NO333566B1 - Middsammensetning, anvendelse derav, fremgangsmate for avl av en phytoseiid rovmidd, avlssystem for avl av nevnte phytoseiid rovmidd samt fremgangsmater for biologisk skadedyrskontroll av en avling. - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår en ny middsammensetning omfattende en populasjon av de fytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii og en kunstig vertspopulasjon som kan bli benyttet for avl av nevnte fytoseiide rovmiddart eller for å frigjøre den fytoseiide rovmiddart i en avling. Ifølge ytterligere aspekter angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for oppdrett av den fytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii, anvendelsen av middsammensetningen samt en fremgangsmåte for biologisk skadedyrskontroll i en avling og som benytter middsammensetningen. ?? ?? ?? ?? 1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår ifølge et første aspekt en ny middsammensetning, omfattende de trekk som går frem i krav 1.

Ifølge et andre aspekt angår foreliggende oppfinnelse en ny fremgangsmåte for oppdrett av den phytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii, hvilken fremgangsmåte omfatter de trekk som går frem av krav 5.

Ifølge et tredje aspekt angå foreliggende oppfinnelse en ny anvendelse av en Astigmatid midd som en kunstig vertsorganisme for å avle den phytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii, hvilken anvendelse omfatter de trekk som går frem av krav 8.

Ifølge et fjerde og femte aspekt angår oppfinnelsen et nytt avlssystem for oppdrett av den phytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii hvor avlssystemet omfatter de trekk som går frem av krav 9.

Ifølge enda ytterligere aspekter angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for biologisk skadedyrskontroll i en avling ved å benytte middsammensetningen ifølge oppfinnelsen, som angitt i krav 15.

Phytoseiide rovmidd ( Phytoseiidae) er mye brukt for biologisk kontroll av edderkoppmidd og trips i

veksthusavlinger. De vktigste trips-arter i veksthusavlinger er Western Flower Thrips ( Franklinell occidentalis) og Onion Thrips ( Thrips tabaci). De kan bli kontrollert med rovmiddene Amblyseius cucumeris og Amblyseius barkeri (Hansen, L.S. og Geyti, J., 1985; Ramakers, P.M.J, og van Lieburg, M.J., 1982; Ramakers, P.M.J., 1989; Sampson, C, 1988; og Jacobson, R.J., 1995) samt Iphieius degenerans (Ramakers, P.M.J og Voet, S.J.P., 1996). Ved fravær av byttedyr er disse arter i stand til å etablere seg og overleve i avlinger som gir et kontinuerlig tilskudd av pollen så som søtpaprika

( Capsicum annuum L.). I avlinger hvor pollen ikke er fritt tilgjengelig, så som for eksempel slangeagurk og de fleste ornamentale avlinger, kan disse arter ikke bli brukt med mindre mat blir tilført kunstig. Dette kan bli gjort ved å støvtilføre plantepollen på avlingen.

Alternativt kan et kontrollert frigjørings-avlssystem (som beskrevet av Sampson, C. (1998) eller i GB2393890) bli brukt for Amblyseius cucumeris. Avlssystemet med kontrollert frigjøring består av en pose med et rom som inneholder en matblanding bestående av kli, gjær og hvetekorn; en populasjon av kornmidden Tyrophagus putrescentiae og en populasjon av rovmidden Amblyseius cucumeris. Kornmidden Tyrophagus putrescentiae vil utvikle en aktiv populasjon på matblandingen og virker som en egnet vert for rovmiddpopulasjonen. Posene blir hengt i avlingen ved hjelp av en krok og vil frigjøre kontinuerlig rovmidd over en periode på 4 til 6 uker.

Fordi Amblyseius cucumeris har er relativt svak numerisk respons på tilstedeværelsen av mat, må store mengder av rovmidd bli frigjort inn i en avling for å oppnå tilstrekkelig skadedyrkontroll. Dette er økonomisk mulig fordi Amblyseius cucumeris kan bli avlet økonomisk i svært store mengder på kornmidden Tyrophagus putrescentiae som kan bli avlet i tilstrekkelige mengder på den ovenfor beskrevne matblanding.

Selv om det finnes mye mer effektive rovmidd for trips-kontroll med en høyere utryddingsgrad og numerisk respons, så som Typhlodromalus limonicus og Iphiseius degenerans, er Amblyseius cucumeris fremdeles de vanligst benyttede arter fordi de lett kan bli avlet i svært store mengder.

Iphiseius degenerans blir masseavlet på lakserbønneplanter ( Ricinus communis L., Euphorbiaceae), noe som gir en kontinuerlig tilførsel av pollen på hvilket middene kan utvikle store populasjoner. På grunn av den store overflaten og høye investeringen i veksthus som er nødvendig for «å dyrke» plantene, er kostprisen for Iphiseius degenerans svært stor i forhold til Amblyseius cucumeris. Grunnet denne høye kostprisen kan avlere bare frigjøre meget små antall, typisk 1000-2000 rovmidd per hektar. Følgelig er tilføringen av Iphiseius degenerans begrenset til paprika ( Capsicum annuum L.) som gir tilstrekkelig pollen på hvilket rovmiddene kan utvikle en populasjon som er tilstrekkelig for skadedyrskontroll. Det kan ta flere måneder før populasjonen av Iphiseius degenerans har nådd full styrke i en avling for å være i stand til å ha noen vesentlig innvirkning på trips skadedyrpopulasjoner.

To-flekkede edderkoppmidd ( Tetranychus urticae) blir med hell kontrollert i veksthus- og utendørsavlinger verden over ved å slippe ut rovmidd. De viktigste artene er Phytoseiulus persimilis (Hussey, N.W. og Scopes, N.E.A.,1985) som er den eldste midden som er kommersielt tilgjengelig for biologisk kontroll og Neoseiulus californicus (Wei-Lan Ma og Liang, J.E., 1973). Begge rovmidd blir masseavlet på sin naturlige vert Tetranychus urticae på bønneplanter ( Phaseolus vulgaris) i veksthus.

