NO334365B1 - Fremgangsmåte, anordning og bærer ved koding av flerordsinformasjon - Google Patents

Abstract

Flerordsinformasjon kodes som basert på flerbitsymboler anbrakt i relativ nær sammenheng med hensyn til et medium. Den har ordvis innfelling, ordvise feilbeskyttelseskodeanordninger og feilbeliggenhetsindikasjoner for ord i en flerordgruppe. Disse fremkommer i synkroniseringskanalbitgrupper og er rettet mot dataord.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte som er gjengitt i innledningen til krav 1. US patenter 4 559 625 til Berlekamp m.fl. og 5 299 208 til Blaum m.fl. beskriver kodingen av innfelt og feilbeskyttet informasjon, hvor et feilmønster som ble runnet i et første ord kan gi en indikasjon for å stedfeste feil i andre ord i den samme ordgruppen. Feil som det pekes mot er forholdsvis nærmere og mer sammenhengende enn andre symboler i det ordet som vil frembringe indikasjonen. Henvisningene anvender et standardisert format og en feilmodell med flersymbolfeilskurer over en rekke ord. Forekomsten av en feil i et bestemt ord kan antyde en sterk sannsynlighet for at en feil vil forekomme i et symbol som det pekes mot i et etterfølgende enkelt ord eller flere ord. Prosedyren vil ofte heve antall feil som kan korrigeres før mekanismen bryter sammen.

Den foreliggende oppfinner har oppdaget et problem med denne fremgangsmåten: En indikasjon vil fremstå forholdsvis sent i prosessen når den indikasjonsskapende informasjonen både har blitt demodulert og fullstendig korrigert. Dette vil vanskeliggjøre anvendelsen av høynivåtiltak som for eksempel en gjentatt lesing av dataene under en senere plateomdreining. Den foreliggende oppfinner har også oppdaget at deler av, eller alle indikatorene kan oppnås mot en mindre investering i redundansmengden.

Blant andre ting, er det følgelig en hensikt ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et kodeformat med mindre fast tillegg som vil muliggjøre tidligere frembringelse av minst deler av indikasjonene.

Således tilveiebringer oppfinnelsen i henhold til en av sine aspekter en fremgangsmåte for å kode flerordsinformasjon, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i krav 1.

Oppfinnelsen angår også fremgangsmåter for å dekode slik informasjon, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i krav 12, henholdsvis krav 18, en anordning for å kode slik informasjon, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i krav 19, en anordning for å dekode slik informasjon, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i krav 23, og en bærer forsynt med slik informasjon, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i krav 27.

Videre er fordelaktige aspekter ved fremgangsmåter, anordninger og bærere i henhold til oppfinnelsen angitt ved de uselvstendige kravene 2-11 og 13-17, henholdsvis de uselvstendige kravene 20 - 22 og 24 - 26, henholdsvis de uselvstendige kravene 28 - 29. Disse og andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil bli drøftet i nærmere detalj i det etterfølgende med henvisning til beskrivelsen av foretrukne utførelsesformer, og spesielt med henvisning til de vedfølgende tegninger som viser: Fig. 1, et system med koder, bærer og dekoder; Fig. 2A-2C, arrangementet til synkroniseringsmønstereksempler;

Fig. 3, et kodeformatprinsipp; og

Fig. 4, en stolpekode og skurindikatorunderkode.

En indikasjon eller en kombinasjon av indikasjoner, kan straks de er funnet forårsake identifikasjon av ett eller flere upålitelige symboler. Gjennom slik identifikasjon, som for eksempel ved å definere uthviskingssymboler, vil feilkorrigering bli gjort mer effektiv. Mange koder vil i det meste korrigere t feil når ingen feilbeliggenheter er kjent. Gitt en eller flere uthviskingsbeliggenheter, kan ofte et større antall e>t uthviskinger blir korrigert. Andre typer av identifikasjon enn de som karakteriseres som uthviskingssymboler er også mulig. Dessuten kan også beskyttelse mot en kombinasjon av skurvise og tilfeldige feil bli forbedret. Alternativt vil tilveiebringelsen av uthviskingsbeliggenhetene for et spesielt feilmønster nødvendiggjøre anvendelsen av kun et mindre antall syndromsymboler, og således forenkle beregningen. Oppfinnelsen kan anvendes i et lagringsmiljø eller i et transmisjonsmiljø.

