NO336053B1 - Apparatur og fremgangsmåte for å håndtere en havbunnskabel - Google Patents

Description

BAKGRUNN

Oppfinnelsens område

[0001] Foreliggende oppfinnelse omhandler en marin seismisk undersøkelse av en undergrunnsformasjon, spesielt en apparatur og fremgangsmåte for å rengjøre en havbunnskabel som omfatter seismiske nodehylstre og seismiske sensorkapsler.

Tidligere og beslektet teknikk

[0002] Som anvendt heri, blir det utført en marin seismisk undersøkelse utført for å kartlegge en undergrunnsformasjon under en vannmasse. I det følgende, refererer begrepene "sjø" og "hav" begge til vannmassen og "sjøbunn" og "havbunn" refererer begge til grenseflaten mellom en undergrunnsformasjon og vannmassen. Det skulle ikke trekkes noe skille mellom "sjø" og "hav".

[0003] Den marine seismiske undersøkelsen blir utført ved å løse ut en akustisk kilde i en serie av skudd ved kjente posisjoner. Ekkoer reflektert eller brutt av berglag i undergrunnsformasjonen blir registrert og analysert for å avsløre dybdene og de elastiske egenskapene av lagene, for eksempel for å identifisere lommer av porøst berg som kan inneholde hydrokarboner før kostbare boreoperasjoner blir utført.

[0004] Ekkoene kan bli detektert ved hydrofoner tauet bak et undersøkelsesfartøy eller ved seismiske noder på sjøbunnen. Den sistnevnte fremgangsmåten tilveiebringer mer informasjon ved en høyere pris, ettersom de seismiske nodene inneholder geofoner som detekterer skjærbølger (S-bølger) i tillegg til trykkbølgene (P-bølger) detektert ved hydrofonene. Lavere priser og øket ytelse for sensorer, elektronikk og batterier gjør imidlertid seismiske noder ved sjøbunnen til et enda rimeligere alternativ til streamerene, spesielt når det blir tatt hensyn til den tillagte informasjonen tilveiebrakt ved de seismiske sensorene.

[0005] En SSR eller node kan være knyttet til en kabel vanligvis kjent som en havbunnskabel (OBC). OBC-en kan omfatte en datakommunikasjonsledning for sanntidsoverføring av data til undersøkelsesfartøyet. Alternativt, kan OBC-en omfatte en enkel vaier eller tau tilveiebrakt hovedsakelig for å fremme innhenting av nodene. I dette tilfellet, vil autonome noder registrere og lagre informasjonen for senere analyse. Lavere priser og øket ytelse for datalagringsanordninger har øket anvendelsen av autonome noder eller seismiske registratorer på sjøbunnen (SSRer) som forblir på sjøbunnen i løpet av en series av skudd.

[0006] Fig. 1 illustrerer utplassering av en OBC 19. Spesielt vil et undersøkelsesfartøy 18 på en sjøoverflate 17 bevege seg i en retning 22. En lagringsspole 21 på fartøyet 18 firer ut OBC-en 19 i retningen indikert ved pil 24 til sjøen 30. Med én gang den er utplassert på havbunnen 16, registrerer OBC-en 19 ekkoene fra berglagene i undergrunnsformasjonen.

[0007] Fig. 2 illustrerer innhenting av OBC-en 19. Det blir lagt merke til at fartøyet 18 beveger seg på overflaten 17 i en retning 23 over OBC-en 19 slik at nodene blir trukket i en hovedsakelig vertikal retning fra havbunnen 16, dvs. slik at de horisontale kreftene som virker på nodene (ikke vist) blir minimert. For eksempel hevder US 6,082,710 (Odim, 1996) kol. 2 linje 19: " Dessuten, må kabelen gå rett opp fra havbunnen, slik at det ikke er noen strekkspenning i noen retning langs havbunnen, siden dette kunne forårsake at kabelen blir fanget på gjenstander på bunnen ". Patentet viser en teknikk for å oppnå dette målet.

[0008] Fisking med en langline involverer utplassering (linesetting) og innhenting (haling) av en line eller kabel på sjøen. For eksempel viser US 4,920,680 utstedt 1. mai, 1990 en apparatur for linesetting som inkluderer ulike valser og en drivkrets for å kontrollere strekkspenningen i langlinen. Dokumentet beskriver også kopling og avkopling av fortommer og bøyeliner til langlinen. Således blir fagpersonen som leter etter løsninger i det foreliggende området gitt gode råd om å søke etter tidligere teknikk innen feltet fisking med langliner for sammenlignbare løsninger til problemer innen det foreliggende teknologiområdet.

[0009] US 5,624,207 A viser et trekkende arrangement for en havbunnskabel hvor friksjon

mellom OBC-en og en rekke utilstrekkelig fylte dekk blir utnyttet for å hente inn OBC-en fra en sjøbunn. Andre relevante tidligere teknikk dokumenter er US 5,655,753, spesielt fig. 3 og 4, og US 5,488,920. For enkelhets skyld, er tallrike detaljer kjent fra dokumentene over og referanser anført deri utelatt fra Fig.2, som utelukkende viser OBC-en 19 som blir spolet opp i retningen 25 til spolen 21.

[0010] WO2010025283 viser et system for å håndtere en seismisk kabel med noder som kan festes og løsnes. Dokumentet beskriver en arbeidsstasjon hvor noder blir festet manuelt og nevner at operasjonene kan være automatisert. Det er imidlertid ikke gitt noen spesifikasjoner for automatiseringen.

[0011] En moderne OBC 19 kan være opp til 20 km lang og omfatte en node hver 25. eller 50. meter langs dens lengde. Kabler blir typisk utplassert 300-21 meter fra hverandre for å danne

en rekke som registrerer ekkoene fra skuddene skutt ved forutbestemte steder over rekken. For å lagre den krevede mengden av kabler, og effektivt håndtere antallet noder involvert, har det blitt foreslått en kabel som omfatter sensorkapsler som kan fjernes. Denne kabelen er illustrert i Fig 3 og vil bli forklart under. Videre, beskriver NO 20121418 Al en apparatur og fremgangsmåter for å laste inn og laste ut sensorkapsler automatisk fra nodehylstre som danner del av kabelen.

[0012] US 6,070,857 viser anvendelse av transportører for anvendelse innen feltet for foreliggende oppfinnelse. Som for typen transportør, er det minst tre typer i vanlig bruk: beholdere trukket av en endeløs kjede eller tau, transportbånd og transportører som omfatter tallrike roterende valser anbrakt side ved side. Disse og andre typer blir betraktet som velkjente for en fagperson, og vil ikke bli diskutert i større detalj som sådan. Det skulle imidlertid legges merke til at transportører hvori en gjenstand blir festet til eller løsnet fra en ledning som går ved konstant hastighet er kjent fra feltet av ledningssetting og haling nevnt over, og også fra endeløse tautransportører slik som gondoler eller skiheiser. Således, når en søker etter løsninger på problemer som angår festing eller løsning av en gjenstand fra en seismisk kabel som går konstant, kan området med tautransportører generelt og skiheiser spesielt inneholde mulige løsninger ifølge tidligere teknikk.