Vitenskapelig litteratur rapporterer flere rovmidd som spiser hvitfluer (Teich, Y. 1966; Swirski, E. et al., 1967; Nomikou, M. et al., 2001). Uheldigvis finnes det til nå ingen rovmidd som er kommersielt tilgjengelige for biologisk kontroll av hvitfluer. Trolig fordi til tross for den kjente beiting av rovmidd på hvitfluer, har deres anvendelighet som forsterkende biologiske kontrollmidler mot hvitfluer ikke blitt forstått innen faget. I forsterkende biologisk kontroll blir biologiske midler frigjort i en avling for kontroll av et skadedyr. Enda viktigere er det at ingen økonomiske masseavlingssystemer som er nødvendige for å tillate frigjøring av store mengder rovmidd i en avling, og som er av største viktighet for deres anvedelighet som et forsterkende biologisk kontrollmeiddel, er tilgjengelige innen faget for de rovmidarter som potensielt kunne være effektive mot hvitfluer.

I stedet blir hvitfluer kontrollert ved frigjøring av parasitolide veps så som Encarsia formosa og Eeretmocerus eremicus mot veksthus-hvitfluen Trialeurodes varporariorum og den parsittoide veps Eretmocerus mundus mot tobakk-hvitfluen Bemisia tabaci. Også flere rovinsekter blir masseavlet og sluppet løs så som for eksempel Mirid-rovbillen Macrolophus caliginosus og coccineliden Dephastus catalinae. Masseavling av alle disse parasttoider og rovinsekter involverer veksthusproduksjon av planter og hvitfluer, noe som involverer vesentlige investeringer.

Biologisk kontroll av hvitfluer og andre avlings-skadedyr med rovmidd som kan bli avlet økonomisk i store megder på en kunstig vertsmidd i et avismedium, ville være meget fordelaktig fordi et slikt avlssystem benytter en begrenset overflate. Videre kan i et slikt system avl av rovmidd bli utført i kontrollerte klimarom. Som sådan krever det ikke store investeringer i veksthus og avlinger.

Nylig forskning har indikert potensialet av rovmidden Amblyseius swirskii som et meget effektivt biologisk kon-trolmiddel for trips ( Thrips tabaci og Franklinella occidentalis) samt hvitfluer ( Trialeurodes vaporariorum og Bemisia tabaci) (Nomikou, M., Janssen, A., Schraag, R og Sabelis, M.W., 2001; Messelink, G.&Steenpaal, S. 2003; Messelink, G. 2004; Messelink, G.&Steenpaal, S 2004; Bolckmans, K. & Moerman, M. 2004; Messelink, G. & Pijnakker, J. 2004). Amblyseius swirskii har vist en meget sterk numerisk respons på tilstedeværelsen av skadedyr og plantepollen. Dette betyr at sammenlignet med Amblyseius cucumeris må mye færre antall midd bli sluppet løs for å oppnå god biologisk kontroll. I et forsøk resulterte frigjøring av 1 Amblyseius swirskii per blad på paprikaplanter i samme nivå av kontroll av Western blomster-"thrips" som utslipp av 30 Amblyseius cucumeris per blad (Blockmans, K.&Moerman, M. 2004) .

Oppdrett av Amblyseius swirskii har kun blitt beskrevet innen faget ved anvendelse av pollen (Messelink, G & Pijnakker, J, 2004) eller egg fra lepidopteraene Corcyra cephalonica eller Ephestia kuehnella (Romeih, A.H.M. et al., 2004).

Avl på pollen krever enten store veksthusarealer for produksjonen av planter så som lakserbøneplanter ( Ricinus communis) for å oppnå tilstrekkelig pollen, eller å samle opp egnet plantepollen så som fra kattehale ( Typha spp.) utendørs. Oppsamling av plantepollen utendørs er meget arbeidskrevende og kun begrensede mengder kan bli samlet inn. Bieoppsamlet plantepollen er uegnet for avl av rovmidd.

Oppdrett på lepidopteregg krever store investeringer for produksjonen av egg og er således meget kostbar.

Grunnet ulempene av de tilgjengelige matsubstanser for Amblyseius swirskii, er denne rovmidd ikke tilgjengelig i store mengder i markedet. Således ville alternative mat-kilder som ville tillate økonomisk masseavl av Amblyseius swirskii, være gunstig ettersom dette vlle gjøre denne rovmidd egnet for anvendelse som et forsterkende biologisk kontrollmiddel for anvendelse mot forskjellige avlingsskadedyr.

Det har nå blitt funnet at Amblyseius swirskii kan bli avlet på en kunstig vertspopulasjon omfattende minst en Astigmatid middart.

Således, ifølge et første aspekt, angår oppfinnelsen en middsammensetning omfattende en avlspopulasjon av phytoseiide rovmiddarter Amblyseius swirskii og en kunstig vertspopulasjon omfattende minst en Astigmatid middart, hvor middsammensetningen er særpreget ved de trekk som går frem av krav 1, karakteriserende del.

Amblyseius swirskii Athias-Henriot, 1962, (Chant D.A. og McMurtry J.A., 2004), (= Typhlodromips swirskii (Athias-Henriot), 1962), (de Moraes G.J. et al., 2004) kan bli isolert fra sine naturlige vertsplanter som beskrevet av Swirski, E., et al., 1967 og Athias-Henriot, C, 1962.

De Astigmatide midd kan bli isolert fra sine naturlige oppholdssteder som beskrevet av Hughes A.M., 1977 og kan bli opprettholdt og avlet som beskrevet av Parkinson, CL.

(1992) og Solomon, M.E.&Cunnington, A.M. (1963).

En kunstig vertsart er en art som lever i en forskjellig naturlig habitat enn den phytoseiide rovmiddart, men ikke desto mindre er et eller flere livsstadier av den kunstige vert egnet bytte for minst et livsstadium av den phytoseiide rovmidd. Viktigst har den phytoseiide rovmidd egenskapen å utvikle seg og å reprodusere når den lever på en diett av den kunstige verten slik at antallet individer i oppdrettspopulasjonen kan vokse.

Amblyseius swirskiis naturlige leveområde blir funnet på planter hvor den jakter på skadedyrsorganismer (insekter og midd). Astigmatide midd blir vanligvis funnet som skadedyr på lagrede matvareprodukter så som korn og kornprodukter for eksempel mel, kli, på tørket frukt og i andre områder i hjemmet.

Således gir sammensetningen ifølge oppfinnelsen en ny assosiasjon av midd som ikke opptrer naturlig ettersom den phytoseiide midd Amblyseiu swirskii lever i et forskjellig miljø enn de Astigmantide midd.

