NO331353B1

NO331353B1 - Rorformet legeme, ekspansjonssystem og fremgangsmate for foring av et borehull

Info

Publication number: NO331353B1
Application number: NO20021080A
Authority: NO
Inventors: Gareth Innes; Peter Oosterling
Original assignee: E2 Tech Ltd
Priority date: 1999-09-06
Filing date: 2002-03-05
Publication date: 2011-12-05
Also published as: WO2001018353A1; EP1517001A3; DE60017153D1; EP1210501A1; EP1517001A2; AU7020700A; EP1210501B1; CA2383150C; DK1210501T3; DE60017153T2; OA12012A; CA2383150A1; NO20021080D0; DK1517001T3; EA003386B1; AU775105B2; MXPA02002419A; EP1517001B1; JP2003508660A; DE60044853D1

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører partier av foringsrør (10) som er ført inn i et brønnhull. Foringsrørpartiene (10) er tilveiebragt med et beskyttet parti hvori det er anbragt et friksjons- og/eller tetningsmateriale (22). I visse utførelsesformer er det beskyttede partiet tilveiebragt av første og andre ringformede skulder (12,14) som er plassert ved en innbyrdes avstand langs lengden av foringsrøret (10). Friksjons- og/eller tetningsmaterialet (22) er typisk anbragt på en ytre overflate til foringsrøret mellom de ringformede skuldrene (12,14). Det er også tilveiebragt et foringsrørparti som har ringformede skuldre anbragt ved hver ende av foringsrørpartiet, med organ for suksessiv sammenkobling av foringsrørparti anbragt på disse skuldrene. Foringsrørpartiet i denne utførelsesformen er tilveiebragt med et friksjons- og/eller tetningsmateriale anbragt i et utspant parti til foringsrørpartiet.

Description

Ekspanderbart brønnrør

Foreliggende oppfinnelse vedrører anordninger og fremgangsmåter og spesielt, men ikke utelukkende, en ekspansjonsanordning og fremgangsmåte for ekspansjon av den indre diameteren til et foringsrør, rørledning, ledning og lignende. Foreliggende oppfinnelse vedrører også et rørformet legeme så som et foringsrør, rørledning, ledninger eller lignende.

Et borehull blir vanligvis boret under utvinning av hydrokarboner fra en brønn, og borehullet blir typiske foret med et foringsrør. Foringsrør blir installert for å forhindre at formasjonen rundt borehullet faller sammen. I tillegg forhindrer foringsrør at uønskede fluider fra den omgivende formasjonen strømmer inn i borehullet og forhindrer på tilsvarende måte at fluider fra borehullet slipper ut i den omgivende formasjonen.

CA 2006931 og U33504515 kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling.

Borehull blir konvensjonelt boret og foret på en kaskadelignende måte, det vil si at foringen av borehullet begynner ved toppen av borehullet med foringsrør med relativt stor ytre diameter. Deretter blir foringsrør med en mindre diameter ført gjennom det overliggende foringsrøret og den ytre diameteren til etterfølgende foringsrør er derved begrenset av den indre diameteren til det forutgående foringsrøret. Foringsrørene blir derved avtrappende med redusert diameter til suksessive foringsrør når dybden til brønnen øker. Denne suksessive reduksjonen av diameteren resulterer i et foringsrør med relativt liten indre diameter near bunnen av brønnen som kan begrense mengden av hydrokarboner som kan utvinnes. I tillegg vil den relativt store diameteren til borehullet ved toppen av brønnen medføre økte kostnader på grunn av de store borkronene som er nødvendig, tungt utstyr for håndtering av større foringsrør og økt volum av borefluid som er nødvendig.

Hvert foringsrør blir typisk sementert på plass ved å fylle et ringrom mellom foringsrøret og den omgivende formasjonen med sement. I oppslemming med sement blir pumpet ned i foringsrøret etterfulgt av en gummiplugg på toppen av sementen. Deretter blir borefluid pumpet ned i foringsrøret over sementen, som derved skyves ut av bunnen av foringsrøret og inn i ringrommet. Pumping av borefluid stanses når pluggen når bunnen av foringsrøret og brønnhullet må typisk stå i flere timer, mens sementen tørker. Denne operasjonen krever en økt boretid på grunn av sementpumpingen og herdeprosessen, noe som i vesentlig grad kan øke produksjonskostnadene.

For å løse de tilhørende problemene med sementering av foringsrør og gradvis reduksjon av diameterne derav, er det kjent å bruke mer fleksible foringsrør som kan ekspanderes radielt slik at den ytre overflaten til foringsrøret kommer i kontakt med formasjonen rundt borehullet. Det fleksible foringsrøret gjennomgår en plastisk deformasjon når det ekspanderes, typisk ved å føre en ekspansjonsanordning, så som en keramisk eller stålkonus eller lignende, gjennom foringsrøret. Ekspansjonsanordningen blir drevet langs foringsrøret på en tilsvarende måte som en røriedningspigg og kan skyves (f. eks. ved bruk av trykkfluid) eller trekkes (ved bruk av borestreng, stenger, spolte rør, en wire eller lignende).

I tillegg blir det ofte påført et gummimateriale eller et annet høyfriksjonsbelegg på utvalget partier til den ytre overflaten av det ikke-ekspanderte foringsrøret for å øke grepet til det ekspanderte foringsrøret mot formasjonen som omgir borehullet eller tidligere installert foringsrør. Når foringsrøret blir ført inn, vil imidlertid gummibelegget på den ytre overflaten ofte bli slitt av under prosessen , spesielt dersom borehullet er sterkt avvikende, og derved ødelegge den tilsiktede hensikten.

Det er et objekt av denne oppfinnelsen å gi en metode for foring av et borehull i en underjordisk formasjon, et ekspansjonssystem, og et rørformet legeme for et brønnhull. Dette objektet kan oppnås ved de trekk som er definert av de selvstendige kravene. Ytterligare forbedringer erkarakterisertav de uselvstendige kravene.

I henhold til et første trekk ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et rørformet legeme for et brønnhull, hvilket rørformet legeme innbefatter koblingsorgan for å fremme kobling av det rørformede legemet til en streng, hvilket koblingsorgan er anbragt på en ringformet skulder tilveiebragt ved minst en ende av det rørformede legemet, hvilket rørformet legeme videre innbefatter minst en utsparing hvor et friksjons- og/eller tetningsmateriale er anbragt i utsparingen.

Typisk er det rørformede legemet et foringsrør, rørledning, ledning eller lignende. Det rørformede legemet kan enhver lengde, innbefattet et tilpasningsrør.

Den minst ene utsparingen er fortrinnsvis en ringformet utsparing.

Den minst ene utsparingen er typisk svekket for å fremme plastisk deformasjon av den minst ene utsparingen. Det blir typisk brukt varme for å svekke den minst ene utsparingen.

