NO336047B1 - Bekledning, beskyttelsesinnretning og fremgangsmåte til redusering av risikoen for knokkelbrudd - Google Patents

Abstract

Det er her beskrevet en bekledning, en innretning og en fremgangsmåte fot å redusere risikoen for knokkelbrudd på et menneske eller dyr på grunn av støtpåvirkning på et sårbart område med et knokkelparti, for eksempel trokanter major, nær hudens overflate, hvor det finnes et bløtt vevsområde nær ved det sårbare område og uten et knokkelparti nær hudens overflate. Bekledningen omfatter minst en beskyttelsesinnretning utformet svarende til de anatomiske trekk ved det sårbare område og det bløte vevsområde, slik at støtenergien avledes fra det sårbare område til det bløte vevsområde, hvor slik energi sikkert kan spres, samt monteringsorgan for fjernbar montering av den minst ene beskyttelsesinnretning på personen på en måte som tillater avledning av støtenergi fra det sårbare område til det bløte vevsområde. Beskyttelsesinnretningen er utformet til delvis eller fullstendig å omgi det sårbare område og har en tykkelse som etablerer et beskyttende frirom som ikke overfører energi over det sårbare område, og omfatter bløtt og elastisk materiale som har en passende elastisitet og hardhet, slik at støtkraften ved et fall delvis sammentrykke innretningen mot det bløte vevsområde, og etter hvert som det elastiske materialet blir stivt under sammentrykkingen, vil det gradvis overføre energien til det omliggende bløte vev, hvorved en vesentlig del av støtenergien absorberes og videreføres til det bløte vevsområde. Bekledningen tilveiebringer en lett, bløt og mindre omfangsrik beskyttelsesinnretning som er bekvem for bæreren, og som har en stabil form, og som stadig gjør det mulig å overføre tilstrekkelig støtenergi til det bløte vevsområde som omgir et sårbart område.

Description

Oppfinnelsens tekniske område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en bekledning og en framgangsmåte til redusering av risikoen for knokkelbrudd i et menneske eller dyr på grunn av støtpåvirkning på et sårbart område slik det framgår av innledningen i krav 1 og henholdsvis i krav 12. Videre vedrører den foreliggende oppfinnelse en anvendelse av nevnte bekledning. Oppfinnelsen angår generelt en innretning for å forebygge knokkelbrudd, og da særlig forebygging av hoftebrudd ved støt forårsaket av et fall.

Oppfinnelsens bakgrunn

Hoftebruddepidemiologi

Ifølge et dokument med kjent teknikk, US 5.599.290, er brudd på lårbenets nærmeste del en hovedkilde til dødelighet og sykelighet blant eldre. Omkring 250.000 hoftebrudd forekommer årlig i USA. Nesten 33% av kvinner og mer enn 17% menn vil oppleve et brudd i hoften, hvis de lever til de blir 90 år. Blant de pasienter som er funksjonsmessig uavhengige før et hoftebrudd, blir 15 til 25% værende i langtids pleie-situasjoner i mer enn ett år etterpå. Ytterligere 25 til 35% er avhengige av andre for å kunne bevege seg. Mer enn halvparten av dem som overlever et hoftebrudd, gjenvinner aldri mer normal funksjon. Videre er den gjennomsnittlige dødelighet knyttet til hoftebrudd hos eldre pasienter omtrent 20% i løpet av det første året.

Effekten av hoftebrudd på den offentlige helbredstilstand er enormt stor. Undersøkelser i England har vist at omkring 50 prosent av de akutte ortopediske senger til enhver tid er opptatt av pasienter med hoftebrudd. I USA er den gjennomsnittlige lengden på et sykehusopphold for pasienter med hoftebrudd tre uker, lengre enn for noen annen diagnose. De årlige omkostninger forbundet med akutt og varig omsorg av pasienter med hoftebrudd i USA anslås å overstige 7 milliarder US dollar. Problemet kan bare forventes å bli større med den forventede økning i den gjennomsnittlige levealder hos verdens befolkning, hvilket fører noen til å antyde muligheten for en nesten tredobling av det totale antall hoftebrudd ved midten av det neste århundre.

Over 90 prosent av alle hoftebrudd forårsakes av fall. Imidlertid fører de fleste fall hos eldre kun til mindre skader, hvor en til tre prosent resulterer i hoftebrudd. Undersøkelser blant eldre fallende personer har vist at følgende faktorer øker risikoen for å få brudd på hoften ved fall (ordnet etter viktighet): 1) støt på hoften eller siden av benet (hvilket øker risikoen for brudd med 20 ganger), 2) å ha en høy, slank kroppsform, 3) falle med høy initiell potensiell energi (hvilket avhenger av både kroppsmasse og høyden på fallet), 4) å ha lav knokkeltetthet i den nærmeste delen av lårknokkelen. Disse resultatene antyder at risikoen for hoftebrudd ved et fall domineres av fallets alvorlighet i motsetning til tettheten og styrken til lårknokkelens nærmeste del. For å redusere hyppigheten av hoftebrudd, må strategier for forebygging av hoftebrudd enten redusere fallhyppigheten eller beskytte lårknokkelen i tilfelle av et fall. Førstnevnte strategi kan utføres ved å begrense mobiliteten, selv om dette medfører medisinske risikoer og forringer personlig selvstend-ighet og livskvalitet. Dette kan også oppnås ved trenings-programmer i den eldre del av befolkningen med størst fall-risiko, selv om ingen studier til dato har vist noen effekt ved en slik tilnærming. Uansett synes det urealistisk å forvente en fullstendig eliminering av fall blant eldre, gitt de ofte forekommende multiple faktorer (hjerte-, nerve-, musculoskeletal-) og tilfeldige årsaker til fall. Det fremgår derfor at den mest pålitelige måte for å redusere hyppigheten av hoftebrudd er å beskytte lårknokkelen under fallets støtfase. Det nødvendiggjør i det vesentlige å redusere den støtkraft som påføres lårknokkelen til en verdi som ligger

under dens bruddgrense.

