NO333307B1

NO333307B1 - Anordning og fremgangsmate for optisk maling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale pa innerveggen til en konstruksjon

Info

Publication number: NO333307B1
Application number: NO20084944A
Authority: NO
Inventors: Kjell Storksen; Rainer Hoffmann; Lene Amundsen
Original assignee: Statoil Asa
Priority date: 2008-11-24
Filing date: 2008-11-24
Publication date: 2013-04-29
Also published as: AU2009318229A1; GB201108422D0; GB2477251B; WO2010059065A1; NO20084944L; GB2477251A; US20110235057A1; BRPI0920948A2; US8842297B2; MX2011005488A

Abstract

Foreliggende oppfinnelse er relatert til en anordning (10) for optisk måling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en konstruksjon (26), for eksempel en oljerørledning. Anordningen er plasserbar inne i konstruksjonen og omfatter: en lyskildeenhet (14,16) tilpasset for å projisere infrarødt lys på innerveggen (28) til konstruksjonen langs en linje (39) korresponderende til skjæringspunktet mellom innerveggen til konstruksjonen og et tverrsnittsplan til konstruksjonen; i det minste en infrarød fotosensor eller kamera (18) tilpasset for å registrere et bilde av det infrarøde lyset projisert på innerveggen av konstruksjonen; og hjelpemidler (22) for å presentere bildet registrert av i det minste en infrarød fotosensor eller kamera til et prosessorhjelpemiddel (24) tilpasset for å bestemme tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til konstruksjonen basert på det registrerte bildet. Foreliggende oppfinnelse relaterer seg også til en fremgangsmåte for optisk måling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en konstruksjon.

Description

Fremgangsmåte for måling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en rørledning.

Oppfinnelsens område

Gjeldende oppfinnelse relaterer seg til en fremgangsmåte for optisk måling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en konstruksjon, for eksempel en oljerørledning.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Avsetninger av for eksempel voks på innerveggen i oljerørledninger et alvorlig problem i dagens oljeproduksjons infrastruktur. Når varm olje flyter gjennom en rørledning med kalde vegger vil voks utskilles og klebe seg til veggene. Dette vil igjen redusere rørledningens tverrsnittsareal som, uten mottiltak, vil lede til et tap av trykk og til syvende og sist til fullstendig blokkering av rørledningen.

Frem til nå er det av interesse å måle eller på annen måte bestemme tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en rørledning.

Kjente teknikker for måling eller på annen måte for bestemmelse av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en rørledning inkluderer trykkpulsering og måling av avsetningene som er fjernet i en pig-(rørlednings inspeksjonsmåleinstrument) fierneoperasjon.

Imidlertid er det en ulempe med trykkpulsering at nøyaktigheten er lav. Videre gir ikke måling av avsetningene som er fjernet i en pig-fierneoperasjon noe informasjon om distribusjonen av avsetninger langs rørledningen.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Det er en hensikt for gjeldende oppfinnelse å i det minste delvis overkomme problemene ovenfor, og å sørge for forbedrede måter for måling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen av f.eks. en oljerørledning.

Denne hensikten og andre hensikter som vil være innlysende fra følgende beskrivelse, blir oppnådd ved en anordning og fremgangsmåte i henhold til de vedlagte selvstendige kravene. Fordelaktige utførelser er beskrevet i de vedlagte uselvstendige kravene.

I henhold til et aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for måling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en rørledning, som i det minste delvis er fylt med et medium som inkluderer hydrokarboner, for eksempel olje eller naturgass deri fremgangsmåten omfatter: å projisere infrarødt lys på innerveggen til rørledningen langs en linje korresponderende til

skjæringspunktet mellom innerveggen til rørledningen og et tverrsnittsplan til rørledningen;

å registrere et bilde av det infrarøde lyset som projiseres på innerveggen av rørledningen; og

å behandle det registrerte bildet for å bestemme tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til rørledningen basert på det registrerte bildet ved å sammenligne det registrerte bildet med et tidligere bilde av innerveggen til rørledningen eller med den kjente indre diameteren til rørledningen uten avsetninger.

