NO335406B1 - System for undervanns sammenkobling - Google Patents

Abstract

Et undervanns sammenkoplingssystem som omfatter minst en første koplingsenhet (3) og minst en andre koplingsenhet (4) for å kunne bli plassert under vann nedenfor nevnte første enhet (3) i en sikret posisjon. Den første enheten (3) er tilpasset for å bli ført til nevnte andre enhet (4), mens den henger i en førtøyningsline (2), ved hjelp av tyngdekraften, og en strukket føringsline (5), hvor både nevnte første enhet (1) og nevnte andre enhet (4) er operativt koplet til. Den andre enheten (4) er koplet til føringslinen (5) slik at den stressbelastningen som virker på nevnte føringsline (5) på grunn av bevegelser mellom den første (3) og den andre enheten (4) blir vesentlig redusert.

Description

SYSTEM FOR UNDERVANNS SAMMENKOPLING

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder generelt et system for undervanns sammenkopling for kopling av to deler av en undervanns sammenkopling, spesielt en fortøynings sammenkopling, og en fremgangsmåte for å kunne oppnå en slik sammenkopling.

Spesielt gjelder den foreliggende oppfinnelsen et system og en fremgangsmåte for en pålitelig sammenkopling av to deler i en undervanns sammenkopling, som krever midler for føring og tilpasning som er enkle og har liten vekt, samtidig med at kravet til nøyaktig posisjonering av installasjonsenheten blir vesentlig redusert, og at bevegelser blir vesentlig redusert mellom de delene som skal koples sammen samtidig med at sammenkoplingen skal gjennomføres.

Mer spesifikt, den foreliggende oppfinnelsen gjelder et system for å kople sammen under vann, i henhold til ingressen av krav 1, og en fremgangsmåte for å kunne oppnå en undervanns sammenkopling, i henhold til ingressen av krav 9.

Teknisk bakgrunn for oppfinnelsen

Offshore - operasjoner, så som hydrokarbonleting og - produksjon har blitt umåtelig viktig i løpet av de siste tiårene, i takt med den økende etterspørselen fra det moderne samfunnet.

Med den økningen av forskjellige typer offshore - operasjoner har forankring av flytende konstruksjoner på havbunnen, eller med et hvilket som helst annet undervannsstoff, blitt en ingeniøroppgave som kan ta motet fra noen og enhver. Dette er særlig på grunn av at flytende konstruksjoner må forankres ved forskjellige avstander vekk fra land og ofte langt ute i åpent hav. Følgelig vil flytende konstruksjoner måtte kunne stå imot forskjellige grader av motgang, slik som vil kunne oppstå ved dårlig vær og i store bølger.

For fagfolk på området er det kjent at slike flytende konstruksjoner vil kunne være offshore olje - plattformer, fartøyer, vindturbiner, bølgekraft - anlegg og eventuelle andre typer flytende konstruksjoner som er ønskelig å få forankret.

Undervanns forankring av flytende konstruksjoner oppnås ofte ved å kople sammen fortøyningsliner ved hjelp av undervanns koplinger, der undervanns koplingene har en øvre del og en nedre del med hensyn til forankringsstoffet, så som en havbunn eller en hvilken som helst konstruksjon på en havbunn.

For strekkfortøyde anordninger er det vanlig at ett eller flere ankere og en del av førtøyningslinen vil være forhåndsinstallert på stedet i en viss tid før den enheten som skal strekkfortøyes ankommer. Det primære formålet er å redusere fasilitetens væreksponering under installasjon, og redusere antall fartøy - dager ved installasjon, og dermed også kostnadene.

I de senere årene har det blitt vanlig å kople sammen førtøyningslinene ved hjelp av undervanns sammenkoplinger. Dette er spesielt tilfelle for forankringssystemer ved store vanndyp og fortøyningssystemer med segmenter av fibertau, siden det bare er en liten del av førtøyningslinen som er nødvendig å ha forhåndsinstallert med ankeret.

På grunnere vann er det mulig å oppnå fordeler gjennom bruk av undervanns sammenkoplinger, siden det bare er en liten del av førtøyningslinene som blir installert med ankeret, som fører til et mindre antall fartøydager for de installasjonsfartøyene som benyttes under ankerinstallasjonen. Mindre og billigere fartøy kan i mange tilfeller benyttes for å legge ut resten av førtøyningslinen og kople den til undervanns sammenkoplingen.

Ved konvensjonell anvendelse av undervanns kopling blir den forhåndsinstallerte halve delen av koplingen anordnet vertikalt på havbunnen, enten festet til ankeret eller til en hvileplate, også kalt en slam - matte, som hviler på havbunnen. Den andre halvparten av koplingen blir koplet sammen med den øvre delen av førtøyningslinen om bord på installasjons fartøyet og senket ned til havbunnen. Nøyaktig posisjonering av forbindelsen blir gjort med forflytning av installasjonsfartøyet.

Ulempene ved konvensjonell kopling av en undervanns kopling er at bevegelsene fra installasjonsfartøyet blir overført til den øvre koplingshalvdelen. Horisontale bevegelser kompliserer justeringen og gjør det vanskeligere å tilpasse, mens den vertikale bevegelsen er tilbøyelig til å forårsake kollisjoner mellom delene, og med påfølgende skader.

Bortsett fra dette, vil det være tidkrevende, spesielt i dype vann, å få installasjonsfartøyet inn i den riktige posisjonen over undervanns sammenkoplingen, og det vil være nødvendig med en meget stor grad av posisjoneringsnøyaktighet for å holde installasjonsfartøyet på det samme punktet.

Den konvensjonelle sammenkoplingen av undervannskoplinger krever at én av, de vil si de nedre, koplingshalvdelene blir festet til en fast basis på havbunnen og blir dermed forhindret fra bevegelser.

Dette betyr at, med de koplingssystemene som er av tidligere teknikk, vil det ikke være mulig å få etablert en sammenkopling mellom to fleksible fortøyningssegmenter inne i en vannsøyle, det vil si å utføre en kopling med de to koplingene som befinner seg over havbunnen, men også under havoverflaten, siden løsninger av tidligere teknikk enten krever at den nedre koplingen ligger fast i forhold til havbunnen eller at den nedre koplingen blir dratt opp til en kopling som har blitt satt fast på plattformen eller på fartøyet.

Dersom den nedre koplingen blir trukket hele veien opp til plattformen eller fartøyet, vil det ikke være mulig å justere strekket i fortøyningslinen med en vinsj ombord på plattformen eller på fartøyet. Følgelig vil vaierlinen på forhånd måtte bli koplet til mens den er i fullstendig strekk, under en kraft som vil kunne være i størrelsesorden av flere hundre tonn. Alternativt må det settes på klumpvekter etter koplingen for å kunne øke strekket opp til det ønskede nivået.