Hoftebrudd angir brudd på den nærmeste ende av lårknokkelen, som er den sterkeste, tyngste og lengste knokkel i kroppen, og som utgjør omtrent en fjerdedel av hele kropps-høyden. Den nærmeste ende av lårknokkelen består av et hode, en hals og trokanter major og minor. Lårbenhalsen forbinder det sfæriske hodet til skaftet. Det er begrenset sideveis av trokanter major, et stort, noe rektangulært siderettet frem-spring fra halsen og skaftet, som gir et innføringsområde for flere muskler i setemuskelregionen. Trokanter major ligger sideveis, like nedenfor et forholdsvis tynt lag med hud og fettvev og kan lett palperes på siden av låret. Ettersom det er det mest siderettede punkt på hofteregionen, er trokanter major det sted som kommer i berøring med en hard overflate når en faller sideveis, og stedet der det meste av støtkraften påføres når en faller sideveis på hoften. Av dette følger at fall på siden som fører til støt på trokanter major innebærer en stor risiko for hoftebrudd.

I motsetning til den minimale mengde med bløtt vev som dekker trokanter major, finnes det en betydelig mengde bløtt vev i den bakerste setemuskel (balle) og det forreste lår-område som ligger opp mot trokanter major. Ved støt mot disse områdene er det bløte vevet i stand til å absorbere betydelig energi og redusere de støtkrefter som påføres de underliggende skjelettstrukturer. Det bløte setemuskelvevet omfatter musklene gluteus maximus, medius og minimus, så vel som et betydelig lag med fett som ligger over ballen. De mest betydningsfulle foranliggende bløte vev på låret er quadricepsmusklen som omfatter de tre vastusmusklene og rectus femorismuskelen.

Ved forsøk hvor en avdød eldres lårknokkel belastes i en konfigurasjon som simulerer fall på hoften, der den gjennomsnittlig kraft som fører til brudd er 2040N [Lotz JC and Hayes WC, J Bone Joint Surg. [AM], 72-A: 689-700, 1990]. Den til svarende gjennomsnittsenergi som absorberes av knokkelen opp til brudd er 25J. Ved stående høyde kan kroppens potensielle energi overstige 20 ganger denne størrelse. Tidligere forsk-ning antyder at kraften som påføres knokkelen ved støt fra et gjennomsnittlig sideveis fall, er omkring 6kN, over tre ganger den gjennomsnittlige bruddkraften [Robinovitch, SN; Hayes, WC; McMahon, TA; J Biomech Eng., 113: 366-374, 1991]. Det fremgår derfor at for å unngå hoftebrudd ved et fall, må en eller flere av følgende forhold forekomme: 1) direkte støt på den siderettede del av hoften må unngås, 2) støtstedet må strekke seg utenfor hofteområdet, eller 3) det må absorberes betydelig energi ved alternative mekanismer, så som sammentrekking av hoftemuskler under fallet, bremse fallet med en utstrakt hånd, eller deformering av både gulv og det bløte vev som ligger over støtstedet.

Tilsvarende som for hoftebrudd, forekommer brudd i andre knokler, så som skinnben, spoleben og albueben, når den på knokkelen påførte kraft overstiger det som kreves for å påbegynne et brudd. Det oppstår ofte en slik situasjon når støtenergien er høy, og kontakten skjer på et lite areal, like over den knokkelstruktur som brekker. Under slike omstendig-heter kan støtenergien ikke absorberes og/eller fordeles over et større område, og store spenninger påføres den underliggende knokkel.

Kjente beskyttelsesinnretninger

Det er utviklet flere beskyttende bekledninger med det formål å forebygge hoftebrudd. Alle disse innretningene søker å redusere hyppigheten av brudd ved å redusere den støtkraft som påføres lårknokkelen under fall på hoften.

En innretning foreslås i US 5,599,290 og i US 5,545,128. Denne løsningen baseres på bruk av skjærfortykkende materiale, som anbringes i minst én beskyttelsesinnretning som er utformet i overensstemmelse med de anatomiske trekk i det sårbare området og det bløte vevsområdet. Denne innretning utnytter den skjærfortykkende oppførselen til materialet og den iboende evne til å stivne ved et plutselig støt, for å avlede en vesentlig del av støtenergien fra det sårbare materialet til det bløte vevsområdet, hvor slik energi sikkert kan spres. Videre viser de kjente tekniske dokumenter monteringsorgan for fjernbar montering av beskyttelsesinnretningen på personen på en måte som tillater avledning av støtenergien fra det sårbare området til det bløte vevsområdet.

Selv om den kjente teknikk tilveiebringer en løsning som overvinner ovenstående problemer, vil det være knyttet problemer til slike beskyttelsesinnretninger. Dette problemet skyldes primært bruken av skjærfortykkende materiale innkapslet i en innkapsling som er i stand til å opprettholde en stabil form for at de kraftavledende egenskaper skal være konsistente og holdbare i bruk og etter vask. Videre er det en risiko for at det skjærfortykkende materialet på grunn av dens flytende egenskaper, lekker fra innkapslingene, det vil si under eller etter vask.

Den kjente teknikk beskriver også bekledninger som omfatter beskyttelsesinnretninger eller skall basert på et avledningsprinsipp, bestående av eller med innebygde stive materialer, det vil si i en buet form eller kuppelform. Imidlertid har slike stive innretninger vist seg å påvirke bærerens aksept på en negativ måte, og en bløt beskyttelsesinnretning er mer behagelig for bæreren enn en hard, uelastisk innretning, det vil si når en sover på siden.