Sammensetningen ifølge oppfinnelsen er ikke bare egnet for masseavl av Amblyseius swirskii. Ettersom den også omfatter mobile jaktende livsstadier av en Amblyseiu swirskii eller livsstadier som kan utvikle seg til disse mobile livsstadier, kan den også kan bli benyttet som et biologisk avlingsbeskyttelsesmiddel.

Sammensetningen ifølge oppfinnelsen omfatter et bæremiddel for individene av populasjonen, som angitt i krav 1. Bæremiddelet kan være ethvert fast materiale som er egnet for å gi en bæreroverflate for individene. Foretrukket gir bæremiddelet et porøst medium som tillater utveksling av metabolske gasser og varme dannet av middpopulasjonene. Eksempler på egnede bærematerialer bærematerialer er plantematerialer så som (hvete)kli, villhvetebelger, risbelger, sagflis, maiskjerner, et cetera.

Det er videre foretrukket at en matsubstans som er egnet og den faktiske vertspopulasjon tilsettes til sammensetningen. Alternativt kan bærematerialet i seg selv omfatte en egnet matsubstans. En egnet matsubstans kan være lik den beskrevet av Parkinson, C.L., 1992; Solomon, M.E&Cunnington, A.M., 1963; Chmielewsi, W., 1971a; Chmielewski, W., 1971b eller GB239890.

Forskjeller i akseptering av en kunstig vert kan bli observert mellom forskjellige stammer av Amblyseius swirskii. Videre kan det være mulig å avle en stamme som er tilpasset til en spesifikk kunstig vert ved selektiv avl.

I foreliggende beskrivelse skal uttrykket avl bli forstått å innbefatte økning og utvikling av en populasjon ved hjelp av seksuell reproduksjon.

En avlspopulasjon kan omfatte seksuelt utviklede voksne fra begge kjønn og/eller individer av begge kjønn av andre livsstadier for eksempel egg og/eller larver som kan ut vikle seg til seksuelt utviklede voksne. Alternativt kan avlspopulasjonen omfatte en eller flere befruktede hunner. Hovedsakelig er avlspopulasjonen i stand til å øke antallet av sine individer ved hjelp av seksuell reproduksj on.

Foretrukket er den kunstige vertspopulasjon som definert ovenfor, slik at den kan vedlikeholde eller til og med utvikle seg selv i en viss grad. Dersom den kunstige verten blir fremskaffet som en avlspopulasjon, blir fortrinnsvis en matsubstans for den kunstige verten også fremskaffet. Matsubstansen kan være lik matsubstansen som beskrevet i Solomon, M.E. og Cunnington, A.M., 1963; Parkinson, C.L., 1992; Ramakers, P.M.J, og van Lieburg, M.J., 1982; GB2393890.

Den kunstige vert er fortrinnsvis valgt fra familien Carpoglyphidae så som fra slekten Carpoglyhphus og er mest foretrukket tørrfruktmidden Carpoglyphus lactis (Linné, 1758) (Acari: Carpoglyphidae).

Carpoglyphus lactis er en kosmopolittisk art som utvikler seg på og i en mengde lagrede organiske materialer. Den blir i hovedsak funnet på tørket frukt så som tørkede fi-ken, svisker, rosiner, et cetera og på avfall i bikuber (Hughes, A.M., 1977; Chnielewski, W., 1971(a); Chmielewski, W., 1971(b)). I motsetning til Tyrophagu putrescentiae forårsaker Carpoglyphus lactis ikke skade på avlinger. Følgelig vil en kunstig vert fra dette foretrukne valg ha fordeler når sammensetningen ifølge oppfinnelsen blir benyttet for avlingsbeskyttelse på en slik måte at individer av den kunstige vertspopulasjon kan komme i kontakt med avlingen for eksempel når påført direkte på eller i nærheten av avlingen eller når anvendt i langsomme/kontrollerte/vedvarende frigjøringsposer.

En ytterligere fordel med Carpoglyphus lactis er at den er regnet for å være en kosmopolittisk art. Som sådan vil in- ternasjonal handel av produkter omfattende denne støte på færre regulatoriske restriksjoner etter som den påtreffes i mange land for fremmede arter.

Det har også blitt funnet at Carpoglyphus lactis er en spesielt egnet kunstig vert for Amblyseius swirskii ettersom dette rovdyret kan leve på flere livsstadier og under visse forhold alle livsstadier av denne vert.

I sammensetningen kan antallet av individer av den phytoseiide rovmiddart i forhold til antallet individer av den kunstige vert være fra omkring 1000:1 til 1:20 så som omkring 100:1 til 1:20, for eksempel 1:1 til 1:10, fortrinnsvis omkring 1:4, 1:5 eller 1:7.

De relative antall kan avhenge av den spesiell tiltenkte anvendelse av sammensetningen og/eller utviklingsstadiet til den phytoseiide middpopulasjon på den kunstige vert.

I generelle sammensetninger hvor individer av den kunstige vert er til stede, er overskudd i forhold til individene av den phytoseiide midd foretrukket for avl av den phytoseiide rovmidd slik at tilstrekkelig bytte blir presentert til den phytoseiide midd. Imidlertid ettersom den phytoseiide middpopulasjon vil øke mens de lever av den kunstige vert, vil det relative antall av individer av den phytoseiide middart øke.

En sammensetning omfattende et høyt relativt antall av den phytoseiide rovmidd kan bli dannet fra en sammensetning omfattende et mindre relativt antall og som tillater avlspopulasjonen av den phytoseiide rovmidd å utvikle seg ved å leve av den kunstige vert. Alternativt kan en sammensetning omfattende et lite relativt antall av den phytoseiide rovmidd bli dannet ved å blande en sammensetning omfattende et høyere relativt antall med en sammensetning omfattende et mindre relativt antall innbefattende en sammensetning omfattende kun den kunstige vert, eventuelt i kombinasjon med bæreren og/eller en matsubstans som er egnet for den kunstige vert.

I henhold til et ytterligere aspekt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å avle den phytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii. Fremgangsmåten omfatter å fremskaffe en sammensetning i henhold til oppfinnelsen og tillate individer av nevnte phytoseiide rovmidd å leve på individer av nevnte kunstige vertspopulasjon.