Figur 1 viser et system i henhold til oppfinnelsen som er anordnet for å frembringe to slag indikasjoner, henholdsvis en som utledes fra synkroniseringsbitgrupper og en annen fra feilbeskyttede indikasjonsord. Utførelsesformen anvendes for å kode, lagre og til slutt dekode en sekvens av flerbitsymboler som er utledet fra audio- eller videosignaler eller fra data. Terminalen 20 mottar suksessivt slike symboler som i det viste eksempel har åtte bit. Deleren 22 overfører gjentatt og syklisk symbolene som er tiltenkt indikasjonsordene til koderen 24, og alle andre symboler til koderen 26.1 koderen 24 dannes indikasjonsordene ved å kode datasymbolene til kodeordene i en første flersymbols feilkorrigeringskode. Denne koden kan være Reed-Solomon-kode, en produktkode, en innfelt kode eller en kombinasjon av disse. I koderen 26 formes målordene ved å kode dem til kodeord i en andre flersymbols feilkorrigeringskode. I den angitte utførelsesformen vil alle kodeordene ha en uniform lengde, men dette er ikke nødvendig. Begge kodene kan være Reed-Solomon-koder hvor den første er en underkode til den andre. Som det vises i figur 4 har indikasjonsordene en høyere grad av feilbeskyttelse.

I blokk 28 overføres kodeordene til en eller flere utganger hvorav et vilkårlig antall er vist, slik at fordelingen på et medium som vil bli drøftet senere vil bli uniform. Før den faktiske skrivingen på mediet, moduleres alle kodesymbolene til kanalbit. En velkjent moduleringsregel holder seg til en (d,k)=(l,7) begrensning, som styrer minste og største avstander mellom etterfølgende signaloverganger. Moduleringen tilpasser kanalbit-sekvensen bedre til overførings- eller lagringsevnen til koder-medium-koderrekkefølgen.

I dette henseende viser figur 2A et eksempel på et synkroniseringsmønster slik det lagres på en plate, som for eksempel i henhold til en todeling med en grop/ingen grop. Det viste mønsteret innbefatter en sekvens med ni ingen-grop-posisjoner umiddelbart etterfulgt av et mønster med ni grop-posisjoner. Et slikt mønster vil gjøre brudd på standardmoduleringsbegrensningene hvis k svarer til en sekvenslengde på mindre enn ni grop/ikke-grop-posisjoner. For enkelhets skyld har man sett bort fra deteksjonssignalet som oppnås når en slik sekvens avsøkes. Hele mønsteret kan inverteres bitvis. De innledende og avsluttende bitposisjonene til mønsteret kan anvendes for andre formål, forutsatt at overgangene alltid ikke får forekomme i umiddelbart etterfølgende bitposisj oner.

