser pasientparametre. I en slik utførelse benyttes PRU 200 under en medisinsk prosedyre og for mottak av pasientparametre fra BMU 300, og den har en visningsskjerm for visning av pasientparametre. I denne utførelsen benyttes umbilikalkabelen 160 for kommunisering av pasientparametre fra BMU 300 til PRU 200.

Et andre aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en medikamentleverende infusjonspumpeanordning 220 i kombinasjon med en medikamentleverende kassettanordning 251, hvilken kombinasjon innbefatter et medikamentleverende infusjonspumpehus 239, en medikamentleverende kassettanordning 251, en pumpehusdør 201 og en pumpehus-dørlås 205/222. Kassettanordningen 251 kan tilordnes infusjonspumpehuset 239, har en luer 269 og en medikamentleveringskassetthovedplate 253 med en luerbasisdel 271. Lueren 269 kan festes løsbart til luerbasisdel en 271. Pumpehusdøren 201 er forbundet med infusjonspumpehuset 239 og har en åpen og lukket stilling. Pumpehusdørlåsen 205/222 vil, når kassettanordningen 201 er tilordnet infusjonspumpehuset 239, frigjøre pumpehusdøren 201 når lueren 269 skal legges i luerbasisdel en 271.

I en utførelsesform av det andre aspektet av utførelsen i fig. 41-57 innbefatter låsen 205/222 en pumpedørlås 205 og en dørlåssolenoid 222 som er drivforbundet med pumpedørlåsen 205. En fagperson vil vite at det finnes mulighet for andre utførelses-former. Det skal nevnes at pumpehusdøren 201 kan åpnes for å ta ut kassettanordningen 251 når lueren 269 er returnert til luerbasisdel en 271 ved avslutningen av en medisinsk prosedyre.

Et tredje aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type av en medisinsk effektorsystemprosedyreromenhet 200') som innbefatter et kapnometer 140 og 202 og en strekkodeleser 455. Kapnometeret 140 og 202 er utformet for direkte eller indirekte å motta pustegass fra en enkelt pasient-kanyle 351' som kan plasseres på ansiktet til en pasient. Strekkodeleseren 455 er utformet for lesing av en strekkode på en pakning som inneholder kanylen 351' og/eller en strekkode for kanylen 351'.

Et ekstra tredje aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystemprosedyreromenhet 200') som har et medikamentleverende infusjonspumpehus 239 og en strekkodeleser 455. Medikamentleveringinfusjonspumpehuset 239 er utformet for opptak av en medikamentleveringskassettanordning 251 for bruk for en enkelt pasient. Strekkodeleseren 455 er utformet for lesing av en strekkode på en pakning som inneholder medikamentlevering-kassettanordningen 251 og/eller en strekkode for medikamentleveringskassettanordningen 251.

Ifølge et tredje aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er kassettanordningen 251 utformet for opptak av en medikamentvial 250 for enkeltpasientbruk og inneholdende et medikament (så som, uten begrensning, et sediterende medikament), og strekkodeleseren 455 er utformet for lesing av en strekkode på medikamentvialen 250 og/eller en strekkode på en pakning som inneholder medikamentvialen 250.

I en utførelsesform av det tredje aspektet, det ekstra tredje aspektet og/eller det ytterligere tredje aspektet av utførelsen i fig. 41-57, bruker prosedyreromenheten 200 strekkodeleseren 455 for derved å hindre flere gangers bruk av en gjenstand beregnet for enkeltpasientbruk, så som medikamentleveringskassettanordningen 251, kanylen 351' og medikamentvialen 250 i prosedyreromenheten 200.1 en annen utførelsesform benytter prosedyreromenheten 200 strekkodeleseren 455 for å tilpasse enkeltpasient-gjenstander til en spesiell pasient. Andre mulige utførelsesformer vil en fagmann kunne tenke seg.

Et fjerde aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type av et medisinsk effektorsystem 100') som innbefatter en mikroprosessorbasert sengekantovervåkingsenhet 300, en mikroprosessorbasert prosedyreromenhet 200 og en umbilikalkabel 160. Sengekantovervåkingsenheten 300 har en første serie av forbindelsessteder for mottak av pasientinngang fra pasientovervåkingsforbindelser, og har også en andre serie forbindelsessteder for pasientutgangssignaler som baserer seg på de mottatte inngangssignalene, samt en visningsskjerm for visning av i det minste noen av pasientutgangsverdiene. Prosedyreromenheten 200 har en medikamentleverings-strømningskontrollanordning 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220"), og en vertsstyring 204 med en hukommelse som inneholder et pasientovervåkings- og medikamentleveringsprogram (eller en annen type av et pasientovervåkings- og medisinsk effektorprogram). Programmet er operativt forbundet med programinnganger basert i det minste delvis på i det minste noen av pasientutgangssignalene, og programmet styrer og/eller gir anvisninger for en bruker for styring av medikament-leveringsstrømningskontrollanordningen 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220") basert i det minste delvis på programinngangssignalene. Umbilikalkabel en 160 har en første ende forbundet eller forbindbar med den andre serie av forbindelsessteder i sengekantovervåkingsenheten 300, og en andre ende som er forbundet eller forbindbar med prosedyreromenheten 200.1 det minste en av disse endene av umbilikalkabelen 160 kan løsgjøres fra den tilhørende sengekantovervåkingsenheten 300 eller prosedyreromenheten 200. Prosedyreromenheten 200 innbefatter et Ethernet og/eller en modemkonnektor 471/470 som er operativt forbundet med vertstyringen 204.

I en utførelsesform av det fjerde aspektet av utførelsen i fig. 41-57 innbefatter medikamentleveringsstyrekontrollanordningen 220' en medikamentleverende infusjonspumpeanordning 220, så som en peristaltisk pumpeanordning. I en variant av denne utførelsesformen leveres medikament til pasienten gjennom en IV (intravenøs). I en annen utførelsesform, ikke vist, kan medikamentleveringsstrømningskontroll-anordningen innbefatte en gasstrømkontroller for et gassformet medikament. I en variant kan det eller de gassformede medikamenter være oksygen og/eller en ikke-oksygengass som leveres til pasienten gjennom en kanyleanordning.

I en utførelsesform av det fjerde aspektet av utførelsen i fig. 41-57 benyttes Ethernet og/eller modemkonnektoren 471/470 for programvare-fjernoppdatering av programmer i hukommelsen i vertstyringen 204 i prosedyreromenheten 200, så som pasientovervåkings- og medikamentleveringsprogrammet (eller en annen type av et pasientovervåkings- og medisinsk effektorprogram). Uttrykket "hukommelse" innbefatter alle hukommelsene i vertstyringen 204, herunder, i et eksempel, alle hukommelsene i vertstyringens system-inngang/utgangsplaten 451 i vertstyringen og all hukommelsen i vertstyringens prosessorplate 452.1 samme eller en annen utførelsesform kan vertstyringen 204 i prosedyreromenheten 200 bruke Ethernet og/eller modemkonnektor 471/470 for å sende pasientdata til en fjerntliggende computer for databehandling. Andre muligheter vil fagfolk kunne tenke seg. I en utførelsesform har prosedyreromenheten 200 bare en Ethernet-konnektor 471 og ingen modemkonnektor 470.1 en annen utførelse foreligger det bare et modem-grensesnitt 470 og intet Ethernet-grensesnitt 471. I en annen utførelse foreligger det både et Ethernet- og et modem-grensesnitt 471 og 470.1 en utførelsesform av det fjerde aspektet av utførelsen i fig. 41-57 har prosedyreromenheten 200 en monitorskjerm 442 for visning av i det minste noen av programinngangssignalene og status for medikamentleveringsstrømningskontrollanordningen 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220").

Et femte aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type av et medisinsk effektorsystem 100') som innbefatter en mikroprosessorbasert sengekantovervåkingsenhet 300, en mikroprosessorbasert prosedyreromenheten 200 og en umbilikalkabel 160. Sengekantovervåkingsenheten 300 har en første serie av forbindelsessteder for mottak av pasientinnganger fra pasientovervåkingsforbindelser, og har også et andre sett forbindelsessteder for sending av pasientutgangssignaler som baserer seg på de mottatte innganger, og enheten har også en visningsskjerm for visning av i det minste noen av pasientutgangssignalene. Prosedyreromenheten 200 har en medikamentleveringsstrømningskontrollanordning 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220"), og en vertstyring 204 med en hukommelse som inneholder et pasientovervåkings- og medikamentleveringsprogram (eller en annen type av et pasientovervåkings- og medisinsk effektorprogram). Programmet er operativt forbundet med programinnganger basert i det minste delvis på i det minste noen av pasient- utgangssignalene. Programmet kontrollerer og/eller gir anvisning til en bruke for kontroll eller styring av medikamentleveringsstrømningskontrollanordningen 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220") basert i det minste delvis på programinngangene. Umbilikalkabelen 160 har en første ende forbundet eller forbindbar med den andre serien av forbindelsessteder i sengekantovervåkingsenheten 300, og en andre ende forbundet eller forbindbar med prosedyreromenheten 200.1 det minste en av umbilikalkabel ens 160 ender er løsgjørbar fra sengekantovervåkingsenheten 300 eller prosedyreromenheten 200. Vertstyringen 204 i prosedyreromenheten 200 innbefatter en "Health Level Seven application protocol" for elektronisk sending og/eller mottak av kommunikasjon til og/eller fra en fjerntliggende computer.

I en utførelsesform av det femte aspektet av utførelsen i fig. 41-57 benyttes "Health Level Seven application protocol" for elektronisk sending av pasientdata til en fjerntliggende computer for databehandlingsformål. I den samme eller en annen utførelsesform benyttes denne protokollen for elektronisk mottak av fjernbetjening av (eksempelvis kjøring av diagnoseprogrammer) prosedyreromenheten 200. Andre anvendelser vil fagfolk kunne tenke seg.

Et sjette aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type av et medisinsk effektorsystem 100') som innbefatter en mikroprosessorbasert sengekantovervåkingsenhet 300, en mikroprosessorbasert prosedyreromenhet 200 og en umbilikalkabel 160. Sengekantovervåkingsenheten 300 har en første rekke forbindelsessteder for mottak av pasientinngangsverdier fra pasientovervåkingsforbindelser, og har også en andre rekke forbindelsessteder for levering av pasientutgangssignaler basert på de mottatte inngangssignaler, samt en skjerm for visning av i det minste noen av pasientutgangssignalene. Prosedyreromenheten 200 har en medikament-leveringsstrømningskontrollanordning 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220") og en vertkontroller 204 med en hukommelse som inneholder et pasientovervåkings- og medikamentleveringsprogram (eller en annen type pasientovervåking- og medikamenteffekteringsprogram). Programmet er operativt forbundet med program-innganger som baserer seg i det minste delvis på i det minste noen av pasientutgangssignalene. Programmet styrer og/eller gir anvisning for en bruker for styring av medikamentleveringstrømningskontrollanordningen 220' (eller en annen type slutteffektor 220") basert i det minste delvis på programinngangene. Umbilikalkabelen 160 har en første ende tilknyttet eller tilknyttbar til en andre rekke av forbindelsessteder i sengekantovervåkingsenheten 300 og en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av den første og andre enden av umbilikal kabelen 160 er løsgjørbar fra den korresponderende sengekantovervåkingsenheten 300 eller prosedyreromenheten 200. Prosedyreromenheten 200 innbefatter en printer 454 som er operativt forbundet med vertkontrolleren 204.

I en utførelsesform av det sjette aspektet av utførelsen i fig. 41-57 benyttes printeren 454 for tilveiebringelse av en trykt pasientopptegnelse for sedateringsleveringssystemet 100 (eller en annen type av et medisinsk effektorsystem 100') under den medisinske prosedyren som pasienten er underkastet. I et eksempel av det sjette aspektet av utførelsen i fig. 36-52 har prosedyreromenheten 200 en prosedyreromenhet-konsoll 444, hvilken konsoll 444 innbefatter medikamentleveringsstrømningskontrollanordningen 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220"), vertkontrolleren 204 og printeren 454.1 en utførelsesform er printeren 454 en termisk printer.

Et syvende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er et sedateringsleveringssystem 100 som innbefatter en mikroprosessorbasert sengekantovervåkingsenhet 300, en mikroprosessorbasert prosedyreromenhet 200 og en umbilikalkabel 160. Sengekantovervåkingsenheten 300 har en sengekantovervåkingsenhet-vertkontroller 301 (se fig. 62) som inneholder et første program. Dette første programmet gjennomfører de følgende trinn: utstedelse av en anmodning til en ikke-sedatert pasient for et ikke-sedatert pasientsvar; mottak av et signal basert på svaret fra den ikke-sedaterte pasient; og beregning av en ikke-sedatert responstid for pasienten, basert i det minste delvis på en tidsforskjell mellom utstedelsen av kravet og mottaket av signalet. Prosedyreromenheten 200 har en prosedyreromenhet-vertkontroller 204, som inneholder et andre program. Dette andre programmet gjennomfører de følgende trinn: utstedelse av anmodning eller krav via sengekantovervåkingsenheten 300 til en sedatert pasient for et sedatert pasientsvar; mottak av et signal via sengekantovervåkingsenheten 300 basert på svaret fra den sedaterte pasienten; beregning av en sedatert responstid for den sedaterte pasienten, og beregning av en responstidforskjell mellom de ikke-sedaterte og sedaterte responstider. Umibilikalkabelen 160 har en første ende tilknyttet eller tilknyttbar til sengekant-overvåkingsenheten 300 og en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av disse første og andre ender er løsgjørbar fra den korresponderende sengekantovervåkingsenhet 300 eller prosedyreromenheten 200.

I et eksempel av det syvende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 har prosedyreromenheten 200 en medikamentleveringsinfusjonspumpeanordning 220. Medikamentleveringsinfusjonspumpeanordningen 220 styres av prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204, basert i det minste delvis på responstidforskj ellen. I det samme eller et annet eksempel innbefatter sedateringsleveringssystem et 100 en kanyleanordning 145 som kan plasseres på ansiktet til en pasient og som har pustegass-prøvetagingsrør 354, 352 og 355 (se fig. 1). Pustegass-prøvetagingsrøret 354, 352 og 355 (se fig. 1) kan forbindes med sengekantovervåkingsenheten 300. Prosedyreromenheten 200 innbefatter et kapnometer 202 og 140 som gir et kapnometer-utgangssignal, og umbilikalkabelen 160 er operativt forbindbar med pustegass-prøvetagingsrøret 354, 352 og 355 og kapnometeret 202 og 140. Medikamentleveringsinfusjonspumpeanordningen 220 styres i det minste delvis med kapnometer-utgangssignal et.

I en utførelsesform av det syvende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 innbefatter sengekantovervåkingsenheten 300 en lydøreplugg 362 (se fig. 1) for derved å sende pasienten 10 anmodninger om å klemme et automatisk-respons-monitor (ARM)-håndsett 342 (for eksempel en håndholdt innretning som kan innbefatte en vibrator for avkreving av en respons fra pasienten) for beregning av pasientresponstiden. Anmodningene sendes fra sengekantovervåkingsenheten 300 i et forprosedyrerom for å trene opp den ikke-sedaterte pasient til å benytte ARM-håndsettet 342 og for å beregne den ikke-sedaterte responstid. Anmodningene sendes fra prosedyreromenheten 200 (og transmitteres til sengekantovervåkingsenheten 300 gjennom umbilikalkabelen 160) når pasienten er underkastet sedatering i prosedyrerommet, for derved å kunne beregne den sedaterte responstid under prosedyren. Anmodningene sendes fra sengekantovervåkingsenheten 300 i et post-prosedyrerom for å presentere JA/NEI-spørsmål, flervalg-spørsmål, tidsbaserte responsspørsmål eller andre slike promptsvar-interaksjoner, og kombinerer responsene med andre overvåkede parametre for derved å kunne fastslå pasientens tilstand. Et eksempel vil være en rekke spørsmål/aktiviteter for påvisning av kognitive funksjoner og motoriske funksjoner før pasienten utskrives. Et annet eksempel vil være å overvåke responsnivået og varsle det medisinske personell dersom pasienten ikke når visse definerte terskelverdier innenfor en egnet tidsperiode.

Nok et eksempel vil være å benytte ARM-håndsettet 342 i stedet for en tilkallingstast. Når pasientene er i pre-prosedyre- eller post-prosedyrerommet, vil en lang klemming eller raske klemminger av ARM-håndsettet 342 bli detektert i BMU 300, som en anmodning om assistanse. BMU 300 vil da logge anmodningen, sende den til BMU GUI 212 (se fig. 60) og illuminere lyselementet 208 (se fig. 60) i form av en egnet farge eller oppblussing.

Et annet eksempel er at BMU 300 detekterer en lav pusterate, en apnetilstand eller lav SpC>2og kommuniserer denne statusen til pasienten. BMU 300 vil sende en lyd anmodning, så som "PUST DYPT INN" til pasienten via lydøreproppen 362, slik at pasienten derved instrueres om å puste dypt inn. Ordren kan gjentas i på forhånd bestemte tidsintervall dersom pasientens pusterate ikke øker. Videre kan ordren til å begynne med gis med et første nominelt volumnivå, idet etterfølgende ordrer leveres med et andre volumnivå som er høyere enn det første volumnivået. Dersom pasienten ikke reagerer på anmodningen om pusting, vil en alarm varsle helsepersonellet om pasientens tilstand. Andre lignende typer lydordrer kan gis til pasienten når andre tilstander krever en spesiell pasientrespons.

Et åttende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') som innbefatter en prosedyreromenhet-vertkontroller 204 som har et oksygenleveringsprogram som gjennomfører trinnene: mottak av et puls-oksymeter-signal fra en pasient som er underkastet sedatering, og beregning av en oksygen-strømningsmengde basert i det minste delvis på det mottatte puls-oksymeter-signal, idet prosedyrerom-vertkontrolleren 204 styrer en strøm av oksygen til pasienten, basert på den beregnede oksygenstrømmengden.

I det åttende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 er oksygenstrømningsmengden til

pasienten varierbar og baserer seg i det minste delvis på pasientblod-oksygennivåer fra det mottatte puls-oksymeter-signal. Det skal her nevnes at uttrykket "oksygen", når det dreier seg om oksygenlevering, også innbefatter luft som har et anriket oksygeninnhold.

En første utførelsesform av det åttende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 er et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type medisinsk effektorsystem 100') som innbefatter sedateringsleveringssystem-prosedyreromenheten 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') som beskrevet i avsnittet foran, med en sengekantovervåkingsenhet 300 og med en umbilikalkabel 160. Umbilikalkabelen 160 har en første ende tilknyttet eller tilknyttbar til sengekant-overvåkingsenheten 300 og en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av den første og andre ende er løsgjørbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenheten 300 eller prosedyreromenheten 200. Når umbilikalkabelen 160 er tilknyttet prosedyreromenheten 200 og sengekant-overvåkingsenheten 300, vil puls-oksymeter-signal et gå fra pasienten via sengekant-overvåkingsenheten 300 og gjennom umbikalkabelen 160 til prosedyreromenheten 200, mens strømmen av oksygen går gjennom umbilikalkabelen 160 og sengekant-overvåkingsenheten 300 og til pasienten.

Et niende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en medisinsk oksygenleveringsanordning som innbefatter en oksygenleveringsmanifold 206 med en oksygenleveringsstrømnings-bane, en strømningsbegrenser 489 md en dyse med en fast størrelse og en strømnings-begrenser 480 med en dyse hvis størrelse kan varieres. Oksygenleveringsstrømnings-banen innbefatter et strømningsbaneinnløp som er fluidforbindbart med en trykksatt oksygenkilde, og et strømningsbaneutløp som er fluidforbindbart med en kanyle 351 som kan plasseres på ansiktet til en pasient. Strømningsbegrenseren 489 med den faste dysen, er anordnet i strømningsbanen nedstrøms for strømningsbaneinnløpet, og strømningsrestriktoren 480 med den varierbare dysen, er anordnet i strømningsbanen nedstrøms for strømningsbegrenseren 489 som har den faste dysen.

I et eksempel av det niende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 innbefatter den medisinske oksygenleveringsanordning også en høysidetrykksensor 487 i fluidforbindelse med strømningsbanen på et første sted mellom strømningsbaneinnløpet og den faste strømningsbegrenseren 489, samt en differentialtrykksensor 479 som har fluidforbindelse med strømningsbanen på et inngangssted anordnet mellom det førstnevnte sted og den faste strømningsbegrenseren 489 og et utgangssted anordnet mellom den faste strømbegrenseren 489 og den varierbare strømningsbegrenseren 480. Dyseåpningen i den variable strømningsbegrenseren 480 relaterer seg til målt trykk og trykkforskjell og benyttes for styring av strømningsmengden på en måte som vil være kjent for fagfolk. I det samme eller et annet eksempel kan den varierbare strømnings-begrenseren 480 være et solenoid med en variabel dyseåpning. I en anvendelse er oksygenleveringsmanifolden 206 en subanordning i en prosedyreromenhet 200 i et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type medisinsk effektorsystem 100').

