NO335660B1 - En marin geofysisk deflektor for tauing av seismiske arrayer - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen er en maringeofysisk deflektor for tauing av seismiske arrayer, omfattende: - en flottørhovedkropp (1) med en eller flere deflektorvinger (2) som strekker seg nedover i sjøen, - en eller flere slanke toppflottørelementer (3) anordnet hovedsakelig i en langsgående retning på toppen av hovedkroppen (1). Antallet toppflottørelementer (3) kan være to eller flere. Der kan være anordnet to eller flere avstandsflottørstykker (4) under flottørens hovedkropp (1) og en øvre horisontal plate på toppen av de en eller flere deflektorvingene (2).

Description

Oppfinnelsens fagområde

Oppfinnelsen er en maringefysisk deflektor for tauing av seismiske arrayer. Den maringeofysiske deflektoren omfatter en flottørs hovedkropp med en eller flere deflektorvinger som strekker seg nedover i sjøen. Et seismisk undersøkelsesfartøy eller tauefartøy tauer et bredt og langt array av seismiske kabler, og arrayet av kabler spennes ut av en styrbord og en babord deflektor som også taues av fartøyet.

Kjent teknikk

US-patentsøknad US20080022913A1 beskriver et system for å justere en deflektor i en seismisk undersøkelse som omfatter en hovedsakelig stående deflektorkropp og i det minste en hanefotline forbundet med en seismisk kabel. Hanefotlinen omfatter et øvre segment festet til et øvre forbindelsespunkt på deflektorkroppen, og et nedre segment koblet til et nedre forbindelsespunkt på deflektorkroppen. Det øvre hanefotline-segmentet og det nedre hanefotlinesegmentet og deflektorkroppen danner en intern geometri som er justerbar ved i det minste en aktuator for å regulere helningsvinkelen for deflektorkroppen.

N0331725 beskriver et bridleblokk-system for en paravane hvor bridleblokk-systemet har en hovedblokk med et første innfestningspunkt for en taueline fra et seismikkfartøy, og et omdreiningspunkt for en vippearm, hvor vippearmen omfatter en bakoverrettet arm med et ytre innfestningspunkt for de aktre bridleliner, og med en motstående arm med et ytre innfestningspunkt for de forre bridleliner, og med en momentarm koblet til den foroverrettede armens side innrettet til å påføre et moment på vippearmen ved hjelp av en såkalt syvende bridleline som strekker seg til en aktuator ved de aktre bridlelinenes innfestningspunkter på paravanen, slik at man kan skape en kraft-ubalanse for å endre paravanens angrepsvinkel med sjøen.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er en maringeofysisk deflektor for tauing av seismiske arrayer, omfattende en flottørs hovedkropp (1) med en eller flere deflektorvinger (2) som strekker seg nedover i sjøen, og ett eller flere toppflottør-elementer (3) anordnet i en hovedsakelig langsgående retning på toppen av hovedkroppen (1).

I en utførelse av oppfinnelsen er antallet av toppflottørelementer (3) to.

I en utførelse av oppfinnelsen er det ene eller de flere toppflottørelementene anbrakt med en avviksvinkel i forhold til hovedkroppens lengderetning, i retning med deflektorens kurs gjennom sjøen, ettersom hovedkroppen er innrettet med en utover avvikende vinkel, den babord deflektorens hovedflottør mot babord, og den styrbord deflektorens hovedflottør mot styrbord, for at hver av de vertikale vingene, vanligvis fire i hver deflektor, skal kunne eksponeres mot sjøen i kursretningen, vennligst se "T" i Fig. la.

I en utførelse av oppfinnelsen finnes to eller flere avstands-flottører(4,41), hver av dem anordnet under hovedflottøren og for å kobles direkte eller indirekte til de en eller flere deflektorvingene (2) under dem.

Uttrykt på en annen måte kan oppfinnelsen betraktes som en maringeofysisk seismisk-array taue-deflektor som omfatter en flottørs hovedkropp (1) med en eller flere deflektor-vinger (2) som strekker seg nedover i sjøen, og med to eller flere avstands-flåter (4, 41) som hver er anbrakt under hovedflottøren (1) og som er for å kobles direkte eller indirekte til den ene eller de flere deflektorvingene (2) under.

I en utførelse av flottøren definert på denne måten omfatter den ett eller flere slanke toppflottør-elementer (3) anordnet hovedsakelig i en langsgående retning på toppen av hovedkroppen (1).

Fordeler ved oppfinnelsen

En første fordel ved oppfinnelsen er at taue-motstanden i forhold til den oppnådde deflektor-kraften blir redusert. En annen fordel er at kurs-stabiliteten blir forbedret. En videre fordel er at taue- støyen som på negativ måte påføres bare på grunn av deflektorflottørens passasje gjennom sjøen blir redusert. Dette inkluderer også en redusert bølgedannelse i overflaten.

Generelt kan konstruksjons-vannlinjen for den sammenstilte paravanen vist i Fig. la i dens operative tilstand, mens den taues etter en taueline fra et seismisk fartøy, og som spenner ut et seismisk array, være omtrent halvveis mellom topp- og bunnplaten av toppflottørelementene (3) som illustrert i Fig. 2a. Det er de dynamiske kreftene på deflektorparavanen som gjør den halvt nedsenkbar til den tiltenkte dybden. På denne måten får toppflottør-elementene (3) paravanen til å være et halvt nedsenkbart fartøy hvorav kun de strømlinjeformede toppflottør-elementene (3) skjærer sjøoverflaten. Denne konfigurasjonen får hovedkroppen og avstands-flottørene til å løpe gjennom sjøen mye på samme måte som en undervannsbåt løper (bortsett fra den skråttliggende retningen av hovedkroppen) som generelt genererer vesentlig redusere overflatebølger.