Den indre diameteren til den minst ene utsparingen er typisk redusert med hensyn til den indre diameteren til de rørformede legemet tilgrensende utsparingen- Den indre diameteren til den minst ene utsparingen er typisk redusert med et multippel av en veggtykkelse til det rørformede legemet. Den indre diameteren til den minst ene utsparingen til den minst ene utsparingen er fortrinnsvis redusert i en grad som er mellom 0.5 og 5 ganger veggtykkelsen, mest foretrukket i en grad på mellom 0.5 og 2 ganger veggtykkelsen. Verdier utenfor disse områdene kan også brukes.

Fortrinnsvis er koblingsorganet anbragt på en ringformet skulder tilveiebragt ved hver andre av det rørformede legemet. En første skruegjenge er typisk tilveiebragt på den ringformede skulderen ved en første ende til det rørformede legemet, og en andre skruegjenge er typisk tilveiebragt på dem ringformede skulderen ved en andre ende av det rørformede legemet. Koblingsorganet innbefatter typisk en tappforbindelse på den ene enden og en boksforbindelse på den andre enden. En foringsrørstreng eller lignende kan derved typisk frembringes ved gjengekobling av suksessive lengder av rørformede legemer.

Den indre diameteren til den ringformede skulderen er typisk forstørret med hensyn til den indre diameteren til det rørformede legemet ved den ringformede skulderen. Den indre diameteren til den ringformede skulderen

er fortrinnsvis forstørret mellom 0.5 og 5 ganger veggtykkelsen, og mest foretrukket mellom 0.5 og 2 ganger veggtykkelsen. Det kan også brukes verdier utenfor disse områdene.

Det rørformede legemet er fortrinnsvis fremstilt av et duktilt materiale. Det rørformede legemet er derved i stand til å gjennomgå en plastisk deformasjon.

I henhold til et andre trekk, er det tilveiebragt en ekspansjonsanordning innbefattende et legeme tilveiebragt med en første ringformet skulder, og en andre ringformet skulder med en innbyrdes avstand fra den første ringformede skulderen.

Ekspansjonsanordningen blir typisk brukt for å ekspandere diameteren til det rørformede legemet så som et foringsrør, rørledning , ledninger eller lignende.

Den radielle ekspansjonen av den andre ringformede skulderen er fortrinnsvis større enn den radielle ekspansjonen av den første ringformede skulderen.

Ekspansjonsanordningen blir fortrinnsvis brukt til å ekspandere et rørformet legeme, hvilket rørformet legeme innbefatter koblingsorgan for å forenkle koblingen av det rørformede legeme til en streng, hvilket koblingsorgan er anbragt på en ringformet skulder tilveiebragt ved minst en ende av det rørformede legemet, hvilket rørformet legeme videre minst en utsparing hvor det er anbragt et friksjons- og/eller tetningsmateriale i utsparingen.

Den ringformede skulderenn har fortrinnsvis en innbyrdes avstand fra den første ringformede skulderen hvilken avstand i det vesentligste er li avstanden mellom en ringformet skulder til et forutgående ringformet legeme (når disse er koblet sammen i en streng) og den minst ene utsparingen på det rørformede legemet. Fortrinnsvis kommer den første ringformede skulderen til ekspansjonsanordningen i kontakt med den minst ene utsparingen til det rørformede legeme i det vesentligste samtidig med at den andre ringformede skulderen til ekspansjonsanordningen entrer en ringformet skulder på det rørformede legemet. Kraften som er nødvendig for å ekspandere den ringformede skulderen til det rørformede legemet er betydelig mindre enn kraften som er nødvendig for å ekspandere de nominelle indre diameterpartiene til det rørformede legemet. Når den andre ringformede skulderen til ekspansjonsanordningen entrer den ringformede skulderen til det rørformede legemet, er kraften som er nødvendig for å ekspandere de nominelle indre diameterpartiene til det rørformede legemet ikke nødvendig for å ekspandere de ringformede skuldrene til det rørformede legemet og kraftforskjellen fremmer en økning av kraften som er nødvendig for å ekspandere diameteren til den minst ene utsparingen.

Ekspansjonsanordningen er typisk fremstilt av stål. Alternativt kan ekspansjonsanordningen være fremstilt av keramikk, eller en kombinasjon av stål og keramikk. Ekspansjonsanordningen er eventuelt fleksibel.

Ekspansjonsanordningen er eventuelt tilveiebragt med minst en tetning. Tetningen innbefatter typisk minst en o-ring.

Ekspansjonsanordningen blir typisk drevet gjennom det rørformede

legemet, rørledingen, ledningen eller lignende ved bruk av fluidtrykk. Alternativt kan anordningen pigges langs det rørformede legemet eller lignende ved bruk av en konvensjonell pigg eller trekkmaskin. Anordningen kan også drives ved bruk av et lodd (f. eks. fra en streng) eller kan trekkes gjennom det rørformede legemet eller lignende (ved bruk av borerør, stenger, spolte rør, wire eller lignende).

I henhold til et tredje trekk er det tilveiebragt en fremgangsmåte for å f6re et borehull i en underjordisk formasjon, hvilken fremgangsmåte innbefatter trinnene med å senke et rørformet legeme ned i borehullet, hvilket rørormet legeme innbefatter koblingsorgan for å fremme kobling av det rørformede legemet til en streng, hvilke koblingsorgan er anbragt på en ringformet skulder tilveiebragt ved minst en ende av det rørformede legemet, hvilket rørformet legeme videre innbefatter minst en utsparing hvor et friksjons- og/eller tetningsmateriale er anbragt i utsparingen, og påføre en radiell kraft til det rørformede legemet ved bruk av en ekspansjonsanordning for å indusere en radiell deformasjon av det rørformede legemet og/eller den underjordiske formasjonen.

Ekspansjonsanordningen innbefatter fortrinnsvis et lege tilveiebragt med en første ringformet skulder, og en andre ringformet skulder i innbyrdes avstand fra den første ringformede skulderen.

Fremgangsmåten innbefatter typisk det ytterligere trinnet med å fjerne den radielle kraften fra den rørformede legemet.

Det rørformede legemet er fortrinnsvis fremstilt av et duktilt materiale. Det rørformede legemet er derved i stand til å opprettholde plastisk deformasjon.

Den minst ene utsparingen er fortrinnsvis en ringformet utsparing.

Den minst ene utsparingen er typisk svekket for å fremme plastisk deformasjon av den minst ene utsparingen. Det blir typisk brukt varme for svekke den minst ene utsparingen.

Friksjons- og/eller tetningsmaterialet er typisk plassert i den minst ene utsparingen når det rørformede legemet er ikke-ekspandert. Friksjonsog/eller tetningsmaterialet blir typisk utvidet på den ytre overflaten nærliggende den minst ene utsparingen til det rørformede legemet når den minst ene utsparingen blir ekspandert ved den første ringformede skulderen på ekspansjonsanordningen. Friksjons- og/eller tetningsmaterialet vil typisk "svulme" på den ytre overflaten til det rørformede legemet når den minst ene utsparingen blir ekspandert ved den andre ringformede skulderen på ekspansjonsanordningen.