[0013] Fig. 3 illustrerer en seismisk kabel 19 av en type anvendt i foreliggende oppfinnelse. Kabelen omfatter autonome seismiske noder 29 innbyrdes forbundet ved strekkavlastingselementer 4, i denne utførelsesformen dannet av en stålvaier. Hver seismiske node 29 omfatter et nodehyIster 5 og en fjernbar sensorkapsel 9 plassert i et indre rom 15 av nodehylsteret. Den venstre siden av figur 3 viser sensorkapselen 9 på utsiden av det indre rommet 15, mens den høyre siden av figur 3 viser sensorkapselen 9 på innsiden av det indre rommet 15. Hver sensorkapsel kan omfatte én eller flere ikke illustrerte geofoner, hydrofoner, akselerometere, prosessorer for å utføre programkode, klokker, minner, bevegelsessensorer, temperatursensorer, innlastings-/utlastings-innretninger, strømforsyninger, f. eks. batterier, interne kommunikasjonsinnretninger og andre komponenter som er nødvendige for å måle, registrere og lagre seismiske signaler, og muligens også utføre noe innledende signalprosessering før dataene blir lagret. Akustiske frakoplingsarrangementer 6 mellom nodehylstrene 5 og strekkavlastingselementene 4 stopper eller reduserer utbredelse av akustiske signaler og støy mellom de seismiske nodene 29.

[0014] Før utplassering blir nodehylstrene 5 lagret på én eller flere spoler 21 som del av den seismiske kabelen 19, og sensorkapslene 9 blir lagret i et egnet lager. Sensorkapslene 9 blir foretrukket lastet automatisk inn i nodehylstrene 5 ombord på fartøyet 18 i løpet av utplassering, f.eks. ved innlastings/utlastings-apparaturen vist i norsk patentsøknad NO 20121418 Al.

[0015] I løpet av innhenting, blir sensorkapslene 9 foretrukket lastet ut fra nodehylstrene 5, feks. ved innlastings/utlastings-apparaturen vist i NO 20121418 Al. Så blir sensorkapslene brakt til én eller flere servicestasjoner, hvor de registrerte data blir hentet ut. Servicestasjonen(e) kan også være ansvarlig for å erstatte eller lade opp batterier, omprogrammering av prosessorer, synkronisering og rekalibrering av klokker og andre oppgaver i løpet av innhenting og/eller umiddelbart før ny utplassering.

[0016] For å håndtere et stort antall noder effektivt og beskytte servicestasjonen(e), skulle sensorkapslene foretrukket være rene, uten salt og tørre når de blir satt inn i stasjonen etter innhenting av kabelen 19. Likeledes skulle de andre delene av kabelen 19, f. eks. stålvaieren 4 og fleksible nodehylstre 5 være forholdsvis rene, muligens uten salt eller til og med tørre for å unngå korrosjon og ubehagelige lukter når kabelen blir lagret på spolen 21.

[0017] I prinsipp kan en OBC og/eller SSRer bli utplassert i grunt vann og være utsatt for groing, dvs. vekst av rankefotinger, tang og/eller andre marine organismer. Begroing kan bli fjernet ved å føre kabelen gjennom et ringformet spyleverktøy som henger på utsiden av fartøyet. Dette verktøyet bruker trykksatt sjøvann for å spyle enhver begroing ned i sjøen før kabelen entrer fartøyet. "Fjerning av marin begroing" ("Removal of marine fouling") ved Gloppen et.al, HSH, 2009 tilveiebringer en oversikt over teknikker og viser et ringformet spyleverktøy som bruker trykksatt sjøvann for å fjerne marin begroing. Selvsagt kunne et slik spyleverktøy også bli anvendt for å spyle sand, leire og grus tilbake til sjøen.

[0018] Det blir forstått at begroing ikke er en stor bekymring ved de dybdene og tidene som er involvert i en typisk undersøkelse som diskutert heri, hovedsakelig fordi lys ikke penetrerer til de aktuelle dybdene. Når en node beveger seg gjennom hundre meter eller mer av vann mellom sjøbunnen og fartøyet i løpet av innhenting, vil de fleste partiklene, f.eks. sand og grus, på overflaten av et nodehylster, falle av. Imidlertid kan partikler som har festet seg rundt sensorkapselen innen nodehylsteret fremdeles være til stede ved overflaten i løpet av innhenting.

[0019] Et første formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en apparatur og en fremgangsmåte for å sikre at komponentene av havbunnskabelen er forholdsvis rene, og tilstrekkelig uten salt og tørre når den blir spolet opp på en spole i løpet av innhenting. Et andre formål er å oppnå formålet over på en kostnadseffektiv og miljømessig sunn måte.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0020] Formålene over blir møtt ved en rengjøringsapparatur ifølge krav 1 og en fremgangsmåte ifølge krav 17.

[0021] Et første aspekt av oppfinnelsen omhandler en rengjøringsapparatur for en havbunnskabel som inkluderer flere nodehylstre innbyrdes forbundet ved strekkavlastingselementer. Rengjøringsapparaturen omfatter en innledende spyleanordning konfigurert for å spyle havbunnskabelen med sjøvann; en innlastings/utlastings-apparatur anbrakt nedstrøms for den innledende spyleanordningen, hvori innlastings/utlastings-apparaturen er konfigurert for å laste ut en sensorkapsel fra et nodehylster i løpet av innhenting av havbunnskabelen til et seismisk undersøkelsesfartøy; en vasketunnel anbrakt nedstrøms for innlastings/utlastings-apparaturen, hvori vasketunnelen er konfigurert for å spyle sensorkapselen med vann tilført fra en ferskvannstank gjennom et vannforsynt rør og vanndyser; første transportøirnnretning konfigurert for å føre sensorkapselen fra utlastingsapparaturen til en servicestasjon i løpet av nevnte innhenting og i den motsatte retningen i løpet av en utplassering; og andre transportørinnretning konfigurert for å føre strekkavlastingselementene og nodehylstrene fra innlastings/utlastings-apparaturen til en lagerspole i løpet av nevnte innhenting og i den motsatte retningen i løpet av utplasseringen.

[0022] I løpet av innhenting, blir nodehylstrene som inneholder sensorkapslene først spylt med sjøvann ved den innledende spyleanordningen. Således blir det meste av den gjenværende sand, leire, grus, begroing, etc. fjernet, foretrukket direkte tilbake til sjøen, med et minimalt forbruk av ferskvann.