Videre vil ikke det halvt nedsenkede hovedskroget ha noen vannlinje under gode værforhold. Høyden av toppflottør-elementene (3) er 0,5 m som illustrert i Fig 2c, og vil således løpe jevnt i sjøbølger opp til omtrent 0,5 m. Høyden av hele deflektor-paravanen er omtrent 12 m inklusive flottøren, så høyden av toppflottør-elementene er omtrent 4 % av deflektor-paravanens fulle høyde. Høyden av toppflottør-elementene (3) kan variere mellom 0,4 m og 2 m, eller mellom 3 % og 16% av den totale høyden av deflektor-paravanen. Som med halvt nedsenkbare petroleumsplattformer opplever halvt nedsenkbare skrog svært lite hiv sammenlignet med den hiv som overflate-skrog opplever, hovedsakelig på grunn av en stor neddykket masse under overflatebølgene, og et svært lite vannlinje-tverrsnittsareal i overflaten som er utsatt for de vertikale kreftene av overflate-bølgene. Paravaneflottøren ifølge oppfinnelsen vil også oppleve mindre stampe - og gire-bevegelse.

Den reduserte hiv- og stamp for paravaneflottøren resulterer i en redusert hiv- og stampebevegelse for hele vingestrukturen som holdes under, hvilket vil gi en mer jevn, mindre varierende kraft på tauelinen. Dette forbedrer den generelle kvaliteten på tauingen og reduserer den mekaniske lavfrekvente støyen fra deflektorene på det seismiske arrayet som spennes ut av dem.

Videre reduserer den lavere variasjonen av tauekreftene slitasjen på tauelinen, bridle-blokken (26), hanefotlinene, (i faget kalt "bridle"-lines (eng.)) (24, 25), og festeørene for hanefotlinene på de horisontale platene (21, 22, 23) av deflektorvingene, og sjakler og kauser for hanefotlinene.

En annen fordel ved oppfinnelsen er egenskapen ved generator-avstandsflottøren (41) under hovedkroppen som kan romme en Y-formet tunnel med generatoren (G). En slik plassering for generatoren vil gi beskyttelse for generatorens turbin fra å bli truffet av drivgods. Videre vil plasseringen av generatoren i en vertikal tunnel ved Y-sammenføyningen av den horisontale tunnelen, og at den vertikale tunnelen strekker seg opp gjennom hovedkroppen og toppflottør-elementet (3), gi adgang for vedlikehold eller utskifting av generatoren uten å måtte demontere avstandsflottøren (4) fra hovedkroppen for å vedlikeholde generatoren.

Modulariteten av hovedkroppen med inndeling i forskjellige seksjoner har den fordel at hovedkroppen kan forlenges fra to sett av toppflottørelementer (3) og avstandsflåter, til tre eller fire toppflottørelementer (3) og / eller tre eller fire avstandsflåter, i henhold til størrelsen av arrangementet og antallet av vertikale deflektorvinger under. En annen fordel er at dersom en av hovedkroppens komponenter blir skadet som f.eks. ved kollisjon med drivgods, kan den erstattes uten å bytte ut hele flottøren.

En annen fordel ved oppfinnelsen er at nese- eller hekkseksjonen er asymmetrisk slik at den kan brukes på enten en babord eller styrbord sides konfigurasjon. Videre kan nese- eller hekkseksjonen erstatte hverandre. Neseseksjonen er den delen som først treffer drivgods. Den er således mest sårbar for knusningsskade. Dersom den er skadet behøver man kun ha en type nese- eller akter-reserveseksjon fordi de er både like og behøver kun å bli snudd opp-ned for å brukes i en motsatt babord/styrbord konfigurasjon.

En annen fordel ved oppfinnelsen er at for å bytte fra babord side til styrbord konfigurasjon av en paravaneflottør behøver man kun å koble fra toppflottør-elementene (3) og avstandsflottørene, og kanskje sentralbraketten, for å snu dem til den motsatte vinkel i forhold til den langsgående aksen av hovedkroppen.

Alt i alt er det, i stedet for å bringe med seg to fullstendige reservesett med babord side og styrbord paravane-flottører, kun strengt nødvendig å ha med seg om bord en babord side eller styrbord sides paravane-erstatningsflottør, og kanskje bringe med seg flere av slike komponenter som måtte være oftest utsatt for skade, slik som nese- eller hekkseksjonen. Alt i alt er behovet for flottør-reservedeler generelt halvert.

Kort figurforklaring

Oppfinnelsen er illustrert i de vedheftede tegningene.

Fig. la er et perspektivriss av en seismisk deflektor av oppfinnelsen. Perspektivet sees fra over sjøoverflaten. Fig. lb tilsvarer Fig. la men er som om den er sett fra under sj øoverflaten. Fig. lc viser to eller flere avstandsflåter (4, 41) som hver er anbrakt under hovedflottøren (1) og som er for å kobles direkte eller indirekte til den ene eller flere deflektorvingene (2) nedenfor. Fig. 2a er en oversikt over paravaneflottørdelen av deflektoren fra Fig. la, vist uten deflektorvingene. Fig. 2a viser videre to såkalte avstandsflottører montert til bunnen av hovedkroppen, for å forbindes til den øvre horisontale platen (21) av deflektoren, som er vist i Fig. la, b, c, og d. Fig. 2b er et perspektivriss av en av toppflottør-elementene (3).

Fig. 2c er et høyre sideriss av den samme.

Fig. 2d er et langsgående vertikalsnitt gjennom toppflottør-element (3) gjennom senterlinjen A-A fra Fig. 2e. Fig. 2e er et toppriss av toppflottøren med senterlinjen A-A indikert.

Fig. 2f er et riss av toppflottøren aktenfra.