Den indre diameteren til den minst ene utsparingen er typisk redusert med hensyn til den indre diameteren til det rørformede legemet nærliggende utsparingen. Den indre diameteren til den minst ene utsparingen blir typisk redusert med et multippel av det rørformede legemets veggtykkelse. Den indre diameteren til den minst ene utsparingen blir fortrinnsvis redusert i en grad på mellom 0.5 til 5 ganger veggtykkelsen og mest foretrukket i en grad på mellom 0.5 og 2 ganger veggtykkelsen. Det kan også brukes verdier utenfor dette området.

Fortrinnsvis er koblingsorganet anbragt på en ringformet skulder tilveiebragt ved minst en ende av det rørformede legemet. Koblingsorganet

innbefatter typisk en gjenget kobling. En første skruegjenge er typisk tilveiebragt på den ringformede skulderen ved en første ende av det rørformede legemet, og en andre skruegjenge er typisk tilveiebragt på den ringformede skulderen ved den andre enden av det rørformede legemet. Koblingsorganet innbefatter typisk en tappforbindelsen på en ende og en boksforbindelse på den andre enden. Det kan derved frembringes en streng av rørformede legemer ved å gjengeforbinde suksessive lengder av rørformede legemer.

Den indre diameteren til den ringformede skulderen er typisk forstørret med hensyn til den indre diameteren til det rørformede legemet ved den ringformede skulderen. Den indre diameteren til den ringformede skulderen er typisk økt med et multippel av en veggtykkelse til det rørformede legemet. Den indre diameteren til den ringformede skulderen er fortrinnsvis forstørret i en grad på mellom 0.5 og 5 ganger veggtykkelsen og mest foretrukket forstørret i en grad på mellom 0.5 og 2 ganger veggtykkelsen, Det kan også brukes verdier utenfor disse områdene.

Ekspansjonsanordningen blir typisk brukt til å ekspandere diameteren til det rørformede legemet, rørledning, ledning eller lignende.

Ekspansjonsanordningen blir fortrinnsvis brukt til å ekspandere et rørformet legeme, hvilket rørformet legeme innbefatter koblingsorgan for å muliggjøre kobling av det rørformede legemet til en streng, hvilket koblingsorgan er anbragt på en ringformet skulder tilveiebragt ved minst en enden av det rørformede legemet, hvilket rørformet legeme videre innbefatter minst en utsparing hvori det er anbragt et friksjons- og/eller tetningsmateriale i utsparingen.

Den andre ringformede skulderen har fortrinnsvis en innbyrdes avstand fra den første ringformede skulderen med en avstand som i det vesentligste er lik avstanden mellom den ringformede skulderen og den minst ene utsparingen på det rørformede legemet. Fortrinnsvis kommer den første ringformede skulderen til ekspansjonsanordningen i kontakt med den minst ene utsparingen på det rørformede legemet i det vesentligste samtidig med at den andre ringformede skulderen til ekspansjonsanordningen entrer en ringformet skulder på det rørformede legemet. Kraften som er nødvendig for å ekspandere den ringformede skulderen til det rørformede legemet er betydelig mindre enn kraften som er nødvendig for å ekspandere partiene med nominell indre diameter til det rørformede legemet. Når den andre ringformede skulderen til ekspansjonsanordningen entrer den ringformede skulderen til det rørformede

legemet, vil kraften som er nødvendig for å ekspandere det rørformede legemets partier med nominell diameter ikke være nødvendig for å ekspandere de ringformede skuldrene til det rørfomiede legemet, og forskjellen i kraft frembringer en økning av kraften som er nødvendig for å ekspandere diameteren til den minst ene utsparingen.

Ekspansjonsanordningen drives typisk gjennom det rørformede legemet, rørledning, ledning eller lignende ved hjelp av fluidtrykk. Alternativt kan anordningen piggas langs det rørformede legemet eller lignende ved bruk av en konvensjonell pigg eller en trekkanordning. Anordningen kan også drives ved bruk av et lodd (f. eks. fra en streng) eller kan trekkes gjennom det rørformede legemet eller lignende (ved bruk av borerør, stenger, spolte rør, wire eller lignende).

I henhold til et fjerde trekk er det tilveiebragt et rørformet legeme for et brønnhull, hvilket rørformet legeme innbefatter et friksjons- og/eller tetningsmateriale påført på en ytre overflate av det rørformede legemet, hvilket friksjons- og/eller tetningsmateriale er anbragt på et beskyttet parti slik at friksjons- og/eller tetningsmaterialet i det vesentligste er beskyttet når det rørformede legemet føres inn i brønnhullet.

Typisk er det rørformede legemet et foringsrør, rørledning, ledning eller lignende. Det rørformede legemet kan ha enhver lengde, innbefattende et tilpasningsrør.

Det beskyttede partiet innbefatter forsenkning beliggende mellom to skuldre. Forsenkningen har typisk samme indre diameter som det rørformede legemet. Skuldrene har typisk en indre diameter som typisk er økt med et multippel av en veggtykkelse til det rørformede legemet. Den indre diameteren til skulderen er fortrinnsvis forstørret i en grad på mellom 0.5 og 5 ganger veggtykkelsen og mest foretrukket forstørret i en grad på mellom 0.5 og 2 ganger veggtykkelsen. Det kan også benyttes verdier utenfor disse områdene. Skuldrene innbefatter typisk ringformede skuldre. Forsenkningene innbefatter typisk en ringformet forsenkning.

Alternativt kan det beskyttede partiet innbefatte et sylindrisk parti beliggende i det vesentligste næret skulderparti, hvor den ytre diameteren til skulderpartiet fortrinnsvis har en større diameter enn den ytre diameteren til det sylindriske partiet. Skulderen er fortrinnsvis anbragt slik at det sylindriske partiet i det vesentligste er beskyttet mens det rørformede legemet føres inn i brønnhullet. Friksjons- og/eller tetningsmaterialet er i det vesentligste beskyttet av skulderen mens legemet føres inn i brønnhullet. Det sylindriske partiet har typisk samme indre diameter som det rørformede legemet. Skulderen har typisk en indre diameter som typisk er økt med et multippel av veggtykkelsen til det rørformede legemet. Den indre diameteren til skulderen er fortrinnsvis forstørret i en grad på mellom 0.5 og 5 ganger veggtykkelsen og mest foretrukket forstørret i en grad på mellom 0.5 og 2 ganger veggtykkelsen. Det kan også anvendes verdier utenfor disse områdene.

