NO339376B1 - Sprededeflektor med dybderegulering for tauing av seismiske array - Google Patents

Description

SPREDEDEFLEKTOR MED DYBDEREGULERING FOR TAUING AV SEISMISKE ARRAY

Innledning

[0001] Oppfinnelsen er en maringeofysisk sprededeflektor for tauing av seismiske arrayer. Den maringeofysiske sprededeflektoren, diverteren, omfatter en flottør med en eller flere deflektorvinger eller deflektorfoiler som strekker seg nedover i sjøen og hvor deflektoren er innrettet til å løpe dypt i sjøen. Et seismisk undersøkelsesfartøy eller tauefartøy tauer et bredt og langt slep av seismiske kabler, et array, og arrayet av kabler spennes ut av en slik styrbord og en babord sprededeflektor, diverter, som også taues av fartøyet.

Bakgrunnsteknikk

[0002] Den konvensjonelle metoden i dag er å spre arrayet med en deflektor der flottøren er en del av deflektoren, diverteren og hvor diverteren da strekker seg fra vannoverflaten og ned i sjøen. Flottøren bidrar til å holde diverteren flytende i vannoverflaten, men den representerer også en stabiliserende kraft under slep.

[0003] Innen seismikk ser man en utvikling der det tauede utstyret skal dypere, og dersom man bruker en deflektor som f.eks. er 10 m dyp, men at man skal ned på kanskje ytterligere 20m med lyttekabler. Det mellomliggende array av seismiske kabler etc, som kan være flere kilometer langt og opp til et par kilometer bredt, løper gjerne rundt 25 m under havflaten og anledes derfor av senkeenheter/depressorer foran en eller flere av lengdene i arrayet. Diverterne, sprededeflektorene, med tilhørende utstyr og spesielt tilkoblingsliner, sjakler mm., som løper i, eller nær vannoverflaten, påføres derfor store krefter fra senkeenheter og det mellomliggende arrayet. De ulike enhetene ligger i ulike havnivåer og vil dermed også kunne oppleve ulike strømnings og bevegelsesmønstre som medfører ytterligere påførte og varierende krefter på divertere

[0004] NO20120742A1 beskriver en maringeofysisk deflektor for tauing av seismiske array hvor deflektoren har en hovedflottørkropp som skal løpe rett under vannoverflaten og med toppflottører påmontert denne og som skal løpe delvis nedsenket i vannet. Toppflottørende har en «skrogform» og vinkel i forhold til hovedflottøren slik at de skal løpe i fartsretningen til taueskipet for deflektoren å skjære vannet på en effektiv måte. Dybdegange er bestemt av tauehastighet, hanefotlinefesting og vinkel på deflektorvinger.

[0005] En dybdestyrbar depressor er kjent innen fagområdet. Denne løper fritt uten en flottørs stabiliserende og flytende krefter.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

[0006] Oppfinnelsen er en neddykkbar seismisk sprededeflektor (0) for tauing av et seismisk array, omfattende en hovedflottør (10) omfattende i det minste en flottørhovedkropp (1), en i operativ tilstand nedsenket deflektorparavane (2) forbundet med hovedflottøren (10) og som strekker seg nedover i sjøen, og hvor deflektorparavanen (2) er innrettet til å løpe i en ønsket dybde under sjøoverflaten.

[0007] En fordel med oppfinnelsen er at den ved å løpe nedsenket vil løpe på tilnærmet samme nivå som lyttekablene/streamerne i et seismikkslep.

[0008] En annen fordel med oppfinnelsen er at den ved å løpe nedsenket vil løpe på et dybdenivå som er vesentlig mindre påvirket av overflatebølger, og som dermed vil gi en jevnere gange gjennom sjøen.

[0009] En tredje fordel med oppfinnelsen er at den vil medføre redusert toppbelastning på tauelinen, bridlelinene, og på linen mellom slepene.

[0010] En fjerde fordel er at man kan redusere antall depressorer totalt i slepet, eller redusere størrelsen på en eller flere av depressorene.

Beskrivelse av figurene

De vedlagte figurer viser noen utførelser av den krevde oppfinnelsen.

[0011] Fig. 1 viser en utførelse av sprededeflektoren (0) i henhold til oppfinnelsen i sideriss og frontriss hvor selve deflektordøren/deflektorparavanen (2) er tauet på konvensjonell måte i et skrev og at flottøren (10) «henger» i flottørliner (4a, 4b,...) som en slave i vannoverflaten.

[0012] Fig. 2a viser en dyptgående lengde med seismiske kabler (Streamer, SAR) i arrayet med en sen keen het/depressor i fremkant. Den her gruntgående deflektoren i front/styrbord side er ikke vist på figuren.

[0013] Fig. 2b viser kjent teknikk med gruntgående (overflategående) styrbord og babord deflektor og et dyptgående array med av seismiske kabler i mellom. Her er lyttekabler etc. utstyrt med senkeenheter foran i i det minste de ytre posisjonene for å trekke seismikkablene ned på rett dyp.