Fig. 2g er et toppriss av babord side paravaneflottør fra Fig. 2a, med baugdelen til høyre. Fig. 2h er et langsgående vertikalsnitt av paravaneflottøren ifølge oppfinnelsen som viser toppflottørelementene (3) på toppen av hovedkroppen og to avstandsflottørstykker under. Fig. 2i viser et høyre sideriss av paravaneflottøren fra Fig. 2h. Fig. 2j er et bunnriss av paravaneflottøren ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3a er et perspektivriss av hovedkroppen.

Fig. 3b er et bunnriss av paravaneflottøren ifølge oppfinnelsen, det ligner på Fig. 2j, men er uten avstandsflottørstykkene og senterklampen.

Fig. 3c er et høyre sideriss av hovedkroppen.

Fig. 3e er et langsgående vertikalsnitt gjennom B-B fra Fig. 3b.

Fig. 3f er et tverrsnitt gjennom seksjonen A-A fra Fig. 3c.

Fig. 3g er et frontriss av hovedkroppen.

Fig. 3h er et forstørret bunnriss av en del av Fig. 3b, av vertikalbrønnen gjennom hovedkroppen og viser festeflensen for avstandsflottørstykket. Fig. 3i er et perspektivriss av hovedkroppen og viser inndelingen i seksjoner. Fig. 4a viser et sideriss langs en såkalt basis-modulseksjon av hovedkroppen, hvor skjulte linjer er tegnet stiplet. Fig. 4b er et vertikalriss av den samme, også med skjulte linjer tegnet stiplet.

Fig. 4c er et enderiss gjennom det samme.

Fig. 4d er et perspektivriss av en basis-modulseksjon av hovedkroppen. Fig. 5a er et sideriss av en såkalt bakre seksjon av hovedkroppen, vennligst se Fig. 2a og 2g. Skjulte linjer er tegnet stiplet.

Fig. 5b er et vertikalriss av den samme bakre seksjon.

Fig. 5c er et enderiss av den samme bakre seksjon.

Fig. 5d er et perspektivriss av den samme bakre seksjon.

Fig. 6a ligner Fig. 5a men er for den fremre seksjonen for å holde det fremre toppflottør-elementet (3) og den fremre avstandsflottørstykket. Fig. 6b er et vertikalriss av den samme fremre seksjonen. De skjulte linjene er vist stiplet.

Fig. 6c er et enderiss av det samme.

Fig. 6d er et perspektivriss av den fremre seksjonen av hovedkroppen. Fig. 7a er et sideriss av den midtre seksjonen av hovedkroppen. Skulte linjer er vist stiplet.

Fig. 7b er et planriss av det samme.

Fig. 7c er et enderiss av det samme.

Fig. 7d er et perspektivriss av den samme midtre seksjonen.

Fig. 8 viser et sideriss, et horisontalriss og et perspektivriss av en såkalt utstyrsbrønn som omfatter en hylse som strekker seg ned gjennom hovedkroppen.

Fig. 9a er et perspektivriss av avstandsflottørstykket.

Fig. 9b er et sideriss av avstandsflottøren.

Fig. 9c er et toppriss av avstandsflottøren.

Fig. 10a er et perspektivriss av avstandflottørstykket som er videreutviklet fra det enkle avstandsflottørstykket fra Fig. 9a til et generator-avstandsflottørstykke. Fig. 10b er et høyre sideriss av generator-avstandsflottørstykket. Fig. 10c er et horisontalt plansnitt og delvis planriss av det samme. Fig. 10d viser et riss aktenfra av generator-avstandsflottørstykket, hvor man ser inn i utløpsrøret.

Fig. Ila er et perspektivriss av senterklampen.

Fig. 11b viser et toppriss og delvis horisontalsnitt av senterklampen.

Fig. lic er et sideriss av senterklampen, og

Fig. Ild er et riss aktenfra av den samme.

Fig. 12a er et perspektivriss av en nese- eller hekkseksjon.

Fig. 12b er et vertikalt langsgående snitt av nese- eller hekkseksjonen som regnet i det langsgående vertikalsnittet av hovedkroppen

Fig. 12c er et horisontalsnitt av det samme.

Fig. 13 er et perspektivriss av en vanntett sylindrisk beholder som inneholder en kommunikasjonsenhet og et akkumulatorbatteri.

Utførelser av oppfinnelsen

Fig. la er et perspektivriss av en seismisk deflektor ifølge oppfinnelsen. Perspektivet er sett fra over sjøoverflaten. Tauedeflektoren for maringeofysiske seismiske array omfatter - en flottør-hovedkropp (1) med en eller flere deflektorvinger (2) som strekker seg nedover i sjøen, - ett eller flere toppflottør-elementer (3) anordnet i en hovedsakelig langsgående retning på toppen av hovedkroppen (1).

I en foretrukket utførelse av den marinseismiske deflektoren ifølge oppfinnelsen omfatter den videre to eller flere avstandsflåter (4, 41) som hver er anbrakt under hovedflottøren (1) og som er for å kobles direkte eller indirekte til den ene eller flere deflektorvingene (2) nedenfor, vennligst se Fig. lc.

Med andre ord kan oppfinnelsen betraktes som en maringeofysisk seismisk-array tauedeflektor som omfatter-- en flottør-hovedkropp (1) med en eller flere deflektorvinger (2) som strekker seg nedover inn i sjøen, og to eller flere avstandsflottørstykker (4, 41) hver anordnet under hovedflottøren (1) og for å kobles direkte eller indirekte til den ene eller flere deflektorvingene (2) under.