Det beskyttede partiet kan alternativt innbefatte en utsparing i den ytre diameteren til det rørformede legemet. Utsparingen kan f. eks. være maskiner, eller kan være vikket. Friksjons- og/eller tetningsmaterialet er typisk anbragt i utsparingen. I disse utførelsesformene forblir den ytre diameteren til det rørformede legemet i det vesentligste den samme over hele lengden til legemet, siden friksjons- og/eller tetningsmaterialet er anbragt i utsparingen.

Typisk innbefatter det rørformede legemet koblingsorgan for å muliggjøre kobling av det rørformede legemet til en streng. Alternativt kan lengdene av rørformede legemer være sveiset sammen til koblet på enhver annen konvensjonell måte.

Koblingsorganet er typisk anbragt ved hver ande av det rørformede legemet. Koblingsorganet innbefatter typisk en gjenget kobling. Koblingsorganet innbefatter typisk en tapp på en ende av det rørformede legemet, og en boks på den andre enden av det rørformede legemet. Det kan derved frembringes en foringsrørstreng eller lignende ved gjenget kobling av suksessive lengder med rørformede legemer.

Det vil nå bli beskrevet utførelsesformer av eksempler av oppfinnelsen med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt av et parti til foringsrøret i henhold til et første trekk,

Fig. 2 viser en ekspansjonsanordning i henhold til et andre trekk,

Fig. 3 viser ekspansjonsanordningen i fig. 2 anbragt i foringsrørpartiet i fig. 1, Fig. 4 er en kurve som viser kraften F som funksjon av avstanden d som eksemplifiserer endringen av kraften som er nødvendig for å ekspandere partiene til foringsrøret vist i fig. 1 og 3, Fig. 5 viser et tverrsnitt av et parti til foringsrøret i henhold til et fjerde trekk, Fig. 6a fia viser en første utførelsesform av et friksjons- og/eller tetningsmateriale som kan påføres på ytre overflate av partiene til foringsrøret vist i fig. 1 og 5, Fig. 6b fib viser friksjons- og/eller tetningsmaterialet i fig. 6a sett fra enden, Fig. 6c er en forstørrelse som viser et parti av materialet i fig. 6a og 6b og viser en profilert ytre overflate, Fig. 7a viser forfra en alternativ utførelsesform av et friksjonsog/eller tetningsmateriale som kan påføres på en ytre overflate av foringsrørpartiene i fig. 1 og 5, og

Fig. 7b viser materialet i fig. 7a sett fra enden.

Det bør bemerkes at fig. 1 til 3 ikke er tegnet i skala, og mer spesielt, de relative dimensjonene til ekspansjonsanordningen i fig. 2 og 3 ikke i skala med de relative dimensjonene til foringsrørpartiet 10 i fig. 1 og 3. Det bør også bemerkes at foringsrørpartiene 10,100 beskrevet her, kan ha enhver lengde, innbefattende et tilpasningsrør.

Betegnelsen "forsenkning" som brukes her, er her å forstå som ethvert parti av foringsrørpartiet som har en første diameter som er nærliggende et eller flere partier med en andre diameter, hvilken andre diameter generelt er større enn den første diameteren. Betegnelsen "utsparing" som brukes her, skal forstås å være ethvert parti av foringsrør med en redusert diameter som er mindre enn en nominell diameter til foringsrøret.

Med henvisning til tegningen, viser fig. 1 et foringsrørparti 10 i henhold til et første trekk ved foreliggende oppfinnelse. Foringsrørpartiet 10 er fortrinnsvis fremstilt av et duktilt materiale og er derved i stand til å opprettholde plastisk deformasjon.

Foringsrørpartiet 10 er tilveiebragt med koblingsorgan 12 anbragt ved en første ende av foringsrørpartiet 10, og koblingsorgan 14 anbragt ved den andre enden av foringsrørpartiet 10. Koblingsorganene 12,14 er typisk gjengede forbindelser som tillater at et mangfold foringsrørpartier 10 kan kobles sammen og danne en streng (ikke vist). Gjengekoblingen 12 er typisk av samme hånd som den til gjengekobling 14 hvori koblingen 14 settes sammen med en kobling 12 til et suksessivt foringsrørparti 10. Det bør bemerkes at det kan anvendes ethvert konvensjonelt slag for kobling av suksessive lengder av foringsrørpartier, f. eks. sveising.

Ekspanderbare foringsrørstrenger er typisk fremstilt av et mangfold gjengeforbundede foringsrørpartier. Når foringsrøret ekspanderes, blir imidlertid gjengekoblingene deformert og blir derved generelt mindre effektive, noe som ofte resulterer i ødeleggelse av forbindelse, spesielt dersom foringsrørene ekspanderer mer enn, si 20 % av deres nominelle diameter.

I foringsrørpartiet 10, er imidlertid koblingsorganene 12,14 tilveiebragt på respektive ringformede skulder 16, 18. Skuldrene 16,18 har typisk en større indre diameter E enn en nominell indre diameter C til foringsrørpartiet 10. Diameteren E er typisk lik den nominelle indre diameteren C pluss et multippel y ganger veggtykkelsen t; det vil si E = C + yt. Multippelen y kan ha enhver verdi og er fortrinnsvis mellom 0.5 og 5, mest foretrukket mellom 0.5 og 2, selv om det også kan benyttes verdier utenfor disse områdene.

Når foringsrørpartiet 10 ekspanderes (som beskrevet senere), må diameteren E til skuldrene 16,18 måtte ekspandere i en vesentlig mindre grad enn den til den nominelle diameteren C. Det bør bemerkes at den indre diameteren E til de ringformede skuldrene 16,18 ikke trenger å ekspanderes. For eksempel kan den nominelle diameteren C ekspanderes si 25 % hvori et konvensjonelt ekspanderbart foringsrør hvor gjengekoblingene ikke er tilveiebragt på ringformede skuldre med økt indre diameter, kan resultere i tap av koblingen mellom suksessive lengder med foringsrør. Når de gjengede koblingene 12,14 er tilveiebragt på respektive ringformede skuldre 16,18, vil imidlertid skuldrene bli ekspandert i en mindre grad (om i det hele tatt), for eksempel rundt 10%, noe som i betydelig grad reduserer den ødeleggende virkningen av ekspansjonen på koblingen og reduserer i vesentlig grad faren for at koblingen ødelegges.

Den ytre overflaten til konvensjonelle foringsrørpartier er enkelte ganger belagt med et friksjons- og/eller tetningsmateriale så som gummi. Når foringsrøret føres inn i brønnhullet og ekspanderes, vil friksjons- og/eller tetningsmaterialet komme i kontakt med formasjonen som omgir borehullet, og derved forbedre kontakten mellom foringsrøret og formasjonen, samt eventuelt tilveiebringe en tetning i ringrommet mellom foringsrøret og formasjonen.