Eksperimenter viser at avsetningstykkelsen kan måles med en høy nøyaktighet på omtrent 0,1 mm ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

Det bør anmerkes at i fagfeltet for stedlige inspeksjoner av rør, spesielt rør til damp generatorer i kjernekraftverk, så beskriver dokumentet US4967092 (Fraignier et. al.) et apparat for optisk kontroll av den indre profilen til et rør eller borehull. Apparatet inkluderer en sonde som posisjoneres inne i og er flyttbar langsetter innsiden av røret eller borehullet, og er forbundet til en ekstern kraftkilde og analysesystem. Sonden inkluderer en lyskilde, en mekanisme som gjør at lyset lyser opp veggen til røret eller borehullet langs en linje korresponderende til skjæringspunktet til veggen med et tverrsnittplan, og en mekanisme for å forme et bilde av denne linjen på en fotosensitiv sensor slik at variasjoner i den indre profilen til røret eller borehullet kan bestemmes ut fra avvik i bildet fra et teoretisk bilde som korresponderer med den typiske profilen til røret eller borehullet.

Det å benytte apparatet beskrevet i US4967092 i for eksempel en oljerørledning vil imidlertid muligens kreve at rørledningen tømmes før inspeksjonen kan utføres, noe som definitivt vil forårsake et dyrt avbrudd i operasjonen av oljerørledningen. I lys av dette, ved å bruke infrarødt lys som i foreliggende oppfinnelse, til forskjell fra US4967092, som ikke spesifiserer bølgelengden(e) til lyset som benyttes, kan optisk måling i fylte olje- eller gass-rørledninger bli utført, noe som vil bli ytterligere forklart i det følgende. Målinger ifølge gjeldende oppfinnelse kan derfor med fordel bli utført under produksjon, og derved unngå kostbare forstyrrelser i operasjonen av olje- eller gass-rørledningen.

Apparatet som er beskrevet i US2004/0114793 har som foremål å inspisere "reformer rør" etter skader som "creep", det vil si, et annet foremål. Denne publikasjonen indikerer verken at apparatet kan brukes til å måle den reduserte diameteren, og derfor tykkelsen, (eller hvordan en slik tykkelse kan bestemmes), eller at infrarødt lys muliggjør måling i olje. I tillegg krever dette apparatet en dedikert motor for å drive apparatet gjennom røret.

Det bør også bemerkes at dokumentet NO 19954881 angir bruken av infrarødt lys i forbindelse med en anordning for inspeksjon av innerveggen i sylindriske rør. Inspeksjonene i N019954881 er imidlertid basert på spektroskopi, og infrarødt lys er derfor brukt for et annet formål og for å løse et annet problem enn i foreliggende oppfinnelse.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter å projisere lys fra en lyskildeenhet, en laser, som er tilpasset til å utstråle lys av bølgelengde på omtrent 1100 nm - 1700 nm, fortrinnsvis av bølgelengde på omtrent 1300 nm - 1675 nm, og enda mer foretrukket av bølgelengde på omtrent 1550 nm - 1625 nm. Olje og asfaltener absorberer kraftig ved omtrent 1100 nm, men absorpsjonen forsvinner ved omtrent 1600 nm. Videre absorberer vann kraftig mellom omtrent 1400 og 1600 nm. På den annen side er lyskilder og fotosensorer for bølgelengder over 1600 nm ikke lett tilgjengelig. Dermed kan, ved å bruke infrarødt lys på omtrent 1600 nm, målinger bli effektivt iverksatt i fylte rør, enten med olje eller multifase sammensetninger av gass/vann/olje.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter å bestemme enhver variasjon i tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen i rørledningen langs nevnte linje. En multifase strøm (f.eks. vann og olje), gjennom for eksempel en rørledning, kan resultere i en avsetning eller avsetninger oppstår uensartet rundt omkretsen til rørledningens innside. Å bestemme variasjonen til avsetningens tykkelse er viktig både for forskning og utviklingsformål, men også for spørsmål som f.eks. korrosjon hvor det er viktig å bestemme den svakeste delen, dvs. den mest korroderte. Alternativt, eller i tillegg, kan prosessorhjelpemiddelet bli tilpasset for å bestemme gjennomsnittlig avsetningstykkelse langs hele den nevnte linjen.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter at nevnt medium strømmer eller flyter gjennom rørledningen, der trinnet for å projisere infrarødt lys på innerveggen til rørledningen langs en linje korresponderende til skjæringspunktet mellom innerveggen til rørledningen og et tverrsnittsplan til rørledningen og trinnet for å registrere et bilde av det infrarøde lyset som projiseres på innerveggen av rørledningen er gjennomført ved bruk av en anordning som beveges langsgående i rørledningen ved hjelp av nevnt strømmende eller flytende medium.

