NO336690B1 - Senderdirigert CDMA-system for telekommunikasjon med likefordelt brukeraksess - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Denne oppfinnelse bygger videre på oppfinnelsen ifølge US patentsøknad 10/067,609 av 4. februar 2002, og den er igjen en fortsettelse av US patentsøknad 09/345,700 datert 30. juni 1999.

Oppfinnelsens tekniske område

Denne oppfinnelse gjelder kommiinikasjonssystemer. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte og et apparat for å velge en eller flere brukere fra en gruppe slike, for tilgang til kommunikasjonstjenester i et system for kodedelt multippelaksess

(CDMA).

Gjennomgåelse av den kjente teknikk

Kommunikasjonstilgang i et system for informasjonsoverføring kan besørges for en og en bruker ad gangen. Med en slik ordning vil en bruker som ønsker tilgang til systemet måtte vente inntil en første bruker som allerede tar systemet i bruk har koplet fra og frigitt systemet for annen bruk. En planlegger for et slikt system kan velge den nye bruker blant de brukere som venter på tilgang til systemet, og hver bruker kan i et slikt tilfelle sende en anmodning for å få tilgang, til planleggeren. Planleggeren velger deretter den nye bruker fra den gruppe brukere som har sendt en slik anmodning om aksess til systemet.

I et CDMA-system kan aksess gis flere brukere samtidig over samme kanalfrek-vens. Aksess kan gis brukerne basert på forskjellige kriterier. Et første slikt kan gjelde den type tjenester som hver bruker har abonnert på i systemet. Aksess gis i så fall til hver bruker basert på prioriteten av den abonnerte tjeneste. For eksempel kan en bruker anmode om en tjeneste for en konstant bitrate (CBR), dvs. en konstant overføringshastighet, en variabel bitrate (VBR) eller tjenester for en vilkårlig og tilgjengelig bitrate ABR. Brukere med CBR-tjeneste er garantert å motta kommunikasjonstjenester ved den datarate de har abonnert på, mens brukere med tjenester for VBR vil bli gitt kommunikasjonstjenester ved den rate som trengs for å overføre den aktuelle informasjon. I slike tilfeller vil kostnaden (tellerskrittene) typisk beregnes ut fra de overføringshastigheter eller rater som det ble anmodet om og som ble garantert overfor brukeren. Dersom imidlertid brukeren betaler for ABR-tjeneste vil vedkommende få tilgang til en datarate som er tilgjengelig ved tidspunktet for aksess. I prioritetsrekkefølge og hvis det er tilstrekkelig kapasitet i systemet til også å gi aksess for brukere av kategori ABR vil slike brukere få tilgang ved den tilgjengelige datarate. I et aspekt for dette vil kapasiteten av systemet typisk være avhengig av om forsterkeren i senderen er i stand til å sende brukerinformasjon for ABR med tilstrekkelig sendereffekt uten å overstyre forsterkeren når det gjelder den effekt som trengs for å få overført signaler til brukere av kategori CBR og VBR. Den tilgjengelige datarate som aksessen gis ved vil være avhengig av hvilken sendereffekt som er tilgjengelig for å sende brukerdata for ABR. Et eksempel på en ABR-bruker er i tilfelle man har en Internet-tjenesteyter (ISP) og som har kunder som kan tolerere forsinkelser eller dårligere datarater, idet denne tjenesteyter ISP typisk kan velge den minst kostbare ABR-tjeneste. Videre vil man ofte ha situasjoner hvor det er utilstrekkelig sendereffekt til å sende data for samtlige ABR-brukere som har anmodet slik tjeneste ved et bestemt tidspunkt, og derfor kan senderstasjonen velge til hvilke ABR-brukere tjeneste skal overføres, etter prioritet.

Forskjellige teknikker er kjent for å bestemme hvordan man kan velge ut en bruker for tilgang til et kommunikasjonssystem der man har delt tilgang og hvor slik tilgang bare garanteres for en bruker ad gangen eller for få brukere som representerer mindre enn det totale antall brukere som ønsker tjenesten. Aksess til et system kan gis til en bruker via en eller flere kanaler, så som luftgrensesnittlinker mellom en felles senderstasjon og brukere. Følgelig kan hver bruker tilordnes minst én kanal. I et CDMA-system er hver kanal tilordnet en unik CDMA-kode, og typisk er den situasjon eller kvalitet som kanalen har for hver bruker variabel over tid. Videre vil kanalenes tilstand variere fra bruker til bruker. Aksess kan gis til en bruker som bruker systemet mest effektivt, og en slik bruker vil da tilordnes den beste kanalkvalitet som er tilgjengelig for å få overført data ved høyest mulig over-føringshastighet (datarate).

På denne måte bringes ytelsen eller kapasiteten av kommunikasjonssystemet til et maksimum. Denne ytelse kan måles som mengden data som kommuniseres via et bestemt system over en viss tidsperiode. Aksess kan også gis slik at hver bruker får hovedsakelig samme aksess til systemet over en tidsperiode. Likeaksess kan således gjelde enten at hver bruker mottar samme tidsmengde for kommunikasjon via systemet eller at hver bruker kan sende/motta den samme mengde data over en bestemt tidsperiode.

Det skjema som den mest effektive systembruker får tilgang til systemet via, og det skjema hvor samme aksess gis hver bruker er likevel mangelfullt. Det skjema som fokuserer på maksimal ytelse kan føre til en situasjon hvor enkelte brukere får dårligere mulighet for tilgang til dette system. Skjemaet hvor hver bruker gis likeaksess er også uaksepterbart på grunn av den ujevne aksessfordeling de forskjellige tjenestetyper får. Videre vil man få betydelig dårligere ytelse i et system hvor hver bruker gis samme aksess uavhengig av hvilken mulighet denne bruker har til effektivt å utnytte systemet.

På denne bakgrunn anses det å være et behov innenfor teknikken for en fremgangsmåte og et tilhørende apparat eller system for å bestemme for hvilken bruker tilgang skal gis når det er flere brukere som deler et kommunikasjonssystem, og hensikten er å holde systemets ytelse så høy som mulig, samtidig med at man får en slags garanti for at hver bruker får likeaksess til systemet.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for kommunikasjon mellom flere brukere og en fjerntliggende sendestasjon via flere kommunikasjonskanaler med minst én av sendefrekvens, sendetid og senderantenne i et kommunikasjonssystem, der flere kommunikasjons kanaler tilveiebringer flere kommunikasjonslinker, og hver av kommunikasjonslinkene med en bruker kan være over én kanal eller flere kanaler. Fremgangsmåten omfatter å tilordne hver av de flere brukere til minst én av de flere kommunikasjonskanaler, tilordne en planleggingsverdi til hver av kommunikasjonslinkene i de flere kommunikasjonskanaler,

å velge et antall av kommunikasjonslinkene for overføring av data til denne kommunikasjon basert på den tildelte planleggingsverdi til hver link hvor planleggingsverdien fastsettes basert på en rate for konmiunikasjonslinkens kvalitet og en gjennomsnittlig brukerdata-gj ennomstrømning.

Oppfinnelsen angår tilsvarende et apparat for kommunikasjon mellom flere brukere og en fjerntliggende sendestasjon via flere kommunikasjonskanaler, der hver og én av de flere kanaler kjennetegnes ved minst én av sendefrekvens, sendetid og senderantenne i et kommunikasjonssystem, der flere kommunikasjonskanaler tilveiebringer flere kommunikasjonslinker, og hver av kommunikasjonsforbindelsene med en bruker kan være over én kanal eller flere kanaler. Kanalene omfatter midler for å tilordne hver av de flere brukere til minst én av de flere konmiunikasjonskanaler, midler for å tilordne en planleggingsverdi til hver av kommunikasjonslinkene i de flere kommunikasjonskanaler, midler for å velge et antall av de flere konmiunikasjonslinkene for overføring av data til denne kommunikasjon basert på den tildelte planleggingsverdi til hver link, hvor planleggingsverdien fastsettes basert på en rate for konmiunikasjonslinkens kvalitet og en gjennomsnittlig brukerdatagjennom-strømning.