[0023] Innlastings/utlastings-apparaturen laster ut en sensorkapsel fra et nodehylster i løpet av innhenting og laster en sensorkapsel inn i et nodehylster i løpet av utplassering av en OBC fra et seismisk undersøkelsesfartøy. I løpet av innhenting, tillater en vasketunnel anbrakt nedstrøms for innlastings/utlastings-apparaturen i det minste at sensorkapslene blir spylt med vann fra en ferskvannstank for å fjerne alt eller det meste av det saltholdige sjøvannet. NodehyIsteret og strekkavlastingselementet på OBC-en kan eventuelt også bli avsaltet i vasketunnelen. Hvis noen komponenter av OBC-en ikke krever avsalting, sparer dette trekket vann fra ferskvannstanken.

[0024] I løpet av innhenting, fører første transportørinnretning sensorkapslene til en servicestasjon og separat andre transportørinnretning fører strekkavlastingselementene og nodehylstrene til en lagerspole. Dette trekket tillater at sensorkapslene og nodehylstrene beveger seg langs forskjellige veier gjennom rengjøringsapparaturen. For eksempel kan sensorkapslene passere gjennom vasketunnelen uavhengig av om nodehylstrene passerer gjennom vasketunnelen eller ikke. Også sensorkapslene kan passere forbi eller ikke passere forbi en sekundær sjøvannsdyse uavhengig av om strekkavlastingselementet og tomt nodehylster passerer forbi den sekundære sjøvannsdysen. Likeledes kan sensorhyIstrene passere eller ikke passere gjennom en tørketunnel uavhengig av om resten av OBC-en passerer gjennom tørketunnelen eller ikke. Således tillater separate første og andre transportørinnretninger forskjellige komponenter å bli utsatt for forskjellige behandlinger avhengig av deres respektive krav. På samme tid blir, alle gjenværende partikler og/eller begroing foretrukket fjernet fra de forskjellige delene av OBC-en, spesielt fordypningen på hylsteret som tidligere var blokkert av sensorkapselen, ved å spyle enten med sjøvann eller ferskvann.

[0025] I løpet av innhenting, blir kapslene lastet ut fra nodehylstrene og ført til servicestasjonen, mens hylstrene blir ført til lagerspolen. I løpet av utplassering, blir begge ført i den motsatte retningen og sensorkapslene blir lastet inn i nodehylstrene. I løpet av utplassering, kan rengjøringsapparaturen tjene et noe forskjellig formål, f.eks. fukte komponentene for å fremme innføring av sensorkapslene i nodehylstrene. For eksempel ville fukting av overflatene av en sensorkapsel og en fordypning på et gummihyIster redusere friksjonen og fremme innføring av kapselen inn i hylsteret.

[0026] Transportørinnretningen kan omfatte en hvilken som helst transportør kjent innen faget. Disse inkluderer, men er ikke begrenset til, endeløse belter, vaiertransportører, glideplan og valser. For eksempel kan sensorkapslene bli ført på et transportørbelte eller en kassett trukket langs skinner av en endeløs kjede med kroker som koples inn i kassetten. Uavhengig av kapseltransportørene, kan strekkavlastingselementene og hylstrene bli ledet gjennom rengjøringsapparaturen ifølge oppfinnelsen ved aktive eller passive trinser, valser etc. til eller fra lagerspolen.

[0027] Noen utførelsesformer omfatter en stablende anordning konfigurert for å stable sensorkapslene i en rektangulær kassett med de longitudinale aksene av sensorkapslene vinkelrett på det rektangulære planet som sidene av kassetten spenner over. Når sensorkapslene blir ordnet stablet ved en avstand fra hverandre, er alle deres overflater lett tilgjengelige for spyling og/eller tørking.

[0028] Den stablende anordningen kan være, for eksempel, en generell industrirobot eller en spesialisert automat som omfatter en elektronisk styringsenhet, elektro-, pneumatiske eller hydrauliske motorer og assosierte transmisjoner. Imidlertid, er den stablende anordningen foretrukket en mekanisk anordning for å spare energi og kostnad ved tilvirkning. Generelt er den stablende anordningen lignende de anvendt for å stable flasker i et tilfelle med et flaskefyllingsanlegg, som er kjent som sådan. De longitudinale aksene av sensorkapslene er foretrukket orientert vertikalt og vinkelrett på en horisontal bunn av kassetten. Imidlertid kan sensorkapslene bli orientert horisontalt hvis det er ønskelig.

[0029] I noen utførelsesformer, er den stablende anordningen arrangert mellom innlastings/utlastings-apparaturen og vasketunnelen. I disse utførelsesformene, har kassetten foretrukket en horisontal bunn med hull eller åpning som vann og tørkegass kan unnslippe gjennom.

[0030] Noen utførelsesformer omfatter et dreneringsrør som strekker seg fra bunnen av vasketanken til et utløpsrør som strekker seg til en region utenfor det seismiske undersøkelsesfartøyet. Dreneringsrøret og utløpsrøret er forbundet slik at avløpsvann fra vasketunnelen kan bli sluppet ut til sjøen snarere enn å bli sluppet ut på dekk av fartøyet.

[0031] Avløpsvann som ikke er for saltholdig kan også bli resirkulert. Således omfatter noen utførelsesformer et tilførselsrør som strekker seg fra dreneringsrøret til det vannforsynte røret som omfatter vanndysene og en styringsmodul konfigurert for å operere ventiler for å slippe ut avløpsvann gjennom utløpsrøret og erstatte det utsluppede avløpsvannet med ferskvann fra ferskvannstanken når saltinnholdet i avløpsvannet i dreneringsrøret overstiger en forutbestemt terskelverdi.

[0032] Anbringelse av en salinitetssensor ved utløpet fra vasketunnelen og tilveiebringelse av den krevede logikk og aktuatorer, dvs. motorer med assosierte transmisjoner, for å erstatte en forutbestemt mengde saltholdig avløpsvann med ferskvann blir betraktet som innen kunnskapen til en fagperson.

[0033] Noen utførelsesformer omfatter en vannvarmer på det vannforsynte røret. I prinsipp kunne vannvarmeren omfatte en fordamper og en kondenser for å avsalte avløpsvann for gjenbruk. Det er imidlertid sannsynlig at energien krevet for å fordampe vann er for stor i mange applikasjoner. Således er hovedformålet for vannvarmeren å varme spylevannet akkurat nok til å sikre at vannet blir fordampet fra sensorkapselen før den blir satt inn i en servicestasjon (ikke vist).

[0034] Vannvarmeren kan omfatte en varmeveksler konfigurert til å føre varme fra avløpsvann til vannet tilført til vanndysene. Det er opp til fagpersonen å bestemme om investerings- og driftskostnader for en varmeveksler oppveier kostnaden av å ganske enkelt slippe ut varmt avløpsvann og varme opp ferskvann.