I figur 1 symboliserer blokk 30 selve det unitære mediet som for eksempel et bånd eller en plate som mottar de kodede data. Dette kan innebære direkteskriving i en skrivemekanisme-pluss-medium-kombinasjon. Alternativt kan mediet være realisert ved å kopiere et kodet originalmedium som for eksempel en stanse. I blokk 32 leses kanalbitene igjen fra mediet, etterfulgt av umiddelbar demodulering. Dette vil frembringe både gjenkjente synkroniseringsmønstre og kodesymboler som videre må dekodes. Generelt forekommer synkroniseringsmønsteret i posisjoner hvor avspilleranordningen vil forvente dem, hvilket fører til konklusjonen at synkroniseringen er korrekt. Imidlertid kan korrekte synkroniseringsmønstre finnes i uventede posisjoner. Dette kan angi tap av synkronisme, hvilken må gjenopprettes ved en omstendelig prosess som baserer seg på at forskjellige etterfølgende synkroniseringsmønstre mottas. Generelt opprettholdes synkronisering gjennom en svinghjulsprosedyre, eller ved at det baseres på en majoritetsavgjørelse fra flere etterfølgende synkroniseringsmønstre. Alternativt kan et korrekt synkroniseringsmønster finnes som følge av en eller flere kanalbitfeil i dataene i andre posisjoner enn de som er tenkt for synkroniseringsmønsteret. Generelt vil slikt forekomme sjelden og ikke føre til noen gjensynkroniseringstiltak. På den annen side, kan det skje at demodulatoren ikke finner synkroniseringsmønsteret på en forventet posisjon. Ofte vil feilen ligge i et tilfeldig bit som kan gjenopprettes gjennom innebygget redundans i synkroniseringsmønsteret. Dette vil så føre til et korrekt synkroniseringsmønster og gjøre det mulig å gå videre på et vanlig vis uten videre å ta hensyn til det gjenopprettede synkroniseringsmønsteret for andre kanalbit. Alternativt kan feilen være tilstrekkelig alvorlig til å føre til konklusjonen at man har truffet på en skur. En slik skur kan da gi en indikasjon som antyder at andre symboler i det fysiske nabolaget av disse også kan være feilaktige, på samme vis som vil bli drøftet i det etterfølgende med hensyn til indikasjonsord. Prinsipielt kan de synkroniseringsutledede indikasjonene være tilstrekkelig for å forsterke den vanlige feilbeskyttelsen. For dette formålet bør de ikke befinne seg for langt fra hverandre. Hvis indikasjoner utledes fra både synkroniseringsmønsteret og fra indikasjonsord, kan synkroniseringsmønstrene anvendes som en adskilt mekanisme for å frembringe indikasjoner selv før dekodingen av indikasjonsordene begynner. Dette kan gjøre det mulig å anvende to indikasjonsmekanismer side og side, en fra synkroniseringsmønstrene og en fra indikasjonsordene. Alternativt kan indikasjonene fra synkroniseringsmønstrene og fra indikasjonsordene kombineres. Valget mellom de forskjellige mekanismene som er angitt her kan gjøres på grunnlag av en statisk eller dynamisk beslutningsregel. Svært ofte kan kombineringen av indikasjoner som finnes gjennom dekodingen av indikasjonsord anvendes for å få en bedre eller mer effektiv dekoding av målord.

