NO335388B1 - Sikkerhetskapsel og beholder med sikkerhetskapsel - Google Patents

Abstract

En sikkerhetskapsel (100) har en indre hylse (120) med et første gjengeparti (121) som passer til gjenger (111) på et lokk (110) og et andre gjengeparti (122) som passer til gjenger (211) omkring en åpning til det indre av en beholder (200). En ytre hylse (130) er anbrakt konsentrisk, aksialt glidbart og rotasjonsfast omkring den indre hylsen (120). Kapselen (100) har en stengt stilling der den ytre hylsen (130) presses aksialt mellom lokket (110) og en anleggsflate (201) på beholderen (200), og holdemidler (113, 135) tilpasset til å holde den ytre hylsen (130) midlertidig fast mot lokket (110) mens sikkerhetskapselen (100) roteres fra den stengte stillingen til en stilling der gass kan slippe ut av beholderen (200) mellom den ytre hylsen (130) og anleggsflaten (201). Et tapperør kan festes i et spor (125) i den indre hylsen, og vendes inn i beholderen når det ikke er i bruk. En beholder (200) som benytter sikkerhetskapselen (100) og som kan stables tett ved lagring og transport beskrives også.

Description

Beskrivelse

[0001] Denne oppfinnelsen gjelder en sikkerhetskapsel og en beholder med en slik kapsel.

[0002] I det følgende brukes begreper fra skrueforbindelser som fremgår av figurene la-d (kjent teknikk). Figur la viser en skruelinje omkring en sylinder med diameter dj. Skruelinjen følger en tenkt gjenge. Gjengen har en midlere diameter dmog en ytre diameter dj. Hvis gjengen på forsiden av sylinderen skrår nede fra venstre oppover mot høyre er gjengen høyredreid, i motsatt fall er den venstredreid. Med stigningstall (engelsk "pitch") forstås den aksiale avstanden P mellom to punkter på en gjenge som har dreid én omdreining om sylinderflaten. Av dette defineres stigningsvinkelen q> ved

[0003] Figur lb viser kreftene som virker på et skråplan med stigningsvinkel (p. Normalkraften TV virker vinkelrett på skråplanet, og gir en friksjonskraft med størrelse FF = juN som virker mot bevegelsen. På figur lb vises friksjonskraften i retning nedover langs skråplanet, hvilket tilsvarer at gjengen tilsettes eller strammes til. Resultantkraften R er vektorsummen av normalkraften TV og friksjonskraften FF. Resultantkraften R motvirkes av en like stor og motsatt rettet kraft - R, som er dekomponert i en aksialkraft F som virker parallelt med sylinderens rotasjonsakse, og en tangentialkraft K, som er den kraften som skal til for å

bevege mutter eller skrue. Fra figur lb fremgår at friksjons vinkelen£er definert ved:

Videre ses at tan(q> +E) = K/F, dvs at tangentialkraften er gitt som:

[0004] Figur lc illustrerer en gjengeprofil der gjengens flanker danner spiss med gjengevinkel 2a. Hvis en aksial kraft F virker på gjengen, blir kraften som virker vinkelrett på gjengeflaten dermed i7-cos a. Tilsvarende ligningene (2) og (3) ovenfor, defineres [0005] Ligning (5) gjelder en skrue eller mutter som strammes til, dvs tilsvarende en last som heves på skråplanet i figur lb. Når skruen løsnes virker friksjonskraften Ff i motsatt retning, slik at tangentialkraften som kreves for å løsne skruen er gitt ved

[0006] Videre er det kjent at en påtrykt aksial kraft F ikke får skruen eller mutteren til å

rotere når cp < Ei. En gjenge med (p < Ei kalles en selvlåsende gjenge.

[0007] Figur ld viser en Acme-gjenge, som er en standardisert trapesgjenge med stigningstall P, gjengehøyde lik P/ 2 og gjengevinkel 2a = 29°. Acme-gjenger eller tilsvarende metriske gjenger med gjengevinkel 30° kan være egnet til den foreliggende oppfinnelsen. Det kan også benyttes gjenger med flere to eller flere innganger, det vil si gjenger der to eller flere gjenger forløper parallelt med hverandre omkring en felles sylinder.