I en foretrukket utførelse av flottøren definert på denne måten, omfatter den en eller flere slanke toppflottørelementer (3) anordnet hovedsakelig i en langsgående retning på toppen av hovedkroppen (1). Deflektoren taues ved hjelp av en taueline som utøver en kraft F på deflektoren, her i en babord side deflektors konfigurasjon, hvori deflektoren følger kursen indikert som T bortover sjøen. Når den er i en ubelastet tilstand uten strekk fra tauelinen eller noen annen kraft fra det seismiske arrayet som skal taues, vil vannlinjen fra den passive deflektoren ligge litt over hovedflottøren. Imidlertid vil deflektoren når den er i en operativ tauet tilstand være innrettet slik at hovedflottøren dykker og vannlinjen vil være langs toppflottørene, fortrinnsvis omtrent halvveis mellom bunnen og toppen av hver toppflottør. Deflektorene opptrer vanligvis parvis i babord og styrbord side.

Den illustrerte deflektoren vil så bli festet til babord side av et etterslepende array av marine seismiske streamere. De marine seismiske streamerene brukes for 3-D innsamling av marine seismiske data for et bergartsvolum under sjøbunnen. Deflektoren illustrert har en lengde på rundt 9500 mm, men den virkelige størrelsen kan være større eller mindre og avhenger av størrelsen av det seismiske arrayet den skal spre.

Deflektoren har en flottørseksjon i den øvre delen og en fire-vinget seksjon av vertikalt anrettede vinger i den nedre hoveddelen. Deflektoren har i det minste to, fortrinnsvis tre horisontale plater (21, 22, 23) som holder vingene (2) i deres øvre, midtre og nedre partier. Der kan være opp til fem horisontale plater. I det minste øvre og nedre hanefotliner (24, 25) strekker seg fra de forre og aktre partier av hver plate (21, 22, 23) til en bridle-blokk (26) som videre er koblet til tauelinen. Fig. 2a er en oversikt over paravaneflottøren av deflektoren fra Fig. la, her vist uten deflektorvingene. Paravaneflottøren omfatter en hovedkropp (1), i det minste ett toppflottørelement (3) som er anordnet med dens hovedakse på skrå i forhold til lengderetningen av hovedkroppen (1).

I en utførelse av oppfinnelsen er der kun ett toppflottørelement. I en videre utførelse av oppfinnelsen er det ene toppflottørelementet (3) anordnet på den fremre delen av hovedkroppen (1). I de illustrerte utførelsene vist i de vedheftede tegningene har vi vist to toppflottørelementer (3). Toppflottørelementene (3) har hver et utstrakt baugparti (31) og et noe lengre akterparti (33), hvor toppflottøren (3) er for å løpe og skjære gjennom vannets overflate med vannlinjen for paravaneflottøren liggende mer eller mindre mot toppflottørelementene (3). Dyptgående kan dynamisk reguleres å justere vingene og hanefotlinenes lengder, og videre styres ved å benytte ballasttanker. På denne måten vil toppflottørelementene (3) skjære overflaten omtrent som tårnet av en undervannsbåt på en halvt nedsenket undervannsbåt med hovedskroget under sjøen. Toppflottørelementene (3) vil løpe hovedsakelig i retningen "T" langs deres egne hovedakser som indikert i Fig. 2, med hovedkroppen løpende på skrå, her til babord side i forhold til retningen "T". Når de ikke beveger seg gjennom sjøen i en dynamisk balansert tilstand kan vannlinjen ligge under toppflottørene, langs avstandsflottørene beskrevet nedenfor. Fig. 2a viser videre to såkalte avstandsflottører montert til bunnen av hovedkroppen, for å forbindes til den øvre horisontale platen (21) av deflektoren, som er vist i Fig. la, b, c, og d. I denne sammenhengen kan den øvre horisontale platen (21) av deflektoren og resten av deflektoren under den være en av de eksisterende standart deflektorvingetyper. Fig. 2e er et toppriss av toppflottørelementene (3) med senterlinjen A-A indikert, og som viser den rette, smale rundede akterstevnen

(321).

Fig. 2g er et toppriss av babord sides paravaneflottør fra Fig. 2a med baugpartiet (19) (som også kan være et hekkparti) til høyre. Kursretningen er indikert med pilen "T" som peker med et avvik i lengderetningen av toppflottørelementene (3). Vennligst bemerk kullene av bunnflensen (36) av toppflottøren og toppflensen (16) på hovedkroppen er innrettet for tilkobling med et avvik på + eller - 15 grader, dvs. til begge sider av senterlinjen for hovedkroppen, som tillater for feste av toppflottøren (3) dreid enten 15 grader til styrbord eller babord side i forhold til lengdeaksen av hovedkroppen (1). Vennligst også se Fig. 4b, 5d, og 6b, 6d.

Avviksvinkelen vist i tegningene er 15 grader. Vennligst bemerk at avviksvinkelen kan være mellom 1 og 30 grader, og flenshullene for gjensidig feste må lages i henhold til dette. I en mer foretrukket utførelse er avviksvinkelen mellom 12 og 18 grader. Fig. 2h er et langsgående vertikalsnitt av paravaneflottøren ifølge oppfinnelsen og viser toppflottørelementer (3) på toppen av hovedkroppen og to avstandsflottører under. En såkalt senterklamp er anordnet mellom avstandsflottørene. Fig. 2i viser et høyre sideriss av paravaneflottøren fra Fig. 2h. Inndelingen i seksjoner fremtrer klart fra dette bildet. Fig. 2j er et bunnriss av paravaneflottøren ifølge oppfinnelsen, og viser avstandsflottørstykkene og senterklampen anordnet på undersiden av hovedkroppen. Avstandsflottørstykkene er anordnet slik at de har de samme hovedretningene som toppflottørelementene (3). Senterklampen er også anbrakt med den samme orienteringen som for toppflottørelementene (3) eller avstandsflottørstykkene slik at den skal løpe gjennom sjøen med liten motstand. Fig. 3a er et perspektivriss av hovedkroppen som sådan, uten toppflottørelementene (3) eller avstandsflottørstykkene påfestet. Fig. 3b er et bunnriss av paravaneflottøren ifølge oppfinnelsen lignende til Fig. 2j, men uten avstandsflottørstykkene og senterklampen. Sirkulære flenser for de vertikale forbindelsene for avstandsflottørstykkene er vist, vennligst se detaljer i Fig. 3h. Fig. 3c er et høyre sideriss av hovedkroppen lignende det i Fig. 2i, men uten toppflottørelementene (3), avstandsflottørstykkene eller senterklampen.