I løpet av årenes gang har det vært gjort mange forsøk på å håndtere ovennevnte mangler som oppstår ved sammenkopling av to deler i en undervanns sammenkopling.

For eksempel, EP 0034890 viser en koplingssammenstilling som har en første kopling og en andre kopling. Den første koplingen har en føringsstolpe, og den andre koplingen har midler til å kunne ta imot føringsstolpen. Disse er alle kjente særtrekk. I henhold til den oppfinnelsen som har blitt vist i dette dokumentet, vil en line kunne bli løsbart festet til føringsstolpen og strekke seg ut fra denne. Denne linen blir ført gjennom mottaksmidlene for den andre koplingen. Den andre koplingen glir nedover linen, oppå føringsstolpen for den første koplingen og inn til mottaksmidlene for den første koplingen, for dermed å oppnå sammenkopling.

Den ovenstående referansen viser den oppstillingen eller den posisjoneringen for den første koplingen og den andre koplingen, som gir mindre krav om en forflytning av installasjonsfartøyet for posisjonering av de to koplingene for at de skal koples sammen. Imidlertid vil det fortsatt være muligheter for kollisjon mellom forskjellige komponenter av koplingselementene under sammenkoplingsprosedyren. Dette er primært fordi denne henvisningen ikke viser den minste bevegelsen mellom koplingselementene for undervanns sammenkoplingen når sammenkopling skal oppnås. I tillegg, og som en konsekvens av dette, krever den viste konstruksjonen at det er gode værforhold. Bortsett fra dette viser denne referansen en svært komplisert konstruksjon, som gjør produktet kostbart og omstendelig.

US 4459931 viser et system for løsbar sammenkopling av et marint fartøy til et ankerfundament på havbunnen. Systemet har et anker som er sikret til havbunnen, og en kopling som har et indre element og et ytre element. Låsing av det indre elementet og det ytre elementet blir styrt samtidig med fjernstyring, der det indre elementet er forbundet med en bøye. På grunn av denne koplingen til en bøye, vil det indre elementet alltid ha et vertikalt strekk, til tross for bølgenes påvirkning, når det indre elementet blir senket ned inn i det ytre elementet. I løpet av de siste stadiene av installasjonen vil det vertikale strekket bli frigjort, slik at det indre elementet beveger seg nedover ved hjelp av tyngdekraften og inn i det ytre elementet, og det oppnås en endelig sammenkopling. Ut fra ovenstående beskrivelse bør det være klart for fagpersoner på området at den metodologien som har blitt vist i ovenstående avsnitt innebærer dannelse og frigjøring av vertikalt strekk på og fra den indre koplingen. Videre, vil føringslinen for tilpassing av koplingsdelene kontinuerlig være gjenstand for en stressbelastning fra bøyen. Således vil de kjente fremgangsmåtene kreve en større vinsj og tyngre vaiere / tauverk for å kunne være i stand til å opprettholde den stressbelastningen av å trekke det indre elementet ned, og de vil kunne være tilbøyelige for å ikke virke ordentlig, i tillegg til at de vil være kostbare.

Bortsett fra dette vil sjansen for at det oppstår kollisjoner under installasjonen, mellom komponentene i koplingselementene, i høyeste grad være til stede siden operasjonen innebærer en betydelig bevegelse av tunge deler. Dessuten, i denne fremgangsmåten ved installasjon av fortøyningslinen, vil det være en stor bøye som henger på linen. Håndtering av denne bøyen vil komplisere prosedyren ytterligere.

I tillegg, i både US 4459931 og EP 0034890 vil koplingen på havbunnen være festet til havbunnen. Dersom det finner sted en rask bevegelse av overflatefartøyet, for eksempel på grunn av bølgebevegelser, er det sannsynlig at det vil komme et plutselig rykk på føringslinen, og som kan føre til at den ryker. Således er det nødvendig, i henhold til disse løsningene, at føringslinen blir laget sterkere, hvilket også betyr tykkere, som vil gjøre at det blir en betydelig økning av vekt av føringslinen, som typisk har en lengde på mer enn 2000 meter. Dette vil igjen kreve at sammenkoplingene for føringslinen også blir tung og større, som fører til større konstruksjonsmessige komplikasjoner og høyere kostnader.

EP 1283158 beskriver en framgangsmåte og utstyr for ankerline installasjoner, hvor den nedre koblingselementet er festet til et undervannsanker, via en ankerline. En føringsline er ført gjennom det nedre koblingsenhet og festet i en ende til en øvre koblingsenhet. Føringslinen blir brukt til å trekke den øvre koblingsenheten mot den nedre koblingsenheten for å sette disse sammen.

Ulempen med dette utstyret og fremgangsmåten er at ankerlinen som strekker seg fra ankeret til det nedre koblingsenheten har en betydelig vekt. Føringslinen må, i tillegg til å trekke den øvre koblingsenheten mot den nedre koblingsenheten, også bære vekten av den nedre koblingsenheten og ankerlinen. Dette er spesielt tilfelle der det er brukt ankerkjetting i stedet for anker vaier slik det er tilfelle når det er store strukturer som skal fortøyes.

Følgelig har det vært et behov for en teknologi for å kunne kople sammen delene i en undervanns sammenkopling på en sikker og pålitelig måte, ved å anvende et pålitelig og forenklet system for sammenkoplinger, som derfor vil trenge lette og enkle midler for føring og tilpasning.

Det er også et behov for å sikre at kravene til nøyaktig posisjonering for installasjonsenheten blir gjort vesentlig lettere, og dessuten at bevegelse mellom komponentene i forbindelsens elementer blir vesentlig redusert mens man holder på med koplingen.

Det er videre ønskelig å kunne være i stand til å utføre sammenkoplingen samtidig med at begge koplingshalvdelene gis en bevegelsesfrihet under oppkoplingen.

Den foreliggende oppfinnelsen imøtekommer det ovenstående lenge følte behovet, samt andre tilhørende behov, ved å tilveiebringe en teknologi som anvender midler for føring og tilpasning for sammenkopling, som er svært enkel og har liten vekt, for å kople sammen de to delene i en undervanns sammenkopling for formål av å forankre en flytende konstruksjon på havbunnen.

Formål med oppfinnelsen

Det er et prinsipalt mål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et system for undervanns sammenkopling, og en metodologi for å kople sammen deler av en undervanns sammenkopling på en sikker og pålitelig måte, ved å anvende et pålitelig og forenklet system for sammenkoplinger, som derfor har behov for lette og enkle midler for føring og tilpasning.

