NO326354B1 - Fremgangsmate, anordning og baerer ved koding av flerordsinformasjon - Google Patents

Abstract

Flerordsinformasjon kodes som basert på flerbitsymboler anbrakt i relativ nær sammenheng med hensyn til et medium. Den har ordvis innfelling, ordvise feilbeskyttelseskodeanordninger og feilbeliggenhetsindikasjoner for ord i en flerordgruppe. Disse fremkommer i. synkroniseringskanalbitgrupper og er rettet mot dataord.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte som er gjengitt i innledningen til krav 1. US patenter 4 559 625 til Berlekamp m.fl. og 5 299 208 til Blaum m.fl. beskriver kodingen av innfelt og feilbeskyttet informasjon, hvor et feilmønster som ble funnet i et første ord kan gi en indikasjon for å stedfeste feil i andre ord i den samme ordgruppen. Feil som det pekes mot er forholdsvis nærmere og mer sammenhengende enn andre symboler i det ordet som vil frembringe indikasjonen. Henvisningene anvender et standardisert format og en feilmodell med flersymbolfeilskurer over en rekke ord. Forekomsten av en feil i et bestemt ord kan antyde en sterk sannsynlighet for at en feil vil forekomme i et symbol som det pekes mot i et etterfølgende enkelt ord eller flere ord. Prosedyren vil ofte heve antall feil som kan korrigeres før mekanismen bryter sammen.

Den foreliggende oppfinner har oppdaget et problem med denne fremgangsmåten: En indikasjon vil fremstå forholdsvis sent i prosessen når den indikasjonsskapende informasjonen både har blitt demodulert og fullstendig korrigert. Dette vil vanskeliggjøre anvendelsen av høynivåtiltak som for eksempel en gjentatt lesing av dataene under en senere plateomdreining. Den foreliggende oppfinner har også oppdaget at deler av, eller alle indikatorene kan oppnås mot en mindre investering i redundansmengden.

Patentpublikasjonen US5511096 beskriver en annen teknikk for koding av flerordsinformasjon.

Blant andre ting, er det følgelig en hensikt ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et kodeformat med mindre fast tillegg som vil muliggjøre tidligere frembringelse av minst deler av indikasjonene.

Således tilveiebringer oppfinnelsen i henhold til en av sine aspekter en kodingsfremgangsmåte kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 1, i henhold til et annet av sine aspekter en dekodingsfremgangsmåte kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 5, i henhold til et ytterligere av sine aspekter en kodingsanordning kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 9, i henhold til et ytterligere av sine aspekter en dekodingsanordning kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 13, og i henhold til et ytterligere av sine aspekter en bærer kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 17.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsens kodingsfremgangsmåte, dekodingsfremgangsmåte, kodingsanordning, dekodingsanordning og bærer fremgår av de vedfølgende patentkravene, henholdsvis patentkravene 2-4,6-8,10-12,14-16 og 18-20.

Disse og andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil bli drøftet i nærmere detalj i det etterfølgende med henvisning til beskrivelsen av foretrukne utførelsesformer, og spesielt med henvisning til de vedfølgende tegninger som viser: Fig. 1, et system med koder, bærer og dekoder; Fig. 2A-2C, arrangementet til synkroniseringsmønstereksempler;

Fig. 3, et kodeformatprinsipp; og

Fig. 4, en stolpekode og skurindikatorunderkode.

En indikasjon eller en kombinasjon av indikasjoner, kan straks de er funnet forårsake identifikasjon av ett eller flere upålitelige symboler. Gjennom slik identifikasjon, som for eksempel ved å definere utviskingssymboler, vil feilkorrigering bli gjort mer effektiv. Mange koder vil i det meste korrigere t feil når ingen feilbeliggenheter er kjent. Gitt en eller flere utviskingsbeliggenheter, kan ofte et større antall e>t utviskinger blir korrigert. Andre typer av identifikasjon enn de som karakteriseres som utviskingssymboler er også mulig. Dessuten kan også beskyttelse mot en kombinasjon av skurvise og tilfeldige feil bli forbedret. Alternativt vil tilveiebringelsen av utviskingsbeliggenhetene for et spesielt feilmønster nødvendiggjøre anvendelsen av kun et mindre antall syndromsymboler, og således forenkle beregningen. Oppfinnelsen kan anvendes i et lagringsmiljø eller i et transmisjonsmiljø.

