NO331579B1 - Stalbjelke som sammen med betong er innrettet til a utgjore en baerende, sammensatt struktur for betongdekkesystemer - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en stålbjelke som sammen med betong er innrettet til å utgjøre en bærende kompositt struktur for forskjellige betongdekkesystemer, idet den kompositte strukturen omfatter en basisplate (1) og to stegdeler (2) anordnet side ved side i avstand fra hverandre og sammenføyd ved første ender av stegdelene ved hjelp av en horisontal toppdel (4), slik at basisplaten (1), stegdelene (2, 3) og den horisontale toppdelen (4) er anordnet slik at de danner et rom som kan fylles med betong. En stegdel (2) er på i og for seg kjent måte skrådd i forhold til basisplaten (1) og en flenskrave (5) som rager ut fra denne, og er utformet med åpninger (6). Den andre stegdelen (3) er hovedsakelig vinkelrett på basisplaten (1) og har ikke åpninger.

Description

Oppfinnelsen angår en stålbjelke som sammen med betong er innrettet til å utgjøre en bærende, sammensatt struktur for forskjellige betongdekkesystemer, idet den sammensatte struktur omfatter en basisplate og to stegdeler anordnet side ved side i avstand fra hverandre og sammenføyd ved første ender av stegdelene ved hjelp av en horisontal toppdel, slik at basisplaten, stegdelene og den horisontale toppdel er anordnet slik at de danner et rom som kan fylles med betong.

Oppfinnelsen angår en bjelke som de bærende strukturer i en bygning, slik som dekker med hul kjerne, kompositt-dekker, skalldekker og slike som kna støpes på stedet (cast-in-situ), kan understøttes på. Under fylling av fuger eller annen bruk av betong fylles bjelken med betong, og etter at betongen har herdet utgjør bjelken en sammensatt struktur. Bjelker av denne type er i dag velkjent på området elementstrukturer. Eksempler på løsninger som er kjent på området er slike som beskrevet i publikasjonene Fl 85745 og Fl 92089. Bruken av en sammensatt struktur frembringer en stålbjelke som er lettere enn de tidligere, og bjelken kan benyttes som lengre bære-elementer enn de tidligere bjelker.

Løsningene i henhold til kjent teknikk, slik som løsningene beskrevet i de ovenfor nevnte publikasjoner, utgjør strukturer uten problemer. Forskjellige kantstrukturer, som bevirker ekstra arbeide og følgelig også ekstra omkostninger, er imidlertid en ulempe.

Et formål med oppfinnelsen er således å komme frem til en stålbjelke som innlednings-vis beskrevet, med hvilken ulempene ved den kjente teknikk kan elimineres.

Dette er oppnådd med den foreliggende oppfinnelse, idet stålbjelken i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at en stegdel er anordnet på basisplaten på i og for seg kjent måte på skrå i forhold til basisplaten og et stykke inn på basisplaten, slik at det er dannet en flenskrave på basisplaten i et langsgående kantområde utenfor stegplaten, idet nevnte stegdel er utformet med åpninger, mens den andre stegdel er anordnet hovedsakelig vinkelrett på basisplaten og er utformet uten åpninger.

Fordelen med oppfinnelsen i forhold til den kjente teknikk er fremfor alt at de ekstra omkostninger knyttet til kantstrukturer er eliminert på en meget fordelaktig måte. Stålbjelken i henhold til oppfinnelsen er også enkel, slik at implementering og bruk av oppfinnelsen er fordelaktig. En annen fordel er at bjelken i henhold til oppfinnelsen, særlig en bjelke beregnet for kantstrukturer, kan fremstilles i den samme produksjons-linje som den konvensjonelle, symmetriske kompositt-bjelke av stål og betong. Dette gjør stålbjelken i henhold til oppfinnelsen fordelaktig å fremstille.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av en foretrukket utførelse vist på de vedføyde tegninger, på hvilke:

Fig. 1 er en langsgående avbildning av en stålbjelke i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 er en perspektivavbildning av stålbjelken i fig. 1, og

fig. 3 er en perspektivavbildning av stålbjelken i fig. 1 og 2 sett fra en annen retning.