For en optimal utvikling av den phytoseiide rovmidd blir sammensetningen for eksempel opprettholdt ved 18-35°C, fortrinnsvis 20-30°C, mer foretrukket 20-25°C, mest foretrukket 22-25°C. Egnede relative fuktighetsområder er mellom 75-95%, fortrinnsvis 80-90%. Disse temperatur- og relative fuktighetsintervaller er generelt også egnet for å opprettholde den kunstige vertsart.

Det er foretrukket at sammensetningen omfatter et bæremiddel som kan gi et porøst medium og en matsubstans for den kunstige vertsart og at den kunstige vertsart blir opprettholdt som en tredimensjonal kultur på bærermaterialet. I en slik tredimensjonal kultur er individer av den kunstige vertsart frie til å bevege seg i tre dimensjoner. På denne måten kan de invadere et større volum av bæreren og utnytte matsubstansen mer optimalt. I betraktning av størrelsen av de mobile stadier av den phytoseiide rovmiddart i forhold til individer av den kunstige vert, vil denne organisme generelt også infisere det totale volum av bærermaterialet når den lever på den kunstige vert. Foretrukket blir den tredimensjonale kultur oppnådd ved å fremskaffe bærermaterialet i et tredimensjonalt lag, dvs. et lag som har tre dimensjoner hvorav to dimensjoner er større enn den ene dimensjon. Eksempelvis er et horisontalt lag med en lengde og bredde i størrelsesorden meter og en viss tykkelse i størrelsesorden centimeter. Et tredimensjonalt lag er foretrukket fordi det vil tillate tilstrekkelig uveksling av metabolsk varme og gasser og vil gi et større produksjons-volum i forhold til et todimensjonalt lag.

Astigmatid midd som en kunstig vert kan brukes for avl av den phytoseiide rovmidd Amblyseius swirskii. Den Astigmatide midd er fortrinnsvis valgt fra

i) Pyroglyphidae så som fra slekten Dermatophagoides for eksempel Dermatophagoides pteronysinus, Dermatophagoides farinae; fra slekten Euroglypus for eksempel Euroglyphus longior, Euroglyphus maynei; fra slekten Pyroglyphus for eksempel Pyroglyphus africanus;

ii) Glyciphagidae så som fra slekten Glycyphagus for eksempel Glyciphagus destructor, Glyciphagus domesticus; fra slekten Leidoglyphus for eksempel Lepidoglyphus destructor;

Ifølge et yterligere aspekt angår oppfinnelsen et avlssystem for avl av den phytoseiide rovmidd Amblyseius swirskii, som angitt i krav 9.

Avlssystemet omfatter en beholder som inneholder sammensetningen ifølge oppfinnelsen. Beholderen kan være av enhver type som er egnet for å holde tilbake individer av begge populasjoner. Avlssystemet kan omfatte innretninger som letter utskifting av metabolittgasser og varme mellom sitt indre og sitt ytre så som ventilasjonshull. Slike ventilasjonshull må ikke tillate flukt av individer av populasjonene fra beholderen. Dette kan bli oppnådd ved å dekke ventilasjonshullene med for eksempel en netting.

Avlssystemet kan være egnet for masseoppdrett av de phytoseiide middarter. Alternativt kan avlssystemet også bli brukt for å frigjøre de phytoseiide rovmidd i en avling. I dette tilfellet er det foretrukket at beholderen kan bli gjort egnet for å frigjøre mobile stadier av de phytoseiide rovmidd ved et visst tidspunkt. Dette kan bli utført ved å anbringe en lukket åpning i beholderen som kan bli åpnet. Alternativt eller i kombinasjon med dette kan en relativt liten frigjøringsåpning bli anbrakt i beholderen slik at antallet phytoseiide mobile stadier som forlater beholderen i et gitt tidsintervall, er begrenset. På denne måten kan oppdrettssysternet virke lik et sakte frigjørende eller vedvarende frigjøringssystem som beskrevet av Sampson, C, 1998 og i GB2393890.

I et slikt avlssystem for å frigjøre de phytoseiide rovmidd i en avling, er beholderen fortrinnsvis dimensjonert slik at den kan bli hengt i avlingen eller plassert ved roten av avlingen. For henging i avlingen kan beholderen være utstyrt med hengeinnretninger så som en snor eller en krok.

Ifølge et ytterligere aspekt er oppfinnelsen rettet mot anvendelsen av sammensetningen eller oppdrettssystemet for kontroll av avlingsskadedyr i en kommersiell avling.

Skadedyret kan være valgt fra hvitfluer så som Trialeurodes vaporariorum eller Bemisia tabaci; trips så som Thrips tabaci eller Frankliniella spp., så som Frankliniella occidentalis, edderkoppmidd så som Tetranychus urticae, tarsonemide midd så som Polyphagotarsonemus lactus. Den phytoseiide rovmidd Amblyseius swirskii har vist en god effekt for å kontrollere disse skadedyr.

Avlingen kan være valgt fra (veksthus) grønnakavlinger så som paprika ( Capiscum annuum, auberginer ( Solanum melogena), kurkubiter ( Curcubitaceae) så som agurk ( Cucumis sativa), meloner ( Cucumis melo), vannmeloner ( Citrullus lanatus) ; mykfrukter (så som jordbær ( Fragaria x ananasa), bringebær ( Rubus ideaus), (veksthus) ornamentale avlinger (så som roser, gerberaer, krysantemu-mer) eller treavlinger så som Citrus spp.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for biologisk skadedyrskontroll i en avling omfattende å anbringe en sammensetning ifølge oppfinnelsen i nevnte avling.

Skadedyrene kan være vagt på liknende måte som i anvendelsen ifølge oppfinnelsen.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan sammensetningen bli anbrakt ved å plassere an mengde av nevnte sammensetning i nærheten av, så som på eller ved roten av et antall avlingsplaner. Sammensetningen kan bli tilført til avlingsplanten enkelt ved å spre den på avlingsplanten eller ved foten av avlingsplanten slik som er vanlig i praksis for anvendelse av rovmiddsammensetninger for forsterket skadedyrskontroll. Mengden av sammensetningen som kan bli plassert på hver enkelt avlingsplante ved å spre den, kan ligge i området fra 1-20 ml så som 1-10 ml, fortrinnsvis 2-5 ml.

Alternativt kan sammensetningen bli plassert på antallet avlingsplanter i oppdrettssystemet ifølge oppfinnelsen som er egnet for å frigjøre den phytoseiide rovmidd i en avling. Oppdrettssystemet kan bli plassert i nærheten av, så som i eller ved roten av, et antall avlingsplanter.