[0014] Fig. 3a viser en dyptgående deflektor (2) med overflateløpende flottør (10,1,3) i henhold til en utførelse av oppfinnelsen, koblet til tauefartøyet med deflektortaueline, og en seismisk kabellengde i arrayet er skissert på samme havdybde som deflektoren, med lead-in kabel til tauefartøyet.

[0015] Fig. 3b viser en utførelse av sprededeflektoren (0) med et array med styrbord og babord dyptgående deflektorer i henhold til oppfinnelsen og et array av seismiske kabellengder på samme dyp som deflektorene.

[0016] Fig. 4 a øvre del illustrerer en utførelse av oppfinnelsen i sideriss der sprededeflektoren omfatter en hovedflottør (1,10) innrettet til å flyte i eller nær vannflaten, her i vannflaten. Deflektorparavanen er nedsenket til ønsket dybde og flottøren og paravanen er koblet sammen med 3 flottørliner (4a, 4b, 4c). To av flottørlinene (4a og 4b) har innfestningspunkt i ette eller i to nærliggende fester på deflektorparavanens øvre rammedel og løper til hhv hvert sitt feste i hhv fremre og bakre parti av flottøren (1) Den tredje ankerlinen (4c) løper fra et bakre parti av deflektorparavanens øvre rammedel til et festepunkt i bakre parti av flottøren for å begrense utsving av flottøren. Nedre del av Fig. 4c. er et toppriss av den samme utførelsen og viser hvordan flottøren (1) vil innrette seg i taueskipets fartsretning (indikert med pil) mens deflektorparavanen vil ha en sprederetning for arrayet i vinkel ut fra skipets fartsretning. På begge figurene ser vi hanefotliner og taueline.

[0017] Fig. 4 bl øvre del er et sideriss av en utførelses av oppfinnelsen, nedsenket i vann, der hovedflottøren (10) består av en hovedflottørkropp (1) og en toppflottør (3). Flottørlinene (4a, 4b, 4c) løper her mellom flottørhovedkroppen(l) og toppflottøren (3). Figuren er delvis gjennomskåret for å vise at flottørhovedkroppen (1) er utstyrt med ballasttank (7).

[0018] Fig. 4bl nedre del viser den samme utførelsen av oppfinnelsen som i øvre del, men i toppriss og delvis gjennomskåret. Toppflottøren (3) løper i fartsretning av tauefartøyet, mens flottørhovedkroppen (1) som er nært koblet til deflektorparavanen følger sprededeflektorens løperetning, i spredende retning i forhold tauefartøyet.

[0019] Fig. 4b2 øvre del viser en lignende utførelse til den vist i Fig. 4bl men utstyrt med depressorvinger (5) som innrettet til aktiv styring av deflektoren opp og ned i sjøen.

Figuren viser ikke ballasttank men kan i en utførelse være utstyrt med ballasttank (7) i flottøren (1) eller uten ballasttank (7).

[0020] Fig. 4C1 øvre del viser et sideriss, delvis gjennomskåret, av en spredeflektor i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Denne løper nedsenket på ønsket dyp. Flottørhovedkroppen (1) er utstyrt med ballasttank (7) for justering av oppdriftsvolum. Denne utførelsen løper uten toppflottør.

[0021] I nedre del av figuren illustreres oppfinnelsen i et toppriss.

[0022] Fig. 4c2 øvre del viser et sideriss av en nedsenket sprededflektor (0) i henhold til oppfinnelsen. Figuren viseren lignende utførelse til den vist i Fig. 4cl men utstyrt med depressorvinger (5) som innrettet til aktiv styring av deflektoren opp og ned i sjøen.

Figuren viser ikke ballasttank men kan i en utførelse være utstyrt med ballasttank (7) i flottøren (1) eller uten ballasttank (7).

[0023] Fig. 4d er en skisse av ulike utførelser av oppfinnelsen angitt i Fig. 4a-c. Hovedpoenget med figuren er å skissere variasjoner i toppflottørene. Disse variasjonene er ikke begrenset til de skisserte utførelsene av hovedflottør og depressorsystem eller ballasttanker.

[0024] Fig. 5a viser en utførelse av sprededeflektoren (0) i henhold til oppfinnelsen i sideriss. Spredeflektorens flottør er delt i flottørhovedkroppen (l)(Redusert drag: strømlinjeformet/mindre) og toppflottør (3)(kan være: stor/liten, en/to). Toppflottøren er i denne utførelsen en liten slank flottør, som vil bli liggende i overflaten som en værhane og følge fartsretningen. Flottørhovedkroppen (1) og toppflottøren(3) er sammenkoblet med flottørliner (4,4a,4b). Pa flottørlinene er det antydet et tilhørende dempningselement (8). Depressorvinger (5) (toppfoiler med oppdrift for redusert flottørstørrelse) vises anordnet i koblinger (11) mellom flottørhovedkroppen (1) og deflektorparavanen (2). Håndtering som i dag medfører overflateflåte kan sveives opp (winsj).

