NO336135B1 - Opplagring av tanker i fartøy - Google Patents

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse omhandler et system for opplagring av tanker for likvider i fartøyer. Nærmere bestemt omhandler oppfinnelsen et system for opplagring eller støtte av tanker for likvider i skip i få punkter slik at det er plass til større tanker og at opplagring av krefter som oppstår overføres på en fordelaktig måte til fartøyets konstruksjon.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Det er ønskelig at et skips kapasiteter utnyttes på en mest mulig effektiv måte samtidig med at sikkerheten blir ivaretatt. Utforming og derfor også innfesting av tanker påvirkes av den likviden som skal fraktes. Ikke minst påvirkes dette av miljøet som kreves av likviden. Likvider som skal fraktes kan for eksempel være næringsmidler som krever nedkjøling for å opprettholde kvalitet, mens andre likvider krever et over- eller undertrykk. En energibærere som LNG er en aktuell likvid som krever en lagringstemperatur på rundt - 160 °C ved atmosfærisk trykk. For CO2kreves det, for å befinne seg i flytende form, en temperatur på omkring -60 °C i tillegg til et trykk på omkring 600 kPa. Ved frakt av andre likvider vil ulike betingelser være aktuelle. Sammen med dimensjoner og vekt på slike tanker gir dette grunnlag for at selv små forbedringer kan gi stor økonomisk gevinst og konkurranse-fortrinn .

Fra tidligere er det kjent å benytte hardved til å overføre opplagringskrefter fra tank til skipsskrog som rent trykk via hardved plater eller syntetiske materialer med lignende egenskaper. Det er essensielt at materialet i disse platene har svært gode temperaturisolerende egenskaper og at de tåler det trykket de blir utsatt for. Hardved er et godt egnet materiale for dette formålet, men det finnes mange syntetiske alternativer. Produktene dehonit<®>og Permali fra det tyske firmaet "Deutshe Holzveredlung Schmeing" (www.dehonit.de) er eksempler på produkter til slik bruk.

Tanker til frakt av likvider med båt er gjerne kuleformede, sylindriske eller prismatiske. Patentet USRE029424 beskriver opplagring av tanker med sylindrisk tverrsnitt hvilende på et skjørt med motstående sider stivt festet til et skipsskrog.

(Krav 1). Patentet US4013030 beskriver en annen opplagrings-form, der et antall støtteenheter langs en horisontal omkrets av tanken stikkes inn i motstående ermer. (Krav 1).

Patentsøknaden WO 2010/020431 fra TGE MARINE GAS-ENGINEERING GMBH viser et system for støtte av en lastetank, der lastetanken har flere tapper med tanktrykkflater festet til tankens tankskall.

Fartøyer kan også ha høye sylinderformede tanker. Høye tanker

kan være gunstig for frakt av likvider fordi man da har større mulighet til å tilpasse den mengden likvid som kan fraktes med et gitt skrog på et fartøy. I tillegg kommer naturligvis andre tekniske problemstillinger inn som en konsekvens av å benytte

høye tanker. Et eksempel på slike kan være forhold som har med et fartøys stabilitet å gjøre. Et annet og viktig eksempel er opplagring av slike høye tanker.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

På bakgrunn av det foregående løser den foreliggende oppfinnelsen problemer med opplagring og støtte av sylindriske tanker og kuleformede tanker for bruk i fartøyer. Ikke minst problemer som oppstår i forbindelse med tanker som skal inneholde kalde eller svært kalde likvider løses med denne oppfinnelsen.

Oppfinnelsen er et system for opplagring av lastetanker som står på et antall støtteelementer som er stivt forankret til nevnte lastetank; nevnte støtteelement hviler på mellomlegg; og

nevnte mellomlegg hviler i sin tur på støtteelementer som er stivt forankret til skroget til en bevegelig fartøy, der lastetanken har minst to tanktrykkflater festet til tankens sideflate; tanktrykkflåtene står ut fra lastetanken, har en innbyrdes vinkel større enn 0 grader og mindre enn 180 grader; nær hver av tanktrykkflåtene er det plassert mellomlegg; nær disse mellomleggene og på den andre siden av hvert av dem er det skrogtrykkflater som er fast forankret til skroget.