Etter demodulering sendes indikasjonsordene til dekoderen 34, og blir dekodet på grunnlag av sine innebygde redundanser. Som det vil fremgå i drøftingen av figur 3, kan slik dekoding fremvise indikasjoner på beliggenheter av feil i andre ord enn disse indikasjonsordene. Blokk 35 mottar disse indikasjonene, og alt etter forholdene også andre indikasjoner via pilen 33, og opererer på grunnlag av et lagret program for å anvende en eller flere forskjellige strategier for å oversette indikasjonene til uthviskingsbeliggenheter eller andre indikasjoner for å identifisere upålitelige symboler. Inngangen på linjen 33 kan representere indikasjoner som er frembrakt ved demoduleringen av synkroniseringsbitgrupper, eller avhengig av forholdene andre indikasjoner som for eksempel frembrakt av den generelle kvaliteten til det mottatte signalet, som for eksempel utledet fra dets frekvensspektrum. Målordene dekodes i dekoderen 36. Med hjelp av uthviskingsbeliggenhetene eller andre identifikasjoner, heves feilbeskyttelsen av målordene til et høyt nivå. Avslutningsvis multiplekses alle dekodede ord ved hjelp av elementet 38 i samsvar med originalformatet til utgangen 40. For enkelhets skyld har man sett bort fra mekaniske grensesnitt mellom de forskjellige undersystemer. Figurene 2B, 2C illustrerer videre arrangementene til synkroniseringsmønstereksempler, som fordelt i informasjonsstrømmen. Hvert enkelt synkroniseringsmønster kan se ut som i figur 2A. I et første tilfelle kan disse synkroniseringsmønstrene være den eneste kilden for indikasjonsinformasjon. De er fortrinnsvis posisjonert på steder med periodisk mellomrom i informasjonsstrømmen. Alternativt kan indikasjonene utledes fra både synkroniseringsmønstrene og fra indikasjonsordene. Figurene 2B, 2C illustrerer det sistnevnte tilfelle. I disse har posisjonene til indikasjonsordsymbolene blitt angitt ved kryss. Posisjonene til synkroniseringsbitgruppene er angitt ved prikker. I figurene 2B, 2C er avstandene mellom indikasjonsordsymboler større ved den viste beliggenheten til synkroniseringsbitgruppen enn ellers, slik at de lokalt er sjeldnere. I figur 2A er deres avstand mindre enn to ganger dens størrelse ellers. I figur 2B er den lik to ganger dens størrelse ellers. Andre fordelinger er også mulig. Figur 3 illustrerer et enkelt kodeformat uten bidrag ved hjelp av synkroniseringsbitgrupper. Den kodede informasjonen med 512 symboler er fremstilt som oppstilt i en blokk med 16 rader og 32 kolonner. Lagring på mediet gjøres serielt kolonne-for-kolonne med start øverst til venstre. Den skraverte regionen inneholder kontrollsymboler, og indikasjonsord 0,4, 8 og 12 har hver 8 kontrollsymboler. Målordene inneholder hver 4 kontrollsymboler. Hele blokken inneholder 432 informasjonssymboler og 80 kontrollsymboler. De sistnevnte kan være anbrakt i et mer fordelt vis på de respektive ordene. En del av informasjonssymbolene kan være blindsymboler. Reed-Solomon-koden gjør det mulig å korrigere opptil 4 symbolfeil i hvert indikasjonsord. Faktiske tilstedeværende symbolfeil er angitt ved kryss. Følgelig kan alle indikasjonsordene dekodes korrekt, så lenge de ikke har mer enn 4 feil. Imidlertid skal man merke seg at ordene 2 og 3 ikke kan dekodes kun på grunnlag av sine egne redundante symboler. I figur 3 representerer alle feil, bortsett fra 62, 66, 68, feilstrenger, men kun strengene 52 og 58 går over minst tre etterfølgende indikasjonsord. Disse betraktes som feilskurer og forårsaker uthviskingsflagg for alle mellomliggende symbolsteder. Ett eller flere målord før den første indikasjonsordfeilen i skuren og ett eller flere målord umiddelbart etter det siste indikasjonssymbolet i skuren kan også få et uthviskingsflagg, avhengig av strategien. Strengen 54 er for kort til å bli betraktet som en skur.

Som følge av dette frembringer to av feilene i ord 4 et uthviskingsflagg i de assosierte kolonnene. Dette gjør ordene 2 og 2 korrigerbare, hver med et enkelt feilsymbol og to uthviskingssymboler. Imidlertid utgjør hverken de tilfeldige feilene 62, 68 eller strengen 54 indikasjoner for ordene 5, 6, 7 fordi hver av dem kun inneholder et enkelt indikasjonsord. Enkelte ganger kan en uthvisking resultere i et nullfeilmønster, fordi en vilkårlig feil i et 8-bitsymbol har en 1/256 sannsynlighet for å forårsake et korrekt symbol. Likeledes kan en skur som går over et spesielt indikasjonsord frembringe et korrekt symbol i dette. En strategi som skaper bro mellom foregående og etterfølgende indikasjonssymboler i en enkelt skur kan inkorporere dette korrekte symbolet i skuren, og kan på det samme viset som for feilaktige indikasjonssymboler oversette det til uthviskinger for passende målsymboler.