[0025] Fig. 5b viser den samme utførelsen av oppfinnelsen som Fig. 5a i frontriss.

Figuren viser sprededeflektoren i stillestående tilstand i sjøen med utstrakte hanefotliner klare til tauing. I denne utførelsen senker flottørlinene (4) deflektorparavanen (2) med flottørhovedkroppen (1) til en tauehøyde på ca 20 m (øket trykk, styrkespørsmål) som tilsvarer den omtrentlige høyde der streamerne/ lyttekablene løper i sjøen (max ca 25 m), illustrert i figuren. Hovedflottøren kan romme dybdesensorer (ikke vist) for kontroll av depressorvingene (5) for aktiv dykking av hovedflottøren (10) med deflektorparavanen (2). Depressorvingene er innfestet på toppen av deflektorparavanen i koblingen (11) og vippbart anordnet om aksen A. Værhaneoverflateflottør fører til redusert drag.

[0026] Fig. 5c viser et perspektivriss av en utførelse av oppfinnelsen med en deflektorvinge- og hovedflottørkonstruksjon (10) for gode spredeegenskaper for deflektorparavanen (2) og god skjæring i sjøen for, den i horisontalplanet asymeteriske, flottørhovedkroppenen(l). Toppflottøren kan romme radiokommunikasjonsutstyr og GPS utstyr, ikke vist. Defcon/Utstyr kan være helt neddykket eller i overflateflåten. Figuren viser en utførelse av oppfinnelsen der deflektorparavanen (2) er utstyrt med to seksjoner deflektor foiler (20), en øvre (upper) seksjon med foilene (20u) og en nedre (lower) seksjon med foilene (201).

[0027] Fig. 5d viser tilvarende utførelse som Fig. 5c i toppriss.

[0028] Fig. 6 er detaljtegning av depressorvingen (5) i koblingen (11). Øverst til venstre vises vingen i et sideriss, øverst til høyre vises vingen i et frontriss, nederst til venstre vises et perspektivriss fra undersiden og nederst til høyre vises et perspektivriss fra oversiden. Deflektorparavanene (2) kan i en utførelse av oppfinnelsen være utstyrt med to eller flere depressorvinger (5). Koblingen (11) er i en utførelse av oppfinnelsen innrettet med en øvre og nedre festeplate (12) for feste til hhv deflektorparavanerammen og flottørhovedkroppen (1). En stamme (13) strekker seg mellom disse hvorpå en deflektorvinge (5) er koblet via en helt eller delvis gjennomgående aksling (ikke vist) nær senter av depressorvingen (5). Vingen vil kunne vippes om akselen om en horisontalakse, Ho. Vingen er kontrollerbart styrbar og vil styre deflektoren til ønsket dybde på signaler ihht kalkulerte, presatte parametre for dybdeønsker eller ut fra parametre basert på måledata gitt av f.eks realtime dybdemålinger eller belastningsmålinger ved å vippes oppover eller nedover avhengig av ønsket retningsendring.

Utførelser av oppfinnelsen

[0029] Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet med henvisning til de vedlagte figurene.

[0030] Oppfinnelsen løser de ovennevnte problemene og er en neddykkbar seismisk sprededeflektor (0) for tauing av seismiske arrayer, omfattende en hovedflottør (10) omfattende i det minste en flottørhovedkropp (1), en i operativ tilstand nedsenket deflektorpa ra va ne (2) forbundet med flottørhovedkroppen og som strekker seg nedover i sjøen og hvor deflektorparavanen (2) er innrettet til å løpe i en ønsket dybde under sjøoverflaten. Hovedflottørens (10) flottørhovedkropp (1) er i en utførelse av oppfinnelsen en langstrakt flottørkropp med en i fartsretning regnet fremre baugende og en i fartsretningen regnet bakre ende, akterende. I en utførelse av oppfinnelsen kan hovedflottøren utgjøres av to eller flere mindre flottørbøyer. I en operativ tilstand er hele arrayet tauet i sjøen og det er anordnet en sprededeflektor (0) på hver side, hhv styrbord og babord side, av det seismiske arrayet og deflektorparavanen (2) er innrettet til å spre det seismiske arrayet ved å la seg styre til styrbord eller babord. Deflektorparavanen (2) kan i en utførelse av oppfinnelsen være anordnet med styreelementer så som f.eks reguleringsvinsjsystemer i hanefotliner koblet til taueliner etc. Alle taueliner og spredeliner er koblet til deflektorparavanen (2). Sprededeflektoren vil, etter sjøsetting synke til ønsket dyp, forhåndsbestemt av hvilket oppdriftsvolum som er i hovedflottøren. Det er en fordel å få deflektorparavanen (selve diverterdøren) ned på nær samme dyp som streamerkablene, lyttekablene, i selve det seismiske slepet. Tauepunktet fra deflektoren blir dermed på samme dyp som de mellomliggende lyttekablene. Dette reduserer drag kreftene på deflektorene og dets tilkoblede utstyr så som bl.a. sjakler og liner. Det vil være mindre dynamiske krefter som påfører utstyret slitasje og skader. En ytterligere fordel med en nedsenket sprededeflektor er at den blir fjernet fra overflaten og er mindre utsatt for hindringer og forstyrrelser fra objekter o øvre vannsjikt, ned til den dybden deflektoren løper på, og i sjøoverf laten. En sprededeflektor omfattende en flottør anordnet i horisontalt øvre del av spredeflektoren vil under operativ tilstand gi en stabil gange i sjøen og vil være retningsorientert, stående, både i operativ og passiv tilstand. Den vil ikke rotere i sjøen under operasjon.