Når lengdene med foringsrør føres inn i brønnen, blir imidlertid friksjons-og/eller tetningsmaterialet slitt under prosessen, spesielt i borehull som er meget avvikende, og ødelegger derved den tilsiktede virkningen.

Foringsrørparti 10 er også tilveiebragt med minst en utsparing 20 som har en aksiell lengde Al, og hvori et gummiforbindelse 22 eller annet friksjons-og/eller tetningsmateriale kan være anbragt. Utsparingen 20 er i denne ufførelsesformen en ringformet utsparing, selv om dette ikke er avgjørende. Den indre diameteren D til utsparingen 20 er typisk redusert med et multippel x ganger veggtykkelsen t; det vil si D = C — xt. Multippelen x kan ha enhver verdi, men for fortrinnsvis mellom 0.5 og 5, mest foretrukket mellom 0.5 og 2, selv om det også kan anvendes verdier utenfor dette området.

Utsparingen 20 er typisk svekket f. eks. ved å bruke varmebehandling. Når den er ekspandert, vil utsparingen 20 bli sterkere og varmebehandlingen resulterer i et utsparingen 20 lettere kan ekspanderes.

Når utsparingen 20 er ekspandert, vil friksjons- og/eller tetningsmaterialet 20 bli utvidet på en ytre overflate 10s til foringsrørpartiet 10 og vil derved danne kontakt med formasjonen som omgir brønnhullet. Siden friksjons- og/eller tetningsmaterialet 22 i det vesentligste er i utsparingen 20 før ekspansjon av foringsrørpartiet, vil imidlertid materialet 22 i det vesentligste være beskyttet når foringsrørpartiet 10 føres inn i brønnhullet og derved i vesentlig grad redusere faren for at materialet 20 slites ay.

I denne spesielle utførelsesformen, er friksjons- og/eller tetningsmaterialet 22 anbragt i utsparingen 20, og innbefatter typisk enhver type gummi eller annet fleksibelt materiale. For eksempel kan gummien være av enhver passende hardhet (f.eks. mellom 40 og 60 durometer eller mer). I denne utførelsesformen vil materialet 22 ganske enkelt fylle utsparingen 20, men materialet 22 kan være utformet og/eller profilert, slik som de som er vist i fig. 6 og 7 beskrevet under.

Det er derved tilveiebragt et foringsrørparti som kan ekspanderes radielt med redusert risiko for tap av tilkobling ved gjengetilkoblingene på grunn av at koblingene er tilveiebragt på ringformede skulder. I tillegg forhindrer utsparingen at friksjons- og/eller tetningsmaterialet blir slitt når foringsrøret føres inn i brønnhullet.

Med henvisning til fig. 2, er det vist en ekspansjonsanordning 50 for bruk ved ekspandering av foringsrørpartiet 10. Ekspansjonsanordningen 50 er tilveiebragt med en første ringformet skulder 52 ved eller nær en første ende derav, typisk ved en ledende ende 501. Den største diameteren til den første ringformede skulderen 52 er dimensjonert til å være i det vesentligste den

samme som , eller litt mindre enn, den nominelle diameteren C til foringsrørpartiet 10.

I innbyrdes avstand fra den første ringformede skulderen 52 er det en andre ringformet skulder 54, typisk tilveiebragt ved eller nær en andre ende av ekspansjonsanordningen 50, f. eks. ved en bakre ende 50t. Diameteren til den andre ringformede skulderen 54 er typisk dimensjoner til å være den endelige ekspanderte diameteren til foringsrørpartiet 10.

Ekspansjonsanordningen 50 er typisk fremstilt av et keramisk materiale. Alternativt kan anordningen 50 være av stål, eller en kombinasjon av stål og keramikk. Anordningen 50 er eventuelt fleksibel slik at den kan bøyes når den føres gjennom en foringsrørstreng eller lignende (ikke vist) hvorved den kan klare eventuelle variasjoner i indre diameter til foringsrøret eller lignende.

Med henvisning til fig. 3 er det der vist en ekspansjonsanordning 50 under bruk i foringsrørpartiet 10. Ekspansjonsanordningen 50 drives langs foringsrørstrengen f. eks. ved bruk av trykkfluid i retning av pilen 60. Anordningen 50 lan også pigges i retning av pilen 60 ved bruk av f. eks. en pigg eller trekkmekanisme, eller kan trekkes i retning av pilen 60 ved bruk av borerør, stenger, spolte rør, wire eller lignende, eller kan skyves ved bruk av trykkfluid, lodd fra en streng eller lignende.

Når anordningen 50 drives langs foringsrørstrengen, vil den indre diameteren til strengen (og derved den ytre diameteren) blir ekspandert radielt. Den plastiske radielle deformasjonen av strengen medfører at den ytre overflaten 10s til foringsrørpartiet 10 kommer i kontakt med formasjonen som omgir borehullet (ikke vist), hvilken formasjon typisk også blir deformert radielt. Foringsrørstrengen blir derved ekspandert hvorved den ytre overflaten 10s kommer i kontakt med formasjonen og foringsrørstrengen holdes på plass på grunn av denne fysiske kontakten uten å måtte bruke sement for å fylle et ringrom dannet mellom den ytre overflaten 10s og formasjonen. Man slipper derved i vesentlig grad de økte produksjonskostnadene forbundet med sementeringsprosessen og tiden det tar for å utføre sementeringsprosessen.

Foringsrørpartiet 10 er typisk i stand til å opprettholde en plastisk deformasjon på minst 10% av den nominelle diameteren C: Dette gjøre at foringsrørpartiet 10 kan ekspanderes i tilstrekkelig grad til å danne kontakt med formasjonen samtidig som foringsrørpartiet 10 forhindres fra å sprekke.

Kraften som er nødvendig for å ekspandere diameteren til foringsrørpartiet 10 med , si, 20 %, kan være betydelig. Spesielt når ekspansjonsanordningen 50 drives langs foringsrørpartiet 10, brukes den første ringformede skulderen 52 til å ekspandere den ringformede utsparingen 20 til en diameter i det vesentligste lik den til den nominelle diameteren C til

foringsrørpartiet 10. I tillegg må den andre ringformede skulderen 54 ekspandere den nominelle diameteren C til foringsrørpartiet 10 hvorved den

ytre overflaten 10s kommer i kontakt med den omgivende formasjonen.

Det er innlysende at kraften som er nødvendig for samtidig å ekspandere utsparingen 20 og den nominelle diameteren C er betydelig. Dimensjonen A (som er den langsgående avstanden mellom den første og andre ringformede skulderen 52, 54) er fortrinnsvis utformet til å være litt større enn en dimensjon B. Dimensjon B er den langsgående avstanden mellom et punkt 62 hvor diameteren E til den ringformede skulderen 16 begynner å reduseres ned til den nominelle diameteren C, og et punkt 64 hvor den nominelle diameteren C begynner å reduseres med til diameteren D til den ringformede utsparingen 20.