Det er enda et mål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et system for undervanns sammenkopling, og en metodologi for å kople sammen deler av en undervanns sammenkopling som betydelig demper kravene til nøyaktig posisjonering av installasjonsenheten, og dessuten at bevegelse mellom komponentene i forbindelsens elementer blir vesentlig redusert mens man får koplingen på plass.

Det er et annet mål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et system for undervanns sammenkopling, for å kople sammen deler av en undervanns sammenkopling, som har en enkel konstruksjon, som krever bruk av komponenter som er mindre kompliserte og som har lett vekt, og som er lett å operere og svært kostnadseffektive.

Det er et annet mål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en sammenstilling og en metodologi for sammenkopling av to deler av en undervannskopling langs en fortøyningsline som kan anvendes med en hvilken som helst type av forankringsstrukturer på havbunnen som er ment for forankring av offshore - konstruksjoner, og som er tilpasset for å kunne stå imot de ugunstige forholdene som været vil kunne by på.

Hvorledes de foregående målene oppnås, samt andre fordelaktige særtrekk, vil bli klart ut fra den ikke - begrensende beskrivelsen som nå følger.

Gjennom hele beskrivelsen, og i kravene, skal ord som «undervanns», «subsea», «kopling», «sammenstilling», «offshore - konstruksjon», «installasjonsfartøy»

«føringsline / hjelpeline», «fortøyningsline», «forankringsline» tolkes i den bredeste betydningen av de respektive uttrykkene, og vil innbefatte alle tilsvarende gjenstander på området som er kjent med andre begreper, hvilket vil være klart for fagpersoner på området. Restriksjoner / begrensninger, dersom slike finnes, og som har blitt vist til i beskrivelsen, er kun ment som eksempel og forståelse av den foreliggende oppfinnelsen.

Oppsummering av oppfinnelsen

I et første aspekt, vil oppfinnelsen definere et system for undervanns sammenkopling som omfatter minst én første koplingsenhet og minst én andre koplingsenhet som skal plasseres under vann, nedenfor nevnte første enhet i en sikret posisjon, hvor nevnte første enhet føres til nevnte andre enhet, samtidig med at den henger i en førtøyningsline, ved hjelp av tyngdekraften, og en strukket føringsline som både nevnte første enhet og nevnte andre enhet er operativt koplet til, og hvor nevnte andre enhet er koplet slik til føringslinen at strekkbelastningen som virker på nevnte føringsline på grunn av bevegelser mellom den første og den andre enheten vil bli vesentlig redusert. Dermed vil man få redusert risikoen for at føringslinen brytes, og det vil bli tilveiebragt en mulighet for å kunne bruke en tynnere føringsvaier.

Den andre til koplingsenheten blir holdt på en stillasanordning plassert på havbunnen, og har som funksjon å holde den andre koplingsenheten i en spesifikk orientering. Den andre til koplingsenheten er videre koplet på en brakett på en lateral side av nevnte ankere ved hjelp av en fleksibel kjetting. Dette tilveiebringer en praktisk måte for installasjon av koplingsenheten sammen med ankeret.

Ved å gi den andre enheten en grad av bevegelsesfrihet i forhold til havbunnen vil man få redusert risiko for plutselige rykk, som påfører kraftig stressbelastning på føringslinen. Dette kan også oppnås ved å sette fast den andre enheten i forhold til havbunnen, slik at det den har en frihetsgrad for bevegelse i forhold til havbunnen dersom det utøves en kraft som overskrider en bestemt grense.

Ved å la den strukkede føringslinen strekke seg fra nevnte første koplingsenhet via nevnte andre koplingsenhet til et installasjonsfartøy eller et hjelpefartøy på overflaten, oppnås det en praktisk måte å få satt sammen de to koplingene på.

I en foretrukket utførelsesform er den første enheten en hannkopling som senkes ned langs en fortøyningsline fra et installasjonsfartøy og nevnte enhet er en hunnkopling, som er koplet til siden av et anker på en havbunn med fleksible midler. Dette tilveiebringer koplinger med gode forutsetninger for å kunne bli ført sammen.

I en videre utførelsesform vil de oppspente føringslinen gå gjennom en talje montert på nevnte andre koplingsenhet. Dette vil ytterligere forbedre koplingenes evne til å bli ført sammen.

I en foretrukket utførelsesform er fortøyningslinen en fleksibel kjetting og nevnte fleksible kjetting, så vel som nevnte andre koplingsenhet vil på forhånd være installert på havbunnen.

I en utførelsesform blir den andre til koplingsenheten koplet på en brakett på en lateral side av nevnte ankere ved hjelp av en fleksibel kjetting. Dette tilveiebringer en praktisk måte for installasjon av koplingsenheten sammen med ankeret.

I en alternativ utførelsesform blir den andre til koplingsenheten holdt på en stillasanordning plassert på havbunnen, og har som funksjon å holde den andre koplingsenheten i en spesifikk orientering.

I en utførelsesform vil føringslinen være forhåndsinstallert sammen med nevnte anker med dens frie ende, enten plassert på havbunnen eller hengt ut fra en bøye på overflaten. Dette tilveiebringer en enkel prosedyre for å kunne å kople på.

I en annen utførelsesform vil føringslinen strekke seg gjennom minst en del av den første enheten og være utstyrt med et lastoverføringselement som er tilpasset for å overføre strekk i føringslinen til den første enheten. En del av føringslinen som strekker seg vekk fra den andre enheten, og strekker seg til vannflaten og er tilpasset for å kunne brukes til å hente opp føringslinen.

Det er det tilveiebragt en fremgangsmåte for å kople sammen minst en første koplingsenhet og minst en andre koplingsenhet for et undervanns sammenkoplings system, der den andre enheten vil være plassert under vann, under nevnte første enhet i en festet posisjon, hvor nevnte andre enhet er koplet til føringslinen på en slik måte at den stressbelastningen, som virker på nevnte føringsline på grunn av bevegelser mellom første og andre enhet, blir vesentlig redusert, nevnte fremgangsmåte omfatter videre de følgende trinnene:

• flytte på nevnte første enhet under vannflaten mens den henger i en line, mot nevnte andre enhet, • føre nevnte bevegelse, ved hjelp av tyngdekraften, ved å påføre strekk på nevnte føringsline, • oppstilling av nevnte andre enhet, for inngrep med nevnte første enhet ved hjelp av nevnte føringsline,

la nevnte første og andre enhet komme sammen, og kople sammen nevnte første og andre enhet på en sikker måte.