[0031] Deflektorparavanen (2) er koblet til en taueline (102) fra et seismikkfartøy

(100). Tauelinene (102) omfatter hanefotliner (103) som er koblet til deflektorparavanen (2).I en utførelse av oppfinnelsen omfatter deflektorparavanen (2) i det minste en hovedsakelig horisontal øvre rammeplate (21) som utgjør dens øvre parti, og en nedre hovedsakelig horisontal rammeplate (23) for deflektorvinger (20) og hvor rammeplatene (21, 23) er innrettet for tilkobling til hanefotlinene (103).

[0032] I en utførelse av oppfinnelsen omfattende den seismiske deflektoren en eller flere flottørliner (4a, 4b, 4c....) , så som kjetting, tau, wire eller dets like, fra den i det minste ene flottørhovedkroppen (1) og som strekker seg ned til deflektorparavanens (2) øvre parti (21) og hvor flottørhovedkroppen (1) er innrettet til å flyte i eller nær overflaten av sjøen og deflektorparavanen (2) er innrettet til å løpe nedsenket i sjøen ved en dybde begrenset av de en eller flere flottørlinens (4a, 4b, 4c....) fulle eller delvise lengde (L). Den faktiske dybden bestemmes av kreftene: tauekreftene, paravanens krefter og belastningens krefter fra de seismiske streamerene. Flottørlinene vil begrense mulig avstand mellom flottøren og deflektorparavanen.

[0033] I en utførelse av oppfinnelsen er flottørlinene anordnet med dempere for å ta opp sjokkbelastninger. Disse demperne kan være anordnet på selve linen eller i deres koblingspunkter mellom flottørhovedkropp, overflateflottør eller deflektorparavane og liner. Demperne kan være i form av en dempesylinder og/eller fleksibel opplagring av festepunktet, tau med noe elastisitet slik at dette innehar en dempende effekt el.l.

[0034] I en utførelse av oppfinnelsen vil flotttørlinenes (4a, 4b, 4c, ...) lengde og dermed dybderegulering av deflektorparavanene (2) reguleres ved hjelp av en eller flere flottørlinevinsjer(43). Flottørlinevinsjene (43) kan være anordnet på flottørhovedkroppen (1) eller på deflektorparavanen (2). En fordel med å ha lengdejusterbare flottørliner vha en eller flere flottørlinevinsjer (43) er at man kan regulere neddykksdybden til deflektorparavanen og behold flottørhovedkroppen i eller nær vannoverflaten. En annen fordel ved å regulere flottørlinene vha vinsj erat man har flere muligheter ved utsetting eller opphaling av den komplette sprededeflektoren. Man kan trekke inn flottørlinene innen den ønskede utsettings eller opphalingsoperasjon slik at sprededeflektoren er en mest mulig kompakt enhet å operere eller man kan ha utvinsjede flottørliner og dermed sette ut/hale opp en enhet av gangen, altså flottører og deflektorparavaner i to eller flere operasjoner. At flottørlinene er justerbare i lengde ved hjelp av vinsj er en ytterligere fordel med tanke på operativ tilstand. Spredeflektoren kan i en og samme utførelse opereres med flottør i overflateposisjon, der flottørlinene er vinsjet ut til en ønsket lengde, eller flottørlinene kan være vinsjet helt inn slik at sprededeflektoren enten kan kjøres som en i eller nær overflate deflektor, eller en komplett neddykket deflektor til et ønsket dyp, gjerne tilnærmet samme dybde som lyttekablene. Med fleksible flottørlinelengder og vinsjer for å kontroller lengdene oppnår man med andre or store variasjonsmuligheter både i forhold til håndtering av utsettings- og opptaks-operasjoner fra taueskip og i forhold til hvor i sjødybden man ønsker å la paravaner og/eller det totale seismikkarrayet løpe. De en eller flere vinsjene kan i en utførelse av oppfinnelsen regulerer linelengde ut fra presatte ønskeverdier eller ut fra realtime data og et fjernkontrollerbart eller internt i paravanen reguleringssystem.

[0035] I en utførelse vil vinsjen styres f.eks. med en fjernkontroll, etter at deflektoren er satt i sjøen. Døren/deflektoren senkes ned på ønsket dyp så langt forbindelsestauet/kjettingen rekker. I utførelser der en depressorvinge eller ballastregulering benyttes kan disse fjernstyres for å senke deflektorparavanen til ønsket dyp. Flottøren vil ligge i overflaten og være slavestyrt fra deflektorens retningsstyring.