[0035] Rengjøringsapparaturen kan videre omfatte en gassvarmer på et gassmatet rør som omfatter gassdysene, og gassvarmeren kan omfatte en varmeveksler konfigurert for å føre varme fra avløpsvann til gassen tilført til gassdysene.

[0036] Tilveiebringelse av separate varmevekslere for spylevann og tørkegass er sannsynligvis mer kostbart enn nødvendig. Snarere, hvis en varmeveksler for å trekke varme fra avløpsvannet blir funnet økonomisk gjennomførbart, kan det være mulig å føre en ekstra tilførselsledning gjennom den varme siden av veksleren for en liten ekstra kostnad, slik at både vann og gass blir varmet opp.

[0037] I et andre aspekt, tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å rengjøre en havbunnskabel som inkluderer flere nodehylstre innbyrdes forbundet ved strekkavlastingselementer, hvert nodehylster omfatter minst én sensorkapsel. Fremgangsmåten omfatter trinnet med å befordre sensorkapselen og havbunnskabelen gjennom en rengjøringsapparatur i henhold til det første aspektet, enten begge i nedstrømsretningen eller begge i en motsatt retning. Således kan apparaturen i henhold til det første aspektet bli anvendt for rengjøring i løpet av innhenting og fukting i løpet av utplassering som diskutert over.

[0038] Fremgangsmåten kan videre omfatte et trinn med å påføre et anti-begroingsmiddel til havbunnskabelen og/eller sensorkapslene. Som indikert over, kan dette trinnet være relevant ved undersøkelser på grunt vann i en utstrakt tidsperiode.

[0039] Videre fordeler og trekk kan fremkomme i den følgende detaljerte beskrivelse med referanse i tegningene og i kravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0040] Oppfinnelsen er videre vist i den følgende detaljerte beskrivelsen med referanse til de ledsagende tegningene, i hvilke: Fig. 1 (tidligere teknikk) illustrerer utplassering av en seismisk havbunnskabel; Fig. 2 (tidligere teknikk) illustrerer innhenting av en seismisk havbunnskabel; Fig. 3 (tidligere teknikk) illustrerer en kabel med fjernbare sensorkapsler for anvendelse i

foreliggende oppfinnelse;

Fig. 4 viser en apparatur ifølge oppfinnelsen sett fra over.

Fig. 5 viser en første utførelsesform sett fra over.

Fig. 6 viser en andre utførelsesform sett fra over.

Fig. 7 viser del av apparaturen i Fig. 6 sett fra en side.

Fig. 8 er et snitt gjennom en del av en alternativ utførelsesform i henhold til oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV EN FORETRUKKEN UTFØRELSESFORM

[0041] Tegningene er skjematiske og tenkt å illustrere prinsippene for oppfinnelsen. Således er de ikke nødvendigvis skalatro, og tallrike detaljer kjent for en fagperson er utelatt fra tegningene og den følgende beskrivelsen for klarhet.

[0042] Fig. 1-3 illustrerer konteksten av foreliggende oppfinnelse, og er beskrevet over.

[0043] Fig. 4 er et skjematisk riss av en apparatur for å rengjøre en OBC 19.1 løpet av innhenting, blir et innkommende nodehylster 5 som inneholder én eller flere sensorkapsler 9 spylt med saltvann, illustrert ved dyse 340. Denne innledende spylingen fjerner sand og grus, og kan bli utført på utsiden av fartøyet hvis ønsket. Etter innledende spyling, entrer OBC-en 19 innlastings/utlastings-apparaturen 300, hvori sensorkapsler 9 blir lastet ut fra nodehylstrene 5.1 det foreliggende eksemplet, inneholder hvert nodehylster 5 to sensorkapsler 9. Imidlertid, i en alternativ utførelsesform, inneholder hvert nodehylster 5 én sensorkapsel 9 tilgjengelig gjennom en åpning som vender enten mot høyre eller venstre i løpet av innhenting. Mens gripere i det illustrerte eksemplet trekker én kapsel 9 fra hver side av hylsteret 5, vil bare griperen på siden for åpningen trekke ut en kapsel 9 i den alternative utførelsesformen. Sensorkapslene 9 og/eller tomme nodehylstre 5 blir foretrukket rengjort en andre gang før lagring. I Fig. 4 er dette illustrert ved dyse 341. Hvis en vasketunnel av en type beskrevet under er tilveiebrakt, kan en vei som omfatter dysen 341 være tilveiebrakt på utsiden av vasketunnelen. Det vil si, en OBC kan, i en kortere eller lengre tidsperiode, bli ledet på utsiden av vasketunnelen beskrevet under, og fremdeles bli spylt med sjøvann fra dyse 341. Spesielt kan kapslene 9 bli ført gjennom en vasketunnel for skylling i ferskvann og muligens tørking, mens OBC-en 19 med tomme nodehylstre 5 kan bli ledet på utsiden av vasketunnelen og muligens bli spylt med saltvann ved dyse 341.

[0044] Sensorkapslene 9 og resten av OBC-en, dvs. strekkavlastingselementene 4 og nodehylstrene 5, har generelt forskjellige krav til rengjøring. For eksempel ville sensorkapsler 9 av rustfritt stål foretrukket bli skylt i ferskvann og tørket før de blir satt inn i en servicestasjon 500 som omfatter konnektorer og elektronikk for nedlasting av seismiske data, mens resten av OBC-en ganske enkelt kunne bli spylt med sjøvann fra dyse 341 før lagring på spole 21 for å spare ferskvann for spyling og energi for tørking. For å romme de forskjellige behovene, er det tilveiebrakt separate transportørinnretninger for de forskjellige komponentene. Første transportørinnretning fører sensorkapslene 9 til eller fra servicestasjonen 500, og andre transportørinnretning, uavhengig av den første transportørinnretningen, fører nodehylstrene 5 til eller fra lagerspolen 21.1 Fig. 4, er transportørinnretningen generelt representert ved transportørbelter 210 og 212. Imidlertid kan hvilke som helst alternativer kjent innen faget bli anvendt for den første og andre transportørinnretningen, f. eks. et belte for kapslene 9 og trinser for OBC-en 19.

[0045] I en foretrukken utførelsesform, blir sensorkapslene 9 satt inn i en kassett 220, skylt og tørket før innføring i servicestasjonen 500. Transportører 210 og 212 representerer den første og andre transportørinnretningen, og fører således kapslene 9 og de andre komponentene til deres forskjellige destinasjoner. Selvsagt kan det bli anvendt belter, valser etc. for å føre de ulike komponentene til deres ønskede destinasjoner. I Fig. 4, er dette illustrert ved at OBC 19 bare beveger seg i x-retningen, mens kapslene 9 beveger seg delvis i x-retningen og delvis i y-retningen.