Oppfinnelsen angår følgelig også et datamaskin-lesbart lagringsmedium som omfatter kode for en datamaskin til å tilordne hver og én av flere brukere til minst én av flere konmiunikasjonslinker, der hver og én av de flere kanaler er kjennetegnet ved minst én av sendefrekvens, sendetid og senderantenne i et kommunikasjonssystem, der flere kommunikasjonskanaler tilveiebringer flere konmiunikasjonslinker, og hver av kommunikasjonslinkene med en bruker kan være over én kanal eller flere kanaler, tilordne en planleggingsverdi til hver av kommunikasjonslinkene, hvor denne planleggingsverdien er delvis basert på en rate for kommunikasjonslinkens kvalitet og en gjennomsnittlig brukerdatagjennom-strømning, og å velge et antall kommunikasjonslinker for dataoverføring basert på denne tilordnede planleggingsverdien.

For øvrig defineres oppfinnelsens beskyttelsesomfang av de vedføyde patentkrav.

Kort gjennomgåelse av tegningene

De enkelte trekk ved oppfinnelsen, mål med denne og fordeler vil fremgå bedre dersom man leser gjennom beskrivelsen som er satt opp nedenfor og samtidig studerer tegningene hvor samme henvisningstall kan gå igjen fra figur til figur der det gjelder samme eller tilsvarende element, og hvor: fig. 1 viser et skjematisk og forenklet blokkskjema over et kommunikasjonssystem som

kan arbeide i samsvar med forskjellige aspekter av denne oppfinnelse,

fig. 2A viser grafisk kanalsituasjonen sett fra en første bruker og en andre bruker over tid,

fig. 2B viser en tilsvarende grafisk illustrasjon av hvordan en første og andre bruker ser

kanalsituasjonen over tid,

fig. 3 viser et forenklet blokkskjema over en felles senderstasjon som kan arbeide i forskjellige aspekter av oppfinnelsen, og

fig. 4 viser et funksjonsblokkskjema over de enkelte funksjoner som utføres av en prosessor i apparatet, og i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen.

Detaljbeskrivelse av foretrukne utførelser

Forskjellige aspekter av denne oppfinnelse omfatter en sender for å sende i et kommunikasjonssystem, flere mottakere som representerer brukere og som hører til kommunikasjonssystemet, for å la flere brukere få multipleks eller diversitet for å øke systemets ytelse til et maksimum samtidig med at det er en viss rettferdighet når det gjelder fordelingen av brukernes tilgang til systemet. Senderen sender data til flere mottakere via en eller flere kanaler.

En kanal kan representere et kormnunikasjonsmedium som brukes av senderen og kan deles av en eller flere brukere (mottakere). Kanalen lar senderen sende data til en hvilken som helst av brukerne som deler senderkilden. En kanal kan brukes til å formidle informasjon via flere konrniunikasjonslinker som er tilordnet de enkelte brukere som deler kanalen, og således kan kanalen være en samling kommunikasjonslinker som forbinder senderen med hver enkelt bruker som deler kanalen.

Ved at man må ha begrensninger på den sendereffekt senderen kan bruke, eventuelt andre restriksjoner kan senderen ikke alltid sende data til samtlige brukere via en delt kanal, ved alle tidspunkter. Senderen bruker derfor en planleggingsalgoritme for å bestemme hvilket subsett av brukerne som betjenes av en bestemt kanal ved et gitt tidspunkt. I enkelte tilfeller kan denne algoritme brukes til å velge en betjening av høyst en eller to brukere i en kanal ved et gitt tidspunkt. Planleggeren gir flerbruksdiversitet ved å utnytte det faktum at minst enkelte av brukerne på entydig måte er lokalisert i forhold til andre mottakere, og på grunn av de forskjellige utbredelsestider og -veier og eventuell spredning av signalene i atmosfæren vil variasjonene i forholdene for linkoverføringen sett fra forskjellige mottakere (brukere) være ukorrelert.

Ved et bestemt tidspunkt vil derfor linken til enkelte av mottakerne ha en bedre momentan kvalitet enn den gjennomsnittlige kvalitet for denne link når man måler over en viss tidsperiode.

Forskjellige aspekter av oppfinnelsen oppnår to i alt vesentlig konkurrerende hensikter i et system hvor aksess gis til færre enn samtlige brukere ved et gitt tidspunkt. Den første hensikt er at man på helt lik fordelingsmåte gir tilgang til brukerne i systemet via en eller flere kanaler som deles av flere brukere, mens den andre hensikt er at samtlige brukere i systemet over en viss periodetid får maksimalt overført datamengde. Begge disse aspekter balanserer de to konkurrerende hensikter mot hverandre ved å utnytte de ikke-korrelerte variasjoner i linkforholdene over tid. Når man har to brukere som konkurrerer om tilgang til systemet via en delt kanal vil de tidspunkter hvor linkforholdene for den første bruker (dvs. kvaliteten i den første link) er relativt god være i alt vesentlig vilkårlig i forhold til de tidspunktene hvor linkforholdene for den andre bruker (dvs. kvaliteten i den andre link) er relativt god. I forskjellige utførelser av oppfinnelsen utnyttes dette faktum ved at man sender til den bruker som har høyest momentan linkkvalitet i forhold til den gjennomsnittlige kvalitet i denne link. Dette betyr at man ved å sende via denne kanal, til brukeren som har den største rate for de aktuelle linkbetingelser i forhold til de gjennomsnittlige linkbetingelser kan bruke hver enkelt link som betjenes av den delte kanal når denne link er optimal. Av denne grunn vil den totale ytelse i systemet økes.

Det utføres en bestemmelse for å velge den bruker (link) som skal gis aksess via en kanal. Den felles senderstasjon sender informasjon til brukerne i tidsavsnitt kalt luker, nemlig avsnitt med en gitt varighet. Den felles stasjon kan sende til et begrenset antall brukere via en og samme luke, og i et enkelt tilfelle kan den sende via bare en enkelt kanal ad gangen. Følgelig vil stasjonen for hver enkelt luke kunne velge en bestemt bruker eller link. Den momentane situasjon i linken mellom en bruker og denne felles senderstasjon overvåkes av brukeren. En kvalitetsindikator for den momentane kvalitet i linken kommuniseres deretter fra brukeren til den felles stasjon for hver enkelt tidsluke.

Denne indikator på kvaliteten er en verdi som representerer situasjonen i brukerens link i løpet av en eller flere tidsluker. Den felles senderstasjon filtrerer deretter ut de enkelte kvalitetsindikatorer som kommer inn fra hver enkelt bruker og danner derved en filtrert utgangsverdi for hver link, for hver tidsluke. I samsvar med et eller flere aspekter av oppfinnelsen kan filterfunksjonen bestemmes slik at en filtrert utgangsverdi som er knyttet til hver bruker eller link kommer til å være gjeldende, hvorved hver enkelt luke i sendingen da vil representere den gjennomsnittlige ytelse, det vil si den gjennomsnittlige datamengde som overføres til den aktuelle bruker over en bestemt tidsperiode. Alternativt kan filterfunksjonen bestemmes slik at filterutgangsverdien representerer gjennomsnitt av linkens kvalitet mellom den felles senderstasjon og brukeren.

I samsvar med et eller flere aspekter av denne oppfinnelse sammenliknes verdien av den momentane linksituasjon ut fra kvalitetsindikatoren, for hver enkelt bruker eller link, med filterutgangsverdien for den aktuelle kanal, for derved å komme frem til en planleggingsverdi av metrisk karakter for denne kanal, idet sammemikningen kan utføres som en divisjon. Planleggingsverdien vil da være et mål på hvor ønskelig det er for å la en bruker få aksess, i forhold til den tilsvarende verdi det har for en hvilken som helst annen bruker i kanalen, og det vil da være slik at den bruker som får tilordnet sin største planleggingsverdi når det gjelder ønskelighet for å få aksess til kanalen får dette, i samsvar med et eller flere aspekter av oppfinnelsen.