Et tiende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') med en prosedyreromenhet-vertkontrollerer 204 som inneholder et oksygenleveringsprogram. Programmet gjennomfører trinnene: styring av oksygenleveringen i en på forhånd bestemt første mengde til i det minste en oral pustegassleveringsgren 369"/371" i en kanyleanordning 145 som er operativt forbundet med en pasient, når pasienten skal puste inn og ut gjennom munnen; styring av oksygenleveringen i en forhåndsbestemt andre mengde til i det minste en nasal pustegassleveringsgren 422' og 422" i kanyleanordningen 145 når pasienten skal puste gjennom nesen og når pasienten skal puste inn; og styring av oksygenleveringen i en forhåndsbestemt tredje mengde til den i det minste ene nasale pustegassleveringsgrenen 422' eller 422" når pasienten skal puste gjennom nesen og når pasienten skal puste ut. Den andre pustemengden er høyere enn den tredje pustemengden.

I et eksempel av det tiende aspektet av utførelsen i fig. 41-57, når oksygen strømmer, vil oksygen alltid strømme til samtlige orale og nasale pustegassleveringsgrener når mengden av oksygen styres til enten den orale eller nasale pustegassleveringsgren.

I en utførelsesform av det tiende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 vil oksygenleveringsprogrammet også bestemme hvorvidt pasienten skal puste gjennom nesen eller munnen. Dersom pasienten skal puste gjennom nesen, så skjer innpusting eller utpusting basert i det minste delvis på nasale trykkmålinger av den prøvetatte pustegass som tas fra i det minste en nasal pustegassprøvetagingsgren 364 og 365 i kanyleanordningen 145.

Et første alternativt tiende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200' (så som en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200') som innbefatter en prosedyreromenhet-vertkontrollerer 204 som inneholder et oksygenleveringsprogram. Programmet gjennomfører trinnene: styring av oksygenleveringen i en varierbar første mengde til i det minste en oral pustegassleveringsgren 369"/371" i en kanyleanordning 145 som er operativt forbundet med en pasient, når pasienten skal puste inn og ut gjennom munnen; styring av oksygenleveringen i en varierbar andre mengde til i det minste en nasal pustegass-leveringsgren 422' og 422" i kanyleanordningen 145, når pasienten skal puste gjennom nesen og når pasienten skal puste inn; og styring av oksygenleveringen i en varierbar tredje mengde til den i det minste ene nasale pustegassleveringsgren 422' og 422", når pasienten skal puste gjennom nesen og pasienten skal puste ut. Pasienten vil få en varierbar blodoksygenmetningsprosent, og de første, andre og tredje mengder vil være avhengig av blodoksygenmetningsprosenten.

I en utførelsesform av det første alternative tiende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 vil den andre mengden være en fast lav mengde for blodoksygenmetningsprosenter over en på forhånd bestemt høy prosentverdi og vil være en fast høy mengde for blodoksygenmetningsprosenter som er under en forhåndsbestemt lav prosentverdi. I en variant øker den andre mengden flere ganger ut fra den faste lave mengden og opp til den faste høye mengden når blodoksygenmetningsprosenten synker fra den forhåndsbestemte høye prosentverdi og til den forhåndsbestemte lave prosentverdien. I en modifikasjon kan den andre mengden være høyere enn den tredje mengden for samme blodoksygenmetnings prosent. I en implementering kan den tredje mengden være null ved den forhåndsbestemte høye prosentverdien. I den samme eller en annen utførelse kan den første mengden som svarer til en spesiell blodoksygenmetningsprosent være det aritmetiske midlet av den andre og den tredje mengden som svarer til spesielle blodoksygenmetningsprosenten. I den samme eller en annen utførelse kan oksygenleveringsprogrammet akseptere en brukerinngang for heving, men aldri senking, av den andre mengden over den faste lave mengden når blodoksygenmetningsprosenten befinner seg over, men aldri under, den forhåndsbestemte høye prosentverdien. I en variant kan oksygenleveringsprogrammet akseptere en brukerinngang for heving, men aldri senking, av den tredje mengden når blodoksygenmetningsprosenten er over, men aldri under, den på forhånd bestemte høye prosentverdien.

I et eksempel av det første alternative tiende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 vil den

andre mengden være i hovedsaken 2 liter pr. minutt, mens den tredje mengden er 0 liter pr. minutt for en på forhånd bestemt høy prosentverdi på i hovedsaken 96%. Den andre mengden vil være i hovedsaken 15 liter pr. minutt, mens den tredje mengden vil være i hovedsaken 2 liter pr. minutt for en på forhånd bestemt lav prosentverdi på i hovedsaken 84%. I dette eksempelet er den andre mengden i hovedsaken 8 liter pr. minutt, mens den tredje mengden er i hovedsaken 2 liter pr. minutt når blodoksygenmetningsprosenten er mellom i hovedsaken 88% og 96%, og den andre mengden vil være i hovedsaken 12 liter pr. minutt, mens den tredje mengden er i hovedsaken 2 liter pr. minutt når blodoksygenmetningsprosenten er mellom i hovedsaken 84% og 88%. Fordeler med dette eksempelet innbefatter en basering av oksygenleveringsmengden på pasientens oksygenmetningsnivå, hvilket vil gi en høyere oksygenleveringsmengde for en pasient som har lav blodoksygenmetning, men en lavere oksygenleveringsmengde

for en pasient som har en høy blodoksygenmeting, hvorved man sparer oksygen. I dette eksempelet kan strømningsmengdene være for en pasient som har en predominant nasal pusting. Dersom pasienten har en predominant oral pusting (indikert med fraværet av et nasaltrykksignal), så kan strømningsmengden være det aritmetiske middel av

innpusting- og utpustingsmengder for det enkelte blodoksygensegment.

Et andre alternativt tiende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200' (så som en sedateringsleveringssystem-prosedyre romenhet 200) som innbefatter en prosedyreromenhet-vertkontroller 204 som inneholder et oksygenleveringsprogram. Programmet gjennomfører trinnene: styring av oksygenleveringen med en varierbar nasal oksygenleveringsstrømningsmengde til i det minste en nasal pustegassleveringsgren 422' og 422" i en kanyleanordning 145 som er operativt forbundet med en pasient, når pasienten skal puste gjennom nesen og når pasienten skal puste inn; og styring av oksygenleveringen med en nasal oksygen-leveringsstrømningsmengde til den i det minste ene nasale pustegassleveringsgren 422' og 422" når pasienten skal puste gjennom nesen og når pasienten skal puste ut. Pasienten har en varierende blodoksygenmetningsprosent, og den nasale oksygenlevering-inhaleringsmengden vil være en variabel mengde, avhengig av blodoksygen metningsprosenten.

I en utførelsesform av det andre alternative tiende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er den nasale utpustings-oksygenleveringsmengden en varierbar mengde, som vil være avhengig av blodoksygenmetningsprosenten, og den nasale-innpustingsoksygen leveringsmengden vil være større enn den nasale utpustingsokygenleveringsmengde for samme blodoksygenmetningsprosent.

Et ellevte aspekt av utførelsen i fig. 41-57er en medisinsk oksygenleveringsanordning som har en oksygenleveringsmanifold 206. Oksygenleveringsmanifolden 206 har en oksygenleveringsstrømningsbane og en oksygen-prøvetagingsstrømningsbane som er fluidforbindbar med oksygenleveringsstrømningsbanen. Oksygenleveringsstrømnings-banen innbefatter et strømningsbaneinnløp som er fluidforbindbar med en trykksatt oksygenkilde og et strømningsbaneutløp som er fluidforbindbart med en kanayle 351' som kan settes på ansiktet til en pasient. Oksygen-prøvetagjngsstrømningsbanen innbefatter en oksygensensor 482, som detekterer hypoksisk-gass.

I et utførelseseksempel av det ellevte aspektet av utførelsen i fig. 41-57 forbinder en oksygen-prøvesolenoid 481 oksygen-prøvetagningsstrømningsbanen med oksygen-leveringsstrømningsbanen. I en implementering benyttes en detektering av hypoksisk (lavoksygen) gass med oksygensensoren 482 for levering av en brukealarm for sjekking av oksygenkilden. I en utførelsesform er oksygenleveringsmanifolden 206 en subanordning i en prosedyreromenhet 200 i et sedateringsleveringssystem 100 (Eller en annen type medisinsk effektorsystem 100').

Et tolvte aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') som innbefatter en prosedyreromenhet-vertkontroller 204 og et kapnometer 140 og 202. Kapnometeret 140 og 202 har en kapnometer-gassinngang som direkte eller indirekte mottar pustegass fra en kanyle 351' som kan anordnes på ansiktet til en pasient. Kapnometeret 140 og 202 har også en kapnometer-signalutgang som er operativt forbundet med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 sender en brukeralarm om at kapnometeret 140 og 202 er fluidforbundet eller ikke med kanylen 351', basert i det minste delvis på kapnometer-signalutgangen til kapnometeret 140 og 202.

I et utførelseseksempel av det tolvte aspektet av utførelsen i fig. 41-57 mottar kapnometer-inngangen indirekte pustegass fra kanylen 351' via en sengekant-overvåkingsenhet 300. Sengekant-overvåkingsenheten 300 kan tilknyttes kanylen 351' og er tilknyttet eller kan tilknyttes til en første ende av en umbilikalkabel 160. Umbilikalkabelen 160 har en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av disse første og andre ender er løsbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenhet 300 eller prosedyreromenheten 200. Typisk, i dette eksempelet, vil en løsgjort umbilikalkabel 160 være den som gir de fleste brukeralarmer fra prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 med beskjed om at kapnometeret 140 og 202 ikke har fluidforbindelse med kanylen 351'. I en utførelses-form er det prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 som bestemmer hvorvidt kapnometeret 140 og 202 er fluidforbundet med kanylen 351' når kapnometer-utgangen indikerer en gyldig eller valid pustemengde for pasienten, basert på en stigning og synking i kapnometer-utgangen (dvs. en stigning og synking av det karbondioksidnivå som måles av kapnometeret 140 og 202).

Et trettende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') som innbefatter en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet-konsoll 444 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet-konsoll 444') med en konsollvifte 456 og en kapnometer-subanordning 140/202 og 141/142. Konsollviften 456 fører luft inn i, gjennom og ut fra prosedyreromenhet-konsollen 44 (eller 444'). Kapnometer-subanordningen 140/202 og 141/142 har et kapnometer-subanordning-gassinnløp og et kapnometer-subanordning-gassutløp. Kapnometer-subanordning-gassutløpet er anordnet for å muliggjøre at gass som forlater kapnometer-subanordning-gassutløpet kan fanges inn med luft som beveges av konsollviften 456.

I et eksempel av det trettende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 har kapnometer-subanordningen 140/202 og 141/142 et kapnometer 140 og 202 og en kapnometerpumpe 141 og 142 som er operativt forbundet med kapnometeret 140 og 202.1 en utførelse av dette eksempelet strømmer gass fra kapnometer-subanordning-gassinnløpet til kapnometeret, kapnometerpumpen og til kapnometer-subanordning-gassutløpet. I en annen utførelse av dette eksempelet strømmer gass fra kapnometer-subanordning-gassinnløpet til kapnometerpumpen, til kapnometeret og til kapnometer-subanordning-gassutløpet. En fordel med at gass fra kapnometer-subanordning-gassutløpet kan vifteventileres utenfor konsollen ved hjelp av konsollviften, er at slik utløpsgass har en mindre sannsynlighet for å kontaminere kapnometerkalibreringen. I et arrangement trekkes kalibreringsgass og konsollvifteluft inn fra konsollens front og går ut fra konsollens bakside.

I en variant av det trettende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 innbefatter et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type medisinsk effektorsystem 100') en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200'), som beskrevet i nest siste foregående avsnitt, en sengekant-overvåkingsenhet 300 og en umbilikalkabel 160. Umbilikalkabelen 160 har en første ende tilknyttet eller tilknyttbar til sengekant-overvåkingsenheten 300 og en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av disse første og andre ender er løsgjørbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenhet 300 eller prosedyreromenheten 200.

Et fjortende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') med en prosedyreromenhet-vertkontroller 204, et kapnometer 140 og 202, en oksygenmanifold 206 og en lavsidetrykksensor 488. Kapnometeret 140 og 202 har en kapnometer-gassinngang som direkte eller indirekte mottar pustegass fra en kanyle 351' som kan legges på ansiktet til en pasient. Videre har kapnometeret en kapnometer-signalutgang som er operativt forbundet med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Oksygenmanifolden 206 har en oksygenleverings-strømningsbane med et strømnings-baneinnløp som er fluidforbindbart med en kilde av trykksatt oksygen, en strømnings-begrenser 489 og 480 og et strømningsbaneutløp som er fluidforbindbart med kanylen 351'. Lavsidetrykksensoren 488 har fluidforbindelse med strømningsbane-utløpet og er anordnet nedstrøms for oksygenmanifold-strømningsbegrenserne 489 og 480. Videre har sensoren en lavsidetrykk-signalutgang som er operativt forbundet med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 sender en brukeralarm med hensyn til hvorvidt kapnometeret 140 og 202 er fluidforbundet og/eller ikke er fluidforbundet med kanylen 351', basert i det minste delvis på kapnometer-signalutgangen fra kapnometeret 140 og 202 og lavsidetrykk-signalutgangen fra lavsidetrykksensoren 488.

I et eksempel av det fjortende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 mottar kapnometer-inngangen indirekte pustegass fra kanylen 351' via en sengekant-overvåkingsenhet 300 som kan tilknyttes kanylen 351' og er tilknyttet eller er tilknyttbar til en første ende av en umbilikalkabel 160, som har en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200. Strømningsbaneutløpet til oksygenmanifolden 206 er indirekte fluidforbundet med kanylen 351' via sengekant-overvåkingsenheten 300 og umbilikalkabelen 160.1 det minste en av de to ender er løsgjørbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenhet 300 eller prosedyreromenheten 200.

Et femtende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') som har en prosedyreromenhet-vertkontroller 204, et kapnometer 140 og 202 og en kapnometerpumpe 141 og 142. Kapnometeret 140 og 202 har en kapnometer-gassinngang som direkte eller indirekte mottar pustegass fra en kanylen 351' som kan settes på ansiktet til en pasient. Kapnometeret 140 og 202 har også en kapnometer-signalutgang som er operativt forbundet med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Kapnometerpumpen 141 og 142 er operativt forbundet med kapnometeret 140 og 202 og styres av prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 bestemmer hvorvidt kapnometeret 140 og 202 er fluidforbundet eller ikke fluidforbundet med kanylen 351', basert i det minste delvis på kapnometer-signalutgangen fra kapnometeret 140 og 202. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 stenger kapnometerpumpen 141 og 142, med eller uten en tidsforsinkelse, når kapnometeret 140 og 202 ikke er fluidforbundet med kanylen 351'. I en utførelse vil en avstenging av kapnometerpumpen 141 og 142 når kanylen 351' ikke er i bruk, hindre at foru-rensninger, urenheter etc. i luften kontaminerer kapnometeret 140 og 202 på slike tidspunkter.

I et eksempel av det femtende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 mottar kapnometer-inngangen indirekte pustegass fra kanylen 351' via en sengekant-overvåkingsenhet 300. Sengekant-overvåkingsenheten 300 er tilknyttbar til kanylen 351' og er tilknyttet eller tilknyttbar til en første ende av en umbilikalkabel 160. Umbilikalkabelen 160 har en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av den første og andre ende er løsgjørbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenhet 300 eller prosedyreromenheten 200.

Et sekstende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyrerom enhet 200') som har en prosedyreromenhet-vertkontroller 204, et kapnometer 140 og 202 og en trykksensor 46 for omgivende luft. Kapnometeret 140 og 202 har en kapnometer-gassinngang som direkte eller indirekte mottar pustegass fra en kanyle 351 som kan settes på ansiktet til en pasient. Kapnometeret 140 og 202 har en kapnometer-signalutgang som er operativt forbundet med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Trykksensoren 35 for omgivende luft har en signalutgang som er operativt forbundet med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 bestemmer hvorvidt sedateringsleveringssystem-prosedyreromenheten 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') er blitt beveget til et nytt sted med en høydeforskjell som er større enn en på forhånd bestemt høydeforskjell, med bruk av i det minste signalutgangen fra trykksensoren 46 for omgivende luft. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 sender en kapnometer-kalibrering-brukeralarm dersom sedateringsleveringssystem-prosedyreromenheten 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') er blitt beveget til et nytt sted som har en høydeforskjell som er større enn den forutbestemte høydeforskjellen.

I et eksempel av det sekstende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 mottar kapnometer-inngangen indirekte pustegass fra kanylen 351' via en sengekant-overvåkingsenhet 300. Sengekant-overvåkingsenheten 300 er tilknyttbar til kanylen 351' og er tilknyttet eller tilknyttbar til en første ende av en umbilikalkabel 160. Umbilikalkabelen 160 har en andre ende som er tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av den første og andre enden er løsgjørbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenhet 300 eller prosedyreromenheten 200.

Et syttende aspekt av utførelsen i fig. 41-57 er en sedateringsleveringssystem-prosedyreromenhet 200 (eller en annen type medisinsk effektorsystem-prosedyreromenhet 200') som har en prosedyreromenhet-vertkontroller 204, en kanyle 351' og en oksygenmanifold 206. Kanylen 351' kan settes å ansiktet til en pasient og har et pustegass-prøveutløp som er operativt forbindbart med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204. Oksygenmanifolden 206 har et strømningsbane-utløp som er fluidforbindbart med kanylen 351' og har en strømningsbegrenser 480 med variabel dysestørrelse, hvilken strømningsbegrenser er operativt forbundet med og anordnet oppstrøms for strømningsbaneutløpet. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 bestemmer hvorvidt pasienten puster med en anordnet kanyle 351', basert i det minste på pustegassprøve-utgangen fra kanylen 351', og vil åpne strømningsbegrenseren 480 med den varierbare dyseåpningen når det er fastslått at pasienten puster med en anordnet kanyle 351'.

I en utførelsesform av det syttende aspektet av utførelsen i fig. 41-57 er pustegassprøve-utløpet i kanylen 351' operativt forbundet med prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 via en trykktransduser (så som en nasal trykktransduser 47) og/eller gjennom et kapnometer 140 og 202.1 den samme eller en annen utførelsesform er den varierbare strømningsbegrenseren 480 et solenoid med en varierbar dysestørrelse.

I en applikasjon av noen av de foran beskrevne aspekter av fig. 41-57, innbefattet eksempler etc, er prosedyreromenheten 200 direkte tilknyttbar til en sengekant-overvåkingsenhet 300. Fagfolk vil forstå at det finnes andre mulige applikasjoner.

Et eller flere av de foran beskrevne aspekter av utførelsen i fig. 41-57, innbefattende eksempler etc, kan kombineres med et eller flere av de foran beskrevne aspekter av utførelsen i fig. 41-57, innbefattende eksempler etc, slik det vil være klart for en fagperson.

I en alternativ utførelse, vist i fig. 58, innbefatter en prosedyreromenhet 50 en energj-leverende medisinsk effektor 52. Et aspekt av utførelsen i fig. 58 er et medisinsk effektorsystem 54 som innbefatter en mikroprosessorbasert sengekant-overvåkingsenhet 56, en mikroprosessorbasert prosedyreromenhet 50 og en umbilikalkabel 58. Sengekant-overvåkingsenheten 56 har en første rekke forbindelsessteder 60 for mottak av pasientinnganger fra pasient-overvåkingsforbindelser, og har også en andre rekke forbindelsessteder 62 for levering av pasient-utganger basert på de mottatte innganger, samt en visningsskjerm 64 for visning av i det minste noen av pasient-utgangene. Prosedyreromenheten 50 har en energileverende medisinsk effektor 52 og en vertkontrollerer 66 med en hukommelse som inneholder et pasient-overvåkings- og medisinsk effektorprogram som er operativt forbundet med program-innganger basert i det minste delvis på i det minste noen av pasient-utgangene, og som styrer og/eller gir anvisning til en bruker for styring av den energileverende medisinske effektor 52, basert i det minste delvis på program-inngangene. Umbilikalkabelen 58 har en første ende tilknyttet eller tilknyttbar til den andre rekken av forbindelsessteder 62 i sengekant-overvåkingsenheten 56 og har en andre ende som er tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 50.1 det minste en av disse første og andre ender er løsgjørbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenhet 56 eller prosedyreromenheten 50.1 et eksempel innbefatter den energileverende medisinske effektor 52 minst en magnetfluks-generator 68 utformet for levering av et tidsvariabelt magnetisk felt til en pasient for derved å gi pasienten en sedaterende påvirkning. I en variant innbefatter den i det minste ene magnetfluks-generator 68 en vikling 70.

