NO336376B1

NO336376B1 - Nøkkel- og låsinnretning

Info

Publication number: NO336376B1
Application number: NO20015433A
Authority: NO
Inventors: Reijo Hakkarainen; Jürgen Krühn; Inge Lidén; Björn Magnusson; Rolf Norberg; Johan Warnström; Hannu Sivonen; Gudrun Brennecke; Christophe Chanel; Jens Gürtler; Alain Varenne; J M Thomas; Lance G Schoell; Gilbert Andre; Christian Darmanin; Arnaud Lefebvre; Walter Hammer; Claude-Eric Jaquet; Nicolas Peguiron
Original assignee: Assa Abloy Ab
Priority date: 1999-05-06
Filing date: 2001-11-06
Publication date: 2015-08-10
Also published as: KR100611502B1; CZ304736B6; JP2002544415A; DE60014362D1; AU4792800A; IL146168A; ES2230110T3; PT1181424E; EP1181424B1; CN1350611A; EP1181424A1; NO20015433L; CA2371179C; IL146168A0; AU771848B2; US7099474B1; DK1181424T3; JP4620259B2; CA2371179A1; EE200100585A

Abstract

En nøkkel- og låsinnretning omfatter en nøkkel (10) som har et første elektronisk kretssystem (14) og en lås (20) som har et annet elektronisk kretssystem (24). Nøkkelen og låsen lagrer hemmelig informasjon, hvorav noe er unikt for hver innretning. Nøkkelen og låsen utveksler et tilfeldig valgt tall gjennom konnektorer (15, 25), og utfører en beregning i det respektive kretssystem, basert på det tilfeldig valgte tall og hemmelig informasjon. En elektrisk sperremekanisme (40) beveges til en ikke- sperrestilling hvis en sammenligning av beregningene i kretsene gir et forventet resultat.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt nøkkel- og låsinnretninger, og mer spesifikt en elektromekanisk nøkkel- og låsinnretning og en nøkkelinnretning.

Det er tidligere kjent forskjellige låsinnretninger som benytter elektroniske innretninger for å øke sikkerheten i låsen og for å tilveiebringe effektiv administrasjon, styring og kontroll av nøkler og personell. Etterspørselen etter låssystemer med en høy grad av sikkerhet og som samtidig er enkle å administrere er konstant økende.

Britisk patentsøknad GB 2 309 046 beskriver en lås som sender et tilfeldig valgt tall til en nøkkel som anvender en krypteringsalgoritme på det tilfeldig valgte tall og sender et kodeord tilbake til låsen. I låsen blir kodeordet sammenlignet med et ønsket kodeord, som genereres ved å anvende den samme krypteringsalgoritmen på det tilfeldig valgte tall. Et autentiseringssignal blir deretter generert hvis kodeordet og det ønskede kodeord er hovedsakelig, men ikke nødvendigvis fullstendig like. Det beskrevne nøkkel- og låssystem har flere begrensninger og ulemper. Kommunikasjonen mellom låsen og nøkkelen er trådløs, hvilket introduserer støy i den overførte informasjon. Sikkerhetsnivået er derfor til en viss grad redusert, idet en viss grad av uoverensstemmelse mellom resultatene som beregnes i låsen og nøkkelen må tillates. Dette kan være akseptabelt i en billåsanvendelse, som i dette tilfellet, men ikke i vanlige låsanvendelser. Videre er nøkkelen begrenset til bruk med kun én enkelt lås, hvilket gjør systemet ubrukbart i et hovednøkkelsystem.

Europeisk patentsøknad EP 0 816 600 beskriver et enkeltnøkkelsystem som omfatter en lås, nøkler og en kodifiseringsinnretning. Låsen omfatter en elektronisk krets som lagrer en adgangskode og identifikasjonskoder for nøkler med spesifikke begrensninger. Nøklene omfatter elektroniske kretser som lagrer adgangskodene for én eller flere nøkler. En ulempe med det beskrevne enkeltnøkkelsystemet er at det er mulig å avlese eller fange opp data, hvilket senker sikkerhetsnivået.

EP 0427465 og EP 492692 viser ytterligere eksempler på teknikkens stand.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en elektromekanisk låsinnretning av den innledningsvis nevnte art hvor brukeren ikke vil merke noen forskjell i forhold til bruken av en tradisjonell fullstendig mekanisk lås.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en låsinnretning som er sikrere og mer pålitelig enn kjente låser.

