NO331305B1 - Levende rekombinant leporipox-virus, dets anvendelse, samt vaksine omfattende viruset - Google Patents

Levende rekombinant leporipox-virus, dets anvendelse, samt vaksine omfattende viruset Download PDF

Info

Publication number
NO331305B1
NO331305B1 NO20033912A NO20033912A NO331305B1 NO 331305 B1 NO331305 B1 NO 331305B1 NO 20033912 A NO20033912 A NO 20033912A NO 20033912 A NO20033912 A NO 20033912A NO 331305 B1 NO331305 B1 NO 331305B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
virus
exogenous dna
recombinant
leporipox
control element
Prior art date
Application number
NO20033912A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20033912D0 (no
NO20033912L (no
Inventor
Norman Spibey
Original Assignee
Intervet Int Bv
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Intervet Int Bv filed Critical Intervet Int Bv
Publication of NO20033912D0 publication Critical patent/NO20033912D0/no
Publication of NO20033912L publication Critical patent/NO20033912L/no
Publication of NO331305B1 publication Critical patent/NO331305B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • A61K39/275Poxviridae, e.g. avipoxvirus
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • A61K39/125Picornaviridae, e.g. calicivirus
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • A61K39/21Retroviridae, e.g. equine infectious anemia virus
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • A61K39/23Parvoviridae, e.g. feline panleukopenia virus
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • C12N15/09Recombinant DNA-technology
    • C12N15/63Introduction of foreign genetic material using vectors; Vectors; Use of hosts therefor; Regulation of expression
    • C12N15/79Vectors or expression systems specially adapted for eukaryotic hosts
    • C12N15/85Vectors or expression systems specially adapted for eukaryotic hosts for animal cells
    • C12N15/86Viral vectors
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/525Virus
    • A61K2039/5254Virus avirulent or attenuated
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/525Virus
    • A61K2039/5256Virus expressing foreign proteins
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/55Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by the host/recipient, e.g. newborn with maternal antibodies
    • A61K2039/552Veterinary vaccine
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2710/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA dsDNA viruses
    • C12N2710/00011Details
    • C12N2710/24011Poxviridae
    • C12N2710/24034Use of virus or viral component as vaccine, e.g. live-attenuated or inactivated virus, VLP, viral protein
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2710/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA dsDNA viruses
    • C12N2710/00011Details
    • C12N2710/24011Poxviridae
    • C12N2710/24041Use of virus, viral particle or viral elements as a vector
    • C12N2710/24043Use of virus, viral particle or viral elements as a vector viral genome or elements thereof as genetic vector
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2740/00Reverse transcribing RNA viruses
    • C12N2740/00011Details
    • C12N2740/10011Retroviridae
    • C12N2740/13011Gammaretrovirus, e.g. murine leukeamia virus
    • C12N2740/13034Use of virus or viral component as vaccine, e.g. live-attenuated or inactivated virus, VLP, viral protein
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2750/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA ssDNA viruses
    • C12N2750/00011Details
    • C12N2750/14011Parvoviridae
    • C12N2750/14034Use of virus or viral component as vaccine, e.g. live-attenuated or inactivated virus, VLP, viral protein
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2770/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA ssRNA viruses positive-sense
    • C12N2770/00011Details
    • C12N2770/16011Caliciviridae
    • C12N2770/16034Use of virus or viral component as vaccine, e.g. live-attenuated or inactivated virus, VLP, viral protein

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Plant Pathology (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)