Praktisk anvendelse av oppfinnelsen utnyttes ved to nye fremgangsmåter for digital optisk lagring. For nåværende kan substratinnfallende lesing ha et transmitterende lag som er så tynt som 100 u. Kanalbit kan ha en størrelse på rundt 0,14 u, slik at dataord ved en kanalhyppighet på 2/3 vil ha en lengde på kun 1,7 u. Ved den øvre overflaten har strålen en diameter på 125 u. Omslutning av platen i en såkalt kassett vil redusere sannsynligheten for større skurer. Imidlertid kan ikke-tilpassede partikler på mindre enn 50 u forårsake korte feil. Utviklere har anvendt en feilmodell hvor slike feil gjennom feilutbredelse kan føre til skurer på 200 u, hvilket svarer til rundt 120 dataord. Modellen foreslår skurer med en fast størrelse på 120 dataord som starter tilfeldig med en sannsynlighet for hvert ord på 2,6 • 10"<5>, eller i gjennomsnitt en skur pr. 32kB blokk. Oppfinneren ser for seg serielagring på optisk plate, men konfigurasjoner som for eksempel flersporbånd og andre teknologier som for eksempel magnetisk og magnetooptisk vil dra nytte av den forbedrede løsningen som er angitt her.

Figur 4 viser en stolpekode og en skurindikatorunderkode. En stolpekode består av to underkoder A og B. Skurindikatorunderkoden inneholder indikasjonsordene. Den er formatert som en utstrakt innflettet langkode som gjør det mulig å stedfeste posisjonene til flere feilskurer. Feilmønstrene som finnes ved dette prosesseres for å oppnå uthviskingsinformasjon for målordene som er konfigurert i utførelsesformen som en produktunderkode. Den sistnevnte vil korrigere kombinasjoner av flerskurer og tilfeldige feil, ved å anvende uthviskingsflagg som er oppnådd fra skurindikatorunderkoden. Indikatorene som tilveiebringes ved hjelp av synkroniseringsbitgruppene kan anvendes alene eller i kombinasjon med indikasjonene fra identifikasjonsordene. Generelt, hvis overhodet ingen identifikasjonsord blir tilveiebrakt, økes antallet synkroniseringsbitgrupper. Fremtakingen av indikasjonene vil være tilsvarende som for prosedyren som er skissert med henvisning til figur 3 for indikasj onsordene.

Det følgende format foreslås:

blokken med 32 kB inneholder 16 DVD-kompatible sektorer hver slik sektor inneholder 2+64 = 1048 + 16 ord med data hver sektor inneholder 2368 dataord etter ECC-koding

som følge av dette er kodehyppigheten 0,872

i blokken formateres 256 synkroniseringsblokker i henhold til det

følgende:

hver sektor inneholder 16 synkroniseringsblokker

hver synkroniseringsblokk innbefatter 4 grupper av 37 dataord hver gruppe på 37 dataord inneholder et dataord med omfattende innfelt skurindikatorunderkode og 36 dataord med produktunderkode.

I figur 4 leses hver rad sekvensielt, hvor hver starter med sitt innledende synkroniseringsmønster. Hver rad inneholder 32 dataord til skurindikatorunderkoden (BIS) vist i grått, og nummerert fortløpende, adskilt ved 36 andre dataord. 16 rader danner en sektor og 256 rader danner en synkroniseirngsblokk. Samlet redundans er skravert. Synkroniseringsdataordene kan anvendes for å oppnå indikasjoner, gjennom redundans i disse utenfor hovedkodearrangementene. Maskinvarearrangementet i figur 1 kan utføre prosesseringen av synkroniseringsbitgruppene som danner ordene til et annet format enn dataordene i et foreløpig operasjonstrinn. Ytterligere informasjon kan angi spesielle ord eller symboler som upålitelige, som for eksempel fra kvaliteten til signalet som utledes fra platen eller gjennom demodulasjonsfeil. Merk at i figur 4 er en kolonne på venstre side ikke lenger nødvendig for indikasjonsordene i skurindikatorunderkoden BIS. Som vist fylles denne koden med målord. Alternativt utelates kolonnen til venstre fullstendig. I begge tilfeller økes den etterfølgende lagringstrettheten for brukerdata.