En annen hensikt er å tilveiebringe en låsinnretning hvor tildelingen av nøkler er gjort lettere.

En annen hensikt er å muliggjøre enkel tilføyelse eller sletting av autorisert adgang til betjening av en sylinder ved hjelp av nøkkelen.

En annen hensikt er å tilveiebringe en elektromekanisk låsinnretning med en pålitelig overføring av data og kraft mellom nøkkelen og sylinderen, og med en kort tidsforsinkelse for betjening av sylinderen.

Enda en annen hensikt er å tilveiebringe en låsinnretning som muliggjør enkel utbytting og oppgradering fra mekanisk til elektromekanisk lås i en eksisterende låsinnretning.

En annen hensikt er å tilveiebringe en låsinnretning hvor nøkkelsystemet ikke er begrenset av mekaniske restriksjoner.

Oppfinnelsen er basert på den innsikt at ingen hemmelige koder utveksles mellom en nøkkel og en lås, men istedet utveksles et tilfeldig valgt tall som genererer den nødvendige informasjon for å bestemme om en nøkkel er autorisert. Dette tilfeldig valgte tall benyttes sammen med lås- eller nøkkelidentifikasjonene for å frembringe en lås- og nøkkelkombinasjon med forbedrede egenskaper.

Således tilveiebringes det i henhold til oppfinnelsen en nøkkel- og låsinnretning som angitt i krav 1.

Ytterligere foretrukkede utførelser er angitt i de avhengige krav.

Oppfinnelsen tilveiebringer en nøkkel- og låsinnretning og en nøkkelinnretning ved hjelp av hvilken i det minste noen av de ovennevnte problemer med kjent teknikk overvinnes eller i det minste reduseres.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av et eksempel, med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: fig. 1 viser en oversikt over en lås og en nøkkel ifølge oppfinnelsen;

fig. 2a er et sideriss av en første utførelse av en nøkkel ifølge oppfinnelsen;

fig. 2b er et sideriss av en annen utførelse av en nøkkel ifølge oppfinnelsen;

fig. 3 viser et blokkdiagram over det elektroniske kretssystem for nøkkel- og låsinnretningen ifølge oppfinnelsen;

fig. 4a og 4b viser oversikter over elektroniske informasjonselementer i en nøkkel henholdsvis en lås;

fig. 5 viser et flytskjema som beskriver en utførelse av den oppfinneriske autentiseringsprosess; og

fig. 6 viser et flytskjema som beskriver en alternativ utførelse av den oppfinneriske autentiseringsprosess.

I det følgende vil det bli gitt en detaljert beskrivelse av oppfinnelsen. Fig. 1 viser en nøkkel 10 og en lås 20. Begge disse hoveddeler er utformet som kjente innretninger. Dette betyr at en bruker som er vant med konvensjonelle låser ikke vil oppleve noen vanskeligheter ved å benytte låsen ifølge oppfinnelsen. Dette betyr også at en eksisterende konvensjonell låssylinder kan erstattes med låssylinderen som er vist på fig. 1. En oppgradering av den konvensjonelle, fullstendig mekaniske lås kan således skje uten at man møter på noen problemer.

Låsen er fortrinnsvis en «plug and play» sylinder eller en «frittstående» sylinder med mulighet for å godta nøkler med den korrekte mekaniske og elektriske kode. Et trekk ved låsen er at den kan utelukke nøkler fra en lås elektrisk. En korrekt nøkkel kan rotere pluggen hvis den er fullstendig innsatt, og den kan roteres i begge retninger, hvilket er gitt av låsekassen eller i sperreanordningen som sylinderen er festet til. Så snart nøkkelen tas ut, starter en ny autorisasjonssyklus når en nøkkel igjen settes inn.

Låsesylinderen består av et hus 21 og en kjerne eller plugg 22 som er anordnet i en boring i huset 21, hvilket er konvensjonelt. Sylinderen omfatter også konvensjonelle mekaniske sperreelementer (ikke vist). En elektrisk sperreanordning og en aktuator 40 (vist på fig. 3) er anordnet i pluggen 22, hvor funksjonen til aktuatoren er å styre sperreanordningen. Funksjonen til de mekaniske og elektriske sperreanordninger er å sperre betjeningen av låsen hvis en innsatt nøkkel oppviser en feil mekanisk og/eller elektrisk kode.