Kort beskrivelse av tegningene

Disse og andre aspekter ved gjeldende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i større detalj, med referanse til vedlagte tegninger som viser gjeldende foretrukne utførelser av oppfinnelsen.

Fig. 1 illustrerer skjematisk en måleanordning i henhold til en utførelse av gjeldende oppfinnelse.

Fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av rørledningen i fig. 1.

Fig. 3 viser et eksempel på et bilde tatt av kameraet til anordningen i fig. 1.

Fig. 4 illustrerer hvordan prosessorhjelpemiddelet kan bestemme avsetningens tykkelse.

Fig.5 illustrerer et tverrsnitt av rørledningen med uensartet avsetning langs rørledningens omkrets.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I fig. 1 er det skjematisk illustrert en måleanordning, nemlig en sonde 10, i henhold til en utførelse av gjeldende oppfinnelse.

Sonden 10 omfatter en langstrakt mekanisk støttekonstruksjon 12 hvorpå en laserlyskilde 14 og en 360 grader reflektor eller speil 16 er montert. Laseren 14 er tilpasset for å utstråle infrarødt (IR) lys. IR lys blir vanligvis oppfattet som IR stråling som har bølgelengder mellom omtrent 700 nm og 1 mm. Spesielt er laseren 14 tilpasset til å utstråle IR lys med en bølgelengde på omtrent 1600 nm. Laseren 14 er anordnet slik at den utstråler IR lyset i en stråle langs den langsgående aksen til sonden 10. Den 360 grader reflektoren eller speilet 16 er fortrinnsvis et konisk speil. Det koniske speilet 16 er anbrakt med dens spiss mot laseren 14 og dens akse sammenfallende med den langsgående aksen til sonden 10. Det koniske speilet 16 er videre anordnet slik at IR strålen som utstråles av laseren 14 distribueres i det vesentligste over 360 grader i hovedsakelig et plan vinkelrett på den langsgående aksen til sonden 10.

Sonden 10 omfatter videre i det minste en digital IR fotosensor eller kamera 18 normalt tilpasset for å danne et bilde ved å bruke infrarød stråling. Kameraet 18 er montert på støttekonstruksjonen 12. Kameraet 18er nærmere bestemt anbrakt med en fast og kjent aksial distanse fra laseren 14 og speilet 16 på motsatt side av speilet 16 sammenlignet med laseren 14, med sin linse 20 rettet mot basen til det koniske speilet 16 med sin optikse akse fortrinnsvis sammenfallende med den langsgående aksen til sonden 10.

Sonden 10 omfatter videre et utskiftbart minne 22. Minnet 22 er tilpasset for å lagre bilder som er tatt av kameraet 18, og er brukt for å forsyne bildene til et eksternt prosessorhjelpemiddel 24. Sonden 10 og prosessorhjelpemiddelet 24 utgjør her en del av et system for bestemmelse av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en rørledning ved hjelp av optisk måling.

Sonden 10 kan videre omfatte ytterligere elementer som ikke vises i tegningene, for eksempel en kraftkilde som gir strøm til f.eks. laseren 14 og kameraet 18, og som tillater selvstendig operasjon av sonden 10.

Den grunnleggende driften av sonden 10 vil nå bli beskrevet. I bruk er sonden 10 plassert inne i en konstruksjon, nemlig et rør eller rørledning 26 for fremføring av et medium som inkluderer hydrokarboner. Et medium som inkluderer hydrokarboner kan for eksempel være olje eller naturgass. Olje og natur gass inneholder komponenter (f.eks. voks, hydrater, kalk, osv.) som muligens avsettes på rørveggen mens oljen eller gassen strømmer eller flyter gjennom rørledningen. Andre avsetninger som kan måles med hjelp av gjeldende oppfinnelse inkluderer sand og korrosjon.