Fig. 3e er et langsgående vertikalsnitt langs B-B i Fig. 3b.

Fig. 3f er et tverrsnitt gjennom seksjon A-A av Fig. 3c. Den vertikale vertikale kanalen (15) gjennom A-A samsvarer med monteringsflensens (36) sirkulære åpning (35) gjennom toppflottørelementet (3) og den vertikale sirkulære kanalen (45) av avstandsflottørstykket (4) under.

Fra topp til bunn omfatter den vertikale kanalen gjennom deflektorflottøren følgende: en øvre vertikal kanal (35) gjennom toppflottøren og utstyrt med en nedre flens (36) for forbindelse med toppflensen (16) av den vertikale kanalen (15) gjennom hovedkroppen (1). Den vertikale kanalen (15) har ved sin nedre ende en flens (17) for forbindelse til en toppflens (46) av avstandsflottørstykket (4) som har en vertikal kanal (45) i hele sin høyde. Den nedre enden av den vertikale kanalen (45) vil ende opp på den horisontale platen (21) av deflektorvingesammenstillingen. I den vertikale sylindriske kanalen (35) gjennom toppflottørelementet (3) og gjennom den vertikalt fortsettende kanalen (15), vennligst se den såkalte "utstyrsbrønnen" i Fig. 8, gjennom hovedkroppen er der rom for en vanntett sylindrisk beholder for å holde en kommunikasjonsenhet med et akkumulatorbatteri, vennligst se Fig. 13, som lukker toppen av åpningen i nivå med den øvre overflaten av toppflottørelementet (3). Samtidig lukker bunnen av den sylindriske enheten toppen av avstandsflottørstykket (4) under. Avstandsflottørstykket kan omfatte en generator (G), vennligst se Fig. 10c. Ved å løfte ut den sylindriske enheten gir dette vertikal adgang ovenfra til generatoren (G) i avstandsflottørstykket (4) under.

Fig. 3g er et frontriss av hovedkroppen.

Fig. 3h er et forstørret bunnriss av en del av Fig. 3b, av den vertikale kanalen gjennom hovedkroppen og viser festeflensen for avstandsflottørstykket (4). Vennligst bemerk hullene med avvik 15 grader til begge sider for senterlinjen som tillater for feste av avstandsflottørstykkene (4) dreid enten 15 grader til styrbord eller babord side i forhold til langaksen av hovedkroppen. Fig. 3i er et perspektivriss av hovedkroppen og viser regnet fra venstre, det aktre bakpartiet, den bakre seksjonen for det aktre toppflottørelementet (3), midtseksjonen for midtklampen, den forre seksjonen for det forre toppflottørelementet (3), og neseseksjonen til høyre. Fig. 4a viser et sideriss av en såkalt basis-seksjonsmodul (11, 12, 13) av hovedkroppen.

Fig. 4b er et toppriss av det samme.

Fig. 4c er et enderiss av det samme.

Fig. 4d er et perspektivriss av basisseksjons-modulen (11, 12, 13) av hovedkroppen. Dette er utgangspunktet for å bygge prototypen, men flere videreutviklede versjoner slik som illustrert i Fig. 4, 6, og 7 kan rotasjonsstøpes for serieproduksjon.

Selv om vi her beskriver tre modulseksjoner (11, 12, 13) av hovedkroppen (1), kan hovedkroppen (1) i en utførelse lages i ett materielt stykke hvori basisseksjonene (11, 12, 13) er integrerte deler. Dette kan være mer relevant for en produksjonsmodell.

Vennligst legg merke til det rette partiet av hovedkroppen (1) omfattende dets elementer (11, 12, 13) i sin helhet er laget symmetrisk om dets horisontale sentralplan, for å tillate det i sin helhet, uavhengig av om det blir seksjonert eller ikke, eller hvilket som helst av dets elementer (11, 12, 13), dersom seksjonert, å bli snudd opp-ned for å kunne konverteres til den motsatte babord sides eller styrbord sides konfigurasjon. Fig. 5a er et sideriss av en en såkalt bakre seksjon (13) av hovedkroppen, vennligst se Fig. 2a og 2g; seksjonen med en vertikal sylindrisk kanal (15) for en utstyrsbrønn og en toppflens for å holde det aktre toppflottørelementet (3). Fig. 5b er et toppriss av den samme bakre seksjonen hvor skjulte linjer er vist som stiplede linjer.

Fig. 5c er et enderiss av den samme bakre seksjonen.

Fig. 5d er et perspektivriss av den samme bakre seksjonen. Vennligst legg merke til at foroverretningen er mot venstre i Fig. 5a, 5b og 5d. Fig. 6a ligner Fig. 5a men er for den forre seksjonen for å holde det forre toppflottørelementet (3) og den forre

avstandsflottørstykket (4). Vennligst bemerk at foroverretningen for

Fig. 6a er mot høyre i Fig. 6a, b, og d.

Fig. 6b er et toppriss av den samme forre seksjonen.

Fig. 6c er et enderiss av den samme.

Fig. 6d er et perspektivriss av den forre seksjonen av hovedkroppen.