SAMMENDRAG

Oppfinnelsen er et system for støtte av lastetank i et fartøy der lastetanken har minst to tanktrykkflater festet til tankens tankskall; minst to av nevnte tanktrykkflater står ut fra lastetanken i en vinkel på mellom 45 grader og 135 grader og har en innbyrdes vinkel større enn 0 grader og mindre enn 180 grader; nær hver av tanktrykkflåtene er plassert mellomlegg; og nær disse mellomleggene og på den andre siden av hvert av dem er det skrogtrykkflater som er fast forankret til fartøyets skrog slik at mellomleggene kan overføre trykk og termisk isolere mellom tanktrykkflåtene og skrogtrykkflåtene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser et forenklet langsgående vertikalt snitt av et fartøy der en vertikal sylinderformet tank for likvider er synlig. Fig. 2 viser en av flere vertikale opplagringselementer for nevnte tank. Fig. 3 viser et forenklet langsgående horisontalt snitt sett ovenfra gjennom nevnte fartøy der snittet også går gjennom en vertikal sylinderformet tank. Fig. 4 viser en støtte, et opplagringspunktpar, som hindrer tangentiell bevegelse av en tank.

Fig. 5 viser nevnte støtte i eksplodert visning.

Fig. 6 er en noe forenklet figur tilsvarende Fig. 1, der vertikale krefter er indikert. Fig. 7 er en noe forenklet figur tilsvarende Fig. 3, der reaksjonskrefter fra initialt longitudinale krefter er indikert. Fig. 8 er en figur tilsvarende Fig. 7, men der reaksjonskrefter fra initialt transversale krefter er indikert. Fig. 9 viser et lengdesnitt gjennom et fartøy med vertikalt plasserte sylindriske tanker. Fig. 10 er en skisse av et fartøy sett ovenfra og gir en oversikt over mulig plassering av lagertanker for likvider. Fig. 11 viser et lengdesnitt gjennom et fartøy med horisontalt plasserte sylindriske tanker for likvider. Fig. 12 er en skisse av et fartøy sett ovenfra og gir en oversikt over mulig plassering av horisontalt plasserte lagertanker. Fig. 13 viser et langsgående vertikalt snitt av et fartøy der en horisontal sylinderformet tank for likvider er synlig. Fig. 14 er et vertikalt snitt på tvers gjennom nevnte fartøy og som viser to tanker for likvider og en typisk plassering av disse. Fig. 15 viser en støtte, en opplagringspunktfirer, for en sylindrisk liggende tank for opptak av horisontale krefter i to ortogonale retninger. Fig. 18 viser støtten i Fig. 15 i eksplodert visning i perspektiv. Fig. 19 viser et utsnitt på tvers, der påført vertikal last og reaksjonslast er vist. Fig. 20 viser et snitt på langs av fartøyet i Fig. 11 som viser vertikalt påført last og reaksjonslast. Fig. 21 viser et utsnitt på tvers, der vertikale påførte krefter og reaksjonskrefter er indikert. Fig. 22 viser et utsnitt på langs av fartøyet 141 der påført langsgående dreiemoment og påført langsgående horisontal last og langsgående horisontal reaksjonslast er vist. Fig. 23 viser et utsnitt på tvers, der påført dreiemoment, tversgående last og tversgående reaksjonslast er indikert. Fig. 24 viser et lengdesnitt gjennom et fartøy 241 med kuleformede tanker for likvider 204. Fig. 25 er en skisse av et fartøy 241 sett ovenfra og gir en oversikt over mulig plassering av kuleformede lagertanker 204. Fig. 26 viser et langsgående vertikalt snitt fra en del av et fartøy 241 der en kuleformet tank 204 er synlig. Fig. 27 viser et vertikalt snitt på tvers gjennom nevnte fartøy 241 som viser en kuleformet tank 204 og plasseringen av denne. Fig. 32 viser et utsnitt på tvers av fartøyet 241, der vertikal last og reaksjonslast er vist. Fig. 33 viser et snitt på langs av fartøyet 241 som viser vertikalt påført last og reaksjonslast. Fig. 34 viser et utsnitt på tvers av fartøyet 241, der oppoverrettede vertikale påførte krefter og reaksjonskrefter er indikert. Fig. 35 viser et utsnitt på tvers av fartøyet 241, der påført dreiemoment, tversgående last og tversgående reaksjonslast er indikert. Fig. 36 viser et utsnitt på langs av fartøyet 241 der påført langsgående dreiemoment og påført langsgående horisontal last og langsgående horisontal reaksjonslast er vist.