I samsvar med et eller flere aspekter av oppfinnelsen genereres filterutgangsverdien ved bruk av en lavpassfilterfunksjon slik at det dannes et tidsvindu over hvilket filter utgangsverdien kan genereres. En tidskonstant som er kjennetegnende for filteret vil da reflektere en rettferdighetstidsskala, det vil si varigheten av vinduet i tid. Denne rettferdighetstidsskala representerer en varighet det er ønskelig å ha samme aksess til hver enkelt bruker. Det skal her forstås at skalaen vil være avhengig av faktorer som innbefatter den type data som blir sendt til de enkelte brukere. Et eksempel på dette kan innbefatte sending av Internett-data til brukere som søker å få tilgang til Internet. Dersom hver bruker mottar en og samme mengde eller samme antall muligheter for tilgang til systemet i løpet av ett sekund kan man regne at hver bruker likeledes vil kunne betrakte et slikt tildelingsskjema å være rettferdig, selv om en av brukerne får bedre aksess ved startdelen av dette sekund. På denne måte kan det være hensiktsmessig å la en tidsperiode på ett sekund gi en passende liketil-deling av tidsskalaen slik at alle brukere føler rettferdighet. I motsetning til dette kan man dersom rettferdighetstidsskalaen bare var et millisekund lang vil det for en bruker som bare får aksess til systemet i løpet av de første hundre millisekunder i sekundet ikke være å betrakte som helt rettferdig.

I samsvar med et eller flere aspekter av oppfinnelsen oppdateres filterutgangsverdien bare når brukeren eller linken som er tilordnet til dette filter er gitt aksess. I samsvar med et eller flere aspekter av oppfinnelsen oppdateres filterutgangsverdien basert på den overføringshastighet eller rate som brukeren mottok data ved. På denne måte reflekterer filterutgangsverdien den gjennomsnittlige ytelse overfor hver enkelt bruker eller link. Dette fører til en innebygget tilbakekoplingsmekanisme som arbeider slik at valget av den bruker som skal få tilgang til systemet blir fordelt på rettferdig måte. Således vil det ifølge et eller flere aspekter av oppfinnelsen være slik at når en bruker har fått tilgang kan denne bruker automatisk straffes når vedkommende må kjempe om tilgang i den nærmeste tid etterpå.

Alternativt og i det tilfelle hvor filterutgangsverdien representerer den gjennomsnittlige linkkvalitet sett fra en bestemt bruker vil en fordeling etableres ved kunstig å øke planleggingsverdien til kompensasjon for økningen i ytelse for denne bruker i forhold til de brukere som ikke fikk tilgang i løpet av samme periode. Størrelsen av en slik kompensasjon kan være fast eller være proporsjonal med den datamengde som ble mottatt i løpet av den siste tilgang for brukeren. Dette muliggjør en styring av den gjennomsnittlige ytelse overfor brukere, ved veiing for å favorisere de brukere som har mottatt minst data.

Fig. 1 viser et forenklet blokkskjema over et kommunikasjonssystem 100 som er i samsvar med et eller flere aspekter av denne oppfinnelse. Systemet 100 omfatter en felles senderstasjon 102 og flere brukere 104. Fire slike brukere er vist på tegningen. Det er imidlertid helt klart at et vilkårlig antall brukere kan høre til systemet. Videre er det slik at dersom en eller flere av disse brukere 104 er mobile vil de kunne variere i antall over tid. Hver bruker kan betraktes som et mottakerelement tilhørende en fordelt mottaker som omfatter alle eller noen av brukerne 104, men brukerne 104 i oppfinnelsens gjennomgåtte fremgangsmåte og apparat behøver ikke kombinere eller tilveiebringe noen felles sluttbruker, idet data mottas av hver enkelt av dem. Følgelig kan brukerne 104 også betraktes å være fullstendig uavhengige av hverandre.

Hver enkelt bruker 104 er i stand til å kommunisere med stasjonen 102 via en delt kanal 106 som omfatter flere kommunikasjonslinker for brukerne. Som et eksempel og som vist på fig. 1 mottar en første bruker 104a sendinger fra stasjonen 102 via kanalen via linken 106A. Det er imidlertid klart at hver enkelt bruker 104 også kan motta kommunikasjon fra stasjonen 102 via mer enn én kanal. Videre kan hver bruker 104 ha mer enn én kommunikasjonslink med denne felles senderstasjon. Hver enkelt av kommuriikasjonslinkene overfor en bruker kan bestå av en enkelt eller flere kanaler. Slike ytterligere kanaler kan etableres ved å bruke forskjellige frekvenser, antenner etc, og i tillegg vil slike ytterligere kanaler kunne eksistere samtidig ved multippeloverføringsveier mellom den felles senderstasjon 102 og brukeren 104.

I en bestemt utførelse vil flere overføringsveier for ett og samme signal kunne kombineres og behandles som en enkel link for en og samme kanal. I samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen vil stasjonen 102 kunne sende signaler til brukere via forskjellige luker i tid. Hver enkelt slik luke har fortrinnsvis en forhåndsbestemt og identisk varighet, men varigheten av slike luker kan også variere for å passe til forskjellige dataover-føringshastigheter eller av andre grunner. Den felles stasjon 102 kan fortrinnsvis bare sende til en enkelt bruker 104 i løpet av hver luke, men i en annen utførelse kan den sende til mer enn én bruker, men i alle fall mindre enn samtlige brukere 104, i hver luke. I alle tilfeller vil stasjonen 102 for hver luke ha behov for å bestemme til hvilken eller hvilke brukere 104 signaler skal sendes.

Forskjellige aspekter av oppfinnelsen innebærer å bestemme til hvilken bruker eller brukere 104 den felles senderstasjon 102 kan sende, på en måte som bringer den datamengde som skal overføres til samtlige brukere 104 til et maksimum, samtidig med at det sikres at hver enkelt bruker 104 mottar en likeverdig mengde data i forhold til de øvrige brukere 104, over en forhåndsbestemt "rettferdighetstidsskala". Like store mengder data innebærer at hovedsakelig samme overføringshastighet brukes for mottakingen. Hastigheten vil da til-svare den mengde data som sendes over en kanal, i forhold til den hastighet som denne kanal kan håndtere. Imidlertid vil forskjellige aspekter av oppfinnelsen kunne innebære inn-regulering for å favorisere større dataytelse på bekostning av bedre aksess overfor brukere som har behov for informasjonen i disse kanaler, nemlig kanaler som kan håndtere høyere datarater over denne angitte tidsskala for rettferdig tildeling og overføring.

I samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen vil hver bruker 104 fortrinnsvis kunne overvåke situasjonen i linken fra stasjonen 102 og få sendt en kvalitetsindikator for det aktuelle tidspunkt til denne stasjon. Hver slik indikator gir en verdi som representerer linksituasjonen som oppleves av en bestemt bruker i løpet av en eller flere luker. I samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen vil de enkelte momentant gitte kvalitetsindikatorer være verdier som angir en ønsket overføringshastighet som data skal sendes ved, til brukeren 104, fra den felles senderstasjon 102. I en slik utførelse vil disse indikatorer være datarate-forespørsler (DRC) innlagt i meldinger. Slike DRC-meldinger indikerer typisk den maksimale overføringshastighet som data kan sendes ved, via den kommunikasjonslink som brukeren er tilknyttet, via den delte kanal 106 og under en gitt feilhyppighet (BER - "bit error rate").