[0046] I løpet av utplassering, blir sensorkapsler 9 hentet fra servicestasjonen 500 og lastet inn i hylstrene 5, som danner del av OBC-en 19. For bekvemmelighet antar de følgende eksemplene innhenting av OBC-en 19 fra sjøen. Det er imidlertid forstått at lignende eksempler kunne være tilveiebrakt for utplassering av OBC-en. Dessuten er x, y og z-retningene gjensidig vinkelrett og felles for alle tegningene heri.

[0047] Fig. 5 viser en stablende anordning sett fra over. Innlastings/utlastings-apparaturen 300 fra NO 20121418 Al er skjematisk avbildet på den venstre siden av Fig. 5, og omfatter en tralle 310 som går frem og tilbake på en longitudinal ledeanordning 312 langs kabelen 19, dvs. i x-retningen. Inntastings- og utlastings-innretning 320 er anbrakt på trallen 310 og er bevegelig langs en transversal ledeanordning 322, dvs. i retningen angitt ved_y. Innlastings- og utlastings-innretningen 320 er også festet til en ledeanordning 314 som er skråstilt i forhold til den longitudinale ledeanordningen 312, slik at innlastings- og utlastings-anordningen 320 nærmer seg kabelen 19 ettersom trallen 310 beveger seg bort fra apparaturen 100.1 løpet av innhenting av kabelen 19, hekter trallen 310 seg på et seismisk nodehylster 5 ved en posisjon til venstre for Fig. 5, hvori innlastings- og utlastings-anordningen 320 er tilgrensende til sensorkapslene 9.1 denne posisjonen, griper utlastingsanordningen 320 sensorkapselen 9. Ettersom trallen 310 beveger seg i x-retningen, forårsaker ledeanordningene 314 og 322 at utlastingsanordningen 320 trekker sensorkapselen 9 ut fra nodehyIsteret 5. Ikke-illustrerte ledeanordninger er tilveiebrakt for å orientere nodehylsteret 5 slik at sensorkapselen 9 vender mot utlastingsanordningen 320 når trallen 310 knyttes til nodehylsteret 5 i løpet av innhenting.

[0048] I Fig. 5, er det arrangert to utlastingsanordninger 320 symmetrisk omkring OBC-en 19 og har avsatt to sensorkapsler 9. Som indikert over, kan de symmetrisk arrangerte utlastingsanordningene 320 alternativt romme et hylster 5 som omfatter én kapsel 9 som kan være tilgjengelig fra den ene siden eller den andre siden men ikke begge sider. I begge tilfeller, glir en kapsel ned et skråstilt plan 151 inntil den blir stoppet ved bunnen ved stopper 157.

[0049] I det foreliggende eksemplet med to kapsler 9 per hylster 5, glir hver kapsel 9 langs én av to symmetrisk arrangerte ledeanordninger 155. Trallen 310 er en liten avstand fra planet 151 for å illustrere at det kan vende tilbake for et nytt par av sensorkapsler 9 mens det tidligere paret fremdeles glir langs ledeanordningene 155. Hver ledeanordning 155 kan dreie omkring en akse 156 som er vinkelrett til plan 151 og plassert ved den øvre enden av ledeanordningen 155. Således vil en sensorkapsel 9 som glir langs ledeanordningen 155 gli inn i en spesielt spalte 159 avhengig av dreievinkelen mellom en kant av plan 151 og ledeanordningen 155. Ett tidligere par av sensorkapsler 9 er vist i spaltene 159 nærmest til de laterale kantene, og de to kapslene som glir langs ledeanordninger 155 er bestemt for spaltene ett trinn borte fra kantene. Det er én spalte 159 for hver spalte i en rad av kassetten 220, for eksempel tre par av kapsler 9 og seks tilsvarende spalter som i Fig. 5.

[0050] Trallen 310 beveger seg frem og tilbake i x-retningen, og kan således hensiktsmessig bli anvendt for å sette sensorkapslene 9 inn i kassett 220 uten behovet for en videre lineær motor. For eksempel kan den ankommende trallen 310 koples til en spak som fører ledeanordningene 151 videre til den neste posisjonen. Når det siste paret av spalter 159, f.eks. spaltene nærmest OBC-en, blir opptatt av sensorkapsler 9, kan en frigivelsemekanisme (ikke vist) bli utløst, f.eks. ved vekten av de siste to sensorkapslene. Frigivelsesmekanismen forårsaker at spaltene dreier slik at den fulle raden av kapsler 9 passerer under stopperen 157 og glir inn i tilsvarende seter i kassetten 220. Også, frigivelsesmekanismen fører ledeanordningene 155 tilbake til deres innledende posisjoner og fører kassetten 220 videre frem én rad, slik at anordningen er klar for å samle en ny rad av sensorkapsler 9.

[0051] Det blir forstått at gravitasjon fører kapslene 9 ned det skråstilte planet 151 på Fig. 5, dvs. i x-retningen. Fig. 4 illustrerer en kassett 220 som blir flyttet i y-retningen på et belte 212. Selvsagt kunne kassetten bli ført av valser, skinner etc. Således kan en rekke transportører bli anvendt i forskjellige deler av oppfinnelsen. Transportørene som sådan er ikke del av oppfinnelsen. I det følgende, er følgelig transportøren 210 avbildet som et transportørbelte for illustrerende formål. Med oppfinnelsen kan det imidlertid bli anvendt en endeløs kjede, valser eller en hvilken som helst annen kjente transportør som er i stand til å befordre sensorkapslene 9 gjennom en vasketunnel 110 og en tørketunnel 120.

[0052] Sensorkapslene 9 blir skilt fra nodehylsteret 5 før eller umiddelbart etter at de entrer vasketunnelen 110 og skulle foretrukket være rene, uten salt og tørre når de entrer servicestasjonen 500 (Fig. 4) for å laste ut seismiske data, lade opp batterier og andre oppgaver som krever elektriske tilkoplinger til sensorkapslene. Ettersom strekkavlastingselementet 4, nodehylsteret 5 og andre komponenter av kabelen 19 diskutert med referanse til Fig. 3 blir skilt fra sensorkapslene, er spylingen og tørkingen av dem valgfri og avhengig av sammensetningen av kabelen 19. For eksempel, kunne noen utførelsesformer verken kreve spyling i ferskvann eller tørking. For slike utførelsesformer, ville kabelen 19 ikke trenge å passere gjennom vasketunnelen 110 eller gjennom tørketunnelen 120, men kunne bli viklet direkte på spole 21, muligens etter en ytterligere spyling med saltvann ved dyse 341 som diskutert med referanse til Fig. 4. En annen utførelsesform av kabelen 19 kunne ha fordel av å bli spylt med ferskvann, men ikke kreve tørking. I enda en annen utførelsesform, trenger ikke salt være en bekymring, men tørking av kabelen før den blir spolet opp og lagret kan fremdeles være fordelaktig. Til slutt, kunne noen utførelsesformer ha fordel av både spyling og tørking. Således, mens sensorkapslene 9 passerer gjennom vasketunnelen 110 og tørketunnelen 120, blir resten av kabelen 19 eventuelt ført gjennom vasketunnelen 110 og/eller gjennom tørketunnelen 120 avhengig av dens design. Innretninger for å befordre kabelen 19 gjennom en tunnel eller rundt en tunnel er kjent innen faget, og følgelig ikke beskrevet i detalj heri.