[0008] I en lukket beholder med bensin som fylles og settes i solen vil det oppstå overtrykk, dvs at trykket i beholderen blir større enn trykket i omgivelsene. Overtrykk oppstår også med andre flyktige væsker, og bygges selvsagt også opp om beholderen settes i et annet varmt område, f eks i bagasjerommet i en bil. Når en beholder med overtrykk åpnes, er det en risiko for at væske og/eller gass strømmer ukontrollert ut gjennom åpningen og gir væske og i verste fall personskade.

[0009] For å unngå dette må en bruker av enkelte tradisjonelle beholdere, f eks en jerrykanne, selv passe på å holde kapselen på plass over åpningen mens trykket utlignes. Hvis brukeren ikke vet at kapselen må holdes fast for å slippe ut overtrykket, eller hvis han eller hun ikke er klar over at det er overtrykk i beholderen, er det risiko for væske eller personskade.

[0010] Det er kjent sikkerhetskapsler med gjenger der en kanal forløper langs gjengepartiet, dvs på tvers av gjengene, hvor gass og/eller væske slipper ut gjennom kanalen mens kapselen skrus av. Det trengs et visst antall gjenger uten kanal for å holde beholderen lukket. I tillegg kreves noen gjenger med en tverrgående kanal for å unngå væske og skade ved trykkutligningen. Dermed krever denne typen kjente sikkerhetskapsler et relativt langt gjengeparti. Når kapselen skal skrus av eller på kreves dermed relativt mange omdreininger, og det tar følgelig nokså lang tid til å skru av eller på kapselen.

[0011] Det er kjent å utstyre bensinkanner og tilsvarende beholdere med et tapperør for å hindre væske når f eks drivstoff skal fylles på en drivstofftank. Tapperøret er typisk et mer eller mindre fleksibelt rør som har en første ende som kan skrus fast på beholderens kapselgj enger og en andre ende som kan holdes nær eller tres inn i åpningen på en tank, f eks tanken på en bil, en gressklipper, en motorsag eller tilsvarende. Slike tapperør kan festes utenpå kannen når de ikke er i bruk, og kan da vanskeliggjøre plasseffektiv oppbevaring og transport av kannene. Videre faller tapperørene lett av og kommer derved på avveie.

[0012] Av tidligere kjent teknikk nevnes den europeiske patentsøknaden EP 2361840 Al som beskriver en sikkerhetsmekanisme for reduksjon av trykket i en beholder. Sikkerhets-mekanismen omfatter en kapsel koblet til et tapperør. Kapselen omfatter en indre hylse med et første gjengeparti ved en første ende som ses å passe til komplementære gjenger på et lokk, samt et andre gjengeparti ved en andre ende som ses å passe til komplementære gjenger omkring en åpning til det indre av en beholder. Mellom gjengene og det første gjengeparti er det, når kapselen er rotert fra en stengt stilling til i det minste en delvis løsgjort stilling, en klaring for utslipp av gass fra beholderen via en kanal i tapperøre.

[0013] Publikasjon WO 2001/68469 Al beskriver en sikkerhetskapsel for blant annet reduksjon av trykket i en beholder. Sikkerhetskapselen omfatter en indre hylse med et første gjengeparti i en første ende i inngrep med gjenger på et lokk, samt et andre gjengeparti ved en andre ende i inngrep med gjenger omkring en åpning til det indre av en beholder. Mellom den indre hylsens første gjengeparti og gjengene på lokket, eventuelt også mellom den indre hylsens andre gjengeparti og gjengene omkring åpningen, er det anordnet midler, fortrinnsvis gjengebruddsområder ("interruptions des filets"), for utslipp av gass.

[0014] Publikasjonene US 4609106 A og US 5544777 A viser eksempler på en beholder med kapsel hvor alle overflatene på beholderen må ses å være tilpasset til å ligge tett inntil en komplementær overflate på en nabobeholder av samme type.

[0015] EP 0633195 A beskriver en sikkerhetskapsel for blant annet regulering av luft-inntaket i en beholder for å sikre en mest mulig uniform væskestrøm ut av beholderen under uttømming. Sikkerhetskapselen kan være utstyrt med en ytre hylse som er anbrakt aksialt glidbart omkring deler av sikkerhetskapselens indre hylse, hvilken ytre hylse har som funksjon å gi en indikasjon på om kapselen og innholdet i beholderen er blitt tuklet med/kontaminert.