Videre finnes det bløte forings- eller støtputeprodukter, det vil si bestående av 8-18 mm tykke polymerskummaterialer som skjæres til, for eksempel en sirkulær eller oval form, idet de ganske enkelt ligger over hele hofteområdet. Slike energiabsorberende og/eller -spredende materialer eller strukturer plassert direkte over trokanter major og de omliggende områder (Ferber, US 4,807,301; Galton, US 4,737,994; Kolb, US 4,761,834; Kolsky, US 5,034,998; Wortberg, US 4,573,216) har den vesentlige ulempe at de dekker trokanter major og diafysen på den nærmeste del av lårknokkelen, og således overfører belastning til disse områder under støt på hoften. Som tidligere omtalt strekker disse områder av lårknokkelen og særlig trokanter major seg lengst sideveis av alle knokkeldeler i hofteområdet, og de beskyttes av et minimum av overliggende bløtt vev. De representerer områder med den minste elastiske ettergivenhet innenfor hele det beskyttede område og ved støt på den beskyttende bekledning overføres det meste av støtkraften til lårknokkelen.

US 6,195,809 beskriver en generelt elliptisk første grunndel med en opphevet del lagt oppe på grunndelen. Den opphevede delen er dannet i form av et åpent ringformet legeme som har en omvendt U-form. Et slikt produkt er en forbedring sammenlignet de typiske skumputene i et plateformat hva angår demping av kraften. Fortsatt blir imidlertid den større trokanter major påført støt ledet gjennom grunndelens materiale.

Slike tidligere kjente bløte puteinnretninger har en tendens til å dekke et stort område av hofteregionen og er således varme å bære. Derfor er det gjort forsøk på å øke gjennomtrengeligheten av luft og forminske varmen, det vil si ved å tilveiebringe flere mindre hull på innretningens overflateareal. Andre kommersielt tilgjengelige bløte puteinnretninger har et lite sirkulært hull i putens midtre del (diameter omlag 2-2,5 cm) ifølge produsentens opplysninger, for å muliggjøre at bæreren eller pleiepersonen kan kontrollere med en finger om innretningen er korrekt plassert, sentrert omkring trokanter major.

Som før nevnt, er slike puteinnretninger i det store og hele energiabsorberende og har den ulempe at de stadig overfører en vesentlig del av energien direkte til trokanter major, da de ligger like over trokanter major. Derfor er de nødt til å være relativt tykke for å bli noe effektive, hvilket gjør dem klumpete når de bæres, og varme å bære, hvilket igjen fører til mindre aksept hos bæreren.

US 5,599,290 beskriver i en utførelsesform en hesteskoformet beskyttende innretning basert på "elastisk eller viskoelastisk materiale, slik som de som selges under navnet Ensolite". En slik innretning har den ulempen at nevnte materiale er enten i seg selv ikke-pustende og innretningen er følgelig varm, eller at materialet for å kunne motstå vasking, krever innkapsling i en vanntett membran, i hvilket tilfelle innretningen også blir ikke-pustbar, og følgelig varm å bære.

GB 2 349 798A beskriver en beskyttelsesanordning som er særlig egnet for motorsyklister, som omfatter et kitt-aktig energiabsorberende materiale som er omgitt av en fleksibel hylse. Avstandsstykket er ikke en beskyttelsesanordning men skiller det beskyttende laget fra bæreren.

Det er oppfinnelsens formål å tilveiebringe en løsning på ovennevnte problemer ved å tilveiebringe en bekledning, en fremgangsmåte og en anvendelse til å redusere risikoen for knokkelbrudd, som vil omfatte en bløt og beskyttende innretning med liten vekt og en beskyttende innretning som er hygienisk og slitefast, uten å kreve innkapsling, som er bekvem for bæreren og som holder en stabil form og som gjør det mulig å avlede, absorbere og videresende en vesentlig del av støtenergien til områder med bløtt vev som omgir et sårbart område.

Oppsummering av oppfinnelsen

Ifølge foreliggende oppfinnelse, overvinnes ovennevnte ulemper ved å tilveiebringe en bekledning ifølge krav 1. Den foreliggende oppfinnelse vedrører således en bekledning til redusering av risikoen for knokkelbrudd i et menneske eller dyr på grunn av støtpåvirkning på et sårbart område som har et knokkelparti nær hudens overflate og hvor det finnes et bløtt vevsområde nær ved det sårbare område og uten et knokkelparti nær hudens overflate, hvilken bekledning omfatter minst en beskyttelsesinnretning som er utformet i overensstemmelse med det sårbare områdets og det bløte vevsområdets anatomiske trekk, slik at støtenergien ledes i det minste delvis vekk fra det sårbare området til området med det bløte vevsområde der støtenergien sikkert kan spres, hvilken bekledning videre omfatter monteringsorgan for fjernbar montering av minst en beskyttelsesinnretning på bæreren på en måte som tillater avledning av støtenergien fra det sårbare området til det bløte vevsområdet. Bekledningen er kjennetegnet ved at nevnte beskyttelsesinnretning omfatter avstandstekstil og er formet for delvis eller fullstendig å ligge rundt, men ikke over det sårbare område, og har en tykkelse mellom 10 - 20 mmm som tilveiebringer et åpent beskyttende rom over det sårbare området, hvilket beskyttende rom har en høyde korresponderende til nevnte tykkelse som i kombinasjon med det valgte materiale av innretningen sikrer i det minste delvis nevnte overføring av støtenergien rettet mot den sårbare delen til området for det bløte vev og slik at det i det minste deler av denne energien absorberes av det elastiske materialet av beskyttelsesinnretningen, hvorved en vesentlig del av støtenergien føres vekk fra og spres i det bløte vevsområdet.

Tykkelsen av beskyttelsesinnretningen er fortrinnsvis mellom 12-17 mm, for derigjennom å skape det beskyttende rom med samme høyde.