Figur 1 viser et system i henhold til oppfinnelsen som er anordnet for å frembringe to slag indikasjoner, henholdsvis en som utledes fra synkroniseringsbitgrupper og en annen fra feilbeskyttede indikasjonsord. Utførelsesformen anvendes for å kode, lagre og til slutt dekode en sekvens av fierbitsymboler som er utledet fra audio- eller videosignaler eller fra data. Terminalen 20 mottar suksessivt slike symboler som i det viste eksempel har åtte biter. Deleren 22 overfører gjentatt og syklisk symbolene som er tiltenkt indikasjonsordene til koderen 24, og alle andre symboler til koderen 26.1 koderen 24 dannes indikasjonsordene ved å kode datasymbolene til kodeordene i en første flersymbols feilkorrigeringskode. Denne koden kan være Reed-Solomon-kode, en produktkode, en innfelt kode eller en kombinasjon av disse. I koderen 26 formes målordene ved å kode dem til kodeord i en andre flersymbols feilkorrigeringskode. I den angitte utførelsesformen vil alle kodeordene ha en uniform lengde, men dette er ikke nødvendig. Begge kodene kan være Reed-Solomon-koder hvor den første er en underkode til den andre. Som det vises i figur 4 har indikasjonsordene en høyere grad av feilbeskyttelse.

I blokk 28 overføres kodeordene til en eller flere utganger hvorav et vilkårlig antall er

vist, slik at fordelingen på et medium som vil bli drøftet senere vil bli uniform. Før den faktiske skrivingen på mediet, moduleres alle kodesymbolene til kanalbiter. En velkjent moduleringsregel holder seg til en (d,k)=(l,7) begrensning, som styrer minste og største avstander mellom etterfølgende signaloverganger. Moduleringen tilpasser kanalbit-sekvensen bedre til overførings- eller lagringsevnen til koder-medium-koderrekkefølgen.

I dette henseende viser figur 2A et eksempel på et synkroniseringsmønster slik det lagres på en plate, som for eksempel i henhold til en todeling med en grop/ingen grop. Det viste mønsteret innbefatter en sekvens med ni ingen-grop-posisjoner umiddelbart etterfulgt av et mønster med ni grop-posisjoner. Et slikt mønster vil gjøre brudd på standardmoduleringsbegrensningene hvis k svarer til en sekvenslengde på mindre enn ni grop/ikke-grop-posisjoner. For enkelhets skyld har man sett bort fra deteksjonssignalet som oppnås når en slik sekvens avsøkes. Hele mønsteret kan inverteres bitvis. De innledende og avsluttende bitposisjonene til mønsteret kan anvendes for andre formål, forutsatt at overgangene alltid ikke får forekomme i umiddelbart etterfølgende bitposisjoner.