[0016] Oppfinnelsens formål er å frembringe en sikkerhetskapsel som løser minst ett av problemene ovenfor. Spesielt skal kapselen kunne betjenes enkelt og raskt med liten risiko for væske og/eller skade. Den skal videre være enkel og rimelig og enkel å fremstille, og den skal fortrinnsvis kunne kombineres med tapperør og kanne slik at transport og oppbevaring kan gjøres mer effektiv enn med kjent teknikk.

[0017] Dette løses ifølge oppfinnelsen med en sikkerhetskapsel som angitt i krav 1 og en beholder som angitt i krav 7.

[0018] Sikkerhetskapselen har ifølge oppfinnelsen en indre hylse med et første gjengeparti ved en første ende og et andre gjengeparti ved en andre ende, hvor det første gjengepartiet passer til komplementære gjenger på et lokk og det andre gjengepartiet passer til komplementære gjenger omkring en åpning til det indre av en beholder. Sikkerhetskapselen har en ytre hylse som er anbrakt konsentrisk, aksialt glidbart og rotasjonsfast omkring den indre hylsen, og videre en stengt stilling der den ytre hylsen presses aksialt mellom lokket og en anleggsflate på beholderen. Holdemidler er tilpasset til å holde den ytre hylsen midlertidig fast mot lokket mens sikkerhetskapselen roteres fra den stengte stillingen til en stilling der gass kan slippe ut av beholderen mellom den ytre hylsen og anleggsflaten.

[0019] Når den ytre hylsen presses mot anleggsflaten økes tetningen som frembringes av kontakt mellom gjengene i lokket og rundt åpningen av beholderen og de tilhørende gjengepartiene på den indre hylsen. Når beholderen åpnes strømmer gass med eller uten væske under trykk ut mellom den ytre hylsen og anleggsflaten, og ikke i nærheten av en brukers fingre. Derved reduseres risikoen for at brukeren får gass og/eller væske på fingrene.

[0020] Holdemidlene kan omfatte stive og/eller fjærende haker og sperrer anbrakt på henholdsvis lokket og den ytre hylsen. Disse er i inngrep med hverandre når avstanden mellom lokket presses ned mot den ytre hylsen, og kan ikke frigjøres før det er en forhånds klaring mellom den ytre hylsen og anleggsflaten. Disse sperrene og hakene rotasjonslåser fortrinnsvis også lokket i forhold til den ytre hylsen når kapselen skrus opp, slik at sammenstillingen av lokket og den indre og ytre hylsen beveges samlet langs beholderens gjenger i aksial retning bort fra anleggsflaten.

[0021] I tillegg til, eller i stedet for, haker og sperrer på lokket og den ytre hylsen, kan holdemidlene omfatte fleksible utspring som er festet i den indre hylsen og som er tilpasset til å bli presset radialt mot den ytre hylsen av lokket når kapselen er i den stengte stillingen.

[0022] I en utførelsesform har gjengene mellom lokket og den indre hylsen større stigningsvinkel enn gjengene mellom den indre hylsen og beholderen. Hvis friksjonen i gjengene og gjengevinkelen er lik, vil det i denne utførelsesformen kreve større radial kraft å skru lokket ut av den indre hylsen enn den radiale kraften som kreves for å skru det andre gjengepartiet løs fra beholderens gjenger.

[0023] I en foretrukket utførelsesform har lokket en fordypning innrettet til å motta et identifiseringsmerke. Et slikt identifiseringsmerke kan trykkes ned i fordypningen og låses permanent. Hver kapsel kan f eks leveres med flere merker i forskjellige farger slik at brukeren selv kan velge én farge for en beholder med bensin, en annen farge for en ellers lik beholder som inneholder bensin iblandet motorolje osv. Identifiseringsmerkene gjør det mulig å produsere et større antall identiske beholdere, som hver merkes med, for eksempel, forskjellige farger. Økt produksjonsvolum gir lavere kostnad per produserte enhet.

[0024] I en foretrukket utførelsesform har den indre hylsen et spor som er anbrakt aksialt mellom to gjengepartier som begge passer til beholderens gjenger og hvor sporet er tilpasset til å motta en ende av et tapperør. Hvis det første gjengepartiet på den indre hylsen har innvendige gjenger, er de to gjengepartiene identisk med de første og andre gjengepartiene ovenfor. Hvis det første gjengepartiet derimot er utvendige gjenger som passer til innvendige gjenger på lokket, må det lages et separat tredje gjengeparti med innvendige gjenger på den indre hylsen for at begge ender av den indre hylsen skal kunne skrus ned på beholderens utvendige gjenger.