DETALJERT BESKRIVELSE

Det beskrives her et opplagringssystem for ulikt utformede lastetanker i laste- og lagerskip. Uten at dette er en forutsetning er de presenterte utførelsesformene spesielt egnet til nedkjølte likvider som eksempelvis flytende gass.

Ett fortrinn med dette systemet er at man ikke har noen metallisk kontakt mellom lastetanker og skipsstruktur. Dette er av vesentlig betydning når likviden som skal fraktes har en temperatur som er lavere enn det normale skipsstål kan tåle uten at stålet mister noen av sine egenskaper. Likviden som skal fraktes kan eksempelvis være LNG ("Liquid Natural Gas") som har en typisk lagringstemperatur på omtrent -160 °C. En annet likvid som kan være aktuell er CO2som har en typisk lagringstemperatur på -60 °C ved et trykk på 600 kPa.

Alle opplagringskrefter fra tank til skipsskrog blir overført som rent trykk via hardvedplater eller syntetiske materialer med tilsvarende egenskaper. Det er essensielt at materialet i disse platene har svært gode temperaturisolerende egenskaper og at de tåler det trykket de blir utsatt for. Hardved er et godt egnet materiale for dette formålet, men det finnes også syntetiske alternativer.

Antall opplagringspunkter er forsøkt begrenset til et praktisk minimum i beskrivelsene av de utførelsesformer som følger, men i enkelte tilfeller vil det trolig være en fordel å bruke flere opplagringspunkter både horisontalt og vertikalt. Det er mange forhold som kan påvirke plassering og antallet slike opplagringspunkter.

Foreliggende utførelsesformer av oppfinnelsen er basert på medfølgende tegninger.

I en første foretrukket utførelsesform er fartøyet et skip utstyrt med et antall sylinderformede tanker som står plassert vertikalt. Det beskrives her et opplagringssystem for stående sylindriske lastetanker designet for nedkjølt flytende gass i laste- og lagerskip.

Fig. 1 viser et typisk langskips-snitt av et lasterom for tanker i en gass-carrier. Mellom to tverrskipsskott 5 kan det eksempelvis plasseres fire slike tanker. Alle opplagringskrefter er i dette eksempelet tenkt opptatt i tre plan. Dette kan naturligvis endres ved behov. I Fig. 1 og 2 overføres, i plan 1, alle vertikal laster via et egnet antall tverrskips-rammer 14. Antall og utstrekning av disse rammene vil være avhengig av størrelse på lastetanker 4 og struktur i skipets bunn, eventuelt dobbeltbunn, og hoveddekk. Planene 2 og 3 er innrettet for å oppta alle horisontale krefter inklusive kippmoment.