[0053] I utførelsesformen på Fig. 6, blir alle overflater av sensorkapslene 9,

strekkavlastingselementet 4 og nodekapselen 5 som inkluderer fordypning 15 (Fig. 3) eksponert for ferskvann i vasketunnelen 110. Ferskvannet blir tilført fra en ferskvannstank 115 gjennom en ventil 116 og et vannforsynt rør 117. Det vannforsynte røret 117 omfatter foretrukket flere dyser innen vasketunnelen 110 som vil bli videre forklart med referanse til Fig. 8. En pumpe 113 er vist for å illustrere behovet for å tilveiebringe sirkulasjon. Andre pumper er ikke vist for enkelhets skyld, men ville foreligge i en praktisk implementering på en måte kjent for en fagperson, for eksempel for å tilveiebringe et ønsket trykkfall over dysene 140,141 (Fig. 7).

[0054] Foretrukket blir vannet varmet i en vannvarmer 114 før det entrer vasketunnelen. Vannvarmeren 114 kan, for eksempel, omfatte et elektrisk varmeelement og/eller en varmeveksler. Formålet med oppvarming av ferskvannet er å øke fordampning og således forkorte tiden for tørking. Således kan lengden av en påfølgende tørketunnel 120, varme tilveiebrakt i tørketunnelen 120 eller tiden krevet for tørking av sensorkapslene 9 bli redusert på bekostning av rom og energi for vannvarmeren 114.

[0055] Etter spyling i vasketunnelen 110, befordrer transportøren 210 komponenter som er våte og uten saltvann til tørketunnelen 120. Mens tørketunnelen 120 er vist som en separat enhet, kan den være anbrakt tilgrensende til vasketunnelen 110. Tørkingen blir utført med gass, f.eks. luft eller nitrogen, fra en akkumulator 125. Trykket i akkumulator 125 blir redusert til et ønsket trykk ved en trykkregulator 126, foretrukket varmet med en gassvarmer 124 og tilført til dyser (ikke vist) innen tørketunnelen 120 gjennom et gassmatet rør 127.

[0056] I en foretrukken utførelsesform, blir avløpsvannet samlet i et skål under vasketunnelen 110 og sluppet ut gjennom et dreneringsrør 111. En styringsenhet 112 avføler saltinnholdet i avløpsvannet. Når saltinnholdet overstiger en forutbestemt terskel, blir noe av avløpsvannet sluppet ut til sjøen 30 gjennom en kontrollert ventil 118 og et utløpsrør 119. Avløpsvannet som blir sluppet ut, blir foretrukket erstattet med ferskvann fra ferskvannstanken 115. Således kan forbruket av ferskvann og forbruket av energi for å varme vannet bli redusert.

[0057] Selv om det ikke er vist på Fig. 6, kan energiforbruket bli videre redusert ved å kjøre utløpsrøret 119 gjennom en varmeveksler i vannvarmeren 114 før avløpsvannet blir sluppet ut til sjøen 30. Alternativt kunne en separat varmeveksler være tilveiebrakt på utløpsledningen slik at varme blir overført fra avløpsvannet i utløpsrøret 19 til et egnet medium, f.eks. vann i en lukket sløyfe, som i sin tur kunne bli anvendt for å varme eller forvarme vannet anvendt for spyling i vasketunnelen 110 og/eller tørkegassen tilført til tørketunnelen 120. Også, avløpsvannet i utløpsrør 119 kunne bli avsaltet og anvendt for å etterfylle ferskvannstanken 115. Det er opp til fagpersonen å utforme en gjennomførbar løsning basert på ytelseskrav og kostnaden for installasjon og drift av eventuell(e) varmeveksler(e), fordamper, osmosefilter eller annen kommersielt tilgjengelig komponent.

[0058] Fra det over skulle det bli forstått at vannvarmeren 114 og gassvarmeren 124 vist på

Fig. 6 er valgfri: Sensorkapslene 9 kunne ganske enkelt få tørke i en lengre periode ved en lavere temperatur. Dessuten kan begge varmere 114 og 124 inkludere et elektrisk varmeelement, og én eller begge varmerne 114 og 124 kan eventuelt inkludere en varmeveksler som anvender varme fra avløpsvannet i noen form for å varme eller forvarme vannet anvendt for spyling eller gassen anvendt for tørking av sensorkapslene.

[0059] På den høyre siden av Fig 4, er sensorkapslene vist i en kassett 220 som forlater tørketunnelen 120. Ved stabling av sensorkapslene 9 ved en avstand fra hverandre, f.eks. med deres longitudinale akser vertikalt som vist, blir alle overflatene på alle sensorkapslene 9 lett eksponert for spyling i vasketunnelen 110 og/eller tørkegass i tørketunnelen 120. Selvsagt ville kassetten 220 på Fig. 4 og 5 ha hull i bunnen slik at vann og tørkegass vil strømme forbi hver sensorkapsel 9. Andre arrangementer, slik som å forsyne en vertikal kassett 220 med horisontale sensorkapsler 9, er forventet. Imidlertid blir det antatt at vertikalt orienterte sensorkapsler er den mer praktiske utførelsesformen, ettersom det er mindre sannsynlig at sensorkapslene faller ut fra et slik brett enn fra en hylle. Videre, hvis en kassett 220 er tilveiebrakt, kunne sensorkapslene fordelaktig bli stablet i kassetten 220 før de entrer vasketunnelen 110, fordi vannmengden krevet for spyling er begrenset når alle overflater er garantert å bli umiddelbart eksponert for vannet innenfor vasketunnelen. Imidlertid kan en for visse implementeringer vurdere utførelsesformer hvor sensorkapslene 9 er stablet i en kassett mellom vasketunnelen 110 og tørketunnelen 120.

[0060] En anordning anvendt for å stable sensorkapslene i en kassett 220 er kjent som sådan, f.eks. fra feltet med flaskefyllingsutstyr hvor lignende anordninger blir anvendt for å sette flasker i en gitterkasse. Alternativt kunne en generell industrirobot bli programmert til å sette sensorkapslene 9 inn i kassetten 220 enten før vasketunnelen 110 eller i et område mellom vasketunnelen og tørketunnelen 120.