[0025] Med en slik indre hylse kan tapperøret vendes inn i beholderen og kapselen stenges når beholderen ikke brukes. For å helle innholdet ut, kan den indre hylsen skrus av, tapperøret vendes utover og den indre hylsen skrus tilbake på beholderens gjenger.

[0026] I et annet aspekt gjelder oppfinnelsen en beholder med en sikkerhetskapsel med et vendbart tapperør som beskrevet. Alle overflatene på beholderen er tilpasset til å ligge tett inntil en komplementær overflate på en nabobeholder av samme type. Med dette menes at en øvre flate mangler elementer som rager ut over et tenkt plan, slik at en tilsvarende beholder med plan bunn kan settes oppå den første beholderen slik at topp og bunn ligger tett inntil hverandre. Tilsvarende gjør plane vegger på nabobeholdere det mulig å sette beholderne tett inntil hverandre. Selvsagt kan nabobeholdere med konkave og konvekse vegger også settes tett inntil hverandre hvis en konkav vegg settes inntil en konveks vegg på nabobeholderen osv. Når nabobeholdere med den foretrukne utformingen dermed blir liggende tett inntil hverandre, særlig uten tapperør og/eller kapsler festet utenpå beholderne, tar slike beholdere liten plass når de lagres og transporteres. Dette reduserer lager- og transportkostnadene.

[0027] Videre trekk og fordeler fremgår av den etterfølgende detaljerte beskrivelsen og patentkravene.

[0028] Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende med henvisninger til de vedføyde tegningene, hvor: Figur la illustrerer hva som menes med stigningstall og stigningsvinkel; Figur lb illustrerer kreftene som virker på en gjenge; Figur lc illustrerer hva som menes med gjengevinkel; Figur ld illustrerer nøkkeltall for en trapesgjenge, særlig en Acme-gjenge; Figur 2 er et langsgående snitt gjennom en første utførelsesform av en sikkerhetskapsel ifølge oppfinnelsen langs linjen i/-//på figur 3; Figur 3 er et tverrsnitt langs linjen 111- 111 på figur 2; Figur 4 er et langsgående snitt gjennom en andre utførelsesform av en

sikkerhetskapsel ifølge oppfinnelsen;

Figur 5 er et langsgående snitt gjennom en beholder med en sikkerhetskapsel

ifølge oppfinnelsen;

Figur 6 er et snitt tilsvarende figur 2 med et tapperør; og

Figur 7 viser identifiseringsmerker til bruk i oppfinnelsen.

[0029] Figurene er skjematiske illustrasjoner, og er ikke nødvendigvis i skala.

[0030] Figur 2 viser en sikkerhetskapsel 100 med et lokk 110, en indre hylse 120 og en ytre hylse 130. Lokket 110 har en aksialt rettet stuss med ytre gjenger 111, som på figur 2 er skrudd inn i et tilsvarende eller komplementært første gjengeparti 121 på en første ende av den indre hylsen 120. Er andre gjengeparti 122 på den andre enden av den indre hylsen 120 er skudd delvis ned på gjenger 211 omkring en åpning på en beholder 200.1 den viste posisjonen er det passasje 124 over gjengeforbindelsen 122, 211 slik at gass kan slippe ut fra det indre av beholderen 200, gjennom passasjen 124 og ut i omgivelsen mellom den ytre hylsen 130 og en anleggsflate 201 omkring beholderens gjenger 211. Gjengene 211 på beholderen og det andre gjengepartiet 122 på den indre hylsen er tilpasset slik at den indre hylsen kan skrus inn på stussen med gjengene 211 inntil passasjen 124 er gasstett og den ytre hylsen 130 ligger an mot anleggsflaten 201 på beholderen.

[0031] Den ytre hylsen 130 er anbrakt aksialt glidbart og rotasjonsfast på den indre hylsen 120 ved at utspring 123 på hylsen 120 kan gli i aksialt orienterte spor 133 i den ytre hylsen 130 eller omvendt. I posisjonen vist på figur 2 holdes den ytre hylsen 130 midlertidig fast i lokket 110 av haker 113 og sperrer 135 festet i henholdsvis lokket 110 og den ytre hylsen 130. Hensikten med dette arrangementet er å sikre at gass og eventuelt væske ikke treffer fingrene til en bruker som åpner kapselen, dvs at gassen i det vesentlige passerer mellom den ytre hylsen 130 og beholderens ytre flate 201 og i liten eller ingen grad mellom lokket 110 og den ytre hylsen 130.