Betegnelsen opplagringspunktpar 8 er en konstruksjon som vist i Fig. 4 og 5. Et opplagringspunktpar 8 består av to hoved-komponenter, hvor den ene er et skrogstøttepar 24 og den andre et tankstøttepar 25. Skrogstøtteparet 24 omfatter et antall overveiende parallelle profiler som er sveiset eller på annen måte forankret til tverrskipsskottet 5 eller skipets 41 skrog. Vinkelrett på disse profilene er det anordnet to motstående anleggsflater. Tankstøttepar 25 omfatter, på tilsvarende måte, et antall overveiende parallelle profiler som er sveiset eller på annen måte forankret til lastetankens tankskall 23. Vinkelrett på disse profilene er det også forankret anleggsflater på to motstående sider. Mellom den ene anleggsflaten til skrog- støtteparet 24 og den tilhørende anleggsflaten til tankstøtte-paret 25, anordnes det et mellomlegg 26 som har til hensikt å fordele påtrykte krefter over de respektive anleggsflater. Tilsvarende mellomlegg 2 6 anordnes mellom de resterende to anleggsflåtene. Med denne konstruksjonen støttes krefter og motkrefter i to motsatte retninger.

Antall opplagringspunktpar 8 i planene 2 og 3 er på figurene minimert til 2 i hvert plan, men i noen tilfeller kan det være hensiktsmessig med 3 eller flere. I prinsippet er det minste antallet opplagringspunkter som likevel støtter en vertikal tanks horisontale bevegelser fire, fortrinnsvis 90 grader fra hverandre, fordelt i to plan. I denne første utførelsesformen utføres fortrinnsvis konstruksjonen med opplagringspunktpar 8 horisontalt. I Fig. 19 til 23, med detaljer fra Fig. 4 og 5, vises konstruksjonen i de presenterte snittene vinkelrett i forhold til de viste kreftene som skal opptas. Der ser man at opplagringen, med positive trykk, er utført på en slik måte at trykk i en retning, for eksempel fra lastetank 4 og, oppover i Fig. 4 og 5, mot skipets skrog går fra tanktrykkflaten 38 gjennom mellomlegget 2 6 og videre til skrogtrykkflaten 39. Dersom trykket går motsatt vei, fra lastetank 4 og, nedover i figur 4, mot skipets skrog går trykket fra nedre tanktrykkflate 38 gjennom mellomlegget 2 6 og videre til nedre skrogtrykkflate 39 lenger ned på samme figur. Fig. 2 viser en typisk detalj av en av flere vertikale opplagringselementer under lastetanken. Opplagringselementet omfatter en tverrskipsramme 14, sveiset til skottets indre bunn 7 overens med skipets hovedrammer og en tilsvarende ramme 16, sveiset til bunnen av lastetanken. Mellom disse to rammene er det montert et bunnmellomlegg 15 av hardved eller tilsvarende. Rammene er sikret mot kantring ved hjelp av støtteelementer 13 som passer overens med langskipsstivere 12 i skipets bunn eller dobbeltbunn og tankens bunnstivere 17. Opplagringselementene tar bare opp vertikalt trykk og bunnme11omlegget 15 isolerer lastetanken 4 fra skips-strukturen. Figur 3 viser et horisontalt snitt gjennom et typisk lasterom og en typisk lastetank 4. Bare én lastetank 4 er vist i figuren, men antallet kan variere. Fig. 3 representerer snitt i både Plan 2 og 3, idet disse planene kan være prinsipielt like. Hvert plan vil fortrinnsvis ha minst 2 opplagringspunktpar 8, i vinkel og gjerne vinkelrett på hverandre, der det ene er designet for primært å oppta langskipslast og det andre tverrskipslast. Så lenge man bare har ett opplagringspunktpar 8 på en side av tanken i ett plan, vil reaksjonskrefter 31 fra skipet påføre tanken et dreiemoment 37. Kreftene fra dette dreiemomentet tas deretter opp i den ene siden av opplagringspunktparet 8 som står i vinkel relatert til det første i det aktuelle planet. Opplagringspunktparene 8, både i langskips- og tverrskips-retningene, kan gjerne være like, selv om opplagringspunktpar 8 i tverrskipsretning normalt vil ta større laster. Fig. 4 viser en detalj av et typisk opplagringspunktpar 8 og Fig. 5 viser samme detalj eksplodert. Et opplagringspunktpar 8 består av et tankstøttepar 25, som igjen kan bestå av et antall flater i parallell og som hver er sveiset eller på annen måte forankret til en lastetanks 4, 40, 104, 204 tankskall 23, gjerne forbundet med ringstivere på tanken - ikke vist). En tilsvarende ramme eller skrogstøttepar 24 med utsparing for støtten 25 på tanken 4, 40, 104, 204 er sveiset til skipets skuteside 19. Utsparingen i rammen på skipet er stor nok til å gi plass for et mellomlegg 26 av hardved eller tilsvarende på hver side. Mellomlegget 2 6 er tenkt å overføre bare rent trykk, ortogonalt mot mellomleggets 26 flate, slik at mellomlegget i forkant av et opplagringspunktpar 8 vil ta opp laster som virker forover og platen i akterkant vil ta de som virker motsatt vei.