I et annet aspekt, vil fremgangsmåten omfatte de følgende trinnene:

a) forhånds installere ankeret og ankerlinen,

b) plukke opp enden av førtøyningslinen fra havbunnen ved hjelp av installasjonsfartøyet, hale den opp med samme, og feste den på dekket, c) kople sammen den nedre koplingsenheten til ankerlinen, dersom den ikke er forhåndsinstallert med ankerlinen, d) overføre føringslinen festet til den øvre koplingsenheten, fra den flytende enheten som skal installeres til installasjonsfartøyet, der nevnte føringsline blir

ført gjennom den nedre koplingsenheten til vinsjen,

e) senke ned ved hjelp av en arbeidskjetting eller vaier til den ønskede dybden fra nevnte installasjonsfartøy, f) gi ut plattform - kjetting fra den flytende enheten mens vinsjen trekker føringslinen, som igjen fører mot den nedre koplingsenheten, for dermed å legge

til rette for at den øvre koplingsenheten og den nedre koplingsenheten skal bli ført sammen,

g) føre sammen den øvre koplingsenheten og den nedre koplingsenheten.

I enda et aspekt, vil fremgangsmåten omfatte de følgende trinnene:

a) forhånds installere bunnsegmentet for førtøyningslinen med den nedre koplingsenheten, b) frigjøre nevnte føringsline fra den nedre koplingsenheten, eller kople den ved hjelp av en ROV, c) kople nevnte føringsline til nevnte øvre koplingsenhet og en vinsj ved de respektive endene, d) anvende nevnte vinsj og nevnte føringsline for å løfte opp den nedre koplingsenheten, e) senke ned den øvre førtøyningslinen og den øvre koplingsenheten fra den flytende enheten, hvormed vinsjen settes til å trekke en samme lengde med

føringslinen, for å føre den øvre koplingsenheten mot den nedre koplingsenheten,

f) føre sammen den øvre koplingsenheten og den nedre koplingsenheten.

Kort beskrivelse av de tilhørende figurene

Etter å ha beskrevet de viktigste særtrekkene ved oppfinnelsen ovenfor, vil det bli gitt en mer detaljert og ikke - begrensende beskrivelse av noen foretrukne utførelsesformer i det som nå følger, med henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 er et skjematisk riss av en foretrukket utførelsesform av undervanns sammenkoplingssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2(a) er et skjematisk riss av en ytterligere foretrukket utførelsesform av undervanns sammenkoplingssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2(b) er et skjematisk riss av et etterfølgende stadium som vist i figur 2(a), etter sammenkopling og stramming av ankerlinen. Figur 3 er et skjematisk riss av en ytterligere foretrukket utførelsesform av undervanns sammenkoplingssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 4 er et skjematisk riss av en annen foretrukket utførelsesform av undervanns sammenkoplingssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 5(a) er et skjematisk riss av en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, hvor fremgangsmåten for installasjon i henhold til den foreliggende oppfinnelsen anvendes under påkobling av en plattform til havbunnen. Figur 5(b) er et riss som viser detaljene vedrørende koplingselementene vist i figur 5(a).

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Det som følger nå vil være en detaljert, ikke - begrensende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer, som vil kunne tjene som eksempler, av det systemet for undervanns sammenkopling samt metodologien i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Koplingselementene er vist som hann- og hunnkoplinger i figurene. Dette er av hensyn til illustrasjonen, og er ikke på noen måte en begrensning av den foreliggende oppfinnelse, siden koplingene vil kunne være av hvilke som helst egnede elementer som kan føres sammen.

Innen konteksten av det som er ovenfor, er det hermed klart at til nå har den foreliggende oppfinnelsen blitt forklart med henvisning til havet, havbunnen, fortøyningsliner, installasjonsfartøy. Det skal forstås at alle disse er av hensyn til forklaringen, og skal ikke på noen måte være begrensende. Videre, uttrykk som «øvre», «nedre», «topp», «bunn» og tilsvarende uttrykk skal forstås i forhold til havbunnen eller til vannivået.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører alle typer koplingsenheter i en undervanns sammenkopling, slik som har blitt hevdet i åpningslinjene i denne beskrivelsen, og innbefatter alle typer av undervanns installasjoner, undervanns sammenkoplinger, og materialer annet enn havbunner, så vel som installasjonsenheter annet enn fartøyer, og som vil være kjent for fagpersoner på området. Referanse til uttrykk som «fortøyningsline» er også på samme måte ikke - begrensende, siden dette anses å omfatte slike elementer som kjettinger, tau og vaiere.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et system og en prosedyre for å kople sammen de fortøyningslinene under vann som er mindre påvirket av vertikale og horisontale bevegelser for installasjonsfartøyet, og som setter lavere krav til posisjoneringsnøyaktighet for installasjonsfartøyet og følgelig, i den strengeste betydning, posisjonering av komponentdelene. Ytterligere mål med oppfinnelsen er at den sparer tid og reduserer mulighetene for skade på undervanns sammenkoplingen.

Av vesentlig betydning er at konstruksjonen er slik at føringslinen, som er ment for føring og tilpasning av koplingsenheter, utsettes for mindre stressbelastninger. Således kan føringslinen og dens koplinger lages med liten vekt og være enkle. Fordelene vil forstås ut fra den følgende beskrivelsen av de vedføyde tegningene, hvor like henvisningstall representerer de samme særtrekkene.

Den foreliggende oppfinnelsen er skjematisk illustrert i vedføyde figur 1. Undervanns sammenkoplingen omfatter i hovedsak et øvre koplingselement 3 og et nedre koplingselement 4. Det nedre koplingselementet 4 koples med fleksible midler 14, så som en fleksibel kjetting eller vaier, til et anker 6 på havbunnen 15. Det nedre koplingselementet 4 er koplet til siden av ankeret 6 med fleksible midler 14.

I begynnelsen av operasjonen for å føre delene sammen vil den nedre koplingen 4 på undervanns sammenkoplingen og ankeret 6 bli installert på havbunnen 15. En føringsline 5 strekker seg fra overflaten 16, gjennom bunnseksjonen av den nedre koplingen 4 på undervanns sammenkoplingen og opp til overflaten 16 igjen. Her vil uttrykket overflate referere seg til rett over vannivået.

På installasjonsfartøyet 1 er det øvre koplingselementet 3 på undervanns sammenkoplingen koplet sammen med fortøyningslinen 2. Fortøyningslinen 2 er plassert over vinsjen (ikke vist) eller en tilsvarende anordning som er tilpasset for å senke den ned til havbunnen 15. Vinsjen eller en slik tilsvarende anordning er kjent, og har ingen betydning for den foreliggende oppfinnelsen.