[0032] Når beholderen 200 fylles, er lokket 110 ikke skrudd i, og det er ingen kontakt mellom hakene 113 og sperrene 135. Den ytre hylsen 130 kan i denne tilstanden tres ned på den indre hylsen 120. De indre 120 og ytre 130 hylsene kan i denne tilstanden beveges aksialt i forhold til hverandre ved at utspringene 123 glir i sporene 133. Forbindelsen er rotasjonsfast for praktiske formål. Det vil si at hylsene kun kan roteres ubetydelig i forhold til hverandre avhengig av klaringen mellom utspringene 123 og de aksialt rettede veggene i sporene 133.

[0033] Når beholderen 200 er fylt, skrus det andre gjengepartiet 122 på den indre hylsen 120 ned på beholderens gjenger 211, den ytre hylsen 130 tres ned på den indre hylsen 120 og gjengene 111 på lokket 110 skrus inn i det første gjengepartiet 121 øverst på den indre hylsen 120 på figur 2. Sammenstillingen strammes til inntil lokket 110 presser den ytre hylsen 130 mot anleggsflaten 201 på beholderen. I denne stillingen er hakene 113 på lokket 110 ført inn i spor 134 i den ytre hylsen 130, og griper inn i sperrer 135 anbrakt i sporene 134.1 figur 2 er én sperre 135 vist for å illustrere at lokket 110, sett ovenfra, ikke kan roteres mot klokken i forhold til den ytre hylsen 130. Gjengene 111 er her forutsetningsvis høyredreid, slik at lokket skrus inn på gjengepartiet 121 når lokket, sett ovenfra, roteres med klokken. Når beholderen senere skal åpnes, roterer dermed den ytre hylsen 130 sammen med lokket mot klokken sett ovenfra. Fordi den indre hylsen 120 er rotasjonsfast i forhold til den ytre hylsen 130, roteres dermed den indre hylsen 120 i forhold til beholderen 200 i gjengeforbindelsen 122, 211 til stillingen vist på figur 2, hvor trykket passerer under den ytre hylsen 130 og over anleggsflaten 201 som vist med korte buede piler.

[0034] Når sammenstillingen av lokket 110 og hylsene 120,130 er skrudd noen millimeter bort fra flaten 201, er det i en foretrukket utførelsesform mulig å skru lokket 110 av hylsene 120 og 130.1 eksempelet med høyredreide gjenger 111 ovenfor, må dermed lokket 110, sett ovenfra, kunne roteres mot klokken i forhold til den ytre hylsen 130. For dette kan hakene 113 være stive elementer anbrakt vinkelrett på undersiden av lokket 110 med et utspring som kan strekke seg under horisontale sperrer 135 som vist på figur 2. Etter en liten rotasjon av den ytre hylsen 130 i forhold til lokket 110, slik at hakene 113 frigjøres fra sperrene 135, kan den ytre hylsen 130 dermed beveges aksialt bort fra lokket 110 til en stilling der hakene 113 er i aksial avstand fra hylsen 130, slik at lokket 110 kan roteres i forhold til hylsene 130 og 120 og dermed aksialt ut av gjengepartiet 121.

[0035] Det skal forstås at eksempelet på figur 2 kun er ment å illustrere prinsippet, og at andre varianter av haker 113 og sperrer 135 kan brukes som holdemidler mellom lokket 110 og den ytre hylsen 130.

[0036] For eksempel kan det benyttes en skrallemekanisme der et fjærende element og en skråflate på hakene og/eller sperrene gjør det mulig å rotere lokket 110 i én retning men ikke i motsatt retning i forhold til den ytre hylsen 130. Hakene og sperrene kan i tillegg ha horisontale skuldre som løfter den ytre hylsen sammen med lokket 110 når sammenstillingen roterer på beholderens gjenger og beveges bort fra anleggsflaten 201. En rekke varianter, for eksempel faste haker på lokket og fjærende sperrer på den ytre hylsen, fjærende haker på lokket og faste sperrer på den ytre hylsen og varianter der begge elementene er faste eller fjærende kan brukes i oppfinnelsen. Hakene og sperrene er fortrinnsvis integrerte deler av lokket 110 og den ytre hylsen 130, og kan fordelaktig utnytte elastiske egenskaper i et plastmateriale som brukes til å lage hele lokket 110 og/eller den ytre hylsen 130.