Den maksimale overføringshastighet eller datarate for en bestemt link 106 indikerer nytteforholdet bærer/interferens (C/I) for linken 106, men alternativt kan hver bruker 104 overvåke og kommunisere dette forhold direkte. I samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen kommuniserer brukeren 104 indikatorene for tilstanden i linken og som gir informasjon til den felles senderstasjon 102, med en indikasjon om situasjonen, dvs. kvaliteten i linken uten direkte referanse til hverken forholdet C/I eller dataratene. Som et eksempel kan brukeren 104 overføre enn indikasjon til stasjonen 102 om mengden interferens som mottas av denne bruker og hvor stor store tapene er i linken 106A mellom stasjonen 102 og brukeren 104.

Det bør være klart for fagfolk innenfor denne teknikk at man har en rekke parametere, karakteristiske verdier etc, som kan kommuniseres av brukeren 104 til den felles senderstasjon 102 i den hensikt å karakterisere linksituasjonen slik denne ses fra brukeren, dvs. særlig linkkvaliteten. Forskjellige bestemte parametere eller karakteristiske egenskaper kan overføres. I samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen er indikatoren på linksituasjonen eller -kvaliteten direkte proporsjonal med dataraten som den felles senderstasjon 102 kan sende data ved, til brukeren 104, dersom denne bruker er gitt tilgang til kanalen 106 i løpet av en tidsluke. En slik tidsluke kan være den neste luke i den fortløpende rekke av luker.

Fig. 2A viser grafisk hvordan linksituasjonen er i en første link, for eksempel linken 106A, og denne situasjon angis ved en punkt-linje 203 og en andre link, for eksempel linken 106B som angir situasjonen med en heltrukket linje 201 over tid. Fra fig. 2 fremgår at kvaliteten for begge linker varierer betydelig med tiden. Videre har linken 106B ved nær hvert punkt i tid bedre forhold enn linken 106A. Dette kan forstås slik ved å referere til fig. 1 som viser at brukeren 104A som mottar signaler fra senderen via linken 106A, på den måte at denne bruker ligger lenger unna en felles stasjonen 102 enn brukeren 104B som kommuniserer med denne senderen via linken 106B. Den større avstanden mellom den felles stasjon 102 og brukeren 104A medfører større demping for signalene som mottas av denne bruker. Dette gir en gjennomsnittlig kvalitet for den første link 106A, representert ved en linje 205, som er dårligere enn den gjennomsnittlige kvalitet, representert ved den stiplede linjen 207 for den andre linken 106B.

Fra fig. 2A fremgår at variasjonene i kvalitet for de to linker 106A og 106B ikke er korrelerte, og derfor vil det være slik at ved tidspunktene når kvaliteten av den første link er relativt stor og vilkårlig i forhold til tidspunktene hvor kvaliteten for den andre link er relativt stor, hvilket innebærer at man ifølge flere aspekter av oppfinnelsen tillater utnyttelse av dette faktum ved å søke å la senderen for en bruker 104 og tilordnet en link som har relativt høy linkkvalitet i øyeblikket i forhold til ved gjennomsnittlige linksituasjoner, fører til at man ved å sende over kanalen til brukeren hvis link har størst forhold mellom den aktuelle linksituasjon til den midlere linksituasjon vil hver link i kanalen kunne utnyttes på maksimalt god måte. Dersom nå hver link bare brukes når den er på sitt beste kan den totale ytelse av systemet økes, og av denne grunn vil man i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen ha en situasjon hvor enn bruker som data skal sendes til i en eller annen tidsluke velges som en funksjon av den momentane linkkvalitet i forhold til den gjennomsnittlige linksituasjon.

I en bestemt utførelse i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen er det imidlertid slik at valg av link som data skal sendes i hver tidsluke i, baseres på en funksjon av den momentane linkkvalitet i forhold til den gjennomsnittlige dataytelse i en kanal.

Det vil innses av fagfolk innenfor denne teknikk at tilgang til kanalen 106 for en bruker som er tilordnet en link som har den beste kvalitet i forhold til den gjennomsnittlige linksituasjon vil kunne øke dataytelsen for den kanal som har linker med større tidsvariasjoner i linkkvalitet, men i kontrast med den ytelse som tilbys via et aksess-skjema som gir like aksesstid for hver bruker vil et slikt skjema ikke kunne øke dataytelsen for kanaler hvis linker har relativt liten tidsvariasjon når det gjelder kvaliteten.

Dette kan forstås ved å analysere situasjonen hvor en første bruker 104A er tilordnet en link 106A som har relativt store variasjoner i linkkvaliteten, mens en andre bruker 104B er tilordnet en link 106B som har relativt små variasjoner i kvalitet. Fig. 2B viser grafisk hvordan kvaliteten av en slik første link 106A og en andre link 106B arter seg. En linje 209 representerer kvaliteten av den første link 106A, mens en stiplet linje 211 representerer kvaliteten av den andre link 106B. En linje 213 representerer den gjennomsnittlige kvalitet av den første link 106A, mens en stiplet linje 215 representerer den gjennomsnittlige kvalitet av den andre link 106B.

Antas nå at man over den valgte rettferdighetstidsskala finner at kvaliteten av den første link 106A er større enn gjennomsnittet for halvparten av tiden og mindre for resten av tiden, og da vil samme mengde aksesstid kunne tilbys både den første og andre bruker 104A og 104B. Den første av disse kan imidlertid ha større ytelse enn denne bruker ville hatt dersom lik aksesstid var tilbudt hver bruker på vilkårlig basis, dvs. på "round robin"-måte. Den andre bruker 104B vil ha nesten samme dataytelse, siden variasjonene i kvalitet for den første link 106A vil dominere valgprosessen for den felles senderstasjon 102, og dette betyr at den andre link 106B får gjennomsnittlig kvalitet over de tidsperioder når den første link 106A har relativt god kvalitet.

Følgelig velges den første bruker. Under de tidsintervaller når den første link 106A har relativt dårlig kvalitet kan den andre link 106B ha midlere kvalitet, og da velges den andre bruker.

For å kunne kompensere for en slik karakteristikk gir forskjellige aspekter av oppfinnelsen linker som data skal sendes via, på en måte som tillater at enkelte av økningene i ytelse kan fordeles for brukere 104 som er tilordnet linker som har relativt små variasjoner i linkforholdene og -kvaliteten. Fig. 3 viser et forenklet blokkskjema for en felles senderstasjon 102 som er i stand til å arbeide i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen. Denne felles senderstasjon 102 mottar signaler som innbefatter indikatorer for den momentane linkkvalitet, via en antenne 301 som kan være en hel gruppe (et array) av slike enkeltantenner i form av elementer. Antennen 301 er koplet til inngangen 303 på en sender/mottaker, og de signaler som skal mottas og omvandles til basisbåndsignaler, må passere elementer så som dipleksere, nedtransponeringskretser, filtere etc. Basisbåndsignalet koples deretter til en demodulator 305 som sørger for demodulering av signalene for å komme frem til den informasjon som linkkvalitetsindikatoren gir. Denne informasjon er den som brukeren skal få tilgang til. Informasjonen koples til en prosessor 307 som kan være en hvilken som helst programmerbar elektronisk innretning, tilstandsmaskin, logikkretser eller kombinasjon av slike kjente elementer, for eksempel kan kretsene være inkorporert i en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC) eller en programmerbar portgruppe, og kretsene er i stand til å utføre de funksjoner som er knyttet til prosessoren 307. Fig. 4 viser et kretsskjema for de enkelte funksjoner som utføres av denne prosessor 307, og slik det fremgår omfatter den filtermoduler 401, kalkulatormoduler 403 for plan-legging, og i tillegg omfatter den en linkvalgprosessor 405. Det vil være innlysende at de enkelte funksjoner prosessoren utfører og som er skissert på fig. 4 ved kretsene kan være integrert i en enkelt modul med komponenter og eventuelt programmerbar, eller funksjonene kan alternativt utføres i moduler i forskjellig annen gruppering. Følgelig vil de enkelte funksjoner som prosessoren 307 utfører også kunne utføres i en enkelt modul. Imidlertid vil en bestemt filtermodul 401 for enkelhets skyld her gjøre nytten i illustrasjonen, sammen med en kalkulatormodul 403a og disse er koplet til de kvalitetsindikatorer som mottas fra en bestemt bruker 104A slik at det foreligger en 1/1-korrespondanse mellom linkene henholdsvis i kanalen 106A og 106B og filtermodulene 40IA og 40ID og likeledes mellom filtermodulene 401A og 401D og kalkulatormodulene 403A og 403D. Behandlingen av signalene i en enkelt link 106A skal nå gjennomgås i detalj, ut fra dette forenklede oppsett.