Vennligst legg merke til de forsterkende støtterørene gjennom de med 30 grader adskilte boltehullene gjennom både den forre og den aktre seksjonen. Disse støtterørene tillater boltene å strammes uten at skroget av den forre og aktre seksjonen skal kollapse. Fig. 7a er et sideriss av midtseksjonen av hovedkroppen, med en vertikalkanal for klampedelen og to gjennomgående forsterkningsrør, babord og styrbord, henholdsvis, for å holde bolter for å holde en bolt som stabiliserer den fremre delen av det aktre toppflottørelementet (3).

Fig. 7b et toppriss gjennom den samme.

Fig. 7c er et enderiss av det samme.

Fig. 7d er et perspektivriss av den samme midtseksjonen. Merk at foroverretningen er mot høyre. Generelt omfatter hovedkroppen (1) en eller flere rette seksjoner (11, 12, 13) og minst en neseseksjon (19) og en haleseksjon (19). De rette seksjonene (11, 12, 13) kan fremstilles i ett materielt stykke for en produksjonsmodell, men for prototypen har vi bygget dem separat som seksjoner. Neseseksjonen (19) har en asymmetrisk neseparti og en symmetrisk bakre grensesnitt for å forbindes til en rett seksjon (11, 12, 13) av hovedkroppen i ordinær eller opp-ned konfigurasjon. Nese-seksjonen (19) og haleseksjonen (19) er generelt like men festet med motsatte orienteringer. I en utførelse av oppfinnelsen er en forre seksjon (11) utstyrt med en av toppflensene (16) for en forre av toppflottørene (3), og en aktre seksjon (13) er utstyrt med en annen av flensene (16) for forbindelse med en aktre av toppflottørene (3), slik som vist i Fig. 2a. Videre er i en utførelse av oppfinnelsen en forre seksjon (11) utstyrt med en av bunnflensene (17) for tilkobling av en av avstandsflottørstykkene (4) og en aktre seksjon (13) er utstyrt med en annen av flensene (17) for tilkobling til en bakre av avstandsflottørstykkene (4), vennligst også se Fig. 2a, og Fig. la og b. I en utførelse av oppfinnelsen er i det minste neseseksjonen (19) utstyrt med et støtabsorberende materiale (191) i dets indre for å absorbere kollisjonsenergi og således redusere skade i tilfelle sammenstøt med drivgods. Det støtabsorberende materialet kan være et oppdriftsmateriale for å bidra til oppdriften til hele flottørsammenstillingen (1, 2, 3, 4). Nesepartiet og dets støtabsorberende materiale kan fremstilles i et fjærende materiale i den hensikt å gjenvinne dets form etter en mulig kollisjon.

Fig. 8 viser et sideriss, et horisontalriss og et perspektivriss av en såkalt utstyrsbrønn som omfatter en hylse som strekker seg ned gjennom hovedkroppen. Hylsen er utstyrt med øvre og nedre flenser for å festes i topp- og bunn-skalldeler av hovedkroppen. Utstyrsbrønnen er en foring for de vertikale passasjene gjennom den forre og aktre seksjonen av hovedkroppen. Flensene er forbundet av forsterkningsrør for å motstå vertikal kompresjon av utstyrsbrønnen.

Fig. 9a er et perspektivriss av avstandsflottørstykket (4). I utførelsen vist er dette det såkalte enkle avstandsflottørstykket (4). Avstandsflottørstykket har rette vertikale vegger, flat topp med en flens for feste til bunnflensen av hovedkroppen over, og boltehull for feste til den øvre horisontale platen av den generelle deflektorvingestrukturen under. Vennligst legg merke til at selv om antallet toppflottørelementer (3) er en eller to eller flere, og avstandsflottørstykkene vist i Fig. la er to og at antallet av deflektorvinger er fire, er deflektorflottørsystemet modulært og kan utvides til tre toppflottørelementer (3) og tre

avstandsflottørstykker med tre, fire eller seks deflektorvinger kun avhengig av formen og størrelsen på deflektorvingene.

Fig. 9b er et sideriss av avstandsflottørstykket (4).

Fig. 9c er et toppriss av avstandsflottørstykket (4) og viser dens linseform i horisontalplanet, den vertikale sylindriske baug- og hekkstevndelen, de vertikale bolthylsehullene, og toppflensen for feste til en av hovedkroppens bunnflenser.