Abstract

Det beskrives anvendelse av et levende, rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA som er operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement, og som er innlemmet i en ikke-essensiell region av virusgenomet, ved fremstilling av en vektorvaksine for behandling og/eller forebygging av infeksiøse sykdommer i ikke-lepori-arter. Oppfinnelsen angår videre et levende, rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement og innlemmet i en ikke-essensiell region av virusgenomet, kjennetegnet ved at det eksogene DNA koder for minst ett antigen av et ikke-lepon-patogen På grunn av sitt begrensede vertsområde, er det rekombinante leponpox-virus ikke-patogent i ikke-mottakelige verter så som ikke-lepon-virveldyr Vaksinering med det rekombinante leponpox-virus induserte en antigen eller immunogen respons i den vaksinerte ikke-lepon-vert selv om produktiv replikasjon av viruset ikke ble observert i verten.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av et levende, rekombinant leporipox-virus for fremstilling av en vektor-vaksine for ikke-mottakelige vertsarter, levende, rekombinant leporipox-virus, samt vaksine omfattende nevnte virus.
Vektorvaksiner basert på orthopox- og avipoxvirus og deres potensial som rekombinante virusvektorer ved vaksinering er beskrevet. US-patent nr. 5 759 841 beskriver et rekombinant vacciniavirus som inneholder morbillivirus-DNA som koder for minst ett glykoprotein, og en promoter for ekspresjon av DNA, i en ikke-essensiell region av vacciniavirus-genomet. Det rekombinante vacciniavirus kan anvendes i vaksiner for bevirking av en immunrespons overfor morbillivirus hos hunder. Det rekombinante vacciniavektorvirus har imidlertid adgang til et stort antall forskjellige arter innbefattende mennesker, og følgelig har det beskrevne vacciniavektorvirus potensiell risiko for å forårsake en ukontrollert infeksjon i den vaksinerte vert, eller for overføring fra vaksinerte til ikke-vaksinerte verter.
WO 9527780 beskriver et rekombinant avipoxvirus, som på grunn av sitt begrensede vertsområde har svekket virulens i en ikkefugl-vert. De rekombinante avipoxvirus inneholder eksogent DNA i en ikke-essensiell region i virusgenomet, hvorved det eksogene DNA koder for minst ett hundevalpesyke-virus- (CDV)-antigen, eller meslingvirus- (MV)- M- eller N-antigen. Disse virus kan anvendes til bevirking av en antigen eller immunologisk respons hos hunder og andre kjøttetende dyr samt hos mennesker. De rekombinante avipoxvektorvirus er begrenset til sin naturlige vert, og vaksinering av ikke-fuglearter med disse vektorvirus resulterer i ekspresjon av det eksogene antigen uten produktiv replikasjon av viruset. Imidlertid forblir ekspresjonsnivået for det eksogene antigen lavt etter vaksinering med avipoxvirusvektoren. Følgelig er det behov for forbedrede ekspresjonsnivåer for det eksogene antigen. Videre tilveiebringer ikke immunisering med avipoxvirusvektor alltid tilstrekkelig av nøytraliserende antistoffer overfor det eksogene antigen. Vaksinering av katter med en kanaripox-basert FeLV-vektorvaksine førte ikke til dannelse av nøytraliserende anti-FeLV-antistoffer (J. Tartaglia et al., 1993, J. Virol. 67, s. 2370-2375). Nyfødte kattunger er spesielt mottakelige for FeLV-infeksjon. Siden kattunger ikke har et fullt utviklet immunsystem i de første uker etter fødselen, er de avhengige av antistoffene fra moren for beskyttelse mot FeLV-infeksjon. Hvis vaksinering ikke har tilført moren nøytraliserende antistoffer, vil kattungene ikke bli beskyttet mot Fe LV, og de vil bukke underfør infeksjonen.
EP 0 972 840 omhandler et levende rekombinant myxoma virus, som er svekket og har kapasitet til en kontrollert transmisjon og som omfatter, i sitt genom, en nukleotidsekvens som koder for og uttrykker et antigenprotein av Rabbit Hemorrhagic Disease Virus (RHDV).
EP 0 972 840 foreslår ikke anvendelse av et levende rekombinant myxoma virus som viral vektor for å indusere en antigen eller immunogen respons i ikke-mottakelige arter, mere spesielt ikke-lepori-arter.
Det ble overraskende funnet at et levende rekombinant leporipoxvirus omfattende eksogent DNA som koder for minst ett antigen, kunne anvendes til å indusere en antigen- eller immunogenrespons hos en vert som normalt ikke er mottakelig for produktiv infisering med leporipox-virus, dvs. at leporipox-viruset ikke er i stand til å replikere i denne vert etter replikasjon. Produktiv infisering med leporipox-virus er begrenset til bare leporiarter. Følgelig vil ikke infisering av ikke-leporiarter med et leporipox-virus føre til replikasjon av leporipox-viruset. Det var derfor overraskende å finne ut at et levende rekombinant leporipox-virus var i stand til å infisere en ikke-mottakelig vert og uttrykke antigenet i fravær av produktiv replikasjon av det rekombinante virus i verten, noe som bevises ved det faktum at utbredelse av virusvektoren til noe annet kontaktdyr ikke finner sted. Mer overraskende er det at infisering av en ikke-leporivert med leporipox-viruset resulterte i høye ekspresjonsnivåer av antigenet som kodes for av det eksogene DNA selv om produktiv replikasjon av viruset i verten ikke ble observert. Vekst av virusvektoren in vitro finner sted i noen pattedyr-cellelinjer. Videre vil leporipox-viruset være ikke-patogent i ikke-lepori-artene, på grunn av fravær av produktiv replikasjon av leporipox-virusvektoren i en slik ikke-mottakelig vert, noe som gjør disse virusvektorer enda mer egnet for vaksinasjon.
Vaksinering med et rekombinant myxoma virus omfattende eksogent DNA er beskrevet i FR-A-2736358. Det rekombinante myxoma virus ble anvendt til vaksinering av kaniner mot myxomatose og infeksiøse sykdommer forårsaket av andre kaninpatogener. FR-A-2736358 foreslår ikke noe sted anvendelse av et levende rekombinant myxoma virus som virusvektor for bevirking av en antigen eller immunogen respons i ikke-mottakelige arter, mer spesielt ikke-lepori-arter.
Følgelig angår foreliggende oppfinnelse anvendelse av et levende, rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA, som er operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement, og som er innlemmet i en ikke-essensiell region av virusgenomet, ved fremstilling av en vektorvaksine for behandling og/eller forebygging av infeksiøse sykdommer i ikke-lepori-arter. Fortrinnsvis anvendes et levende, rekombinant myxoma virus omfattende eksogent DNA, som er operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement, og som er innlemmet i en ikke-essensiell region i virusgenomet, ved fremstilling av en vektorvaksine for behandling og/eller forebygging av infeksiøse sykdommer i ikke-lepori-arter. Mer spesifikt angår oppfinnelsen anvendelse av det levende, rekombinante leporipox-virus ved fremstilling av en vektorvaksine for behandling og/eller forebygging av infeksiøse sykdommer hos fugle-, katte-, hunde-, grise-, saue-, storfe-, heste- og menneske-artene. Det levende rekombinante leporipox-virus anvendes fortrinnsvis ifølge oppfinnelsen til fremstilling av en vektorvaksine for behandling av infeksiøse sykdommer i hunde- og kattearter.
Oppfinnelsen tilveiebringer videre et levende rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement og innlemmet i en ikke-essensiell region av virusgenomet, hvilket eksogent DNA koder for minst ett antigen av et ikke-lepori-patogen. Dette patogen gir en infeksiøs sykdom i non-leporidae. Mer spesifikt koder det eksogene DNA fortrinnsvis for minst et antigen av et patogen som forårsaker en infeksiøs sykdom i menneske-, storfe-, fugle-, katte- hunde-, grise-, heste- eller fuglearter. Det eksogene DNA koder fortrinnsvis for et antigen av et katte- eller hundepatogen. Patogenet kan være av virus-, bakterie- eller parasittopprinnelse, avhengig av sykdommen individet må vaksineres mot. Hvis patogenet har et RNA-genom, kan det aktuelle antigen kodes for av cDNA svarende til genet. Det eksogene DNA kan kode for to eller flere antigener, som kan stamme fra det samme patogen eller fra forskjellige patogener.