Reduksjonene eller inkrementene i diameter mellom diametrene C, D og E til foringsrørpartiet 10 er typisk avrundet for å forenkle

ekspansjonsprosessen.

Avstanden mellom punktet 62 og enden 66 til foringsrørpartiet er definert som dimensjon F ved å ta i betraktning et overlapp som er resultatet av gjengetilkobling av etterfølgende foringsrørpartier 10. Det følger da at dimensjonen A i det vesentligste er li dimensjonen B pluss to ganger F, ved å ta i betraktning overlappe.

Med henvisning til fig. 4 er det der vist en kurve av kraften F som funksjon av avstanden d som eksemplifiserer endringen av kraften som er nødvendig for å ekspandere diametrene C, D og E.

Kraft Fn er den nominelle kraften som er nødvendig for å ekspandere partiene til foringsrørpartiet 10 med nominell diameter C. Kraft FDer kraften som er nødvendig for å ekspandere partiene til foringsrørpartiet 10 med diameter E. Kraft FR er den økte kraften som er nødvendig for å ekspandere utsparingen 20 med samtidig ekspansjon av partiene til foringsrøret 10 med diameter E (det vil si kreftene FN + FD).

Når ekspansjonsanordningen 50 drives langs foringsrørstrengen blir kraften FN dannet for å ekspandere foringsrørstrengen. Når ekspansjonsanordningen 50 når et punkt 68 (fig. 3) hvor den andre ringformede skulderen 54 til ekspansjonsanordningen 50 trenger inn i den ringformede skulderen 54 til ekspansjonsanordningen 10, vil kraften bli redusert siden den ringformede skulderen 16 må ekspanderes i en vesentlig mindre grad. Dette er vist i fig. 4 som en gradvis reduksjon av kraften FD, som er kraften som er nødvendig for å ekspandere partiene til foringsrørstrengen med diameter D (det vil si de ringformede skuldrene 16, 18).

Når ekspansjonsanordningen 50 fortsetter å føres i retning av pilen 60, vil den første ringformede skulderen 52 til ekspansjonsanordningen 50 komme i kontakt med utsparingen 20 ved punkt 64 (fig. 3). Som vist i fig. 4, vil en totalt kraft FTsom vil være nødvendig for å ekspandere partiene til foringsrøret 10 med en nominell diameter C og utsparingen 20 hvor ringformede skuldre 16,18 ikke brukes, være betydelig større enn både den nominelle kraften FN og den reduserte kraften Fd- Med reduksjonen av kraften til den reduserte kraften FDsom er resultatet av posisjonen til de ringformede skuldrene 16, 18 på foringsrørpartiet 10, og den relative avstanden til den første og andre ringformede skulderen 52, 54 på ekspansjonsanordningen 50, vil kraften FR som er nødvendig for å ekspandere utsparingen 20 og dem ringformede skuldrene 16,18 være betydelig mindre enn den totale kraften Fjsom ville ha vært nødvendig for å ekspandere foringsrøret uten de ringformede skuldrene 16,18.

Når dimensjonen A i det vesentligste er like, eller litt mindre enn, dimensjonen B pluss to ganger F, kommer den første ringformede skulderen 52 i kontakt med utsparingen 20 når den andre ringformede skulderen 54treffer partiet av foringsrørpartiet 10 med diameteren E, og tillater derved at den større kraften som er nødvendig for å ekspandere utsparingen 20 og de ringformede skuldrene 16,18 gjøre tilgjengelig.

Det bør bemerkes at ekspansjonen av utsparingen 20 er en totrinns prosess. Først ekspanderer den første ringformede skulderen 52 diameteren D til å være i det vesentligste lik diameteren C (det vil si den nominelle diameteren). Deretter ekspanderer den andre ringformede skulderen 54 partiene til foringsrørstrengen med diameter C til å være i det vesentligste lik diameteren E (eller større om nødvendig).

Med henvisning til fig. 5 er det der vist et foringsrørparti 100 i henhold til et fjerde trekk ved foreliggende oppfinnelse. Foringsrørpartiet 100 er fortrinnsvis fremstilt av et duktilt materiale og er derved i stand til å deformeres plastisk.

Foringsrørpartiet 100 kan ha enhver lengde innbefattende et tilpasningsrør.

Foringsrørpartiet 100 er tilveiebragt med koblingsorgan 112 plassert ved en første ende av foringsrørpartiet 100, og koblingsorgan 114 anbragt ved en andre ende av foringsrørpartiet 100. Koblingsorganenel 12 innbefatter typisk en bokstilkobling og koblingsorgan 114 innbefatter typisk en tappforbindelse, som er kjent innen området. Tapp- og bokskoblingen gjør at et mangfold foringsrør 100 kan kobles sammen og danne en streng (ikke vist). Det bør bemerkes at det kan brukes ethvert konvensjonelt organ for å koble sammen suksessive lengder med foringsrørpartier, for eksempel sveising.

Foringsrørparti 100 innbefatter et friksjons- og/eller tetningsmateriale 116 påført en ytre overflate 100s til foringsrørpartiet 100 i et beskyttet parti 118. Det beskyttede partiet 118 innbefatter typisk en forsenkning 120 beliggende mellom to skulder 122,124. Det bør bemerkes at foringsrørpartiet 100 kan være tilveiebragt med kun en skulder 122,124, hvor skulderen 122,124 er anordnet til å være vertikalt lavere nede i hullet enn friksjons- og/eller tetningsmaterialet 116, slik at materialet 116 er beskyttet av skulderen 122,124 mens foringsrørpartiet 110 føres inn i brønnhullet. Med andre ord vil den ene skulderen 122,124 være forut for materialet 116 og beskytte dette når foringsrørpartiet 100 føres inn i hullet.

Skuldrene 122,124 har typisk en større indre diameter H enn en nominell indre diameter G til foringsrørpartiet 100. Diameteren H er typisk lik den nominelle indre diameteren G pluss en multippel z ganger veggtykkelsen t; det vil si H = G + zt. Multippelen z kan være enhver verdi og er fortrinnsvis mellom 0.5 og 5, mest foretrukket mellom 0.5 og 2 , selv om det også kan brukes verdier utenfor disse områdene.

Den minst ene skulderen 122,124 er fortrinnsvis utformet ved å ekspandere foringsrørpartiet 100 med en passende ekspansjonsanordning (ikke vist) ved overflaten, det vil si før foringsrørpartiet 100 føres inn i borehullet. Friksjons- og/eller tetningsmaterialet 116 kan være påført på det beskyttede partiet 118 til den ytre overflaten 100s etter at skuldrene 122,124 er utformet, selv om materialet 116 kan være påført den ytre overflaten 100s før skuldrene 122,124 er utformet.