I fremgangsmåten for biologisk skadedyrskontroll ifølge oppfinnelsen, behøver det ikke være nødvendig å plassere sammensetningen på alle avlingsplantene. Ettersom kommer-sielle avlinger normalt blir dyrket tett, kan de phytoseiide rovmidd spre seg fra en avlingsplante til den neste. Antallet avlingsplaner som må bli tilført sammensetningen ifølge oppfinnelsen for å gi tilstrekkelig avlingsbeskyttelse, kan avhenge av de spesielle forhold og kan lett bli bestemt av fagpersonen basert på dennes erfaring innen området. Vanligvis er antallet av phytoseiide rovmidd frigjort per hektar mer bestemmende. Antallet kan ligge i området fra 1000- 3 millioner per hektar, typisk 250.000 - 1 million eller 250.000 - 500.000.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten for biologisk skadedyrskontroll i henhold til oppfinnelsen, blir avlingen valgt som beskrevet i forhold til anvendelsen av sammensetningen.

Oppfinnelsen vil nå bli ytterligere beskrevet under henvisning til de følgende eksempler.

Eksempel 1

Masse- avl av den Astigmaide midd Carpoqlyphys lactis .

Carpoglyphus lactis ble masseavlet på et medium innehol-dende bakegjær (Chmielewski, W., 1971(a); Chmielewski, W., 1971 (b)) .

Kulturen holdes i ventilerte beholdere (for eksempel bøtter med tilstrekkelige ventilasjonshull med 47 mikron gas for å hindre middene fra å unnslippe) ved mellom 22° og 25°C og en relativ fuktighet på 85 til 90%. Suksessrik massseavl kan bli utført ved å tilsette ferskt medium minst en gang ukentlig. Mengden avhenger av antallet midd i mediet, men typisk blir mellom 100 til 300% av medium av opprinnelig volum av kulturen tilsatt. Tykkelsen av avlslaget kan være 1 til 10 cm, men ikke for tykt for å sikre optimal utskifting av metabolske gasser så som karbondioskyd og oksygen samt metabolsk varme. Prosentdel av biomassevekt av midd til medium mellom 20% og 30% ble oppnådd når Carpoglyphus lactis ble avlet på dette medium. Typisk vil populasjonen øke 2 til 4 ganger hver uke.

Eksempel 2

Masseavl av Amblyseius swirskii på Carpoglyphus lactis .

Amblyseius swirskii avles i ventilerte beholdere (for eksempel bøtter med tilstrekkelig ventilasjonshull for å sikre optimal utskifting av metabolske gasser og varme med 47 mikron gas for å forhindre middene fra å rømme) med et lag på 5 til 25 cm av villhveteskall som et bæremateriale.

Bærelaget bør ikke være for tykt for å sikre optimal utskifting av metabolske gasser så som karbondioksyd og oksygen samt metabolsk varme. Minst en gang per uke med en avlspopulasjon av Carpoglyphus lactis med en biomasse vektprosentdeler av midd til medium på 15% til 30% tilsatt til beholderen.

Mengden av Carpoglyphus lactis som skal tilsettes, blir regnet ut på basis av antallet phytoseiide rovmidd og Carpoglyphus lactis som er til stede i avlsbeholderen. Optimalt etter tilsetting av ferske Carpoglyphus lactis bør forholdet mellom rovdyr til byttedyr være mellom 1:7 til 1:12. Kulturen holdes ved en temperatur mellom 22° og 25°C, en relativ fuktighet på 85 til 90% og et C02-nivå på maksimalt 750 ppm i avlsbeholderen. På denne måten kan en avlspopulasjon av Amblyseius swirskii fordoble til triple seg hver uke. Typiske tettheter på 100 til 500 rovmidd per gram av avlssubstrat bli oppnådd.

Eksempel 3

Oviposisjonstest av Amblyseius swirskii på umodne og voksne livsstadier av Carpoglyphus lactis .

Målet for dette forsøket er å undersøke om Amblyseius swirskii har en preferanse for umodne stadier (egg, larver og nymfer) av Carpoglyphus lactis eller om de også kan spise voksne livsstadier av denne kunstige vert. For dette ble forskjellige avlssystemer av Amblyseius swirskii (enkelte av dem matet med umodne stadier av Carpoglyphus lactis og andre matet med voksne indvider av Carpoglyphus lactis) dannet. Forskjellene mellom gjennomsnittlig antall egg lagt per Amblyseius swirskii hunner per dag i tilfellet at matkilden er voksne stadier av Carpoglyphus lactis blir sammenlignet med tilfellet hvor matkilden er umodne stadier av Carpoglyphus lactis.

MATERIALER OG METODER

Ved starten av forsøket ble voksne individer av Amblyseius swirskii tatt fra en Amblyseius swirskii massekultur som var startet et par uker tidligere. 30 unge voksne hunner og 12 hanner ble plukket opp fra denne massekultur og overført til ses ferskt preparerte avlsbeholdere. 5 hunner og 2 hanner av Amblyseius swirskii ble plassert i hver av dem. I tre av dem ble det som matkilde plassert en stor mengde av umodne stadier av Carpoglyphus lactis. De gjenværende tre testkulturer ble matet med voksne individer av Carpoglyphus lactis.

Når de seks testkulturer var preparert, ble de plassert i et klimarom under kontrollert temperatur (25 °C) og fuktig-hets (75%) -betingelser. Etter to eller tre dager under disse betingelser ble de tatt ut. Seks nye avlsbeholdere som var lik de tidligere, ble preparert for å overføre de samme 5 hunner og 2 hanner tidligere benyttet. Store mengder av umodne eller voksne stadier av Carpoglyphus lactis ble som en matkilde tilsatt til hver testbeholder som i det foregående trinn. Etter overføring av hannene og hunnene, ble antallet egg talt opp i avlsbeholderne hvorfra de var overført.

De gamle avlssystemer ble beholdt i klimarommet under to eller tre dager for en andre opptelling for å finne enkelte skjulte avkom, hvorpå de ble destruert. Lik de gamle avlssystemer ble de nye også opprettholdt for å gjenta samme prosedyre. Hver dag ble den gjenværende mengde av Carpogyphus lactis i hver avlsbeholder sjekket. Om nødvendig ble en tilstrekkelig mengde tilsatt.