Egnet eksogent DNA for anvendelse i et rekombinant leporipox-virus koder fortrinnsvis for virus-glykoproteiner, virus-kappeproteiner, virus-matriksproteiner, bakterie-ytremembran-proteiner, bakterie-enterotoksiner, bakterie-fimbrier eller parasittproteiner. Det eksogene DNA koder mer spesifikt for katte-leukemivirus-(FeLV)-kappeproteinet (Stewart et al. (1986) J. Virol. 58 s. 825-834) eller -matriksproteinet (Donahue et al., 1988, J. Virol. 62, s. 722-731), ytre-membran-protein hos katte- eller saue-chlamydia (GenBank Deponeringsnr. henholdsvis CPFPNMOMP og CHTMOMPX), katte-panleukopenivirus- (FPV)-VP2-protein (J. Carlson et al., 1985, J. Virol. 55, s. 574-582), katte-calicivirus-kapsidprotein (M.J. Carter et al., 1992, J. Arch. Virol. 122, s. 223-235), katte-immunsviktvirus- (FIV)-Gag-, -Pol-, -Rev-, -Tat- eller -Vif-protein (R.l. Talbot et al. 1989, Proe. Nati. Acad Sei. USA 86, s. 5743-5747; T.R. Philips et al. 1990, J. Virol. 64, s. 4605-4613; K.M. Lockridge et al. 1999, J. Virol. 261, s. 25-30), infeksiøst katte-peritonittvirus-(FlPV)-membran-, -nukleokapsid- eller-piggprotein (R.J. de Groot et al. 1987, J. Gen. Virol. 68, s. 2639-2646; H. Vennema et al. 1991, Virology, 181, s. 327-335), hunde-valpesyrevirus-Env-, -HA-, -fusjons- eller-nukleokapsidprotein (M. Sidhu et al. 1993, Virology 193, s. 66-72; U. Gassen et al. 2000, J. Virol. 74, s. 10737-10744), hunde-parvovirus-VP2-protein (P. Reed et al., 1988, J. Virol. 62, s. 266-276), rabiesvirus-glykoprotein G (T.J. Wiktor et al. 1984, Proe. Nati. Acad Sei. USA 81, s. 7194-7198), hunde-coronavirus-piggprotein (B. Horsburgh et al. 2000, J. Gen. Virol. 73, s. 2849-2862). I tillegg til gener som koder for immunogene proteiner fra ikke-lepori-patogener, kan det eksogene DNA også omfatte gener som koder for cytokiner så som for eksempel INFy (GenBank Deponeringsnr. D30619), IL-1 (5 (GenBank Deponeringsnr. M92060), IL-2/15 (GenBank Deponeringsnr. AF054601), IL-4, II-5 (GenBank Deponeringsnr. AF025436), IL-6, 11-12 (GenBank Deponeringsnr. U83184 og U83185), IL-16 (GenBank Deponeringsnr. AF003701) eller IL-18 (GenBank Deponeringsnr. AB046211), eller kjemotaktiske cytokiner så som a-kjemokinene IL-8 (GenBank Deponeringsnr. XM003501), GROa, GRO(5, NAP-2, PF-4, IP10, CTAP-III, (5-TG og p-kjemokinene MCP-1 (GenBank Deponeringsnr. NM002982), MIP-1a, MIP-lp, RANTES (GenBank Deponeringsnr. XM012656), MCP-2 (GenBank Deponeringsnr. AJ251190), MCP-3 (GenBank Deponeringsnr. NM 006273), MCP-4 (GenBank Deponeringsnr. AJ251191). Genene som koder for egnede cytokiner, stammer fortrinnsvis fra den samme art som vaksinen vil bli administrert til.
Det eksogene DNA er operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement, som vil kontrollere og regulere ekspresjonen av det eksogene DNA. Ved en foretrukket utførelsesform kontrolleres hvert gen som finnes i det eksogene DNA av et separat og særskilt ekspresjonskontrollelement. Ekspresjonskontroll-elementer er kjent på området og innbefatter promotere. Egnede promotere for ekspresjon av det eksogene DNA er virus- eller syntetiske promotere, som er i stand til å modulere ekspresjon i cytoplasma. Promotere som er anvendelige ved den foreliggende oppfinnelse, er poxvirus-promotere, fortrinnsvis en vaccinia- promoter (se DE-A-19627193; Mackett et al., "DNA Cloning Volume III", red. D.M. Glover, 1985, IRL Press Ltd.). Foretrukne promotere er syntetiske promotere, mer foretrukket syntetiske tidlig- eller tidlig/sen-promotere. Syntetiske vacciniavirus-tidlig/sen-promotere er beskrevet i Chakrabati et al., BioTechniques 23, vol. 6, s. 1094-1097, 1997. Promoterne kan syntetiseres ved anvendelse av standard teknikker på området, så som for eksempel beskrevet i Chakrabati et al., 1997, som ovenfor.
Egnede leporipox-virus som kan anvendes ifølge oppfinnelse, innbefatter, men er ikke begrenset til, myxoma virus eller Shope-fibromvirus. Egnede myxoma virus-stammer innbefatter Lausanne-stammen (fra ATCC), SG33 (M.D. Mainil et al. 2000, J. Comp. Pathol. 122, s. 115-122). Borghi og Boerlage (Fenner & Fantini, "Biological control of Vertebrate Pests", CABI publishing 1999, ISBN
0 85199 323 0 og referanser i denne). Egnede Shope-fibromvirusstammer innbefatter oprinnelig A-stamme (ATCC kat. nr. VR-112) og Kasza-stamme (ATCC kat. nr. VR-364). Det levende rekombinante leporipox-virus ifølge oppfinnelsen stammer fortrinnsvis fra et myxoma virus. På grunn av sin vertsbegrensning til leporiarter er leporipox-viruset ikke virulent i en ikke-lepori-vert. Det er imidlertid foretrukket å anvende et svekket leporipox-virus for frembringelse av de levende rekombinante virus ifølge oppfinnelsen. For oppfinnelsens formål er et svekket leporipox-virus definert som et leporipox-virus som er i stand til produktiv replikasjon i sin mål-leporivert uten at det forårsakes sykdom. Svekking av leporipox-virusstammer kan utføres ved serieoverføring ("serial passage") av stammen eller ved utelukkelse av ett eller flere virulente gener som ikke er essensielle for virusreplikasjon. Den komplette DNA-sekvens i leporipox-virusgenomet, dens genomiske organisering og lokaliseringen av alle åpne leserammer (ORF'er) er presentert i Cameron et al., Virology 164, s. 298-318
(1999). Den komplette DNA-sekvens i Shope-fibromvirusgenomet, dens genomiske organisering og lokaliseringen av alle åpne leserammer (ORF'er) er presentert i Willer et al., Virology 264, s. 319-343 (1999).
Det eksogene DNA innsettes fortrinnsvis i en ikke-essensiell genregion i leporipox-virus-genomet. Mer foretrukket innsettes det eksogene DNA i en ikke-essensiell genregion som er involvert i leporipox-virusets virulens. Egnede ikke-essensielle genregioner i myxoma virus-genomet eller Shope-fibromvirusgenomet er TK-genet som koder for thymidinkinase, M11L ORF, SERP-1, -2 og -3-ORF'ene og MGF ORF (Cameron et al., 1999, som ovenfor; Willer et al., 1999 som ovenfor). Ved en foretrukket utførelsesform utelukkes ett eller flere av de ikke-essensielle virusgener, fulgt av innsetting av det eksogene DNA og promoter. Delesjon av minst en del av MGF ORF er spesielt foretrukket siden denne ORF koder for en virulens faktor og er ikke essensiell for vekst in vitro eller in vivo (Graham et al., Virology 191, s. 112-124, 1992). Delesjon av MGF ORF resulterer i redusert virulens av leporipox-viruset.
Det levende rekombinante leporipox-virus ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles under anvendelse av in vivo-rekombinasjonsteknikken som innbefatter innsetting av eksogent DNA i leporipox-virus-genomet ved setespesifikk rekombinasjon av eksogent DNA. Dette kan utføres ved anvendelse av en metode i likhet med metodene beskrevet for fremstilling av rekombinant vaccinia-virus og rekombinant fugle-poxvirus (se USP 4 603 112; USP 5 093 258; P.X. Guo; J. Virol. 63: 4189-4198 (1990); Mackett et al., " Construction And Characterization Of Vaccinia Virus Recombinants Expressing Exogenous Genes" i "DNA Cloning Volume III" red. D.M. Glover, 1985, IRL Press Ltd.). Vanligvis kan det levende, rekombinante leporipox-virus ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles ved anvendelse av setespesifikk rekombinasjon mellom et parental-leporipox-genom og en DNA-vektor som bærer det eksogene DNA under kontroll av minst ett ekspresjonskontrollelement. Egnede DNA-vektorer for anvendelse ved setespesifikk rekombinasjon kan stamme fra hvilket som helst plasmid som omfatter et multippel-kloningssete. DNA-vektoren omfatter det eksogene DNA knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement og som befinner seg mellom virus-DNA-sekvenser som er homologe til en region av leporipox-genomet som det eksogene DNA skal innlemmes i. Virus-DNA-sekvensene som flankerer det eksogene DNA, er fortrinnsvis valgt fra en region som er ikke-essensiell for replikasjon av leporipox-viruset. DNA-vektoren for rekombinasjon med leporipox-genomet kan i tillegg omfatte et gen som koder for en seleksjonsmarkør under kontroll av en poxvirus-promoter. Det ytterligere gen og promoter befinner seg også mellom virus-DNA-sekvensene som stammer fra leporipox-genomet. DNA-vektoren transfekteres inn i vertsceller infisert med et parental-leporipox-virus. Egnede vertsceller er eukaryote celler som er tillatelige ("permissive") for leporipox-viruset og som kan transfekteres med DNA-vektoren. Eksempler på vertsceller er kanin-nyreceller LLC-RK1 og RK13, kaninlungeceller R9ab, kaninhudceller SF 1 Ep, DRS og RAB-9, kanin-korneaceller SIRC, kanin-karsinomceller Oc4T/cc, kaninhud/karsinom-celler CTPS, Vero-celler, alle tilgjengelige fra ATCC.
Parentalt leporipox-virus egnet for frembringelse av de levende, rekombinante leporipox-virus ifølge foreliggende oppfinnelse er myxoma virus-stammer så som Lausanne-stammen (fra ATCC), SG33 (M.D. Mainil et al, 2000, J. Comp. Pathol. 122, s. 115-122), Borghi og Boerlage (Fenner & Fantini, "Biological control of Vertebrate Pests", CABI publishing 1999, ISBN 0 85199 323 0 og referanser deri), og Shope Fibroma Virus-stammer innbefattende opprinnelig A-stamme (ATCC kat. nr. VR-112) og Kasza-stamme (ATCC kat. nr. VR-364). Myxoma virus-stammer anvendes fortrinnsvis til fremstilling av det levende rekombinante leporivirus ifølge oppfinnelsen. Det parentale leporipox-virus er fortrinnsvis et svekket virus, dvs. et leporipox-virus som er i stand til produktiv replikasjon i sin mål-leporivert uten at det forårsakes sykdom. Svekking av Leporipox-virusstammer kan utføres ved serieoverføring "serial passage" av stammen eller ved delesjon av ett eller flere virulente gener som ikke er essensielle for virusreplikasjon (for fullstendig genomsekvens og lokalisering av gener, se Cameron et al. 1999, som ovenfor, og Willer et al., 1999, som ovenfor).