Det beskyttede partiet 118 kan alternativt innbefatte en utsparing (ikke vist) som er maskinert i den ytre diameteren til foringsrørpartiet 100.1 denne utførelsesformen, er friksjons- og/eller tetningsmaterialet 116 anbragt i utsparingen slik at det i det vesentligste er beskyttet mens foringsrørpartiet 100 føres inn i brønnhullet. Et ytterligere alternativ ville være å anbringe friksjonsog/eller tetningsmaterialet 118 på et vikket parti (f. eks. et sammenklemt parti) og derved danne et beskyttet parti på foringsrørpartiet 100. Disse spesielle utførelsesformene krever ikke at det er tilveiebragt noen skuldre på foringsrørpartiet 100.

Det bør bemerkes at det beskyttede partiet 118 kan ha enhver passende form; det vil si at de for eksempel ikke er strengt tatt koaksiale med og parallell med resten av foringsrørpartiet 100.

Som vist i fig. 5, kan friksjons- og/eller tetningsmaterialet 116 innbefatte to eller flere bånd av materialet 116. Materialet 116 innbefatter i dette eksempelet to typisk ringformede bånd av gummi, hvor hvert bånd er typisk 0.15 tommer (ca. 3.81 mm) tykt og fem tommer (ca. 127 mm) langt. Gummien kan ha enhver spesiell hardhet, for eksempel mellom 40 og 90 durometer, selv om det kan brukes andre gummier eller fleksible materialer med forskjellig hardhet.

Det bør imidlertid bemerkes at utformingen av friksjons- og/eller tetningsmaterialet 116 kan ha enhver passende form. Foreksempel kan materialet 116 strekke seg langs lengden av forsenkningen 118. Det bør også bemerkes at materialet 116 ikke behøver å være ringformede bånd; og materialet 116 kan være tilveiebragt i enhver passende utforming.

For eksempel, og med henvisning til fig. 6a til 6c, kan friksjonsog/eller tetningsmaterialet 116 innbefatte to ytre bånd 150,152 av en første gummi, hvor hvert bånd 150,152 er i størrelsesorden 1 tomme (ca. 2.54 mm) brede. Et tredje bånd 154 av en andre gummi er anbragt mellom de to ytre båndene 150,152, og er typisk ca. 3 tommer (76.2 mm) bredt. Den første gummien i de to ytre båndene 150,152 har typisk en hardhet i størrelsesorden 90 durometer, og den andre gummien til det tredje båndet 154 har typisk en hardhet på 60 durometer.

De to ytre båndene 150,152, som er av en hardere gummi, gir en relativ høytemperaturtetning og en back-up tetning for den relativt mykere gummien i det tredje båndet 154. Det tredje båndet 154 danner typisk en

lavtemperaturtetning.

En ytre flate 154s til det tredje båndet 154 kan være profilert som vist i fig. 6c. Den ytre flaten 154s er forsynt med ribber for å forbedre grepet til det tredje båndet 154 på en indre flate til en andre rørledning (f.eks. et tidligere installert parti av en fdring, foringsrør eller lignende, eller en brønnhullsformasjon) i hvilket foringsrørpartiet 100 er plassert.

Som et ytterligere alternativ, og med henvisning til fig. 7a og 7b, kan friksjons- og/eller tetningsmaterialet 116 være i form av en sikksakk. I denne utførelsesformen innbefatter friksjons- og/eller tetningsmaterialet 116 et enkelt (ringformet) bånd av gummi som f.eks. har 90 durometer hardhet og som er ca. 2.5 tommer (ca. 28 mm) bredt og ca. 0.12 tommer (ca. 3 mm) dypt.

For å tilveiebringe et sikksakkmønster og derved øke styrken til grepet og/eller tetningen som materialet 116 tilveiebringer under bruk, er det antall spor 160 (f.eks. 20) frest inn i gummibåndet. Sporene 160 er typisk i størrelsesorden 0.2 tommer (ca. 5 mm) bredt og ca. 2 tommer (ca. 50 mm) langt. Sporene 160 er frest ut ved ca. 20 posisjoner med innbyrdes avstand langs omkretsen, med ca. 18° mellom hvert langs en kant av båndet. Prosessen er deretter gjentatt ved å frese ytterligere 20 spor 160 på den andre siden av båndet, hvilke spor på den andre siden er forskjøvet 9° langs omkretsen i forhold til sporene 160 på den andre siden.

Det bør bemerkes at foringsrørpartiet 100 vist i fig. 5 vanligvis betegnes som et tilpasningsrør (pup joint) som er i størrelsesorden 5.10 fot langt. Lengden til foringsrørpartiet 100 kan imidlertid være i området 30 - 45 fot langt, og derved gjøre foringsrørpartiet 100 til en standard foringsrørlengde.

Utførelsesformen av foringsrørpartiet 100 vist i fig. 5 innehar flere fordeler ved at det kan ekspanderes ved hjelp av en ett-trinns ekspansjonsanordning (det vil si en anordning som er tilveiebragt med en ekspansjonsskulder), typisk nede i hullet. Foringsrørpartiet 100 kan derved ekspanderes radielt med enhver konvensjonell ekspansjonsanordning. I tillegg er det enklere og rimeligere å fremstille foringsrørpartiet 100 enn foringsrørpartiet 10 (fig. 1 og 3).

Foringsrørpartiet 100 kan brukes som en åpent hull metallpakning. For eksempel kan et første foringsrørparti 100 være koblet til en streng med ekspanderbare ledninger, og et andre foringsrørparti 100 kan også være koblet til strengen, i langsgående avstand (det vil si aksielt) fra det første foringsrørpartiet 100- Når strengen med ekspanderbare ledninger blir ekspandert, vil avstanden mellom det første og andre foringsrørpartiet 100 være isolert på grunn av friksjons- og/eller tetningsmaterialet.

Det er derved tilveiebragt en foringsrørparti som kan ekspanderes radielt med en redusert risiko fortap av forbindelse mellom foringsrørpartiene. I tillegg er foringsrørpartiet i enkelte utførelsesformer tilveiebragt med minst en utsparing, hvori det er huset et friksjons- og/eller tetningsmateriale (f.eks. gummi) i utsparingen, hvorved materialet i det vesentligste er beskyttet mens foringsrørstrengen føres inn i brønnhullet. Deretter blir friksjons- og/eller tetningsmaterialet forstørret på den ytre overflaten av foringsrørpartiet med en gang foringsrørstrengen har blitt ekspandert.

I tillegg er det tilveiebragt en ekspansjonsanordning som er spesielt anpasset for bruk med foringsrørpartiet i henhold til det første trekket ved foreliggende oppfinnelse. Mellomrommet mellom den første og andre ringformede skulderen i visse utførelsesformer av ekspansjonsanordningen, er valgt til å sammenfalle med mellomrommet mellom de ringformede skuldrene og den minst ene utsparingen på foringsrørpartiet.