Prosessoren 307 mottar en kvalitetsindikator som angir hvilken situasjon linken 106 har i et bestemt øyeblikk, i filtermodulen 401a og koplet til linken 106A, for hver enkelt tidsluke. Modulen 401a beregner en utgangsverdi fra filtreringen ut fra den momentane indikator for kvaliteten og mottatt for linken 106A, og i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen utfører filteret en lavpassfiltrering. Lavpassfunksjonen kan utføres ved bruk av flere filtere, og i samsvar med en slik kombinert filterfunksjon vil utgangsverdien F(t) kunne beregnes ut fra følgende likning:

hvor Fk(t) er den aktuelle filterutgangsverdi ved tidspunktet t for den k-te link, t«er en tidskonstant for et lavpassfilters funksjon fra dette uttrykk, og ChCker den momentane linkkvalitetsindikator for denne k-te link. Tidskonstanten representerer en "rettferdighetstidsskala". Denne skal angir således varigheten som det er ønskelig å ha hovedsakelig samme mengde data som overføres til hver bruker. Det innses at skalaen vil være avhengig av flere faktorer som innbefatter hvilken type data som overføres til brukerne, og hvis man antar at overføringen av Internett-data til brukere som søker å få tilgang til Internet vil hver bruker da motta like mengder data over tilnærmet perioden ett sekund, og da antar man at hver bruker vil betrakte et slikt tildelingsskjema å være rettferdig, selv om en av brukerne får større tilgang til hele startdelen av en slik sekundtidsperiode.

Følgelig kan man gå ut fra at dette sekund blir en passende tidsskala for rettferdighet. Alternativt kan lavpassfttterfunksjonen som brukes til å generere filterutgangsverdien summere den gruppe kvalitetsindikatorer som mottas for en bestemt link og deler denne sum med det totale antall slike indikatorer i summeringen. Dette er vist i likningen nedenfor:

I bestemte utførelser av oppfinnelsen kan imidlertid filterutgangsverdien være den midlere dataytelse, og i et slik tilfelle beregnes utgangsverdien som den middelverdi man får for den kvalitetsindikasjon som gjelder linkkvaliteten i løpet av tiden når linken er valgt. Følgelig kan verdien beregnes forskjellig i avhengighet av om linken 106A ble valgt i siste luke eller ikke. Filtermodulen 401a er fortrinnsvis koplet til prosessoren 405 som indikerer om linken 106A ble valgt i siste luke eller ikke. Ble den det, beregnes filterutgangsverdien ved følgende likning:

For å få den filterutgangsverdi som representerer den gjennomsnittlige ytelse må linksituasjonen ChC være proporsjonal med dataraten. Det fremgår av likning 3 at hvis linken 106A ble valgt vil filterutgangsverdien måtte modifiseres til å bli nærmere i verdi enn den verdi som representerer den momentane linkkvalitet ved tidspunktet når verdien for den sist bestemte indikator gjaldt. Hvis alternativt linken 106A ikke ble valgt i den siste luke beregnes utgangsverdien fra følgende likning:

Dersom linkkvaliteten er proporsjonal med den overføringshastighet som skal brukes for sendingen til brukeren 104 via den valgte link i kanalen 106 vil den resulterende filterutgangsverdi være den midlere dataytelse som er filtrert via et lavpassfilter med en tidskonstant

Det fremgår av likning av 4 at når linken 106A ikke er valgt vil filterutgangsverdien falle ved en takt som er bestemt av denne tidskonstant Den oppdaterte verdi tar ikke hensyn til linkens momentane situasjon. Filterutgangsverdien for linken 106A vil fortsette å falle uavhengig av denne situasjon inntil linken igjen blir valgt. Ved et slikt tidspunkt blir filterutgangsverdien oppdatert ved bruk av den momentane linkkvalitetsindikator, dvs. den verdi som nettopp ble mottatt fra brukeren via den felles senderstasjon 102. I tilfellet hvor linkkvalitetsindikatorene er relatert til den overføringshastighet som data skal sendes via linken 106A vil utgangsverdien fra filteret representere den totale ytelse i linken 106A, og dette betyr at likning 4 kan brukes som en lavpassfilterfunksjon med en tidskonstant på t«og anvendt for den momentane overføringshastighet som data skal sendes ved, via linken. Resultatet av filtreringen er en gjennomsnittlig hastighet som data blir sendt via linken ved, over en tidsperiode som er lik tidskonstanten X^.

I et alternativt filter for å bestemme den midlere ytelse for hver tidsluke hvor linken tilordnet filteret er valgt summerer lavpassfHtefrunksjonen den momentane indikator som mottas for en link og deler summen av disse indikatorer med det totale antall slike indikatorer som ble summert. Når linken tilordnet filteret ikke er valgt faller utgangsverdien i samsvar med likning 4.

Det skal her bemerkes at man i en bestemt utførelse av den her gjennomgåtte fremgangsmåte og det tilhørende apparat får en startverdi for filterutgangsverdien lik Lmin/N, hvor Lminer den minste verdi som tillates for linkkvalitetsindikatoren for øyeblikket, mens N er det totale antall brukere 104. Enhver fornuftig startverdi kan imidlertid være forhåndsbestemt for filterutgangsverdien.

I en annen utførelse forspennes filterutgangsverdien med en konstant hver gang linken tilordnes det utgangsverdien velges til, og en slik måte med forspenning eller fratrekk/tillegg av filterutgangsverdi er å legge til en positiv konstant verdi til utgangsverdien eller multiplisere utgangsverdien med en konstant større enn 1, i tillegg til tidskonstanten eller en annen innstilling av verdien, når den link som er tilordnet filterutgangsverdien blir valgt. En slik dkekteforskyvning av verdi for filterutgangen vil øke utgangsverdien og således gjøre det mindre sannsynlig at linken som tilordnes denne filterutgangsverdi vil bli valgt i den neste tidsluke.

Når så filterutgangsverdien beregnes, kobles den til kalkulatoren 403a for planleggingen, sammen med den nettopp mottatte kvalitetsindikator. Denne indikator representerer linkkvaliteten i form av forholdet C/1 for linken, den momentane dataoverføringshastig-het eller en annen slik parameter som indikerer hvilken aktuell kvalitet linken representerer.

Planleggingsverdien beregnes som en funksjon av den momentane linksituasjon, dvs. kvaliteten og den gjennomsnittlige linksituasjon. I forskjellige henseender ved oppfinnelsen beregnes den som en funksjon av: (1) forholdet C/ l for linken og filterutgangsverdien, eller (2) den momentane dataoverføringshastighet og filterutgangsverdien. I forskjellige aspekter kan verdien beregnes som en funksjon av ethvert annet mål på det momentane situasjonsnivå i forhold til filterutgangsverdien.