Viruset får replikere i vertscellen under hvilken rekombinasjon finner sted mellom leporipox-DNA-sekvensene på DNA-vektoren og det tilsvarende DNA på det parentale leporipox-genom. Rekombinasjonen resulterer i innsetting av det eksogene DNA knyttet til ekspresjonskontrollelementet (-elementene) i leporipox-genomet. De rekombinante leporipox-virus velges og renses under anvendelse av standard-seleksjons- eller -screeningmetoder som er velkjente på området innbefattende deteksjon av det integrerte eksogene DNA ved hybridisering med prober som er homologe til det eksogene DNA, deteksjon av ekspresjon av seleksjonsmarkøren ko-integrert med det eksogene DNA, og deteksjon av fravær av ekspresjonsproduktet av det utelukkede leporipox-gen i hvilket det eksogene DNA er blitt innlemmet. Innsetting av det eksogene DNA i det rekombinante leporipox-virus-genom kan bekreftes ved polymerasekjedereaksjonsanalyse.
Den rekombinante leporipox-virus-vektor ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for anvendelse som immuniseringsmiddel i non-leporidae på grunn av at det kan nås ekspresjonsnivåer for antigenet in vivo som er tilstrekkelige for immunisering av verten. På grunn av sitt begrensede vertsområde blir viruset svekket i en ikke-lepori-vert, og følgelig er det ingen risiko for sykdom forårsaket av leporipox-viruset. Vertsbegrensningen vil videre hindre leporipox-virusene ifølge oppfinnelse i å spres blant verter som ikke er mål for vaksinasjon. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en vaksine omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og et levende rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement og innlemmet i en ikke-essensiell region av virusgenomet, idet det eksogene DNA koder for minst ett antigen av et patogen som frembringer en infeksiøs sykdom i non-leporidae. Vaksinen ifølge oppfinnelse omfatter fortrinnsvis en farmasøytisk akseptabel bærer og et levende rekombinant myxoma virus ifølge foreliggende oppfinnelse som uttrykker minst et immunogent protein av et ikke-lepori-patogen. Et rekombinant leporipox-virus ifølge oppfinnelsen som uttrykker to eller flere immunogene proteiner, er spesifikt egnet for fremstilling av en multivalent vaksine.
Vaksinepreparater ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ifølge standardmetoder. Det rekombinante leporipox-virus kan dyrkes på en cellekultur som viruset tillater, så som kanin-nyreceller LLC-RK1 og RK13, kanin-lungeceller R9ab, kanin-hudceller SF 1 Ep, DRS og RAP-9, kanin-korneaceller SIRC, kanin-karsinomceller Oc4T/cc, kanin-hud/karsinomceller CTPS, Vero-celler, som alle er tilgjengelige fra ATCC. Virusene som dyrkes på denne måte, kan høstes ved oppsamling av vevscellekulturfluidene og/eller -cellene. Under høsting kan utbyttet av virusene eventuelt understøttes ved hjelp av teknikker som forbedrer frigjøringen av de infeksiøse partikler fra vekstsubstratet, f.eks. sonikering og frysetining. Den levende vaksine kan fremstilles i form av en suspensjon, eller den kan lyofiliseres.
Farmasøytisk akseptable bærere som er egnet for anvendelse i en vaksine ifølge oppfinnelsen, er sterilt vann, saltoppløsning, vandige buffere så som PBS og liknende. I tillegg kan vaksinen ifølge oppfinnelsen omfatte andre additiver så som adjuvanser, stabilisatorer, antioksidanter og andre.
Egnede stabilisatorer er for eksempel karbohydrater innbefattende sorbitol, mannitol, stivelse, sakkarose, dekstran og glukose, proteiner og nedbrytningsprodukter derav innbefattende, men ikke begrenset til, albumin og kasein, proteinholdige midler så som bovint serum eller skummet melk, samt buffere innbefattende, men ikke begrenset til, alkalimetallfosfater. I lyofiliserte vaksinepreparater er det foretrukket å tilsette én eller flere stabilisatorer.
Egnede adjuvanser innbefatter, men er ikke begrenset til, aluminiumhydroksid, -fosfat eller-oksid, amfigen, tokofenoler, monofosfenyl-lipid A, muramyldipeptid, oljeemulsjoner, glukaner, karbomerer, blokk-kopolymerer, cytokiner og saponiner så som Quil A. Mengden av tilsatt adjuvans avhenger av beskaffenheten av selve adjuvansen. Cytokiner så som INFy, IL-12, IL18 er meget godt egnet for anvendelse i en vaksine ifølge oppfinnelsen.
De rekombinante leporipox-virus ifølge oppfinnelsen administreres fortrinnsvis til ikke-lepori-arten via parenterale administreringsveier innbefattende, men ikke begrenset til, intramuskulært, intradermalt eller subkutant. Alternativt kan vaksinen administreres via ikke-parenterale administreringsveier så som oral, sprøyting, intra-okular, intranasal eller in ovo-administrering.
Vanligvis administreres det rekombinante leporipox-virus ifølge oppfinnelsen i en mengde som er effektiv til indusering av passende ekspresjonsnivåer av det eksogene protein. Dosen vil vanligvis avhenge av administreringsmåten, administreringstidspunktet samt alder, helse og kosten for dyret som skal vaksineres. Det rekombinante leporipox-virus kan administreres i en mengde på mellom 10<2>og 10<11>pfu pr. dose pr. individ, fortrinnsvis mellom 10<4>og 10<9>pfu pr. dose, og mer foretrukket fra 10<6>til 10<7>pfu pr. dose pr. individ (pfu er "plakkdannende enheter").
Vaksinene ifølge oppfinnelsen kan også gis samtidig eller sammen med andre levende eller inaktiverte vaksiner. Disse ytterligere vaksiner kan administreres ikke-parenteralt eller parenteralt. De ytterligere vaksiner anbefales fortrinnsvis for parenteral administrering.
Følgende forsøk er illustrerende for oppfinnelsen.
Det vises nå til figurene.
Fig. 1: skjematisk presentasjon av konstruksjon av intermediære plasmider pVLog PVel- RHD representerer cDNA fra hemoragisk kaninvirus. ab(5') og cd(3') representerer de myxoma virus-MGF-flankerende regioner. Promoter representerer henholdsvis syntetisk sen- eller tidlig/sen-promoter. "mcs" representerer nukleotidsekvens omfattende multiple kloningsseter for innføring av eksogent DNA. Fig. 2: de forskjellige rekombinante DNA-plasmider basert på pVLpVEi_ som er blitt konstruert. P representerer den syntetiske sen-(pVL)- eller tidlig/sen-(pVEi_)-promoter-region; ab(5') og cd(3') representerer de myxoma virus-MGF-flankerende regioner. RHDV Vp60 representerer genet som koder for RHDV VP60-protein. FeLV gp85 representerer katteleukemivirus-env-genet. FCV Vp60 representerer gen som koder for katte-calicivirus-kapsidprotein. FPL Vp2 representerer katte-panleukopenivirus-vp2-gen. CPV VP2 representerer hunde-parvovirus-vp2-gen. GFP representerer gen som koder for grønt fluorescerende protein. Alle plasmider omfatter Amprsom seleksjonsmarkør (ikke vist).
EKSEMPLER
Eksempel 1: Fremstilling av intermediære DNA-plasmider pVLog pVEi_
Utgangsplasmidet for metoden var det kommersielt tilgjengelige plasmid pCITE 2-b (Novagen inc.) inneholdende et cDNAfra hemoragisk kaninsykdoms-virus (G. Meyers et al. 1991, Virology 184, s. 664-676) innsatt i Sali- og Hincll-setene i vektoren. Dette plasmid omtales som pCITE/RHD.
Det første trinn var innføring av de MGF-flankerende sekvenser. PCR-primere myx a og myx b ble anvendt til amplifikasjon av den 5-flankerende sekvens.
En 2 ul prøve av vevskultur-dyrket MR24 (10<6>pfu pr. ml) ble anvendt som templat for PCR-reaksjonen, som ble utført under anvendelse av PCR-kuler (Pharmacia) ifølge fabrikantens instruksjoner. PCR-fragmentet ble klonet under anvendelse av standard-laboratoriemetoder som et Ncol/stump-fragment i pCITE/RHD. pCITE/RHD ble først fremstilt ved nedbryting med Kpnl, fulgt av buttende-dannelse med T4 DNA-polymerase, og deretter nedbryting med Ncol. Det resulterende plasmid ble kalt pCITE/RHDab.
En andre PCR-reaksjon på et identisk templatpreparat med anvendelse av primerne
(sekv id nr. 3) Xhol
myxd: 5' GC TCTAGATATATCGTGTACGTAGTTCCCAAAAC 3'
(sekv id nr. 4) Xbal
ble utført for fremstilling av den 3-flankerende sekvens. PCR-fragmentet ble klonet som et Xhol/Xbal-fragment i Xhol/Xbal-kuttet pCITE/RHDab. Det resulterende plasmid ble kalt pCITE/RHDabcd.
Syntetiske poxvirus-promotere ble så fremstilt ved hybridisring av følgende oligonukleotider:
Disse to komplementære oligonukleotider koples sammen under dannelse av kohesive ender som er kompatible med Kpnl- og Ncol-restriksjonsseter. Likeledes koples følgende to oligonukleotider også sammen under dannelse av et Kpnl/Ncol-kompatibelt fragment.