Brukeren vil således ikke merke noen forskjell i forhold til bruken av en tradisjonell mekanisk nøkkel. Han eller hun setter inn sin nøkkel og dreier den inntil låsens falle eller reile trekkes tilbake (eller beveges til låst stilling). Den eneste forskjellen er at det kan være et display eller en annen identifikasjon på nøkkelen som viser hvor mye strøm som er igjen i batteriet for å angi om batteriet har blitt utladet til et nivå som fordrer utskifting.

Det mekaniske sperreelement kan være et konvensjonelt element, såsom en pinne, en sidesperre, en kule og en skive, eller sperringen kan skje ved hjelp av fri rotasjon av sylinderpluggen.

Den normale låsestilling er alltid låst (lukket). Dette sikrer at det ikke vil være noen fri passasje for en uautorisert person i tilfelle av eksempelvis elektrisk svikt. Den låste stillingen bør sikres mekanisk når nøkkelen tas ut av sylinderen, eller når den returneres til innsettingsstilling for en skivesylinder.

Nøkkelen 10 omfatter en gripedel 11 og en kam- eller en bladdel 12, se fig. 2a. Gripedelen 11 omfatter et batteri 13 og et elektronisk kretssystem 14 som omfatter en mikroprosessorbrikke med tilhørende minne og lignende, med en funksjon som vil bli beskrevet senere med henvisning til fig. 3. Kamdelen 12 er ved sin ytre ende forsynt med en konnektor 15 som er tilpasset til samvirkning med en konnektor i låsen 20. Det elektroniske kretssystem er drevet av batteriet 13, hvilket er angitt med en forbindelseslinje på fig. 2a, og det er også forbundet til konnektoren 15.

En alternativ utførelse av nøkkelen ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 2b. Der befinner konnektoren seg på kanten av gripedelen 11 for samvirkning med en konnektor på overflaten av låsen 20.1 alle andre henseende funksjonerer konnektoren 15 på fig. 2b som den som er vist på fig. 2a.

Batteriet 13 som er anordnet i nøkkelen 10 er av en hvilken som helst konvensjonell type som er tilgjengelig i forretninger som selger kameraer og/eller klokker, i storkiosker med medisinutsalg, osv. Batteriet holdes på plass ved hjelp av en konvensjonell batteriholder. På denne måten er det enkelt å bytte ut et brukt batteri. Det eneste verktøy som er nødvendig er en mynt eller lignende. I en alternativ utførelse benyttes en tetning eller en åpning med en høy grad av sikkerhet, hvis dette er foretrukket.

Utskifting av batteriet vil ikke slette data eller påvirke funksjoner. En klokke må imidlertid innstilles etter et batteribytte. Denne klokkeinnstillingen utføres ved hjelp av eksempelvis innsetting i en nøkkelprogrammeringsenhet.

Når batteriet er nesten utladet, blir brukeren varslet om at det er nødvendig å bytte ut batteriet. Dette gjøres ved hjelp av eksempelvis et LCD-display, en summer, eller ved et økende antall feil ved opplåsingen. Brikketemperatur benyttes for å kompensere for minkende spenning og unngå tidlig batterivarsel.

Feilen ved opplåsing starter når elektronikken oppdager for lavt spenningsnivå ved normal temperatur. Nøkkelen vil kun åpne ved annethvert forsøk, og deretter sjeldnere. På denne måten varsles brukeren om at det er på tide å erstatte batteriet.

Elektronikk

Det elektroniske kretssystem i nøkkelen 10 og låsen 20 vil i det følgende bli beskrevet i detalj.

Elektronikken er godt beskyttet mot enhver form for påvirkning, ulovlig avlesing eller utveksling av informasjon. For dette formål er det tatt forholdsregler for å sikre og isolere alle elektriske moduler mot ekstern påvirkning, håndtering og miljøpåvirkninger. F.eks. har mikroprosessoren blitt utformet med foranstaltninger for å beskytte integriteten til minnet på brikken.