Fig. 1 viser en generell avbildning av stålbjelken i henhold til oppfinnelsen, som sammen med betong er beregnet til å utgjøre en bærende, sammensatt struktur for forskjellige betongdekkesystemer. Bjelken omfatter en basisplate 1 og to stegdeler 2, 3. Stegdelene 2, 3 er anordnet side ved side i avstand fra hverandre og sammenføyd ved de første kanter av stegdelene 2, 3 ved hjelp av en horisontal toppdel 4. Stegdelene 2,3 og den horisontale toppdel 4 er innrettet til å danne et rom som kan fylles med betong. Stegdelene 2 har åpninger 6, gjennom hvilke betong kan tilføres til rommet dannet av basisplaten 1, stegdelene 2, 3 og toppdelen 4. Bjelken har også en flenskrave 5, som f.eks. et dekke med hul kjerne er anordnet på. Alle de ovenfor nevnte bjelkedeler kan tilskjæres av en stålplate.

Stålbjelkens virkemåten som sammensatt struktur er kjent for fagfolk på området, og trenger derfor ikke å beskrives nærmere her. I denne sammenheng henvises det til f.eks. publikasjonene Fl 85745 og Fl 92089 nevnt ovenfor.

I henhold til den essensielle idé ved oppfinnelsen er den andre stegdel 2 på i og for seg kjent måte dannet som en del som er utformet med åpninger og skrådd anordnet i forhold til basisplaten 1 og flenskraven 5 som rager ut fra denne. Den andre stegdel 3 er dannet som en del uten åpninger, hovedsakelig vinkelrett anordnet på basisplaten 1. De ovenfor nevnte trekk er ikke bare vist i fig. 1, men også særlig tydelig i fig. 2 og 3.

Den ovenfor angitt løsning frembringer en usymmetrisk bjelke som er særlig egnet for kantstrukturer. En bjelke egnet for kantstrukturer betyr her den bjelke som danner kanten av en struktur, slik som et plan i en bygning, på en slik måte at stegplaten 3 uten åpninger danner planets kantflate.

En særlig fordelaktig løsning er at sidestøtter 7 og midtre støtter 8 er anordnet på basisplaten 1 med jevne mellomrom i lengderetningen av bjelken. Sidestøttene 7 er innrettet til å bestemme stillingen av stegplaten 2 som er utformet med åpninger 6 i forhold til basisplaten 1, mens de midtre støtter 8 er innrettet til å bestemme beliggenheten av undersiden av topplaten som danner toppdelen 4. Sidestøttene 7 og de midtre støtter 8 kan i prinsippet være utformet med en hvilken som helst form. Det har imidlertid vist seg særlig fordelaktig at sidestøttene 7 er hovedsakelig L-formet, med første frie ender 7a innrettet til å bestemme beliggenheten av den nedre kant av stegplaten 2 som er utformet med åpninger 6, og med andre frie ender 7b tilsvarende anordnet for å bestemme beliggenheten av den øvre kant av stegplaten 2 som er utformet med åpninger 6. Denne type løsning er vist i fig. 1-3.

Det er funnet å være fordelaktig at de ovenfor nevnte midtre støtter 8 er hovedsakelig langstrakte deler med en ende innrettet til å bære seg selv på oversiden av basisplaten 1 og den andre ende tilsvarende på undersiden av topplaten 4 i den ferdige bjelke.

Sidestøttene 7 og de midtre støtter 8 kan fastgjøres til basisplaten 1 på en hvilken som helst passende måte. Sveising er blitt funnet å være særlig fordelaktig.

Under fremstilling understøtter sidestøttene 7 og de midtre støtter 8 stegdelene og platen som danner toppdelen 4, fortrinnsvis på en slik måte at fremstilling kan utføres uten noen kostbar jigg, slik at omkostningene kan minskes sammenlignet med den kjente teknikk.