Synkroniseringsbitgruppen er et godt redskap for å detektere skurer ved sin innebyggede store Hamming-avstand fra de fleste skurpåvirkede mønstre. En typisk avstand mellom synkroniseringsbitgrupper kan være rundt 1000 kanalbit. Et annet format er å dele et 24-bit synkroniseringsbitmønster i to halvdeler med 12 bit i hver, som hver kun en gang bryter modulasjonsprinsippet. Avstanden mellom synkroniseringsbitgrupper halveres da også til rundt 500 bit, slik at tillegget forblir det samme. Det er mulig utelukkende å anvende forutbestemte bit-fraksjoner fra synkroniseringsbitgruppen til skurdeteksjon. Merk at i figur 3 vil synkroniseringsbitgruppen oppta en horisontal rad over den første indikasj onsordposisj onen.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte for å kode flerordsinformasjon,karakterisertv e d at den innbefatter: å tilveiebringe flerbitsinformasjonsord, å dele flerbitsinformasjonsordene i første flerbitsinformasjonsord og andre flerbitsinformasjonsord, å kode de første flerbitsinformasj onsordene til første kodeord basert på en første flersymbolfeilkorrigeringskode, hvilke første kodeord inkluderer feilbeskyttede indikasjonsord, hvilke indikasjonsord tilveiebringer første indikasjoner for å lokalisere feil i flerbitsinformasj onsordene, og å kode de andre flerbitsinformasj onsordene til andre kodeord på grunnlag av en andre flersymbolfeilkorrigeringskode, hvilke andre kodeord inkluderer målord, hvor indikasjonsordene har en høyere feilbeskyttelsesgrad enn målordene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre innbefattende: å modulere de første og andre kodeordene i kanalbitgrupper i henhold til en begrensning, og å skrive kanalbitgruppene til et enhetlig medium, hvor kanalbitgruppene på det enhetlige medium innbefatter synkroniseringsbitmønstre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor synkroniseringsbitmønstrene innbefatter et første synkroniseringsbitmønster, et andre synkroniseringsbitmønster og et tredje synkroniseringsbitmønster, hvor et første indikasjonsord som angår de feilbeskyttede indikasjonsordene er anbrakt mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene, hvor ingen indikasjonsord som angår de feilbeskyttede indikasjonsordene er anbrakt mellom de andre og tredje synkroniseringsbitmønstre, og hvor avstanden mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene overskrider avstanden mellom de andre og tredje synkroniseringsbitmønstrene.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor en første kanalbitgruppe i kanalbitgruppene bryter begrensningen, og hvor en andre kanalbitgruppe i kanalbitgruppene ikke bryter begrensningen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første koden og den andre koden er samme kode.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første koden og den andre koden er forskjellige koder.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første koden er valgt fra en gruppe som omfatter en Reed-Solomon kode, en produktkode og en innfelt kode.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den andre koden er valgt fra en gruppe som omfatter en Reed-Solomon kode, en produktkode og en innfelt kode.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første koden og den andre koden er Reed-Solomon kode, og hvor den første koden er et delsett av de andre kodene eller de andre kodene er et delsett av den første koden.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de første kodeordene har en lengde, og hvor de andre kodeordene har denne lengden.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de første kodeordene har en første lengde, hvor de andre kodeordene har en andre lengde, og hvor den første lengden avviker fra den andre lengden.