Elektronikken i nøkkelen 10 vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 2a, 2b og 3.

Av fig. 3 ses det at nøkkelelektronikken omfatter en mikroprosessor 16 og tilhørende minner 17 og 18 og en analog krets 19. Batteriet 13 er forbundet til mikroprosessoren 16. Det er imidlertid også forbundet til konnektoren 15, slik at kraft fra batteriet i nøkkelen kan overføres til låselektronikken.

Mikroprosessoren 16 kan være av enhver konvensjonell type. Det er imidlertid foretrukket at den er en spesiallaget krets som inneholder de deler som er nødvendig for å utføre de viktige algoritmer som blir omtalt nedenfor. Dette fører også til en ytterligere økning av hastigheten som autentiseringsprosedyren utføres med, hvilket hindrer uønskede forsinkelser ved betjening av låsen. Krypteringsalgoritmen kan implementeres fullstendig eller delvis i maskinvare eller programvare i mikroprosessoren 16.

Det er en analog del 19 i nøkkelelektronikken, som funksjonerer som et grensesnitt mot den digitale elektronikken. En tilsvarende analog del 29 er anordnet i låsen, se nedenfor. I låsen funksjonerer den analoge del 29 som et grensesnitt mot aktuatoren 40.

De analoge deler utfører også forskjellige ytterligere oppgaver, såsom å detektere om en nøkkel er i kontakt med en lås. De utfører også en meget viktig sikkerhetsoppgave; idet de beskytter elektronikken og aktuatoren mot manipulering/åpning av låsen eller nøkkelen ved elektroniske angrep, såsom høy spenning, strøm, gjentagende forsøk med koder, osv. Denne beskyttelsen kan oppnås med en ødeleggelse av den analoge del i nøkkelen og/eller låsen, og således sikres at aktuatoren ikke går inn i ikke-sperrestillingen.

Fig. 3 viser også minnene 17, 18 forbundet til mikroprosessoren. Funksjonen til det første minnet 17 i nøkkelen er å lagre data vedrørende nøkkel-ID, lås-ID, osv., se nedenfor. Det annet minne 18 er et tuklingssikkert minne som er beskyttet mot eksterne fysiske forsøk på å avlese dets innhold. I dette minnet 18 er alle hemmelige informasjonselementer, eksempelvis koder for kryptering, lagret. Programvaren kan også lagres der for bedre sikkerhet.

Av sikkerhetsårsaker er alle viktige data som er i minnene 17,18 kryptert ved bruk av algoritmene som omtales nedenfor. Dataene er således vanskelig å tolke i det usannsynlige tilfelle at en uautorisert person har vært istand til å avlese minnets innhold.

Elektronikken i låsen 20 er nesten identisk til den i nøkkelen 10, med unntak av at det ikke er noe batteri i låsen, og at det valgfritt er et ytterligere aktuatordriverkretssystem (ikke vist). Der er konnektoren 25 tilpasset til samvirkning med konnektoren 15 for å muliggjøre overføring av kraft og data mellom nøkkelen 10 og låsen 20. Kontaktpunket mellom konnektorene 15, 25 benyttes således til overføring av både kraft og data. Nøkkelmaterialet, som er et passende metall, tjener som jord. Konnektoren 25 er forbundet til mikroprosessoren 26 med tilhørende minner 27, 28. Maskinvaren i mikroprosessoren 26 er identisk til den i mikroprosessoren 16. Dermed oppnås kostnadsbesparelser, og nøkkel- og låselektronikken vil være enklere å programmere.

En fordel med nøkkel- og låsinnretningen ifølge oppfinnelsen er således at tilsvarende brikker kan benyttes i nøkkel og lås. Mikroprosessoren kan benyttes i forskjellige modi, med og uten forbindelse til et batteri, med og uten kontinuerlig kraft, som lås eller nøkkel, den kan styre en aktuator eller ikke, osv., og således reduseres kostnadene. På denne måte kan et batteri anordnes i nøkkelen, i sylinderen eller både i nøkkelen og i sylinderen.

Elektronikken avviser adgang for alle dersom minnene har blitt tuklet med. For å gjenopprette status må det benyttes en systemnøkkel sammen med programmeringsprogramvare for på ny å installere nøklene i sylinderen. Status kan deretter sjekkes med en testboks.