[0036] I en utførelse er det en fast lengde av ståltau, tau, kjetting eler lignende, mellom deflektoren og flottøren slik at det ikke er behov for noen fjernkontroll av frigjøringsmekanismer etter at systemet er satt i sjøen. Døra, deflektorparavanen synker til ønsket, forhåndsbestemt dybde etter sjøsetting. I en utførelse av oppfinnelsen er antall flottørliner (4a, 4b, ) i det minste to og hvor to av de to eller flere flottørlinenes (4a, 4b,) første ender (41a, 41b) er innfestet i en forankring i et i fartsretningen bestemt fremre parti av deflektorparavanen (2), mens flottørlinenes (4a,4b) hver sine motsatte andre ender (42a,42b) er forankret nær henholdsvis et fremre og et bakre parti av flottørhovedkroppen (1). Flottørlinene kan i sin første ende være forankret i samme forankringspunkt. De kan være festet i en og samme sjakkel, kause, øye eller lignende. Dette er en fordel da dette vil gi en svivelfunksjon og flottøren kan bevege seg fritt i overflaten og følge overflatebevegelsene i vannoverflaten og fartsretningen til tauefartøyet.

[0037] I en utførelse av oppfinnelsen er antall flottørliner (4a, 4b, ) i det minste to og en flottørline (4c) av de to eller flere flottørlinene (4a, 4b, 4c.) er lengre enn de resterende flottørlinene (4a, 4b,...) og innfestet i et i fartsretningens bakre parti av flottørhovedkroppen (1) med sin ene ende og et i fartsretningens bakre parti av deflektorparavanen (2) med sin andre ende og innrettet til å begrense utsving av flottørhovedkroppens (1) bakre parti. Dette er da en slakk line som begrenser utslag til siden av akterenden av hovedflottøren. Dette medfører at deflektorparavanen som løper nedsenket i vann ikke påvirkes i særlig grad av overflateaktiv sjø men holder flottøren i fartsretningsposisjon og ikke tillater fritt sving i 360 grader rundt fremre flottørlinen. Med en slikt utsvingsbegrensende linene har man også en viss indikasjon på selve deflektorparavanens retning.

[0038] I en utførelse av den seismiske deflektoren i henhold til oppfinnelsen er flottørhovedkroppen (1) er innrettet til å løpe nedsenket i sjøen ved en ønsket dybde.

[0039] I en utførelse av oppfinnelsen er hovedflottøren (10) utstyrt med én eller flere overflateflottører (3) innrettet til å løpe langs eller nær under sjøens overflate, og to eller flere flottørliner (4a, 4b,....) er innfestet mellom flottørhovedkroppen (1) og overflateflottøren (3) og i det minste to av de to eller flere flottørlinene (4a, 4b,...) er festet til flottørhovedkroppens (1) , i fartsretningens, fremre parti, flottørhovedkroppens (1) og de en eller flere overflateflottørene (3) har en samlet bæreevne innrettet til å holde overflateflottørene (3) i eller nær vannoverflaten, og deflektorparavanen (2) er innrettet til å løpe nedsenket i sjøen ved en ønsket dybde begrenset av de to eller flere flottørlinenes (4a, 4b, 4c....) fulle eller delvise lengde (L). Pa denne måten fordeler man oppdriftsvolumet på flere enheter og man kan ha mindre og slankere flottørkropper og dermed bedre sjøgående egenskaper for flottørkroppene. Ved å ha en mindre enhet i sjøoverflaten reduseres hiv og den nedsenkede deflektorparavanen vil gå stødigere. En fordel med å ha flottør nørt koblet til den nedsenkede deflektorparavanen i tillegg til en overflateflyter er at man kan f.eks. ha kommunikasjonsutstyr, f.eks. elektronisk, plassert i overflateflyteren og samtidig holde deflektor paravanene flytende ved ev stopp i tauingen av utstyret. Hovedflottøren (10) haren stabiliserende evne på deflektorparavanen (2) når den er nært knyttet til denne, både i operativ tilstand og i passiv tilstand i sjøen. I tillegg til å være en flytekropp, kan flottøren romme ulikt utstyr for drift av sprededeflektoren (0), blant annet utstyr for kommunikasjon med styreenheter på taueskip eller på en annen overvåkningsstasjon, reguleringsutstyr for deflektorvinger, depressorvinger, f.eks. hydraulikksystemer mm. Flottøren vil være øverst på deflektorparavanen og holde deflektoren i en oppreist posisjon. I en utførelse kan hovedflottøren (10) være innrettet med ballasttanker. Disse kan være regulerbare eller forhåndsballastert.