Videre er det foretrukket at minst den ene beskyttelsesinnretning har form som en hestesko og inkluderer to armer og definerer det beskyttende rom i et blottet indre område mellom de to armer, hvor det indre område hovedsakelig faller sammen med det sårbare område eller trokanter major og lårknokkelen når bekledningen er kledd på bæreren, samt monteringsorgan for fjernbar montering av beskyttelsesinnretningen på bæreren med de to armene nær ved motstående sider av det sårbare området eller trokanter major.

Fortrinnsvis er den beskyttende innretning utstyrt med en luftkanal fra huden til yttersiden av den beskyttende innretning, for derigjennom å tillate fuktighet og vanndamp å unnslippe fra kroppen slik at bæreren føler mindre varme.

Fortrinnsvis har det elastiske materialet en Shore A hardhet mellom 9 og 30, målt ifølge ASTM 2240-97 Standard Test for Rubber Property - Durometer Hardness.

Det er også foretrukket at nevnte minst en beskyttende innretning har en vekt som er mindre enn 40 g og fortrinnsvis mindre enn 30 g.

Det elastiske materialet velges fortrinnsvis blant gruppen bestående av polyuretan, polypropylen, polyester eller polyamid.

Særlig foretrukket er at avstandstekstilet er i strikket eller vevd form.

I en annen foretrukket utførelsesform omfatter monteringsorganene et par shorts eller et belte som er utstyrt med en lomme med passende form for å holde beskyttelsesinnretningen i riktig stilling, for eksempel ved bruk av en forbindelsessøm som strekker seg inne i det beskyttende rom.

Monteringsinnretningen kan omfatte et belte som er koplet til nevnte minst ene beskyttelsesinnretning.

Videre kan monteringsinnretningen omfatte hefteorgan for å hefte minst en beskyttende innretning til kroppen av en bærer, eller borrelås for å feste minst en beskyttende innretning til en bekledning.

Ifølge foreliggende oppfinnelse vil en fremgangsmåte som definert i krav 12 oppfylle formålet med den foreliggende oppfinnelse. Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen reduserer risikoen for knokkelbrudd på et menneske eller dyr på grunn av støtpåvirkning på et sårbart område som har et knokkelparti, fortrinnsvis trokanter major nær hudens overflate, hvor det finnes et bløtt vevsområde nær det sårbare område og uten et knokkelparti nær hudens overflate. Fremgangsmåten omfatter montering av en bekledning eller en beskyttende innretning ifølge et av de foregående avsnitt, slik at det indre beskyttende rom sammenfaller generelt med det sårbare området, slik at støtkraften vil trykke sammen den beskyttende innretning mot det bløte vevsområde kun i en slik grad at en vesentlig del av støtenergien absorberes og videresendes til det bløte vevsområde av det sammentrykte og avstivede materiale, hvorved slik støtenergi sikkert kan spres.

I et siste aspekt vedrører den foreliggende oppfinnelse en anvendelse av en bekledning i samsvar med et av de foregående avsnitt for å redusere risikoen for knokkelbrudd på trokanter major i en hofte på mennesket eller dyret, hvor nevnte trokanter major er ved enden av en lårknokkel, og hvor hoften har et bløtt vevsområde nær trokanter major og lårknokkelen og mangler et knokkelparti nær hudens overflate.

Det er fordelaktig å produsere innretningen av avstandstekstil som er vannfast og lett tørkbar. Derfor er innretningen svært hygienisk og slitefast, uten å måtte anvende innkapsling.

Slike innretninger vil gi tilstrekkelig beskyttelse så vel som komfort for bæreren. På grunn av det åpne beskyttende rom over de sårbare områder, så vel som pustbarheten til avstandstekstilet, vil slike utførelsesformer være mindre varme å bære enn de fleste konvensjonelle innretninger. For å forbedre komforten er det også mulig å skaffe tilveie et hudvennlig lag på hudsiden eller på innsiden av innretningen, for eksempel av avstandstekstil, dobbeltsidig tekstil, eller andre tekstiler eller ikke-tekstilmaterialer. Ved å benytte en dobbeltsidig eller avstandstekstil, er det mulig å skape et luftlag og derved etablere kontinuerlig luftsirkulasjon mellom innretningen og huden, hvilket er av særlig betydning om innretningen er fremstilt av mindre pustende materialer. Dette kan forhindre en ukomfortabel varme- og fuktighetsoppbygging, noe som øker brukerens komfort. Det er mulig å øke denne effekten ved å inkorporere spesifikke høyteknologiske materialer, for eksempel Coolmax garn og termoregulerende materialer, for eksempel Outlast.

Ved å tilveiebringe høy elastisitet, er det mulig med foreliggende oppfinnelse å skaffe tilveie innretningen i en lettvekstform av avstandstekstiler og som har en tykkelse som er smal nok til å være kompatibel med bærerens aksepterbarhet og som er komfortabel å bruke, idet den også passer til kroppsformen ved daglige brukeraktiviteter, slik som spasering, å stå, å ligge ned og å sitte.

For å fremstille innretningen kan flere produksjons-teknologier anvendes. Det er følgelig mulig å fremstille produktet av strikket eller vevd avstandstekstil ved støping, kutting av arkmateriale, termoforming, sveising og forskjellige kombinasjoner av disse teknologier. Videre er det også mulig å fremstille produktet ved å sammenstille flere lag eller deler, eksempelvis ved sveising, liming eller laminering og slike lag eller deler kan ha forskjellige eller like egenskaper.

Løsningen ifølge den foreliggende oppfinnelse bør grunn-leggende gjøre bruk av muligheten for å avlede, absorbere og overføre støtenergi som rettes mot det sårbare området til det omliggende bløte vevsområde, for å oppnå en sikker spredning av energien. Selv om innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse er laget av bløte beskyttende materialer, som i seg selv er hovedsakelig energiabsorberende, gjør den nye innretningens geometri og dimensjoner den egnet til å avlede energi vekk fra det sårbare området og fordele det til det omliggende bløte vev. For å oppnå denne virkning, fremstilles beskyttelsesinnretningen av elastisk materiale for å oppnå en bløt og beskyttende innretning som er bekvem for brukeren. Innretningen er gitt en form og størrelse som delvis eller helt omgir, men ikke ligger over det sårbare område, idet den kun ligger an på området med det bløte vev. Idet det påses at innretningen har en spesifikk Shore A hardhet med tilstrekkelig tykkelse, er det tilveiebrakt et beskyttende rom eller beskyttende fri høyde over det sårbare området, som er omgitt av innretningen, i det følgende angitt som «beskyttende rom».