Standardfunksj onen til aktuatoren er elektrisk å oppheve (åpne) sperremekanismen og mekanisk på ny sperre (lukke) mekanismen når nøkkelen trekkes ut. Fornyet sperring av mekanismen kan også utføres når pluggen roteres tilbake til låst stilling av sylinderen. Elektronikken kan også benyttes til elektrisk på ny å sperre sperremekanismen dersom dette er ønskelig.

Informasj onselementer

Alle nøkler og låser har en unik elektronisk identitet eller kode som omfatter flere informasjonselementer som styrer funksjonen til nøklene og låsene. Informasjonselementene i en nøkkel eller en lås vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 4a og 4b.

Den elektroniske kode er oppdelt i forskjellige segmenter til bruk for produsenter, distributører og kunder. Enkelte åpne (public) elementer er felles for innretninger i et hovednøkkelsystem, mens et hemmelig segment benyttes til hemmelig informasjon.

For den foreliggende oppfinnelse omfatter hver elektroniske nøkkelkode de følgende relevante deler, se fig. 4a:

<*>Åpen nøkkel-ID (PKID)

<*>Hemmelig nøkkel-ID (SKID)

<*>Krypteringsnøkkel (KDes)

Tilsvarende omfatter hver elektroniske låskode de følgende deler, se fig. 4b:

<*>Åpen lås-ID (PLID)

<*>Hemmelig lås-ID (SLID)

<*>Krypteringsnøkkel (Kdes)

De grunnleggende elementer vil nå bli beskrevet i nærmere detalj.

PKID/ PLID - åpen nøkkel/ låsidentitet

PKID/PLID identifiserer unikt en innretning i et hovednøkkelsystem. Som navnet antyder, er denne informasjonen åpen (public), dvs. at det ikke er tatt noen ekstra sikkerhetsforanstaltninger for å forhindre noen i å avlese denne informasjonen.

SKID/ SLID - hemmelig nøkkel/ låsidentitet

Den hemmelige identiteten til en innretning er et tilfeldig generert tall som i den foretrukkede utførelse er det samme for en gruppe innretninger. Som navnet antyder, er denne informasjonen skjult fra utsiden, dvs. den er ikke-avlesbar informasjon som benyttes internt i en innretning.

Kdf. s - krypteringsnøkkel

Kdesomfatter en tilfeldig generert krypteringsnøkkel. I den foretrukkede utførelse benyttes DES krypteringsalgoritme, delvis på grunn av sin hastighet, og fortrinnsvis benyttes «TRIPLE DES» (3DES).

I den foretrukkede utførelse er KDesidentisk i alle innretninger i et hove dnøkkelsy stem.

Kdeser på ingen måte avlesbar fra utsiden, og benyttes av de algoritmene som utføres internt i nøkkel- og låsinnretningene. Dette er et meget viktig trekk, ettersom det eliminerer muligheten for å kopiere en nøkkel kun ved avlesing av innholdet i dens minne.

Kdes kan benyttes i autorisasjonsprosessen som skjer mellom forskjellige innretninger, som i utførelsen beskrevet med henvisning til fig. 6. For at en nøkkel skal være i stand til å betjene en lås, må således både nøkkelen og låsen ha samme Kdes- Ellers vil autorisasjonsprosessen mislykkes, hvilket vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor.

Autorisasj onstabell

I hver lås er det en autorisasj onstabell som er lagret i det elektroniske minnet. Autorisasjonstabellen bestemmer hvilke nøkler som godtas av den aktuelle låsen. Konfigurasjonen og funksjonen vil nå bli omtalt.

I sin grunnleggende form lister autorisasj onstabellen ganske enkelt opp nøkler som er autorisert i den aktuelle låsen, se fig. 5, under overskriften «LÅS». Således, for å innlede en autentiseringsprosedyre, må PKID til en nøkkel som er innsatt i låsen være i listen over autoriserte nøkler. En nøkkel listes med sin unike identitet, hvilket bestemmes av PKID, som allerede har blitt forklart.