Oppfinnelsen kan også utføres på en slik måte at stegdelene 2, 3 tilskjæres til buet form i samsaver med hvelvingen av bjelken. Ved denne typen løsning er bruken av sidestøttene 7 og de midtre støtter 8 særlig fordelaktig, ettersom sidestøttene 7 og de midtre støtter 8 understøtter og styrer stegdelene 2, 3 og platen som danner toppdelen 4 meget effektivt i det trinn hvor basisplaten 1 bøyes til den krumning som til-svarer stegplatene. Når basisplaten bøyes på den måte som er beskrevet ovenfor formes også platen som danner toppdelen 4 ved hjelp av de midtre støtter 8, til korrekt krumning.

Basisplaten 1, stegdelene 2, 3 og platen som danner den øvre del 4 fastgjøres til hverandre ved sveising. Om nødvendig kan bjelken også utstyres med endeflenser som lukker endepartiene. Endeflensene fastgjøres ved sveising til bjelkens ender.

Den ovenfor angitte utførelsen av oppfinnelsen er ikke ment å begrense oppfinnelsen på noen måte, idet oppfinnelsen kan modifiseres fritt innen omfanget av patentkrav-ene. Det vil således være klart at stålbjelken i henhold til oppfinnelsen eller detaljene ved denne ikke trenger å være nøyaktig slik som vist i figurene, og løsninger av en annen type er også mulig. For eksempel trenger ikke sidestøttene og/eller de midtre støtter være deler tilskåret av et plant material. De kan også fremstilles av et stang-material. Sidestøttene og/eller de midtre støtter trenger heller ikke å være separate deler, slik som vist i figurene, idet de kan være fremstilt av en enhetlig del, dersom en slik løsning anses nødvendig.

Claims (5)

1. Stålbjelke som sammen med betong er innrettet til å utgjøre en bærende, sammensatt struktur for forskjellige betongdekkesystemer, idet den sammensatte struktur omfatter en basisplate (1) og to stegdeler (2, 3) anordnet side ved side i avstand fra hverandre og sammenføyd ved første ender av stegdelene (2, 3) ved hjelp av en horisontal toppdel (4), slik at basisplaten (1), stegdelene (2, 3) og den horisontale toppdel (4) er anordnet slik at de danner et rom som kan fylles med betong, karakterisert vedat en stegdel (2) er anordnet på basisplaten (1) på i og for seg kjent måte på skrå i forhold til basisplaten (1) og et stykke inn på basisplaten (1), slik at det er dannet en flenskrave (5) på basisplaten (1) i et langsgående kantområde utenfor stegplaten (2), idet nevnte stegdel (2) er utformet med åpninger (6), mens den andre stegdel (3) er anordnet hovedsakelig vinkelrett på basisplaten (1) og er utformet uten åpninger.

2. Stålbjelke ifølge krav 1, og hvor sidestøtter (7) og midtre støtter (8) er anordnet på basisplaten (1) med jevne mellomrom i lengderetningen av bjelken, slik at side-støttene (7) er innrettet til å bestemme stillingen til stegplaten (2) som er utformet med åpninger (6) i forhold til basisplaten (1), idet de midtre støtter (8) er innrettet til å bestemme beliggenheten til undersiden av topplaten som danner toppdelen (4).

3. Stålbjelke ifølge krav 2, og hvor sidestøttene (7) er hovedsakelig L-formede deler med en ende (7a) innrettet til å bestemme beliggenheten av den nedre kant av stegplaten (2) som er utformet med åpninger (6), mens den andre ende (7b) er tilsvarende innrettet til å bestemme beliggenheten av den øvre kant av stegplaten (2) som er utformet med åpninger (6).

4. Stålbjelke ifølge krav 3, og hvor de midtre støtter (8) er hovedsakelig langstrakte deler med en ende innrettet til å bære seg selv på oversiden av basisplaten (1) og den andre ende tilsvarende på undersiden av topplaten som danner toppdelen (4) på den ferdige bjelke.

5. Stålbjelke ifølge et hvilket som helst av de foregående krav 1 - 4, og hvor stegplatene (2, 3) er tilskåret til buet form i henhold til hvelvingen av bjelken.