En ende av føringsvaieren 5 blir festet til det øvre koplingselementet 3 og den andre enden blir koplet tilbake på installasjonsfartøyet 1 gjennom en eller flere taljer 7 montert på den nedre koplingen 4. Den andre enden vil kunne være festet til en hjelpevinsj (ikke vist).

Alle typer av undervanns sammenkoplinger kjent innen faget, og de enkeltstående komponentene, vil kunne anvendes for den foreliggende oppfinnelsen, og vil ikke bli forklart videre siden disse delene ikke har noen betydning for den foreliggende oppfinnelsen.

For å få bedre forståelse av oppfinnelsen vil noen ytterligere utførelsesformer nå bli beskrevet, med henvisning til resten av figurene, der like henvisningstall indikerer de samme særtrekkene som i figur 1.

Figur 2(a) er et riss av en ytterligere foretrukket utførelsesform. Her blir det øvre koplingselementet 3 ført mot den nedre koplingen 4 som i figur 1. Imidlertid blir den nedre koplingen 4 koplet til et løfteøye 8 nede ved ankeret 6, ved anvendelse av en fleksibel kjetting 14, og hviler på en hvileplate 9 på toppen av ankeret 6. Den nedre koplingen 4 vil kunne være ikke - festet til hvileplaten 9, eller festet med en svak sammenkopling, slik at den vil løsne dersom det utøves en trekking over en bestemt grense på føringsvaieren 5. Hvileplaten 9 kan konfigureres slik at den orienterer den nedre koplingen 4 i en orientering som legger til rette for at den kan føres sammen med den øvre koplingen 3.

Den fleksible kjettingen 14 for ankerfortøyningen mellom den nedre koplingen 4 og ankeret 6 er også vist her. Figur 2(b) er et riss av et stadium som kommer etter det som har blitt vist i figur 2(a), når den øvre koplingen og den nedre koplingen 4 er i en sikret posisjon. Figur 3 er et riss av en ytterligere foretrukket utførelsesform. Den illustrerer hvordan den foreliggende oppfinnelsen vil kunne anvendes i sammenheng med et «frittfalls anker» 10 (også kalt «torpedo - anker», «tyngdekraft - installert anker», «dypt - penetrerende anker»). Her er den nedre koplingen 4 festet til en hvileplate 9, eller slam

- matte som er tilpasset for å hvile på havbunnen mens den nedre koplingen 4 holdes i

en rett oppstående posisjon. Hvileplaten 9 vil også kunne legge til rette for orientering av den nedre koplingen 4. Når det gjelder den utførelsesformen av Figur 2(a), vil koplingen kunne være ikke - festet til hvileplaten 9, eller festet med en svak forbindelse, men kan også på en fast måte være festet til hvileplaten siden hvileplaten kan løfte seg opp fra havbunnen dersom trekket i føringslinen overskrider den kombinerte vekten av den nedre koplingen og hvileplaten, og unngår dermed overstadige belastninger på føringslinen. Figur 4 er et riss av en utførelsesform som er tilsvarende den utførelsesformen som er illustrert i figur 3. Den nedre koplingen 4 er koplet til den fleksible ankerlinen 14, som ligger på havbunnen 15. Figur 5 (a) er et riss av en foretrukket utførelsesform som viser en svært tilsvarende utførelsesform som i figurer 2(a), 2(b) og figur 4. Figur 5(b) er et forstørret riss av figur 5(a), som viser komponentene i mer detalj.

Nå vil virkemåten ved metodologien, og de fordelene som oppnås ved de konstruksjonsmessige særtrekkene, igjen bli forklart under henvisning til figurene. De strukturelle forbindelsene mellom de forskjellige komponentene vil ikke på nytt bli forklart ytterligere siden disse allerede har blitt beskrevet.

Med henvisning tilbake til figur 1, bruk av fleksible midler 14 for på en fleksibel måte å feste den nedre koplingen 4 til ankeret 6, sikrer at det nedre koplingselementet 4 er i stand til å bevege seg og justere seg selv som respons på et plutselig rykk forårsaket av bølgebevegelser eller med en hvilken som helst annen gjenstand. Denne evnen for det nedre koplingselementets 4, av å kunne bevege seg i tilfelle rykk, vil på en effektiv måte redusere belastningene på føringslinen 5, og således kan denne lages både tynnere og lettere.

Videre, kopling av det nedre koplingselementets 4 på siden av ankeret 6 sikrer at ankeret 6 ikke lett løsner fra havbunnen, siden den kraften som er nødvendig for å få ankeret løsnet fra havbunnen vil være mye større i dette arrangementet, enn i et arrangement hvor den nedre koplingsforbindelsen er koplet til toppen av ankeret.

Den tyngdekraften som virker på den øvre undervanns koplingen 3 og på førtøyningslinen 2 er drivkraften for å føre koplingselementene 3 og 4 sammen, siden den oppspente føringslinen 5 styrer posisjonering og bevegelse for den øvre delen 3 i undervanns sammenkoplingen.

Dermed blir den øvre delen 3 og den nedre delen 4 i undervanns sammenkoplingen ført sammen, sammenkoplet og låst. Denne kombinerte effekten av en føret tyngdekraft - bevegelse med føringslinen, iverksatt med et enkelt arrangement av føringsline, taljer og vinsjer som alle er operativt koplet sammen, vil utgjøre det springende punktet i oppfinnelsen. I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen blir føringslinen 5 holdt relativt stramt og den øvre koplingen 3 synker ned ved hjelp av tyngdekraften. Dermed vil føringslinen 5 kunne lages tynnere.

Arrangementet reduserer kravet om nøyaktig posisjonering av installasjonsfartøyet. Det vil også vesentlig redusere bevegelsene mellom de koplende komponentene, siden det enkle arrangementet av føringsliner, taljer og vinsjer samlet sikrer føring av bevegelsen mellom koplingene.

Alle disse komponentene veier lite og er lett å operere. Teknologien sikrer dessuten at de delene som skal koples sammen er mindre eller ikke påvirket av de vertikale og horisontale bevegelsene på installasjonsfartøyet, og dessuten at oppkoplingsoperasjonen ikke er begrenset av de vertikale og horisontale bevegelsene på installasjonsfartøyet.

Etter at undervanns koplingene 3,4 har blitt låst, vil føringslinen 5 kunne frakoples fra undervanns sammenkoplingen med en ROV eller en annen fasilitet (ikke vist).