[0061] Fig. 7 viser deler av apparaturen 100 på Fig. 6 sett fra en side. Apparaturen 300 fra NO 20121418 Al er illustrert i den samme posisjonen som i Fig. 6, dvs. trallen 310 er ved posisjonen i x-retningen som er lengst mot høyre på Fig. 7. Videre, har utlastingsanordningen 320 trukket en sensorkapsel 9 fra det indre rommet 15 og sluppet den på en skråstilt overflate, slik som overflaten 151 diskutert tidligere. I denne utførelsesformen, blir det antatt at sensorkapselen 9 glir ned den skråstilte overflaten mot transportøren 210, som i sin tur vil føre sensorkapselen 9 i x-retningen. Det blir lett forstått at den skråstilte overflaten ved referansenummer 205 er bare ett eksempel på en mateanordning 205 konfigurert for å føre sensorkapselen 9 fra innlastings/utlastings-apparaturen til en transportør 210. Alternativt kunne en elektromekanisk, pneumatisk og/eller hydraulisk anordning, som inkluderer en generell industrirobot, bli anvendt for det samme formålet.

[0062] På Fig. 7, blir kassetten 220 med flere sensorkapsler ført på en transportør 212 som kan være forskjellig fra transportøren 210. For eksempel kan transportøren 210 være et transportørbelte, og transportøren 212 kan være en kjede med kroker som koples til kassetten 220.1 samsvar med beskrivelsen over, kan referansenumrene 210 og 212 være én transportør 210, f.eks. hvis sensorkapslene blir satt inn i kassetten 220 før inntreden inn i vasketunnelen 110 eller hvis kassetten blir ført på et belte gjennom tunnelene 110 og 120.

[0063] Kabelen 19, som omfatter en stålvaier 4 og nodehylstre 5, er orientert slik at de indre rommene 15 vender sideveis, dvs. i y-retningen på Fig. 6 og inn i eller ut av papirplanet på Fig. 7. Figurene 8 og 9 viser kabelen 19 strekt over transportøren 210, 212 gjennom vasketunnelen 110 og tørketunnel 120. Ledeanordninger for å oppnå dette er velkjent for fagpersonen, og er ikke vist. Kabelen 119 kan alternativt bli ført ved transportøren(e) 210, 212.

[0064] Hovedformålet med vasketunnel 110 er å spyle sjøvann eller salt fra kabelen 19 og sensorkapsler 9. For å oppnå dette effektivt, blir en relativt stor volumstrøm av ferskvann fra ferskvannstanken 115 gjennom det vannforsynte røret 117 og flere dyser 140, 141 distribuert over vasketunnelen 110. Som illustrert på Fig. 7, er noen dyser anbrakt på toppen av tunnelen og peker nedover og andre spyler kabelen 19 og sensorkapslene fra sidene. Dysene skulle være plassert slik at hver del av kabelen 19 og sensorkapsel 19 blir spylt. For øvrig er deres eksakte lokasjoner ikke viktig. Foretrukket er vanntrykket fra dysene relativt lavt, for eksempel under ti bar og typisk ved noen få bar. Som indikert over, er det fordelaktig med en stor vannmengde som en skal løse opp salt i. For dette er det ikke noe behov for kostbare høytrykkspumper, rørsystem eller annet utstyr. Dessuten, selv om utstyret er designet for høye statiske trykk på en sjøbunn, kan plutselige og store trykkfall i en høyhastighetsstråle forårsake uønsket kavitasjon. Under visse omstendigheter, kan høytrykksstråler også presse partikler til nær kontakt med en overflate slik at de blir kleber svært fast og er vanskelig å fjerne på et senere tidspunkt.

[0065] Avløpsvannet strømmer ut gjennom dreneringsrøret 111 ved bunnen av vasketunnelen 110, og kan bli sluppet ut direkte over bord eller resirkulert som diskutert over.

[0066] Gass fra akkumulatoren 125 entrer tørketunnelen 120 gjennom det gassmatede røret 127. Ettersom sensorkapslene 9 er avbildet i en vertikal orientering i kassetten 220, er et innløp for gass, f.eks. varm luft, hensiktsmessig plassert på toppen av tørketunnelen 120 slik at gassen strømmer forbi sensorkapsler 9 som er arrangert parallelt med og ved en avstand fra hverandre.

[0067] Det skulle bli anført at kabelen 19 er vist over kassetten 220 på Fig. 7 for illustrerende formål. I dette arrangementet ville imidlertid kabelen 19 ha en tendens til å dryppe på sensorkapslene og øke tiden krevet for å blåse sensorkapslene tørre. Således, i en praktisk utførelsesform kunne kabelen 19 bli ført ved transportøren 210, 212 eller dirigert fullstendig på utsiden av tørketunnelen 120 som diskutert tidligere.

[0068] Fig. 8 er et snitt gjennom del av en alternativ utførelsesform i henhold til oppfinnelsen. I utførelsesformen på Fig. 8, blir nodehylsteret 5 ført ved transportøren 210 og spylt ved flere dyser 140 matet av det vannforsynte røret 117. Fremspring eller ledeanordninger (ikke vist) tilveiebrakt langs vasketunnelen 110 kan dreie nodehylsteret 5 rundt dets longitudinale akse slik at ferskvannet fra dysene 140 spyler alle overflatene, som inkluderer overflaten som er vendt mot transportøren 210 på Fig. 8.

[0069] Holdeporter 131,132 er tilveiebrakt for å forskyve sensorkapslene 9 longitudinalt fra nodehylsteret 5 slik at alle overflater av alle komponenter blir spylt ordentlig og effektivt. På Fig. 8, blir det antatt at innlastings/utlastings-apparaturen 300 har lastet ut to sensorkapsler 9a og 9b samtidig på transportøren 210 på motsatte sider av kabelen. En første dreiet holdeport 131 holder én sensorkapsel 9a tilbake mens nodehylsteret 5 og den andre sensorkapselen 9b flytter seg med transportøren i x-retningen. En andre dreiet holdeport 132 har nylig frigitt den andre sensorkapselen 9b slik at den beveger seg bak nodehylsteret 5 på transportøren 210.

[0070] Dysene 140 tilveiebringer vannstråler i et overlappende mønster for å sikre en god fordeling av ferskvannet på alle relevante overflater som diskutert over.

[0071] Anvendelse av apparaturen over er likefrem: Sensorkapslene blir ført gjennom vasketunnelen 110 og tørketunnel 120 ved én eller flere konvensjonelle transportører, mens de forlater tørketunnelen i en tilstand hvor de kan bli satt inn i en servicestasjon uten å forårsake problemer med elektriske kontakter eller annet utstyr. Transportørene kan inkludere en kassett 220 for å stable sensorkapslene 9 ved en avstand fra hverandre for å sikre at vann og/eller tørkegass kan strømme forbi alle overflater av alle sensorkapsler på et minimum av tid.