Når laseren 14 er aktivert inne i rørledningen 26, projiseres den utstrålte IR strålen via det koniske speilet 16 på innsiden eller innerveggen 28 av rørledningen 26 langs en linje 30 (se fig. 2) som korresponderer med skjæringspunktet mellom innerveggen 28 til rørledningen og et tverrsnittsplan av rørledningen. Den resulterende IR laserprojiseringen langs linje 30, hvis linje 30 løper langs den indre omkretsen til rørledningen 26, blir så fanget opp og registrert av IR kameraet 18.

Med andre ord, når laseren 14 aktiveres rettes det utstrålte IR lyset slik at det faller på innerveggen 28 langs linjen 30, hvoretter linjen 30 blir opplyst av infrarødt lys. Deretter blir infrarødt lys som reflekteres fra linjen 30 registrert av kameraet 18.

Avstanden mellom speilet 16 og kameraet 18 i kombinasjon med brennvidden til linsen 20 bør velges slik at den er i stand til å fange den komplette projiseringen på innerveggen 28 av rørledningen 26. For en rørledning med et sirkulært tverrsnitt, vil bildet som registreres av kameraet 18 vise i hovedsak en sirkel 32 korresponderende til den indre profilen av rørledningen 26, som illustrert i fig. 3. Diameteren til sirkelen 32 vil i hovedsak minke med økt avsetning av materiale på innerveggen 28 av rørledningen 26.

Bildet som registreres av kameraet 18 blir lagret i det utskiftbare minnet 22. Så blir sonden 20 fjernet fra rørledningen 26 eller på annen måte gjort tilgjengelig, og minnet 22 blir fjernet fra sonden 10 og koblet til prosessorhjelpemiddelet 24, slik at det registrerte bildet kan bli overført til prosessorhjelpemiddelet 24. Prosessorhjelpemiddelet 24 omfatter en programvaremodul som analyserer bildet og finner fra et antall punktprøver av sirkelen 32, som representerer IR laserprojiseringen, en gjennomsnittlig rørledningdiameter (diameter til sirkelen 34 i fig. 4), inkludert enhver avsetning på innerveggen 28 til rørledningen 26. Det bør noteres at gjennomsnittlig rørledningdiameter, innebefattet enhver avsetning, kan bestemmes selv om sirkelen 32 ikke er helt komplett.

Deretter kan prosessorhjelpemiddelet 24 bestemme gjennomsnittlig avsetningstykkelse ved å sammenligne den gjennomsnittlige rørledningsdiameteren, innebefattet avsetninger til den kjente rørledningsdiameteren uten avsetninger (diameter til sirkel 36 i fig. 4). Den gjennomsnittlige avsetningstykkelsen er lik ^ ame^ ersirke06 - diametersirkem^/ DeQj^g^g rørledningsdiameteren uten avsetninger kan for eksempel bestemmes fra et tidligere bilde produsert av sonden 10, som vil bli forklart ytterligere nedenfor. Alternativt kan den kjente rørledningsdiameteren uten avsetninger være bare den indre diameteren i henhold til rørledningens spesifikasjoner. Eksperimenter viser at avsetningstykkelsen kan måles med en nøyaktighet på 0,1 mm ved hjelp av gjeldende oppfinnelse.