Ved å tilveiebringe det elastiske materialet med tilstrekkelig elastisitet/hardhet i forhold til den valgte tykkelse, vil innretningen ved et fall bli delvis komprimert av støtkraften og derved absorbere en vesentlig del av støtenergien. Når innretningens materiale ikke ligger like over det sårbare området, hvor det i stedet er tilveiebrakt et beskyttende rom, skal innretningen sammentrykkes vesentlig før det overføres noen energi direkte til det sårbare området. Når det elastiske materialet komprimeres og således blir stivere,

økes overføringen av energi til det underliggende bløte vevsområdet, idet det stadig ikke overføres noen energi direkte til det sårbare område. Kun i de tilfeller der fallet er så alvorlig at det beskyttende rom «slås i bunnen», og/eller synker ned i det bløte vevet, vil en del av støtenergien bli overført direkte til det sårbare område, men i slike tilfeller vil støtenergien bli redusert til et meget lavt nivå.

Med andre ord vil støtkraften først, på grunn av det beskyttende rom, bli omdirigert eller fordelt til den omliggende beskyttelsesinnretning, den vil begynne å komprimere beskyttelsesinnretningen mot virkningen av elastisiteten, og derved oppnå en demping av støtkraften rettet mot det sårbare området/trokanter major. Den gjenværende støtenergi vil i stigende grad bli viderefordelt til det bløte vevsområdet som dekkes av den del av beskyttelsesinnretningen som omgir det beskyttende rom. På denne måte kan det meste eller all energien i et fall sikkert fordeles, absorberes og/eller spres i det bløte vevsområdet.

Innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan være fjernbart montert på bæreren. Monteringen kan lages på en slik måte at det indre beskyttende rom hovedsakelig sammenfaller med det sårbare område. Derved vil den støtenergi som opptas av beskyttelsesinnretningen som ligger an mot og over det bløte vev, helt eller i det vesentlige spres i det bløte vev og ikke mot det sårbare område.

Idet det ses at foreliggende oppfinnelse fremskaffer en innretning som omfatter materiale som omgir det sårbare området og strekker seg til en posisjon eller høyde over det sårbare området på et sentralt sted på innretningen, videresendes en vesentlig del eller hele støtenergien til det bløte vevsområdet når det anvendes en passende kombinasjon av stivhet/hardhet og tykkelse av materiale. Det vil således ikke være noen eller en vesentlig redusert støtenergi eller -kraft som virker på det sårbare område.

Innretningen kan, i overensstemmelse med de foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, være arrangert på en slik måte at den ligger over det bløte vevsområdet, men ikke det sårbare området/området for trokanter major, for å oppta og avlede støtenergien fra det sårbare området, idet en vesentlig del eller all støtenergi absorberes og sendes videre til det bløte vevsområdet. Monteringsorgan kan omfatte midler til å montere innretningen på en slik måte at den ligger over det bløte vev, men ikke det sårbare området/trokanter major.

Monteringsorganene kan tilveiebringes i form av et par korte bukser hvor innretningen er anordnet. Normalt vil innretningen for å beskytte trokanter major, anordnet i en kort bukse, omfatte to beskyttelsesinnretninger. Ifølge en ytterligere utførelsesform omfatter monteringsorganene belter som omfatter en eller flere beskyttelsesinnretninger og som holder dem sikkert på plass.

Ifølge en ytterligere utførelsesform er det mulig at monteringsorganene kan tilveiebringes i form av heftende organer for å hefte fast de beskyttende innretninger på bærerens hud, eller andre festeorgan, det vil si borrelås, som gjør innretningen i stand til å fastgjøres på festene til et

par shorts.

I den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en hoftebeskyttelsesinnretning med en tykkelse mellom 10 og 20 mm, og fortrinnsvis mellom 12 og 17 mm. Dette vil skape det beskyttende rom med en tilsvarende høyde. Denne materialtykkelse vil være tilknyttet det elastiske materialet som har en Shore A hardhet mellom 5 og 45, målt i henhold til AS TM 2240-97 Standard Test for Rubber Property - Durometer Hardness.

Videre bemerkes at en hoftebeskyttelsesinnretning ifølge foreliggende oppfinnelse vil ha en vekt som normalt vil være mindre enn 40 g og fortrinnsvis mindre enn 30 g.

Egnede materialer er elastiske materialer basert på for eksempel polyuretan, polypropylen, polyester eller polyamid, gummi- eller silikon. Videre er det foretrukket at det elastiske materialet er i et strikket, knyttet eller vevet form.

Det er foretrukket at det beskyttende rom danner en luftkanal fra huden til utsiden av beskyttelsesinnretningen, for derigjennom å tillate fuktighet og vanndamp å unnslippe fra kroppen, noe som gjør at bæreren føler seg mindre varm.

Det foretrekkes at bekledningen og innretningen fremstilles av materialer som kan gjenbrukes og vaskes et stort antall ganger. Innretningen kan fremstilles i en form hvor den kan fjernes fra eller festes til bekledningen og kan således enten vaskes med bekledningen eller separat. Alternativt er det også mulig å tilveiebringe en engangsinnretning, det vil si Acute Care.

Som det fremgår av forklaringen ovenfor av det oppfin-neriske konsept, er det mulig å gi beskyttelsesinnretningen forskjellige utforminger. Det er imidlertid et viktig trekk at beskyttelsesinnretningen tilveiebringer et beskyttende rom, idet den omfatter en forholdsvis stor åpning eller hull i en posisjon som ligger over det sårbare området, og det er på lik måte viktig at det beskyttende rom har en viss høyde over det sårbare området/ trokanter major.