[0040] Den seismiske deflektoren i henhold til en utførelse av oppfinnelsen har en flottørline (4c) av de to eller flere flottørlinene (4a, 4b, 4c.) som er lengre enn den utstrakte lengden til i det minste en av de resterende flottørlinene (4a, 4b,...) og innfestet i et i fartsretningens bakre parti av overflateflottøren (3) med sin ene ende og et i fartsretningens bakre parti av flottørhovedkroppen (1) med sin andre ende og innrettet til å begrense utsving av overflateflottørens (3) bakre parti. Egenskapene for denne «slakk linen» vil være som for den utslagsbegrensede linen mellom deflektorparavane og flottør.

[0041] I en utførelse av oppfinnelsen er overflateflottørens (3) oppdriftsevner i det vesentlige mindre enn flottørhovedkroppens (1) oppdriftsevne. Dette for å redusere hiv og for å senke tyngdepunktet for å øke stabiliteten.

[0042] I en utførelse av oppfinnelsen er antall overflateflottører 2 eller flere. To eller flere overflateflottørr kan vøre gunstig med tanke på redundans, altså forsterke utstyret med tanke på kritiske komponenter. Skulle en flottør bli skadd eller på annen måte satt ut av drift vil den gjenværende opprettholde de flottøregenskapene, eller et minimum av kva som er nødvendig for at det resterende utstyret ikke skal gå tapt. Bruk av flere flottører er også en fordel med tanke på standardisering og modularisering av flottørutstyr. Store deflektorer kan dermed utstyres med flere mindre flottørr av same type som mindre deflektorer kan benytte seg av, i begrenset antall.

[0043] I en utførelse av oppfinnelsen er overflateflottøren (3) utstyret med lite volum og kun for fastsetting av dybde.

[0044] I en utførelse av oppfinnelsen er overflateflottøren (3) i det vesentlige mindre enn flottørhovedkroppen (1). Dette vil gi lavere taue/fremdriftsmotstand på grunn av en mindre vannlinje enn for en utførelse der overflateflottøren er lik eller større.

[0045] I en utførelse av oppfinnelsen forbinder en eller flere koblinger (11) deflektorparavanen (2) og flottørhovedkroppen (1).

Flottørhovedkropp en (1) er i en utførelse av oppfinnelsen utstyrt med i det minste én ballasttank (7). Fordelen med ballasttanker er at flottørkroppens flyteevne kan tilpasses med en ønsket oppdriftsevne.

I en utførelse av oppfinnelsen er ballasttanken (7) regulerbar for tømming eller fylling for å regulere flottørhovedkroppens oppdriftsevne. Reguleringen kan i en utførelse av oppfinnelsen utføres ved hjelp av at ballasttanken (7) omfatter en fjernstyrt ventil og eventuelt pumpe for å regulere ballasttankens vanninnhold. Slik regulering av oppdriften er en relativt langsom prosess men den grovinnstiller dybdegangen av deflektorparavanen .Den seismiske deflektoren i henhold til en utførelse av oppfinnelsen er anordnet med en eller flere styrbare depressorvinger for dybdejustering. I en utførelse av den seismiske deflektoren er den styrbare depressorvingen (5) vippbart montert om horisontalaksen (Ho) på en koblingsakse (15) på deflektorparavanene (2). I en utførelse er koblingsaksen anordnet i i det minste en av koblingene (11).

[0046] Dette vil utgjøre en rask, dynamisk dybderegulering, mye raskere enn ballastjustering. En slik depressor kan dimensjoneres til å dra ned hele oppdriftsvolumet f.eks. slik at overflatebøyen dykker for å unngå overflatemotstand, dersom ønsket. Det er en fordel å kunne kjøre hele sprededeflektoren ned under havflaten dersom det under anvendelse møter på lokale hindringer i overflaten som kan ødelegge operasjon, retning eller utstyret som sådan. En slik depressorvinge kan være anordnet i en øvre, nedre, fremre eller bakre kant av deflektorparavanen (2) eller i underkant av flottørkroppen (10). I en utførelse av oppfinnelsen vil en eller flere depressorvinger være anordnet som et mellomstykke mellom flottørhovedkroppen (10,1) og deflektorparavanen (2).

[0047] Ballasttanker og depressorvinger kan benyttes i utførelser både med og uten overflateflottører og disse funksjonene kan i utførelser av oppfinnelsen fjernstyres vha radiosignaler eller akustiske signaler fra sendersystemer i f.eks. fartøy og til mottakere og transmittere i vannoverflaten eller undervann slik at reguleringssystemer kan

opereres.

[0048] I en utførelse av oppfinnelsen der det benyttes overflateflottører er det anordnet utstyr for radiokommunikasjon i overflateflottøren. Det kan da også være kabler og eventuelle slanger mellom deflektor og flottør og også til reguleringssystemer i linesystemene. Dette er også en fordel ved bruk av overflateflottører. Slik radiokommunikasjon kan benyttes til blant annet å styre ballastvolum, depressorvinger, styrbare deflektorvinger, vinsjsystemer både for flottørliner, tauingsliner og streamertilkoblingsliner og spredelinger. I en utførelse av oppfinnelsen benyttes akustisk undervannskommunikasjon til tilsvarende styresystemer som for radiokommunikasjon. Kommunikasjonsfrekvensen vil være langt fra den benyttede seismikkfrekvensen og for å unngå forstyrrelser. I slike utførelser kan mottaker og reguleringssystemer være desentralisert og det kan benyttes færre slanger og ledninger mellom enhetene men styres direkte.