Som allerede angitt, når en nøkkel er opplistet i autorisasj onstabellen, er også den korresponderende hemmelige nøkkelidentitet SKID for den aktuelle nøkkelen lagret. I den foretrukkede utførelse er SKID den samme for alle nøkler i en gruppe nøkler, og benyttes av sikkerhetsårsaker. Det er ikke mulig å avlese SKID fra nøklene eller låsene uten å ha oppfylt spesielle autentiseringsprosedyrer ved hjelp av en systemnøkkel.

Autentiseringsprosedyre

I anvendelser hvor en autorisasj onstabell blir lagret i sylinderens minne for å kontrollere adgangsprivilegier ved døren, utføres det en identifikasjons- eller en autentiseringsprosedyre. En første grunnleggende prosedyre vil nedenfor bli forklart med henvisning til fig. 5, hvor trinnene som utføres i nøkkelelektronikken 14 er vist til venstre og trinnene som utføres i låselektronikken 20 er vist til høyre. Før autentiseringsprosedyren innledes, settes den aktuelle nøkkelen 10 inn i låsen 20.

I det foreliggende eksempel er PKID for den innsatte nøkkel «1234» og SKID er «0017». PLID er «9876». Listen over autoriserte nøkler i låsen inneholder PLID og SLID for alle autoriserte nøkler, dvs. PKIDl og SKIDl for en første nøkkel, PKID2 og SKID2 for en annen nøkkel, osv. I eksemplet tilsvarer dataene for den første nøkkel dataene for den innsatte nøkkel.

Først, i trinn 100, hentes PKID fra nøkkelminnet 17 og overføres til låselektronikken 24.1 det foreliggende tilfellet blir informasjonen «1234» overført, hvilket er åpen informasjon. Denne informasjonen mottas og prosesseres av låselektronikken 24 i trinn 200, som leter gjennom autorisasj onstabellen for å finne ut om den mottatte PKID passer med noen av inngangene i tabellen. Den mottatte PKID passer PKID l og autentiseringsprosedyren kan således fortsette til trinn 210.

I trinn 210 genererer låselektronikken et tilfeldig ord RND, i det foreliggende eksempel «4711». Dette tilfeldige ord overføres til nøkkelelektronikken i trinn 220, hvor det mottas og prosesseres, i trinn 110. Både nøkkel- og låselektronikken har nå kunnskap om RND og SKID.

I de følgende trinn, 120 for nøkkelen og 230 for låsen, beregnes kodeord henholdsvis KODE NØKKEL og KODE LÅS. I det forenklede eksempel beregnes kodeordene som funksjoner av RND og SKID, og mer spesifikt som en enkel addisjon av RND og SKID. Dette gir følgende beregning: RND 4711

SKID 0017

kodeord 4728

I trinn 130 sender nøkkelelektronikken sitt beregnede kodeord KODE NØKKEL, «4728», til låsen, som i trinn 240 mottar og prosesserer informasjonen. I låselektronikken blir KODE NØKKEL og KODE LÅS deretter sammenlignet i trinn 250. Hvis KODE NØKKEL og KODE LÅS er identiske, er autentiseringsprosedyren avsluttet med et godt resultat og aktuatoren 40 beveges til en ikke-sperrestilling.

Mikroprosessorene 16 og 26 i henholdsvis nøkkelen og låsen har således en kode og en algoritme. Når det tilfeldig valgte tall kommuniseres fra låsen til nøkkelen, startes en beregning i den respektive mikroprosessor 16 og 26. Resultatene av beregningene blir sammenlignet, og dersom de er identiske, åpnes den elektriske sperremekanisme ved hjelp av aktuatoren 40.

Nøkkel- og låsfunksjonene kan således uttrykkes på følgende måte:

Nøkkelfunksjon (tilfeldig valgt tall, hemmelig) = resultat (nøkkel)

Låsfunksj on (tilfeldig valgt tall, hemmelig) = resultat (sylinder)

Hvis resultat (nøkkel) = resultat (sylinder) så OK!

I en alternativ utførelse av autentiseringsprosedyren i henhold til oppfinnelsen, blir den ovennevnte krypteringsnøkkel KDesintrodusert. Introduksjonen av KDestilføyer et ytterligere sikkerhetsnivå. Denne alternative utførelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 6, hvor trinnene er nummerert som på fig. 5, men med et ekstra merke-tegn.