Filterutgangsverdien er en funksjon av enten: (1) den gjennomsnittlige over-føringshastighet eller (2) den gjennomsnittlige linksituasjon. Av denne grunn vil planleggingsverdien for eksempel være en funksjon av: (1) den gjennomsnittlige over-føringshastighet og den momentane linkkvalitet eller -situasjon, (2) den gjennomsnittlige linkkvalitet og den momentane linkkvalitet, (3) den gjennomsnittlige overføringshastighet og den momentane overføringshastighet eller (4) den gjennomsnittlige linkkvalitet og den momentane overføringshastighet. I en bestemt utførelse deler kalkulatoren 403a den sist mottatte kvalitetsindikator med filterutgangsverdien for å komme frem til en planleggingsverdi, nemlig:

Det fremgår at verdien av planleggingen er direkte proporsjonal med den momentane linkkvalitet. Jo høyere kvalitet desto større planleggingsverdi for den bestemte verdi. Verdien beregnes for hver link og basert på den beregnede filterutgangsverdi. Dette gjelder for hver enkelt link. Planleggingsverdien for samtlige linker i kanalen 106 blir da direkte sammenliknet i prosessoren 405 slik at det fremkommer hvilken link i kanalen 106 som skal velges for transmisjon i den neste tidsluke. Den kanal som tilordnes den største planleggingsverdi blir valgt.

Prosessoren 405 er koplet til hver enkelt kalkulator 403 via signallinje 407 som altså kopler informasjon fra prosessoren til hver enkelt filtermodul 401. Denne informasjon indikerer hvilken link i kanalen 106 som ble valgt for sending i den neste luke. Informasjonen kan være i form av en verdi som indikerer den bestemte link i kanalen 106, som ble valgt. Alternativt kan informasjonen være en digital verdi som indikerer om modulen 401 for mottakingsfiltreringen er tilordnet den valgte link eller ikke. Det vil forstås at i det tilfelle hvor funksjonene for filtermodulen 401, kalkulatoren og prosessoren for linkvalg alle utføres i en enkelt modul, og i så fall behøver det ikke være noe behov for at signaler genereres for å indikere resultatet for hver enkelt funksjon, idet denne informasjon overføres internt. Alternativt kan resultatene for en eller flere av funksjonene lagres i et lagringssted som er tilgjengelig for en eller flere av de øvrige funksjoner.

Det vises igjen til fig. 3 hvor prosessoren 307 sender ut informasjon som indikerer hvilken link i kanalen 106 som er valgt for en signallinje 309 til en selektor 311 for data-multiplekser/link. Flere datalinjer 313A, 313B, 313C og 313D gir data til denne selektor, og hver av linjene gir data som skal overføres til en av brukerne 104. I respons på det signal som tilveiebringes på signallinjen 309 velger selektoren 311 en av flere datastrømmer som skal koples til frontpartiet 303 i sender/mottakeren, og den valgte datastrøm blir da koplet til denne frontende eller inngang 303 via en signallinje 315.1 den foretrukne fremgangsmåte og det tilhørende apparat sender inngangen 303 den mottatte informasjon via signallinjen 315 til brukeren 104, nemlig den bruker som er tilordnet den valgte link i kanalen 106, og dette skjer ved en overføringshastighet som er proporsjonal med den sist mottatte linkkvalitetsindikator fra den valgte bruker 104.

I forskjellige henseender sender stasjonen 102 signaler til mer enn én bruker i hver tidsluke, og dette skjer ved at den bruker tilgjengelig sendereffekt for først å sende signaler til samtlige ved en konstant overføringshastighet (bitrate - CBR) for brukere som er tilordnet dette og deretter for alle brukere for variabel bitrate (VBR) for hvilke stasjonen 102 har data.

Alternativt og dersom ytterligere sendereffekt er tilgjengelig etter sendingen til brukerne for CBR sender stasjonen 102 til samtlige brukere for VBR hvor det foreligger data som skal sendes, og hvis det fremdeles er tilgjengelig effekt for ytterligere signaler som kan sendes ut sender stasjonen 102 til brukere for tilgjengelig overføringshastighet (ABR). Dersom nå den totale effekt som trengs for samtlige slike ABR-brukere overskrider den tilgjengelige effekt vil følgende skjema brukes til å bestemme for hvilke av disse brukere senderen vil sende til. Det vil være underforstått at man kan bruke forskjellige teknikker som lar en mottaker motta signaler som er sendt ut med mindre sendereffekt enn det som er strengt nødvendig for at mottakeren skal kunne dekode den overførte informasjon korrekt uten omsending. I henhold til disse teknikker vil effekt akkumuleres over flere gjentatte sendinger, for eksempel ved bruk av mottakere av den såkalte R-raketypen. Følgelig vil den sendereffekt som trengs være avhengig av hvor mange ganger stasjonen 102 kan sende informasjonen ved repetisjon.

I samsvar med en bestemt utførelse kan denne sender 102 bestemme en planleggingsverdi som er basert på situasjonen i linken overfor hver enkelt bruker og den totalytelse som skal oppnås. Totalytelsen er fastlagt som den informasjonsmengde som er sendt over en tidsperiode, og følgelig kan ytelsen være tilordnet en eller flere brukere. Ytelsen for en bestemt bruker er den informasjon som er sendt til denne bruker i løpet av en bestemt tidsperiode. Ytelsen for hele systemet er den totale informasjonsmengde som er sendt til samtlige brukere. Ytelsen bestemmes fortrinnsvis for hver bruker ved å bruke en filterfunksjon på følgende måte:

hvor Tk(t) er ytelsen av tiden t for den k-te bruker, tf er en tidskonstant og Rk(t) er den over-føringshastighet som data ble sendt til den k-te bruker.

I en bestemt utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte og apparat er det slik at dersom den felles sender 102, også kalt stasjonen, ikke har sendt til denne k-te bruker i løpet av den siste tidsluke vil Rk(t) være lik null. Følgelig er det slik at hvis stasjonen 102 ikke har sendt til denne bruker vil likning 6 reduseres til følgende likning for denne bruker:

hvor Tk(t) er ytelsen ved tiden t for den k-te bruker og tf er en filtertidskonstant som tidligere.

Følgelig gjelder enten likning 6 eller lilaiing 7 for filteret, og det dannes en filterutgangsverdi som tilordnes hver enkelt bruker slik at hver verdi representerer en slik brukers ytelse for informasjonsoverføringen. En kvalitetsverdi bestemmes for hver link mellom stasjonen 102 og hver bruker. I en bestemt utførelse er denne kvalitetsverdi i linken for den k-te bruker forholdet C/ l for denne bruker. Det er klart at bare en av flere kjente fremgangsmåter kan brukes til å bestemme dette forhold.

I en bestemt utførelse er planleggingsverdien en funksjon av dette forhold og dessuten av ytelsen, og i en slik utførelse deles kvalitetsverdien for brukeren med ytelsen, dvs. med filterutgangsverdien for denne bruker, for å frembringe en riktig planleggingsverdi. I en annen utførelse er denne verdi en funksjon av forholdet mellom kvalitetsverdien og den tilsvarende kvalitetsverdi midlet over tid.

I det tilfelle hvor en planleggingsverdi er en funksjon av forholdet mellom C/ l og ytelsen brukes verdien til å bestemme til hvilken ABR-bruker eventuelt flere brukere som informasjon skal overføres til for å optimalisere den totale systemytelse samtidig med at det opprettholdes en viss grad av rettferdighet, dvs. hovedsakelig like tilgang til systemet fra hver enkelt bruker. En bruker kan for øvrig indikere overfor stasjonen 102 at det ikke ble mottatt en bestemt ramme med data eller at denne ramme hadde mer feil enn det en feilterskel skulle tilsi. I et slikt tilfelle blir ytelsesverdien tilordnet denne bruker fortrinnsvis korrigert for å ta hensyn til dette faktum at de aktuelle data ikke ble mottatt på riktig måte, og i en særlig utførelse kan korreksjonen utføres på følgende måte:

hvor Tk(ny) er den korrigerte ytelsesverdi, Tk(gammel) er ytelsesverdien før korreksjon, Rk(t) er det forhold data ble overført ved til den k-te bruker under den siste tidsluke t, og tf er filtertidskonstanten som ble brukt for oppdatering av ytelsesverdien Tk(gammel) for å ta hensyn til den overføringshastighet informasjonen ble sendt ved, ved tidspunktet t.