Vp5 og Vp6 utgjør sammen en tidlig/sen-promoter, mens Vp3 og Vp4 frembringer en sen-promoter (Chakrabarti et al. Biotechniques 23, s. 1094-1097, 1997). Ett eller annet av de koplede oligonukleotidpar ble så klonet i Kpnl/Ncol-kuttet pCITE/RHDabcd under dannelse av pVP/RHD (sen promoter) eller pEL/RHD (tidlig/sen-promoter). På grunn av at RHD-kapsidgenet ikke er i ramme med det første metionin i noen av de to konstruksjoner (pVP/RHD og pEL/RHD), var det nødvendig å re-klone RHD-kapsidgenet (Vp60) og fjerne den intervenerende sekvens for oppnåelse av ekspresjon. Plasmidene pVP/RHD og pEL/RHD ble kuttet med Ncol og EcoRI under fjerning av den Vp60-kodende sekvens og ikke-kodingssekvensen 5' i forhold til det initierende ATG. Vp60-genet ble så erstattet med et PCR-frembrakt fragment fremstilt under anvendelse av følgende oligonukleotider:
Templat for PCR-reaksjonen var pCITE/RHD. Det PCR-frembrakte fragment ble nedbrutt med Ncol og EcoRI og klonet i det fremstilte pVP/RHD og pEL/RHD. De resulterende plasmider ble betegnet pVP/Vp60 og pEL/Vp60. For å muliggjøre innføring av gener flankert av andre restriksjonsseter ble et multippel-kloningssete innført nedstrøms for det unike Ncol-sete i pVP/Vp60 og pEL/Vp60. Følgende oligonukleotider:
sammenkoples under oppnåelse av overhengende ender som er kompatible med Ncol- og Xhol-restriksjonsendonukleaseseter. Erstatning av Ncol/Xhol-fragmentet, som bærer hele den RHD-tilknyttede sekvens, med de koplede oligonukleotider resulterer i følgende to plasmider: pVLog pVEi_ (se fig. 1).
Plasmidene pVLog pVEi_ ble anvendt til konstruering av forskjellige rekombinante DNA-plasmider omfattende følgende gener: hemoragisk kanin-sykdom-kapsidprotein VP60 (Meyers et al. 1991, som ovenfor), grønt-fluorescerende protein (Clonetech Laboratories Inc, Palo Alto, California, USA), katteleukemi-kappeglykoprotein gp85 (Stewart et al., 1986, J, Virol. 58, s. 825-834), katteleukemi-matriks-(gag)-proteiner (Donahue et al., 1998, J. Virol. 62, s. 722-731), katte-calicivirus-kapsidprotein (GenBank Deponeringsnr. Z11536 og NC 001481), katte-panleukopenivirus-kapsidprotein VP2 (J. Carlson et al. 1985, J. Virol. 55, s. 574-582), hunde-parvovirus-kapsidprotein VP2 (P. Reed et al, 1988, J. Virol. 62, s. 266-276). I tabell 1 er de forskjellige DNA-plasmider som ble konstruert for fremstilling av de rekombinante myxoma virus ifølge oppfinnelsen, oppregnet. Hvert rekombinant plasmid ble konstruert på samme måte, ved at mål-genet enten ble kuttet fra et eksisterende plasmid eller amplifisert ved PCR slik at restriksjonsenzym-seter i endene av genet var kompatible med setene i mcs i pVLeller pVEL.
Fremstilling av DNA- plasmid pVLGFP
Et plasmid inneholdende GFP-gen ble anskaffet fra Clonetech Laboratories, Inc, Palo Alto, California, USA og nedbrutt med Ncol og EcoRI under frakutting av GFP-genet fra plasmidet. Genet ble innsatt i pVL, noe som resulterte i pVLGFP.
Fremstilling av DNA- plasmid pVELFeLVenv
Kappe-genet ble amplifisert ved PCR fra pFGA5 (Stewart et al 1986 som ovenfor) under anvendelse av oligonukleotidene:
PCR-fragmentet ble kuttet med Clal og EcoRI og innsatt i pVEi_, noe som resulterte i pVELFeLVenv
Fremstilling av DNA- plasmid pVEiFPL
FPL-kapsidgenet ble oppnådd ved PCR-amplifikasjon fra replikativ-form (rf)-DNA ved hjelp av PCR under anvendelse av følgende primere:
rf-DNA ble fremstilt ut fra kattenyreceller (CRFK) infisert med en vaksinestamme av FPL ved standardmetoder (P. Reed et al. 1988, J. Virol. 62, s. 266-276).
Fremstilling av DNA- plasmid pVEi_ FCV
Kattenyreceller (CRFK) ble infisert med FCV-stamme F9 i en multiplisitet på 0,1 pfu pr. celle. Etter trettiseks timer ble cellene høstet og total-RNA ble fremstilt under anvendelse av Guanidin-isotiocyanat (TRIzol-reagens GibCoBRL). Førstetråd-cDNA-syntese ble utført under anvendelse av oligo-dT primere (SuperScript Choice GibCo BRL). Den komplette nukleotidsekvens og genom-organiseringen av F9-stammen av FCV er rapportert (GenBank Deponeringsnr. M86379). Oligonukleotider ble syntetisert for priming av annentråd-DNA-syntese og for påfølgende PCR-amplifikasjon av kapsidgenet. Følgende oligonukleotider ble anvendt til fremstilling av Vp60-kapsidproteingenet i FCV (F9-stamme):
Vp60-kapsidgenet ble innsatt i mcs i pVLog pVEi_, noe som resulterte i henholdsvis pVLFCV og pVELFCV.
Fremstilling av DNA- plasmid pVEi_ CPV
Genet som koder for kapsidprotein VP2, ble PCR-amplifisert fra CPV-vaksinestamme fra Nobivac Parvo®, kuttet med Ncol og EcoRI og innsatt i pVEL.
Eksempel 2: Fremstilling av rekombinant myxoma virus
En ikke-patogen stamme av myxoma virus (betegnet MR24), som var blitt svekket ved en langvarig runde i kanin-nyreceller (RK13), ble selektert. Dette svekkede myxoma virus (MR24) ble vist å være ikke-patogent (0% dødelighet) i kaniner ved administrering til kaniner på subkutan, intradermal eller intramuskulær måte. MR24 er en kandidat-myxomatosevaksinestamme for anvendelse i kaniner. Alle virustitreringer og -amplifikasjoner ble utført i kanin-nyre-(RK13)-celler.
Rekombinante myxoma virus fremstilles ifølge metodene beskrevet for konstruering av rekombinante vacciniavirus (Mackett et al. 1985, som ovenfor). For denne fremstilling ble kanin-nyreceller (RK13) infisert med myxoma virus MR24 i en multiplisitet på 0,1 pfu pr. celle. Etter to timer ble cellene så transfektert med plasmid-DNA under anvendelse av lipofectamin-transfeksjonsreagenset (GibCo BRL). Seleksjon med henblikk på rekombinante virus var basert på begrensende fortynning og identifikasjon ved immunfluorescens.
Syttito timer etter transfektering ble de infiserte/transfekterte cellekulturer frysetint tre ganger for frigjøring av virus. Denne primære blanding av villtype- og rekombinant virus ble fortynnet 50 ganger med vevsdyrkningsmedium, og deretter ble 10 mikroliter av virusblandingen anvendt til infisering av hver brønn i en 96-brønns vevsdyrkningsplate tidligere tilsådd med RK13-celler. 96-brønns-platen ble så inkubert i 72 timer for å muliggjøre at infisering og formering av viruset kunne foregå. Etter dette tidsrom ble platen behandlet med tre sykluser med frysing og tining, mens den individuelle status for hver brønn i platen ble opprettholdt. Dette ble førsterunde-"master"-platen. Deretter ble 5 mikroliter virusholdig medium fra hver brønn utplatet på en duplikat-96-brønnsplate hvor det var blitt sådd RK13-celler. Etter 48 timer ble duplikatplaten fiksert med iskald metanol og platen screenet med henblikk på ekspresjon av det rekombinante protein ved immunfluorescens.
Cellene som var blitt infisert og transfektert med pVELFeLVenV, ble for eksempel screenet med henblikk på produksjon av FeLV-kappeprotein som følger: monoklonalt museantistoff 3-17- (European Veterinary Laboratory, Woerden, Nederland)-ascitesvæske ble fortynnet 1000 ganger og deretter tilsatt i hver brønn i den fikserte 96-brønnsplate. Platen ble inkubert ved 37°C i én time. Platen ble så vasket 5 ganger med PBS og deretter inkubert med FITC-merket kanin-antimus-IgG (Sigma Chemical Co), og inkuberingen ble så fortsatt i ytterligere én time. Til slutt ble platen vasket 5 ganger med PBS og undersøkt under et fluorescens-mikroskop. Brønner inneholdende fluorescerende infeksjons-foci ble identifisert og notert. De tilsvarende brønner fra førsterunde-"master"-platen ble deretter fortynnet over flere RK-13-tilsådde 96-brønnsplater, som i sin tur ble annenrunde-"master"-plater. Prosessen med gradvis anriking ble fortsatt til rekombinante virus utgjorde 20-50% av den totale mengde virus. Ekspresjon av det rekombinante protein fra de andre rekombinante myxoma virus ble screenet på liknende måte.
Sluttrensing av rekombinantene ble oppnådd ved plukking av individuelle infeksjons-foci fra agar-overlagte kulturer.
Eksempel 3: myxo/RHD i kyllinger
For bestemmelse av om hvorvidt ikke-lepori-arter infisert med de rekombinante myxoma vimser ville fremkalle en antistoffrespons, ble kyllinger immunisert med myxo/RHD, subkutant eller intramuskulært. Fuglene fikk 10<5>pfu virus på dag 0 og dag 14 i immuniseringsprogrammet. Blodprøver ble tatt på dagene 0, 14 og 28 og analysert med henblikk på antistoffer mot RHDV, og resultatene er vist i tabell 2. Alle fuglene forble klinisk normale gjennom hele forsøket.
Eksempel 4: Myxo-FCV i katter