I figur 1 symboliserer blokk 30 selve det unitære mediet som for eksempel et bånd eller en plate som mottar de kodede data. Dette kan innebære direkteskriving i en skrivemekanisme-pluss-medium-kombinasjon. Alternativt kan mediet være realisert ved å kopiere et kodet originalmedium som for eksempel en stanse. I blokk 32 leses kanalbitene igjen fra mediet, etterfulgt av umiddelbar demodulering. Dette vil frembringe både gjenkjente synkroniseirngsmønstre og kodesymboler som videre må dekodes. Generelt forekommer synkroniseringsmønsteret i posisjoner hvor avspilleranordningen vil forvente dem, hvilket fører til konklusjonen at synkroniseringen er korrekt. Imidlertid kan korrekte synkroniseringsmønstre finnes i uventede posisjoner. Dette kan angi tap av synkronisme, hvilken må gjenopprettes ved en omstendelig prosess som baserer seg på at forskjellige etterfølgende synkroniseringsmønstre mottas. Generelt opprettholdes synkronisering gjennom en svinghjulsprosedyre, eller ved at det baseres på en majoritetsavgjørelse fra flere etterfølgende synkroniseringsmønstre. Alternativt kan et korrekt synkroniseringsmønster finnes som følge av en eller flere kanalbitfeil i dataene i andre posisjoner enn de som er tenkt for synkroniseringsmønsteret. Generelt vil slikt forekomme sjelden og ikke føre til noen gjensynkroniseringstiltak. På den annen side, kan det skje at demodulatoren ikke finner synkroniseringsmønsteret på en forventet posisjon. Ofte vil feilen ligge i et tilfeldig bit som kan gjenopprettes gjennom innebygget redundans i synkrorriseringsmønsteret. Dette vil så føre til et korrekt synkroniseringsmønster og gjøre det mulig å gå videre på et vanlig vis uten videre å ta hensyn til det gjenopprettede synkroniseringsmønsteret for andre kanalbit. Alternativt kan feilen være tilstrekkelig alvorlig til å føre til konklusjonen at man har truffet på en skur. En slik skur kan da gi en indikasjon som antyder at andre symboler i det fysiske nabolaget av disse også kan være feilaktige, på samme vis som vil bli drøftet i det etterfølgende med hensyn til indikasjonsord. Prinsipielt kan de synkroniseringsutledede indikasjonene være tilstrekkelig for å forsterke den vanlige feilbeskyttelsen. For dette formålet bør de ikke befinne seg for langt fra hverandre. Hvis indikasjoner utledes fra både synkroniseringsmønsteret og fra indikasjonsord, kan synkroniseringsmønstrene anvendes som en adskilt mekanisme for å frembringe indikasjoner selv før dekodingen av indikasjonsordene begynner. Dette kan gjøre det mulig å anvende to indikasj onsmekani smer side og side, en fra synkroni seringsmønstrene og en fra indikasjonsordene. Alternativt kan indikasjonene fra synkroniseringsmønstrene og fra indikasjonsordene kombineres. Valget mellom de forskjellige mekanismene som er angitt her kan gjøres på grunnlag av en statisk eller dynamisk beslutningsregel. Svært ofte kan kombineringen av indikasjoner som finnes gjennom dekodingen av indikasjonsord anvendes for å få en bedre eller mer effektiv dekoding av målord.