Når kodeordet KODE NØKKEL har blitt generert av nøkkelen, blir dette kryptert, se trinn 130'. Ved denne krypteringen benyttes en kombinasjon av KDes, SKID og RND for krypteringen. Dette tilveiebringer en sikrere overføring av informasjon mellom nøkkelen 10 og låsen 20. Etter å ha blitt overført fra nøkkelen 10 til låsen 20, blir den krypterte KODE NØKKEL dekryptert, ved å benytte informasjonen Kdes, SKID l, og RND lagret i låsen, og sammenligningen fortsetter som i den første utførelse i trinnene 250' og 260'.

Ytterligere trekk kan tilføyes til de prosedyrer som er beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 5 og 6. F.eks., i trinn 220, kan også PLID sendes sammen med RND. Denne ekstra informasjon kan benyttes på mer enn én måte. For det første kan den benyttes til oppdatering av et revisjonsspor i nøkkelen, dvs. for å danne en liste over alle låser hvor nøkkelen har blitt benyttet. Det kan også være en liste i nøkkelminnet som angir alle låser hvor nøkkelen kan benyttes. I tilfelle PKID ikke finnes i denne listen i nøkkelminnet, blir autentiseringsprosedyren avbrutt i trinn 110.

I de beskrevne eksempler har det tilfeldig valgte tall RND blitt beregnet med låselektronikken. Det forstås imidlertid at denne beregningen også kan utføres av nøkkelelektronikken.

I de beskrevne eksempler har SKID og RND blitt benyttet som variabler ved beregning av kodeordene. Det forstås at andre informasjonsdeler kan benyttes like godt. F.eks. kan en liste over autoriserte låser lagres i nøkkelen, med informasjonsdeler for PLID og SLID lagret i denne listen. Istedenfor eller i tillegg til å benytte SKID for beregning av kodeordene, kan SLID benyttes. Dette kan være særlig hensiktsmessig i et system med industrilåser, hvor det er mange låser, men få nøkler.

Den beskrevne algoritme for beregning av kodeordene har av hensyn til klarhet og enkel forståelse blitt holdt urealistisk enkel. Det forstås at en langt mer avansert algoritme vil bli benyttet i praksis.

Det har blitt angitt at informasjonselementene benyttes i sin helhet, eksempelvis for beregning av kodeordene. Det forstås at også en del av et informasjonselement kan benyttes uten å ofre sikkerhet. Tvertimot, dersom kun en del av eksempelvis en hemmelig identifikasjon benyttes, kan dette faktisk øke sikkerhetsnivået, dersom en uredelig person kommer over den hemmelige identifikasjon.

Takket være den iboende sikkerhet til en nøkkel- og låsinnretning ifølge oppfinnelsen, krever et eventuelt vellykket angrep meget kostbart utstyr som må benyttes av meget dyktige og kyndige personer. Et eventuelt slikt vellykket angrep har ingen negativ påvirkning på bruken av andre systemer enn det som er under angrep. Systemet erstattes med et nytt system eller blir fullstendig omprogrammert, hvilket krever den samme innsats for et nytt vellykket angrep. For å sikre slik sikkerhet er det tilveiebragt dobbel identifikasjon/autentifisering i kommunikasjonen mellom nøkkelen og sylinderen. I tillegg kan en ekte slumptallsgenerator benyttes for ytterligere å øke sikkerheten.

Foretrukkede utførelser av oppfinnelsen har ovenfor blitt beskrevet. Fagpersoner på området forstår at nøkkel- og låsinnretningen ifølge oppfinnelsen kan varieres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme slik den er angitt i kravene. Det skal således forstås at minnene 17, 18 og 27, 28 og/eller de analoge deler 19, 29 kan integreres i de respektive prosessorer 16 og 26 eller være separate brikker, avhengig av sikkerhetskrav, osv.

Et enkelt batteri 13 har blitt vist i nøkkelen. Med et batteri anordnet i både nøkkelen og låsen, er det imidlertid ikke noe behov for å overføre kraft via konnektorene 15, 25.