[0037] Passasjene 124 kan være, men må ikke nødvendigvis være, kanaler på tvers av gjengepartiene 122 og/eller 211.1 praksis viser det seg at gass slipper ut mellom gjengene 122 og 211 straks gjengeforbindelsen løsnes, også uten passasjer 124 i form av åpne kanaler slik de er vist på figur 2. Passasjene 124 skal altså forstås som tilstrekkelig avstand mellom gjengene 122 og 211 til at gass slippes ut og/eller egne kanaler tilvirket i deler av gjengene 122 og 211.

[0038] Figur 3 er et tverrsnitt tatt langs linjen 111- 111 på figur 2. Linjen 111- 111 passerer gjennom et ringformet spor 125 hvor det i en foretrukket utførelse kan plasseres et tapperør 250 som kan forløpe ned gjennom åpningen i beholderen 200. Dette er nærmere beskrevet i forbindelse med figurene 4 til 6 nedenfor. Tapperøret 250 vises ikke i figurene 2 og 3 hovedsakelig for å unngå overflødige detaljer, men også fordi sikkerhetskapselen kan brukes uten et slikt tapperør. Utspringene 123 på den indre hylsen 120 i de aksialt rettede sporene 133 i den ytre hylsen 130 er beskrevet i forbindelse med figur 2 ovenfor.

[0039] Aksialt rettede fordypninger i den ytre omkretsen av hylsen 130 er ment å illustrere et godt grep for brukeren som skal skru på og av sikkerhetskapselen, og har ingen annen funksjon. Lokket 110 har fortrinnsvis en tilsvarende gripeflate.

[0040] Figur 4 viser en alternativ utførelsesform av en sikkerhetskapsel 100 ifølge oppfinnelsen. I varianten på figur 4, har lokket 110 indre gjenger 117 som passer i et første gjengeparti 127 med ytre gjenger som passer til de indre gjengene i lokket 110. De ytre gjengene 127 er plassert ved den første enden av hylsen 120.1 den første enden av den indre hylsen er det også vist et separat gjengeparti med indre gjenger 121 som passer til de ytre gjengene 211 på beholderen. Gjengepartiet 122 ved den indre hylsens andre ende passer også til beholderens ytre gjenger 211 og tilsvarer det andre gjengepartiet 122 beskrevet i forbindelse med figur 2. Det skal altså forstås at gjengepartiet 122 i figur 4 også gir en passasje 124 når gjengene løsnes slik det er vist og beskrevet i forbindelse med figur 2.

[0041] På figur 4 er sammenstillingen av lokket 110, den indre hylsen 120 og den ytre hylsen 130 strammet til slik at den ytre hylsen 130 presses mot anleggsflaten 201 på beholderen 200 og forbindelsen mellom gjengene 211 og 122 er gasstett. I denne posisjonen presser lokket et fjærende utspring 128 på den indre hylsen 120 fast i sporet 133 i den ytre hylsen 130. Friksjonen mellom elementet 128 og den ytre hylsen 130 kan brukes til å løfte hylsen 130 sammen med lokket 110 i stedet for eller i tillegg tilhorisontale skuldre på hakene 113 og sperrene 135 beskrevet ovenfor. Haker 113 og sperrer 135 vises ikke i figur 4 av hensyn til klarhet.

[0042] Når kapselen skal åpnes, er det som nevnt i beskrivelsen av figur 2 ønskelig at den ytre hylsen 130 og lokket 110 forblir i kontakt med hverandre, mens det åpnes en passasje 124 i gjengepartiet 211, 122 og dannes en åpning mellom den ytre hylsen 130 og flaten 201 som vist på figur 2.

[0043] På figur 4 kan den indre hylsen 120 og den ytre hylsen 130 ikke roteres i forhold til hverandre fordi utspringene 128 ikke kan passere de aksiale veggene i sporene 133. For at gjengene 211, 122 skal åpnes før gjengene 121, 127, må tangentialkraften K127som virker på gjengene mellom lokket 110 og hylsen 120 være større enn tangentialkraften K122som virker mellom hylsen 120 og beholderen 200. Disse kan beregnes ved å bruke ligningene (l)-(6) ovenfor. Hvis vi for enkelhets skyld antar at gjengene har samme gjengevinkel a og felles