Prosessorhjelpemiddelet 24 kan videre tilpasses til å bestemme enhver variasjon i tykkelse av enhver avsetning av materiale langs innsiden av omkretsen til rørledningen 26. Ved å ha en multifase strøm i rørledningen, vil avsetningene ikke nødvendigvis inntreffe homogent rundt rørledningens omkrets, som vist i fig. 5. Med en tofaset lagdelt olje-vann strømning (40-42), vil avsetning 44 bare inntreffe i den øverste sektoren hvor oljen 40 er i kontakt med rørledningens vegg 28. Imidlertid vil denne uensartede avsetningen av materiale faktisk vises på bildet som tas av kameraet 18, noe som gjør det mulig for prosessorhjelpemiddelet 24 å fastslå variasjonen i avsetningstykkelsen langsmed omkretsen. Prosessorhjelpemiddelet 24 kan for eksempel splitte eller dele omkretsen inn i et flertall av (sirkulære) sektorer, finne den gjennomsnittlige radiusen for hver sektor fra det registrerte bildet, og sammenligne den gjennomsnittlige radiusen for hver sektor med den kjente radiusen til rørledningen. Jo flere sektorer, desto mer detaljert bestemmelse og omvendt. I tillegg kan hver punktprøve av sirkelen 32 bli analysert for å bestemme variasjoner i avsetning rundt innsideomkretsen til rørledningen 26.1 denne utførelsen bør orienteringen av sonden 10, det vil si enhver rotasjon av sonden rundt dens langsgående akse, være kjent for å sikre riktig måling. For å oppnå dette kan sonden 10 være utstyrt med hensiktsmessige hjelpemidler (ikke vist) for å påvise nevnte orientering til sonden. Nevnte hjelpemidler kan for eksempel omfatte en akselerasjonssensor. Den påviste orienteringen kan bli tatt i betraktning av prosessorhjelpemiddelet 24 når enhver variasjon i tykkelse av enhver avsetning av materiale langs innsiden av omkretsen til rørledningen 26 bestemmes.

En eksemplifisert rutine for kartlegging og overvåking av rørledningen 26 vil nå bli beskrevet. Først, i en innledende fase, føres sonden 10 inn i rørledningen 26 når det er hovedsakelig ingen avsetninger på innerveggen 28 av rørledningen, for eksempel rett etter at rørledningen har blitt satt i drift eller rett etter rengjøring av rørledningen. Fortrinnsvis, posisjoneres sonden 10 sentralt i rørledningen 26 i forhold til tverrsnittet til rørledningen for å legge til rette for målingen. Sonden 10 kan bli mekanisk koblet til et tradisjonelt rørledningsinspeksjonsmåleinstrument (pig) 38 (se fig. 1) for transport av sonden 10 gjennom rørledningen 26. Et rørledningsinspeksjonsmåleinstrument er vanligvis drevet fremover av trykket til produktet i rørledningen. Dermed flytter sonden 10 seg langsetter på innsiden av rørledningen 26 sammen med piggen 38 når olje strømmer gjennom rørledningen 26, som indikert av pil 40 i fig. 1. Ettersom sonden 10 reiser gjennom rørledningen 26, blir et første sett av bilder tatt og registrert på måten som i og for seg er forklart ovenfor. Bildene tas fortrinnsvis på bestemte posisjoner langs rørledningen 30, for eksempel et bilde hver to meter, eller med forhåndsdefinerte tidsintervaller. Bildene som tas lagres i det utbyttbare minnet 22, og overføres deretter til prosessorhjelpemiddelet 24. Prosessorhjelpemiddelet 24 analyserer så bildene og finner rørledningens diameter (herav uten avsetninger) på bestemte posisjoner langsetter rørledningen 26.

Så, i en andre fase, føres sonden igjen inn i og flyttes gjennom den fylte rørledningen 26, og tar et andre sett med bilder på nevnte bestemte posisjoner langsetter rørledningen 26. Det andre settet med bilder blir også overført til og analysert av prosessorhjelpemiddelet 24 for å finne den gjennomsnittlige eller detaljerte rørledningsdiameteren (nå med enhver avsetning) på nevnte bestemte posisjoner langsetter rørledningen 26. Prosessorhjelpemiddelet 24 sammenligner så bildene fra det første og det andre settet for å bestemme tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innsiden av rørledningen 26.

Den andre fasen kan gjentas et flertall ganger for å overvåke hvordan avsetningstykkelsen varierer langs rørledningens 26 lengde over tid. I en påfølgende andre fase kan gjeldende avsetningstykkelse bestemmes ved å sammenligne med et forutgående bilde fra den innledende fasen uten noen avsetninger. Alternativt kan gjeldende avsetningstykkelse bestemmes ved å sammenligne med et forutgående bilde (fra en forutgående andre fase) av innerveggen til en konstruksjon som inkluderer en avsetning av materiale med en kjent tykkelse. Den bestemte avsetningstykkelsen kan også bli den absolutte tykkelsen, og/eller den relative tykkelsen sammenlignet med en foregående måling. Den relative tykkelsen kan for eksempel være en økning i avsetningstykkelsen, eller en reduksjon i avsetningstykkelsen. Det siste kan være resultatet av en rengjøringsoperasjon av rørledningen. Med fordel kan den andre fasen, så vel som den innledende fasen, bli utført under produksjon når rørledningen 26 er fylt med f.eks. olje, som forklart ovenfor. Også oppsettet av sonden 10, slik som posisjonen til kameraet 18, brennvidden til linsen 20, osv., bør holdes konstant eller fast gjennom den første og den andre fasen for å lette sammenligning mellom bilder fra første og andre fase.

Fagmannen forstår at gjeldende oppfinnelse ikke på noe måte er begrenset av den foretrukne utførelsen beskrevet ovenfor. Tvert imot er mange modifikasjoner og variasjoner mulig innenfor dekningsomfanget til de vedlagte patentkravene. For eksempel er den gjeldende oppfinnelsen anvendbar for alle typer konstruksjoner eller prosessutstyr som håndterer hydrokarbonstrømmer inneholdende komponenter som muligens avsettes på rørveggen, f.eks. voks, kalk, hydrater osv.

Likeså, i stedet for å ha et utskiftbart minne, kan sonden utstyres med ledninger eller et trådløst grensesnitt for å forsyne (f.eks. sende) et registrert bilde til prosessorhjelpemiddelet. Videre kan prosessorhjelpemiddelet være inkludert i sonden.

Likeså, for uavhengig operasjon av sonden (uten piggen 38), kan sonden selv være tilpasset for å være drevet ved hjelp av trykket av produktet i rørledningen, eller omfatte driftshjelpemidler (f.eks. hjul) for bevegelse av sonden gjennom rørledningen. I siste tilfelle kan sonden flyttes gjennom en ikke fylt rørledning.

Claims

1. Fremgangsmåte for måling av tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til en rørledning (26), som i det minste delvis er fylt med et medium som inkluderer hydrokarboner, for eksempel olje eller naturgasskarakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: å projisere infrarødt lys på innerveggen (28) til rørledningen langs en linje (30) korresponderende til skjæringspunktet mellom innerveggen til rørledningen og et tverrsnittsplan til rørledningen; å registrere et bilde av det infrarøde lyset som projiseres på innerveggen av rørledningen; og å behandle det registrerte bildet for å bestemme tykkelsen av enhver avsetning av materiale på innerveggen til rørledningen basert på det registrerte bildet ved å sammenligne det registrerte bildet med et tidligere bilde av innerveggen til rørledningen eller med den kjente indre diameteren til rørledningen uten avsetninger.

2. Fremgangsmåte ifølge til krav 1, der fremgangsmåten omfatter å projisere lys i et bølgelengdeområde på omtrent 1100 nm - 1700 nm, fortrinnsvis på omtrent 1300 nm - 1675 nm, og mer foretrukket på omtrent 1550 nm - 1625 nm.

3. Fremgangsmåte ifølge til krav 1 eller 2, der fremgangsmåten videre omfatter å bestemme enhver variasjon i tykkelse av enhver avsetning av materiale på innerveggen til rørledningen langs nevnte linje.

4. Fremgangsmåte ifølge til krav 1, 2 eller 3, der nevnt medium strømmer eller flyter gjennom rørledningen, der trinnet for å projisere infrarødt lys på innerveggen til rørledningen langs en linje korresponderende til skjæringspunktet mellom innerveggen til rørledningen og et tverrsnittsplan til rørledningen og trinnet for å registrere et bilde av det infrarøde lyset som projiseres på innerveggen av rørledningen er gjennomført ved bruk av en anordning (10) som beveges langsgående i rørledningen ved hjelp av nevnt strømmende eller flytende medium.