[0072] En separat apparatur, f.eks. som anvender sjøvann for spyling, kan bli arrangert på utsiden av undersøkelsesfartøyet for å fjerne alle partikler eller begroing hvis krevet. Det blir således antatt at apparaturen ifølge foreliggende oppfinnelse mottar en seismisk kabel 19 som er fuktet med saltvann og relativt fri for partikler og begroing. Enhver gjenværende grus eller begroing kunne bli skilt fra avløpsvannet som forlater gjennom dreneringen 111 ved et egnet filter, og er ikke diskutert i detalj heri.

[0073] Hvis ønskelig kan et anti-begroingsmiddel bli påført på kabelen 19 og/eller sensorkapslene 9 etter vasking og tørking. Dette trinnet kan bli utført i løpet av innhenting, foretrukket etter at sensorkapslene 9 er lastet ut fra resten av kabelen 19, eller i løpet av utplassering, foretrukket før sensorkapslene 9 blir lastet inn i nodehylstrene 5.

[0074] Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med referanse til spesifikke utførelsesformer, er oppfinnelsen bestemt ved gjenstanden fremlagt i de vedlagte kravene.

Claims (18)

1. Rengjøringsapparatur (100) for en havbunnskabel (19) som inkluderer flere nodehylstre (5) innbyrdes forbundet ved strekkavlastingselementer (4), hvori rengjøringsapparaturen (100) erkarakterisert ved: en innledende spyleanordning (340) konfigurert for å spyle havbunnskabelen (19) med sjøvann; en innlastings/utlastings-apparatur (300) anbrakt nedstrøms for den innledende spyleanordningen (340), hvori innlastings/utlastings-apparaturen (300) er konfigurert for å laste ut en sensorkapsel (9) fra et nodehylster (5) i løpet av innhenting av havbunnskabelen (19) til et seismisk undersøkelsesfartøy (18); en vasketunnel (110) anbrakt nedstrøms for innlastings/utlastings-apparaturen (300), hvori vasketunnelen (110) er konfigurert for å spyle sensorkapselen (9) med vann tilført fra en ferskvannstank (115) gjennom et vannforsynt rør (117) og vanndyser (141,142); første transportørinnretning (210, 212; 220) konfigurert for å føre sensorkapselen (9) fra utlastingsapparaturen (300) til en servicestasjon (500) i løpet av nevnte innhenting og i den motsatte retningen i løpet av en utplassering; og andre transportørinnretning konfigurert for å føre strekkavlastingselementene (4) og nodehylstrene (5) fra innlastings/utlastings-apparaturen (300) til en lagerspole (21) i løpet av nevnte innhenting og i den motsatte retningen i løpet av utplasseringen.

2. Rengjøringsapparatur ifølge krav 1, hvori den første transportørinnretningen (210, 212; 220) er anbrakt innen vasketunnelen (110).

3. Rengjøringsapparatur ifølge krav 1 eller 2, hvori den andre transportørinnretningen er anbrakt innen vasketunnelen (110).

4. Rengjøringsapparatur ifølge krav 1, hvori den første transportørinnretningen (210, 212; 220) passerer en sekundær spyleanordning (341) konfigurert for å spyle sensorkapselen (9) med sjøvann.

5. Rengjøringsapparatur ifølge krav 1, 2 eller 4, hvori den andre transportørinnretningen passerer en sekundær spyleanordning (341) konfigurert for å spyle nodehylsteret (5) med sjøvann.

6. Rengjøringsapparatur ifølge ett av de foregående krav, som videre omfatter en tørketunnel (120) anbrakt nedstrøms for vasketunnelen (110), hvori tørketunnelen (120) omfatter gassdyser matet fra en akkumulator (125).

7. Rengjøringsapparatur ifølge krav 6, hvori den første transportørinnretningen (210, 212; 220) er anbrakt innen tørketunnelen (120).

8. Rengjøringsapparatur ifølge krav 6 eller 7, hvori den andre transportørinnretningen er anbrakt innen tørketunnelen (120).

9. Rengjøringsapparatur ifølge ett av de foregående krav, som videre omfatter en stableanordning konfigurert for å stable sensorkapslene (9) i en rektangulær kassett (220) med de longitudinale aksene av sensorkapslene (9) vinkelrett på det rektangulære planet som sidene av kassetten (220) spenner over.

10. Rengjøringsapparatur ifølge krav 9, hvori stableanordningen er arrangert mellom innlastings/utlastings-apparaturen (300) og vasketunnelen (110).

11. Rengjøringsapparatur ifølge ett av de foregående krav, som videre omfatter et dreneringsrør (111) som strekker seg fra bunnen av vasketunnelen (110) til et utløpsrør (119) som strekker seg til en region (30) utenbords for det seismiske undersøkelsesfartøy et (18).

12. Rengjøringsapparatur ifølge krav 11, som videre omfatter et tilførselsrør som strekker seg fra dreneringsrøret (111) til det vannforsynte røret (117); og en styringsmodul (112) konfigurert for å operere ventiler (116,118) for å slippe ut avløpsvann gjennom utløpsrøret (119) og erstatte avløpsvannet sluppet ut med ferskvann fra ferskvannstanken (115) når saltinnholdet i avløpsvannet i dreneringsrøret (11) overstiger en forutbestemt terskelverdi.

13. Rengjøringsapparatur ifølge ett av de foregående krav, som videre omfatter en vannvarmer (114) på det vannforsynte røret (117).

14. Rengjøringsapparatur ifølge krav 13, hvori vannvarmeren (114) omfatter en varmeveksler konfigurert for å føre varme fra avløpsvann til vannet tilført til vanndysene (140, 141).

15. Rengjøringsapparatur ifølge ett av de foregående krav, som videre omfatter en gassvarmer (124) på et gassmatet rør (127) som omfatter gassdysene.

16. Rengjøringsapparatur ifølge krav 15, hvori gassvarmeren (114) omfatter en varmeveksler konfigurert for å føre varme fra avløpsvann til gassen tilført til gassdysene.

17. Fremgangsmåte for å rengjøre en havbunnskabel (19) som inkluderer flere nodehylstre innbyrdes forbundet ved strekkavlastingselementer (4), hvert nodehylster (5) omfatter minst én sensorkapsel (9), fremgangsmåten omfatter trinnet med å føre sensorkapselen (9) og havbunnskabelen (10) gjennom en rengjøringsapparatur (100) ifølge ett av de foregående krav enten begge i nedstrømsretningen eller begge i en motsatt retning.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, som videre omfatter et trinn med å påføre et anti-begroingsmiddel til havbunnskabelen (19) og/eller sensorkapslene (9).