Den valgte hardhet, utforming, størrelse og tykkelse på innretningen vil avhenge av den tiltenkte bruk, kroppens stilling, hvilket sårbart område som skal beskyttes, egenskaper og styrke av det sårbare området og det forventede nivå på støtenergien og -kraften i et fall. Siden på innretningen, som vender inn mot bæreren, kan enten være flat eller ha en krumning for god tilpasning til kroppen og for å gi det nødvendige beskyttende rom.

I tilfeller der innretningen er bestemt til å beskytte trokanter major og lårknokkelen, vil den vannrette bredden for det beskyttende rom som ligger over trokanter major og/eller lårknokkelen være mellom 40 mm og 70 mm. Den loddrette lengden på et slikt beskyttende rom kan variere og kan ha omtrent samme størrelse som bredden, men kan også strekke seg over en lengre avstand mot den nedre kant av beskyttelsesinnretningen, for eksempel ved å gi produktet hesteskoform for også å beskytte lårknokkelen.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse vil hesteskoformen være en form der hesteskoens armer plasseres i en stilling langs lårknokkelen. Hesteskoens armer kan holdes sikkert i deres stilling ved bruk av et tynt materiale, som delvis eller helt ligger over det beskyttende rom eller ved bruk av en eller flere forbindelsesstrimler eller andre forbindelsesmidler. Overtrekket kan være en integrert del eller en separat komponent, festet til hesteskoen, for eksempel et tekstillag festet til hesteskoen eller en bekledning som rommer innretningen. I hvert tilfelle vil slikt overtrekk eller forbindelsesstrimler være tynne sammenlignet med tykkelsen på beskyttelsesinnretningen. For eksempel kan tykkelsen være 0-2 mm.

Det skal anføres at målingen av høyden på det beskyttende rom er gjort på en flat overflate og ikke på en person, der kroppen normalt vil ha en form som varierer fra person til person.

En ytterligere fremgangsmåte for sikring av armenes posisjon kan være å bygge inn atskillelsesorgan i bekledningen, hvori innretningen er anbrakt, det vil si ved å tilveiebringe en eller flere sømmer eller andre forbindelser i stoffet i området for armene på innretningen.

Den ytre kontur av beskyttelsesinnretningen kan være oval, rektangulær eller rund, eller ha enhver kombinasjon av disse. Alternativt kan en bekledning tilveiebringes i en form, i hvilken beskyttelsesinnretningen kun består av to parallelle armer som kan sammenlignes med de to armene på et hesteskoformet produkt, men uten forbindelsesstykket mellom de to armene. Om bekledningen er tenkt å beskytte lårknokkelen/trokanter major, så vil to separate armer plasseres i det vesentlige loddrett langs lårknokkelen. Slike armer kan forbindes innbyrdes ved hjelp av et overtrekk eller forbindelsesstrimler som forklart ovenfor, eller fastgjort ved hjelp av formen på holdelommene i bekledningen.

Innretningen kan benyttes for å beskytte trokanter major og lårknokkelen for å unngå brudd på grunn av fall.

En innretning ifølge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes for å beskytte enhver annen fremstående knokkelstruktur som delvis eller helt er omgitt av et bløtt vevsområde .

Det kan brukes av folk i alle aldre og størrelser, og den kan tilveiebringes i flere størrelser, former og tykkelser for forskjellige brukergrupper og -størrelser.

Selv om produktet ifølge foreliggende oppfinnelse er utviklet til bruk for mennesker, er det også mulig å bruke det til dyr.

Innretningens overflate kan utstyres med informasjon eller påtrykket mønster, laseringsinngraving eller preging.

I det tilfellet hvor innretningen er beregnet på å brukes i en lomme i monteringsorgan, er det mulig å utstyre innretningen med et overtrekk som reduserer eller styrer friksjonen ved innføring av beskyttelsesinnretningen i lommen, eller som kan sikre at beskyttelsesinnretningen ikke dreies, bøyes eller beveges i lommen under vask eller ved bruk. Derved sikres at beskyttelsesinnretningen alltid vil være korrekt plassert.

Et slikt overtrekksmateriale, laget i tekstilmaterialer, kan også anvendes som middel for å feste innretningen, det vil si ved å danne et tekstilinnbrett langs innretningens kanter, som gjør innretningen i stand til å bli sydd direkte på eller sveiset på en bekledning, det vil si bukseparet, uten å måtte danne en lomme.

Hvis innretningen er plassert i eller båret i en lomme i en bekledning, kan formen og størrelsen dannes på en slik måte at innretningen holdes sikkert på plass i bekledningen ved å optimere lommenes form og egenskaper i forhold til innretningens form, det vil si å gjøre lommen tettsittende, uelastisk, asymmetrisk, gi den en styresøm eller andre forbindelsesorgan, slik at innretningen ikke er i stand til å bli dreiet, bøyd eller montert på en feil måte.

Kort beskrivelse av tegningene

Trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil forstås bedre under henvisning til den følgende detaljbeskrivelse i tilknytning til de medfølgende tegninger, der: figur 1 er en avbildning i perspektiv av en beskyttende bekledning i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, vist båret av en person;

figur 2 er en avbildning i perspektiv av en beskyttende bekledning i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse der monteringsorganene er i form av et par korte bukser;

figur 3 er en avbildning i perspektiv av en beskyttende bekledning i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse,

der monteringsorganene er i form av et belte for å feste innretningen over hofteområdet;

figur 4 er en skjematisk avbildning som viser støtkraften i et fall i området til trokanter major uten en beskyttelsesinnretning ifølge foreliggende oppfinnelse;

figur 5 er en skjematisk avbildning som tilsvarer avbildningen på figur 4, som imidlertid viser støtkraften i området til trokanter major når det benyttes en beskyttelsesinnretning ifølge foreliggende oppfinnelse;

figur 6 er et delvis snitt som viser beskyttelsesinnretningen før og under påføring av en støtkraft; og

figur 7 viser skjematisk forskjellige former av den beskyttende innretning ifølge foreliggende oppfinnelse.