Dette er hensiktsmessig siden brukeren ikke mottok de data som ble sendt i løpet av tiden 1.1 en alternativ fremgangsmåte og et tilhørende apparat kan verdien Tk(t+1) gå tilbake til verdien Tk(t).

Det skal her bemerkes at hver enkelt bruker nok kan motta data fra den felles senderstasjon 102 ved en vilkårlig overføringshastighet som er hensiktsmessig, og av denne grunn må stasjonen bestemme hvilken hastighet data skal overføres ved, til hver valgt ABR-bruker. Særlig kan den sendereffekt som er tilgjengelig brukes til å bestemme hvilken over-føringshastighet som skal brukes, og da er det som tidligere slik at den ABR-bruker som har størst planleggingsverdi først velges.

Sendingene utføres fortrinnsvis slik at brukeren får størst mulig overføringshastig-het. Er det noen ytterligere sendereffekt tilgjengelig vil den ABR-bruker som har nesthøyeste planleggingsverdi velges. Den felles senderstasjon sender fortrinnsvis til denne bruker med høyest overføringshastighet. På denne måte fortsetter prosessen inntil så mye av den tilgjengelige sendereffekt som mulig er allokert. Alternativt kan denne tilgjengelige effekt allokeres til hver bruker basert på den relative verdi av planleggingsverdien som er tilordnet disse brukere, og i en annen utførelse kan både overføringshastigheten og sendereffekten brukes overfor hver bruker, basert på både antallet slike ABR-brukere som stasjonen 102 ønsker å sende til, og mengden tilgjengelig sendereffekt.

Som et eksempel hvor man har N valgte brukere og den i-te av disse brukere har en planleggingsverdi A; vil hver enkelt bruker kunne gis følgende fraksjon av den totalt tilgjengelige sendereffekt:

En felles senderstasjon 102 kan sende til de fem ABR-brukere med de fem største planleggingsverdiene og med sendereffekten delt mellom brukerne i forhold til deres verdier. Det er klart at man har mange måter å utføres valg av flere slike ABR-brukere på og de overføringshastigheter som informasjon skal overføres til dem ved. Et vesentlig trekk i oppfinnelsens fremgangsmåte og apparat er at en planleggingsverdi brukes til støtte under valget for hvilken bruker sendingene prioriteres til.

I enkelte tilfeller kan en stasjon 102 mangle data klargjorte for sending til ABR-brukeren ved hjelp av den beste planleggingsverdi, og i slike tilfeller kan den ytelse som er tilordnet denne bruker innreguleres på minst tre måter. Først og fremst kan den reguleres som om data skulle sendes til den brukeren ved den hastighet som ville vært valgt dersom informasjon var tilgjengelig for sendingen. For det andre kan verdien holdes uregulert for den aktuelle tidsluke. For det tredje kan verdien innreguleres på samme måte som om brukeren ikke var valgt for sendingen.

Forskjellige utførelser av oppfinnelsen omfatter et apparat og en fremgangsmåte for kommunikasjon mellom flere brukere og en fjerntliggende sender, her også kalt en senderstasjon 102 via flere kanaler 106 i et kommunikasjonssystem 100. Prosessoren 307 tilordner hver enkelt av flere brukere 104 til minst én av flere kanaler 106. En bruker kan være tilordnet mer enn én kanal, og tilsvarende kan en kanal være tilordnet flere brukere. En bruker kan motta data fra senderen eller stasjonen via en hvilken som helst kanal som er tilordnet denne brukeren, og dette betyr at når en bruker er tilordnet en kanal vil denne inne-holde en link fra senderen eller stasjonen til denne aktuelle bruker. Av denne grunn kan en bruker ha en link med stasjonen via hver av kanalene som brukeren er tilordnet.

Som et eksempel kan linken 106A vist på fig. 1 representere, i samsvar med en bestemt utførelse, flere linker via flere kanaler. Hver enkelt av disse kanaler kan kjennetegnes ved minst én senderfrekvens, en sendertid og flere senderantenner som brukes for å besørge kommunikasjonen. Som et eksempel kan stasjonen 102 ha flere senderantenner for sending til brukerne 104, og den bestemte senderantenne 103 av disse kan i tillegg inne-holde flere utstrålingselementer (ikke vist), idet hvert slikt element kan betraktes å være en antenne i seg selv. Disse enkelte elementer kan ha forskjellig karakteristikk, særskilt strålingsdiagram og remmgsvirkning. Senderfrekvensen, sendertidspunktet og sender-antennene kan velges av prosessoren 307 for sending av data 313 til hver enkelt bruker via hver tilordnet kanal.

Prosessoren 307 tildeler videre en planleggingsverdi til hver av linkene i kanalene. Ekvivalent med dette er en bruker tildelt en planleggingsverdi for hver link i kanalene, nemlig de kanaler og linker som er tilordnet brukeren. Verdien kan være basert på flere faktorer, så som linkkvaliteten, transmisjonsytelsen i linken eller den ytelse brukeren er tilordnet for linken. Linkkvaliteten kan være basert på dens nytteforhold C/ l, den maksimalt mulige kommunikasjonshastighet for linken etc. Tildeling av planleggingsverdien til flere kanaler kan baseres på i det minste linkkvalitetsrapporten som mottas fra minst én av brukerne 104 og som inneholder minst rapport om et sett kanaler som er tildelt en av disse brukere. Planleggingsverdien kan også være basert på momentanfaktorer eller filtrerte faktorer som beskrevet her.

Videre kan planleggingsverdien bestemmes for hver enkelt link slik at man kommer frem til en verdi som representerer mengden data som overføres i hver slik link eller til brukeren ved samtlige linker som er tilordnet denne bruker, over en forhåndsbestemt tidsperiode. Det blir da en verdi som representerer den høyeste overføringshastighet som hver enkelt link i øyeblikket kan motta data ved. For hver kanal blir det også tilordnet et forhold mellom den mottatte verdi som representerer denne høyeste hastighet i forhold til den verdi som representerer den datamengde som i virkeligheten blir overført. I hver kanal kan senderen eller stasjonen velge et gitt antall linker hvis planleggingsverdi ikke er dårligere enn verdien for de øvrige linker i samme kanal. Kanalen brukes så til å overføre data via de respektive linker, til brukerne av disse valgte linker.

Prosessoren 307 bestemmer flere linker ut fra det antall som er tilgjengelig og som inneholdes i kanalene, for den kommunikasjon som er basert på den beregnede planleggingsverdi for hver enkelt link. De linker som har en verdi som representerer en god overføringskvalitet kan da velges som det bestemte antall linker for kommunikasjonen til brukerne 104. I en bestemt versjon vil den verdi som er tilordnet enkelte av linkene kunne indikere dårlig linkkvalitet, og prosessoren 307 innbefatter da ikke slike linker for det bestemte antall for konrniunikasjonen til brukeren. I en annen versjon kan samtlige linker fremvise tilfredsstillende linkkvalitet og blir dermed innbefattet i antallet som gjelder for kanalene for overføring til brukerne 104.1 nok en versjon kan stasjonen 102 sende til minst én av brukerne via mer enn en av de bestemte kanaler, via den unike link til brukeren for hver av kanalene, via i alt vesentlig en felles tidsramme, og i en slik versjon kan brukeren motta informasjon via hovedsakelig samme tidsintervall over flere kanaler. Kanalene kan fordeles over flere frekvensområder eller overføres via forskjellige senderantenner eller en kombinasjon av dette. Som sådan kan mer enn én av det bestemte antall kanaler ha minst to forskjellige senderfrekvenser eller ha minst to forskjellige senderantenner, eventuelt en kombinasjon av dette.

Flere utførelsesformer og versjoner er her gjennomgått. Det er imidlertid klart at man også kan innføre forskjellige modifikasjoner uten at dette sprenger rammen om oppfinnelsen, idet denne er gitt av patentkravene nedenfor.