Dersom hjelpevinsjen holder et konstant strekk på styringslinen 5, vil den automatisk trekke med omtrent den samme lengden med føringsline 5 som lengden på den førtøyningslinen 2 som blir senket ned. Det vil dermed ikke være noe behov for kontinuerlig manuell kontroll med vinsjen. Siden førtøyningslinen 2 har en annen nedsenket vekt enn føringslinen 5, vil det i noen tilfeller kunne være nødvendig å justere strekket ved å bruke vinsjen til å opprettholde den riktige konfigurasjonen for førtøyningslinen etter hvert som den senkes ned. Dette vil kunne være av relevans dersom førtøyningslinen 5 blir senket ned ved en vinkel i forhold til vertikalen.

Den foreliggende oppfinnelsen beskriver således en måte å føre koplingene sammen på, som gjør installasjonen lettere, og installasjonsfartøyet trenger ikke å være fullstendig stillestående rett over den nedre koplingen (hvilket er tilfelle når undervanns koplinger skal «føres sammen på tradisjonell måte»). Fremgangsmåten kan brukes på vanlige ankerfartøyer uten vesentlige endringer, siden bare en liten vinsj er nødvendig for å håndtere føringslinen 5.

Føringslinen 5 kan være installert på forhånd med ankeret 6 og henge ut fra en bøye på overflaten, eller vil kunne være plassert på havbunnen 15 og deretter bli plukket opp rett før installasjonen. Den kan også bli installert med en ROV rett før installasjon. Begge endene på styringslinen 5 må bli samlet opp og tatt om bord i installasjonsfartøyet 1.

En annen opsjon er å bruke en forløper og bøye installert på koplingen, som blir utløst med et akustisk signal. Bøyen plukkes opp på overflaten og forløperen blir festet til føringslinen, som deretter blir matet gjennom undervanns sammenkoplingen. Begge endene av forløperen må bli plukket opp fra overflaten.

For å legge til rette for at de to delene av undervanns sammenkoplingen kan bli ført sammen blir det benyttet føringsanordninger, så som hann- og hunn- koniske stykker (ikke vist), hvor føringslinen 5 kommer inn i den nedre delen av undervanns sammenkoplingen. I stedet for å la føringslinen gå gjennom koplingen, vil den også kunne kople til utsiden av koplingen. Dette er spesielt relevant for ettermontering av en eksisterende kopling. Man kan også tenke seg å bruke to hovedsakelig parallelle føringsliner for å få bedre kontroll på prosessen av å få de ført sammen.

En ROV i nærheten av havbunnen vil kunne brukes til å få en visuell betraktning av den horisontale og vertikale avstanden mellom koplingshalvdelene. Når koplingshalvdelene har blitt sentrert over hverandre, vil de bli bragt sammen etter hvert som den øvre delen av forbindelsen blir senket ned, og forbindelsen blir låst med en selvlåsende anordning eller ved anvendelse av ROVen. Undervanns sammenkoplinger blir ofte laget som hann- og hunnkoplinger med koniske overføringsfasiliteter for å legge til rette for inngrepet.

Prinsippet om å føre sammen, og låsmekanismen, varierer med de forskjellige typene av undervanns sammenkoplingene. I tillegg har den tradisjonelle «H - sjakkelen» med ROV - redskap blitt benyttet som en undervanns forbindelse ved ankerinstallasjon. Dette er kjent for fagpersoner på området, og vil ikke her bli forklart videre, siden dette ikke har noen betydning for den foreliggende oppfinnelsen.

I en alternativ utførelsesform kan det brukes en dobbeltvirkende føringsline, for å frakople føringslinen 5 fra undervannskoplingen etter installasjon, uten å bruke ROV. En utførelsesform av dette er vist i figur 6.1 denne utførelsesformen vil ikke føringslinen 5 bli terminert i den øvre undervanns koplingen 3, men går gjennom denne i en kanal 21 og strekker seg opp til installasjonsfartøyet 1 som en opphentingsline 22. Føringslinen 5 har et lastoverføirngselement 23 festet til på en fast måte. Dette lastoverføringselementet 23 blir tilpasset for å bli tatt imot i en utsparing 24 i den øvre koplingen 3.

Føringslinen 5 kan løsnes fra undervanns sammenkoplingen, ved å kople av den strukkede enden av føringslinen 5 fra hjelpevinsjen 12 mens den ikke - strokkede enden 22 blir dratt inn. Lastoverføringselementet 23 på føringslinen 5 blir trukket vekk fra utsparingen 24. Således blir føringslinen 5 trukket ut av undervanns forbindelsen 3, 4 og opp til overflaten, og vil dermed bli fullstendig frigjort fra undervanns forbindelsen.

Kanalen 21 gjennom den øvre koplingen 3 vil fortrinnsvis være rett, selv om en kurvet kanal 21 har blitt vist i figur 6. Fortrinnsvis tilveiebringes kanalen med en bøssing eller med et belegg av plast eller Teflon. Kanalen 21 trenger ikke å strekke seg til tuppen av koplingen 3, men vil kunne bare å strekke seg gjennom en del av koplingen 3. Lastoverføringselementet vil kunne være av en hvilken som helst form så lenge den har en større diameter enn kanalen. Istedenfor å bli satt inn i en utsparing 24, kan lastoverføringselementet 23 ganske enkelt ligge mot den øvre overflaten av koplingen 3. Låsmekanismen for å låse den øvre og nedre koplingen sammen kan enten være selv - låsende eller bli låst ved ekstern aktuering, slik som operasjon av ROVen. Strekket i føringslinen 5 kan økes i forbindelse med låseoperasjonen for å legge til rette for dette.

Den foreliggende oppfinnelsen omfavner alle de ovenfor nevnte mulighetene.

Med henvisning tilbake til figurene 2(a) og 2(b) er virkemåten den samme som den i utførelsesformen vist i figur 1. Hvileplaten 9 på toppen av anker 6 vil ikke på en stiv måte ta imot den nedre koplingen 4. Hvileplaten 9 vil knapt kunne virke som et sete for den nedre koplingen 4 som sitter på den under påvirkning fra tyngdekraften, eller den vil kunne festes med en svak forbindelse, slik som er hevdet ovenfor. Den blir forskjøvet fra hvileplaten 9, straks føringslinen 5 er i strekk, slik at føringsvaieren ikke ryker. I alle tilfelle er den forbindelsen som er mellom koplingen 4 og hvileplaten 9 en svak forbindelse, slik at den blir løsnet i tilfelle det er en kraft som er mer enn en bestemt verdi som blir strukket på føringslinen 5.

Det risset i figur 2(b) viser posisjonen når den øvre koplingen 3 og den nedre koplingen 4 blir sikret.