[0049] I en utførelse av den seismiske deflektoren i henhold til oppfinnelsen er det anordnet trykksensorer, dopplerutstyr eller lignende for å avføle posisjon og dybde i forhold til f.eks. vannoverflate, fart og vinkler gjennom sjøen, hvordan deflektoren er orientert, angrepsvinkel, rullevinkel etc, plassering i forhold til øvrig tauet utstyr og tauefartøy eller lignende. I kombinasjon med kommunikasjonsutstyr, hastighetsmålinger etc, vil dette gi en god kontroll på hvor sprededeflektoren befinner seg og man kan holde kontroll på hvilke krefter som påvirker deflektoren, liner og øvrig utstyr til enhver tid. Denne informasjonen kan benyttes i PLS eller PC- basert styring.

[0050] I en utførelse av oppfinnelsen er deflektorparavanen (2) utstyrt med i det minste to seksjoner deflektorfoiler (20), en øvre (upper) seksjon med foilene (20u) og en nedre (lower) seksjon med foilene (201). Deflektorparavanene har gjennom tidene blitt større i takt med utviklingen av det øvrige seismikkutstyr og slep innen dette fagområdet. I en utførelse av oppfinnelsen er da foilene i øvre seksjon fylt med skum, og besørger en andel av paravanens oppdriftskapasitet. Foilene i i det minste den nedre seksjonen har hulrom som fylles med vann når paravanen senkes i sjøen og sørger for at paravanen er retningsstabil i vertikal retning og at paravanen under tauing haren oppreist stilling. En fordel med skumfylte foiler er at volumet på flottørkroppen kan reduseres. Dette er positivt for tauemotstand, er plassbesparende, forenkler håndtering av spredeflektoren og igjen bidrar til standardisering av flottører og tilhørende utstyr. Den samme flottørstørrelsen kan benyttes på deflektorparavaner av ulik størrelse.

[0051] I en utførelse av oppfinnelsen vil spredeflektoren være utstyrt med nødoppdriftsanordninger i form av oppblåsbare flyteelement som blåser seg opp dersom paravanen kommer for dypt i sjøen. Nødoppdriftsanordningen kan være utstyrt med egen, forhåndsinnstilt dybdesensor som utløser gasspatroner eller lignende, eller utløsermekanismen styres av paravanens dybde eller trykksensor. Dette vil være en sikkerhet for ikke å miste deflektoren dersom spredeflektorens øvrige oppdriftsanordninger skulle svikte. Eksempel på slike hendelser kan være at et uhell medfører kutt av flottørlinene eller at ballastvolumene fylles utilsiktet, punkteringer ved for eksempel sammenstøt med vrakgods og annet som kan treffes på i sjøen. Dersom sprededeflektoren ikke holdes oppe vil hele seismikkarrayet kunne trekkes ned på uønsket dybde og bli skadet eller gå tapt.

[0052] En fordel ved oppfinnelsen er at taue-motstanden i forhold til den oppnådde deflektorkraften blir redusert. En annen fordel er at kursstabiliteten blir forbedret. En videre fordel er at tauestøyen som på negativ måte påføres bare på grunn av deflektorflottørens passasje gjennom sjøen blir redusert. Dette inkluderer også en redusert bølgedannelse i overflaten.

[0053] Den nedsenket paravaneflottøren vil opplever roligere sjøforhold og dermed redusert hiv- og stamp som resulterer i en redusert hiv- og stampebevegelse for hele vingestrukturen som holdes nedsenket, hvilket vil gi en jevnere og mindre variert kraft på tauelinen. Dette forbedrer den generelle kvaliteten på tauingen og reduserer den mekaniske lavfrekvente støyen fra deflektorene på det seismiske arrayet som spennes ut av dem. Redusert hiv og stamp vil også medføre lavere drivstofforbruk.

[0054] Videre reduserer den lavere variasjonen av tauekreftene slitasjen på utstyr så som på tauelinen, bridleblokken, hanefotlinene, (i faget kalt "bridle"-lines (eng.)), og festeørene for hanefotlinene på de horisontale platene av deflektorvingene, og sjakler og kauser for hanefotlinene.

Claims (21)

1. En neddykkbar seismisk sprededeflektor (0) for tauing av seismiske arrayer omfattende strea merka bler, omfattende: - en hovedflottør (10) omfattende i det minste en flottørhovedkropp (1), - en i operativ tilstand nedsenket deflektordør (2) forbundet med flottørhovedkroppen og som strekker seg nedover i sjøen karakterisert ved- at deflektordøenr (2) er innrettet til å løpe i en ønsket dybde under sjøoverf laten nær samme dyp som streamerkablene, - en eller flere depressorvinger (5), anordnet i koblinger (11) mellom flottørhovedkroppen (1) og deflektordør (2), for regulering av deflektordørens (2) løpedybde i sjøen.