friksjonskoeffisient \ i, vil størrelsen£1være lik for de to gjengene. Av ligning (6) følger da at tan cp 127 > tan cp122, hvor stigningsvinklene (p127og (p122tilhører henholdsvis gjengene 127 og 122. Med andre ord oppnås den tilsiktede virkning i dette tilfellet når gjengene 127 har større stigningsvinkel (p enn gjengene 122. Stigningstallene P for de to gjengene kan tilsvarende tilpasses gjengenes diametre ved å bruke ligning (1). Fra beskrivelsen av figur 1 er det også

klart at friksjonskoeffisienten u,, gjengevinkelen a og antall innganger kan varieres mellom de ulike gjengene for å oppnå at gjengeforbindelsen 122,211 mellom det andre gjengepartiet og beholderens gjenger åpnes lettere enn gjengeforbindelsen 117, 127 mellom lokket 110 og den indre hylsen. I noen utførelser kan det også tenkes at de indre gjengene 121 har andre egenskaper enn det andre gjengepartiet 122, men ulike stigningstall og/eller gjengevinkler vil i så fall gjøre det umulig å skru gjengepartiet 121 ned på beholderens gjenger 211.

[0044] Figur 4 viser også et tapperør som er plassert i sporet 125 i den indre hylsen 120. Tapperøret 250 forløper nedover og inn i beholderen 200 som vist på figur 5. Utførelses-formen på figur 2 kan utstyres med et tapperør 250 på samme måte som på figur 4.

[0045] Figur 5 er et snitt gjennom en beholder 200 med en sikkerhetskapsel 100, en anleggsflate 201, en øvre overflate 202 og et håndtak 203. Sikkerhetskapselen 100 er av typen beskrevet ovenfor, og tapperøret 250 er plassert inne i beholderen. Dette tilsvarer orienteringen på figur 4, og hindrer at tapperøret kommer på avveie når det ikke er i bruk.

[0046] Tapperøret rager dermed ikke utover noen flate på beholderen 200 når det ikke er i bruk. Videre er anleggsflaten 201 senket i forhold til den øvre flaten 202, slik at lokket 110 ikke rager opp over flaten 202. Tilsvarende er et håndtak 203 og andre elementer senket slik at de ikke rager opp over den øvre flaten 202. Den øvre flaten 202 definerer dermed et øvre plan, slik at det er enkelt å sette en tilsvarende beholder med plan bunn oppå beholderen 200 uten at det blir mye unødvendig luft mellom beholderne. Tilsvarende kan veggene i beholderen 200 fordelaktig lages komplementære til hverandre, slik at nabobeholdere 200 kan settes tett inntil hverandre side ved side eller ende mot ende. Når alle overflatene på beholderen 200 er tilpasset til å ligge tett inntil en komplementær overflate på en nabobeholder av samme type, opptar beholderne minst mulig plass ved lagring og transport. Her nevnes spesielt at triangler, rektangler, regulære heksagoner osv som kjent fyller en flate ved tesselering, mens regulære femkanter, sirkler og flere andre geometriske former ikke kan fylle en flate uten mellomrom mellom formene. Av dette følger at flater formet som (avrundete) trekanter, firkanter eller andre former som fyller en flate ved tesselering foretrekkes som overflater på beholderen 200. Med andre ord foretrekkes en beholder med hovedsakelig rektangulære sideflater som vist i figur 5 og tilsvarende hovedsakelig trekantede eller firkantede endevegger vinkelrett på sideveggene fremfor en beholder med sirkulære eller femkantede endevegger fordi førstnevnte beholder kan stables tettere. Dermed blir volumbehovet og kostnadene ved lagring og transport minst mulig.

[0047] Figur 6 viser utførelsesformen fra figur 2 med tapperøret 250 vendt ut fra beholderen 200. På figur 6 er hylsene 120 og 130 vendt opp ned i forhold til stillingen som vises i figur 2. Det vil si at gjengepartiet 121, som på figur 2 vises i inngrep med gjengene 111 på lokket 110, er skrudd ned på beholderens gjenger 211 i figur 6. Hylsen 130 er tilsvarende vist med fordypningene 134 vendt ned mot flaten 201. En horisontal skulder i sporene 133, illustrert ved overgangen til skravur i enden av sporene 133, hindrer at hylsen 130 glir aksialt forbi utspringene 123 og blir borte.

[0048] Utførelsesformen på figur 4 kan selvsagt utstyres med gjenger 121 og 122 som begge passer sammen med gjengene 211 på beholderen 200, slik at tapperøret kan vendes ut av beholderen 200 på samme måte som i figur 6. Prinsippet er selvsagt likt dersom beholderens åpning har innvendige gjenger og den indre hylsen har utvendige gjenger ved hver ende som passer til gjengene på beholderen.