Ankerlinen blir strammet opp ved dette stadiet, hvilket kan ses fra posisjonen for den fleksible fortøyningskjettingen 14. Den viser også D - sjakkelen 4' for den nedre koplingen 4 og D - sjakkelen 3' for den øvre koplingen 3.1 denne figuren, ved kopling med den øvre koplingen 3, har den nedre koplingen 4 beveget seg fra hvileplaten 9 på toppen av ankeret 6, men blir værende koplet til ankeret 6 ved hjelp av kjettingen 14 og et løfteøye 8.

Med henvisning tilbake til figur 3 engang til, blir den nedre koplingen 4 holdt på en stillasanordning 9 plassert på havbunnen 15, før fritt-falls ankeret 10 blir sluppet på havbunnen 15 og kan brukes til å kontrollere koplingens orientering på havbunnen 15.

Deretter finner det sted en kopling mellom den øvre koplingen 3 og den nedre koplingen 4, på samme måte som beskrevet i forbindelse med de foregående figurene. Spesielt, denne figuren illustrerer og slår fast at fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen kan kombineres med denne fremgangsmåten for ankerinstallasjon, der føringsvaieren 5 blir benyttet til å føre den øvre koplingen 3 inn i den nedre koplingen 4. Denne utførelsesformen kan være av umåtelig nytte der ankeret ikke kan bli posisjonert permanent og før posisjonering av den nedre koplingen 4.

Med referanse tilbake til figur 4, blir den øvre koplingen 3, som igjen blir senket ned ved hjelp av tyngdekraften, ført mot den nedre koplingen 4, mens strekket fra føringsvaieren 5 Lafter den nedre koplingen 4 fra havbunnen 15 og orienterer den. Dette sikrer at den øvre koplingen 3 på en jevn måte vil kunne gå inn i den nedre koplingen 4.

I denne konfigurasjonen vil strekket i føringsvaieren være noe høyere, siden den nedre

koplingen 4 og deler av ankerlinen 14 må løftes opp fra havbunnen når delene skal føres sammen. Imidlertid blir dette ytterligere strekket også balansert, slik som vil bli klart ut fra beskrivelsen frembragt fra nå av med henvisning til figurer 5(a) og 5(b).

Nå, med referanse tilbake til figur 5(a), er det et riss av en foretrukket utførelsesform som er tilsvarende figur 2(a) og figur 4, som viser hvordan den fremgangsmåten som er beskrevet i denne oppfinnelsen kan anvendes under påkobling av en plattform 11.

Ankerlinen 14 og ankeret 6 er installert på forhånd, og vil bli plukket opp fra havbunnen 15 med installasjonsfartøyet 1. Vekten av den nedre delen av ankerlinen 14 og den nedre koplingen 4 holdes av installasjonsfartøyet 1 ved hjelp av installasjonsfartøy ets arbeidskjetting 17 mens plattformen / fartøyet 11 senker fortøyningslinen 2 med den øvre koplingen 3. Dette vil vesentlig redusere strekket på føringslinen 5, som er særlig nyttig i den utførelsesformen som er vist i figurer 2(a) og 4, hvor den nedre koplingen 4 må bli plukket opp fra havbunnen under festing av den øvre koplingen 3 og den nedre koplingen 4.

Vinsjen 12 trekker føringsvaieren 5 etter hvert som fortøyningslinen 2 blir senket ned, og unngår således en eventuell ekstra belastning på vinsjen 12.

Figur 5(b) er et forstørret riss av figur 5(a), som i mer detalj viser komponentene illustrert i figur 5(a). I tillegg vises D - sjakkelen 3' til den øvre koplingen 3.

Formålet med det arrangementet av hjelpeline, taljer og vinsjer er ikke å trekke koplingsdelene sammen, men å ha en føring for dem.

Muligheten for å trekke føringslinen 5 tilbake etter at koplingen har blitt gjort er ikke en viktig del av fremgangsmåten, siden linen kan løsnes fra koplingen på en rekke andre måter, for eksempel med en ROV som kutter den av.

Således, det brukes forskjellige typer av koplinger i systemet og fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Videre, konfigurasjonen vil kunne være annerledes, avhengig av ankertype og konstruksjon av fortøyningslinen (slik som vist i figurene). I noen tilfeller er det mulig at de to delene av fortøyningslinen vil bli sammenkoplet umiddelbart etter at ankeret har blitt installert, mens i andre tilfelle vil koplingen bli liggende i en viss tid, til og med år, på havbunnen. Dersom koplingen ikke skal være i sjøen i lang tid før den skal føres sammen, vil det være mest hensiktsmessig å installere føringslinen før den nedre delen av koplingen blir senket ned i vannet.

Føringslinen (hjelpeline) kan frigjøres med en bøye og akustisk frigjøring, eller kan bli plukket opp av ROVen. Dersom koplingen skal være i sjøen en lengre tid før den blir ført sammen, vil det kunne være ønskelig å ha anledning til ettermontering av hjelpelinen. I alle fall vil det være gunstig å ha mulighet til å bytte ut blokkskiven og hjelpelinen i tilfelle slitasje. Utforming og fremgangsmåter vil selvsagt være avhengig av den koplingen som brukes.

For bruk med oppkopling, slik som vist i figurene 5(a) og 5(b), vil fortøyningslinen 2, sammen med ankeret 6 og ankerlinen 14, på forhånd være installert på havbunnen 15.

Denne fremgangsmåten eliminerer behovet for installasjonskjettinger, kjettinglåser for installasjonskjettinger og sammenkoplingsrom for installasjonskjettingen med plattformkj ettingen.

Fremgangsmåten er som følger når den forhåndsinstallerte linen 14 er lang nok til å bli trukket opp på installasjonsfartøyet 1, slik som vist i figur 5(a). 1. Installasjonsfartøyet 1 plukker opp enden av fortøyningslinen 14 fra havbunnen, trekker den opp og sikrer den på dekk. 2. Den nedre koplingen 4 koples til ankerlinen 14, dersom denne ikke er forhåndsinstallert med fortøyningslinen 14. 3. Føringslinen 5 vil være (forhånds) installert på koplingen 3 på plattforrnkjetting 2, og blir overført til installasjonsfartøyet 1 fra anordningen 11 som skal installeres. Denne er gjenget gjennom den nedre koplingen 4 og festet på den ene enden til vinsjen 12. (Vinsjen kan i prinsippet være montert på installasjonsfartøyet, plattformen eller på et annet fartøy). 4. Den nedre koplingen 4 blir festet til arbeidskjettingen eller - vaieren, - og blir senket ned fra installasjonsfartøyet 1 til den ønskelige dybden. Installasjonsfartøyet 1 holder vekten av den nedre koplingen 4 og ankerlinen 14 ved hjelp av kjetting 17. 5. Den øvre koplingen 3 festet til fortøyningslinen 2 gis ut fra plattform 11 ved anvendelse av plattformens fortøyningsvinsj 20, mens vinsjen 12 trekker føringslinen 5 (for eksempel med vinsjen driftet i «konstant strekk - modus»), slik at den øvre koplingen 3 blir ført mot den nedre koplingen 4.