Detalj ert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 viser en avbildning i perspektiv av en bekledning 1 som omfatter en beskyttelsesinnretning 4 i form av en hestesko. Beskyttelsesinnretningen er montert på hoften 2 til en person 3. Den hesteskoformede beskyttelsesinnretning 4 omfatter to armer 5,6 og et mellomstykke 7 som forbinder de to armene med hverandre. Beskyttelsesinnretningen 4 omgir delvis et sårbart område i form av trokanter major 8 og lårknokkelen 18, som er omgitt av et bløtere vevsområde 9, dekket av beskyttelsesinnretningen 4.

Det fremgår av figur 1 at et beskyttende rom 11 er dannet i området som ligger over og nær trokanter major 8 og lårknokkelen 18.

Under påtrykking av en støtkraft 10 forårsaket av et fall, som skjematisk vises på figur 5, absorberes støtenergien delvis i det elastiske materialet i beskyttelsesinnretningen 4 og overføres delvis av beskyttelsesinnretningen 4 som støtkrefter 12 til det bløte vevsområdet 9, hvilket reduserer støtkraften på trokanter major og lårknokkelen til null eller en vesentlig redusert verdi.

I overensstemmelse med en alternativ utførelsesform kan beskyttelsesinnretningen 4 dekkes av et tynt lag med materiale som dekker rommet mellom armene 5,6. I den alternative utførelsesform kan laget ha en tykkelse som vil bli lagt til beskyttelsesinnretningens totaltykkelse, slik at høyden på det beskyttende rom 11 (sett vinkelrett på tegningens plan) vil forbli det samme for å oppnå samme beskyttelsesnivå. Slike utførelsesformer kan fremstilles av celleformet polyolefin ved termoforming.

Utførelsesformen ifølge figur 2 omfatter en beskyttelsesinnretning 4 som forklart i tilknytning til figur 1.

Figur 2 samsvarer med figur 1, bortsett fra at monteringsinnretningen er i form av et par korte bukser 17. Buksene omfatter en lomme 16 med en form som samsvarer med formen på beskyttelsesinnretningen for derigjennom å holde den beskyttende innretning i en riktig stilling i forhold til trokanter major 8. En forbindelse, det vil si en søm 19, er anordnet mellom armene 5,6 for å styre den beskyttede innretning 4 ved montering ned i lommen 16, og derved unngå feilplassering, men også for å holde den beskyttende innretning i riktig stilling ved bruk og under vasking.

Utførelsesformen ifølge figur 3 omfatter en beskyttelsesinnretning 4' som er litt forskjellig fra utførelsesformen forklart i tilknytning til figurene 1 og 2.

Beskyttelsesinnretningen 4' har en ringform. I stedet for det «åpne rom» mellom de hesteskoformede innretningsarmer, har denne utførelsesform av beskyttelsesinnretningen en sentral del som er fremskaffet inne i et ringformet randpart, og der det beskyttende rom er etablert. Det skal bemerkes at det rundtgående parti kan ha samme tykkelse langs hele sin rundtgående utstrekning eller kan ha forskjellig tykkelse i noen områder, for eksempel et område som er bestemt til å ligge over lårknokkelen.

Figur 3 viser også forskjellige monteringsorgan for beskyttelsesinnretningen 4'. Monteringsorganet omfatter et belte 15. Beltet kan åpnes og lukkes ved hjelp av en hvilken som helst egnet anordning, for eksempel en borrelås (ikke vist).

Figur 4 illustrerer en person 3 med en trokanter major 8 nær huden 20 på personen og bare er tynt lag 21 med bløtt vev over trokanter major 8. En støtkraft 10 (vist skjematisk) er rettet mot området for trokanter major 8. Et antall piler 12 viser at støtenergien og støtkrefter er rettet mot trokanter major og det nærmeste område som ligger rundt trokanter major 8. Følgelig vil støtkraften virke på trokanter major med meget liten absorpsjon av støtenergien ved det overliggende vev 21 og det omliggende bløte vev 9. Dette vil gi en høy risiko for et brudd.

Som vist på figur 5, vil støtkraften 10 (vist skjematisk) rettet mot området for trokanter major 8, på grunn av det beskyttende rom 11 som ikke overfører noen energi, avledes eller ledes av beskyttelsesinnretningen 4 mot det bløte vevsområdet 9. Støtenergien 12 vil derved bli delvis absorbert og delvis fordelt videre eller avledet til og spredt i det bløte vevsområdet 9 av beskyttelsesinnretningens 4 elastiske materiale. Beskyttelsesinnretningen 4 vil derved bli sammen-trykket (som vist i figur 6) og/eller vil synke delvis inn i det bløte vev, og vil derved bli mer stiv og videresende gjenværende energi til det bløte vev 9 som ligger under. Ved alvorlige fall kan trochanter major området komme i kontakt med overflaten hvor fallet skjer, men dette vil være med en betydelig forsinkelse og med en vesentlig redusert kraft.

Det fremgår av figur 6 hvordan beskyttelsesinnretningen 4 oppfører seg før og under påføring av en støtkraft 10, som sett i loddrett snitt. I overensstemmelse med dette viser figur 6 situasjonen for anvendelse av utførelsesformene ifølge figurene 1 og 2.

Figur 7 illustrer skjematisk forskjellige, mulige former på beskyttelsesinnretningen ifølge foreliggende oppfinnelse. I alle utførelsesformene er et beskyttende rom definert innenfor en sentral del av beskyttelsesinnretningen. En eller flere periferiske deler er anordnet delvis eller fullstendig rundt denne sentrale del, idet nevnte deler ligger over området med bløtt vev nær opp til det sårbare område, som er plassert inne i området for det beskyttende rom.