12. Fremgangsmåte for å dekode flerords informasjon,karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter: å tilveiebringe et enhetlig medium som innbefatter data innleiret i det enhetlige medium, hvilke data inkluderer kanalbitgrupper som innbefatter synkroniseringsbitmønstre, hvor synkroniseringsbitmønstrene tilveiebringer første indikasjoner for å lokalisere feil i dataene, å lese dataene fra det enhetlige medium for å danne en informasjonsstrøm som innbefatter kanalbitgruppene, å demodulere kanalbitgruppene for å fremstille demodulerte informasjonsord, og å utlede indikasjonsord fra de demodulerte informasjonsordene, hvor indikasjonsordene tilveiebringer andre indikasjoner for å lokalisere feil i dataene.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, videre innbefattende å gjøre bruk av de første og andre indikasjonene på et samvirkende vis for å lokalisere feilene i dataene.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, videre innbefattende å gjøre bruk av de andre indikasjonene for å lokalisere feilene i dataene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, videre innbefattende å bestemme om det skal gjøres bruk av de første indikasjonene, de andre indikasjonene eller de første og andre indikasjonene for å lokalisere feilene i dataene, hvilken bestemmelse baseres på en statisk politikk.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, videre innbefattende å bestemme om det skal gjøres bruk av de første indikasjonene, de andre indikasjonene eller de første og andre indikasjonene for å lokalisere feilene i dataene, hvilken bestemmelse baseres på en dynamisk politikk.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 12, videre innbefattende å dekode indikasjonsordene for å finne de andre indikasjonene.

18. Fremgangsmåte for å dekode flerords informasjon,karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter: å tilveiebringe et enhetlig medium som innbefatter data innleiret i det enhetlige medium, hvilke data inkluderer kanalbitgrupper som innbefatter synkroniserings-bitmønstre, hvor synkroniseringsbitmonstrene tilveiebringer første indikasjoner for lokalisering av feil i dataene, hvor kanalbitgruppene videre innbefatter indikasjonsord av biter, hvor indikasjonsordene tilveiebringer andre indikasjoner for lokalisering av feil i dataene, hvor synkroniseringsbitmønstrene innbefatter et første synkroniserings-bitmønster, et andre synkroniseringsbitmønster og et tredje synkroniseringsbitmønster, hvor et første indikasjonsord i indikasjonsordene er anbrakt mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene, hvor ingen av indikasjonsordene er anbrakt mellom de andre og tredje synkroni-seringsbitmønstrene, og hvor avstanden mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene overstiger avstanden mellom de andre og tredje synkroniseringsbitmonstrene.

19. Anordning for å kode flerordsinformasjon,karakterisertv e d at anordningen innbefatter: deleinnretning for å dele flerbitsinformasjonsord i første flerbitsinformasjonsord og andre flerbitsinformasjonsord, første kodeinnretning for å kode de første flerbitsinformasj onsordene til første kodeord basert på en første flersymbolfeilkorrigeringskode, hvilke første kodeord inkluderer feilbeskyttede indikasjonsord, hvilke indikasjonsord tilveiebringer første indikasjoner for å lokalisere feil i flerbitsinformasjonsordene, og andre kodeinnretning for å kode de andre flerbitsinformasjonsordene til andre kodeord på grunnlag av en andre flersymbolfeilkorrigeringskode, hvilke andre kodeord inkluderer målord, hvilke indikasjonsord har en høyere feilbeskyttelsesgrad enn målordene.

20. Anordning ifølge krav 19, videre innbefattende: moduleringsinnretning for å modulere de første og andre kodeordene til kanalbitgrupper i samsvar med en begrensning, og skriveinnretning for å skrive kanalbitgruppene på et enhetlig medium, hvilke kanalbitgrupper på det enhetlige medium innbefatter synkroniseringsbitmønstre.