Hver andre eller tredje dag ble data oppnådd ved å vurdere antallet avkom av både den nye avl (første telling) og den gamle (andre telling). Basert på antallet hunner og på den totale mengde avkom som ble funnet på hver avlsbeholder, ble det gjennomsnittlige antall egg lagt per hunn per dag, funnet.

RESULTATER

Voksne stadier av Carpoglyphu lactis som en matkilde.

Når utviklingen av antallet egg lagt per hunn under det totale forsøk ble sammenlignet (ved å gjøre en undersøkelse hver 2-3 dager), ligger gjennomsnittet fra 1,27 til 2,07 egg/hunn/dag.

For hele perioden er det totale gjennomsnitt 1,80 egg per hunn per dag. Den totale mengden egg lagt per hunn er omkring 2 9 over en 16-dagers periode. Ved å sammenligne det gjennomsnittlige antallet egg lagt per hunn per dag for den første, andre og tredje uavhengige avlsbeholder, er disse henholdsvis 1,84, 1,72 og 1,85. De eksperimentelle data er presentert i tabell 1 nedenfor.

Umodne stadier av Carpoglyphus lactis som en matkilde.

Dersom vi sammenligner utviklingen av antallet egg lagt per hunn i løpet av hele forsøket (ved å gjøre en måling hver 2-3 dager), ble det funnet av gjennomsnittet ligger fra 1,43 til 2,07 egg/hunn/dag.

For hele perioden er gjennomsnittet 1,84 egg per hunn per dag. Den totale mengden av egg lagt per hunn er omkring 33 over en 18-dagers periode. Ved å sammenligne gjennomsnittsantallet av egg lagt per hunn per dag for de 3 uavhengige avlsbeholdere, er gjennomsnittene for de første, andre og tredje oppdrettssysterner henholdsvis 1,72, 1,89 og 1,81. Resultatene er vist i tabell 2 nedenfor.

Tabell 2. Matkilde: umodne stadier av Carpoglyphus lactis. Data av gjennomsnittsantallet egg lagt per Amblyseius swirskii- hxmn per dag for de tre uavhengige oppdrettssysterner og for hele forsøket. Resultatene viser at Amblyseius swirskii kan reprodusere på både umodne og voksne stadier av Carpoglyphus lactis.

Eksempel 4

Oviposisjon av Amblyseius swirskii på Tyrophagus putrescentiae .

Med den samme generelle eksperimentelle ramme som beskrevet i eksempel 3, ble gjennomsnittsantallet egg lagt per Amblyseius swirskii- hunn, når det brukes Tyrophagus putrescentiae som matkile, bestemt.

I dette forsøket ble imidlertid ingen diskriminatoriske bestemmelser for umodne og voksne av den kunstige vert, foretatt. I stedet ble individer av Tyrophagus putrescentiae tilsatt ikke-selektivt.

RESULTATER

Dersom vi sammenligner utviklingen av antallet egg lagt per hunn i hele forsøket (ved å gjøre en bestemmelse hver 2-3 dag), ligger gjennomsnittet fra 0,84 til 1,60 egg/hunn/dag.

For hele perioden er sluttgjennomsnittet 1,23 egg per hunn per dag. Den totale mengde egg lagt per hunn er omkring 20 over en 17-dagers periode. Ved å sammenligne det gjennomsnittlige antallet egg lagt per hunn per dag for de 3 uavhengige avlsbeholdere, er gjennomsnittene for en første, andre og tredje avlsbeholder henholdsvis 1,17, 1,28 og 1,23. Dataene er presentert i tabell 3 nedenfor.

Tabell 3. Data for gjennomsnittsantallet egg lagt per hunn per dag for de 3 uavhengige oppdrettssysterner og for hele forsøket. Resultatene viser at Amblyseius cucumeris er i stand til å formere seg på Tyrophagus putrescentiae.

Athias- Henriot, C. (1962) Amblyseius swirskii, un nouveau phytoseiide voisin d'A. andersoni (Acariens anactinotriches). Annales de l'Ecole Nationale d' Agriculture d' Alger,

Algeria, 3, 1-7.

Beqlvarov et al., 1990, Flour mite for mass breeding of phytoseiids, Zashchita-Rastenii, no. 10, pp 25.

Bennison, J.A. and Jacobson, R., 1991, Integrated control of Frankliniella occidentalis (Pergande) in UK cucumber crops - evaluation of a controlled release system of introducing Amblyseius cucumeris, Med. Fac. Landbouww. Rijksuniv. Gent, 56/2a, pp 251-255.

Bolckmans, K. & Moerman, M. 2004, Nieuwe roofmijt verandert bestrijding in paprika. Groenten & Fruit 41: 24-25

Casta<q>noli, M■, 1989, Biologia e prospettive di allevamento massale di Amblyseius cucumeris (Oud.) (Acarina: Pyroglyphidae) com preda.

Castaqnoli, M. and Simoni, S., 1999, Effect of long-term feeding history on tfunctional and numerical response of Neoseiulus californicus (Acari: Phytoseiidåe), Experimental&Applied Acarology, 23, pp 217-234.

Castaqnoli M., Simoni S., Biliotti N., 1999, Mass-rearing of Amblyseius californicus on two alternative food source - In: J. Bruin, L.P.S, van der Geest and M.W. Sabelis (eds), Ecology and Evolution of the Acari, Kluwer Acad, Publ., Dordrecht, The Nederlands, pp. 425-431.

Chant, D. A., and J. A., McMurtrv, 2004, A review of the subfamily Amblyseiinae Muma (Acari: Phytoseiidåe): Part III. The tribe Amblyseiini wainstein, subtribe Amblyseiina N. subtribe. Internat.J.Acarol., vol.30, Nr.3, p.171-228.

Chmielewski, W., 1971( a), Wyniki badan morfologicznych, biologicznych i ekologicznych nad roztoczkiem suszowym, Carpoglyphus lactis (L.) (The results of investigations on the morphology, biology and ecology of the dried-fruit mite, Carpoglyphus lactis (L.)), Prace-Naukowe-Instytutu-Ochrony-Roslin. 1971, publ. 1972, 13: 1, 87-106.

De Moraes, G. J., McMurtrv, J. A., Denmark, H. A.&

Campos, C. B., 2004 . A revised catalog of the mite family Phytoseiidåe. Magnolia Press Auckland New Zealand 494 pp.