Claims

1. Nøkkel- og låsinnretning som har en nøkkel og en lås, omfattende: - en flerhet første innretninger (10) som tilhører en gruppe første innretninger, hver første innretning (10) har - en første elektronisk prosessor (16), - et første minne (17, 18) forbundet til den første elektroniske prosessoren, og - en første konnektor (15) forbundet til den første elektroniske prosessor, - en andre innretning (20) som har - en andre elektronisk prosessor (26), - et andre minne (27, 28) forbundet til den andre elektroniske krets, og - en andre konnektor (25) som er forbundet til den andre elektroniske prosessor og tilpasset til mekanisk samvirke med den første konnektoren (15) når nøkkelen er innsatt i låsen for overføring av informasjon mellom nøkkelen og låsen, og - en kraftkilde (13), - en elektrisk sperremekanisme (40) tilpasset til å sperre betjening av låsen når en uautorisert nøkkel innsettes i låsen, - hvori det første minne (17, 18) er tilpasset til å lagre en åpen identitet (PKID; PLID) og en hemmelig identitet (SKID; SLID), karakterisert vedat -nøkkelen og låsen omfatter en mekanisk sperremekanisme, og -det første minnet (17, 18) er tilpasset til å lagre en enkelt hemmelig identitet (SKID), -den hemmelige identiteten er den samme for de første innretningene som tilhører gruppen av de første innretningene, - det andre minnet (27, 28) er tilpasset til å lagre en åpen identitet (PKID l; PLIDl) og en hemmelig identitet (SKID l; SLIDl) for autoriserte første innretninger, - den første elektroniske prosessoren (16) er anordnet til å identifisere seg selv overfor den andre elektroniske prosessor (26) ved hjelp av den åpne identitet (PKID; PLID), - de første og andre elektroniske prosessorene (16, 26) er anordnet til å utveksle et tilfeldig valgt tall (RND) og å beregne et respektivt kodeord (KODE NØKKEL, KODE LÅS) ved å benytte i det minste en del av den hemmelige identitet (SKID; SLID) og i det minste en del av det tilfeldig valgte tall (RND), - hvorved den elektriske sperremekanismen (40) bringes til en ikke-sperrestilling hvis kodeordene beregnet i henholdsvis den første og andre elektroniske krets (16, 26) er identiske.

2. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat de første innretningene (10) er nøkler og den andre innretningen (20) er en lås.

3. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat de første innretningene (10) er en lås og den andre innretningen (20) er en nøkkel.

4. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat de første (16) og andre (26) elektroniske prosessor er anordnet til å kryptere kodeordet (KODE NØKKEL, KODE LÅS) før kommunikasjon av dette.

5. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 4, karakterisert vedat kodeordet (KODENØKKEL, KODELÅS) er kryptert ved hjelp av minst en del av en DES krypteringsnøkkel (KDES).

6. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 4, karakterisert vedat kodeordet (KODENØKKEL, KODELÅS) er kryptert ved hjelp av minst en del av den hemmelige identitet (SKID, SLID).

7. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 4, karakterisert vedat kodeordet (KODENØKKEL, KODELÅS) er kryptert ved hjelp av minst en del av det tilfeldig valgte tall (RND).

8. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 4, karakterisert vedat det ikke er noen operasjon for avlesing av hemmelig informasjon (KDES).

9. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat de første og andre elektroniske prosessorer (16, 26) er identiske med hensyn på sin maskinvareutforming.

10. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter minst ett tuklingssikkert minne (18,

28).

11. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 10, karakterisert vedat den hemmelige identitet (SKID, SLID) er lagret i et tuklingssikkert minne (18, 28).

12. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 2, karakterisert vedat den første konnektor (15) er anordnet ved enden av nøkkelens nøkkelkam (12).

13. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 2, karakterisert vedat den første konnektor (15) er anordnet på en kant av en gripedel (11) av nøkkelen for samvirkning med en konnektor på en utvendig overflate av låsen.

14. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat nøkkelen kan benyttes suksessivt mer sjelden når en utbytting av en kraftkilde (13) er nødvendig.

15. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat en tetning eller en åpning med en høy grad av sikkerhet benyttes for kraftkilden (13).

16. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat kraftkilden (13), såsom et batteri, er anordnet i nøkkelen.

17. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat kraftkilden (13), såsom et batteri, er anordnet i låsen.

18. Nøkkel- og låsinnretning ifølge krav 1, karakterisert vedat første (15) og andre (25) konnektorer er tilpasset for overføring av elektrisk kraft.