2. Den seismiske deflektoren ifølge krav 1, - hvor flottørhovedkroppen (1) er innrettet til å løpe nedsenket i sjøen ved en ønsket dybde.

3. Den seismiske deflektoren ifølge krav 2, - hvor hovedflottøren (10) er utstyrt med én eller flere overflateflottører (3) innrettet til å løpe langs eller nær under sjøens overflate, - to eller flere flottørliner (4a, 4b,....) innfestet mellom flottørhovedkroppen (1) og overflateflottøren (3) og hvor i det minste to av de to eller flere flottørlinene (4a, 4b,...) er festet til flottørhovedkroppens (1) , i fartsretningens, fremre parti, - hvor flottørhovedkroppens (1) og de en eller flere overflateflottørene (3) haren samlet bæreevne innrettet til å holde overflateflottørene (3) i eller nær vannoverflaten, og - hvor deflektordøren (2) er innrettet til å løpe nedsenket i sjøen ved en ønsket dybde begrenset av de to eller flere flottørlinenes (4a, 4b, 4c....) fulle eller delvise lengde (L).

4. Den seismiske deflektoren ifølge krav 2, hvor en flottørline (4c) av de to eller flere flottørlinene (4a, 4b, 4c.) er lengre enn den utstrakte lengden i det minste en av de resterende flottørlinene (4a, 4b,...) og innfestet i et i fartsretningens bakre parti av overflateflottøren (3) med sin ene ende og et i fartsretningens bakre parti av flottørhovedkroppen (1) med sin andre ende og innrettet til å begrense utsving av overflateflottørens (3) bakre parti.

5. Den seismiske deflektoren ifølge krav2 eller 3, hvor overflateflottørens (3) oppdriftsevne er i det vesentlige mindre enn flottørhovedkroppens (1) oppdriftsevne.

6. Den seismiske deflektoren ifølge krav 3, 4 eller 5, hvor overflateflottøren (3) er i det vesentlige mindre enn flottørhovedkroppen (1).

7. Den seismiske deflektoren ifølge krav 2, 3, 4, 5 eller 6, hvor en eller flere koblinger (11) forbinder deflektordøren (2) og flottørhovedkroppen (1).

8. Den seismiske deflektoren ifølge ethvert av de ovenstående kravene, - hvor flottørhovedkroppen (1) er utstyrt med i det minste én ballasttank (7).

9. Den seismiske deflektoren ifølge krav 8, - hvor ballasttanken (7) er regulerbar for tømming eller fylling for å regulere flottørhovedkroppens (1) oppdriftsevne.

10. Den seismiske deflektoren ifølge krav 8, - hvor ballasttanken (7) omfatter en fjernstyrt ventil for å regulere ballasttankens (7) vanninnhold.

11. Den seismiske deflektoren ifølge krav 10, - hvor ballasttanken (7) omfatter en fjernstyrt pumpe for å regulere ballasttankens (7) vanninnhold.

12. Den seismiske deflektoren ifølge ethvert av de foregående kravene, - hvor flottørlinenes (4a, 4b, 4c, ...) lengde og dermed dybderegulering av deflektordøren (2) reguleres ved hjelp av en eller flere vinsjer (43).

13. Den seismiske deflektoren ifølge ethvert av kravene 1 til 12, hvor hovedflottøren (10) er utstyrt med radiokommunikasjonsutstyr.

14. Den seismiske deflektoren ifølge krav 13, hvor styre- og kommunikasjonssignaler lokalt går via kabler og / eller slanger mellom deflektor og flottør.

15. Den seismiske deflektoren ifølge ethvert av kravene 1 til 14, hvor hovedflottøren (10) er utstyrt med undervannskommunikasjonsutstyr.

16. Den seismiske deflektoren ifølge krav 15, hvor undervannskommunikasjonen omfatter akustiske sendere og mottakere.

17. Den seismiske deflektoren ifølge ethvert av de foregående krav, hvor deflektoren (0) exr i ifcfx/H- mori f r\/l/l/cancrtrar

18. Den seismiske deflektoren ifølge ethvert av de foregående krav, hvor deflektoren (0) er utstyrt med Dopplerutstyr.

19. Den seismiske deflektoren ifølge ethvert av de foregående krav, hvor den styrbare depressorvingen (5) er anordnet vippbar om en horisontalakse (Ho) montert på en koblingsakse (15) på deflektordørene (2).

20. Den seismiske deflektoren ifølge krav 19 hvor koblingsaksen (15) er anordnet i i det minste en av koblingene (11).

21. Den seismiske deflektoren ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor deflektordøren (2) omfatter i det minste en øvre og en nedre seksjon av deflektor foiler (20, 20u, 201) og hvor i de øvre foilene (20u) er fylt med skum.