Etter demodulering sendes indikasjonsordene til dekoderen 34, og blir dekodet på grunnlag av sine innebygde redundanser. Som det vil fremgå i drøftingen av figur 3, kan slik dekoding fremvise indikasjoner på beliggenheter av feil i andre ord enn disse indikasjonsordene. Blokk 35 mottar disse indikasjonene, og alt etter forholdene også andre indikasjoner via pilen 33, og opererer på grunnlag av et lagret program for å anvende en eller flere forskjellige strategier for å oversette indikasjonene til utviskingsbeliggenheter eller andre indikasjoner for å identifisere upålitelige symboler. Inngangen på linjen 33 kan representere indikasjoner som er frembrakt ved demoduleringen av synkroniseringsbitgrupper, eller avhengig av forholdene andre indikasjoner som for eksempel frembrakt av den generelle kvaliteten til det mottatte signalet, som for eksempel utledet fra dets frekvensspektrum. Målordene dekodes i dekoderen 36. Med hjelp av utviskingsbeliggenhetene eller andre identifikasjoner, heves feilbeskyttelsen av målordene til et høyt nivå. Avslutningsvis multiplekses alle dekodede ord ved hjelp av elementet 38 i samsvar med originalformatet til utgangen 40. For enkelhets skyld har man sett bort fra mekaniske grensesnitt mellom de forskjellige undersystemer. Figurene 2B, 2C illustrerer videre arrangementene til synkroniseringsmønstereksempler, som fordelt i informasjonsstrømmen. Hvert enkelt synkroniseringsmønster kan se ut som i figur 2A. I et første tilfelle kan disse synkroniseringsmønstrene være den eneste kilden for indikasjonsinformasjon. De er fortrinnsvis posisjonert på steder med periodisk mellomrom i informasjonsstrømmen. Alternativt kan indikasjonene utledes fra både synkromseringsmønstrene og fra indikasjonsordene. Figurene 2B, 2C illustrerer det sistnevnte tilfelle. I disse har posisjonene til indikasjonsordsymbolene blitt angitt ved kryss. Posisjonene til synkroniseringsbitgruppene er angitt ved prikker. I figurene 2B, 2C er avstandene mellom indikasjonsordsymboler større ved den viste beliggenheten til synkroniseringsbitgruppen enn ellers, slik at de lokalt er sjeldnere. I figur 2A er deres avstand mindre enn to ganger dens størrelse ellers. I figur 2B er den lik to ganger dens størrelse ellers. Andre fordelinger er også mulig. Figur 3 illustrerer et enkelt kodeformat uten bidrag ved hjelp av synkroniseringsbitgrupper. Den kodede informasjonen med 512 symboler er fremstilt som oppstilt i en blokk med 16 rader og 32 kolonner. Lagring på mediet gjøres serielt kolonne-for-kolonne med start øverst til venstre. Den skraverte regionen inneholder kontrollsymboler, og indikasjonsord 0,4,8 og 12 har hver 8 kontrollsymboler. Målordene inneholder hver 4 kontrollsymboler. Hele blokken inneholder 432 informasjonssymboler og 80 kontrollsymboler. De sistnevnte kan være anbrakt i et mer fordelt vis på de respektive ordene. En del av informasjonssymbolene kan være blindsymboler. Reed-Solomon-koden gjør det mulig å korrigere opptil 4 symbolfeil i hvert indikasjonsord. Faktiske tilstedeværende symbolfeil er angitt ved kryss. Følgelig kan alle indikasjonsordene dekodes korrekt, så lenge de ikke har mer enn 4 feil. Imidlertid skal man merke seg at ordene 2 og 3 ikke kan dekodes kun på grunnlag av sine egne redundante symboler. I figur 3 representerer alle feil, bortsett fra 62,66,68, feilstrenger, men kun strengene 52 og 58 går over minst tre etterfølgende indikasjonsord. Disse betraktes som feilskurer og forårsaker utviskingsflagg for alle mellomliggende symbolsteder. Ett eller flere målord før den første indikasjonsordfeilen i skuren og ett eller flere målord umiddelbart etter det siste indikasjonssymbolet i skuren kan også få et utviskingsflagg, avhengig av strategien. Strengen 54 er for kort til å bli betraktet som en skur.

Som følge av dette frembringer to av feilene i ord 4 et utviskingsflagg i de assosierte kolonnene. Dette gjør ordene 2 og 3 korrigerbare, hver med et enkelt feilsymbol og to utviskingssymboler. Imidlertid utgjør hverken de tilfeldige feilene 62,68 eller strengen 54 indikasjoner for ordene 5,6, 7 fordi hver av dem inneholder kun et enkelt indikasjonsord. Enkelte ganger kan en utvisking resultere i et nullfeilmønster, fordi en vilkårlig feil i et 8-bitsymbol har en 1/256 sannsynlighet for å forårsake et korrekt symbol. Likeledes kan en skur som går over et spesielt indikasjonsord frembringe et korrekt symbol i dette. En strategi som skaper bro mellom foregående og etterfølgende indikasjonssymboler i en enkelt skur kan inkorporere dette korrekte symbolet i skuren, og kan på det samme viset som for feilaktige indikasjonssymboler oversette det til utviskinger for passende målsymboler.