Det ble oppsatt et forsøk for påvisning av effektiviteten av et rekombinant myxoma/katte-caliciviruskapsid-virus (myxo/FCV) for indusering av en nøytraliserende antistoffrespons og beskyttelse av katter mot angrep av virulent katte-calicivirus. En gruppe på 4 katter (gruppe 1) ble immunisert subkutant med 5 x 10<6>fokusdannende enheter (ffu) av myxo/FCV. Immuniseringen ble gjentatt 3 uker etter den første immunisering. Fire uvaksinerte kontrolldyr (gruppe 2) ble oppbevart sammen med testdyrene. Fire uker etter den andre immunisering ble alle kattene intranasalt tilført 10<5,3>TCID50av en virulent stamme av katte-calicivirus. Det tilførte virus ble innført dråpevis, 0,5 ml i hvert nesebor.
Vattpinneprøver ble tatt ved begynnelsen av forsøket for å sikre at ingen av dyrene hadde tilstedeværende katte-calicivirus i munn/svelg. Liknende blodprøver ble tatt for å sikre at ingen av dyrene hadde anti-FCV-antistoffer før igangsetting av undersøkelsen. Vattpinneprøver ble tatt etter virustilføring for undersøkelse av utskillelse av virus.
Blodprøver tatt under forsøket ble anvendt i virusnøytraliseringsanalyser. Disse analyser betemmer nivåene av sirkulerende antistoffer i katten. Det er velkjent at de serumnøytraliserende antistoffer er til stede i rekonvalesensdyrene, og at før-eksisterende nøytraliserende antistoffer tilveiebrakt som resultat av vaksineringen hjelper til ved tilveiebringelse av beskyttelse mot sykdom (Hohdatsu et al. 1999 J. Vet. Med. Sei. 61, 299-301).
Tabell 4: Resultater av inokulering ( serumnø<y>tralisehngstiter) av katter med myxo/ FCV ( MS0013). Figurene viser den maksimale serumfortynning ved hvilken virusnøytralisering oppnås. Blodprøvene tatt før vaksinering ( før- blodtapping) viser ingen antistoffer mot FCV. Serum fortynnet 1- 4 ganger vil vise en ikke- spesifikk inhibering av virusvekst in vitro.
<*>Det anvendte kliniske bedømmelsesskjema er det som er angitt i den Europeiske Farmakopé for fremstilling av en katte-calicivirusvaksine (Tredje utgave juni 1996 ISBN 92-871-2991-6). Dette angir at vaksinen tilfredsstiller testen hvis det kliniske poengtall er betydelig lavere enn for kontrollene. I denne undersøkelse har den vaksinerte gruppe et klinisk middel-poengtall på 4,5 sammenliknet med 34 for kontrollene.
Ved sammenlikning av resultatene oppnådd etter vaksinering med myxo-FCV (tabell 4) med resultatene med konvensjonelle vaksiner (tabell 5) er det klart at etter den første vaksinering har dyrene i gruppe 1 en antistoffrespons som kan sammenliknes med dyr som fikk to doser av mange kommersielle vaksiner, noe som tydet på at disse katter ville bli beskyttet mot sykdom. Etter den andre vaksinering er antistofftiterne godt over dem som fås med kommersielle vaksinepreparater (Hohdatsu et al. 1999 J. Vet. Med. Sei. 61, 299-301, DeSilver et al. 1997, Proe. 1st Int. Symp. Calicivirus ESW 131-143).
Katte-herpesvirusvektorer som uttrykker FCV-antigener, bevirker også meget lave titere av serumnøytraliserende antistoffer (i området 2,5 og 3,0) før tilføring, ifølge rapportering av Yokoyama et al. (1998).
Referanser
T. Hohdatsu, K Sato, T Tajima & H Koyama, Neutralizing feature of a commercially available feline calicivirus (FCV) vaccine immune sera against FCV field isolates. J Vet Med Sei 1999; 61:299-301.
N Yokoyama, K Fujita, Damiani et al. Further development of a recombinant feline herpesvirus type 1 vector expressing feline calicivirus immunogenic antigen. J of Vet Med Sei 1998; 60:717-723.
LJ Reed & H Meunch. A simple method of estimating fifty per cent end points. Am J of Hygiene 1938; 27:493-497.
Eksempel 5: Nøytraliseringsforsøk med Myxo/FCV i griser og storfe.
Anvendbarheten av myxoma viruset som en eukaryot ekspresjonsvektor for induksjon av en beskyttende immunrespons hos ikke-naturlige verter, f.eks. storfe og griser, ble testet ved intradermal og intramuskulær injeksjonsmåte.
En myxoma virusvektor inneholdende katte-calicivirus-genfragmentet som koder for den fullt utviklede form av kapsidantigenet, ble anvendt både for kalver og griser. To grupper omfattende fire 12 uker gamle kalver og fire 6 uker gamle griser ble medtatt i denne undersøkelse.
Blodprøver (10 ml/dyr) ble tatt én uke før start av undersøkelsen for testing av om hvorvidt dyrene var seronegative med hensyn til katte-calicivirus.
Deretter ble alle dyrene injisert både intradermalt og intramuskulært med 1 ml PBS inneholdende 1 x 10<8>FFU av det rekombinante myxoma viruset pr. injeksjonsmåte pr. dyr. Dyrene ble oppbevart som én gruppe pr. art. Etter fire uker ble blodprøver (10 ml pr. dyr) tatt, og dyrene ble på nytt injisert intradermalt og intramuskulært med den samme dose av myxoma viruset, dvs. 1 ml av 1 x 10<8>FFU av det rekombinante myxoma viruset pr. injeksjonsmåte pr. dyr. To uker etter den siste injeksjon ble blodprøver (10 ml pr. dyr) tatt, og dyrene ble avlivet i henhold til retningslinjene for GMO-testing in vivo. Oppsamlede blodprøver ble testet med henblikk på tilstedeværelse av antistoffer rettet mot calicivirus ved hjelp av en virus-nøytraliseringsanalyse in vitro.
Metode for FCV- serumnøytraliseringsanalyse
Serumnøytralisering ble bedømt ved c.p.e. på CrFK-celler. Fem paralleller med to hundre TCID50av virus ble blandet med seriefortynninger (start med 1:4), av serum i et sluttvolum på 600 mikroliter. Virus/serum-blandinger ble så inkubert i 60 minutter ved 37°C i sterile 5 ml fortynningsrør. 100 mikroliter av testblandingene ble så tilsatt i 96-brønns vevsdyrkningsskåler tilsådd med CrFK-celler i 100 mikroliter vekstmedium. Inkuberingen ble fortsatt i 5 dager. TCID50-verdiene ble beregnet i henhold til metoden ifølge Reed & Meunch [1].
L.J. Reed og H. Meunch. 1938. A simple method of estimating fifty percent end points. Am. J. Hyg., 27:492-497.
Eksempel 6: Dyrking av myxoma virus-stammer i forskjellige celletyper in vitro.
Cellene ble infisert med rekombinante myxoma viruser som uttrykte grønt-fluorescerende protein oppbygd ut fra 2 forskjellige stammer av myxoma virus. Veksten ble analysert ved en økning i antallet fluorescerende celler over tid. Fluorescens ble observert når det rekombinante myxo/GFP-virus ble utplatet på forskjellige celletyper i kultur, som vist i tabell 8. Dette viste at viruset var i stand til å gå inn i og uttrykke GFP-genet i ikke-kanin-celler. Tabell 8 viser at vekst av viruset in vitro ble observert i noen celletyper, og at mønsteret var forskjellig for de to testede konstruksjoner.
Eksempel 7: ELISA med henblikk på responser overfor hunde-parvovirus-vaksinering
For vurdering av immunresponsene frembrakt ved vaksinering av hunder med et rekombinant myxoma virus som uttrykte hunde-parvovirus-kapsidprotein Vp2, ble det satt opp en ELISA. Responsene overfor vaksinering ble sammenliknet med dem som ble funnet hos konvensjonelt vaksinerte hunder.
Materialer og metoder:
Materialer:
TBS (50 mM Tris-bufret saltoppløsning)
50 mM Tris-bufret saltoppløsning, pH 7,5
6,35 g Tris-HCI
1,18 g Tris-base
8,77 g NaCI
800 ml dH20
pH justert til 7,5 og volum brakt opp til 1 liter med dH20.
TBS-Tween
TBS ble tillaget som ovenfor. Tilsett så 0,5 ml TWEEN 20. Bland godt.
Metoder
1. Monoklonalt anti-CPV-antistoff ble oppslemmet på nytt i 0,1 M Na2C03-buffer pH 9,6 i en konsentrasjon på 5-10 mikrogram pr. ml. En ELISA-plate ble inkubert over natten ved 40^ med 100 mikroliter pr. brønn av antistoffsuspensjonen. 2. Etter avristing av overskudd av antigenbeleggingsoppløsning ble gjenværende bindingsseter blokkert i hver brønn ved inkubering med 200 mikroliter 1% BSA og 2% tørrmelkpulver i TBS ved romtemperatur i én time. 3. Etter avristing av blokkeringsoppløsningen, ble den erstattet med 100 mikroliter vevskultursupernatant inneholdende hunde-parvovirus i en titer på omtrent 10<7>p.f.u. pr. ml. Inkubering ble utført ved romtemperatur i 1-2 timer.
4. Platene ble vasket fire ganger med TBS - Tween.
5. Seriefortynninger av serumet som skulle testes, ble laget i TBS. 100 mikroliter av disse ble tilsatt i brønnene i ELISA-platen, og inkubering ble fortsatt i 1-2 timer ved romtemperatur.
6. Deretter ble platen vasket fire ganger i TBS-Tween.
7. Et antihund-alkalisk fosfatase-konjugert andre-antistoff, (f.eks. ICN Biomedical Research Products kat. nr. 675071) ble tilsatt i en fortynning angitt av fabrikanten. Inkubering ble utført ved romtemperatur i 1-2 timer.
8. Platen ble vasket fire ganger i TBS-Tween
9. ELISA ble fremkalt ved tilsetting av substrat PNPP (p-Nitrofenylfosfat, f.eks. SIGMA Chemical Company kat. nr. N2770).
10. Absorbans ble avlest i et spektrofotometer ved 420 nm.
Resultatene er vist i tabell 9.
ELISA-resultatene viser tydelig at en fortynning på 1:40 av seraene fra konvensjonelt vaksinerte hunder resulterer i et bakgrunns-absorbansnivå, dvs. det som sees med ikke-vaksinerte hundesera, skjønt det med myxoma-CPV (Vp2)-vaksinerte hundesera trenges en fortynning på 1:1280 for oppnåelse av samme bakgrunnsnivå.