Fig. 9d er et frontriss av det samme

Fig. 10a er et perspektivriss av avstandsflottørstykket (4) utviklet videre fra det enkle avstandsflottørstykket (4) fra Fig. 9a til en generator avstandsflottørstykke (41), hvori horisontale kanaler gjennom forre og aktre partier har blitt tilføyd for å koble en vannturbin (ikke vist) mellom dem i den vertikale hylsen i senter av generatoravstandsflottørstykket (41). Fig. 10b er et høyre sideriss av generatoravstandsflottørstykket (41) . Fig. 10c er et horisontalplansnitt og delvis planriss av det samme, med innløpsrør med innløp som er anordnet på styrbord og babord sider av frontpartiet bak baugstevnen. Innløpsrørene møter hverandre internt like foran den vertikale sylindriske hylseveggen som forbinder topp- og bunnplatene, til et indre innløp til vannturbinen, og et tilsvarende utløp fra vannturbinen til en rett horisontal bakoverrettet utløpsrør gjennom akterstevnen av generatoravstandsflottørstykket (41). Fig. 10d viser et riss aktenfra av generatoravstandsflottørstykket (41), hvor man skuer inn i utløpsrøret. Når dette er sammenstilt med hovedkroppen og toppflottørelementet (3) vil den sirkulære bunnen av instrumenthus-sylinderen vist i Fig. 13 lukke toppen av den sirkulære hylseflensen av generatoravstandsstykket (41), og bunnen av hylsen blir lukket av den underliggende øvre horisontale platen på toppen av deflektorvingestrukturen. Formålet av generator-avstandsf lottørstykket er å fremskaffe elektrisk (eller hydraulisk) energi til radiokommunikasjon og til elektriske eller hydrauliske reguleringssystemer som for eksempel hanefotlinenes justering for styring. Et hovedformål med generatoren er å vedlikeholde spenningen i akkumulatorbatteriet. En fordel ved å plassere generatoren inne i avstandsflottørstykket er å gi en beskyttet posisjon for å forhindre at drivgods av en størrelse som ville ha ødeleggende virkning på rotoren fra å komme inn i generatorinnløpet. De Y-formede innløpskanalene har ikke en direkte foroverrettet åpning slik at drivgods skal passere uten å løpe inn, mens en påkrevet vannstrøm vil løpe inn på grunn av trykkforskjellen mellom de to innløpene og det aktre utløpet. En annen fordel ved oppfinnelsen er at posisjonen for generatoren i den vertikale tunnelen gir enkel adgang for vedlikehold uten å demontere hele toppflottøren og avstandsflottøren fra hovedkroppen. Fig. Ila er et perspektivriss av senterklampen som er en liten slank vertikal struktur med sylindrisk baug- og akterstevnparti og generelt vertikale vegger, for forbindelse av bunnen av hovedkroppen, mer spesifikt bunnen av den midtre kroppsseksjonen vist i Fig. 7a, b, c, d til den horisontale topp-platen av vingestrukturen. Senterklampen er utstyrt med kvadratiske braketter og er utstyrt med en vertikal passasje innrettet med den vertikale

passasjen gjennom den midtre kroppsseksjonen ovenfor. I tillegg til å danne en mekanisk stabiliserende brakett mellomundersiden av hovedkroppen (1, 12) og den øverste horisontale platen (21) av deflektorvingearrayet nedenfor fungerer senterklampen som en beskyttet passasje for kabler og/eller hydrauliske ledninger mellom elektrisk og hydraulisk utstyr som reguleringssystemer og såkalte "pingere" på deflektorvingesystemet.

Fig. 11b viser et toppriss og delvis horisontalriss av senterklampen som viser avviksvinkelen av hovedvingen av senterklampen, som generelt har den samme avviksvinkelen satt for toppflottørelementene (3) og avstandsflottørstykkene.

Dette fører til en av hovedpoengene med hele paravaneflottør-systemet: Toppflottør-elementene (3), avstandsflottørstykkene og senterklampene, og også baugnesen og akterenden vist i Fig. 12a, b, c og d kan alle festes til hovedkroppen i enten en babord sides deflektorkonfigurasjon som vist i Fig. la og 2a, eller i en styrbord sides deflektorkonfigurasjon, ettersom alle boltehull er anordnet symmetrisk omkring langaksen av hovedkroppen. Babord sides og styrbord sides paravanekonfigurasjoner er speilsymmetriske utførelser som kan dannes ut fra de viste modulelementene.

Vennligst bemerk at de rette partiene av hovedkroppen (1) omfattende dets elementer (11, 12, 13) i sin helhet er gjort symmetriske om det horisontale senterplanet, slik at det tillates at det i sin helhet eller hvilket som helst av dets elementer (11, 12, 13) snues opp-ned for å konverteres til den motsatte babord sides eller styrbord sides konfigurasjon. Den foranløpende og etterslepende seksjonene (19) vil så følge i samsvar med dette.

Fig. lic er et sideriss av senterklampen, og

Fig. Ild er et akterriss av den samme.

Fig. 12a er et perspektivriss av en nese- eller hekkseksjon av hovedkroppen for plassering på den høyre eller venstre enden av hovedkroppen som vist i Fig. 2a. Fig 12b er et vertikalt lengdesnitt av nese- eller hekkseksjonen som regnet i det langsgående vertikalplanet i hovedkroppen. Fig. 12c er et horisontalsnitt av det samme. Vennligst bemerk at i dette snittet (og i alle andre horisontale snitt) er nese- eller hekkseksjonen asymmetrisk for å kunne brukes i enten en babord side eller styrbord konfigurasjon. Snittet vist her, som sett ovenfra, er for babord sides konfigurasjon vist i Fig. la og 2a.

Fig. 12d er et vertikalt tverrsnitt av det samme.

Fig. 13 er et perspektivriss av en vanntett sylindrisk beholder som holder en kommunikasjonsenhet med et akkumulatorbatteri, som lukker toppen av åpningen helt i nivå med den øvre overflaten av toppflottørelementet (3).

Claims (30)

1. En maringeofysisk deflektor for tauing av seismiske arrayer, omfattende: - en flottørhovedkropp (1) med en eller flere deflektorvinger (2) som strekker seg nedover i sjøen, karakterisert ved- en eller flere slanke toppflottørelementer (3) anordnet hovedsakelig i en langsgående retning på toppen av hovedkroppen (1).

2. Deflektoren ifølge krav 1, hvori antallet av toppflottørelementene (3) er to eller flere.

3. Deflektoren ifølge krav 1 eller 2, hvor høyden av toppflottørelementene (3) varierer mellom 3% og 16% av den fulle høyden av deflektorparavanen.

4. Deflektoren ifølge krav 1, 2 eller 3, hvori toppflottørelementene (3) utgjør et øvre flottørelement innrettet for å la flottøren (1) løpe i en halvt nedsenket tilstand og innrettet til å ballasteres for å la vannlinjen løpe langs toppflottørelementene (3).

5. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 1 til 4, hvori toppflottør-elementet (3) har en i lengderetning utstrakt båtform med baugparti(31) og hekkparti (32).

6. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvori toppflottør-elementets (3) baugparti (31) har en smal, rundet forstevn (311) .

7. Deflektoren ifølge krav 6, hvor forstevnen (311) har en negativ stigningsvinkel.

6. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 1-7, hvori toppflottør-elementets (3) akterende (32) av et hekkparti (33) har en skarp akterstevn (321) og hvori hekkpartiet (33) er lenger enn det tilsvarende forre partiet (31).

9. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 1-8, hvori toppflottør-elementets (3) akterendes (32) akterstevn (321) er rett.

10. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 1-9, hvori toppflottør-elementet (3) er anordnet på skrå i forhold til en lengderetning av hovedflottøren (1) i retning av hovedflottørens tiltenkte kurs gjennom sjøen.

11. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 1-8, hvori hvert toppflottør-element (3) er utstyrt med en sirkulær flens (36) innrettet for å kobles til en motsvarende toppflens (16) på hovedflottøren (1).

12. Deflektoren ifølge krav 9, hvori boltehull i den sirkulære flensen (36) på bunnen av toppflottøren (3) og toppflensen (16) på hovedkroppen er innrettet for å bli koblet med et gitt avvik til begge sider av senterlinjen av hovedkroppen (1), som tillater å feste toppflottøren (3) dreid enten til styrbord eller babord side relativ til den langsgående aksen av hovedkroppen (1).

13. Deflektoren ifølge krav 12, hvori avviksvinkelen er mellom 1 og 30 grader.

14. Deflektoren ifølge krav 12 eller 13, hvori avviksvinkelen er mellom 12 og 18 grader.

15. Deflektoren ifølge kravene 12 til 14, hvori avviksvinkelen er 15 grader.

16. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 1 - 15, omfattende en to eller flere avstandsflottører (4, 41) hver anordnet under hovedflottøren (1) og for å kobles direkte eller indirekte til den ene eller flere deflektorvingene (2) under.

17. Deflektoren ifølge ethvert av de foregående kravene, hvori toppflottøren (3) omfatter en gjennomgående vertikal kanal (35) med bredde mellom en halv og trekvart av bredden av toppflottøren, og utstyrt med en bunnflens (36) for kobling til en toppflens (16) av en motsvarende gjennomgående kanal (15) i hovedkroppen (1).

18. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 11 til 14, hvori den gjennomgående vertikale kanalen (15) av hovedkroppen (1) er utstyrt med en bunnflens (17) for forbindelse med en toppflens (46) av en gjennomgående vertikal kanal (45) av avstandsflottørstykket under.

19. Deflektoren ifølge krav 18, hvori boltehull i den sirkulære flensen (46) på toppen av avstandsflottørstykket (4) og bunnflensen (17) i hovedkroppen er innrettet til å kobles med et gitt avvik til begge sider for senterlinjen av hovedkroppen (1), noe som tillater tilkobling av avstandsflottørstykket (4) dreid enten til styrbord eller babord side i forhold til en lengdeakse av hovedkroppen (1).

20. Deflektoren ifølge krav 12 og 19, hvor avviksvinkelen av en eller flere av toppflottørene og avstandsflottørene er like og til samme side.

21. Deflektoren ifølge krav 16 og 12, hvor avstandsflottørstykket (4) er utstyrt med vertikale boringer (48) for bolteforbindelser til en øvre horisontal plate (21) av deflektorvingene (2).

22. Deflektoren ifølge ethvert av de foregående kravene, hvori antallet av deflektorvingene (2) er mellom to og seks, fortrinnsvis fire, og at deflektorvingene (2) er koblet av den øvre horisontale platen (21) i deres toppender, og koblet av en nedre horisontal plate (23) i deres bunnender, hvor den øvre horisontale platen (21) og den nedre horisontale platen (23) er forbundet med forre og aktre øvre og nedre hanefotliner (24, 25) forbundet ved deres motsatte ende på en såkalt "bridle"-blokk (26) til en taueline.

23. Deflektoren ifølge krav 14, hvori den nedre enden av den vertikale kanalen (45) ender opp mot og lukkes ved den øvre horisontale platen (21) av deflektorvinge-sammenstillingen.

24. Deflektorvingen ifølge ethvert av kravene 1 - 23, hvori hovedkroppen omfatter to eller flere rette seksjoner (11, 12, 13) og i det minste én neseseksjon (19) og en hekkseksjon (19).

25. Deflektoren ifølge krav 20, hvor en av seksjonene (19) er en neseseksjon (19) med en asymmetrisk nesedel og en symmetrisk bakre grenseflate for tilkobling til en rett seksjon (11, 12, 13) i vanlig eller opp-ned konfigurasjon.

26. Deflektoren ifølge krav 24, hvori neseseksjonen (19) og hekkseksjonen (19) er generelt like men festet med motsatte orienteringer.

27. Deflektoren ifølge kravene 24 eller 25, hvori en fremre seksjon (11) er utstyrt med en av toppflensene (16) for en fremre av toppflottørene (3), og en aktre seksjon (13) er utstyrt med en annen av flensene (16) for tilkobling til en aktre av toppflottørene (3).

28. Deflektoren ifølge krav 24 eller 25 og 27, hvori en forre seksjon (11) er utstyrt med en av bunnflensene (17) for kobling av avstandsflottørstykkene (4), og en aktre seksjon (13) er utstyrt med en annen av flensene (17) for kobling til en aktre av avstandsflottørstykkene (4).

29. Deflektoren ifølge krav 24, hvori i det minste neseseksjonen (19) er utstyrt med et støtabsorberende materiale (191) for å redusere skade i tilfelle sammenstøt med drivgods.

30. Deflektoren ifølge ethvert av kravene 24 til 29, hvor de rette seksjonene (11, 12, 13) er kombinert i ett materielt stykke.