21. Anordning ifølge krav 20, hvor synkroniseringsbitmønstrene innbefatter et første synkroniseringsbitmønster, et andre synkroniseringsbitmønster og et tredje synkroni-seringsbitmønster, hvor et første indikasjonsord som angår de feilbeskyttede indikasjonsordene er anbrakt mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene, hvor ingen indikasjonsord som angår de feilbeskyttede indikasjonsordene er anbrakt mellom de andre og tredje synkroniseringsbitmønstrene, og hvor avstanden mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene overstiger avstanden mellom de første og tredje synkroniseringsbitmønstrene.

22. Anordning ifølge krav 20, hvor en første kanalbitgruppe i kanalbitgruppene bryter begrensningen, og hvor en andre kanalbitgruppe i kanalbitgruppene ikke bryter begrensningen.

23. Anordning for å dekode flerordsinformasjon,karakterisertv e d at anordningen innbefatter leseinnretning for å lese data fra et enhetlig medium for å danne en informa-sjonsstrøm, hvor dataene innbefatter kanalbitgrupper med synkroniseringsbitmønstre, hvor synkroniseringsbitmønstrene tilveiebringer første indikasjoner for å lokalisere feil i dataene, demoduleringsinnretning for å demodulere kanalbitgruppene for å fremstille demodulerte informasjonsord, og utledningsinnretning for å utlede indikasjonsord fra de demodulerte informasjonsordene, hvor indikasjonsordene tilveiebringer andre indikasjoner for lokalisering av feil i dataene.

24. Anordning ifølge krav 23, videre innbefattende innretning for å gjøre bruk av de første indikasjonene eller de andre indikasjonene for å lokalisere feilene i dataene.

25. Anordning ifølge krav 23, videre innbefattende innretning for å gjøre bruk av de første og andre indikasjonene på et samvirkende vis for å lokalisere feilene i dataene.

26. Anordning ifølge krav 23, hvor kanalbitgruppene videre innbefatter indikasjonsord av biter, hvor indikasjonsordene tilveiebringer andre indikasjoner for lokalisering av feil i dataene, hvor synkroniseringsbitmonstrene innbefatter et første synkroniseringsbit-mønster, et andre synkroniseringsbitmønster og et tredje synkroniseringsbitmønster, hvor et første indikasjonsord i indikasjonsordene er anbrakt mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene, hvor ingen av indikasjonsordene er anbrakt mellom de andre og tredje synkroni-seringsbitmønstrene, og hvor avstanden mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene overstiger avstanden mellom de andre og tredje synkroniseringsbitmønstrene.

27. Bæreinnretning,karakterisert vedat bæreinnretningen innbefatter: et datalesbart medium med data innleiret i det datalesbare medium, hvilke data inkluderer kanalbitgrupper som innbefatter synkroniseringsbitmønstre, hvilke synkroniseringsbitmønstre tilveiebringer første indikasjoner for lokalisering av feil i dataene, hvilke data er tilpasset til å bli lest fra mediet for å danne en informasjonsstrøm som innbefatter kanalbitgruppene, hvor kanalbitgruppene videre innbefatter indikasjonsord av biter, og hvor indikasjonsordene tilveiebringer andre indikasjoner for lokalisering av feil i dataene.

28. Bærer ifølge krav 27, hvor synkroniseringsbitmønstrene innbefatter et første synkroniseringsbit-mønster, et andre synkroniseringsbitmønster og et tredje synkroniseringsbitmønster, hvor et første indikasjonsord i indikasjonsordene er anbrakt mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene, hvor ingen av indikasjonsordene er anbrakt mellom de andre og tredje synkroniseringsbitmønstrene, og hvor avstanden mellom de første og andre synkroniseringsbitmønstrene overstiger avstanden mellom de andre og tredje synkroniseringsbitmonstrene.

29. Bærer ifølge krav 27, hvor kanalbitgruppene er blitt dannet fra modulasjon av kodeord i samsvar med en begrensning, hvor en første kanalbitgruppe i kanalbitgruppene bryter begrensningen, og hvor den andre kanalbitgruppe i kanalbitgruppene ikke bryter begrensningen.