Praktisk anvendelse av oppfinnelsen utnyttes ved to nye fremgangsmåter for digital optisk lagring. For nåværende kan substratinnfallende lesing ha et transmitterende lag som er så tynt som 100 u. Kanalbit kan ha en størrelse på rundt 0,14 u, slik at dataord ved en kanalhyppighet på 2/3 vil ha en lengde på kun 1,7 u. Ved den øvre overflaten har strålen en diameter på 125 u. Omslutning av platen i en såkalt kassett vil redusere sannsynligheten for større skurer. Imidlertid kan ikke-tilpassede partikler på mindre enn 50 u forårsake korte feil. Utviklere har anvendt en feilmodell hvor slike feil gjennom feilutbredelse kan føre til skurer på 200 u, hvilket svarer til rundt 120 dataord. Modellen foreslår skurer med en fast størrelse på 120 dataord som starter tilfeldig med en sannsynlighet for hvert ord på 2,6 • 10"<5>, eller i gjennomsnitt en skur pr. 32kB blokk. Oppfinneren ser for seg serielagring på optisk plate, men konfigurasjoner som for eksempel flersporbånd og andre teknologier som for eksempel magnetisk og magneto-optisk vil dra nytte av den forbedrede løsningen som er angitt her.

Figur 4 viser en stolpekode og en skurindikatorunderkode. En stolpekode består av to underkoder A og B. Skurindikatorunderkoden inneholder indikasjonsordene. Den er formatert som en utstrakt innflettet langkode som gjør det mulig å stedfeste posisjonene til flere feilskurer. Feilmønstrene som finnes ved dette prosesseres for å oppnå utviskingsinformasjon for målordene som er konfigurert i utførelsesformen som en produktunderkode. Den sistnevnte vil korrigere kombinasjoner av flerskurer og tilfeldige feil, ved å anvende utviskingsflagg som er oppnådd fra skurindikatorunderkoden. Indikatorene som tilveiebringes ved hjelp av synkroniseringsbitgruppene kan anvendes alene eller i kombinasjon med indikasjonene fra identifikasjonsordene. Generelt, hvis overhodet ingen identifikasjonsord blir tilveiebrakt, økes antallet synkroniseringsbitgrupper. Fremtakingen av indikasjonene vil være tilsvarende som for prosedyren som er skissert med henvisning til figur 3 for indikasjonsordene.

Det følgende format foreslås:

blokken med 32 kB inneholder 16 DVD-kompatible sektorer hver slik sektor inneholder 2064 = 2048 + 16 ord med data hver sektor inneholder 2368 dataord etter ECC-koding

som følge av dette er kodehyppigheten 0,872

i blokken formateres 2S6 synkroniseringsblokker i henhold til det følgende: hver sektor inneholder 16 synkroniseringsblokker

hver synkroniseringsblokk innbefatter 4 grupper av 37 dataord hver gruppe på 37 dataord inneholder et dataord med omfattende innfelt

skurindikatorunderkode og 36 dataord med produktunderkode.

I figur 4 leses hver rad sekvensielt, hvor hver starter med sitt innledende synkroniseringsmønster. Hver rad inneholder 3 dataord til skurindikatorunderkoden (BIS) vist i grått, og nummerert fortløpende, adskilt ved 36 andre dataord. 16 rader danner en sektor og 256 rader danner en synkroniseirngsblokk. Samlet redundans er skravert. Synkroniseringsdataordene kan anvendes for å oppnå indikasjoner, gjennom redundans i disse utenfor hovedkodearrangementene. Maskinvarearrangementet i figur 1 kan utføre prosesseringen av synkroniseringsbitgruppene som danner ordene til et annet format enn dataordene i et foreløpig operasjonstrinn. Ytterligere informasjon kan angi spesielle ord eller symboler som upålitelige, som for eksempel fra kvaliteten til signalet som utledes fra platen eller gjennom demodulasjonsfeil. Merk at i figur 4 er en kolonne på venstre side ikke lenger nødvendig for indikasjonsordene i skurindikatorunderkoden BIS. Som vist fylles denne koden med målord. Alternativt utelates kolonnen til venstre fullstendig. I begge tilfeller økes den etterfølgende lagringstettheten for brukerdata.