Chmielewski, W., 1971( b), Morfologia, biologia i ekologia Carpoglyphus lactis (L., 1758) (Glycyphagidae, Acarina) (The morphology, biology and ecology of Carpoglyphus lactis (L., 1758) (Glycyphagidae, Acarina)), Prace-Naukowe-Instytutu-Ochrony-Roslin. 1971, publ. 1972, 13: 2, 63-166.

Hansen, L. S, and Gevti. J., 1985, Possibilities and limitation of the use of Amblyseius McKenziei Sch.&Pr. for biological control of thrips (Thrips tabaci Lind.) On glasshouse corps of cucumber, Department of Zoology, Danish Research Centre for Plant Protection, Lyngby, Denmark, ppl45-150.

Hughes, A. M., 1977, The mites of stored food and houses. Ministry of Agriculture, Fisheries and Food, Technical

t

Bulletin No. 9: 400 pp

Hussey, N. W. and N. E. A. Sco<p>es, 1985, Biological Pest Control: the Glasshouse Experience. Poole, UK.: Blandford Press (Ithaca, N.Y.. : Cornell University Press)

Jacobson, R. J., 1995, Integrated pest management in cucumbers - prevention of establishment of Frankliniella occidentalis (Pergande), Med. Fac. Landbouww. Univ. Gent, 60/3a, pp 857-863.

Karg et al., 1937, Advantages of oligophagous predatory mites for biological control, Institute of Plant Protection Klenmachnow, pp 66-73.

Karg et al., 1989, Fortschritte bei der Anwendung von Raubmilben zur biologischen Schadlingsbekåmpfung in

Gewåchshåusern, Gartenbau, 36, pp 44-46.

Karg, W.. 1989, Die okologische Differenzierung der Faubmilbarten der Uberfamilie Phytoseiidea KARG (Acarina, Parasitiformes), Zool. Jb. Syst. 116, pp 31-46.

Messelink, G. & Steenpaal, S. 2003, Nieuwe roofmijten tegen trips in komkommer. Groenten&Fruit 43: 34-35.

Messelink, G. 2004, Nieuwe roofmijt wint met overmacht in komkommer. Groenten & Fruit 35: 22-23.

Messelink, G. & Pijnakker, J. 2004, Roofmijten bestrijden wittevlieg. Vakblad voor de Bloemisterij 43: 62.

Messelink, G. & Steenpaal, S. 2004, Roofmijt nu ook kaswittevlieg de baas. Groenten&Fruit 45: 26-27.

McMurtry, J. A. and CroftB. A., 1997, Life-styles of phytoseiid mites and their role in biological control, Annual Review of Entomology, Vol. 42: 291-321.

Nomikou, M., Janssen, A., Schraag, R. and Sabelis, M. W., 2001, Phytoseiid predators as biological control agents for Bemisia tabaci. Exp . Appl . Acarol.. 25: 270-290

Parkinson, C. L., 1992, "Culturing free-living astigmatid mites." Arachnida: jProceedings of a one day symposium on spiders and their allies held on Saturday 21st November 1987 at the Zoological Society of London, eds. Cooper,J.E., Pearce-Kelly,P, Williams,D.L., p. 62-70.

Ramakers, P. M. J, and Van Lieburg, M. J., 1982, Start of commercial production and introduction of Amblyseius mckenzei Sch. & Pr. (Acarina: Phytoseiidåe) for the control of Thrips tabaci Lind. (Thysanoptera: Thripidae) in glasshouses, Med. Fac. Landbouww. Rijksuniv. Gent, 47/2, pp 541-545.

Ramakers, P. M. J., 1989, Large scale introductions of Phytoseiid predators to control thrips on cucumber, Med. Fac. Landbouww. Rijksuniv. Gent, 54/3a, pp 923-929.

Ramakers, P. M. J, and Voet, S. J. P., 1996, Introduction of

Amblyseius degenerans for thrips control in sweet peppers with potted castor beans as banker plants. IOBC/WPRS working group on integrated control in glasshouses 19(1): 127-130.

Råsmv et al ., 1987, A new diet for reproduction of two predaceous mites Amblyseius gossipi and Agistemus exsertus (Acari; Phytoseiidåe, Stigmaeidae), Entomophaga 32(3), pp 277-280.'

Romeih, A i H. M., El- Saidy, E. M. A. and El Arnaoutv, S. A., 2004, Suitability Of Two Lepidopteran Eggs As Alternative Preys For Rearing Some Predatory Mites. The first Arab Conference ofApplied Biological Pest Control, Cairo, Egypt, 5-7 April 2004.

Swirski, E., Antitai, S. and Dorzia, N., 1967, Laboratory studies on the feeding, development and oviposition of the predaceous mite Amblyseius rubini Swirksi and Amitai an Amblyseius swirskii Athias-Henriot (Acarina:Phytoseiidåe) on various kiinds of food substances. Israel J.Agric.Res.

17:101-119

Sampson, C., 1998, The commercial development of an Amblyseius cucumeris controlled release method for the control of Frankliniella occidentalis in pirotected crops, The 1998 Brighton conference - Pests&Diseases, 5B-4, pp 409-416.

Solomon, M. E. and Cunnin<g>ton, A. M., 1963, Rearing acaroid mites, Agricultural Research Council, Pest Infestation Laboratory, Slough, England, pp 399-403.

Teich, Y. 1966, Mites of the family of Phytoseiidåe as predators of the tobacco whitefly, Bemisia tabaci Gennadius. Israel J. Agric. Res. 16: 141-142.

Wei- Lan Ma and J. E. Laing, 1973, Biology — of Amblyseius (Neoseiulus)californicus, Entomophaga, 47-60.

Claims (20)

1. Middsammensetning omfattende: - en avlspopulasjon av den phytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii, - en kunstig vertspopulasjon omfattende minst en Astigmatid middart, - og en bærer for individer av nevnte populasjoner, karakterisert vedat den Astigmatide midd er valgt fra i) Pyroglyphidae så som fra slekten Dermatophagoides, for eksempel Dermatophagoides pteronysinus, Dermatophagoides farinae; fra slekten Euroglyphus for eksempel Euroglyphus longior, Euroglyphu maynei; fra slekten Pyroglyphus for eksempel Pyroglyphus africanus; ii) Glyciphagidae så som fra slekten Glycyphagus for eksempel Glycyphagus destructor, Glyciphagus domesticus; fra slekten Lepidoglyphus for eksempel Lepidoglyphus destructor.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter en matsubstans som er egnet for nevnte kunstige vertspopulasjon.