6. Operasjonen blir (eventuelt) overvåket med en ROV.

7. Låsing av koplingselementer.

8. Føringslinen blir koplet av.

9. Vekten av den nedre fortøyningslinen / ankerlinen 14 blir overført fra arbeidskjettingen 17 til den øvre fortøyningslinen. 10. Arbeidskjettingen 17 blir frigjort fra koplingen, for eksempel ved å kutte vaierslyngen. 11. Vinsjen 20 på plattformen spoler opp plattformkjettingen for å få det ønskede nivået med strekk i fortøyningslinen på forhånd.

Fremgangsmåten er som følger når den forhåndsinstallerte linen ikke er lang nok til å bli trukket opp på installasjonsfartøyet (som vist i figur 4): 1. Føringslinen 5 blir frigjort fra den nedre koplingen 4, eller blir koplet sammen med hjelp av ROV en.

2. Føringslinen 5 koples til den øvre koplingen 3 og vinsjen 12.

3. Vinsjen 12 og føringslinen 5 brukes til å løfte opp bunnkoplingen 4 og ankerlinen 14 nærmere overflaten. Strekk i føringslinen 5 vil hele tiden bli øket med denne koplingsmetoden. 4. Når den nedre koplingen 4 har blitt trukket høyt nok opp, blir den øvre fortøyningslinen 2 og den øvre koplingen 3 senket ned, mens vinsjen 12 trekker den samme mengden med føringslinen 5.1 denne fasen vil strekket i føringslinen 5 være tilnærmet konstant.

5. Operasjonen overvåkes med en ROV.

6. Låsing av koplingselementene.

7. Føringslinen 5 blir frakoplet.

8. Vinsjen 20 på anordningen / plattformen spoler opp med plattform - kjettingen for å oppnå det ønskede nivået av forhånds - strekk i fortøyningslinen.

Sistnevnte fremgangsmåte krever en sterkere føringsline, talje og vaier når den brukes til å løfte den nedre koplingen.

Alternativt vil arbeidskjettingen 17 kunne koples til koplingen mens koplingen 4 er på havbunnen, for eksempel med en krok på enden av arbeidskjettingen 17 som kopler opp med en vaierslynge på koplingen 4, eventuelt med hjelp av en ROV. Deretter kan arbeidskjettingen 17 brukes til å løfte koplingen til en ønsket dybde. Føringsliner kan bli koplet på koplingen 3 enten før eller etter at arbeidskjettingen 17 blir koplet opp med koplingen 4 og har løftet koplingen 4 til en ønsket dybde.

Ut fra den foregående beskrivelsen, og dessuten fra de vedføyde krav, vil det være klart for fagpersoner på området, at alle målene med den foreliggende oppfinnelsen oppnås. Teknologien i henhold til den foreliggende oppfinnelsen vil kunne anvendes både på dypt vann og på grunt vann, og kan fungere uavhengig av tilstandene under vann.

Den foreliggende oppfinnelsen har blitt beskrevet med henvisning til foretrukne utførelsesformer og illustrerende tegninger kun av hensyn til forståelsen, og det bør være klart for fagpersoner på området at den foreliggende oppfinnelsen innbefatter alle legitime modifikasjoner innenfor omfanget av det som har blitt beskrevet her tidligere og blitt krevet i de vedføyde kravene.

Claims (8)

1. Et undervanns sammenkoplingssystem som omfatter minst én første koplingsenhet (3) og minst én andre koplingsenhet (4) for å kunne bli plassert under vann nedenfor nevnte første enhet (3) i en sikret posisjon, nevnte første enhet (3) er tilpasset for å bli ført til nevnte andre enhet (4), mens den henger i en førtøyningsline (2), der føringen utføres ved hjelp av tyngdekraften og en strukket føringsline (5), hvor både nevnte første enhet (1) og nevnte andre enhet (4) er operativt koplet til, k a r a k t e risert ved at nevnte andre enhet (4) er enten løst setet i en brakett (9) festet til et anker, eller at nevnte andre koplingsenhet holdes på en stillasanordning (9) plassert på havbunnen, der nevnte stillasanordning (9) har funksjon av å holde den andre koplingsenheten (4) i en spesifikk orientering, og nevnte andre enhet (4) er koplet til en lateral side av ankeret (6) ved hjelp av en fleksibel kjetting (14) eller vaier.

2. Undervanns sammenkoplingssystem i henhold til krav 1 eller 2, k a r a k t erisert ved at den andre enheten (4) er festet i forhold til havbunnen slik at den kan bevege seg i forhold til havbunnen dersom det utøves en trekkraft fra føringslinen (5) som overstiger en bestemt grense.

3. Undervanns sammenkoplingssystem i henhold til et hvilket som helst av krav 1 til 2,karakterisert vedat nevnte strukkede føringsline (5) strekker seg fra nevnte første koplingsenhet (3) via nevnte andre koplingsenhet (4) til et installasjonsfartøy (1) eller et hjelpefartøy på overflaten.

4. Undervanns sammenkoplingssystem i henhold til et hvilket som helst av krav 1 til 3,karakterisert vedat nevnte første enhet (3) er en hannkopling som blir senket ned langsmed en førtøyningsline (2) fra et installasjonsfartøy (1) og nevnte andre enhet (4) er en hunnkopling koplet til siden av et anker (6) på havbunnen (15) med fleksible midler (14).

5. Undervanns sammenkoplingssystem i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte strukkede føringsline (5) går gjennom en talje (7) montert på nevnte andre koplingsenhet (4).

6. Undervanns sammenkoplingssystem i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte førtøyningsline er en fleksibel kjetting (14), og nevnte fleksible kjetting (14) så vel som nevnte andre koplingsenhet (4) er forhåndsinstallerte på havbunnen (15).

7. Undervanns sammenkoplingssystem i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte føringsline (5) er forhåndsinstallert sammen med nevnte anket (6) med dens frie ende enten plassert på havbunnen (15) eller hengt opp i en bøye på overflaten (16).

8. Undervanns sammenkoplingssystem i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat føringslinen (5) strekker seg gjennom minst en del av den første enheten (3) og er utstyrt med et lastoverføringselement (23) som er tilpasset for å overføre strekk i føringslinen (5) til den første enheten (3), at en del (22) av føringslinen (5) som strekker seg vekk fra den andre enheten (4), og strekker seg til vannflaten og er tilpasset for å kunne brukes til å hente opp føringslinen (5).