Fig. 59 viser en utførelse av et medisinsk effektor-subsystem 306. Et første aspekt av utførelsen i fig. 59 er et medisinsk effektor-subsystem 306 som innbefatter en medikamentleveringsslange 308, en trykksensor 324 og en hukommelse 326. Den medikamentleverende slangen 308 er utformet for føring av et medikament 328 med en variabel beordret strømningsmengde som kan leveres til en pasient 336. Trykksensoren 324 har et utgangssignal 338 og er utformet for detektering av det indre trykket i medikamentleveringsslangen 308. Hukommelsen 326 inneholder et okklusjonsprogram som kjørt på en prosessor 344 vil være operativt forbundet med trykksensorens 324 utgangssignal 338. Okklusjonsprogrammet har en variabel trykkalarminnstilling og sender en alarm til en bruker av en okkludert medikamentleveringsslange 308 når trykksensorens 324 utgangssignal 338 overskrider den variable trykkalarminnstilling. Okklusjonsprogrammet endrer den variable trykkalarminnstillingen basert i det minste delvis, og direkte eller indirekte, på den variable beordrede strømningsmengden av medikament 328.

Uttrykket "okkludert" innbefatter både delvis okkludert og fullstendig okkludert. Årsaker til en okkludert medikamentleveringsslange 308 er blant annet en bøy, en snoing, en klemming og/eller en blokkert slange. I en utførelse av det første aspektet av utførelsen i fig. 59 er medikamentet 328 et pumpet medikament, som pumpes ved den variable beordrede strømningsmengde. Når medikamentleveringsslangen 308 er okkludert, vil en fortsatt pumping av medikamentet 328 medføre at trykket i medikamentleveringsslangen 308 øker. Det skal nevnes at en endring av den variable trykkalarminnstilling basert på en ordre eller en virkelig pumpehastighet, vil være en endring av den varierbare trykkalarminnstilling basert indirekte på den varierbare beordrede strømningsmengde av medikament. En fagperson vil forstå dette. I et arrangement, fordi en økning av medikamentmengden vil øke trykket i en ikke-okkludert slange eller rør, vil den variable trykkalarminnstillingen alltid settes slik at den er høyere (eksempelvis med en forutbestemt mengde) enn det trykket i en ikke-okkludert slange svarende til den foreliggende beordrede strømningsmengde (eller svarende til den foreliggende beordrede eller virkelige pumpehastighet).

I en implementering av det første aspektet i utførelsen i fig. 59 vil okklusjonsprogrammet stille inn den variable trykkalarminnstilling på et fast lavt nivå når den variable beordrede strømningsmengden befinner seg under en forhåndsbestemt verdi, og vil stille den variable trykkalarminnstillingen på en fast høyere verdi når den variable beordrede strømningsmengden er ved eller over den forhåndsbestemte verdien. I en annen implementering vil okklusjonsprogrammet endre den variable trykkalarminnstillingen når det foregår en endring i den variable beordrede strømningsmengden. Fagfolk vil kunne tenke seg andre implementeringer.

I en utførelsesform av det første aspektet av utførelsen i fig. 59 er medikamentleveringsslangen 308 en intravenøs medikamentleveringsslange. I en annen utførelsesform, ikke vist, kan medikamentleveringsslangen være en pneumatisk slange, idet medikamentet da er et gassformet medikament. Som nevnt foran, er oksygen (dvs. luft med økt oksygeninnhold) et eksempel på et gassformet medikament.

I en utførelse av det første aspektet av utførelsen i fig. 59 har trykksensoren 324 en trykksensitiv inngangsdel 346, og medikamentleveringsslangen 308 har en ytre overflatedel 348.1 en slik utførelse har trykksensorens 324 inngangsdel 346 kontakt med medikamentleveringsslangens 308 tette ytre overflatedel 348. Fagfolk vil kunne tenke seg andre trykksensor- og/eller medikamentleveringsslangetyper og utførelser, herunder eksempelvis en trykksensorinngang som har fluidforbindelse med medikamentet i medikamentleveringsslangen.

I en utførelsesform av det første aspektet av utførelsen i fig. 59 er hukommelsen 326 og prosessoren 344 komponenter i en vertkontroller i en prosedyreromenhet (så som en vertkontroller 204 i den foran beskrevne prosedyreromenheten 200). I en variant inneholder hukommelsen 326 også en medikamentleveringalgoritme, så som den tidligere nevnte doseringsstyringsalgoritme (DC), som når den kjøres i prosessoren 344, vil bestemme den variable beordrede strømningsmengden. I en modifikasjon innbefatter den variable beordrede strømningsmengden en null strømningsmengde, en fast vedlikeholds-strømningsmengde, og en meget større fast bolus-strømningsmengde. Fagfolk vil kunne tenke seg andre modifikasjoner, varianter og utførelser.

I en applikasjon av det første aspektet av utførelsen i fig. 59 innbefatter det medisinske effektor-subsystem 306 også en infusjonspumpe 350, utformet for å ta den variable beordrede strømningsmengden. Infusjonspumpen 350 har peristaltiske pumpefingre 372. De peristaltiske pumpefingrene 372 er anordnet for samvirke med medikamentleveringsslangen 308 og kan styres for å pumpe medikamentet 328 med den variable beordrede strømningsmengden.

Et andre aspekt av utførelsen i fig. 59 er et medisinsk effektor-subsystem 306 som innbefatter en medikamentleveringsslange 308, en trykksensor 324 og en hukommelse 326. Medikamentleveringsslangen 308 er utformet for å føre et medikament 328 med en variabel beordret strømningsmengde for levering av medikamentet 328 til en pasient 336, og slangen har en tett ytre overflatedel 348. Trykksensoren 324 har et utgangssignal 338 og innbefatter en trykksensitiv inngangsdel 346 anordnet i kontakt med medikamentleveringsslangens 308 tette ytre overflatedel 348. Hukommelsen 326 inneholder et okklusjonsprogram som når det kjøres på en prosessor 344, vil være operativt forbundet med trykksensorens 324 utgangssignal 338. Okklusjonsprogrammet har en variabel trykkalarminnstilling og sender en alarm til en bruker om en okkludert medikamentleveringsslange 308 når utgangssignalet 338 fra trykksensoren 324 overstiger den variable trykkalarminnstilling. Okklusjonsprogrammet endrer den variable trykkalarminnstilling, basert helt og direkte på den variable beordrede strømnings-mengden av medikament 328.

Et tredje aspekt av utførelsen i fig. 59 er et medisinsk effektor-subsystem 306 som har en medikamentleveringsslange 308, en trykksensor 324 og en okklusjonsalarmenhet 380. Medikamentleveringsslangen 308 er utformet for å føre et medikament 328 med en varierbar beordret strømningsmengde og for levering av medikamentet 328 til en pasient 336. Trykksensoren 324 har et utgangssignal 338 og er utformet for avføling av trykket i medikamentleveringsslangen 308. Okklusjonsalarmenheten 380 er operativt forbundet med trykksensorens 324 utgangssignal 338 og har en variabel trykkalarminnstilling for varsling av en bruker om en okkludert medikamentleveringsslange 308 når trykksensorens 324 utgangssignal 338 overstiger den variable trykkalarminnstillingen. Okklusjonsalarmenheten 380 endrer den variable trykkalarminnstilling basert i det minste delvis, og direkte eller indirekte, på den variable beordrede strømnings-mengden av medikament 328.1 et eksempel innbefatter okklusjonsalarmenheten 380 den foran beskrevne hukommelsen 326 og prosessoren 344 i en prosedyreromenhet-vertkontrolle (så som den tidligere beskrevne vertkontrolleren 204) og varsler brukeren ved hjelp av et vindu som dukker opp på en monitor (så som en prosedyreromenhet-monitor 44,) som vist i fig. 48). I et annet eksempel, ikke vist, involverer okklusjonsalarmenheten ikke en prosessor i en prosedyreromenhet-vertkontroller.

Et fjerde aspekt av utførelsen i fig. 59 er en medikamentleveringsinfusjonspumpe-subanordning 382 som innbefatter en medikamentleveringsslange 308, peristaltiske pumpefingre 372, en trykksensor 324 og en okklusjonsalarmenhet 380. Medikamentleveringsslangen 308 er utformet for føring av et medikament 328 og levering av medikamentet 328 til en pasient 336. De peristaltiske pumpefingrene 372 er anordnet for samvirke med medikamentleveringsslangen 308 og kan styres for pumping av medikamentet 328 med en beordret strømningsmengde. Trykksensoren 324 har et utgangssignal 338 og er utformet for avføling av trykket i medikamentleveringsslangen 308 nedstrøms for de peristaltiske pumpefingrene 372. Okklusjonsalarmenheten 380 er operativt forbundet med trykksensorens 324 utgangssignal 338 og har en variabel trykkalarminnstilling for varsling av en bruker om en okkludert medikamentleveringsslange 308 når trykksensorens 324 utgangssignal 338 overskrider den variable trykkalarminnstilling. Okklusjonsalarmenheten 380 endrer den variable trykkalarminnstilling helt og direkte basert på den variable beordrede strømningsmengden av medikament.

I en implementering av det fjerde aspektet av utførelsen i fig. 59 er medikamentleveringsslangen 308, de peristaltiske pumpefingrene 372, trykksensoren 324 og okklusjonsalarmenheten 380 komponenter i en prosedyreromenhet i et medisinsk effektorsystem (så som prosedyreromenheten 200 i det foran beskrevne medisinske effektorsystemet 100'). I et eksempel av det fjerde aspektet av utførelsen i fig. 59 innbefatter okklusjonsalarmenheten 380 den foran beskrevne hukommelsen 326 og prosessoren 344, og varsler brukeren ved hjelp av et vindu og/eller en blinkende visuell alarm på en monitor (så som en prosedyreromenhet-monitor 441, som vist i fig. 48) og/eller ved hjelp av en støyalarm. I et annet eksempel, ikke vist, involverer okklusjonsalarmenheten ikke en prosessor i en prosedyreromenhet-vertkontroller og arbeider derfor uavhengig av, og i fraværet av, den tidligere beskrevne prosedyreromenheten 200.

Det skal nevnes at implementeringer, utførelser, oppbygninger etc. av det første aspektet av utførelsen i fig. 59 også er anvendbare for et eller flere eller samtlige av de andre til fjerde aspekter av utførelsen i fig. 59.1 et eksempel av et eller flere eller alle av aspektene av utførelsen i fig. 59, vil pasienten 336 som mottar medikamentet 328, være bedre kontrollert når okklusjonstrykkalarminnstillingen endres basert på den variable beordrede strømningsmengden av medikament 328. Den bedre kontroll eller styring oppnås fordi responstiden på en okklusjon, og en eventuell bolus-oppbygning, vil være minimert sammenlignet med bruk av en konvensjonell fast og meget høy okklusjons-trykkalarminnstilling for samtlige beordrede strømningsmengder av medikamentet. Det skal også nevnes at en slik konvensjonell alarminnstilling må være høyere enn den som svarer til den høyeste virkelige strømningsmengden av medikamentet (som er minst brukt) fordi trykket i den ikke-okkluderte medikamentleveringsslangen vil øke med økede virkelige strømningsmengde for medikamentet, hvilket fagfolk vil forstå. Det skal videre nevnes at med en slik høy konvensjonell og fast alarminnstilling vil det ta meget lenger tid for en lav beordret strømningsmengde å generere tilstrekkelig trykk i den okkluderte medikamentleveringsslangen for tilveiebringelse av en okklusjonsalarm, og når et slikt høyt indre trykk frigjøres, vil en større bolus (legeme) av medikament sendes til pasienten.

De følgende avsnitt presenterer en mer detaljert beskrivelse av en spesiell utførelses-form av utførelsen i fig. 41-57. Det skal nevnes at et eller alle trekk i denne spesielle utførelsesformen kan benyttes i alle de foran beskrevne aspekter (innbefattet eksempler etc.) av utførelsen i fig. 41-57.1 denne spesielle utførelsesformen er PRU 200 hovedgrensesnittet mellom SDS 100 og det helsepersonell som er ansvarlig for administrering av medikamentet eller medikamentene. PRU 200 er utformet for bruk i prosedyrerommet. PRU 200 forbinder BMU 300 ved hjelp av en umbilikalkabel 160. PRU 200 mottar alle fysiologiske signaler som tilveiebringes ved hjelp av BMU 300 så vel som fra den nasale kapnometermodul 140 og den orale kapnometermodul 202 som er anordnet i PRU 200. PRU 200 mottar bruker-inngangsparametere så som pasientdata, medikamentdosemengdemål og alarmutløsingsinnstillinger. PRU 200 behandler disse fysiologiske signaler og bruker-inngangsparameterne, viser de fysiologiske signaler, derivasjoner av disse signaler og relatert alarmsstatus for brukerobservasjon, og gjennomfører medikamentlevering- og oksygenmåling i samsvar med algoritmer som drives av disse signalene.

Dosekontrolleren (DC) er en medikamentleveringsalgoritme som benyttes av PRU 200 og er en forsterkning av dosemengdekontrollen (DRC). Forsterkningen innbefatter algoritmens evne til å beregne den egnede leveringsdosen, som baseres på medikament-retningslinjer. For en gitt vedlikeholdsmengde beregner DC en egnet leveringsdose som muliggjør den raske oppnåelsen av sedateringsvirkningen ved begynnelsen av den medisinske prosedyren.

PRU 200 innbefatter interaktiv programvare, overvåkingsskallet, som overvåker og viser pasientens tilstand og foretar avgjørelse vedrørende pasientens status og den resulterende medikamentlevering. Overvåkingsskallet benytter algoritmer for kvantifisering av pasientens status, kontrollerer medikamentleveringsmengden og oksygenleveringsmengden, og sender alarmer til brukeren. Overvåkingsskallet benytter et bredt område av inngangsparametere så som DC-data, fysiologiske overvåkingsdata for pasienten, fysiske data for pasienten og alarmutløsningsinnstillinger. Overvåkingsskallet reduserer eller stopper medikamentleveringen, sammen med en varsling til brukeren, dersom det oppdager visse uønskede sedateringsforhold for pasienten. Det vil starte medikamentleveringen igjen når slike uønskede sedateringsbetingelser er rettet. Medikamentmengden baserer seg på bruker-inngangsparametere, så som anbefalt dosemengde og pasientvekt, og programvarebaserte avgjørelser i samsvar med anvendte farmakologiske prinsipper. Oksygenleveringsmengden baserer seg på bruker-inngangsparametere og pasient-overvåkingsdata så som et oksygenmetningsnivå.

PRU 200 innbefatter en intuitiv visningspresentasjon som kalles for PRU grafisk brukergrensesnitt (PRU GUT) 210. PRU GUI 210 viser pasientens status i form av fysiologiske parametere og alarmer/varslinger. Det viser også den funksjonelle statusen til interne sensorer og drivsdata. PRU GUI 210 representerer altså et enkelt intuitivt middel for brukeren for innlegging av parametere så som pasientdata, medikamentdose-mengde og alarmutløsningsnivåer. En detalj i PRU GUI 210 er den intelligente PRU-alarmboks 249 som muliggjør at brukeren raskt kan forsikre seg om pasientens generelle tilstand ved hjelp av fargene grønt, gult og rødt. Den intelligente PRU-alarmboksen 249 bruker algoritmer for beregning og presentering av en robust og bredt definert pasientstatus.

I tillegg til DC, overvåkingsskallet og PRU GUI 210 innbefatter PRU 200 andre programvaredrevne operasjoner. Disse operasjoner innbefatter overvakingsfunksjoner og nyttefunksjoner. Nyttefunksjonene innbefatter en auto-driver som påvirker infusjonslinjen 224 når kassetten 251 og medikamentvialen 250 er montert i PRU 200. Overvakingsfunksjonene innbefatter en infusjonslinje-drivkobling som muliggjør drift av infusjonslinjen 224 når T-lueren 269 er tilknyttet T-basisen 271 i kassetten 251. Overvakingsfunksjonene innbefatter også oksygenlevering når den er forbundet med pasienten, og medikamentlevering når en kassett 251 ikke gjenkjennes av PRU som tidligere benyttet i PRU.

PRU 200 innbefatter en ubrytbar energitilførsel (UPS) 214, en PRU-konsoll 444 og en PRU-monitor 441. Disse er anordnet i den beskrevne rekkefølgen og sitter typisk på en SDS-vogn 101 eller på brukerens egen plattform.

UPS 214 omformer veggutløp-vekselstrømmen til en lavspenning som leverer all den elektriske energien som benyttes i PRU-konsollen 444. En primærandel av den UPS 214-energi som føres til PRU-konsollen 444 brukes i PRU-konsollen 44, mens resten av den tilførte energien via PRU-konsollen 444 går til PRU-monitoren 441 og til BMU 300. UPS 214 har også et ladbart batteri-reservesystem. Dette benyttes som en temporær energikilde som kobles inn automatisk av UPS 214 dersom vekselstrømmen fra veggutløpet gjennom en vekselstrømledning svikter. UPS 214 innbefatter også en elektrisk jordforbindelse for PRU-konsollen 444. Det foreligger kommunikasjonsmidler mellom UPS 214 og PRU-konsollen 444 som sender informasjon vedrørende energjstatus og batteristatus. Energi, kommunikasjon og jordforbindelse tilknyttes PRU-konsollen 444 ved hjelp av en lavspenningsledning, UPS-utgangskabel 490, som er integrert i UPS 214. En UPS-utgangskabelkonnektor 491, på enden av denne UPS-utgangskabelen 490, er plugget inn i PRU-konsollen 444.

UPS 214 innbefatter en ekstern vekselstrømledning, en universell vekselstrøm/likestrøm energjmodul 501, en UPS-energikretsplate 502 og en oppladbar UPS-batteripakke 503. UPS 214 har en eksternt plassert UPS-av/på-bryter 504, en UPS-energistatusindikator 505 som viser energi statusen, og en UPS-batteristatusindikator 506 som viser batteri-ladningstilstanden.

UPS 214 innbefatter videre kjølevifter 507 anordnet bak i UPS-chassiset 508. En dekorativ front 509 er festet til UPS-chassiset 508 og UPS-toppen 473. UPS-toppen 474 og -bunnen 475 er av E-PAC™ som er skumstrukturer som virker til å sikre alle interne UPS-komponenter.

UPS 214 innbefatter en elektrisk krets som muliggjør at UPS-utgangskabelkonnektoren 491 kan løsgjøres fra PRU-konsollen 444 mens strømmen går, og bidrar til å hindre elektriske kontaktgnister eller andre uønskede elektriske påkjenninger på konnektoren. UPS-utgangskabelkonnektoren 491 innbefatter også midler for å sikre at jordforbindelsen er den første kontakten som tilveiebringes ved en kobling mellom UPS og PRU, og at jordforbindelsen er den siste kontakten som brytes ved en frakobling.

PRU-monitoren 441 gir brukeren et grensesnitt til PRU 200 som kombinerer en PRU-monitorfargeskjerm 442, en PRU-monitorberøringsskjerm 443-brukergrensesnitt, og PRU-monitorhøyttalere 458 og 459. PRU-monitoren 441 er plassert på toppen av PRU-konsollen 444. PRU-monitoren 441 tilføres strøm og jordkontakt via PRU-konsollen 444. Video- og lydsignaler tilveiebringes også av PRU-konsollen 444. PRU-monitoren 441 sender PRU-monitorberøringsskjerm 443-signaler til PRU-konsollen 444.

PRU-monitoren 441 er elektrisk tilknyttet til PRU-konsollen 444 ved hjelp av en PRU-monitorkabel som er plugget inn på baksiden av PRU-konsollen 444. Denne kabelen muliggjør tilføring av energi, jordkontakt, video-, lyd- og PRU-monitorberøringsskjerm 443-signaler. PRU-monitorkabelkonnektoren 463 innbefatter også midler for å sikre at jordforbindelsen er den første kontakten som tilveiebringes ved en tilkobling og den siste kontakten som brytes ved en frakobling.

PRU-konsollen 444 er den sentrale computer- og prosesskontrollkilden til SDS 100. PRU-konsollen 444 inneholder også spesifikke funksjoner, herunder medikamentinfusjon, pasient-C02-gassanalyse ved hjelp av kapnometri, ekstra oksygenstrøm-kontroll, strekkodeavlesning av kassetten 251, oral/nasal-kanyle 145 og medikamentvial 250 strekkodemerkinger som er anordnet på gjenstanden eller pakningen, pasientdata-hardcopy printing, kommunikasjon i SDS 100, kommunikasjon med eksterne kilder og energistyring/kontroll.

PRU-konsollen 444 innbefatter en PRU-energikontrollplate 453, en PRU-prosessorplate 252, en system I/O-plate 451, en strekkodeleser-modulanordning 455, en PRU-printer 454, en IV (intravenøs)-pumpemodul 220, en oksygenmanifold 206, styreknapper og lysindikatorer, konnektorer for eksterne brukere og en PRU-konsollvifte 456. Samtlige av disse er anordnet innenfor et enkelt kabinettdeksel. PRU-prosessorplaten 452 og system-I/O-platen 451, som er forbundet med hverandre ved hjelp av en fleksibel ledningskrets, kan sammen betegnes som PRU-vertkontrolleren 204.

PRU-energjkontrollplaten 453 mottar UPS 214-energi som kommer inn i PRU-konsollen 444 og omdanner den til flere regulerte lavspenningsutganger for bruk i PRU 200 og BMU 300.1 et eksempel innbefatter disse regulerte utgangene 5 volt, 12 volt og 15 volt.

PRU-prosessorplaten 452 er den primære beregningskilden for SDS 100 og er en av primærkildene for signal-inngang/utgang. Mesteparten av SDS 100-programvaren, innbefattende DC og overvåkingsskallet, ligger i en ikke-flyktig hukommelse i PRU-prosessorplaten 452. PRU-prosessorplaten 452 innbefatter en sentral prosesseringsenhet (CPU), RAM-hukommelse, disc-on-chip-hukommelse og et utvalg av digital I/O-, analog l/ O-, video- og lydkretser.

Et fleksibelt ledningsnett gir forbindelse mellom cirka hundre signal-inngangs/utgangs-linjer i PRU-prosessorplaten 452 og system-I/O-platen 451. Ledningskretsen innbefatter en flerdimensjonal fleksibel trykket kretsplate som har cirka ti forbindelser.

System-I/O-platen 451 er en multifunksjonell kretsplate som integrerer og behandler signaler fra de fleste kretser i PRU-konsollen 444, herunder PRU-prosessorplaten 452, IV-pumpemodulen 220, PRU-printeren 454, strekkodeleser-modulen 455 og flere operative kretser på selve system-I/O-platen 451. Den behandler også signaler som angår andre kilder utenfor PRU-konsollen 444, så som signaler fra UPS 214, BMU 300 og PRU-moni tor 441.

System-I/O-platen 451 har en krets på selve platen. System-I/O-platen 451 innbefatter også moduler som er montert på platen, så som den nasale kapnometermodulen 140 og den orale kapnometermodulen 202 og en momentan hukommelse-modul 466.

Forskjellige system-I/O-plate 451-funksjonskretser vil bli beskrevet i de etterfølgende avsnitt.

Momentanhukommelse-modulen 466 er løstagbar, tilgjengelig for brukeren, og gir en oppgradering av den indre hukommelsen i SDS 100 for revidering av programvaren for systemoperasjon.

En nasal kapnometermodul 140 og en oral kapnometermodul 202 er montert på og utgjør en del av system-I/O-platen 451. Den nasale kapnometermodul 140 overvåker pasientens kombinerte nasale utpusting. Den orale kapnometermodulen 202 overvåker pasientens orale utpusting. Hver kapnometermodul 140 og 202 innbefatter en sugepumpe-styrekrets for en sugepumpe som er anordnet uavhengig av system-I/O-platen 451 og trekker inn pasientprøven i en styrt prøvetagingsmengde. Hver kapnometermodul 140 og 202 har prøveledning-trykksensorer som overvåker prøvelednings-trykket for derved å kunne detektere prøveledning-okklusjoner og kunne kompensere C02-målinger i samsvar med prøveledning-barometertrykk. Begge kapnometermodul ene 140 og 202 har en egen programvare, som muliggjør automatisk kalibrering etter behov, kommunikasjon med PRU-vertkontrolleren 204 og andre funksjoner. Det foreligger en første og andre kapnometer-I/O-krets tilordnet system-I/O-platen 451, hvilke kretser tjener som grensesnitt mellom den respektive kapnometermodul 140 og 202 og PRU-prosessorplaten 252. En hensikt med denne kretsen er å kunne styre energitilførselen til kapnometermodul-elektronikken og til motorene for kapnometer-pumpene 141 og 142, i samsvar med ordrer fra PRU-prosessorplaten 452.

En rask bryterkrets er tilordnet system-I/O-platen 451 og muliggjør styring av den energi som tilføres det elektriske mottaket 461 for PRU-umbilikalkabelen. Denne kretsen bidrar til å hindre gnistdannelser ved tilkobling/frakobling av strømførende mottak, og bryter energitilførselen til umbilikalkabel-konnektortapper som måtte bli eksponert under frakobling.

PRU-kretsen 510 samvirker med en lignende krets, BMU-kretsen 600 i BMU 300, idet begge disse kretsene 510 og 600 samvirker med umbilikalkabel 160-kommunikasjons-midlene. PRU-kretsen 510 i PRU-konsollen 444 muliggjør at PRU-konsollen 444 kan fastslå hvorvidt umbilikalkabelen 160 er plugget inn i BMU 300 og hvorvidt BMU 300 er under strømtilførsel eller ikke. Denne tilstandsstatusinformasjonen benyttes i PRU-konsollen 444. Dersom eksempelvis PRU 200 er av og BMU 300 er på, så vil BMU 300 være tilknyttet via umbilikalkabelen 160 til PRU 200, og PRU 200 vil automatisk slå seg selv på. En annen anvendelse av tilstandsstatusen er å hindre umbilikalkabel 160-kommunikasjonsalarmer som relaterer seg til en bevisst bryting av umbilikalkabelen 160. Nok en hensikt med tilstandsstatusen i PRU 200 er å bidra til styring når energi legges på den elektriske mottakeren 460 for PRU-umbilikalkabelen, for derved å bidra til å hindre at strøm tilføres de eksponerte tappene til en ikke-plugget umbilikalkabel 160.

En IV-pumpeenergistyrekrets styrer kraften til IV-pumpemodulen 220 i samsvar med ulike ordrer fra PRU-prosessorplaten 452 og fra forbindelser så som med kontroller-overvåkingsmodul 467-kretsen. I denne kretsen inngår også en medikament-stoppknapp 497 som bevirker en avstenging av energitilførselen til IV-pumpemodulen 220 og også sender status vedrørende denne knappen til PRU-prosessorplaten 452.1 denne kretsen inngår også en pumpedørknapp 496, som kommuniserer sin status til PRU-prosessorplaten 452 og også bidrar til styringen av dørlås-solenoiden 222 som frigjør pumpe døren 201. Nok en hensikt med denne kretsen er å sende et signal vedrørende statusen til IV-pumpemotorkoderen til PRU-prosessplaten 452.

En PRU-energjknappkrets overvåker energiknappen 495, hvis status kommuniseres til PRU-prosessorplaten 452. PRU-energiknappkretsen innbefatter også en LED-indikator-drivkrets som leverer en rampespenning til LED-indikatoren i PRU-energistatus-indikatoren 498 i en standby-modus, idet det tilveiebringes en varierbar lysindikering i forbindelse med en standby. I på-modus vil denne kretsen drive LED-indikatoren i PRU-energjstatusindikatoren 498 med en kontinuerlig spenning.

En PRU-printerkrets leverer elektrisk isolert og styrt energi til PRU-printeren 454 og sørger også for en elektrisk isolert forbindelse mellom PRU-prosessorplaten 452 og PRU-printeren 454. En strekkodeleserkrets leverer styrt strøm til strekkodelesermodulen 455 og tilveiebringer også et kommunikasjonsgrensesnitt for strekkodelesermodulen 455 mot PRU-prosessorplaten 452. En PRU-viftestyrekrets styrer strømmen til PRU-konsollviften 456. Denne kretsen kan detektere en langsomtgående eller stoppet PRU-konsollvifte 456 og vil da sende en alarm til PRU-prosessorplaten 452.

En PRU-temperatursensorkrets innbefatter en termisk sensor og signalbehandling og overvåker den indre temperaturen i PRU-konsollen 444. Disse temperaturdataene senses til PRU-prosessorplaten 452. Denne termiske sensor, med tilhørende støttekrets, er anordnet på system-I/O-platen 451, hvor den på en effektiv måte kan overvåke den termiske tilstanden inne i PRU-konsollen 444.

Kontroller-overvåkingsmodulen 467 er en overvåkingskrets som overvåker virksom-heten til PRU-vertkontrolleren 204 og at den tilordnede programvaren benyttes. Dersom kontroller-overvåkingsmodulen 467 detekterer en uønsket PRU-vertkontroller 204-funksjon (en altfor ofte eller ikke forekommende prosessoraktivitet), vil kontroller-overvåkingsmodulen 467 sende beskjed til PRU-prosessorplaten vedrørende denne tilstanden og kontroller-overvåkingsmodulen 467 vil da treffe direkte tiltak for å koble ut IV-pumpemodulen 220 og stenge de fleste funksjoner i løpet av en kort tid. Når det foreligger en tilstand som detekteres av kontroller-overvåkingsmodulen 467, vil denne også temporært aktivere en ringeinnretning anordnet på PRU-system-I/O-platen 451, for derved å fortelle brukeren om den uønskede tilstanden.

En PRU-monitorstyrekrets styrer strømmen til PRU-monitoren 441. Den styres av PRU-prosessorplaten 452, og kretsen innbefatter en strømbegrensningsfunksjon. En PRU-lydforsterkningskrets innbefatter to lydforsterkningskretser som mottar lav lyd fra PRU-prosessorplaten 452 og forsterker disse signalene. Disse forsterkede signalene benyttes i de to PRU-monitorhøyttalerne 458 og 459 i PRU-monitoren 441. Monitor-styrekretsen innbefatter levering av et PRU-monitorhøyttalersignal til PRU-prosessorplaten 452 som bidrar til å forsikre at SDS 100 bare vil være i drift når PRU-monitorhøyttalerne 458 og 459 er forbundet med PRU-konsollen 444.

En modemkrets er et middel for SDS 100 for kommunikasjon med ikke-SDS innretninger via en telefonlinje. Denne kretsen innbefatter isolerte kretser. En Ethernet-krets er et middel for SDS 100 for kommunikasjon med ikke-SDS-innretninger via en Ethernet-linje. Denne kretsen innbefatter også isolerte kretser.

PRU UPS-kommunikasjonsgrensesnittet er en krets som tilveiebringer et grensesnitt mellom UPS-kommunikasjonslinjene og PRU-prosessorplaten 452.

En supplerende oksygenstyrekrets tilveiebringer det grunnleggende signalbehandlingsgrensesnittet mellom PRU-prosessorplaten 452 og sensorer for supplerende oksygen. Sensorene innbefatter oksygensensoren 482, høyside-oksygentrykksensoren, lavside-oksygentrykksensoren og differentialtrykksensoren. En av disse sensorene, differentialtrykksensoren, er fysisk sett lokalisert på system-I/O-platen 451 i nærheten av denne kretsen, mens de andre nevnte sensorene er plassert ved oksygenmanifolden 206. Styrekretsen for supplerende oksygen sender også signaler for drift av strømnings-begrenseren 84 med variabel dyseåpning (VSO) (så som en VSO-solenoid), hvilken begrenser regulerer den supplerende oksygenstrømmen. Andre trekk er elektrisk styring av VSO-strømningsbegrenseren 480 og signalbehandlingsgrensesnittet mellom PRU-prosessorplaten 452 og VSO-strømningsbegrenseren 480. Nok en hensikt med den nevnte styrekretsen for supplerende oksygen er å kunne styre oksygenprøvetagjng-solenoiden i samsvar med ordrer som mottas fra PRU-prosessorplaten 452.

Den krets i system-I/O-platen 451 som skal omtales til sist, er en spenningsovervåkings-krets. Denne spenningsovervåkingskretsen utgjør et grensesnitt mellom PRU-prosessorplaten 452 og de forskjellige strømtilførsler på system-I/O-platen 451, slik at disse spenningene overvåkes og det kan fastslås om de foreligger i de ønskede områder.

Det foreligger en nasal kapnometerpumpe 141, anordnet i PRU-konsollen 444. Denne pumpen er forbundet med, men ikke fysisk festet, til den nasale kapnometri-modulen 140. Videre finnes det en oral kapnometerpumpe 142, anordnet i PRU-konsollen 444. Denne pumpen 142 er forbundet med, men ikke fysisk festet til, den orale kapnometri-modulen 202.

Strekkodeleseranordningen 455 innbefatter en selvstendig strekkodelesermodul 464 som er montert på en metallramme som innbefatter et speil. Metallrammen er montert inne i huset i PRU-konsollen 444, med en orientering som muliggjør at en projeksjon av strekkodelaserstrålen gjennom et åpent vindu i PRU-konsollens 444 hus, vil belyse et område utenfor PRU-konsollen 444. Brukeren plasserer strekkoden til pakningen som inneholder den orale/nasale kanyle 145 eller kassetten 251 eller medikamentvialen 250 i leseområdet til laserstrålen fra den aktive strekkodelesermodul 464. Strekkodelesermodul en 464 kan da lese strekkoden.

PRU-printeren 454 innbefatter et termisk printerhode, en papirmatemekanisme, en printer-dirverplate og en PRU-printerdør 460. Denne anordningen monteres på PRU-konsollens 444 hus ved hjelp av elektrisk isolerende midler, hvilket bidrar til elektrisk isolert tilgang til printerpapirrullen. IV-pumpemodulen 220 utøver en medikament-pumpefunksjon i PRU-konsollen 444. IV-pumpemodulen 220 mottar engangskassetten 251. IV-pumpemodulen 220 sender avmålte medikamentmengder gjennom kassetten 251 ved hjelp av en peristaltisk massering av den fleksible slangen 277. IV-pumpemodulen 220 detekterer tilstedeværelsen av en T-luer 269 i det respektive mottaket i kassetten 251 og detekterer også at en medikamentvial 250 er satt på plass i det respektive mottaket i kassetten 251. IV-pumpemodulen 220 har andre trekk, så som mulighet for detektering av luft i ledningen og okklusjon eller tilstopping av den nedstrøms fluidbane. En annen funksjon i IV-pumpemodulen 220 vedrører pumpedøren 201 og en styrt åpning av denne. IV-pumpemodulen 220 har et IV-pumpehus 239 med en pumpedør 201, en pumpedørlås 205 og en pumpedørløftemekanisme 207, en IV-pumpeanordning 232, en rV-pumpekontrollplate 233, en optisk sensorplate og en luft-i-linjen-sensor 225. IV-pumpeanordningen 232 har en IV-pumpemotor, en pumpefingermekanisme, en IV-pumpemotorkoder, en nedstrøms IV-trykksensor 223 og en IV-pumpesensorplate. Den optiske sensorplaten 227 har en T-sensor 226 og en vialsensor 228. Disse to sensorene går gjennom IV-pumpehuset 239 i nærheten av pumpe-kassettdekket 221, hvor de samvirker med tilordnede mekanismer i den plasserte engangskassetten 251. Den optiske sensorplaten har også en dørlås-solenoid 222 som, når den aktiveres, vil påvirke pumpedørlåsen 205 for å frigjøre pumpedøren 201. Pumpedøren 201 løftes med pumpedørmekanismen 207 og går til en åpen stilling for derved å eksponere kassettdekket 221 og muliggjøre at brukeren får adgang for innføring eller uttak av kassetten 251.

Oksygenmanifolden 206 er den primære komponenten i det supplementerende oksygenleveirngssystemet i PRU-konsollen 444. Oksygenmanifolden 206 tilveiebringer en bane for oksygenstrømning, oksygenstrømningsstyring, oksygenrensingsevaluering og oksygenovertrykkavlastning. Den er montert i den bakre seksjonen av PRU-konsollen 444.

Oksygenmanifolden 206 innbefatter en manifold som er forsynt med de etterfølgende detaljer for den inngående oksygengassen, i den her angitte rekkefølgen: en eksternt plassert oksygeninngangskobler 484, høyside-trykkavlastningsventil 485 og tilordnet utslippsåpning, høyside-trykksensor 487, oksygenfordeler 492, en fast begrenser 489, en VSO-strømningsbegrenser 480, en lavside-trykksensor 488, en lavside-trykkavlastningsventil 486 og et oksygenhovedutløp. Hjelpegassbaner innbefatter en oksygen-prøve-solenoid 481, en oksygensensor 482 og en oksygensensor-utløpsåpning 483. Det finnes også utløp for føring av gasstrykket fra hver side av den faste begrenseren 489 og til differentialtrykksensoren 479, som er anordnet på system-I/O-platen 481. Oksygenmanifolden 206 har en oksygeninngangskobler 484 som rager ut fra baksiden av PRU-konsollen 444 for brukerforbindelse til et eksternt forråd av supplerende oksygen.

Oksygenmanifolden 206 har en strømningsbane som fanger opp en oksygenprøve. Oksygenprøven styres med en oksygenprøve-solenoid 481 slik at en strøm av supplerende oksygen temporært kan gå forbi den tilordnede oksygensensoren 482. Oksygenmanifolden 206 har en oksygensensor-utløpsåpning 483 som muliggjør at den prøvetatte gassen kan sendes ut fra oksygenmanifolden 206.

Oksygenmanifolden 206 har en høyside-trykkavlastningsventil 485 som beskytter oksygen-høytrykksbanen mot et for høyt tilføringstrykk, idet trykket kan avlastes via utløpsåpningen i høyside-trykkavlastningsventilen 485. Oksygenmanifolden 206 har en lavside-trykkavlastningsventil 486 som beskytter oksygen-lavtrykksbanen mot et for høyt utgangstrykk, idet ethvert for høyt trykk avlastes via utløpsåpningen i lavside-trykkavlastningsventilen 486.

Oksygenfordeleren 492 er en manuelt betjent ventil som betjenes ved hjelp av en eksternt tilgjengelig oksygenfordelingsknapp 493. Oksygenfordeleren 492 kan settes i den normale stillingen, hvor supplerende oksygen bare føres direkte gjennom den regulerte strømningsbanen i SDS 100-systemet. Oksygenfordeleren 492 kan alternativt innstilles i en SDS-system-forbiføringsstilling, i hvilken den supplerende oksygen-strømmen ikke lenger går direkte gjennom SDS-100-systemets regulerte strømnings-bane. I stedet vil denne oksygenstrømmen gå utelukkende direkte til et eksternt tilgjengelig oksygenutløp 494 som gir brukeren et hensiktsmessig middel for tilknytning av en brukertilveiebrakt SDS-system-forbiløpsoksygeninnretning.

PRU-konsollen 444 er et direkte middel for brukerinngang via PRU-energiknappen 495, medikamentstoppknappen 497 og pumpedørknappen 496. PRU-energjknappen 495 muliggjør at PRU 200 kan settes i en standby- eller klarmodus. Medikamentstopp knappen 497 muliggjør at brukeren kan stoppe en medikamentlevering ved å stenge av energitilførselen til IV-pumpemodulen 220. Pumpedørknappen 496 muliggjør at brukeren kan åpne pumpedøren 201 når det ikke er satt inn en kassett 251 i IV-pumpemodulen 220 eller når kassetten 251 er tilstede og T-lueren 269 er montert i kassetten 251.

PRU-konsollen 444 gir brukeren statusindikeringer ved hjelp av to lysende indikatorer. En av disse indikatorene er PRU-energjstatusindikatoren 498, som er integrert med PRU-energjknappen 495. Denne indikatoren har en periodisk fluktuerende brillians i standby-modus og en kontinuerlig brillians i klarmodus. Den andre indikatoren er pumpedørlåsindikatoren 499 som er integrert med pumpedørknappen 496. Denne indikatoren 499 lyser når pumpedøren 201 er låst, og lyser ikke når pumpedøren 201 ikke er låst.

PRU-konsollen 444 har flere eksterne brukertilgjengelige konnektorer. PRU-umbilikalkabelens elektriske mottak 461, plassert på frontpanelet til PRU-konsollen 444, er en konnektor for å muliggjøre hensiktsmessig elektrisk forbindelse for umbilikalkabelen 160.1 konnektoren benyttes det ulike pinnehøyder for å muliggjør kobling uten degradering av pinnene. PRU-umbilikalkabelens pneumatiske mottak 462, som er plassert på frontpanelet til PRU-konsollen 444, er en konnektor for tilveiebringelse av hensiktsmessig samtidige multippelkoblinger med umbilikalkabelen 160, med pneumatiske baner for oksygenlevering og pasientutpustingsprøver. Modemkonnektoren 470, som er plassert på det bakre panelet i PRU-konsollen 444, er en RJ11-konnektor som er kan gi brukeren forbindelse med en ekstern telefonlinje. Ethernet-konnektoren 471, som er plassert på det bakre panelet i PRU-konsollen 444, er en RJ45-konnektor som kan gi brukeren forbindelse med en ekstern Ethernet-linje. PRU-energjkonnektoren 465, som er anordnet i det bakre panelet i PRU-konsollen 444, er en konnektor som kan gi brukeren en forbindelse av PRU-konsollen 444 med UPS-utgangskabelkonnektoren 491.

PRU-konsollen 444 har en vifte, nemlig PRU-konsollviften 456. PRU-konsollviften 456 gir termisk kjøling av de komponenter som er anordnet i PRU-konsollen 444. PRU-konsollviften 456 gir også en robust ventilering av PRU-konsollen 444 for derved å kunne fortynne en eventuell supplementerende oksygenstrøm som går inn i PRU-konsollen 444, og vil derfor bidra til å holde oksygenkonsentrasjonen innenfor et ønsket område.

De interne komponentene i PRU 200 er anordnet mellom en øvre PRU-skumstøtte 447 og en nedre PRU-skumbærer 448.1 et eksempel er PRU-skumstøttenÆæreren 447 og 448 av et stivt skum som er velkjent i elektronikkindustrien, som et E-PAC™ chassis. Strategisk plasserte utsparinger og hulrom i E-PAC™ chassiset vil på en effektiv måte holde PC-plater, pumper, LCD, høyttalere og andre komponenter. Det ytre huset til PRU 200 er av en stiv og formstøpt termoplast (eksempelvis ABS) og innbefatter et toppchassis 445, et toppdeksel 446 og et frontdeksel 450. Bunnchassiset 449 er av platemetall og utgjør en del av det ytre huset til PRU 200. Husets komponenter holdes sammen ved hjelp av tilformede sneppdetaljer og skruer. Toppchassiset 445 er utformet slik at det lett kan tas løs for å gi adgang til PRU 200.

Et fjerde inventivt aspekt vedrører et prosedyreromenhet (PRU) 200- og sengekant-overvåkingsenhet (BMU) 300-grensesnitt mot et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type medisinsk effektorsystem 100'), og en utførelse av dette aspektet er vist i fig. 41-57 og 60-62. Et aspekt av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62 er et sedateringsleveringssystem 100 (eller en annen type medisinsk effektorsystem 100') som innbefatter en mikroprosessorbasert sengekant-overvåkingsenhet 300 (en utførelse av denne er vist i fig. 41 og 60-62), en mikroprosessorbasert prosedyreromenhet 200 (en utførelse av denne er vist i fig. 41-57) og en umbilikalkabel 160 (en utførelse av denne er vist i fig. 41, 42, 60 og 61). Sengekant-overvåkingsenheten 300 har en sengekant-overvåkingsenhet-vertkontroller 301, en første rekke av forbindelsessteder for mottak av pasientinngangssignaler fra pasient-overvåkingsforbindelser, en andre serie av forbindelsessteder for pasient-utgangssignaler basert på de mottatte inngangssignaler, og en visningsskjerm for visning av i det minste noen av pasient-utgangssignalene. Prosedyreromenheten 200 har en medikamentleveringsstrøm-styreanordning 220' (eller en annen type medisinsk effektor 220") og en prosedyreromenhet-vertkontroller 204. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 har en hukommelse med et pasientovervåkings- og medikamentleveringsprogram (eller et annet pasientovervåkings- og medisinsk effektorprogram). Programmet er forbundet med program-innganger basert i det minste delvis på i det minste noen av pasient-utgangene og kontrollene, og/eller varsler en bruker med hensyn til styring eller kontroll av medikamentleveringsstrøm-styrean-ordningen 220' (eller en annen medisinsk effektor 220") basert i det minste delvis på program-inngangene. Umbilikalkabelen 160 har en første ende tilknyttet eller tilknyttbar til den andre rekke av forbindelsessteder i sengekant-overvåkingsenheten 300 og en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten 200.1 det minste en av disse første og andre ender er løsgjørbar fra den korresponderende sengekant-overvåkingsenhet 300 eller prosedyreromenheten 200. Prosedyreromenhet-vertkon- traileren 204 og sengekant-overvåkingsenhet-vertkontrolleren 301 er operativt forbundet med hverandre når umbilikalkabelen 160 er tilkoblet prosedyreromenheten 200 og sengekant-overvåkingsenheten 300.

I en utførelsesform av dette aspektet av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62 innbefatter medikamentleveringsstrøms-styreanordningen 220' en medikamentlevering-infusjonspumpeanordning 220, så som en peristaltisk pumpeanordning. I en variant av dette arrangementet blir medikament levert til pasienten gjennom en IV. I et annet arrangement, ikke vist, innbefatter medikamentleverings-strømstyreanordningen en strømningsstyring for et gassformet medikament. I en variant av dette arrangementet kan det eller de gassformede medikament være oksygen og/eller en ikke-oksygengass som leveres til pasienten gjennom en kanyleanordning.

I et eksempel av det nevnte aspekt av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62 har prosedyreromenheten 200 en individuell prosedyreromenhet (PRU)-identifiserer mens sengekant-overvåkingsenheten 300 har en individuell sengekant-overvåkingsenhet (BMU)-identifiserer. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 i prosedyreromenheten 200 setter opp en elektronisk historie i sengekant-overvåkingsenheten 300 når den er tilknyttet prosedyreromenheten 200, hvilken historie baserer seg på den individuelle BMU-identifisereren. I en variant ligger identifisereren i vertkontrollerne til PRU og BMU, og den elektroniske historikken blir oppsatt automatisk når BMU er tilknyttet PRU. I en variant innbefatter sedateringsleveringssystemet 100 også en enkelt pasient-medikament-leveringskassettanordning 251 og en enkelt pasient-kanyleanordning 145 og en enkelt pasient-medikamentvial 250. Medikamentleveringskassettanordningen 251 har en individuell kassettidentifiserer og er operativt forbindbar med medikamentstrømnings-styreanordningen 220' i prosedyreromenheten 200. Kanyleanordningen 145 har en individuell kanyleidentifiserer og kan tilknyttes til sengekant-overvåkingsenheten 300. Medikamentvialen har en individuell vialidentifiserer og er operativt forbindbar med medikamentleveringskassettanordningen 251. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 i prosedyreromenheten 200 setter opp en elektronisk historikk for medikamentleveringskassettanordningen 251 og kanyleanordningen 145 og medikamentvialen 250, basert på de individuelle kassett-kanyle- og vialidentifisererne (SPU-identifisererne).

Ifølge et ytterligere aspekt av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62 vil prosedyreromenhet 200-nedlastingen ha en individuell prosedyreromenhet (PRU)-identifiserer, mens sengekant-overvåkingsenheten 300 har en individuell sengekant-overvåkingsenhet

(BMU)-identifiserer. Prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 i prosedyreromenheten 200 setter opp en elektronisk historikk for sengekant-overvåkingsenheten 300 når den er tilknyttet prosedyreromenheten 200, basert på den individuelle BMU-identifiserer.

Ifølge et annet aspekt av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62 er den individuelle kassettidentifisereren i medikamentkassettanordningen 251 en unik strekkode på en steril pakning som inneholder medikamentkassettanordningen 251, og/eller en strekkode på medikamentkassettanordningen 251. Den individuelle kanyleanordning-identifisereren for kanyleanordningen 145 er en unik strekkode på en steril pakning som inneholder kanyleanordningen 145, og/eller en strekkode på kanyleanordningen 145. Den individuelle vialidentifisereren for medikamentvialen 250 er en unik strekkode på en steril pakning som inneholder medikamentvialen 250, og/eller en strekkode på medikamentvialen 250. De unike identifisererne leses i PRU 200 ved hjelp av strekkodeleseren 455.

I en utførelsesform av dette aspektet av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62, når sengekant-overvåkingsenheten 300 er tilknyttet prosedyreromenheten 200, blir den elektroniske historikken til kassett-, kanyle- og vialidentifisererne gitt til BMU 300. BMU 300 oppdaterer dens elektroniske historie av SPU-identifisererne slik at tidligere benyttede SPU'er kan benyttes sammen med den spesielle BMU'en. I en ytterligere utførelses-form kopierer BMU 300 historikken vedrørende SPU-identifisererne til PRU 200. Dette er særlig nyttig i forbindelse med kirurgiske prosedyreanlegg hvor det forefinnes flere BMU'er og færre PRU'er. Tverrkopieringen av SPU-identifisererne mellom BMU'ene og PRU'ene vil videre hindre en multippel bruk av SPU'er i forskjellige PRU'er i et kirurgisk anlegg.

I en utførelsesform av det nevnte aspekt av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62, når sengekant-overvåkingsenheten 300 er tilkoblet prosedyreromenheten 200, vil sengekant-overvåkingsenhet-vertkontrolleren 301 til en påslått sengekant-overvåkingsenhet 300 slå på en avslått prosedyreromenhet 200.1 den samme eller en annen utførelsesform, når sengekant-overvåkingsenheten 300 er tilkoblet prosedyreromenheten 200, vil prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 i en påslått prosedyreromenhet 200 slå på en avslått sengekant-overvåkingsenhet 300.1 en variant, når en PRU 200 eller en BMU 300 er slått på, vil dens vertkontroller 204 og 301 starte.

I en utførelse av dette aspektet av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62 vil sengekant-overvåkingsenheten 300 vise en pasientovervåking når den ikke er tilknyttet prosedyre romenheten 200, og vil vise en pasientovervåking når den er tilknyttet prosedyreromenheten 200 og prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 detekterer visse feil i prosedyreromenheten 200.1 den samme eller en annen utførelsesform vil prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 stenge medikamentlevering-infusjonspumpeanordningen 220 når det detekteres visse feil i en tilknyttet sengekant-overvåkingsenhet 300 og/eller i prosedyreromenheten 200.

I en implementering av dette aspektet av utførelsen i fig. 41-57 og 60-62 har umbilikalkabelen 160 en energitilføringsledning, og prosedyreromenhet-vertkontrolleren 204 vil stenge av energitilførselen til denne energitilførselsledningen i umbilikalkabelen 160 når umbilikalkabelen 160 løskobles fra sengekant-overvåkingsenheten 300 og/eller når umbilikalkabelen 160 løskobles fra prosedyreromenheten 200.1 en variant innbefatter sengekant-overvåkingsenheten 300 et sengekant-overvåkingsenhetbatteri 303, og strøm fra prosedyreromenheten 200 vil lade opp dette sengekant-overvåkingsenhetbatteriet 303 via energitilførselsledningen i umbilikalkabelen 160.

Et femte inventivt aspekt vedrører en sengekant-overvåkingsenhet (BMU) 300, en komponent av denne eller kan benyttes i forbindelse med denne. En slik utførelse er vist i fig. 6, 41 og 60-62. Et første aspekt av utførselen i fig. 6, 41 og 60-62 er en selvstendig pasient-overvåkingsenhet som innbefatter en oral/nasal kanyle 145, en første rekke av forbindelsessteder for mottak av inngangssignaler fra pasient-overvåkingsforbindelser, og en konnektor 151 for mottak av et supplementerende (Vforråd 152.

Et andre aspekt av utførelsen i fig. 6, 41, 60-62 er en BMU 300 som mottar bruker-inngangssignaler fra pasienten og prosedyredata innbefattende et grafisk brukergrensesnitt 212.1 en slik anvendelse kan BMU 300 benyttes for innlegging og visning av pasientparametere (så som fysiologiske parametere) i forbindelse med en pre-prosedyreoppstilling, en kirurgisk prosedyre eller under en post-prosedyrebehandling.

Et tredje aspekt av utførelsen i fig. 6, 41, 60-62 er en BMU 300 som kan levere lydordrer til en pasient 10 og innbefatter en ARM-modul 340, en lydutgang gjennom den orale/nasale kanylen 145 og en øreplugg-135-vibrasjonshåndinnretning 342 og en inngangskabel 150.

I en implementering av dette tredje aspektet vil BMU 300 under en pre-prosedyre-oppsetting gi en hørbar ordre til pasienten 10 via ørepluggen 135, så som "klem med venstre hånd", og vil overvåke den responstiden som medgår for etablering av en basis respons. I en utførelsesform av denne implementeringen vil kanylen 145 levere hørbare ordrer til en pasient 10 med anmodning om et svar til en automatisk responsmonitor (ARM) 340.

Et fjerde aspekt av utførelsen i fig. 6, 41, 60-62 er en BMU 300 i kombinasjon med en prosedyreromenhet innbefattende en oral/nasal kanyle 145, en første rekke forbind-elsesteder for mottak av inngangssignaler fra pasient-overvåkingsforbindelser, og en andre rekke av forbindelsessteder for pasient-utgangsparametere og en visningsskjerm for visning av pasientparametere. I en implementering av dette fjerde aspektet er umbilikalkabelen 160 forbundet med BMU-umbilikalkabelkonnektoren 151 (i stedet for en forbindelse med (Vforrådet 152) og sender pasientparametere fra BMU 300 til PRU 200.1 en utførelsesform blir BMU 300 med pasienten 10 til en prosedyreområde. Umbilikalkabelen 160 forbinder BMU med PRU 210 og BMU 300 laster ned alle pasient-inngangsdata og -parametere (herunder fysiologiske parametere og CO2-målinger) til PRU 210. PRU 210 initierer en Cvlevering til pasienten (etter behov) via kabelen 160.

Ifølge et femte aspekt av utførelsen i fig,. 6, 41, 60-62 overvåker BMU 300 bruker-inngangssignåler med pasientparametere og legger inn denne pasientinformasjonen i det grafiske brukergrensesnitt 212 ved en post-prosedyrebehandling. BMU 300 kan da brukes for visning av pasientparametere (så som fysiologiske parametere) under en post-prosedyrebehandling, kan om nødvendig levere et (Vforråd og kan gi medisinsk personell mulighet for å få tilgang til pasientens 10 tilstand før en utskriving. I en implementering av dette femte aspektet innbefatter BMU 300 et lyselement 208 med flere LED'er for å lette det medisinske personells oversikt. Lyselementet 208 kan vise pasienttilstanden i ulike formater, eksempelvis i form av grønt lys, rødt lys og gult lys, blinkende lys og faste lys.

I en andre implementering av det femte aspektet benytter BMU 300 ARM-modulen 340 og ARM-håndsettet 342 for automatisk utspørring av pasienten og registrering av tidsbaserte svar. Disse svarene kombineres med andre overvåkede parametere for derved å få en oversikt over pasientens tilstand.

I de nedenfor følgende avsnitt gis det en mer detaljert beskrivelse av en spesiell utførelsesform av utførelsen i fig. 6, 41 og 60-62. Det skal nevnes at trekk i denne spesielle utførelsesformen kan benyttes i de foran beskrevne aspekter (innbefattende eksempler etc.) av utførelsen i fig. 6, 41 og 60-62.1 denne utførelsesformen muliggjør BMU 300 en overvåking av fysiologiske pasientparametere under alle prosedyrefasene. Når BMU 300 er forbundet med PRU 200 via umbilikalkabelen 160 i prosedyrerommet, blir de fysiologiske parametere som overvåkes av BMU 300, vist på PRU 200. BMU 300 inneholder BMU-vertkontrolleren 301, som er computeren for enheten. BMU 300-vertkontrolleren 301 innbefatter både maskinvare- og programvarekomponenter. Maskinvaren innbefatter grensesnittkomponenter for kommunikasjon med pasient-monitorene. Denne kommunikasjonen innbefatter mottak av pasientdata, overvåking av driftsstatus og sending av rutineordrer til modulene. Programvaren behandler de data som mottas fra pasient-monitorene, for visning i visningsmonitoren. Programvaren inneholder drivere for den visuelle visningsmonitoren, berøringsskjermen, høyttalerne, ARM-funksj onene, internhukommelsen og printeren. BMU 300 er utformet til å forbli hos pasienten under prosedyrebevegelsen fra pre-prosedyrerommet til prosedyrerommet og avslutningsvis til rekonvalesent eller det avsluttende behandlingsrom.

BMU 300 innbefatter en elektrokardiogram (ECG)-modul 330, som innbefatter elektronikk, og programvare som benyttes for behandling av pasientsignaler levert gjennom ECG-puter 332 og ECG-ledninger 334. ECG-putene 332 og ECG-ledningene 334 er velkjente innenfor medisinen. Et eksempel på en ECG-modul 330 er tilgjengelig fra Mortara Instrument, Inc., Milwaukee, WI, USA, modell M12A. De data som kommer fra denne modul sendes til BMU-vertkontrolleren 301 for visning av pasientens fysiologiske parametere (hjerteslag og -bølgeform).

BMU 300 innbefatter også en ikke-inngripende blodtrykkmodul (NIBP) 320. NIBP-modulen 320 innbefatter en NIBP-pumpe 322. Et eksempel på en slik NIBP-modul 320 er tilgjengelig fra SunTech Medical Instruments, Inc., Morrisville, NC, USA, modell MC2619045. Den ikke-inngripende blodtrykkmodul 320 (NIBP) inneholder de elektriske komponenter, programvaren, pumpe og ventiler som er nødvendige for å pumpe opp den ikke-inngripende blodtrykkmansjett 321. Slike NIBP-mansj etter er velkjente innenfor medisinen. De elektroniske komponentene vil med programvare behandle den informasjon som mottas fra NIBP-mansjetten 321. De resulterende blodtrykkdata (systoliske, diastoliske trykk) blir så sendt til BMU-vertkontrolleren 301.

Puls-oksimetermodulen 310 (SpC^) er også anordnet i BMU 300. Et eksempel på en puls-oksimetermodul 310 er tilgjengelig fra Dolphin Medical, Inc., Hawthorne, CA, USA, modell OEM701. Puls-oksimetermodulen 310 inneholder de elektroniske komponenter og den programvaren som benyttes for behandling av den pasient-informasjon som mottas fra den gjentatt anvendbare puls-oksimetersonden 311. Et eksempel på en puls-oksimetersonde 311 er tilgjengelig fra Dolphin Medical, Inc., Hawthorne, CA, USA, modell 210. De resulterende data (puls, SpC>2og bølgeform) sendes til BMU-vertkontrolleren 301.

I BMU 300 er det også en automatisk responsmonitor (ARM)-modul 340. Denne modulen 340 innbefatter en ARM-høyttaleranordning 341. Under en prosedyre vil ARM-modulen 340, som inneholder maskinvare og programvare, gi samtidig hørbar og taktil stimulans via øreproppen 135 og et vibrerende ARM-håndsett 342 til pasienten. ARM-håndsettet 342 er ergonomisk utformet for komfortabel tilpasning til pasientens hånd og holdes i hånden ved hjelp av en rem. Stimulansene fortsetter i en bestemt tidsperiode, eller til pasienten svarer ved å klemme håndsettet 342, som aktiverer en mekanisk bryter i håndsettet og sender et signal til ARM-modulen 340. ARM-lydstimulansen er en anmodning ("vennligst klem med hånden") og en mild vibrering av håndsettet 342. Dersom pasienten ikke responderer, gjentas en mer tydelig lydanmodning ("klem med hånden din") og vibrasjonsintensiteten øker, hvilket vil kunne innbefatte også en økning i lydvolumet. Dersom pasienten fremdeles ikke responderer, gjentas en enda kraftigere lydanmodning ("klem med hånden nå!") og ARM-håndsettet 342 vibrerer med en intensitet som økes en tredje og avsluttende gang. Dersom pasienten ikke klemmer håndsettet 342 under denne sekvensen, antas pasienten å være ikke-responsiv. Dersom pasienten ikke responderer innenfor den fastsatte tidsperioden, vil overvåkingsskallet treffe tiltak og varsle personellet.

Den orale/nasale kanylen 145 festes til pasienten med en ende som innbefatter tre gassprøvetagjngsporter, en for venstre nesebor, en for høyre nesebor og en for munnen. Pasientenden innbefatter også nasale og orale utløp for oksygenleveringen. Den andre enden av den orale/nasale kanylen 145 er forbundet med BMU 300 via en kanyle-konnektorplate 304. Kanyle-konnektorplaten 304 fluidforbinder utganger fra den orale/ nasale kanylen 145 med BMU 300. Kanyle-konnektorplaten 304 forbinder også utganger fra BMU 300 med den orale/nasale kanylen 145.1 BMU 300 er det anordnet en trykktransduser (som i et eksempel kan være en nasal trykktransduser 47) som detekterer hvorvidt pasienten puster inn eller ut og har forbindelse med PRU 200 for styring av oksygenstrømmen. Den orale/nasale kanylen 145 innbefatter også en ørepropp 135, som leverer hørbare ordrer til pasienten fra ARM-modulen 340.

En energi- eller strømknapp 318 er anordnet på flaten til BMU 300 og lyser grønt når BMU 300 er påslått. Det avgis en grønn puls når BMU 300 er i en standby-modus. BMU 300 har et brukergrensesnitt som alltid sender informasjon fra de fysiologisk monitorer og sensorer til brukeren og derved muliggjør at brukeren kan legge inn informasjons og ordrer i styresystemet. BMU-grafisk brukergrensesnitt (GUT) 212 innbefatter en bakbelyst LCD-visningsmonitor med en berøringsskjerm for brukerinngang og et alarmsystem med lyd- og videokomponenter. Høyttaleren 216, som er anordnet for å gi brukeren hørbar indikasjon, er anordnet på flaten til BMU 300. Et lyselement 208 er anordnet på den øvre delen av BMU 300 og er støpeformet i en halvtransparent termoplast (eksempelvis polykarbonat). Belysningen skjer ved hjelp av LED'er 203 som gir visuell indikasjon om alarmtilstander. Lyselementet 208 er særlig av nytte for å sende informasjon til det medisinske personellet i post-prosedyrerommet, hvor flere pasienter kan befinne seg for rekonvalesent etter kirurgiske prosedyrer, idet det også i rommet foreligger flere BMU'er. Når pasientfysiologien overstiger varsel- og alarmsterskler, vil den digitale skjermen indikere en alarmtilstand. I tillegg til de visuelle indikatorene kan BMU innbefatte tydelige hørbare alarmtoner. Lyselementet 208 kan eksempelvis vise eller gi blinkende grønt lys når BMU 300 ikke detekterer noen abnormaliteter, og kan vise eller blinke gul når det forekommer en varsling. Ved en alarm vises eller blinkes rødt. Videre kan lyselementet 208 endre farge, intensitet og blinkingssyklus for derved å vise ventilasjonsmengder og/eller -status. Lyselementet 208 kan også innbefatte alfa-, numeriske eller alfanumeriske skjermer. Slike skjermer kan inneholde ekstra og mer detaljert informasjon, så som hjerteslag pr. minutt, pustemengde eller alarmdetaljer.

En separat termisk printer kan benyttes for tilveiebringelse av en hard copy-registrering av sedateringsinformasjon. Printerporten 218 er anordnet på siden av BMU 300 for forbindelse med en fjernprinter. BMU 300 kan enten benytte egen batteristrøm, BMU-batteriene 303, eller kan via en adapter motta vekselstrøm utenfra. Videre mottar BMU 300 strøm eller energi fra PRU 200 når disse er forbundet i prosedyrerommet. En oksygenadapter 152 og et slangesett kan være forbundet mellom BMU 300 og et standard oksygenveggutløp eller en oksygenbeholder, for derved å muliggjøre at oksygen på en hensiktsmessig måte kan tilføres en pasient gjennom BMU 300 når BMU 300 ikke er forbundet med PRU 200 ved hjelp av umbilikalen 160 (typisk pre-prosedyre og rekonvalesens).

Som best i fig. 62, er de indre komponentene i BMU 300 anordnet mellom en øvre skumstøtte 312 og en nedre skumbærer 313.1 et eksempel er disse skumstøttene/ -bærerne 312 henholdsvis 313 utformet av et stivt skum som er velkjent i elektronikkindustrien, som et E-PAC™ chassis. Strategisk anordnede utsparinger og hulrom i E-PAC™ chassist vil på en effektiv måte holde pc-plater, pumper, LCD, høyttalere og andre komponenter. Det ytre huset til BMU 300 er av et stivt og formstøpt termoplastisk materiale (eksempelvis ABS) og innbefatter en bunn 314, en front 315, en rygg 316 og en topp 317. Huskomponentene holdes sammen ved hjelp av formstøpte sneppdetaljer og skruer. Hustoppen 317 er beregnet til å kunne fjernes på en enkel måte, for derved å gi tilgang til batteriene 303.

I de etterfølgende avsnitt, under henvisning til fig. 63-76, beskrives en kombinasjon av spesielle eksempler av de foran beskrevet inventive aspekter. Det dreier seg om et sedateringsleveringssystem (SDS) 100, som er et integrert overvåkings- og medikamentleveringssystem beregnet som et middel for sedatering av en pasient under medisinske prosedyrer. SDS 100 bruker en medikamentleveringsalgoritme som benevnes som en doseringskontroller (DC) og en intravenøs infusjonspumpe 220 for levering av medikament med en variabel infusjonsmengde, som raskt oppnås og gir en ønsket sedateringsvirkning. Dette gjør det mulig for legen/pleieren (ikke-anestesiologi) å stille inn pasientens sedateringsnivå ved helt enkelt å sette inn den dosemengden som de antar vil gi den ønskede sedateringsvirkningen. DC vil beregne den egnede dosen, basert på retningslinjer i forbindelse med medikamentet, som raskt vil gi sedateringsvirkningen med en gitt bibeholdt mengde.

SDS 100 har fire fysiologiske rutinemonitorer. Disse er et puls-oksimeter 110 for overvåking av pasientens arterielle surstoffinnhold, en ikke-inngripende blodtrykkmåler 120 (NIBP) og elektrokardiogramputer (ECG) 332 for overvåking av pasientens kardiodynamikk, og et kapnometer 140 og 202 for måling av pasientens pusteaktivitet. I tillegg innbefatter SDS 100 en automatisk responsmonitor (ARM) 150 som hjelper personellet til å fastslå pasientens sedateringsnivå. Samtlige fem monitorer og DCen er integrert ved hjelp av en programmodul som betegnes som overvåkingsskallet. Overvåkingsskallet er beregnet til å holde pasienten på det ønskede sedateringsnivået. Det overvåker pasientens tilstand, holder helsepersonellet informert om pasientens status og stopper med en gang leveringen av medikament dersom det detekteres en uønsket sedateringstilstand. I noen tilfeller vil overvåkingsskallet starte medikamentleveringen igjen, men med en redusert mengde, så snart pasientens tilstand er gått tilbake til en ønsket sedateringstilstand. Overvåkingsskallet vil ikke starte infusjonen igjen dersom en slik inaktivering er ønskelig ut fra den uønskede sedateringstilstanden. I stedet vil det kreves en intervensjon av helsepersonellet for å starte medikamentleveringen igjen etter en slik tilstand. En integrert del av overvåkingsskallet er det grafiske prosedyreromenhet (PRU)-brukergrensesnittet (GUT) 210 og det grafiske sengekant-overvåkingsenhet (BMU)-brukergrensesnittet 212. Hvert av disse viser de overvåkede fysiologiske verdier på en måte som muliggjør at helsepersonellet lett kan bestemme pasientens status. GUI er også utformet for å gi helsepersonellet et effektivt middel for regulering av pasientens sedateringsnivå ved hjelp av endringer i den opprettholdte mengden.

SDS 100 er utformet for å muliggjøre en kontinuerlig hemodynamisk overvåking av pasienten i pre-prosedyrerommet, i prosedyrerommet og i rekonvalesent-rommet (post-prosedyrerommet). Den innbefatter to hovedenheter, nemlig sengekant-overvåkingsenheten (BMU) 300 og prosedyreromenheten (PRU) 200. BMU 300 er forbundet med pasienten i pre-prosedyrerommet og forblir hos pasienten under rekonvalesenten. BMU 300 inneholder en puls-oksimetermodul 310, enNIBP-modul 320, en ECG-modul 330 og en ARM-modul 340. Når den er forbundet med pasienten, vil den overvåke og vise pasientens arteri elle metning, arteri etrykket og hjertetakten. Supplerende oksygen (som innbefatter luft med et anriket oksygeninnhold) kan på dette tidspunkt leveres via BMU 300 og den orale/nasale kanylen 145. Når en pasient trilles inn i prosedyrerommet, vil BMU 300 bli tilknyttet PRU 200 ved hjelp av umbilikalkabelen 160, som innbefatter både pneumatiske og elektriske ledninger. Under prosedyren vil umbilikalkabelen 160 muliggjøre at PRU 200 kan motta fysiologiske pasientdata fra BMU 300 så vel som pasientpustegass. I tillegg muliggjør umbilikalkabelen 160 en oksygenlevering til pasienten fra PRU 200.

PRU 200 tilfører kapnografi til systemet, med overvåking og visning av pasientens pustemengde og slutt-C02. ARM-overvåkingen aktiveres og pasientens respons vises for helsepersonellet. Så snart PRU 200 detekterer pusteaktivitet (fra kapnometeret), startes en nødvendig oksygenlevering. All medikamentlevering gjennomføres av PRU 200, som inneholder den intravenøse infusjonspumpen 220, DC en og overvåkingsskallet. Medikamentinfusjon kan ikke startes før alle monitorene er innkoblet og gir reelle verdier, og før oksygen leveres til pasienten. PRU 200 er hovedgrensesnittet mellom det helsepersonell som er ansvarlig for administreringen av sedateringen og SDS 100. Den inneholder GUI 210 som viser pasientens status og muliggjør en regulering av pasientens sedateringsnivå.

PRU 200 er, under henvisning til fig. 42 og 43, en komponent i det systemet som sørger for: overvåking og visning av de fysiologiske pasientparametere, brukerinngangen med pasientdata, brukerinngangen med dosemengde, og maskinvare og programvare for levering av medikament under prosedyren. PRU 200 er utformet til å være i prosedyrerommet og er den mekanisme som benyttes for medikamentleveringen.

I PRU 200 er det anordnet to kapnometere 140 og 202 som benyttes for prøvetaging av CO2fra områdene foran pasientens munn og nesebor. Programvare overvåker pusteaktiviteten, og stedet med den større pusteaktiviteten vises for brukeren. Sensorer analyserer prøvene, og de resulterende data (pustemengde, EtC02, og pustebølgeform) sendes til PRU-vertkontrolleren 204.

Sedateringsleveringssystemet 100 er en anordning for levering av et sedaterende medikament til en pasient under en medisinsk prosedyre. Den mengde av sedativt medikament som leveres til pasienten, bestemmes av pasientens responsnivå som målt med ARM-systemet 340.1 en alternativ utførelse er det pasientens smertenivå som bestemmer mengden av sedaterende medikament som leveres til pasienten. Pasientens smertenivå kan indikeres ved hjelp av fysiologiske parametere, så som eksempelvis økt hjertevirksomhet og/eller blodtrykk og/eller hjerneaktivitet. Sedateringsleveringssystemet 100 har en evne til å overvåke hjertefunksjonen ved hjelp av ECG-monitoren og blodtrykket ved hjelp av NIBP-monitoren. En EEG (hjernebølge) monitor kan eventuelt være tilordnet sedateringsleveringssystemet 100 for overvåking av en pasients hjerneaktivitet. Sedateringsleveringssystemet 100 tolker derfor en økt utgangsverdi fra ECG, NIBP og/eller EEG som en indikasjon om at pasienten kjenner smerte eller påkjenninger, og innstiller da medikamentleveringen for bedre tilstand for pasienten. Eksempelvis vil sedateringsleveringssystemet 100 øke medikamentstrømmen til pasienten eller varsle personellet om at medikamenttilførselen skal økes dersom en av ECG, NIBP og/eller EEG-monitorene viser verdier over en på forhånd bestemt terskel, eksempelvis 20% i løpet av en forhåndsbestemt tidsperiode. Andre overvåkede fysiologiske parametere vil være mulig med et slikt arrangement, slik fagpersoner vil forstå.

Under henvisning til fig. 42 til 47, er infusjonspumpe 220 anordnet i frontdelen av PRU 200 og gir levering av medikament(er). Éngangskassett 251 samvirker med pumpe 220. Kassetten 251 holder en medikamentvial 250 fra hvilken medikament(er) leveres til pasienten. Kassetten 251 innbefatter en basisplate som holder vialspissen 261, infusjonsrøret 277 & 259, og T-luerkonnektoren 269 anordnet ved pasientenden av infusjonsrøret. Som vist i fig. 44, åpner pumpedøren 201 på PRU 200 for å akseptere kassetten 251 og sikre kassetten 251 i riktig posisjon med pumpen 220 når lukket. T-sensoren 226 er en optisk sensor anordnet i pumpen 220 og som benyttes for å meddele PRU-vertkontrolleren 204 om at T-stedet 269 er aktivert når kassetten 251 er innført. En annen optisk sensor i pumpen 220 er vialsensoren 228. Den brukes for å fortelle PRU-vertkontrolleren 204 at en medikamentvial 250 er tilstede. Luft-i-linjen-sensoren 225 er en ultralydinnretning som overspenner et kort avsnitt av røret 277 og detekterer tilstedeværelsen av luft eller luftbobler som pumpes gjennom slangen 277 fra medikamentvialen. En okklusjonsdetektor 223, anordnet i pumpen 220, er en liten trykktransduser som har anlegg mot slangen 277, for derved å oppdage en eventuell økning i slangetrykket som ville indikere en mulig okklusjon i infusjonsslangen 259. Pumpefingre 229 samvirker med et avsnitt av slangen 277 som er plassert over toppen av kassetten 251, og deres peristaltiske pumpevirkning medfører at medikament pumpes fra medikamentvialen 250, gjennom slangene 277 & 259 og til pasienten. Pumpen 220 drives ved hjelp av programvare på elektroniske kretskort som samvirker PRU-vertkontrolleren 204.

Fig. 45 viser en riktig plassering av kassetten 251 i pumpen 220 og viser en åpen pumpedør 201. Fig. 46 viser kassetten 251 plassert i pumpen 220, en lukket dør 201 og en medikamentvial 250 for plassering på vialpiggen 261. Fig. 47 viser kassetten 251 innlagt i pumpen 220, en lukket dør 201 og en medikamentvial 250 som er plassert på vialpiggen 261.

I PRU 200, se fig. 42 og 43, er det anordnet en oksygenleveringsmodul 206, som styrer oksygenleveringen til pasienten under prosedyren. Oksygenleveringsmodulen 206 innbefatter sensorer, strømningsstyreinnretninger og rør eller slanger som benyttes for oksygenleveringen. En av sensorene måler oksygenkonsentrasjonen i ledningen fra PRU 200. Dersom oksygenkonsentrasjonen ligger under et forutbestemt nivå, vil oksygenleveringen ikke tillates og en tilsvarende melding vises for brukeren. Dette trekket er beregnet til å bidra til å hindre en levering av en annen gass enn oksygen til pasienten.

Det grafiske brukergrensesnittet (GUI) 210 muliggjør at PRU 200 kan sende informasjon fra de fysiologiske monitorer og sensorer til brukeren, og muliggjør at brukeren kan legge inn informasjon og ordrer. Det grafiske brukergrensesnittet 210 i PRU innbefatter en visuell visningsmonitor med en berøringsskjerm for brukerinngang og med et alarmsystem med lyd- og videokomponenter. I tillegg benyttes en printer for tilveiebringelse av en hard copy registrering med sedateringsinformasjon. Når de overvåkede fysiologiske pasientmålinger ligger innenfor visse ønskede parametere, vil et alarmboksområde på monitoren vise grønt. Ligger pustemengden eller oksygen-metningen (SpC^) utenfor en ønsket tilstand med en første mengde, så vil et status-element indikere en første alarmtilstand idet det vises en gul farge. Ligger de samme fysiologiske parametere utenfor det ønskede området med en større andre mengde, så vil det respektive statuselementet indikere en andre alarmtilstand idet det viser rødt. I tillegg til de visuelle indikatorene har SDS 100 klare hørbare toner for ulike alarmnivåer (dvs. gult eller rødt).

PRU 200 tilfører strøm fra en universell strømtilførsel (UPS) 214, som omformer tilgjengelig vekselspenning til en konstant likespenning. Denne spenningen leveres til samtlige moduler SDS 100. UPS 214 innbefatter et batteridrevet reservesystem som vil gi brukeren noen minutters systemtid i tilfellet strømforsyningen skulle svikte.

PRU 200 innbefatter PRU-vertkontrolleren 204 som har både maskinvare- så vel som programvaremoduler. Maskinvaren inneholder grensesnittkomponenter for kommunikasjon med samtlige pasientmonitorer. Denne kommunikasjonen innbefatter mottak av pasientdata, overvåking av driftsstanas og sending av rutineordrer til modulene. Programvaren innbefatter prosessdata mottatt fra pasientmonitorene for visning på videomonitoren. Programvaren innbefatter drivere for visningsskjermen, berørings-skjerm, høyttalere, intern hukommelse, printer, ARM-funksjoner, Ethernet-port, ekstern videovisning, interne sensorer og infusjonspumpen 220.

En operativ programvare styrer samvirket med og funksjonen til SDS 100. Ved hjelp av overvåkingsskallet vil programvaren kunne treffe avgjørelser basert på informasjon den mottar fra brukerinngangen, ulike interne sensorer og pasientmonitorer. Dersom pasientens status når et nivå som ligger utenfor en ønsket tilstandsgrense tilordnet en dypere sedatering enn ønsket (eksempelvis lav pustemengde eller lav oksygenmetning), vil programvaren treffe egnede tiltak og varsle brukeren og redusere eller stoppe administreringen av medikament. Programvaren bevirker også en levering av medikament basert på den dosemengde som brukeren har foreskrevet. Infusjons-modellen baserer seg på farmakologiske prinsipper og bruker pasientens vekt sammen med ønsket dosering for beregning av medikamentinfusjonsraten.

Til nytte for en bruker inneholder SDS 100 programvare for automatisk driving av pasientinfusjonsledningen 224 når en gyldig medikamentleveringskassett og medikamentvial er plassert i infusjonspumpen 220. For overvåking, med kassetten 251 montert i infusjonspumpen 220, vil en sensor detektere tilstedeværelsen av T-konnektoren på medikamentleveringskassetten 251. SDS driver infusjonsledningen 224 når T-stedet er detektert som tilknyttet medikamentleveringskassetten.

I de nedenfor følgende avsnitt gis det eksempler på flere SDS 100 subsystemer som innbefatter komponenter fra et eller flere av de foran beskrevne aspekter, og den ene foran beskrevne kombinasjon av spesielle eksempler av inventive aspekter.

Oksygenlevering-subsystemet mottar supplementerende oksygen fra en standard brukertilveiebrakt ekstern kilde og leverer oksygenet til pasienten i et styrt strømningsmønster som påvirkes av pasientens pustemønster. Når pasienten puster primært ut fra et nasalt aspekt, vil oksygenet ha en høyere strømningsrate under innpustingen og en lavere strømningsrate under utpustingen. Puster pasienten primært oralt, så blir oksygenet tilført kontinuerlig. Strømningsmengden eller -raten kan innstilles med brukerinngangen til PRU GUI 210. Oksygenet leveres til pasienten gjennom den orale/nasale kanylen 145, som har en spesialisert maskelignende del som festes til pasientens orale/ nasale sone.

Oksygenstrømmen styres i PRU-konsollen 444 i samsvar med algoritmer som påvirkes av pasientens nasaltrykk. Den tilmålte oksygenstrømmen som tilveiebringes i PRU-konsollen 444, leveres til og føres gjennom umbilikalkabelen 160 og til BMU 300. BMU 300 leverer oksygenet til en oral/nasal engangskanyle 145 som er tilknyttet BMU 300. Denne orale/nasale kanylen 145 fører oksygenet til pasienten, via oksygenslangen 353, og leverer oksygenet til pasientens nasale og orale soner via to nasale oksygengrener 422 og en oral gren 369.

Oksygenlevering-subsystemet har flere hjelpeoksygenrelaterte funksjoner, primært anordnet i PRU-konsollen 444. Disse funksjonene innbefatter et middel for verifisering av at den supplementerende oksygentilførselen ikke er hypoksisk og at oksygeninn-holdet ikke er lavere enn omgivende luft. Dersom en hypoksisk gass detekteres, vil PRU-konsollen 444 stenge gassleveringen til pasienten og varsle brukeren. En annen hjelpeoksygenfunksjon er en beskyttelse mot et utilsiktet høyt trykk i den supplementerende oksygentilførselen fra brukerens supplement-oksygenkilde, idet et slikt trykk avlastes ved at det foretas en trykkutblåsning. En annen hjelpeoksygenfunksjon er en beskyttelse mot et utilsiktet høyt oksygentrykk i oksygenstrømningsbanen med det relativt lave trykket, idet et slikt høyt oksygentrykk avlastes ved hjelp av en utblåsing. En annen hjelpeoksygenfunksjon er detekteringen av en løskoblet pneumatisk umbilikalkabelkonnektorende A 161 eller en pneumatisk umbilikalkonnektorende B 162, enten ved PRU-konsollen 444 eller ved BMU 300, eller en løsgj øring av den orale/nasale kanylen 145 fra BMU 300. Når den orale/nasale kanylen 145 er løskoblet fra BMU 300, vil oksygen ikke lenger leveres til det beregnede pasientstedet. Slik løskobling detekteres ved at PRU-konsollen 444 observerer et uventet trykknivå som målt i oksygenleveringsbanen. Når en løsgjøring oppdages, stoppes oksygenleveringen automatisk med PRU-konsollen 444, helt til brukeren har opphevet løskoblingen. En annen hjelpeoksygenfunksjon er en håndbetjent oksygengassventil, en såkalt oksygenfordeler 492, bak i PRU-konsollen 444. Denne oksygenfordeleren 492 mulig-gjør at brukeren på hensiktsmessig måte manuelt kan styre innkommende supplementerende oksygen vekk fra det indre av PRU-konsollen 444 og i stedet levere oksygentilførselen til en SDS-system-forbiløpsfitting, nemlig oksygenutløpet 494. Dette oksygenutløpet 494 muliggjør at brukeren kan få adgang til oksygen via SDS 100 for bruk i annet oksygenutstyr, som kan utnyttes ved at SDS-systemet forbikobles.

Oksygenmanifolden 206, anordnet i PRU-konsollen 444, er en metall struktur som inneholder interne hule banestrekninger som vil være effektive midler for styring av supplementerende oksygen til eller gjennom oksygenrelaterte måle- og styreinnretninger som er montert på oksygenmanifolden 206 eller ikke er montert på oksygenmanifolden 206, men ledningsforbundet med oksygenmanifolden 206. Brukeren tilknytter supplerende oksygen til en kobling på oksygenmanifolden 206, en oksygeninngangskobler 484, anordnet bak i PRU-konsollen 444. Dette innkommende oksygenet blir trykkmålt med en høyside-trykksensor 487, anordnet på oksygenmanifolden 206, hvilken sensor overvåker høysidetrykket og leverer tilsvarende data til PRU-vertkontrolleren 204. Dette innkommende oksygenet går også til en høyside-trykkavlastningsventil 485, anordnet på oksygenmanifolden 206, hvilken ventil vil avlaste overskytende trykk til den omgivende atmosfæren. Dette innkommende oksygenet føres også til en oksygenprøve-solenoid 481 som vanligvis vil være lukket med unntagelse under en prøvetaging. Når PRU-konsollen 444 sjekker det innkommende oksygenet med hensyn til et mulig hypoksisk innhold, blir oksygenprøve-solenoiden 481 momentant åpnet. Dette gir en strøm av innkommende oksygen som går i en hjelpegass-bane forbi oksygensensoren 242 og til slutt ut fra oksygenmanifolden 206 og til atmosfæren. PRU-vertkontrolleren 204 sammenligner denne prøven med oksygeninn-holdet i den omgivende luften, idet oksygenkonsentrasjonen i den omgivende luft måles før eller etter mottaket av oksygenprøven. Dersom den innkommende oksygenprøven har et høyere oksygeninnhold, vil den supplementerende oksygentilførselen til PRU-konsollen 444 bestemmes som ikke-hypoksisk og vil da bli tillatt brukt i SDS 100.

Den primære gassbanen for innkommende oksygen fortsetter inn i oksygenavlederen 492. Oksygenavlederen 492 vil normalt tillate at oksygenet kan gå i den primære gassbanen. Dersom imidlertid oksygenavlederknappen 483 er i SDS-system-forbi- løpsstilling, så blir oksygenet i stedet styrt vekk fra den primære gassbanen og ført inn i en ekstern oksygenutløpsåpning 478 som virker som en strømningsbegrenser. Oksygenet går så til en ekstern dyse, et oksygenutløp 494. Den primære oksygenbanen fortsetter til den faste begrenseren 489, som har en fast dyseåpning, hvilken begrenser muliggjør en styrt begrensning av oksygenstrømmen og leverer et differentialtrykk over åpningen som er proporsjonalt med strømningsmengden gjennom den faste begrenseren 489. Differentialtrykket, som sett på hver side av den faste begrenseren 489, gir en oksygenstrømningsmengde i primærgassbanen, idet strømmen måles implisitt via et par rør som fører disse to trykkene til en differentialtrykksensor 479 anordnet på system inngang/utgang (IZO)-platen. Differentialtrykktransduseren 479 sender oksygen-trykkdata til PRU-vertkontrolleren 204. PRU-vertkontrolleren 204 bestemmer den aktuelle oksygenstrømningsmengden gjennom den faste begrenseren ved hjelp av matematiske formler og korrelasjonsdatatabeller.

Oksygenet fortsetter forbi den faste begrenseren 489 og inn i en spenningsfølsom (VSO) solenoid, betegnet som en VSO-solenoid 480, hvilken solenoid har en åpnings-størrelse som er proporsjonal med den spenningen som ligger på aktuatorviklingen. Denne variable gasstrømbegrensningen medfører at PRU-konsollen 444 kan påvirke oksygengasstrømningsmengden, herunder også en fullstendig avstenging av oksygen-strømmen dersom det skulle være nødvendig. VSO-solenoiden 480 drives av PRU-vertkontrolleren 204 i samsvar med oksygenstyringsalgoritmen, med bruk av en maskinvare/programvare-tilbakeføringssløyfe som innbefatter differentialtrykksensoren 479. Utgangen fra VSO-solenoiden 480 går til en lavside-trykksensor 488 som overvåker lavsidetrykket og leverer tilsvarende data til PRU-vertkontrolleren 204.

Primærgassbanen fortsetter forbi en lavside-trykkavlastningsventil 486 som vil avlaste overtrykk til atmosfæren. Oksygenet går ut fra oksygenmanifolden 206 ved en stuss som er forbundet med en fleksibel slange. Denne fleksible slangen fører det strømningskontrollerte oksygenet til umbilikalkabelen pneumatiske mottak 462 som er anordnet foran i PRU-konsollen 444. En av kanalene i PRU-umbilikalens pneumatiske mottak 462 er beregnet for oksygenlevering. Umbilikalkabelen 160 blir av brukeren tilkoblet PRU-umbilikalens pneumatiske mottak 462. Den styrte strømmen av oksygen går gjennom umbilikalkabelen 160 via en dedikert oksygenledning i umbilikalkabelen 160, og blir ved umbilikalkabelens 160 andre ende ført inn i BMU 300.

Kapnometri-subsystemet (CFS) er et middel for måling og visning av pasientens utpustede C02-nivåer, slutt-C02 (EtC02) og pusteraten (RR). Dissse C02-relaterte data vises på PRU-skjermen i form av en C02-graf, en EtC02-verdi og en RR-verdi som vil være oppdatert på en pust-puste-basis. CFS samler inn pasient-utpustingprøver nasalt og oralt, overvåker pasientens nasale utpustingshastighet, analyserer utpustings-prøvene med hensyn til C02-innhold, velger de mest robuste C02-data, nasalt eller oralt, i samsvar med algoritmer, som så viser de mest robuste data og derivativer av disse data på PRU-monitoren.

Hjelpefunksjoner i CFS innbefatter detektering av en okkludert eller delvis okkludert utpustingsprøve-luftlinje, filtrering for å beskytte mot inntrengning av luftbårede partikler som vil kunne påvirke målesensoren, utvidet kapasitet for oppfanging av vannkondensat fra prøveluften, og reduksjon av fuktighetsinnholdet til prøveluften for derved å unngå en presipitering av fluid i målesensoren.

Kanylen har to nasale utpustingsprøveporter for venstre og høyre nesebor. Hver prøveport har en egen dedikert prøveslange som går til kanyle SPU (enkelt-pasient-bruk)-konnektoren. Kanyle-SPU-konnektorlegemet samler prøvebanene til disse to slangene til en enkelt prøvebane hvor de to prøvene blandes. På dette punkt benyttes en enkelt nasal-dedikert vannfelle for utseparering av eventuelt presipitat. Den kombinerte nasalprøven vil i SPU-kanylekonnektoren foreligge som en nasal-utpustingsprøve. Det foreligger også to ekstra slanger som kommer fra venstre og høyre nasale prøveporter og som overfører trykket i disse to portene over til kanyle-SPU-koblingen. Disse to trykksignalene føres hver for seg til kanyle-SPU-konnektorens utgang uten at de kombineres med hverandre.

Kanylen har en oral utpustingsprøveport som er plassert foran munnen. Denne prøveporten har en egen dedikert prøveslange som går til kanyle-SPS-konnektoren. På dette stedet benyttes en oral-dedikert vannfelle for utseparering av eventuelt presipitat. Oralprøven vil foreligge som en oral utpustingsprøveutgang i kanyle-SPU-konnektoren.

BMU-kanylekonnektoren mottar kanyle-SPU-konnektoren og tilordnede nasale/orale utpustingsprøver og et nasaltrykksignal. Den nasale utpustingsprøven blir, via slanger, ført gjennom BMU og vil ved BMU'ens pneumatiske mottak foreligge som en enkelt pneumatisk ledning i konnektoren. Den orale utpustingsprøven føres gjennom BMU og vil ved BMU'ens pneumatiske mottak foreligge som en enkelt pneumatisk ledning i konnektoren. Den nasale trykkprøven termineres i BMU ved nasaltrykksensoren. Nasaltrykk-sensorsignalet måles i BMU-ekspansjonsplaten, og nasaltrykk-signaldataene føres til PRU-konsollen 444 via BMU'ens elektriske umbilikalkonnektor og den tilhørende umbilikalkabel.

De orale og nasale utpustingsprøver går gjennom orale og nasale transportslanger i umbilikalkabelen. Prøvene leveres til det pneumatiske PRU-mottaket, som overfører disse utpustingsprøvene til PRU-konsollen 444.

Den nasale utpustingsprøven føres så gjennom et hydrofobisk filter som hindrer at luftbårede partikler og vanndråper kan gå videre i systemet. Den filtrerte utpustings-prøven føres, via slanger, til den nasale kapnometermodulen. Den nasale kapnometermodulen gjennomfører C02-målinger av utpustingsprøven når den passerer gjennom kapnometerets C02-sensor. Det nasale kapnometeret er en OEM (original equipment manufacture)-innretning som fremstilles av Cardio Pulmonary Technology Inc., delnr. C02WFA. Kapnometeret inneholder en infrarød (IR) sensor, styreelektronikk, trykksensor og et pneumatisk reservoir. Utpustingsprøven går ut fra den nasale kapnometermodulen og via slanger til den nasale kapnometerpumpen 141, som er anordnet i E-PAC™-chassiset i PRU-konsollen 444. Den nasale kapomenterpumpen 141 tilveiebringer det undertrykket som brukes for driving av prøven fra kanylen og inn i PRU-konsollen 444. Den nasale kapnometerpumpen 141 styres av styreelektronikk for den nasale kapnometermodulen, hvilken elektronikk styrer og regulerer luftstrømmen i tilpasning til en ønsket strømningsrate. Den nasale utpustingsprøven går gjennom den nasale kapnometerpumpen 141 og gjennom slanger til en utløpsport i PRU-konsollen 444, hvor gassen fortynnes med luft i PRU-konsollen 444 som sirkuleres med PRU-konsollviften.

Den orale utpustingsprøven går gjennom et filter som hindrer at luftbårede partikler går videre i systemet. Den filtrerte utpustingsprøven går via slanger til den orale kapnometermodulen. Den orale kapnometermodulen gjennomfører C02-målinger av utpustingsprøven når den går forbi kapnometerets C02-sensor. Det orale kapnometeret er en OEM-innretning, fremstilt av Cardio Pulmonary Technlogy Inc., delnr. C02WFA. Den inneholder en infrarød (IR) sensor, styreelektronikk, trykksensor og et pneumatisk reservoir. Utpustingsprøven går ut fra den orale kapnometermodulen og via slanger til den orale kapnometerpumpen 142, som er anordnet i E-PAC™-chassiset i PRU-konsollen 444. Den orale kapomenterpumpen 142 tilveiebringer det undertrykket som driver prøven fra kanylen og inn i PRU-konsollen 444. Styreelektronikk i den orale kapnometermodulen styrer den orale kapnometerpumpen 142, og styrer og regulerer luftstrømmen i tilpasning til en ønsket strømningsrate. Den orale utpustingsprøven går gjennom den orale kapnometerpumpen 142 og gjennom slanger til en utløpsport i PRU-konsollen 444, hvor gassen fortynnes med luft i PRU-konsollen 444 som sirkuleres med PRU-konsollviften.

Det nasale trykk-subsystemet overvåker pasientens nasale utpustingstrykk og de korresponderende trykkdataene benyttes i en nasaltrykk-algoritme for å bestemme hvorvidt pasienten befinner seg i en nasal pustemodus eller i en oral pustemodus.

Kanylelegemet har to nasale trykk-målekanaler, en for hvert nesebor. Trykket i den enkelte nasalkanalen i kanylelegemet overføres gjennom to uavhengige pneumatiske ledninger til den kanylekonnektoren som brukeren har tilknyttet det respektive BMU-mottak. Disse to pneumatiske ledningene kombineres som et enkelt pneumatisk trykksignal i kanylekonnektoren. Dette nasale enkelttrykksignal går til BMU. Nasal-trykket overføres gjennom en enkelt slange til en BMU-trykksensor anordnet i BMU. BMU-trykksensoren måler de relative nasaltrykk i kanylelegemet og omdanner et slikt analogt trykk til et elektrisk signal som behandles i BMU-utvidelsesplaten og kommuniseres via umbilikalkabelen til vertkontrolleren i PRU.

PRU-vertkontrolleren bruker algoritmer for analysering av trykksignal et og tilveiebringer synkroniseringssignaler som gir tidsanvisninger med hensyn til spesifikke hendelser, nemlig når den nasale inhalering har begynt og når den har sluttet, når den nasale utpusting har begynt og når den nasale utpustingen har sluttet. I det tilfellet at pasienten befinner i en oral pustemodus, vil det nasale trykksignalet være tilstrekkelig svakt til å gjenkjennes av disse algoritmene, og det tilveiebringes en anvisning til PRU-vertkontrolleren som indikerer at det foreligger en oral pustemodus.

De nasale innpustings/utpustingstidsanvisninger og de orale innpustings/utpustings-tidsanvisninger brukes i puste-subsystemet for å koordinere en tidsbestemt levering av en varierbar strøm av oksygen, og også for koordinert valg av orale eller nasale kapnometerdata for bruk i en fremvist C02-bølgeform, EtC02-kalkulering og visning, og pusterate-beregning og -visning.

Puste-subsystemet innbefatter subsystemet for supplementerende oksygen, kapnometri-subsystemet og nasaltrykk-subsystemet. Disse subsystemer arbeider koordinert ved hjelp av systemnivå-algoritmer og styreprogrammer.

Når en pasient er i en oral pustemodus, er oksygenlevering-subsystemet innrettet til å innstille oksygenstrømmen med en kontinuerlig strømningsmengde. Når pasienten er i den nasale pustemodusen, er oksygenlevering-subsystemet innrettet til å påvirke oksygenstrømmen mellom en rask og en langsom strømningsmengde synkront med pasientens innpustings/utpustingstakt. Synkroniseringen gjennomføres ved hjelp av det nasale trykk-subsystemet som bestemmer hvorvidt den nasale innpustingen har begynt og når den har sluttet, og når den nasale utpustingen har begynt og når den nasale utpustingen har sluttet. Disse detekteringene av henholdsvis begynnelse og slutt av innpusting/utpusting tjener som anvisninger for styring av trinnendringer i oksygen-strømningsmengdene. Oksygenleveringen vil derfor være en varierende strømnings-mengde som er synkron med pasientens pustesyklus.

Medikamentlevering-sub systemet er et middel for styrt levering av medikament fra medikamentvialen 250 som er satt inn i PRU-konsollen. Medikament-pumpemidler innbefatter en IV-pumpemodul som arbeider i samvirke med en innsatt kassett. Medikament-pumperaten styres av ordrer til IV-pumpemodulen fra PRU-vertkontrolleren.

Hjelpefunksjoner i medikamentlevering-subsystemet innbefatter låsing/opplåsing av pumpedøren, detektering av T-luerstillingen i den beregnede innsettingsstillingen for kassetten, detektering av tilstedeværelsen av en medikamentvial i kassetten, luft-i-ledningendetektering for detektering av luft i IV-ledningen, detektering av okklusjon i rV-ledningen og en monitor for detektering av uønsket pumping.

Pumpingen muliggjøres når T-lueren er anordnet i kassetten. Pumpedøren kan åpnes når T-lueren er anordnet i kassetten.

Umbilikalkabel-strømstyre-subsystemet (rask bryte- og tilstandskrets) innbefatter umbilikalkabelen i samvirke med en rask PRU-konsollbryter, en PRU-tilstandsbryter, en rask BMU-bryter, en BMU-tilstandskrets og PRU-vertkontrolleren.

Umbilikalkabelen fører strøm fra PRU til BMU. Den strøm som tilføres BMU'en er for driving av den BMU-relaterte kretsen som innbefatter en lading av BMU-batteriet. Umbilikalkabelen bruker et strømstyre-subsystem som muliggjør en "hot swap" av umbilikalkabelen mens utstyret er strømsatt. Umbilikal-energjstyringen bryter energi-tilførselen når umbilikalkabel-konnektoren er lett løsgjort relativt en full tilknytning. Dette bidrar til å hindre eventuelle gnister under brytingen av umbilikalkabelen og bidrar også til å hindre at umbilikalkabel-konnektorkontaktene påkjennes for sterkt som følge av for dårlig konnektorkobling. Disse energi avsluttende tiltak implementeres uavhengig av hvilken ende av umbilikalkabelen som løsgjøres. Disse funksjoner tilveiebringes ved hjelp av en overgang anordnet ved hver ende av umbilikalkabelen, mellom den korteste pinnen, benevnt den raske pinnen, i konnektoren, og strømretur-pinnen i konnektoren. Den forbindelse som er anordnet i umbilikalkabelens første ende detekteres av den raske bryteren i PRU-konsollen. Forbindelsen anordnet ved den andre enden av umbilikalkabelen, detekteres av den raske BMU-bryteren.

Ved løskobling av umbilikalen, vil den raske pinnen være den første som mister kontakten med det respektive mottaket. Dette trigger den respektive raske bryteren til å bryte strømmen gjennom umbilikalkabelens strømpinner.

En annen funksjon for et eksempel av umbilikalkabel-strømstyre-subsystemet er å bidra til å stenge av strømtilførselen til umbilikalkabelens konnektorpinner i hver ende av umbilikalkabelen når umbilikalkabelen løskobles fra PRU eller BMU. Denne funksjonen skjer ved hjelp av den raske bryteren i PRU-konsollen, PRU-tilstandskretsen, BMU-tilstandskretsen og PRU-vertkontrolleren. I dette eksempelet, når umbilikalen løskobles fra BMU under nominelle forhold, vil BMU-tilstandskretsen sammen med PRU-tilstandskretsen detektere løskoblingen og PRU-tilstandskretsen vil da slå av den raske PRU-bryteren, hvorved strømtilførselen og kommunikasjonen med umbilikalen brytes, slik at pinnene i umbilikalkabelen ikke lenger tilføres strøm. I dette eksempelet, i tilfellet av en ikke-nominell tilstand av noen aspekter av tilstandskretsen, vil fraværet av kommunikasjon via umbilikalkabelen detekteres og tagges av PRU-vertkontrolleren som en mulig løskobling av umbilikalkabelen, hvilket vil medføre et avslåingssignal til den raske bryteren. Den raske bryteren vil bryte både strøm- og kommunikasjonslinjesignaler til umbilikalkabelen.

I de etterfølgende avsnitt gis det en beskrivelse av et eksempel på en spesiell bruk av SDS 100, uten at meningen er å begrense oppfinnelsen til et slikt eksempel. Som vist i fig. 77-80, blir komponenter av SDS 100 benyttet i en kirurgisk prosedyre, herunder pre-prosedyre og post-prosedyre. Pasienten ankommer i pre-prosedyrerommet, trinn 1200. En pleier eller tekniker monterer BMU 300, enten til en sengeskinne eller til en IV-stang, trinn 1201. BMU 300 har en IV-stangklemme eller en hurtigkobling for rask og enkel montering av enheten, enten på sengeskinnen eller IV-stangen. Så snart BMU 300 er på plass, kan pleieren eller teknikeren forbinde NIBP-mansjetten 120 og puls-oksimetersonden 110 til pasienten, trinn 1202. Disse forbindelsene skjer mellom pasienten og BMU 300. BMU 300 vil automatisk begynne å overvåke parametere så som eksempelvis diastolisk og systolisk blodtrykk, gjennomsnittlig arterietrykk, pulsrate, oksygenering-pletysmogram, og oksimetri-verdi, trinnene 1203 og 1204. Registreringene av BMU 300 vil vises for pleieren eller teknikeren på BMU GUI 212. Under overvåkingen av pasientparameterne vil pleieren eller teknikeren kunne utføre andre oppdrag. Som vanlig i dagens praksis, vil pleieren eller teknikeren ha et behov for å fullføre en pre-prosedyrevurdering, trinn 1206. Pre-prosedyrevurderingen kan innbefatte registrering av vitale pasienttrekk, bestemmelse av kjente allergier og bestemmelse av pasientens tidligere medisinske historie. Så snart pleieren eller teknikeren har fullført pre-prosedyrevurderingen, trinn 1206, kan pleieren eller teknikeren starte den periferielle IV ved å sette et kateter i pasientens arm, trinn 1207. IV-kateteret forbindes med den primære IV-dryppanordning, så som eksempelvis en 500 ml pose med saltholdig fluid. Etter disse aktivitetene kan pleieren eller teknikeren begynne å sette på plass ECG-puter 130, ARM-håndsettet 342, ARM-ørepluggen 362 og den orale/nasale kanylen 351 på pasienten, trinn 1208.