3. Sammensetning ifølge krav 1-2, karakterisert vedat den kunstige vertspopulasjon er en avlspopulasjon.

4. Sammensetning ifølge krav 1-3, karakterisert vedat antallet av individer av den phytoseiide rovmiddart i forhold til antallet av individer fra den kunstige vert er fra omkring 100:1 til 1:20, så som omkring 1:1 til 1:10, foreksempel omkring 1:4, 1:5 eller 1:7.

5. Fremgangsmåte for oppdrett av den phytoseiide rovmiddart Amblyseius swirskii, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: - å fremskaffe en sammensetning ifølge krav 1-4, - tillate individer av nevnte phytoseiide rovmidd å jakte på individer av nevnte kunstige vertspopulasjon.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert vedat sammensetningen holdes ved 18-35°C og/eller 60-95% relativ fuktighet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5-6, karakterisert vedat nevnte sammensetning omfatter en bærer og en egnet matsubstans, og den kunstige vertspopulasjon holdes som en tredimensjonal kultur på bæreren.

8. Anvendelse av en astigmatid midd som en kunstig vert for oppdrett av den phytoseiide rovmidd Amblyseius swirskii, hvor den Astigmatide midd er valgt fra: i) Pyroglyphidae så som fra slekten Dermatophagoides, for eksempel Dermatophagoides pteronysinus, Dermatophagoides farinae; fra slekten Euroglyphus for eksempel Euroglyphus longior, Euroglyphu maynei; fra slekten Pyroglyphus for eksempel Pyroglyphus africanus; ii) Glyciphagidae så som fra slekten Glycyphagus for eksempel Glycyphagus destructor, Glyciphagus domesticus; fra slekten Lepidoglyphus for eksempel Lepidoglyphus destructor.

9. Avlssystem for oppdrett av den phytoseiide rovmidd Amblyseius swirskii,karakterisert vedat avlssystemet omfatter en beholder som inneholder sammensetningen ifølge krav 1-4.

10. Avlssystem ifølge krav 9, karakterisert vedat nente beholder omfatter en utgang for minst et mobilt livsfasestadium av den phytoseiide midd.

11. Avlssystem ifølge krav 10, karakterisert vedat nevnte utgang er egnet for å fremskaffe en vedvarende frigjøring av nevnte minst ene mobile livsstadium.

12. Anvendelse av sammensetningen ifølge krav 1-4, fortrinnsvis til stede i avlssystemet ifølge krav 9-11, for kontroll av avlingsskadedyr i en kommersiell avling.

13. Anvendelse ifølge krav 12, hvor avlingsskadedyret er valgt fra hvitfluer så som Trialeurodes vaporariorum eller Bemisia tabaci; trips så som Thrips tabaci eller Franklinella spp., så som Franklinella occidentalis, edderkoppmidd så som Tetranuchus urticae, tarsonemide midd så som Polyphagotarsonemus latus.

14. Anvendelse ifølge krav 12-13, hvor avlingen er valgt fra (veksthus) vegetabilske avlinger så som paprika { Capiscum annuum), auberginer { Solanum melogena), kurkubiter { Curcubitaceae) så som agruker { Cucumis sativa), meloner { Cucumis melo), vannmeloner { Citrullus lanatus) ; mykfrukter (så som jordbær { Fragaria x ananassa), bringebær { Rubus ideaus),(veksthus) ornamentale avlinger (så som roser, gerbera, krysantemum) eller treavlinger så som Citrus spp.

15. Fremgangsmåte for biologsk skadedyrskontroll i en avling,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å tilføre en sammensetning ifølge krav 1-4 til nevnte avling.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert vedat skadedyret er valgt fra hvitfluer så som Trialeurodes vaporariorum eller Bemisia tabaci; trips så som Thrips tabaci eller Franklinella spp., så som Franklinella occidentalis, edderkoppmidd så som Tetranuchus urticae, tarsonemide midd så som Polyphagotarsonemus latus.

17. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 15-16, karakterisert vedat sammensetningen er anbrakt ved å tilføre en mengde av nevnte sammensetning i nærheten av, så som ved foten av, et antall avlingsplanter, fortrinnsvis hver avlingsplante.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat mengden er fra 1-10 ml, fortrinnsvis 2-5 ml.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 15-16, karakterisert vedat sammensetningen tilføres i avlssystemet ifølge krav 9-11, ved å plassere nevnte avlssystem i nærheten av et antall avlingsplanter, fortrinnsvis hver avlingsplante, så som ved å henge nevnte avlssystem i nevnte antall avlinsplanter.

20. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 15-19, karakterisert vedat avlingen er valgt fra (veksthus) vegetabilske avlinger så som paprika ( Capiscum annuum), auberginer ( Solanum melogena), kurkubiter ( Curcubitaceae) så som agruker ( Cucumis sativa), meloner ( Cucumis meld), vannmeloner ( Citrullus lanatus) ; mykfrukter (så som jordbær ( Fragaria x ananassa), bringebær ( Rubus /cfeaus),(veksthus) ornamentale avlinger (så som roser, gerbera, krysantemum) eller treavlinger så som Citrus spp. Figur 1. Liste av Astigmatide midd referert til i be-skrivelsen . Carpoglyphus lactis (Linné, 1758) (Acari: Carpoglyphidae) Tyrophagus puresceniae (Schrank) Familie: Acaridae Acarus siro Linnaeus Familie: Acaridae Acarus farris (Oudemans) Familie: Acaridae Dermatophagoides pteronyssinus (Trouessart) Familie: Pyroglyphidae Dermatophagoides farinae (Hughes) Familie: Pyoglyphidae Euroglyphus longior (Trouessart) Familie: Pyroglyphide Euroglyphus maynei (Cooreman) Familie: Pyroglyphidae Pyroglyphus africanus (Hughes) Familie: Pyroglyphidae Lepidoglyphus destructor (Schrank) Familie: Glycyphagidae Glycyphagus domesticus (de Geer) Familie: Glycyphagidae Lardoglyphus konoi (Sasa og Asanuma) Familie: Lardoglyphidae