Claims (27)

1. En fremgangsmåte for kommunikasjon mellom flere brukere (104) og en fjerntliggende sendestasjon (102) via flere kommunikasjonskanaler (106), der hver og én av de flere kanaler (106) erkarakterisert vedminst én av sendefrekvens, sendetid og senderantenne i et kommunikasjonssystem, der flere kommunikasjonskanaler (106) tilveiebringer flere kormnunikasjonslinker, og hver av kommunikasjonslinkene med en bruker kan være over én kanal eller flere kanaler, som omfatter: å tilordne hver av de flere brukere (104) til minst én av de flere kommunikasjonskanaler (106); å tilordne en planleggingsverdi til hver av kommunikasjonslinkene i de flere kommunikasjonskanaler (106); å velge et antall av de flere kormnunikasjonslinkene for overføring av data til denne kommunikasjon basert på den tildelte planleggingsverdi til hver link;karakterisert vedat planleggingsverdien fastsettes basert på en rate for kommunikasjonslinkens kvalitet og en gjennomsnittlig brukerdatagjennomstrømning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedsending fra stasjonen (102) til minst én av brukerne (104) via en eller flere av de valgte linker via i alt vesentlig en felles tidsramme.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert vedat linkene fordeler seg over minst to ulike kanalsenderfrekvenser.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert vedat linkene fordeler seg over minst to forskjellige senderantenner.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 videre omfattende: å bestemme planleggingsverdien videre basert kommunikasjonslinkens datagjennomstrømning.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat konmiunikasjonslinkens kvalitet inkluderer en faktor for en bestemt mulig maksimal kommunikasjonsdatahastighet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert vedat kommunikasjonslinkens kvalitet inkluderer en faktor i form av forholdet mellom en kommunikasjonslinkbærer og støy-og-interferens.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat planleggingsverdien tilordnet linkene er basert på minst en linkkvalitetsrapport som mottas fra minst én av brukerne.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert vedat linkkvalitetsrapporten omfatter en delrapport for minst én kommunikasjonslink av de linker som er tilveiebrakt av en kommunikasjonskanal og kjennetegnet ved minst én av senderfrekvens, sendertidspunkt og senderantenne.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat tildelingen av linker for kommunikasjonen til minst én av kommu-nikasjonskanalene er kjennetegnet ved minst én av senderfrekvens, sendertidspunkt og senderantenne.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedbestemmelse av planleggingsverdien ved å finne for hver kommunikasjonslink minst én kvalitetsfaktor valgt fra flere kvalitetsfaktorer, som omfatter: • en verdi som representerer brukerdataytelse, • en verdi som representerer brukerdataytelse som bestemt ved mengden data som overføres til en bruker over en tidsperiode over en eller flere av kommunikasjonslinkene tilordnet denne bruker, • en verdi som representerer en høyest mulig kommunikasjonsoverføringshastighet over minst én av linkene tildelt brukeren, og • en verdi som representerer forholdet mellom momentane eller filtrerte verdier for minst to av kvalitetsfaktorene.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat valget av antallet linker for kommunikasjonen basert på den tildelte planleggingsverdi omfatter valg av kommunikasjonslink knyttet til en høy planleggingsverdi.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedå sende over valgte kommunikasjonslinker for kommunikasjonen.

14. Apparat for kommunikasj on mellom flere brukere (104) og en fj erntliggende sendestasjon (102) via flere kommunikasjonskanaler (106), der hver og én av de flere kanaler (106) erkarakterisert vedminst én av sendefrekvens, sendetid og senderantenne i et kommunikasjonssystem, der flere kommunikasjonskanaler (106) tilveiebringer flere kommunikasjonslinker, og hver av kommunikasjonsforbindelsene med en bruker kan være over én kanal eller flere kanaler, som omfatter: midler for å tilordne hver av de flere brukere (104) til minst én av de flere kommunikasjonskanaler (106); midler for å tilordne en planleggingsverdi til hver av kommunikasjonslinkene i de flere kommunikasjonskanaler (106); midler for å velge et antall av de flere kommunikasjonslinkene for overføring av data til denne kommunikasjon basert på den tildelte planleggingsverdi til hver link;karakterisert vedat planleggingsverdien fastsettes basert på en rate for kommunikasjonslinkens kvalitet og en gjennomsnittlig brukerdatagjennomstrømning.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert veden sender for sending fra den fjerntliggende sende stasjonen (102) til minst én av brukerne (104) via en eller flere av de valgte kommunikasjonslinker via i alt vesentlig en felles sendetidsramme.

16. Apparat ifølge krav 15, karakterisert vedat linkene er fordelt over to forskjellige kanalsendefrekvenser.

17. Apparat ifølge krav 15, karakterisert vedat linkene er fordelt over minst to forskjellige senderantenner.

18. Apparat ifølge krav 14 videre omfattende: midler for bestemmelse av planleggingsverdien videre basert på kommunikasjonslinkens datagjennomstrømning.

19. Apparat ifølge krav 18, karakterisert vedat kommunikasjonslinkens kvalitet inkluderer en faktor for en bestemt mulig maksimal kommunikasjonsdatahastighet.

20. Apparat ifølge krav 18, karakterisert vedat kommunikasjonslinkens kvalitet inkluderer en faktor av forholdet mellom kommunikasjonslinkbæreren og støy-og-interferens.

21. Apparat ifølge krav 14, karakterisert vedat planleggingsverdien tildelt de flere kommunikasjonslinker er basert på minst én linkkvalitetsrapport mottatt fra minst én av brukerne.

22. Apparat ifølge krav 21, karakterisert vedat kvalitetsrapporten omfatter rapportering av minst én link av de flere kommunikasjonslinkene og tilveiebrakt av en kommunikasjonskanal som er kjennetegnet ved minst én av sendefrekvens, sendetidspunkt og sendeantenne.

23. Apparat ifølge krav 14, karakterisert vedmidler for tildeling av flere kommunikasjonslinker for kommunikasjonen til minst én kommunikasjonskanal som er kjennetegnet ved minst sendefrekvens, sendetidspunkt og sendeantenne.

24. Apparat ifølge krav 14, karakterisert vedmidler for bestemmelse av planleggingsverdien ved å finne minst én kvalitetsfaktor ut fra flere slike faktorer som omfatter: ■ en verdi som representerer brukerdataytelse, ■ en verdi som representerer brukerdataytelse som bestemt ved mengden data som overføres til en bruker over en tidsperiode over en eller flere av kommunikasjonslinkene tilordnet denne brukeren, ■ en verdi som representerer den høyest mulige kommunikasjonsoverføringshastighet over minst én av linkene tildelt brukeren, og ■ en verdi som representerer forholdet mellom momentane eller filtrerte verdier for minst to av kvalitetsfaktorene.

25. Apparat ifølge krav 14, karakterisert vedat valget av flere kommunikasjonslinker for kommunikasjonen basert på tildelte planleggingsverdier innbefatter valg av linkene med stor planleggingsverdi.

26. Apparat ifølge krav 14, karakterisert veden sender for sending via det valgte antall kommunikasjonslinker for kommunikasj onen.

27. Datamaskin-lesbart lagringsmedium som omfatter kode for å forårsake en datamaskin til: å tilordne hver og én av flere brukere til minst én av flere kommunikasjonslinker, der hver og én av de flere kanaler (106) erkarakterisert vedminst én av sendefrekvens, sendetid og senderantenne i et kommunikasjonssystem, der flere kommunikasjonskanaler (106) tilveiebringer flere kommunikasjonslinker, og hver av kommunikasjonslinkene med en bruker kan være over én kanal eller flere kanaler; å tilordne en planleggingsverdi til hver av kommunikasjonslinkene, hvor denne planleggingsverdien er delvis basert på en rate for kommunikasjonslinkens kvalitet og en gjennomsnittlig brukerdatagjennomstrømning. å velge et antall kommunikasjonslinker for dataoverføring basert på denne tilordnede planleggingsverdien.