Opplagringspunktparene 8 denne første foretrukne utførelses-formen tar bare opp horisontale krefter mens alle vertikale krefter blir overført gjennom konstruksjonen under plan 1. Opplagringspunktparene 8 er laget så lange at de tillater en konstruksjon der senter i reaksjonslasten fra skipet hoved-sakelig tangerer tankskallet. Dette medfører at man ikke fører noe moment inn på tankskallet 23, men at kraften går rett inn i skallet som trykk. Dette gir en overveiende jevn spennings-fordeling i tankskallet.

Overtørnende moment eller tipping motvirkes ved at opplagringspunktparene i Plan 3 tar mer last enn de i plan 2.

Konstruksjonen har fleksibilitet nok i mellomleggene 26, 15, også omtalt som mellomlegg 26 og bunnmellomlegg 15, til å ta opp alle laster inkludert laster fra deformasjoner, som for eksempel initieres av temperatursvingninger og skipets 41 bevegelser, uten at uønskede spenninger blir påført tanken eller skipet. Lastetanken kan i prinsippet ekspandere eller krympe fritt i radialretningen uten å påføre tilhørende opplagringspunktpar 8 noen ytterligere last. Dette er svært viktig når man har så store temperaturvariasjoner som med for eksempel LNG. Fig. 6, 7 og 8 illustrerer skjematisk hvordan lastene blir overført til skroget. Den generelle tyngdekraften 29 blir overført i plan 1 av de vertikale opplagringselementene vist i Fig. 2. Horisontale statiske og dynamiske laster blir overført gjennom opplagringspunktparene 8 i planene 2 og 3.

Når lastetanken 4 blir påført en tverrskipslast 30 mot styrbord som i Fig. 8 (for eksempel fordi skipet krenger mot styrbord), vil denne lasten primært bli tatt opp på styrbord side av opplagringspunktparet 8 montert på tverrskipsskottet 5. Reaksjonslasten 31 vil påføre tanken et roterende moment 33 som sekundært tas opp i akterkant av opplagringspunktparet 8 montert på langskipsskott 20/ skuteside 19. Denne reaksjonslasten er merket 32. En del av tverrskipslastene vil naturligvis også bli tatt opp ved at de vertikale lagerelementene vil få større last på styrbord side enn på babord.

På tilsvarende måte vil en langskipslast 34 påført tanken, primært tas opp av opplagringspunktparet på langskipsskottet. Reaksjonskraften 35 her vil gi et roterende moment 37 som sekundært blir opptatt av en reaksjonskraft 36 i opplagringspunktparet på tverrskipsskottet.

Opplagringspunktparene 8 i plan 3 vil i slike tilfeller ta opp nesten hele lasten, og opplagringspunktparene i plan 2 vil kun bidra i ekstreme tilfeller hvor hele tanken påvirkes til å skli/ forflytte seg horisontalt. Hvis forankringen i Plan 1 hindrer tanken fra å skli / forflytte seg horisontalt, kan man utelate å installere opplagringen i plan 2.

Oppoverrettede krefter kan opptre dersom det oppstår skade og vann trenger inn i lasterommet utenfor tanken. Dersom tanken 4, 40 utsettes for slike krefter og ikke er fylt tilstrekkelig til at den hindres i å flyte, kan det tilføyes opplagringspunktpar 8 som plasseres slik at tanken 4, 40 hindres i å løfte seg i lasterommet. Dette er ikke omfattet av figurer i denne første utførelsesformen, men det henvises til de påfølgende utførelsesformene der dette er nærmere beskrevet.

I en andre foretrukket utførelsesform er fartøyet et skip utstyrt med et antall sylinderformede tanker som står plassert horisontalt. Det beskrives her et enkelt opplagringssystem for liggende sylindriske lastetanker designet for nedkjølt flytende gass i laste- og lagerskip.

Fig. 13 viser et typisk langskips-snitt av et lasterom i en gass-carrier. Mellom to tverrskipsskott 5 kan det eksempelvis plasseres to slike tanker. Alle opplagringskrefter i beskrivelsen av denne utførelsesformen opptas i tre plan. Dette kan naturligvis endres ved behov. I denne utførelses-formen anvendes det, i tillegg til konstruksjonen med opplagringspunktpar 8, som er beskrevet tidligere, en konstruksjon med opplagringspunktfirer 9.

I Fig. 16 - 18 fremgår konstruksjonen av en opplagrings-punktf irer 9. Den er konstruert på lignende måte, men har i tillegg en tilsvarende konstruksjon ortogonalt på opplagringspunktparet 8 slik at den samlede konstruksjonen støtter krefter og motkrefter i fire retninger, to og to motsatte retninger overveiende ortogonalt på hverandre. En fagperson vil videre se at det er mulig med ulike variasjoner rundt dette, for eksempel med tre symmetriske eller asymmetriske retninger. En egen variant kan utføres med en sirkulær utgave av tankstøtten og med tilhørende skrogstøtte med sirkulær åpning. Disse variantene er ikke vist i figurene. Slike variasjoner kan være utgangspunkt for utførelsesformer som ikke er beskrevet her, men som kan tilpasses bevegelses-mønsteret til fartøy 41, 141, 241 utstyrt med lastetanker 4, 40, 104, 204 av ulik størrelse og utforming. Som en fagperson vil forstå, vil alle utførelsesformer og alle varianter ha mellomlegg 26 tilpasset sine tilhørende og motstående trykkflater 38, 39 for overføring av trykk-krefter.

Opplagringspunktpar kan også plasseres på tankens fremre og/ eller aktre endeflater. Dette er ikke vist i tegninger eller nærmere beskrevet som egne utførelsesformer. De forskjellige opplagringspunktparene trenger ikke være likt dimensjonert, men kan tilpasses ulike krav.

Konstruksjonen har fleksibilitet nok i mellomleggene 26 til å ta opp alle laster, inkludert laster fra deformasjoner, som for eksempel initieres av temperatursvingninger og skipets bevegelser, uten at uønskede spenninger blir påført tank 4, 40, 104, 204 eller skip 41, 141, 241. Lastetanken 4, 40, 104, 204 kan i prinsippet ekspandere eller krympe fritt i radialretningen eller aksialretningen uten å påføre tilhørende opplagringspunktpar 8 eller opplagringspunktfirere 9 noen ytterligere last. Dette er svært viktig når man har så store temperaturvariasjoner som med for eksempel LNG.

Fig. 19, 20, 21, 22 og 23 illustrerer skjematisk hvordan last overføres til skroget. Den generelle tyngdekraften 129 blir overført i plan 102, vist i Fig. 19 og 20. Horisontale statiske og dynamiske laster, 130, 134, blir overført gjennom opplagringspunktpar 8 og gjennom opplagringspunktfirer 9.

Når lastetanken 4, 40, 104, 204 blir påført en tverrskipslast 130 mot styrbord som i Fig. 23 (for eksempel fordi skipet krenger mot styrbord), vil denne lasten 130 primært bli tatt opp av en opplagringspunktfirer 9 og et opplagringspunktpar 8 på undersiden av tanken 104, der tilhørende skrogstøttepar 24 og skrogstøttefirer 124 er forankret i bunnen av båten. Reaksjonslasten 131 vil påføre tanken et roterende moment 133 som sekundært tas opp overkant av opplagringspunktparet montert på babord side av langskipsskott 20/ skuteside 19. Denne reaksjonslasten er merket 132. En del av tverrskipslastene vil naturligvis også bli tatt opp ved at de vertikale lagerelementene 128 vil få større last på styrbord side enn på babord.

På tilsvarende måte vil en langskipslast 134 påført tanken 204 primært tas opp av opplagringspunktfireren 9 på skipsbunnen. Reaksjonskraften 135 her vil gi et roterende moment 137 som sekundært blir opptatt av en reaksjonskraft 136 i opplagringspunktparet 8 på langskipsskott 20/ skuteside 19.

Fig. 21 illustrerer de oppoverrettede kreftene 146 som kan opptre dersom det oppstår skade og vann trenger inn i lasterommet utenfor tanken. Dersom tanken 104 som utsettes for slike krefter ikke er fylt tilstrekkelig til at den hindres i å flyte, vil den delen av opplagringspunktparet 8 som befinner seg i plan 103 hindre at tanken løfter seg inne i lasterommet.

I en tredje foretrukket utførelsesform er fartøyet et skip utstyrt med et antall kuleformede tanker. Opplagring av slike, og kreftene som opptrer med kuleformede tanker 204, er tilsvarende som for den andre foretrukne utførelsesformen som allerede er beskrevet og vil derfor ikke bli gjentatt. Det henvises til Fig. 32 til 36 for illustrasjon av kreftene som opptrer ifm. denne utførelsesformen. Den største forskjellen i opplagringen er at det i den tredje utførelsesformen er nærliggende å ha én opplagringspunktfirer 9 i bunnen av tanken 204, uten noe opplagringspunktpar 8 på bunnen. Plassering av opplagringspunktpar 8 og opplagringspunktfirere 9 kan gjøres som vist i Fig. 24, 25, 26 og 27.

Fig. 34 illustrerer de oppoverrettede kreftene 246 som kan opptre dersom det oppstår skade og vann trenger inn i lasterommet utenfor tanken 204. Dersom tanken 204 som utsettes for slike krefter ikke er fylt tilstrekkelig til at den hindres i å flyte vil den delen av opplagringspunktparet 8 som befinner seg i plan 203 hindre at tanken løfter seg i lasterommet.

I hele det foreliggende dokumentet skal uttrykkene tank 4, 40, 140, 240, lagertank og lastetank innbære det samme. Tilsvarende gjelder for ordene fartøy 41, 141, 241, skip og carrier. Skutesider og hudplater skal innebære det samme.

Claims (11)

1. System for støtte av lastetank (4, 40, 104, 204) i et fartøy (41, 141, 241), der lastetanken (4, 40, 104, 204) har minst to tanktrykkflater (38) festet til tankens tankskall (23); minst to av nevnte tanktrykkflater (38) står ut fra lastetanken (4, 40, 104, 204) i en vinkel på mellom 45 grader og 135 grader og har en innbyrdes vinkel større enn 0 grader og mindre enn 180 grader; tett ved hver av tanktrykkflåtene (38) er plassert mellomlegg (15, 26); tett ved disse mellomleggene (15, 26) og på den andre siden av hvert av dem er det skrogtrykkflater (39) som er fast forankret til fartøyets skrog; og mellomleggene (15, 26) er termisk isolerende,karakterisert vedat: tanktrykkflate (38) og skrogtrykkflate (39) er innrettet slik at kraftlinjen vinkelrett på disse er rettet overveiende direkte inn i tankskallet (23), slik at mellomleggene (15, 26) kan overføre trykk uten å overføre store bøyemomenter fra støttelast til lastetankens (4, 40, 104, 204) struktur og samtidig å isolere termisk mellom lastetank og fartøy.

2. System ifølge krav 1, der det inngår opplagringspunktpar (8) omfattende, to tanktrykkflater (38) anordnet motstående som tankstøttepar (25); og to skrogtrykkflater (39) anordnet motstående som skrogstøttepar (24); og at det tett mellom hver tanktrykkflate (38); og hver skrogtrykkflate (39) er anordnet mellomlegg (26), slik at mellomleggene (26) kan overføre trykk og termisk isolere mellom tanktrykkflåtene (38) og skrogtrykkflåtene (39) .

3. System ifølge krav 1 eller 2, der opplagringspunktpar (8) er anordnet parvis med omtrent 90 graders innbyrdes vinkel.

4. System ifølge ett av kravene 1, 2 eller 3, der opplagringspunktpar (8) er plassert i minst to ulike høyder.

5. System ifølge ett av kravene 1-4, der opplagringspunktparene (8) er plassert i én og samme høyde.

6. System ifølge ett av kravene 1-5, der minst en av skrogtrykkflatene (39) tilknyttet en tank (4, 40, 104, 204) er festet til innsiden av skutesiden (19) på den ene siden av fartøyet (41) mens andre av skrogtrykkflatene (39) tilknyttet nevnte tank er festet til minst ett tverrskipsskott (5) eller til et langskipsskott (20).

7. System ifølge ett av kravene 4 eller 6, der det inngår, to opplagringspunktpar (8) med tilhørende skrogstøttepar (24) festet til innsiden av skutesiden (19) på den ene siden av fartøyet (41) i hver sin høyde med sine tilhørende to tankstøttepar (25) festet til tanken; og to opplagringspunktpar (8) med tilhørende skrogstøttepar (24) festet til ett tverrskipsskott (5) i hver sin høyde med sine tilhørende to tankstøttepar (25) festet til tanken (4, 40) .

8. System ifølge ett av kravene 5 eller 6, der det inngår, ett opplagringspunktpar (8) med tilhørende skrogstøttepar (24) festet til innsiden av skutesiden (19) på den ene siden av fartøyet (41), med tilhørende tankstøttepar (25) festet til tanken; og ett opplagringspunktpar (8) med tilhørende skrogstøttepar (24) festet til ett tverrskipsskott (5) med tilhørende tankstøttepar (25) festet til tanken (4, 40).

9. System ifølge ett av kravene 1-8, der det inngår en opplagringspunkttrippel omfattende, tre tanktrykkflater (38) anordnet i en tankstøttetrippel; og tre skrogtrykkflater (39) anordnet i en skrogstøtte-trippel, og at det tett mellom hver tanktrykkflate (38); og hver skrogtrykkflate (39) er anordnet mellomlegg (26), slik at mellomleggene (26) kan overføre trykk og termisk isolere mellom tanktrykkflåtene (38) og skrogtrykkflatene (39) .

10. System ifølge ett av kravene 1-9, der det inngår en opplagringspunktfirer (9) omfattende, minst fire tanktrykkflater (38) anordnet i en tankstøttefirer (125); og minst tre skrogtrykkflater (39) anordnet i en skrogstøttefirer (124) og at det tett mellom hver tanktrykkflate (38); og hver skrogtrykkflate (39) er anordnet mellomlegg (26), slik at mellomleggene (26) kan overføre trykk og termisk isolere mellom tanktrykkflåtene (38) og skrogtrykkflatene (39) .

11. System ifølge ett av kravene 1 - 10, der det inngår en opplagringspunktsylinder omfattende, en sylindrisk tanktrykkflate (38) anordnet i en tankstøttesylinder; og en sylindrisk skrogtrykkflate (39) anordnet i en skrogstøttesylinder, og at det tett mellom tanktrykkflaten (38); og skrogtrykkflaten (39) er anordnet ett eller flere mellomlegg (26), slik at mellomlegget eller mellomleggene (26) kan overføre trykk og termisk isolere mellom tanktrykkflate (38) og skrogtrykkflate (39).