Claims (11)

1. Anvendelse av et levende, rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA, som er operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement og som er innlemmet i en ikke-essensiell region av virusgenomet, ved fremstilling av en vektorvaksine for behandling og/eller forebygging av infeksiøse sykdommer i ikke-lepori-arter.
2. Anvendelse av et virus ifølge krav 1 ved fremstilling av en vektorvaksine for behandling og/eller forebygging av infeksiøse sykdommer hos katter eller hunder.
3. Vaksine, karakterisert vedat den omfatter en farmasøytisk akseptabel bærer og et levende rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement og innlemmet i en ikke-essensiell region i virusgenomet, hvilket eksogent DNA koder for minst ett antigen av et patogen som frembringer en infeksiøs sykdom i non-leporidae.
4. Levende, rekombinant leporipox-virus omfattende eksogent DNA operabelt knyttet til minst ett ekspresjonskontrollelement og innlemmet i en ikke-essensiell region av virusgenomet, karakterisert vedat det eksogene DNA koder for minst ett antigen av et ikke-lepori-patogen.
5. Virus ifølge krav 4, karakterisert vedat leporipox-viruset er et myxoma virus.
6. Virus ifølge krav 4 eller 5, karakterisert vedat det eksogene DNA koder for minst et antigen av et katte- eller hundepatogen.
7. Virus ifølge krav 4 eller 5, karakterisert vedat det eksogene DNA koder for minst et antigen av et katte- eller hundevirus.
8. Virus ifølge krav 4-7, karakterisert vedat det eksogene DNA koder for katteleukemivirus-(FeLV)-kappeproteinet, katte-calicivirus-(FCV)-kapsidproteinet, katte-panleukopenivirus-(FPL)-VP2-proteinet, og/eller hunde-parvovirus (CPV) VP2.
9. Virus ifølge krav 4-8, karakterisert vedat det eksogene DNA og ekspresjonskontroll-elementet er innsatt i MGF ORF i virusgenomet.
10. Virus ifølge krav 4-9, karakterisert vedat ekspresjonskontrollelementet operabelt knyttet til den eksogene er en syntetisk poxviruspromoter.
11. Virus ifølge krav 10, karakterisert vedat promoteren er en tidlig/sen-promoter.
NO20033912A 2001-03-08 2003-09-04 Levende rekombinant leporipox-virus, dets anvendelse, samt vaksine omfattende viruset NO331305B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
EP01200869 2001-03-08
PCT/EP2002/002858 WO2002072852A2 (en) 2001-03-08 2002-03-07 Leporipox-based vector vaccines