[0049] Det er selvsagt også valgfritt å plassere den ytre hylsen 130 som vist på figur 6 eller å legge den bort mens innholdet helles ut av beholderen 200 gjennom tapperøret 250. Med hylsen 130 plassert som på figur 6 reduseres imidlertid risikoen for at den ytre hylsen forsvinner. Samtidig beskyttes utspringene 123.

[0050] Figur 7 illustrerer flere identifiseringsmerker 112 med forkjellig farge og/eller overflate som kan leveres sammen med lokket 110. Brukeren kan dermed selv velge hvilket identifiseirngsmerke 112 han eller hun vil bruke på en ny beholder. For eksempel kan en første beholder 200 med 95 oktan blyfri bensin merkes med en første farge, en andre beholder 200 med bensin iblandet motorolje merkes med en annen farge og en ny beholder kan merkes med en tredje farge som brukeren ikke har brukt tidligere. Identifiseirngsmerkene 112 kan for eksempel være runde brikker som kan sneppes inn i et passende hull i lokket 110 hvor de festes permanent. Andre typer identifiseirngsmerker 112 kan også benyttes med oppfinnelsen.

[0051] For å unngå at lokkene 110 forveksles med hverandre og for å unngå at et lokk blir borte, kan lokket 110 festes med en snor eller tilsvarende (ikke vist) i den ytre hylsen 130.

[0052] Sikkerhetskapselen 100, beholderen 200 og tapperøret 250 kan hensiktsmessig fremstilles av egnede plastmaterialer, f eks polyetylen (PE) og/eller polypropylen (PP) for å oppnå lave tilvirkningskostnader. Sammen med de nevnte lave transport- og lagerkostnadene oppnås en kostnadseffektiv beholder 200 med en sikkerhetskapsel 100 som hindrer at brukeren utsettes for gass eller væske, og som har en rekke andre fordeler.

Claims (7)

1 Sikkerhetskapsel (100), med en indre hylse (120) med et første gjengeparti (121; 127) ved en første ende og et andre gjengeparti (122) ved en andre ende, hvor det første gjengepartiet (121; 127) passer til komplementære gjenger (111) på et lokk (110) og det andre gjengepartiet (122) passer til komplementære gjenger (211) omkring en åpning til det indre av en beholder (200); karakterisert ved- en ytre hylse (130) som er anbrakt konsentrisk, aksialt glidbart og rotasjonsfast omkring den indre hylsen (120), - at kapselen (100) har en stengt stilling der den ytre hylsen (130) presses aksialt mellom lokket (110) og en anleggsflate (201) på beholderen (200); og holdemidler (113,135; 117, 127, 128) tilpasset til å holde den ytre hylsen (130) midlertidig fast mot lokket (110) mens sikkerhetskapselen (100) roteres fra den stengte stillingen til en stilling der gass kan slippe ut av beholderen (200) mellom den ytre hylsen (130) og anleggsflaten (201).

2 Sikkerhetskapsel ifølge krav 1, karakterisert vedat holdemidlene omfatter stive og/eller fjærende haker (113) og sperrer (135) anbrakt på henholdsvis lokket (110) og den ytre hylsen(130).

3 Sikkerhetskapsel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat holdemidlene omfatter fleksible utspring (128) som er tilpasset til å bli presset radialt mot den ytre hylsen (130) av lokket (110) når kapselen (100) er i den stengte stillingen.

4 Sikkerhetskapsel ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat gjengene (111, 121; 127) mellom lokket (110) og den indre hylsen (120) har større stigningsvinkel (cb) enn gjengene (122, 211) mellom den indre hylsen (120) og beholderen (200).

5 Sikkerhetskapsel ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat lokket (110) har en fordypning innrettet til å motta et identifiseringsmerke (112).

6 Sikkerhetskapsel ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den indre hylsen (120) har et spor (125) som er tilpasset til å motta en ende av et tapperør (250) og som er plassert aksialt mellom to gjengepartier (121,122) som begge passer til beholderens gjenger (211).

7 Beholder (200) med en sikkerhetskapsel (100) ifølge krav 6, karakterisert vedat overflatene på beholderen (200) er tilpasset til å ligge tett inntil en komplementær overflate på en nabobeholder (200) av samme type.