Synkroniseringsbitgruppen er et godt redskap for å detektere skurer ved sin innebyggede store Hamming-avstand fra de fleste skurpåvirkede mønstre. En typisk avstand mellom synkroniseringsbitgrupper kan være rundt 1000 kanalbit. Et annet format er å dele et 24-bit synkroniseringsbitmønster i to halvdeler med 12 bit i hver, som hver kun en gang bryter modulasjonsprinsippet. Avstanden mellom synkroniseringsbitgrupper halveres da også til rundt 500 bit, slik at tillegget forblir det samme. Det er mulig utelukkende å anvende forutbestemte bit-fraksjoner fra synkroniseringsbitgruppen til skurdeteksjon. Merk at i figur 3 vil synkroniseringsbitgruppen oppta en horisontal rad over den første indikasjonsordposisjonen.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for å kode fierordinformasjon som er basert på flerbitsymboler anbrakt i relativt nær forbindelse med hensyn til et medium, mens det tilveiebringes ordvis innfelling og ordvis feilbeskyttelseskoding og dessuten fremstilles feilbeliggenhetsindikasjoner som angir beliggenheten til feil i andre ord i en flerordsgruppe, karakterisert ved å innleire første slike indikasjoner i synkroniseringsbitgrupper for å angi en beliggenhet til feil i dataord.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at ytterligere indikasjonskilder innfelles med ordene og at synkroniseringsbitgruppene plasseres i et område som innbefatter relativt færre indikasjonskilder enn i et annet område der ingen synkroniseringsbitgrupper er plassert og at de første slike indikasjoner kan bli utledet fra umodulerte symboler.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at de ytterligere indikasjonskildene innbefatter indikasjonsord av høy beskyttelsesgrad rettet mot målord av lav beskyttelsesgrad.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at synkroniseringsbitgruppen bryter en kanalmodulasjonsregel som gjelder andre bitgrupper.

5. Fremgangsmåte for å dekode flerordsinformasjon som er basert på flerbitsymboler anbrakt i relativ nær forbindelse med hensyn til et medium, mens det bevirkes ordvis utfelling, utledning av ordvise feilbeliggenhetsindikasjoner som angir beliggenheten til feil i andre ord i en flerordsgruppe, og ordvis feildekoding, karakterisert ved å utlede første slike indikasjoner fra synkroniseringsbitgrupper for å angi en beliggenhet til feil i dataord under ordvis dekoding.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved å utlede andre feilbeliggenhetsindikasjoner fra demodulerte ord som innbefatter ytterligere indikasjonskilder hvilke innfelles med ordene og at synkroniseringsbitgruppene blir posisjonert i et område som innbefatter relativt færre indikasjonskilder enn i et annet område der ingen synkroniseringsbitgrupper er plassert og at de første slike indikasjoner blir utledet fra umodulerte symboler.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved å utlede andre feilbeliggenhetsindikasjoner fra demodulerte ord utenfor slike synkroniseringsbitgrupper, og å anvende første og andre indikasjoner på et samvirkende vis.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved å utlede andre feilbeliggenhetsindikasjoner fra demodulerte indikasjonsord beskyttet av en feilkorrigeringskode med en høy korrigeringskapasitet, hvor de demodulerte indikasjonsordene er utenfor slike synkroniseringsbitgrupper, og å angi feil i dataord beskyttet av en feilkorrigeringskode med en lav feilkorrigeringskapasitet, for å angi en beliggenhet til feil i dataordene.

9. Anordning for å kode flerordsinformasjon som er basert på flerbitsymboler anbrakt i relativt nær forbindelse med hensyn til et medium, innbefattende midler for ordvis innfelling, midler for ordvis feilbeskyttelseskoding og frembringelsesmidler for å frembringe feilbeliggenhetsindikasjoner som angir en beliggenhet til feil i andre ord i en flerordsgruppe, karakterisert ved at frembringelsesmiddelet innfører første slike indikasjonene i synkroniseringsbitgrupper for å angi en beliggenhet til feil i dataord.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at innfellingsmiddelet og kodemiddelet er anordnet for å legge synkroniseringsbitgruppene i et område som innbefatter relativt færre andre indikasjonskilder enn i et annet område der ingen synkroniseringsbitgrupper er plassert, og at de første slike indikasjoner kan bli utledet fra umodulerte symboler.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at de andre indikasjonskildene innbefatter indikasjonsord beskyttet av en fdlkorrigeringskode med en høy korrigeringskapasitet som angir feil i dataord beskyttet av en feilkorrigeringskode med en lav feilkorrigeringskapasitet, for å angi en beliggenhet til feil i dataordene.

12. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at en synkroniseringsbitgruppe bryter en kanalmodulasjonsregel som gjelder andre bitgrupper.

13. Anordning for å dekode flerordinformasjon basert på flerbitsymboler anbrakt i relativt nær forbindelse med hensyn til et medium, innbefattende midler for ordvis utfelling, midler for ordvis feildekoding og stedfestingsmidler for å utlede ordvise feilbeliggenhetsindikasjoner som angir en beliggenhet til feil i andre ord i en flerordgruppe, karakterisert ved at stedfestingsmiddelet er anordnet til å utlede første slike indikasjoner fra synkroniseringsbitgrupper som ledende til dataord for å angi en beliggenhet til feil i dataord til midlene for ordvis feildekoding.

14. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at dekodingsmidlene er anordnet for å utlede andre feilbeliggenhetsindikasjoner fra demodulerte ord som innbefatter ytterligere indikasjonskilder som er innfelt med ordene, og at synkroniseringsbitgruppene er plassert i et område som innbefatter relativt færre ytterligere indikasjonskilder enn i et annet område der ingen synkroniseringsbitgrupper er plassert og at de første slike indikasjoner er utledet fra umodulerte symboler.

15. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at dekodingsmidlene er anordnet for å utlede andre feilbeliggenhetsindikasjoner fra demodulerte ord utenfor slike synkroniseringsbitgrupper, og å anvende første og andre indikasjoner på et samvirkende vis.

16. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at dekodingsmidlene er anordnet for å utlede andre feilbeliggenhetsindikasjoner fra demodulerte indikasjonsord beskyttet av en feilkorrigeringskode med høy korrigeringskapasitet, hvor de demodulerte indikasjonsordene er utenfor slike synkroniseringsbitgrupper, og rettet mot dataord beskyttet av en korrigeringskode med en lav feilkorrigeringskapasitet, for å angi beliggenheten til feil i dataordene til middelet for ordvis feildekoding.

17. En bærer innbefattende flerordsinformasjon som er basert på flerbitsymboler anbrakt i relativt nær forbindelse med hensyn til et medium, med ordvis innfelling, ordvis feilbeskyttelseskoding, og ytterligere feilbeliggenhetsindikasjoner som angir en beliggenhet til feil i andre ord i en flerordsgruppe, karakterisert ved at de første slike indikasjonene er innleiret i synkroniseringsbitgrupper for å angi en beliggenhet til feil i dataord.

18. Bærer som angitt i krav 17, karakterisert ved at ytterligere indikasjonskilder er innfelt med ordene og at synkroniseringsbitgruppene er plassert i et område som innbefatter relativt færre ytterligere indikasjonskilder enn i et annet område der ingen synkroniseringsbitgrupper er plassert og at de første slike indikasjoner er utledet fra umodulerte symboler.

19. Bærer som angitt i krav 17, karakterisert ved at de ytterligere indikasjonskildene innbefatter indikasjonsord beskytte av en feilkorrigeringskode med høy feilkorrigeirngskapasitet som er rettet mot dataord beskyttet av en feilkorrigeringskode med lav feilkorrigeringskapasitet.

20. Bærer som angitt i krav 17, karakterisert ved aten synkroniseringsbitgruppe bryter en kanalmodulasjonsregel som gjelder andre bitgrupper.