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20033912D0 NO20033912D0 (no) 2003-09-04
NO20033912L NO20033912L (no) 2003-10-22
NO331305B1 true NO331305B1 (no) 2011-11-21

Family

ID=8179978

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20033912A NO331305B1 (no) 2001-03-08 2003-09-04 Levende rekombinant leporipox-virus, dets anvendelse, samt vaksine omfattende viruset

Country Status (17)

Country Link
US (1) US6942864B2 (no)
EP (1) EP1370668B1 (no)
JP (1) JP4037273B2 (no)
CN (1) CN1258596C (no)
AT (1) ATE318321T1 (no)
AU (1) AU2002304856B2 (no)
BR (1) BR0207761A (no)
CA (1) CA2439872C (no)
DE (1) DE60209345T2 (no)
DK (1) DK1370668T3 (no)
ES (1) ES2258628T3 (no)
MX (1) MXPA03007862A (no)
NO (1) NO331305B1 (no)
NZ (1) NZ527940A (no)
PT (1) PT1370668E (no)
WO (1) WO2002072852A2 (no)
ZA (1) ZA200306607B (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NZ572893A (en) * 2006-06-01 2011-06-30 Robarts Res Inst Myxoma virus mutants for cancer treatment
KR100831536B1 (ko) * 2007-01-19 2008-05-22 리엔 창 일렉트로닉 엔터프라이즈 컴퍼니 리미티드 풀 브릿지 드라이버
KR100831537B1 (ko) * 2007-01-19 2008-05-22 리엔 창 일렉트로닉 엔터프라이즈 컴퍼니 리미티드 하프 브릿지 드라이버
FR2925067B1 (fr) * 2007-12-18 2010-01-15 Agronomique Inst Nat Rech Vecteurs vaccinaux derives de leporipoxvirus
WO2021202971A1 (en) * 2020-04-02 2021-10-07 Arizona Board Of Regents On Behalf Of Arizona State University Covid-19 vaccine based on the myxoma virus platform
CN111904981A (zh) * 2020-09-07 2020-11-10 威世药业(如皋)有限公司 一种痘苗病毒致炎兔皮生产方法

Family Cites Families (12)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5833975A (en) * 1989-03-08 1998-11-10 Virogenetics Corporation Canarypox virus expressing cytokine and/or tumor-associated antigen DNA sequence
US5505941A (en) * 1981-12-24 1996-04-09 Health Research, Inc. Recombinant avipox virus and method to induce an immune response
US5174993A (en) * 1981-12-24 1992-12-29 Health Research Inc. Recombinant avipox virus and immunological use thereof
DE10399031I1 (de) * 1987-08-28 2004-01-29 Health Research Inc Rekombinante Viren.
AU2347692A (en) 1991-07-09 1993-02-11 Cornell Research Foundation Inc. Recombinant viral vaccine
TW377373B (en) 1993-09-22 1999-12-21 Wyeth Corp Recombinant raccoon pox viruses and their use as an effective vaccine against feline infectious peritonitis virus disease
US6001349A (en) * 1995-02-22 1999-12-14 Therion Biologics Corporation Generation of human cytotoxic T-cells specific for carcinoma self-associated antigens and uses thereof
FR2736358B1 (fr) 1995-07-05 1997-09-26 Agronomique Inst Nat Rech Virus myxomateux recombinant
AU4266597A (en) * 1996-09-11 1998-04-14 General Hospital Corporation, The Use of a non-mammalian dna virus to express an exogenous gene in a mammalian cell
US6127172A (en) * 1998-05-29 2000-10-03 University Of Florida Materials and methods for delivery and expression of heterologous DNA in vertebrate cells
ES2153284B1 (es) * 1998-06-10 2001-09-01 Fundacion Para El Estudio Y De Nuevo virus recombinante de mixoma atenuado y su uso en la preparacion de vacunas mixtas contra la mixomatosis y la enfermedad hemorragica de los conejos.
US6294176B1 (en) * 1998-07-10 2001-09-25 Schering-Plough Veterinary Corp. Recombinant raccoonpox virus and uses thereof as a vaccine in mammalian and avian species

Also Published As

Publication number Publication date
CA2439872C (en) 2009-12-15
CN1258596C (zh) 2006-06-07
DE60209345T2 (de) 2006-08-03
CA2439872A1 (en) 2002-09-19
EP1370668A2 (en) 2003-12-17
BR0207761A (pt) 2006-01-31
MXPA03007862A (es) 2004-05-24
NO20033912D0 (no) 2003-09-04
EP1370668B1 (en) 2006-02-22
US6942864B2 (en) 2005-09-13
WO2002072852A3 (en) 2002-12-27
US20040137599A1 (en) 2004-07-15
AU2002304856B2 (en) 2006-08-24
JP2004528833A (ja) 2004-09-24
NO20033912L (no) 2003-10-22
JP4037273B2 (ja) 2008-01-23
NZ527940A (en) 2005-01-28
ES2258628T3 (es) 2006-09-01
WO2002072852A2 (en) 2002-09-19
DE60209345D1 (de) 2006-04-27
DK1370668T3 (da) 2006-06-06
CN1527883A (zh) 2004-09-08
ZA200306607B (en) 2005-02-23
ATE318321T1 (de) 2006-03-15
PT1370668E (pt) 2006-06-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US10655146B2 (en) Turkey herpesvirus vectored recombinant containing avian influenza genes
JP5106398B2 (ja) Pcv−2ワクチン
Hertig et al. Field and vaccine strains of fowlpox virus carry integrated sequences from the avian retrovirus, reticuloendotheliosis virus
RU2446823C2 (ru) Рекомбинантная вакцина против вируса африканской катаральной лихорадки
CA2571560C (en) Avipox recombinants expressing foot and mouth disease virus genes
US20200354410A1 (en) Modified s1 subunit of the coronavirus spike protein
US20220204568A1 (en) Method for rapid preparation of epidemic infectious bronchitis vaccine
Haygreen et al. In ovo DNA immunisation followed by a recombinant fowlpox boost is fully protective to challenge with virulent IBDV
JP2023506919A (ja) 多価hvtベクターワクチン
NO331305B1 (no) Levende rekombinant leporipox-virus, dets anvendelse, samt vaksine omfattende viruset
US6241989B1 (en) Recombinant multivalent viral vaccine
AU2002304856A1 (en) Leporipox-based vector vaccines
US7087234B1 (en) Recombinant multivalent viral vaccine
US11033616B2 (en) Recombinant viral vector systems expressing exogenous feline paramyxovirus genes and vaccines made therefrom
Tian et al. Expression and immunological analysis of capsid protein precursor of swine vesicular disease virus HK/70
TWI361695B (en) Pcv-2 vaccine
Skinner et al. Advances in fowlpox vaccination.
CN109234315A (zh) 一种表达传染性法氏囊病毒vp2基因的重组火鸡疱疹病毒株
Sato et al. Further development of a recombinant feline herpesvirus type 1 expressing the Gag protein of feline immunodeficiency virus
Singh et al. Reticuloendotheliosis Virus Sequences
JPH07255488A (ja) 組換えマレック病ウイルスおよびその作出法

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees