NO336578B1

NO336578B1 - Anordning ved maskin av fortrengningstypen

Info

Publication number: NO336578B1
Application number: NO20130132A
Authority: NO
Inventors: Hilberg Inge Karoliussen
Original assignee: Otechos As
Priority date: 2013-01-21
Filing date: 2013-01-21
Publication date: 2015-09-28
Also published as: US10184474B2; KR101711778B1; RU2730811C2; EP2946075A2; MX2015008935A; CN108533331B; JP2018119551A; WO2014112885A3; RU2651000C2; EP2946075B1; BR112015017231B1; BR112015017231A2; HUE049265T2; CN105143604B; CA2897153A1; ES2792916T3; RU2018112451A3; DK2946075T3; WO2014112885A2; DE212014000032U1

Description

Anordning ved maskin av fortrengningstypen.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved maskin av fortrengningstypen, omfattende : a) et ikke-roterbart hus som omgir to innbyrdes bevegelige deler, idet nevnte deler har koaksiale rotasjonsakser,

b) en første del som er styrbart rotasjonsbevegelig langs innsidevegg av huset,

c) en andre del som er styrbart bevegelig i forhold til indre omkretsflate av den første del, og

som har et nav som har minst to radialt utadrettede vinger, og

d) minst én innløpsåpning og minst én utløpsåpning tilhørende en vegg av huset.

Fra litteraturen og som produkt er det kjent et meget stort antall av ulike typer av maskiner av

fortrengningstypen, både som forbrenningsmotorer, kompressorer og pumper. Dog er slike maskiner oftest konstruert med to parallelle eller to eksentrisk plasserte rotasjonsakser.

Som forbrenningsmotor basert på volumendringer ved roterende geometrier er Wankel-motoren best kjent, og denne utvikles fortsatt i dag. Andre rotasjonsmotorer med intern forbrenning basert på geometrisk volumendring har imidlertid ikke funnet noen kommersiell anvendelse.

Den kjente Wankel-motoren har kun én rotor som roterer eksentrisk i et stasjonært, om-sluttende hus, men var i sine første utgaver slik konstruert at det som i den velkjente, dagens utgave er huset, roterte rundt en egen akse, slik at denne første variant av Wankel-motoren i realitet fremsto som en to-rotors maskin. Den geometriske utformingen av begge typer er imidlertid stort sett den samme.

Wankel-motoren har imidlertid ikke vært en stor kommersiell suksess, til tross for dens mulighet for å oppvise høyt turtallsområde og nær vibrasjonsfri gange, liten kontruksjons-størrelse og lav vekt. Dette skyldes vesentlige ulemper som relativt høye produksjons-kostnader på grunn av krav til høypolering og belegning av løpebane i den indre omkrets av statoren, og betydelige tetningsproblemer mellom stator og rotor, særlig ut mot periferien. Dette skyldes at disse tetteflater blir ytterst smale, nærmest som en stripe, og der anleggs-vinkelen også markert forandres under rotasjonen. Noen av disse problemer er i en viss grad blitt løst teknisk, mens utfordringer som er relatert til geometrien synes nærmest uløselige. Bl. a. blir forbrenningsflaten i kamrene mellom rotor og stator i periferien svært stor, og kompresjonsforholdet blir geometrisk sett svært lavt. Dette resulterer i at Wankel-motoren dessverre får dårlig virkningsgrad og høyt brennstofforbruk.

I litteraturen og i tallrike patentpublikasjoner finner man forøvrig et betydelig antall av forslag relatert til maskiner med én eller to rotorer som har eksentriske rotasjonsakser.

Rene fortrengnings- eller ekspansjonsmaskiner med roterende geometrier forekommer oftest som kompressorer for gasser og i noen grad som ekspansjonsmaskiner for gasser. Skrue-kompressorer med to parallelle rotorer og rotasjonsakser er i dag utbredt i stort omfang, særlig for å produsere trykkluft. Innenfor området av ekspansjonsmaskiner som omsetter trykk til mekanisk effekt forekommer særlig lamell-baserte maskiner med en eksentrisk rotasjonsakse, og disse anvendes også for trykkluftdrevet verktøy.

Andre konstruksjoner av lignende typer forekommer som f.eks. væskepumper, såkalte deplasementsmaskiner. Eksentriske geometrier finnes også ofte brukt i pumper, f. eks. smøre-middelpumper i bilmotorer.

Annen kjent teknikk fremgår av patentpublikasjonene US 2012/0080006 Al, US 3430573 A, US 2004/0187803 Al, WO 03/008764 Al, US 5622149 A, GB 1031626 A, GB 1028098 A, US 3356079 A, US 3112062 A, US 4844708, WO 86/05548 Al, FR 992725 A, og GB 2007771 A

Oppfinnelsen har som formål å finne en løsning på de utfordringer og kjente problemer som er knyttet til både tetning og flateforhold ved normal drift for anordning av den innledningsvis nevnte typer, slik som ved eksempelvis forbrenningsmotorer, idet det tilsiktes ved oppfinnelsen å tilveiebringe en maskin som oppviser flere av de fordeler som en rotasjonsmaskin har, slik som kompakt og lett konstruksjon, vibrasjonsfri for massekrefter og som oppviser en mekanisk sett enkel konstruksjon med et minimum av bevegelig deler, samtidig som valg av ønsket kompresjonsforhold er tilstede.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte maskin ved:

e) at den første delen innvendig har minst to radialt innadrettede vinger som er anbrakt med innbyrdes vinkelmessig avstand langs en bueformet innsidevegg på den første delen mellom

vingene,

f) at parti av navet mellom den andre delens vinger er i glidbar eller nær kontakt med et bueformet, fritt endeparti av vingene på den første delen, g) at et bueformet, fritt endeparti av hver vinge på den andre delen er i glidbar eller nær kontakt med den bueformete innsideveggen på den første delen som er beliggende mellom

respektive av to nabobeliggende av nevnte vinger på den første delen,

h) at den første delen og den andre delen begge er kontinuerlig roterbart bevegelige, men med innbyrdes variabel bevegelse, og der den andre delens vinger er bevegelige mellom

respektive naboliggende vinger på den første delen, slik at kamre som oppstår mellom samvirkende par av vinger på den første delen og den andre delen suksessivt øker og avtar, henholdsvis avtar og øker, i volum i løpet av en rotasjonssyklus for de dannede kamre,

i) at én første aksiell ende av de to delene er i glidbar eller nær kontakt med et første deksel som har nevnte åpninger for styrt kommunikasjon med kamrene, idet det første dekselet danner nevnte vegg, og at en andre aksiell ende av de to delene er dekket av et andre deksel som er festet til den første delen og roterbar med denne, og der den andre delen er i glidbar eller nær kontakt med det andre dekselet, og

j) at bevegelser av nevnte innbyrdes bevegelige deler bevirkes av en styringsgirinnretning som driftsmessig samvirker med en roterbar hoveddrivaksel for maskinen.

Ifølge en utførelsesform er den roterbare hoveddrivakselen i driftsmessig tannhjulskobling henholdsvis med en første, roterbar deldrivaksel for den første delen og med en andre, roterbar deldrivaksel for den andre delen, og der det i respektive tannhjulskobling inngår samvirkende elliptiske tannhjul. Videre er hoveddrivakselen og nevnte første og andre deldrivakseler koaksiale.

Ytterligere utførelsesformer av anordningen, ifølge oppfinnelsen, fremgår av de vedlagte krav 4-15.

Oppfinnelsen beskriver to kontinuerlig roterende, innbyrdes bevegelige funksjonsdeler til dannelse av suksessive deplasementsvarierende innsugings-, komprimerings- og utstøtningskamre i en operasjonssyklus for en forbrenningsmotor eller en kompressor, eller fortrengningsrom for en pumpe.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger som viser i øyeblikket foretrukket, for oppfinnelsen ikke begrensende utførelsesform av de respektive deler av anordningen og dens tilhørende styringsgirinnretning.

Fig. 1 viser i perspektivriss en hovedtegning av anordningen ved maskinen, ifølge oppfinnelsen, i en motorvariant. Fig. 2 viser i et annet perspektivriss utførelsen i Fig. 1 med maskindeksler delvis bortkuttet. Fig. 3a og 3b viser i perspektivriss henholdsvis forfra og bakfra en første del av to innbyrdes bevegelige, roterbare deler av anordningen, der den første delen er i form av en ytre rotor. Fig. 4 viser i perspektivriss en andre del av de to innbyrdes bevegelige, roterbare deler av anordningen, der den andre delen er i form av en ytre rotor.

Fig. 5 viser et forstørret detaljutsnitt V av Fig. 4.

Fig. 6 viser skissemessig de to innbyrdes bevegelige delene sammensatt, sett fra den siden av den første delen som er vist på Fig. 3b. Fig. 7 viser i perspektiv en del av anordningen med de to innbyrdes bevegelige delene og med frontdekselet fjernet for tydelighets skyld. Fig. 8 viser i perspektiv en del av anordningen med de to innbyrdes bevegelige, roterbare delene, med for tydelighets skyld frontdekselet fjernet og partier av det ikke-roterbare huset for delene bortkuttet. Fig. 9 viser i perspektiv en del av anordningen som innbefatter de to innbyrdes bevegelige, roterbare delene, men for tydelighets skyld uten styringsgirinnretning inntegnet, og med en halvpart av det ikke-roterbare huset for de innbyrdes bevegelige, roterbare delene og en halvpart av det ikke-roterbare huset for styringsgirinnretningen bortkuttet.

Fig. 10 viser i perspektiv styringsgirinnretningen.

Fig. 11 viser anordningen med de to innbyrdes bevegelige delene og med deres omgivende hus delvis bortkuttet, samt styringsgirinnretningen og med dens omgivende hus delvis bortkuttet for tydelighets skyld. Fig. 12 viser anordningen i Fig. 10 med styringsgiranordningen vist i et delvis sprengriss. Fig. 13a, 13b og 13c viser en første type av tannhjulsett for bruk i styringsgirinnretningen, sett henholdsvis i planriss, sideriss og i snittet XHIc-XIIIc. Fig. 14a, 14b og 14c viser en andre type av tannhjulsett for bruk i styringsgirinnretningen, sett henholdsvis i planriss, sideriss og i snittet XIVc-XIVc. Fig. 15 viser relative turtallskurver for de to innbyrdes bevegelige delene i forhold til et jevnt turtall for maskinens drivaksel. Fig. 16a- 16f viser posisjoner av de to innbyrdes bevegelige delene ved seks forskjellige posisjoner av en arbeidssyklus for anordningen, relatert til en motor med tilpasset frontdeksel for motordrift. Fig. 17a-17b viser posisjoner av de to innbyrdes bevegelige delene ved to forskjellige posisjoner av en arbeidssyklus for anordningen, relatert til en kompressor med tilpasset frontdeksel for kompressoroperasjon. Fig. 18a-18b viser posisjoner av de to innbyrdes bevegelige delene ved to forskjellige posisjoner av en arbeidssyklus for anordningen, relatert til en pumpe med tilpasset frontdeksel for pumpeoperasjon.

I forbindelse med den nå etterfølgende forklaring skal det påpekes at i utgangspunkt er virkemåten av de to innbyrdes bevegelige delene, henholdsvis betegnet som indre rotor 101 og ytre rotor 102 (se særlig Fig. 3a, 3b, 4, 5 , 6 og 7), samt styringsgirinnretningen 201 den samme, enten anordningen anvendes for motordrift, kompressordrift eller pumpedrift, selv om det foreligger respektive og forskjellige frontdeksler 104 (Fig.l, 2 og Fig. 16a-16f), 105 (Fig.l7a-17b) og 106 (Fig.l8a-18b) for de respektive anvendelsesområder, slik det vil bli forklart senere i forbindelse med de respektive funksjonssykluser. De variable kamrene som dannes av rotasjonen av den indre rotoren 101 og den ytre rotoren 102 er avgrenset i aksiell retning av nevnte frontdeksel 104 (eventuelt frontdekselet 105 eller 106) og et bakre deksel 103, slik det er vist på Fig.2, 8,9,11 og 12. Det bakre dekselet 103 er fastboltet til omkretsen av den ytre rotorens omkrets, slik det er nærmere forklart i tilknytning til Fig. 3b.

På Fig. 1 er vist en utførelse av anordningen, ifølge oppfinnelsen, beregnet for motorfunksjon.

Det er der vist et hus 107 som har en sirkulær vegg 108, en første endevegg 109 og andre endevegg 104 dannet av frontdekselet 104 (frontdekselet 105 eller 106 dersom henholdsvis kompressorfunksjon eller pumpefunksjon). Veggene 108 og 109 er fortrinnsvis enhetlig støpt. Endeveggen eller dekselet 104 (alternativt dekselet 105 eller 106 som også kan danne ende vegg) er med fordel festet til veggen 108 med et flertall festebolter 110, slik som vist på Fig. 1 og 2.

På Fig. 1 er det dessuten vist et hus 111 for styringsgirinnretningen, kobling 112 for eventuell testbenkbrems, tannet skive 113 for tenningsindikator relatert til en tenningsinnretning 114, f.eks. en tennplugg, som er innskrubar i endeveggen 104. Videre er det på Fig.l vist et svinghjul 115 som er påfestbart på en hoveddrivaksel 116 (se bl.a. Fig. 2) på i og for seg kjent måte. Svinghjulet er derfor for enkelhets skyld ikke inntegnet på noen av de øvrige tegnings-figurer. Koblingen 112 og skiven 113 kan hensiktsmessig også være festet på akselen 116 eller være festet til denne via svinghjulet 115. Husene 107 og 111 er hver forsynt med respektive maskinoppheng 117,118. Tilsvarende maskinoppheng vil selvsagt også kunne finnes på diametralt motsatt side av de respektive hus 107,111. Husene 107,111 kan bestå av f.eks. av fire sammenmonterbare deler, men i en praktisk utførelse kan de hver bestå av to halvdeler, der en halvdel av ett hus er enhetlig støpt med en halvdel av det andre huset, slik at husene 107 og 111 består av to enhetlige støpte deler som så kan sammenføyes. Alternativt kan huset 107 (dvs. veggene 108 og 109 derav) og huset 111 være støpt i kun ett stykke. Dette siste alternativ er den i øyeblikket foretrukne utførelsesform.

På huset 111 er det øverst plassert en oljepåfyllingsstuss 119 for styringsgirinnretningen 201 som befinner seg inne i huset, og som skal beskrives i detalj senere. I bunnen av huset 111 kan det være plassert et oljedreneringshull 120. Oljepåfylling kan f.eks. skje ved inn-sprøytning som en oljetåke, slik at husets indre ikke fylles fullstendig med olje, og oljen kan ledes ut av hullet 120, siles og avkjøles før fornyet innsprøytning via stussen 119.

På huset 107 er det vist minst én åpning 121 for utblåsning av kjøleluft fra innsiden av huset.

Videre er det på Fig. 1 vist en injeksjonsdyse 122 for brennstoff, en luftinnsugmanifold 123 (innløpsforbindelse) med øverst et feste 124 for et luftfilter, en pådragshendel 125, og en eksosmanifold 126 (utløpsforbindelse).

Som vist på Fig. 2 sitter det på veggens 104 utside en brakett 127 for fastgjøring av innsug-manifolden 123 og eksosmanifolden 126 til respektivt innsughull/åpning 128 og eksosutløpshull/åpning 129 fra husets 107 indre, dvs. fra de forbrenningskamre som dannes ved hjelp rotorene 101 og 102 samt endeveggene 104,109.

Det vil ses at veggen eller dekselet 104 er enhetlig forbundet med et utragende veggparti i form av en fronthylse frontdeksel 130. Veggen 104 omgir en frontaksel 131 for den ytre rotoren 102, og fronthylsen 130 omgir og fastspenner et rullelager 132 for den ytre rotorens 102 frontaksel 131. Videre omgir fronthylsen 130 en aksel 133 for den indre rotoren 101. En kompensator 134 for massetreghetsmoment er festet med bolter 135 til den indre rotorens aksel 133. Fronthylsen 130 er avsluttet med et frontendelokk 136 som er festet til fronthylsen 130 med bolter 137. Et innløp 138 for kjøle- og smøreolje er hensiktsmessig plassert i frontendelokket 136. Imidlertid er det også mulig å tenke seg et slikt innløp i stedet i fronthylsen 130.

På Fig.3 er den ytre rotoren 102 vist i nærmere detalj. Den har i den viste utførelse to radialt innadrettede, diametralt plasserte vinger 139. Antallet av vinger kan eventuelt økes, forutsatt at antallet av vinger på den indre rotoren økes tilsvarende. Imidlertid vil det kunne kreve diametrale dimensjonsøkninger av maskinen. Et alternativ kan i stedet være aksielt å parallell-koble flere enheter av huset 107 og rotorene 101,102, eventuelt utøke deres aksielle dimensjon.

Vingene 139 er forsynt med et flertall av trykkfallsriller 140. Fordelen med slike trykkfall-riller er at man unngår tetningsfjærer som skal gli langs en vegg og som krever godt kontrollert smøring, hvilket slitasjemessig er et alvorlig problem knyttet til bl. a. en motortype som Wankel-motoren.

Som ovenfor antydet, og som er vist på Fig. 8 og 9, er det bakre dekselet 103 festet til baksiden av den ytre rotoren 102 ved bruk av et stort antall bolter 141 som festes i korresponderende festehull 142 (Fig. 3b) i den ytre rotoren 102. Den ytre rotoren 102 er i tillegg forsynt med kjølingsskapende fordypninger 143 fra ytre omkrets og innover i vingene 139, slik at vingene 139 i realitet ikke blir massive, men hule. Fordypningene 143 samvirker med korresponderende hull 144 (Fig. 8) i det bakre dekselet 103, slik at det kan sirkulere kjøleluft via hullene og via fordypningene 143 i vingene 139 og kan passere over kjøleribber 145 som er beliggende langs den ytre omkretsen av den ytre rotoren 102, der utblåsning av kjøleluft kan skje via nevnte utblåsningsåpning 121.

Den indre rotoren 101 er vist i nærmere detalj på Fig. 4 og 5. Den har et nav 146 og diametralt plasserte vinger 147. Vingene 147 er, slik som vist for den ytre rotorens 102 vinger 139 også forsynt med trykkfallsriller 148 med tekniske fordeler som skissert for rillene 140. Navet 146 er med fordel også forsynt med et oljekjølingsrom 149 for den indre rotoren. Detaljer ved trykkfallsrillene 148 er vist i Fig. 5 som viser utsnittet V av Fig.4. Trykkfallsrillene 140 på den ytre rotoren 102 er med fordel tilsvarende utformet. Trykkfallsrillene 150 som er beliggende på den bueformete del av vingen 147 er fortrinnsvis lagt tettere enn rillene 151 som ligger på det radielle parti av vingene 147.

Fig. 6 viser et "idealisert" riss av hvorledes den indre og ytre rotoren er sammensatt, og detaljer med hensyn til kjøleribber og monteringshull på den ytre rotoren er for enkelhets skyld ikke tatt med, og fronthylsen 130 er heller ikke synlig. Hullene 152 er for samvirke med boltene 110, idet boltene innfestes i ikke viste korresponderende hull i den sirkulære, ring-formete delen 108 av huset 107. Kilespor 153 er anbrakt i navet for på kjent måte å kunne festes til drivaksel 133 tilhørende den indre rotoren 101. Denne drivakselen vil bli ytterligere beskrevet senere.

Sammenfatningsvis, relatert til definisjonen av oppfinnelsen knyttet til de to innbyrdes bevegelige delene foreligger det således en anordning ved maskin som omfatter et ikke-roterbart hus 107, dvs. med veggpartier 104,108,109,130; 105,108,109,130; 106,108, 109,130 som omgir de to innbyrdes bevegelige delene 101,102. En første del 102, som danner den ytre rotoren er med sin ytre omkrets styrbart rotasjonsbevegelig langs en innvendig veggflate, dvs. lokket 104 av huset. Den andre delen, dvs. den indre rotoren 101 er styrbart bevegelig i forhold til indre, bueformet omkretsflate 150, dvs. veggparti, av den ytre del 102. Som vist på Fig. 1 er minst én innløpsmanifold 123 og minst én utløpsmanifold 126 anbrakt i tilknytning til veggen 104, dvs. frontdekselet av huset 107.

Som det tydelig fremgår av bl.a. Fig. 6 har de to innbyrdes bevegelige delene, dvs. rotorene 101 og 102, koaksiale rotasjonsakser, dvs. aksen 155 som antydet. Rotoren 102 har, som tidligere forklart, innvendig minst to radialt innadrettede vinger 139 med innbyrdes vinkelmessig avstand langs rotorens bueformete innsidevegg 154 (se Fig. 3a og 3b) mellom vingene 139.1 det viste eksempel er den vinkelmessige avstand mellom radial midte av de to vingene 139 lik 180°, dvs. at vingene 139 ligger diagonalt rett overfor hverandre. Den indre rotoren 101 har navet 146 med de minst to radialt utadrettede vingene 147 med innbyrdes vinkelmessig avstand mellom radial midte av de to vingene 147 lik 180°, dvs. at vingene 147 ligger diagonalt rett overfor hverandre. Partiet 156 på navet 146 er bueformet og i glidbar eller nær kontakt med et bueformet, fritt endeparti 157 av vingene 139.

Et bueformet, fritt endeparti 158 av hver vinge 147 på den andre rotoren 101 er i glidbar eller nær kontakt med det bueformete, innvendig veggparti 154 på den ytre rotoren 102 som er beliggende mellom to nabobeliggende vinger 139 der.

Med "bueformet" i tilknytning de foregående to avsnitt forstås f.eks. sirkelbuesegmentformet.

Rotorene 101,102 er begge er kontinuerlig roterende bevegelige, men med innbyrdes variabel bevegelse, idet den den indre rotorens 101 vinger 147 vinger er bevegelige mellom nevnte respektive, hosliggende og diametralt plasserte vinger 139 på den ytre rotoren 102, slik at kamre 159,160 og 161,162 som oppstår mellom samvirkende par 139,147 av vinger på den ytre rotoren 102 og den indre rotoren 101 suksessivt øker og avtar, henholdsvis avtar og øker, i volum i løpet av en rotasjonssyklus for de dannede kamre.

En første aksiell ende av de to delene 101,102 er i glidbar eller nær kontakt med det første dekselet, dvs. frontdekselet 104 med åpninger 128 og 129, ev. via braketten 127, for styrt kommunikasjon med kamrene, idet det første dekselet 104 utgjør den nevnte vegg. En andre ende av de to rotorene 101,102 er dekket av det andre dekselet 103 som er festet til den ytre rotoren 102, som tidligere forklart, og som dermed er roterbar med denne. Dette betyr dermed at den første rotoren 101 blir i glidbar eller nær kontakt det andre dekselet 103 når rotoren 101 roterer.

Bevegelsene av de to innbyrdes bevegelige rotorene 101,102 bevirkes av en styringsgirinnretning 201 som driftsmessig innbefatter den roterbare hoveddrivakselen 116 for maskinen.

Det vil ses på Fig. 3a at vingene 139 har tre hull 163. Disse hull benyttes for å feste front-akselen 131 for den ytre rotoren til disse vingene 139 ved hjelp av bolter 164 (se Fig.7), og der rullelageret 132 samvirker med den ytre rotorens frontaksel 131.

Akselen 133 for den indre rotoren 101 kan festes til den indre rotorens nav 146 via kile-sporene 153 på i og for seg kjent måte. Akselen 133 er synlig på Fig. 2, og også på Fig. 8 og 9.

Som det fremgår av Fig. 8 foreligger det med fordel et nålelager 165 for den indre rotoren 101. Dette nålelageret er ikke synlig på de øvrige figurene, men den indre akselen 133 har også et ytterligere nålelager 166 som ligger mellom akselen 133 og dekselet 103. Dekselet 103 danner i sin aksielle forlengelse en drivaksel 167 for den ytre rotoren 102. Et rullelager 168 for den ytre rotorens 102 aksel 167 ligger med sin ytre omkrets innspent i en flens 169 på huset 111 (se Fig. 9). Et thrustlager 170 for den ytre rotorens drivaksel 167 er innspent mellom akselen 167 og huset 111 (se Fig. 9).

Hullene 171 og 172 som er vist på Fig. 8 er skruefester for kobling av henholdsvis den ytre rotorens aksel 167 og den indre rotorens aksel 133 til konstruksjonselementer i styringsgirinnretningen 201, slik det vil bli nærmere forklart.

Som vist med særlig henvisning til Fig. 10 - 14 er den roterbare hoveddrivakselen 116, som også danner del av styringsgirinnretningen 201, driftsmessig samvirkende via tannhjulskoblinger 202,203; 202, 204 med en første, roterbar deldrivaksel, dvs. rotorakselen 167 for den ytre rotoren 102, samt driftsmessig samvirkende via tannhjulskoblinger 202, 205; 202, 206 med en andre, roterbar deldrivaksel, dvs. rotorakselen 133 for den indre rotoren 101, og der det i respektive tannhjulskobling inngår samvirkende elliptiske tannhjul 207 - 211.

Det elliptiske tannhjulet 207 sitter på hoveddrivakslen 116 og er felles for alle tannhjulskoblingene 202,203; 202,204; 202, 205; 202, 206. Tannhjulene i delene 203; 204; 205; 206 av de respektive tannhjulskoblingene er roterbart montert på respektive aksler 212; 213; 214; 215, og disse aksler er montert på en festeplate 216 som er fastboltet til huset 111 via hull 217 i platen 216 og festehull 219 i huset 111. Korte festebolter 218 kan passere gjennom festehullene 219 i platen 216. I delene 203; 204; 205; 206 inngår det også respektive sirkulære tannhjul 220; 221; 222; 223. Tannhjulene 220, 221 er i tannhjulsinngrep med et sirkulært tannhjul 224 som danner tilkopling til akselen 167 for den ytre rotoren 102. Tannhjulene 222, 223 er i tannhjulsinngrep med et sirkulært tannhjul 225 som danner tilkopling til akselen 133 for den indre rotoren 101.

Tannhjulsettet som inngår i delene 203; 204 er vist i nærmere detalj på Fig. 13, der det fremgår at det elliptiske tannhjulet 208; 209 er aksielt atskilt fra, men stivt forbundet med det sirkulære tannhjulet 220; 221 med en distanse dl. Lagre 226; 227 er anordnet innvendig på det elliptiske tannhjulet 208; 209 og på det sirkulære tannhjulet 220; 221 for roterbart å anordne disse på akselen 212; 213. Bolter 228 sammenfester stivt tannhjulene 208, 220 og 209, 221 med mellomstykke 229. Distansen dl er noe større enn tykkelsen av tannhjulet 225, f. eks. ca. 10-25% større - selv om dette er kun å anse som ikke-begrensende forslag. Distansen dl er for at tannhjulene 210,222 og 211, 223 på sikker måte skal kunne danne respektivt tannhjulsinngrep med tannhjulene 223, 224.

Tannhjulsettet som inngår i delene 205; 206 er vist i nærmere detalj på Fig. 14, der det fremgår at det elliptiske tannhjulet 210; 211 er aksielt atskilt fra, men stivt forbundet med det sirkulære tannhjulet 222; 223 med en distanse d2, der distansen d2 - i et ikke-begrensende eksempel - er f.eks. 10-25% av dl. Lagre 230; 231 er anordnet innvendig på det elliptiske tannhjulet 210; 211 og på det sirkulære tannhjulet 222; 223 for roterbart å anordne disse på akselen 214; 215. Bolter 232 sammenfester stivt tannhjulene 210,222 og 211,223 med mellomstykke 233. Distansen dl muliggjør at tannhjulet 225 kan passere uhindret med sin ytre omkrets i dette d2 -dimensjonerte mellomrom.

Selv om det er vist ett første par av like deler 203,204 og et andre par av like deler 205, 206, vil det forstås at det er mulig å anvende kun én av delene i hvert par, f. eks. delene 203 og 205. Ved å anvende kun én av delene i hvert par, vil dette kunne sette begrensning for maksimal momentoverføring dersom ikke styrkespesifikasj onene bedres. I en praktisk, i øyeblikket foretrukket utførelsesform, anvendes det par av deler 203, 204 og 205,206 .

Den nettopp viste og beskrevne sammensetning av tannhjulsettene er den i øyeblikket foretrukne.

Overføring av krefter fra motoren, der rotorene 102,101 samvirker via respektive aksler 103', 131, til utgangsakselen 116 skjer altså via respektive sett av tannhjulskoblinger (der S= sirkulært tannhjul og E = elliptisk tannhjul).

Rent skjematisk skjer da kraftoverføringene slik:

167 -+ 224S -+ 220S + 208E^207E^116

167 -+ 224S -+ 221S + 209E -+ 207E -+ 116

133 -+ 225S -+ 222S + 210E^207E^116

133 -+ 225S -+ 223S + 211E -+ 207E -+ 116

Ved denne utførelse foreligger 6 sirkulære tannhjul og 5 elliptiske tannhjul.

En teknisk ekvivalent, som av praktiske grunner ikke er vist på tegningene, ettersom den ikke er den i øyeblikket foretrukne utførelse, ville dog kunne oppnås slik (der S= sirkulært tannhjul og E = elliptisk tannhjul): 167 -+ 224E -+ 220E + 208S^207S^116

167 -+ 224E -+ 221E + 209S -+ 207S -+ 116

133 -+ 225E -+ 222E + 210S^207S -+ 116

133^ 225E^ 223E + 211S -+ 207S -+ 216

Ved denne utførelse foreligger 6 elliptiske tannhjul og 5 sirkulære tannhjul.

Denne tekniske ekvivalenten ville da innebære at de sirkulære tannhjulene 224,225 på akslene 167,133 utformes elliptiske, at de sirkulære tannhjulene 220,221, 222,223 utformes elliptiske, at de elliptiske tannhjulene 208, 209, 210, 211 utformes sirkulære, og at det felles elliptiske tannhjulet 207 gjøres sirkulært. Innledende innbyrdes vinkelstilling av de elliptiske tannhjulene må være slik som for den foretrukne utførelsesformen, slik at det operative samvirket mellom rotorene blir riktig.

Dersom maskinanordningen opererer som kompressor eller pumpe, dvs. med ekstern drivkraft tilført drivakselen 116, vil pilretningen i de to oppstillingene ovenfor blir motsatt rettet.

Det vil ses særlig av Fig. 12 at hoveddrivakselen 116, og drivakselene 167,133 er koaksiale (aksen 155).

De elliptiske tannhjulene i tannhjulsettdelene 203, 204, 205 og 206 har fortrinnsvis samme utforming, og likeledes har de sirkulære tannhjulene i tannhjulsettdelene 203, 204, 205 og 206 med fordel samme utforming.

Det vil forstås at styringsgirinnretningen 201, i den i øyeblikket foretrukne utførelsesform, oppviser en kontinuerlig rotasjonsbevegelse som styrer en innbyrdes varierende bevegelse av den ytre rotoren og den indre rotoren, idet rotasjonsmønsteret for disse delers bevegelser er funksjon av forholdet mellom største og minste diameter på de elliptiske tannhjulene 208 - 211 og største og minste diameter på det elliptiske tannhjulet 207 på hoveddrivakselen 116.

I den alternative, teknisk ekvivalente, ikke-viste utførelsesform av styringsgirinnretningen 201 vil det tilsvarende være forholdet mellom største og minste diameter på de elliptiske tannhjulene 220 - 225 som blir avgjørende for det samvirkende rotasjonsmønsteret for den ytre rotoren 102 og den indre rotoren 101.

Huset 111 er i bakkant 176 forsynt med et flertall av festehull 177 for bolter 178 til fast-gjøring av et bakre deksel 179 som tildekker styringsgirinnretningen 201. Et hylselignede parti 180, som er enhetlig med dekselet 179, omgir drivakselen 116.

Et rullelager 181 er plassert mellom drivakselen 116 og partiets 180 innside. Videre er et thrustlager 182 plassert mellom drivakselen 166 og partiets 180 innside. Thrustlageret 182 holdes på plass ved hjelp av en låsering 183. Det hylselignende partiets 180 frie ende er avsluttet med et endelokk 184 som er festet med bolter 185 til partiets 180 frie ende. Som vist på Fig. 11 passerer drivakselen 116 gjennom endelokket 184 og en simring 186 som der danner tetning mellom drivakselen 116 og endelokket 184.

Som beskrevet i forbindelse med Fig. 1 kan anordningen være utformet som en forbrenningsmotor, og der én av husets endevegger 104 er utstyrt med en innsugningsport 123 for luft, en avgassport 126 og en tenningsinnretning, f.eks. tennplugg 114 og/eller injeksjonsdyse 122 for drivstoffet, dersom dieseldrift er aktuelt.

Forbrenningsmotoren kan være utformet for drift ifølge en Otto-prosess.

Det vil forstås, utifrå betraktning av Fig. 1 og Fig. 16, at tennpluggen 114 eller dysen 122 befinner seg, radialt sett, på motsatt side av rotasjonsaksen 155 for de to rotorene, i forhold til nevnte innsugning- og avgassporter (hull eller åpninger) 128,129 som er tilknyttet de respektive manifolder 123,126 (innløpsforbindelse, hhv. utløpsforbindelse).

I det tilfellet der anordningen er utformet som en kompressor, slik som vist på Fig. 17, er én av endeveggene 105 er utstyrt med minst to fluidinnsugningsporter 172 og minst to fluid-utstøtningsporter 173. Der anordningen er utformet som en pumpe, slik som vist på Fig. 18, er én av endeveggene utstyrt med minst to fluidinnsugningsporter 174 og minst to fluidutstøtningsporter 175.

Som vist på Fig. 17 og 18 er par av innsugningsporter 172; 174 og utstøtningsporter 173; 175 er naboliggende. I forhold til de to delenes 101,102 felles rotasjonsakse 155 er par av innsugningsporter diametralt beliggende, og par av utstøtningsporter diametralt beliggende.

Idet det vises til Fig. 15 vil det ses at, for kun et valgt, ikke begrensende eksempel, med konstant rotasjonshastighet lik 3000 r.p.m (omdreininger per minutt) for drivakselen 116, vil rotasjonshastighetene for rotoren 101 og rotoren 102 variere mellom 2000 og 4000 omdreininger per minutt (rpm) med sinusmessig variasjon, og der hastighetene for rotoren 101 og rotoren 102 er i motfase og har samme hastighet ved respektiv passering av 0°, 90°, 180°, 270° og 360° for akselens 116 rotasjon. Disse sinusvariasjoner skyldes bruken av de elliptiske tannhjulene i styringsgirinnretningen.

Drivakselens 116 turtall vil således være lik middelverdien av rotorenes. Rotorene svinger således innbyrdes omkring drivakselens faste rotasjon: trykkreftene under forbrenningen bevirker at det oppstår et større moment fra vingen på den rotoren som beveger seg hurtigere enn den andre, og dette momentet overførers til drivakselen. Da rotorene etter hver tenning

(ved det punkt som for hvert kammer kan tilsvare øvre dødpunkt i en stempelmotor), skifter på å være hurtigst, opptrer de vekselvis tilsvarende stempeltopp og toppdeksel.

Som forbrenningsmotor har anordningen ifølge oppfinnelsen noen felles trekk med 4-takts stempelmotor, men skiller seg også markant fra en slik motor.

Maskinen, ifølge oppfinnelsen, har som for stempelmotorer liten forbrenningsflate og relativt store tetningsflater. Fordi flatene er så store og dessuten ikke berører hverandre, er labyrint-og trykkfelletetning mulig, hvilket medfører at smøreolje innenfor kammerregionen med fordel derfor kan utelates. I motsetning til en 4-takts stempelmotor utfører hvert kammer innsug, kompresjon, ekspansjon og utstøtning for hver omdreining. Med fire kamre som vist tilsvarer da maskinen, hva angår sykluser, en åtte-sylinders stempelmotor. Imidlertid trengs det ved oppfinnelsen kun én tenningsanordning og ingen mekanisk styrte ventiler. Fig. 16 refereres det nå, for enkelhets skyld, til med hensyn til hva som skjer med ett kammer 159 av de fire kamrene 159 - 162. Fig. 16a representerer en begynnende innsugningsfase for brennstoff, f. eks. blanding av bensin og luft, relatert til kammeret 159, der kammeret 159 er i lukket stilling like før innsugning skal begynne. En rund flekk indikerer dette kammeret 159. De øvrige tre kamre 160 -162 er i andre deler av syklusen. For å forenkle forståelsen følger vi derfor kun kammeret 159 gjennom faser av innsugning, kompresjon, tenning, forbrenning/ ekspansjon og utstøtning av eksosgassene. Fig. 16b representerer en begynnende komprimeringsfase relatert til kammeret 159, der kammeret 159 er ferdig med innsugning gjennom innsugningsporten 128, og fra den viste posisjon starter kompresjon, idet innsugningsporten lukkes av vingen 147. Fig. 16c representerer en avsluttende komprimeringsfase relatert til kammeret 159, der kammeret 159 snevres mye inn i volum og brennstoffgassen nærmer seg åpningen mot tennpluggen 114. Dersom motoren skal operere som dieselmotor, vil det kun være luft som komprimeres og nærmer seg en tenningsanordning 114 i form av en innsprøytnings dyse for styrt innsprøytning av dieselolje og påfølgende selvantenning og ekspansjon av blandingen av dieselolje og luft. Fig. 16d representerer en tennings- og eksplosjonsfase relatert til kammeret 159.1 denne fase avdekkes tennpluggen 114 mot kammeret 159, og alt etter turtall skjer en viss fortenning, tidlig dersom turtallet er høyt, og noe senere om turtallet er lavt. Dersom motoren som alternativ er beregnet for dieseldrift, skjer innsprøytningen av dieselolje via nevnte dyse (som erstatter tennpluggen 114) relativt sent nær kammerets posisjon like før det når et minimum av volum. Dette for å ha høy nok kompresjon til at dieselbrennstoffet sammen med komprimert luft selvantenner øyeblikkelig. Som dieselmotor vil det kun kreves én enkelt dyse. Fig 16e representerer en ekspansjonsfase relatert til kammeret 159, dvs. viser kammeret 159 under brennstofforbrenning og dermed ekspansjon. Fig. 16f viser en utblåsningsfase relatert til kammeret 159, der kammeret 159 har åpner mot eksosutløpshullet eller -porten 129 og slik at de forbrente gassene støtes ut der.

Man ser at i Fig. 16e startes allerede en ny innsugingsfase med kompresjon i Fig. 16f for kammeret 161 som ligger diagonalt overfor kammeret 159 som er merket med den sorte flekken. De tre andre kamrene 160,161 og 162 utfører samme syklusbaserte prosess som kammeret 159, men er i andre faser under rotasjonen i det som er vist på Fig. 16a - 16f.

En ser av dette at det per omdreining finner sted fire firetaktprosesser, som medfører at maskinen tilsvarer en åtte-sylinders firetaktsmotor.

Det ligger en stor fordel i å ha all gass- eller fluidurveksling samt tenning i maskinens endedeksel 104, idet en da unngår å ha åpninger/porter mot periferien av ytre rotor 102, noe som ville medført en varmgassutsatt pasning til det omkringliggende hus 107. Problemet med sistnevnte er godt kjent fra Wankelmotoren.

Dersom man påny studerer Fig.6, vil en se at den luftkjølingen en har tilgjengelig der for rotoren 102 ville vært mer eller mindre umulig med periferiplasserte innsugnings - og eksos-/ utstøtningsporter.

Den indre rotor 101 kjøles av en gjennomløpende olje som kommer inn via innløpet 138 på fronteendelokket 136 og sprer seg i aksiell retning frem til det indre av huset 111, idet oljen underveis smører og kjøler lagerne for rotorenes akslinger, og dreneres ut fra huset 111 via utløpet 120 sammen med smøreolje som er kommet inn i huset via dysen 119.

Som motor vil maskinen ifølge oppfinnelsen kunne benytte turbolader relativt likt med en stempelmotor for å øke ytelsen. Her vil laderen arbeide under utmerkede dynamiske forhold da turbindelen vil få en tilnærmet jevn strøm av eksosgass.

Grunnet berøringsfrie rotorer med trykkfallsfeller 148,150,151 og 157, vil maskinen ifølge oppfinnelsen kunne operere oljefritt internt mellom rotorene. Dette gir store fordeler hva friksjon og forurensningsemisjoner til det ytre miljø angår, og medfører lite eller intet smøroljeforbruk eller skifte av oljen fordi den i realitet ikke forurenses av forbrennings-produkter. Fig. 17a og 17b er typisk relatert til å la maskinen fungere som en kompresser, der ekstern kraft tilføres drivakselen 161. Fig. 17a representerer innsugingsfase for fluid, feks. luft og/eller gass, relatert til kammeret 160, mens Fig. 17b representerer en utstøtingsfase av komprimert fluid, feks. luft og/eller gass, relatert til kammeret 160. Øvrige kamre befinner seg i andre rotasjonsfaser, men kamrene 160 og 162 utfører i realitet samtidig samme faser av kompressorfunksjonen, og tilsvarende gjelder for kamrene 159 og 161.

Som kompressor oppviser maskinen fire innsug og fire utstøtninger per omdreining, tilsvarende en fire-sylinders stempelmotor. Men da to innsugninger og likeså to utstøtninger skjer samtidig og dersom de to innsugningsportene 172 eventuelt har samme tilførsels-manifold og de to utstøtningsportene 173 eventuelt har samme utløpsmanifold, blir maskinen syklusmessig mer å betrakte som en 2-sylinders kompressor.

Fig. 17a og 17b viser, på samme måte som i Fig. 16a - 16f, at vi, for en enkel forståelse av operasjonen følger ett bestemt kammer, her kammeret 160, markert med en sort flekk, men her med et enklere forløp.

For å benytte maskinen som kompressor, anvendes endedekslet 105 med diametralt plasserte sett av to innsugingsporter 172 og to utstøtningsporter 173. Disse motsvarende porter kan, som antydet ovenfor, enten være koplet sammen eller operere separat. Et alternativ til nevnte bruksmodi er også at maskinen brukes til å blande to forskjellige gasser med separate innsug via portene 172 og med felles utstøtning via porter 173 som har felles utløpsmanifold, hvorved en kan komprimere to forskjellig gasser hver for seg med adskilte porter, der forholdet mellom gassene kan reguleres ved struping av de respektive innsug. Selvsagt kan innsugnings- og utstøtningsportene 172 og 173, som nevnt respektivt koblet sammen, komprimere én enkelt gass med full kapasitet fra alle kamre og til felles utløpsmanifold.

Syklusen her er meget enkel, idet i Fig. 17a suges gassen eller gassene (eventuelt luft alene eller gass og luft) inn gjennom portene 172, komprimeres og støtes deretter ut gjennom portene 173, vist i Fig. 17b.

Det bør nevnes at for å oppnå optimal effektivitet ved denne anvendelsen, kan det geometriske forhold mellom rotorene, dvs. de dannede kamre, endres til nærmest null ved minste volum i kamrene. Dette kan gjøres ved f. eks. å øke bredden på rotorenes vinger, eller å forandre forholdet mellom største og minste dimensjon på de styrende elliptiske tannhjul i styringsgirinnretningen 201. Sistnevnte vil kunne gi høyere gjennomløpet volum.

Tilpasset kompresjonsrate bestemmes av størrelse, form og plassering av utstøtnings-åpningene 173.

I en kompressor bruker man ikke kompresjonsforholdet som uttrykk, men derimot for-trengningsforholdet, som angir hvor mye av sylinderens brutto volum som blir fortrengt. Den delen som ikke blir fortrengt benevnes "skadelig rom". I en kompressor skal for-trengningsforholdet være høyest mulig for å unngå skadelig rom så langt det et mulig. Av denne grunn kan det, som nettopp nevnt, i maskinen ifølge oppfinnelsen være nødvendig også å endre noe på utformningen av de elliptiske tannhjulene i styringsgirinnretningen 201, slik at et høyest mulig fortrengningsforhold oppnås.

Det kan være verd å bemerke at ved gasstrømning i omvendt retning vil samme utførelse av maskinen kunne anvendes som gasstrykkdrevet motor.

En tilsvarende situasjon som den som nettopp er forklart for Fig. 17a og 17b foreligger for pumpeløsningen som er illustrert i tilknytning til Fig. 18a og Fig. 18b.

I utgangspunkt er en pumpe, ifølge oppfinnelsen, lik kompressoren i oppbygning, men med den forskjell at utløpene endres til lik størrelse og utforming som innløpene. Dette er fordi fortrengningen ut må skje fra kamrene fra når de er på største volum til de når minste volum. Som beskrevet tidligere er det kun nødvendig å endre frontdekslet 104 til utformningen av dekselet 106 for å kunne anvende oppfinnelsen i pumpeversjonen.

Fig. 18a og 18b viser med tydelighet at det er store likheter med kompressoranvendelsen som vist i Fig. 17a -17b. Den markante forskjellen er formen og størrelsen på utstøtingsportene 175, som her er likeformet med innsugingsportene 174. Dette skyldes at væske ikke lar seg komprimere på tilsvarende måte som luft og/eller gass, hvorved utstøtning må begynne straks innsnevring av kamrene begynner. Ellers er funksjonene identiske med kompressorfunksjonen i Fig. 17, men her i pumpefunksjonen kan blandingsforholdet vanskelig reguleres og derved være låst til 1:1.

Rotorene 101 og 102 kunne eventuelt hatt et større antall vinger, men i praksis får man da redusert gjennomstrømningsvolum og økt varmeeksponert flate, og som forbrenningsmotor ville dette øke de termiske tap betydelig, hvilket synes derfor ikke å innebære noen tekniske fordeler totalt sett. Som kompressor vil derimot et større antall av vinger kunne være ønskelig, idet økt varmeovergang under kompresjonen minsker polytropeksponenten og derved senker energiforbruket.

Styringsgirinnretningen 201 kan eventuelt konstrueres med andre tekniske løsninger enn de som innebærer elliptiske tannhjul. Eksempelvis kan noenlunde samme bevegelse oppnås med sirkulære tannhjul i stedet for elliptiske, men der rotasjons senteret for tannhjulene da er plassert eksentrisk i tannhjulet. Dette vil imidlertid gi en ytterst komplisert konstruksjon og er i praksis neppe praktisk eller økonomisk gjennomførbar. Den viste og beskrevne løsning er derfor den som er i øyeblikket foretrukket, selv om også den tidligere beskrevne tekniske ekvivalenten er realiserbar.

Maskinen kan utføres med flere sett av rotorer i aksial retning og også eventuelt ha andre anvendelsesområder enn de beskrevne.

Oppfinnelsen tilveiebringer en maskinkonstruksjon som løser problematikken knyttet til både tetning og flateforhold under forbrenningsfase, slik som fritt valg av kompresjonsforhold, samtidig som den får en kompakt og lett konstruksjon, vibrasjonsfri for massekrefter, og oppviser en stor grad av teknisk enkelhet inklusive få bevegelige deler.

For enkelhets skyld er alle tannhjul tegnet uten tenner, men det vil forstås at slike tenner er tilstede. Hvorvidt tennene er parallelle med tannhjulets rotasjonsakse, er skråstillet i forhold til rotasjonsaksen, eller har en V-form, er et konstruksjonsvalg. Skråstilte tenner gir større gripeflate for tennenes inngrep med hverandre og mindre driftsstøy, i likhet med tenner som har V-form.

Claims

1. Anordning ved maskin av fortrengningstypen, omfattende : a) et ikke-roterbart hus (107) som omgir to innbyrdes bevegelige deler (101; 102), idet nevnte deler har koaksiale rotasjonsakser (155), b) en første del (102) som er styrbart rotasjonsbevegelig langs innsidevegg av huset (107), c) en andre del (101) som er styrbart bevegelig i forhold til indre omkretsflate av den første del (102) som har et nav (146) som har minst to radialt utadrettede vinger (147) som er anbrakt med innbyrdes vinkelmessig avstand, og d) minst én innløpsåpning (128) og minst én utløpsåpning (129) tilhørende en vegg (104; 105;

106) på huset (107), karakterisert vede) at den første delen (102) innvendig har minst to radialt innadrettede vinger (139) som er anbrakt med innbyrdes vinkelmessig avstand langs en bueformet innsidevegg (154) på den første delen (102) mellom vingene (139), f) at parti av navet (146) mellom den andre delens (101) vinger (147) er i glidbar eller nær kontakt med et bueformet, fritt endeparti (157) av vingene (139) på den første delen (102), g) at et bueformet, fritt endeparti (158) av hver vinge på den andre delen (101) er i glidbar eller nær kontakt med den bueformete innsideveggen (154) på den første delen (102) som er beliggende mellom respektive av to nabobeliggende av nevnte vinger (139) på den første delen (102), h) at den første delen (102) og den andre delen (101) begge er kontinuerlig roterbart bevegelige, men med innbyrdes variabel bevegelse, og der den andre delens (101) vinger (147) er bevegelige mellom respektive naboliggende vinger (139) på den første delen (102), slik at kamre (159 - 162) som oppstår mellom samvirkende par av vinger (139; 147) på den første delen (102) og den andre delen (101) suksessivt øker og avtar, henholdsvis avtar og øker, i volum i løpet av en rotasjons syklus for de danne kamre, i) at en første aksiell ende av de to delene (102; 101) er i glidbar eller nær kontakt med et første deksel (104; 105; 106) som har nevnte åpninger (128; 129) for styrt kommunikasjon med kamrene (159 - 162), idet det første dekslet (104; 105; 106) danner nevnte vegg, og at en andre aksiell ende av de to delene (102; 101) er dekket av et andre deksel (103) som er festet til den første delen (102) og roterbar med denne, og der den andre delen (101) er i glidbar eller nær kontakt med det andre dekslet (103), og j) at bevegelser av nevnte innbyrdes bevegelige deler (102; 101) bevirkes av en styringsgirinnretning (201) som driftsmessig samvirker med en roterbar hoveddrivaksel (116) for maskinen.

2. Anordning som angitt i krav 1, der den roterbare hoveddrivakselen (116) er i driftsmessig tannhjulskobling (202 - 206) henholdsvis med en første, roterbar deldrivaksel (167; 131) for den første delen (102) og med en andre, roterbar deldrivaksel (133) for den andre delen (101), og der det i respektive tannhjulskobling (202 - 206) inngår samvirkende elliptiske tannhjul (207 - 211).

3. Anordning som angitt i krav 2, der hoveddrivakselen (116) og nevnte første og andre deldrivakseler (167,131; 133) er koaksiale.

4. Anordning som angitt i krav 1,2 eller 3, der styringsgirinnretningen (201) består av: - den roterbare hoveddrivakselen (116) som er utstyrt med ett fast påfestet elliptisk tannhjul (207), - minst ett første koaksialt sett av et roterbart, elliptisk tannhjul (208; 209) og et roterbart sirkulært tannhjul (220; 221) som er fast forbundet med hverandre med en første innbyrdes aksiell avstand (dl), der tannhjulenes dreieakse (208; 209; 220; 221) er parallell med hoveddrivakselens (116) dreieakse, der det elliptiske tannhjulet (208; 209) i det første settet danner tannhjulsinngrep med det elliptiske tannhjulet (207) som er fast festet på hoveddrivakselen (116), og der det sirkulære tannhjulet (220; 221) i den første settet danner tannhjulsinngrep med et sirkulært tannhjul (224) på en deldrivaksel (167) for den første delen (102) for dennes rotasjon, og - minst ett andre koaksial sett av et roterbart, elliptisk tannhjul (210; 211) og et roterbart sirkulært tannhjul (222; 223) som er fast forbundet med hverandre med en andre innbyrdes aksiell avstand (d2), der tannhjulenes dreieakse er parallell med hovedrivakselens (116) dreieakse, der det elliptiske tannhjulet (210; 211) i det andre settet danner tannhjulsinngrep med det elliptiske tannhjulet (207) som er fast festet på hoveddrivakselen (116), og der det sirkulære tannhjulet (222; 223) i det andre settet danner tannhjulsinngrep med et sirkulært tannhjul (225) på en deldrivaksel (133) for den andre delen (101) for dennes rotasjon.

5. Anordning som angitt i krav4 , der styringsgirinnretningen (201) oppviser en kontinuerlig rotasjonsbevegelse som styrer en innbyrdes varierende bevegelse av nevnte første og andre innbyrdes bevegelige, roterende deler (102; 101), idet rotasjonsmønsteret for disse delers (102; 101) bevegelser er funksjon av forholdet mellom største og minste diameter på de elliptiske tannhjulene (208; 209; 210; 211) hos nevnte første og andre sett og på det elliptiske tannhjulet (207) på hoveddrivakselen (116).

6. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, der huset (107) har minst én radielt beliggende åpning (121) for utblåsning av kjøleluft fra minst én vinge (137) i den første delen (102), idet vingens (137) utadvendende parti er utformet med en fordypning eller konkavitet (143).

7. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, der anordningen er utformet som en forbrenningsmotor, og der det første dekselet (104) er utstyrt med en innsugningsåpning (128), en avgassåpning (129) og en tenningsinnretning (114) for drivstoffet.

8. Anordning som angitt i krav 7, der tenningsinnretningen (114) er en tennplugg og/ eller en innsugningsåpning for innsug av drivstoff eller drivstoffblanding.

9. Anordning som angitt i krav 7eller 8, der forbrenningsmotoren er utformet for drift ifølge en Otto-prosess.

10. Anordning som angitt i krav 7, der tenningsinnretningen er en innsprøytningsdyse for dieselbrennstoff, og der innsugningsåpningen er for innsug av luft.

11. Anordning som angitt i krav 7, der tenningsinnretningen (114) befinner seg, radielt sett, på motsatt side av rotasjonsaksen (155) for de to innbyrdes bevegelige, roterbare delene (102; 101), i forhold til nevnte innsugning- og avgassåpninger (128; 129).

12. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, der anordningen er utformet som en kompressor eller pumpe, og der det første dekselet (105) er utstyrt med minst to fluidinnsugningsåpninger (128) og minst to fluidutstøtningsåpninger (129).

13. Anordning som angitt i krav 12, der par av innsugningsåpning (128) og utstøtningsåpning (129) er naboliggende.

14. Anordning som angitt i krav 12 eller 13, der par av innsugningsåpninger (128) er beliggende diametralt i forhold til de to delenes (102; 101) rotasjonsakse (155), og der par av utstøtningsåpninger (129) er beliggende diametralt i forhold til de to delenes (102; 101) rotasjonsakse.

15. Anordning som angitt i krav 1 eller 6, der trykkfallsriller (140; 148; 150; 151) er tilveiebrakt på flater av hver vinge (139; 147) hos nevnte første del (102) og nevnte andre del (101), der trykkfallsriller er tilveiebrakt på to av flatene på vingene (147) hos den andre delen (101) som vender mot henholdsvis nevnte første deksel (104; 105; 106) og nevnte andre deksel (103), og på én av flatene på vingene (139) hos den første delen (102) som vender mot det første dekselet (104; 105; 106), og der ytterligere trykkfallsriller er tilveiebrakt på en radiell endeflate (157) av vingen (139) på den første delen (102) som vender mot navet (146) hos den andre delen (101), og ved en radiell endeflate (158) av vingen (147) på den andre delen (101) som vender mot et parti av den bueformete innsideveggen (154) på den første delen (102).