Claims (13)

1. Bekledning til redusering av risikoen for knokkelbrudd i et menneske eller dyr (3) på grunn av støtpåvirkning (10) på et sårbart område som har et knokkelparti nær hudens overflate og hvor det finnes et bløtt vevsområde (9) nær ved det sårbare område og uten et knokkelparti nær hudens overflate, hvilken bekledning omfatter minst en beskyttelsesinnretning (4,4")som er utformet i overensstemmelse med det sårbare områdets og det bløte vevsområdets (9) anatomisk trekk, slik at støtenergien ledes i det minste delvis vekk fra det sårbare området til området med det bløte vevsområde (9) der støtenergien sikkert kan spres, hvilken bekledning videre omfatter monteringsorgan (15,17) for fjernbar montering av minst en beskyttelsesinnretning (4,4")på bæreren (3) på en måte som tillater avledning av støtenergien fra det sårbare området til det bløte vevsområdet (9),karakterisert vedat nevnte beskyttelsesinnretning (4,4<*>)omfatter avstandstekstil og er formet for delvis eller fullstendig å ligge rundt, men ikke over det sårbare område, og har en tykkelse mellom 10 - 20 mmm som tilveiebringer et åpent beskyttende rom (11) over det sårbare området, hvilket beskyttende rom (11) har en høyde korresponderende til nevnte tykkelse som i kombinasjon med det valgte materiale av innretningen sikrer i det minste delvis nevnte overføring av støtenergien rettet mot den sårbare delen til området for det bløte vev (9) og slik at det i det minste deler av denne energien absorberes av det elastiske materialet av beskyttelsesinnretningen, hvorved en vesentlig del av støtenergien føres vekk fra og spres i det bløte vevsområdet (9) .

2. Bekledning ifølge krav 1, der tykkelsen av beskyttelsesinnretningen (4,4") er mellom 12-17 mm, for derigjennom å skape det beskyttende rom (11) med samme høyde.

3. Bekledning ifølge et av kravene 1 eller 2, der minst den ene beskyttelsesinnretning (4,4")har form som en hestesko og inkluderer to armer (5,6) og definerer det beskyttende rom (11) i et blottet indre område mellom de to armer (5,6), hvor det indre område hovedsakelig faller sammen med det sårbare område eller trokanter major (8) og lårknokkelen (18)når bekledningen er kledd på bæreren (3), samt monteringsorgan (15,17) for fjernbar montering av beskyttelsesinnretningen (4,4")på bæreren (3), med de to armene (5,6) nær ved motstående sider av det sårbare området eller trokanter major (8) .

4. Bekledning ifølge et av kravene 1-3, der den beskyttende innretning (11) er utstyrt med en luftkanal fra huden til yttersiden av den beskyttende innretning(4,4* ), for derigjennom å tillate fuktighet og vanndamp å unnslippe fra kroppen slik at bæreren føler mindre varme.

5. Bekledning ifølge et av kravene 1-4, der det elastiske materialet har en Shore A hardhet mellom 9 og 30, målt ifølge AS TM 2240-97 Standard Test for Rubber Property - Durometer Hardness.

6. Bekledning ifølge et av kravene 1-5, der nevnte minst en beskyttende innretning (4,4")har en vekt som er mindre enn 40 g og fortrinnsvis mindre enn 30 g.

7. Bekledning ifølge et av kravene 1-6, der det elastiske materialet velges blant gruppen bestående av polyuretan, polypropylen, polyester eller polyamid.

8. Bekledning ifølge et av kravene 1-7, der avstandstekstilet er i strikket eller vevd form.

9. Bekledning ifølge et av kravene 1-8, der monteringsorganene omfatter et par shorts (17) eller et belte (15)som er utstyrt med en lomme (16) med passende form for å holde beskyttelsesinnretningen(4,4<*>) i riktig stilling, for eksempel ved bruk av en forbindelsessøm (19) som strekker seg inne i det beskyttende rom (11).

10. Bekledning ifølge et av kravene 1-9, der monteringsinnretningen omfatter et belte (15) som er koplet til nevnte minst en beskyttelsesinnretning(4,4* ).

11. Bekledning ifølge et av kravene 1-10, der monteringsinnretningen omfatter hefteorgan for å hefte minst en beskyttende innretning (4,4") til kroppen av en bærer (3), eller borrelås for å feste minst en beskyttende innretning (4,4")til en bekledning.

12. Fremgangsmåte for å redusere risikoen for knokkelbrudd på et menneske eller dyr (3) på grunn av støtpåvirkning på et sårbart område som har et knokkelparti, fortrinnsvis trokanter major (8) nær hudens overflate, hvor det finnes et bløtt vevsområde (9) nær det sårbare område og uten et knokkelparti nær hudens overflate, der fremgangsmåten omfatter montering av en bekledning eller en beskyttende innretning(4,4") ifølge et av de foregående kravene, slik at det indre beskyttende rom (11) sammenfaller generelt med det sårbare området, slik at støtkraften vil trykke sammen den beskyttende innretning(4,4<*>) mot det bløte vevsområde (9) kun i en slik grad at en vesentlig del av støtenergien absorberes og videresendes til det bløte vevsområde (9) av det sammentrykte og avstivede materiale, hvorved slik støtenergi sikkert kan spres.

13. Anvendelse av en bekledning i samsvar med et av kravene 1-11 for å redusere risikoen for knokkelbrudd på trokanter major (8) i en hofte (2) på mennesket eller dyret (3), hvor nevnte trokanter major (8) er ved enden av en lårknokkel (18), og hvor hoften (2) har et bløtt vevsområde (9) nær trokanter major (8) og lårknokkelen (18) og mangler et knokkelparti nær hudens overflate.