Så snart pasienten er forbundet med disse detaljene, kan pleieren eller teknikeren forklare ARM-systemet 340 for pasienten. Denne forklaringen kan innbefatte at pleieren eller teknikeren forteller pasienten at vedkommende skal respondere på hørbar stimulering fra ørepluggen 362 og/eller på taktil stimulering fra ARM-håndsettet 342 ved å klemme ARM-håndsettet 342. Dersom pasienten responderer verken på hørbar eller taktil stimulering, vil intensiteten til stimuleringen øke helt til pasienten responderer skikkelig. På dette punkt kan pleieren initiere en automatisk ARM-trening, trinn 1209. En automatisk ARM-trening er et program som kjøres av BMU 300 og lærer pasienten hvordan vedkommende skal detektere en ARM-stimulus og hvordan vedkommende skal respondere på en slik stimulus, og bestemmer en basisrespons for pasienten på stimuliene, slik det er beskrevet i den foran nevnte US-patentsøknad serienr. 10/674.160. Pleieren eller teknikeren kan fritt gjennomføre andre pasient-relaterte oppgaver mens pasienten deltar i den automatiserte ARM-treningen. BMU 300 vil vise treningsstatusen slik at pleieren eller teknikeren raskt kan bestemme hvorvidt pasienten deltar i den automatiske treningen. Pasienten må på en suksessfull måte fullføre den automatiserte ARM-trening for å gå videre, trinn 1210. Dersom pasienten ikke fullfører treningen, må en pleier eller en annen gripe inn og bestemme hvorvidt pasienten skal fortsette, trinn 1210-A. Dersom pleieren eller en annen bestemmer at brukeren kan fortsette, går pasienten til trinn 1211. Dersom personellet bestemmer at pasienten ikke er i stand til å fortsette, så kanselleres prosedyren, trinn 1213. Brukeren kan tilpasse den automatiske ARM-trening for automatisk gjentagelse i spesifikke intervaller (dvs. 10 minutter) dersom pasienten må vente på adgang til prosedyrerommet. Dette vil bidra til å fremme den nettopp tillærte respons.

I tillegg til en suksessfull fullført automatisert ARM-trening, må pasientens parametere ligge i et aksepterbart område, trinn 1205. Personellet må avgjøre hva et aksepterbart område ved å legge denne informasjon inn i BMU 300 ved hjelp av BMU GUI 212. Dersom en av de overvåkede parametere faller utenfor et gitt område, vil pasienten ikke bli tillatt å bli underkastet en prosedyre før en pleier eller en annen har eksaminert pasienten for å bestemme hvorvidt pasienten kan fortsette eller ikke, trinn 1205-A. Dersom pleieren eller en annen bestemmer at pasienten kan fortsette, vil pasienten gå videre til trinn 1211. Hvis pleieren bestemmer at pasienten ikke kan fortsette, blir prosedyren kansellert, trinn 1213. Like før pre-prosedyrerommet forlates og man beveger seg inn i prosedyrerommet, vil pleieren administrere en på forhånd bestemt lav dose av et analgesisk medikament, trinn 1211, så som eksempelvis 1,5 mcg/kg Fentanyl. Etter injiseringen av dette analgesiske medikamentet, vil pasienten være klar til å kunne overføres til prosedyrerommet, trinn 1212.

Pasienten og BMU 300 forflyttes til prosedyrerommet, trinn 1220 og mottas av legen

(ikke-anestesiolog) og prosedyrepleieren. BMU 300 kan være forbundet med PRU 200 via umbilikalkabelen 160 når pasienten har blitt ført inn i prosedyrerommet, trinn 1221. Etter en slik forbindelse vil NIBP-, puls- og oksimetrihistorikk fra pasienten automatisk bli opplastet til PRU 200 som viser pasienthistorien for den siste overvåkingsperioden. I tillegg til NIBP- og puls-oksimeterhistorikken vil også en registrering som verifiserer at pasienten har fullført ARM-treningen, bli opplastet. Etter en forbindelse mellom BMU 300 og PRU 200 vil BMU GUI 212 gå over fra en overvåkingsskjerm og til en fjerntliggende inngangsskjerm for PRU 200. Skjerminformasjon fra BMU 300 blir automatisk overført til PRU 200.

Nå kan prosedyre-pleieren feste den orale/nasale kanylen 145 til pasientens ansikt, trinn 1222, dersom kanylen ikke allerede er satt på plass i pre-prosedyrerommet. PRU 200 kan begynne å overvåke pasientparametere, så som eksempelvis ARM, ECG og kapnografi nå som samtlige forbindelser mellom pasienten og PRU 200 (via BMU 300) er tilveiebrakt, trinn 1223. PRU 200 vil fortsette å overvåke pasientparametere så som eksempelvis, NIBP, puls og oksimetri, trinn 1224. Nå kan prosedyrepleieren skanne strekkodemerkingen på medikamentkassettens 251 pakning og plassere medikamentkassetten i PRU 200. En standard medikamentvial blir i trinn 1225 satt på vialpiggen 261. Så snart vialen og medikamentkassetten 64 er satt riktig på plass, kan pleieren autoprime IV-slangen 259.1 en utførelsesform vil prosedyrepleieren trykke på en knapp på PRU 200 for å starte autoprimingen, trinn 1227, eller autoprimingen kan være en automatisk prosedyre som initieres av PRU 200 når alle sikkerhetsbetingelser er til-fredsstilt. Autopriming er en automatisk spyling av luft fra IV-slangen 259. PRU 200 vil kontinerlig overvåke autoprimingen for å bestemme hvorvidt den har vært suksessfull. Dersom PRU 200 ikke gjennomfører en skikkelig spyling av IV-slangen 259, vil brukeren få et varsel om dette slik at prosedyrepleieren kan gjenta autoprimingen helt til IV-slangen 259 er blitt spylt skikkelig, trinn 1227.

Ved en suksessfull autopriming vil prosedyrepleieren legge inn pasientens vekt i kilo samtidig som legen (ikke-anestesiolog) kan legge inn den initielle medikament-vedlikeholdsdoserate så vel som en dosemetode, normal eller rask infusjon, trinn 1229. Etter at pasientens vekt og doseraten er lagt inn, kan legen eller prosedyrepleieren starte medikamentinfusjonen, trinn 1230. Mens medikamentet begynner å virke på pasienten, kan legen gjennomføre standard prosedyrerelaterte aktiviteter så som eksempelvis gjennomføre en test av området, og eventuelt anvende en topikalsk anestesi. Så snart medikamentet har gitt den ønskede virkningen hos pasienten, kan legen og prosedyre-pleieren gjennomføre prosedyren, trinn 1231. Etter fullført prosedyre, kan en av personellet løsgjøre medikamentlevering-kassetten fra kateteret, trinn 1232 og løskoble BMU 300 fra PRU 200, trinn 1233. Dersom vedkommende ønsker det, kan PRU 200 printe en registrering av pasientens fysiologiske parametere i en printer 454, trinn 1234. Inkludert i en slik utskrift av prosedyreregjstreringene vil man ha pasientovervåkings-data, så som eksempelvis NIPB, puls-oksimetri, kapnografi, pusterate og hjerteråte. Andre systemhendelser i utskriften er ARM-kompetens, ARM-respons under prosedyren, oksygenleveringshistorien, medikamentdosen, overvåkingsintervaller, medikament-bolusmengder og tid, og det totale medikamentvolum som er levert under prosedyren. Denne utskriften innbefatter et avsnitt hvor prosedyrepleieren kan foreta notater, så som eksempelvis at det har vært levert ekstra narkotika, har vært benyttet topikalspray, Ramsey Sedation Scale, prosedyrestart- og avslutningstid, kauteringsenhet og -innstillinger som har vært benyttet, kauteringssted, type og dimensjon av dilateringsutstyr og Aldrete Score. Etter printingen av pasientregjstreringen kan pasienten beveges over i rekonvalesentrommet, trinn 1235.

Når pasienten kommer inn i rekonvalesentrommet 1240, vil vedkommende fremdeles være tilknyttet BMU 300. BMU 300 kan nå benytte batteristrøm eller vekselstrøm. Etter at pasienten er kommet inn i rommet, kan en assistent fjerne ECG-putene, ECG-ledningene, ARM-håndsettet og ørepluggen fra pasienten, 1241. Avhengig av legens preferanse og pasientens status, vil pasienten kunne kreve supplerende oksygen mens vedkommende befinner seg i rekonvalesentrommet, 1242. Dersom pasienten har behov for ekstra oksygentilførsel, kan oral/nasalkanylen 145 forbli på pasientens ansikt, og oksygen kan leveres fra en ekstern kilde, eksempelvis et vegghode eller en beholder, via konnektoren 152 og BMU konnektoren 151, trinn 1243. Dersom det i rekonvalesent-rommet ikke er behov for ekstra oksygen, kan pleieren eller teknikeren fjerne oral/nasal-kanylen 145 fra pasienten, 1244.

Pleieren eller teknikeren kan nå organisere ECG-ledningene 334 og ARM-håndsettet 342 og plassere disse nær BMU 300, klar til bruk for neste pasient, 1245. Alternativt kan ARM-håndsettet 342 benyttes for pasienten for tidsbasert respons på spørsmål/ anmodninger fra ARM. Pleieren eller teknikeren kan ha behov for å legge inn ekstra informasjon i pasientens registrering, 1246. Pleieren eller teknikeren vil mest sannsynlig skrive notater vedrørende pasientens tilstand under rekonvalesensen og registrere NIBP, pulsrate og oksimetriverdier for pasienten under rekonvalensensen. ECG-puter 332 og den orale/nasale kanylen 145 kan på dette tidspunkt kastes i en vanlig avfallsbeholder i rommet, 1247. Det er viktig å være klar over at BMU 300 fremdeles samler inn data som relaterer seg til NIBP, pulsrate og pulsoksimetri, 1248. Pleieren eller teknikeren må bestemme hvorvidt pasienten er klar til å forlate post-rommet 1249. Kriterier for slik forlating/utskriving kan variere i ulike helsetiltak, men en Alderate score på 10 er vanlig. Andre mål for utskrivingskriterier innbefatter en respons med hensyn til spørsmål via ARM, hudfarge, smertevurdering, intakt IV-sted, NIBP, puls, pusterate og oksimetriverdier, som samtlige må ligge nært opp til de målinger som ble foretatt under pre-prosedyren. Dersom pasienten ikke tilfredsstiller noen av disse kriterier, anbefales det at pasienten underkastes ekstra overvåking, 1248. Så snart en pasient er klar for utskriving, vil pleieren eller teknikeren fjerne NIBP-mansjetten 58, pulsoksimeter-sonden, og hvis de ikke allerede er fjernet, også oral/nasalkanylen 145 og ARM-håndsettet 342 fra pasienten, 1250. Så snart alt dette er gjort, kan pasienten utskrives fra helsefasiliteten, 1251.

Det skal nå vises til fig. 81. En perifer medisinsk skjerm 1252 mottar behandlede pasientdata fra det medisinske effektorsystemet 100' og viser disse behandlede pasientdataene på den periferielle LCD-skjermen 1253. Den viste informasjon kan innbefatte hjerteslag, blodtrykk, pulsoksimetri, kapnografi, elektrokardiogram og andre medisinske parametere som har vært behandlet i det medisinske effektorsystemet 100'. I tillegg til pasientdataene kan den perifere medisinske skjermen 1252 vise prosedyreparametere som relaterer seg til det medisinske effektorsystemets 100' funksjon. Slike funksjonsparametere kan innbefatte batteriladningsnivå, varigheten av den aktuelle prosedyren, pasientens navn og andre beskrivende pasientdata, informasjon vedrørende IV-pumpemodulen 220, det farmasøytiske medikamentet som pasienten har fått, og andre parametere. Den perifere medisinske skjermen 1252 gir videre en mulighet for legen til å legge inn forhåndsbestemte parameterbegrensninger, som dersom de overskrides, vil medføre en alarm på skjermen 1252, i tillegg til en alarm som måtte bli generert i det medisinske effektorsystemet 100'. Alarmen kan være i form av oppbluss-ende lys fra et perifert lyselement 1254, et lydsignal fra en perifer høyttaler 1255, eller en alarm som dukker opp på den perifere LCD-berøringsskjermen 1253.

Den perifere medisinske skjermen 1252 kan også vise utgangssignaler fra andre medisinske innretninger, så som et endoskopikamera, 1256. Den perifere medisinske skjermen 1252 kan vise utgangssignalet fra endoskopikameraet 1256 samtidig med pasient- og prosedyredata på den perifere LCD-berøringsskjermen 1253. Dette muliggjør at legen kan studere relevante pasient- og prosedyredata uten å ta sin oppmerksomhet vekk fra utgangssignal ene fra endoskopikameraet.

Den perifere medisinske skjermen 1252 kan også inneholde et brukergrensesnitt som muliggjør at legen kan endre visningsinnstillinger på skjermen 1252. Et brukergrensesnitt kan være i form av en PRU-monitor-berøringsskjerm 443 eller en perifer monitor-LCD-berøirngsskjerm 1253 anordnet på den perifere medisinske skjermen 1252. Med brukergrensesnittet kan legen endre ulike visuelle parametere, herunder foreta et valg av hvilke medisinske parametere og prosedyreparametere, om noen, skal legges på utgangssignalet fra endoskopikameraet. Videre kan legen modifisere størrelsen og plasseringen av parametervisningene i forhold til hverandre. Andre muligheter som brukergrensesnittet gir, er å kunne velge skjermformat eller medisinske parametere (stolpegraf, kaliber, histogram, bilde eller numerisk), fargejustering, etablering av en automatisk endring av visuelle parametere, etablering av prioriterte visninger i tilfellet av en alarm, forstørrelse av utgangssignalet fra endoskopikameraet og valg av en alternativ videokilde, samt andre visuelle muligheter. Pasient- og prosedyreparametere kan plasseres adskilt fra utgangssignalet fra endoskopikameraet 1256 eller kan legges på dette utgangssignalet. Dette oppnås med en videomikseanordning anordnet enten i den periferielle medisinske skjermen 1252 eller i det medisinske effektorsystemet 100'. En lignende periferiell medisinsk skjerm 1252 kan bruke en bilde-i-bilde-visning som innbefatter utgangssignalet fra endoskopikameraet 1256 eller en annen videokilde.

Selv om det foran er beskrevet aspekter, utførelsesformer og eksempler, er ikke disse ment å begrense oppfinnelsen. Man kan tenke seg mange varianter, endringer og substitusjoner som fagfolk vil kunne finne på basis av foreliggende beskrivelse. Eksempelvis vil det medisinske effektorsystemet og komponenter av dette kunne anvendes i robot-assistert kirurgi, forutsatt at det tas hensyn til åpenbare modifikasjoner og komponenter for at systemet skal kunne være kompatibelt med et slikt robotsystem. Oppfinnelsens ramme bestemmes av patentkravene.

Claims

1. Medisinsk effektorsystemkarakterisert vedå innbefatte: a) en mikroprosessorbasert sengekant-overvåkingsenhet (300) med en sengekant-overvåkingsenhet-vertkontroller (301) og med en første serie av forbindelsessteder for mottak av pasientinngangssignaler fra pasientovervåkingsforbindelser, og en andre serie av forbindelsessteder for levering av pasientutgangssignaler basert på de mottatte inngangssignaler, og med en visningsskjerm for visning av i det minste noen av pasientutgangssignalene, b) en mikroprosessorbasert prosedyreromenhet (200) med en medisinsk effektor og med en medikamentlevering-strømningsstyreanordningen (220') og med en prosedyreromenhet-vertkontroller (204) med en hukommelse inneholdende et pasientovervåkings- og slutteffektorprogram som er operativt forbundet med programinngangssignalene basert i det minste delvis på i det minste noen av pasientutgangssignalene, og som styrer og/eller anviser en bruker om å styre den medisinske effektor basert i det minste delvis på programinngangssignalene, idet prosedyreromenheten (200), PRU, har en individuell PRU-identifiserer og at sengekant-overvåkingsenheten (300), BMU, har en individuell BMU-identifiserer og c) en umbilikalkabel (160) med en første ende tilknyttet eller tilknyttbar til den andre serien av forbindelsessteder på sengekant-overvåkingsenheten (300) og med en andre ende tilknyttet eller tilknyttbar til prosedyreromenheten (200), idet i det minste en av de første og andre ender er løsgjørbar fra den tilordnede sengekant-overvåkingsenhet (300) eller prosedyreromenheten (200), idet prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) og sengekant-overvåkingsenhet-vertkontrolleren (301) er operativt forbundet med hverandre når umbilikalkabelen (160) er tilknyttet prosedyreromenheten (200) og sengekant-overvåkingsenheten (300).

2. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 1,karakterisertv e d at medikamentlevering-strømningsstyreanordningen (220') innbefatter en medikamentlevering-infusjonspumpeanordning (220).

3. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 1,karakterisertv e d at prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) stenger medikamentlevering-infusjonspumpeanordningen (220) når visse feil detekteres i en tilknyttet sengekant-overvåkingsenhet (300) og/eller i prosedyreromenheten.

4. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 1,karakterisertv e d at prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) i prosedyreromenheten setter opp en elektronisk historikk for sengekant-overvåkingsenheten (300) når den er tilknyttet prosedyreromenheten, basert på den individuelle BMU-identifiserer.

5. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 4,karakterisertv e d at det også innbefatter en enkelt pasient-medikamentleveringskassett-anordning (251) med en individuell kassettidentifiserer og operativt forbindbar med medikamentlevering-strømningsstyreanordningen (220') i prosedyreromenheten (200), og videre innbefatter en enkelt pasient-kanyleanordning (145) med en individuell kanyleidentifiserer og tilknyttbar til sengekant-overvåkingsenheten (300), idet prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) i prosedyreromenheten (200) setter opp en elektronisk historikk for medikamentleverings-kasssettanordningen (251) og kanyleanordningen (145) basert på de individuelle kassett- og kanyle-identifiserere.

6. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 5,karakterisertv e d at den individuelle kassettidentifisereren i medikamentleveringskassett-anordning (251) er en unik strekkode på en steril pakning som inneholder medikamentleveringskassett-anordningen (251), og/eller en strekkode på medikamentleveringskassett-anordningen (251).

7. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 5,karakterisertv e d at den individuelle kanyleanordning-identifisereren for kanyleanordningen (145) er en unik strekkode på en steril pakning som inneholder kanyleanordningen (145), og/eller en strekkode på kanyleanordningen (145).

8. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 5,karakterisertved at sengekant-overvåkingsenheten (300) er tilknyttbar til prosedyreromenheten (200), idet den elektroniske historikk for medikamentleverings-kasssettanordningen (251) og/eller kanyle-identifisereren blir kanyleanordningen (145) basert på de individuelle kassett- og kanyle-identifisereren sendes fra prosedyreromenheten (200) til sengekant-overvåkingsenheten (300).

9. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 4,karakterisertv e d at det også innbefatter en enkelt pasient-medikamentvial (250) med en individuell medikamentvialidentifiserer og operativt forbindbar med medikamentlevering-strømningsstyreanordningen (220') i prosedyreromenheten (200), idet prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) i prosedyreromenheten (200) setter opp en elektronisk historikk for medikamentvialen (250) basert på de individuelle medikamentvialidentifiserere.

10. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 9,karakterisertv e d at den individuelle vialidentifisereren for medikamentvialen (250) er en unik strekkode på en steril pakning som inneholder medikamentvialen (250), og/eller en strekkode på medikamentvialen (250).

11. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 9,karakterisertved at sengekant-overvåkingsenheten (300) er tilknyttbar til prosedyreromenheten (200), og den elektronisk historikken for kanyle-identifisereren sendes fra prosedyreromenheten (200) til sengekant-overvåkingsenheten (300).

12. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 1,karakterisertv e d at når sengekant-overvåkingsenheten (300) er tilknyttet prosedyreromenheten (200), vil sengekant-overvåkingsenhet-vertkontrolleren (301) til en påslått sengekant-overvåkingsenhet (300) slå på en avslått prosedyreromenhet (200).

13. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 12,karakterisertv e d at når sengekant-overvåkingsenheten (300) er tilknyttet prosedyreromenheten (200), vil prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) til en påslått prosedyreromenhet (200) slå på en avslått sengekant-overvåkingsenhet (300).

14. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 1,karakterisertv e d at når sengekant-overvåkingsenheten (300) er tilknyttet prosedyreromenheten (200), vil prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) til en påslått prosedyreromenhet (200) slå på en avslått sengekant-overvåkingsenhet (300).

15. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 1,karakterisertved at sengekant-overvåkingsenheten (300) viser pasientovervåkingen når den ikke er tilknyttet prosedyreromenheten (200), og viser pasientovervåkingen når den er tilknyttet prosedyreromenheten (200) og prosedyreromenhet-vertkontrolleren (204) detekterer visse feil i prosedyreromenheten (200).

16. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 11,karakterisertv e d at umbilikalkabelen (160) innbefatter en energjtilføringslinje, og at prosedyreromenhet -vertkontrolleren (204) stenger av energitilførselen i energitilførselsledningen til umbilikalkabelen (160) når umbilikalkabelen løskobles fra sengekant-overvåkingsenheten (300) og/eller umbilikalkabelen løskobles fra prosedyreromenheten (200).

17. Medisinsk effektorsystem ifølge krav 16,karakterisertv e d at sengekant-overvåkingsenheten (300) innbefatter et sengekant-overvåkingsenhet-batteri (303) og at energi fra prosedyreromenheten (200) lader sengekant-overvåkingsenhet-batteriet (303) via krafttilførselslinjen til umbilikalkabelen (160).