Det er i tillegg tilveiebragt et alternativt foringsrørparti som er tilveiebragt med et beskyttet parti hvori det kan være anbragt et friksjonsog/eller tetningsmateriale. Det beskyttede partiet vil i vesentlig grad beskytte friksjons-og/eller tetningsmaterialet som er påført en ytre overflate av foringsrøret mens foringsrøret føres inn i en borehull eller lignende.

Claims

1. Rørformet legeme for et brønnhull, det rørformede legemet (10,100) har en nominelle indre diameter (C, G) og innbefatter et friksjons- og/eller tetningsmateriale (22,116) påført på en ytre overflate (10s, 100s) av det rørformede legemet (10, 100), hvilket friksjons- og/eller tetningsmateriale (22,116) er anbragt på et beskyttet parti (20,118, 120) slik at friksjons-og/eller tetningsmaterialet (22,116) er i det vesentligste beskyttet mens det rørformede legeme (10, 100) føres inn i brønnhullet, hvor det beskyttede partiet (20,118, 120) innbefatter en forsenkning (20,120) beliggende mellom to skuldre (16, 18,122, 124), ogkarakterisert vedaten indre diameter (E, H) til skuldrene (16,18,122, 124) er større enn den nominelle indre diametern (C, G) til det rørformede legemet (10,100).

2. Rørformet legeme i henhold til krav 1, karakterisert vedat den indre diametern (G) til forsenkningen (120) er samme som den indre diametern (G) til det rørformede legemet (100).

3. Rørformet legeme i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat skuldrene (16, 18, 122,124) har en indre diameter (E, H) som er økt med et multippel av en veggtykkelse (t) til det rørformede legemet (10,100).

4. Rørformet legeme i henhold til hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat skulderpartiet er anbragt slik at forsenkningen (20, 120) i det vesentligste er beskyttet mens det rørformede legemet føres inn i brønnhullet.

5. Rørformet legeme i henhold til hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat friksjons-og/eller tetningsmaterialet (22,116) er anbragt på en ytre overflate til forsenkningen (20, 120).

6. Rørformet legeme i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat forsenkningen (20, 120) innbefatter en utsparing (20) i en ytre diameter til det rørformede legemet (10).

7. Rørformet legeme i henhold til krav 6, karakterisert vedat friksjons- og/eller tetningsmaterialet (22) er anbragt i utsparingen (20).

8. Rørformet legeme i henhold til krav 6 eller 7,karakterisert vedat utsparingen (20) er en ringformet utsparing.

9. Rørformet legeme i henhold til hvilket som helst av kravene 6 till 8,karakterisert vedat utsparingen (20) er svekket to å muliggjøre plastisk or/eller elastisk deformasjon av utsparingen (20).

10. Rørformet legeme i henhold til hvilket som helst av kravene 6 til 9,karakterisert vedat en indre diameter (D) til utsparingen (20) er redusert med hensyn til den nominelle diameteren (C) til det rørformede legemet (10) nær utsparingen (20).

11. Rørformet legeme i henhold til krav 10, karakterisert vedat den indre diameteren (D) til utsparingen (20) er redusert med et multippel av en veggtykkelse (t) til det rørformede legemet (10).

12. Rørformet legeme i henhold til hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det rørformede legemet (10,100) innbefatter koblingsorgan (12, 14,112,114) for å muliggjøre kobling av det rørformede legemet (10, 100) til en streng.

13. Rørformet legeme i henhold til krav 12, karakterisert vedat koblingsorganet (12,14) er anbragt på en ringformet skulder (16,18) tilveiebragt ved hver ende av det rørformede legemet (10).

14. Ekspansjonssystem, ekspansjonssystemet innbefatter en ekspansjonsanordning (50), ekspansjonsanordningen (50) innbefatter et legeme tilveiebragt med en første ringformet skulder (52), og en andre ringformet skulder (54) i innbyrdes avstand fra den første ringformede skulderen (52), og et rørformet legeme (10) for et brønnhull, det rørformede legemet (10) har en nominelle indre diameter (C) og innbefatter koblingsorgan (12,14) for å muliggjøre kobling av det rørformede legemet (10) til en streng, og det rørformede legemet (10) innbefatter minst en forsenkning (20) hvor et friksjons- og/eller tetningsmateriale (22) er påført forsenkningen (20),karakterisertv e d at koblingsorganet (12,14) er anbragt på en ringformet skulder (16, 18) tilveiebragt ved hver ende av det rørformede legemet (10), og hvor en indre diameter (E) til skuldrene (16, 18) er større enn den nominelle indre diametern (C) til det rørformede legemet (10).

15. Ekspansjonssystem i henhold til krav 14, karakterisert vedat en radiell ekspansjon av den andre ringformede skulderen (54) er større enn en radiell ekspansjon av den første ringformede skulderen (52).

16. Ekspansjonssystem i henhold til krav 14 eller 15,karakterisert vedat en andre ringformet skulder (54) har en innbyrdes avstand fra den første ringformede skulderen (52) med en avstand (A) som i det vesentligste er lik avstanden (B) mellom en ringformet skulder (16) til et forutgående rørformet legeme (10) og den minst ene utsparingen (20) til den rørformede legemet (10).

17. Fremgangsmåte ved foring av et borehull i en underjordisk formasjon, fremgangsmåten innbefatter trinnene med å senke et rørformet legeme (10) inn i borehullet, hvilket rørformet legeme (10) har en nominelle indre diameter (C) og innbefatter koblingsorgan (12,14) for å muliggjøre kobling av det rørformede legemet (10) til en streng, hvilket rørformet legeme (10) videre innbefatter minst en utsparing (20) hvori det anbragt et friksjons-og/eller tetningsmateriale (22) i utsparingen (20),karakterisert vedat koblingsorganet (12,14) er anbragt på en ringformet skulder (16,18) tilveiebragt ved hver ende av det rørformede legemet (10), og hvor en indre diameter (E) til skuldrene (16, 18) er større enn den nominelle indre diametern (C) til det rørformede legemet (10), og anvende en ekspansjonsanordning (50) for å indusere en radiell deformasjon av det rørformede legemet (10) og/eller den underjordiske formasjonen.

18. Fremgangsmåte i henhold til krav 17, karakterisert vedat ekspansjonsanordningen (50) innbefatter et legeme tilveiebragt med en første ringformet skulder (52), og en andre ringformet skulder (54) i innbyrdes avstand fra den første skulderen (52).

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 18, karakterisert vedat den første ringformede skulderen (52) til ekspansjonsanordningen (50) kontakter den minst ene utsparingen (20) til det rørformede legemet (10) i det vesentligste samtidigt som den andre ringformede skulderen (54) til ekspansjonsanordningen (50) kommet inn en ringformet skulder (16) til det rørformede legemet (10).

20. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene 17 til 19, karakterisert vedat fremgangsmåte innbefatter det ytterligere trinnet med å fjerne den radielle kraften fra det rørformede legemet (10).