NO330833B1 - Festing av trinse - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en løsning for frigjørbart å feste og koble et endestykket til en stav slik som en skistav som passer til langrennskiløping, alpinkjøring, rulleskiløping eller spasering. Endestykket kan være en trinse som tilveiebringer en skyveoverflate på snø eller det kan være et endestykke med en skarp pigg til anvendelse ved spasering eller rulleskiløping.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en løsning for frigjørbart å koble og feste et endestykke på en stav slik som en skistav som tilpasset langrennskiløping, alpinskikjøring, ruileskikjøring eller spasering.

Endestykket kan være en trinse som tilveiebringer skyveoverflate på snø eller det kan være et endestykke med en spiss pigg til anvendelse ved spasering eller rulleskikjøring. Oppfinnelsen vedrører videre flere utførelsesformer av den generelle løsningen, d.v.s. flere detaljerte løsninger innenfor det generelle konseptet.

Staver slik som skistaver og deres endestykker, uavhengig om dette er en trinse eller en alternativ utforming, er designet ved å ta hensyn til et antall ulike parametre. For det første er vekten av staven viktig. Dette gjelder vekten generelt, men spesielt vekten av den delen av staven som svinger, d.v.s. den delen av staven som ligger lengst vekk fra håndtaket. Håndtaket vil virke som et omdreiningspunkt ved anvendelse og massen som roterer omkring omdreiningspunktet vil slik påføre et treghetsmoment. Vekten mot den nedre enden av staven vil i stor grad påvirke treghetsmomentet som skyldes lengden på staven og massen langs lengden av staven og også enhver masse som er plassert nær enden av staven, d.v.s. endestykket. Dette vil påvirke stabiliteten til staven i tillegg til andre egenskaper for staven ved anvendelse. Generelt skal staven være enkel å benytte og stabil i tillegg til å ha en fordelaktig form når det gjelder vindmotstand ved anvendelse.

En måte å forbedre utformingen av staven på er slik å utforme det faktiske stavlegemet på en måte som reduserer eller begrenser vekten mot den nedre enden av staven.

En annen tilnærming for utforming av staven er å begrense vekten av endestykket i enden av staven, fordi dette representerer massen som ligger lengst vekk fra omdreiningspunktet for staven og representerer slik et vesentlig bidrag til treghetsmomentet. Dersom endestykket er en trinse må dette fremdeles være i stand til å utføre sin rolle og oppfylle sitt formål som er å tilveiebringe en skyveoverflate mot snøen for å gjøre brukeren i stand til å benytte skistaven effektivt for å tilveiebringe et skyv fremover og slik få fart fremover. Balansen mellom vekten av trinsen og robustheten og styrken til endestykket, slik som en trinse, kan være et vanskelig kompromiss på veien mot å optimalisere bevegelsesdynamikken til skistaven. Kompromisset kan føre til at man ender opp med en mer skjør trinse.

Festingen av endestykket til stavlegemet, d.v.s. koblingen mellom endestykket og staven, kan også påvirke bevegelsesdynamikken til staven fordi koblingen kan bidra til vekten nær enden av staven og siden koblingen ligger nær den nedre enden av staven så kan vekten i stor grad påvirke treghetsmomentet.

Dersom endestykket i forsøket på å redusere vekten til endestykket viser seg å bli et mer skjørt design kan det videre være fordelaktig å være i stand til å bytte ut endestykket dersom dette blir skadet eller ødelagt. Spesielt når man tar hensyn til at materialene som er benyttet i moderne staver er heller kostbare så kan det være fordelaktig å være i stand til å fortsette å benytte stavelementet dersom dette er intakt ved å erstatte en ikke-funksjonell trinse.

Av andre grunner kan det også være fordelaktig å være i stand til å bytte ut endestykket. Det kan da være mulig å benytte det samme stavelementet til flere formål. For eksempel vil en trinse som benyttes på en skistav ideelt sett ha ulike former og størrelser avhengig av snøbetingelsene fordi skyveoverflaten på trinsen kan ha variabel størrelse og form. Derfor vil en utskiftbar trinse være fordelaktig. I tillegg vil brukeren være i stand til å kunne benytte de samme stavene til skikjøring på snø og rulleskikjøring. Fordi stavelementet kan bli benyttet til flere ulike formål kan også endestykket er utbyttbart.

I de fleste tilfeller er likevel endestykket, slik som en trinse, festet på staven ved å benytte et lim og er dermed ikke mulig å bytte ut uten profesjonelt utstyr og er en tidskrevende prosess, hvis overhodet mulig. I alternative utførelsesformer kan endestykket være festet til stavlegemet via en kobling, for eksempel en bayonettkobling. Løsninger fra den kjente teknikken kan bli funnet i DE 14 553 T2 som beskriver en bayonettkobling. EP 1 676 608 viser en lignende løsning med en låsemekanisme og US 4 669 752 beskriver en låsemekanisme mellom en trinse og en skistav. I SE 154852C kan det bli funnet en skruekobling eller liknende som fester en trinse til en skistav ved å klemme endestykket på stavlegemet.

Til slutt, ettersom utformingen av staver blir utviklet og spesielt skistavlegemer, så kan legemene fremkomme i ulike former og størrelser. Løsningen for festing av et endestykke til enden av en stav må slik være versatil og generell, og bør omfatte ulike stavutforminger.

Basert på diskusjonen ovenfor vedrører foreliggende oppfinnelse frigjørbart festet endestykke for en stav, der staven omfatter et stavlegeme med et gripeområde for endestykket nær den nedre enden av stavlegemet, der endestykket omfatter et nedre endestykke med et festenav og en øvre endestykkelåseinnretning. De to delene av endestykket er utformet for å bli festet til stavlegemet i området for gripeområdet på en slik måte at den øvre endestykkelåseinnretningen vil låse det nedre endestykket i et fast grep til staven. Låseinnretningen er frigjørbart festet til det nedre endestykket ved en felles komplementær utforming som gjør det mulig for den øvre endestykkelåseinnretningen å låse det nedre endestykket til stavlegemet. Oppfinnelsen er slik kjennetegnet ved at festenavet på det nedre endestykket har et hult indre med et internt tverrsnitt som er essensielt komplementært med det ytre tverrsnittet av stavlegemet i gripeområdet til stavlegemet. Dette gjør at stavlegemet kan ha ulike tverrsnitt og det indre av festenavet på det nedre endestykket er alltid komplementært formet. Det vil si at det nedre endestykket alltid vil passe på stavlegemet i området for gripeområdet.

Videre er det ytre tverrsnittet av festenavet essensielt komplementært med det indre tverrsnittet av den øvre endestykkelåseinnretningen. Dette gjør at låseinnretningen kan passe på toppen av festenavet på den nedre endeinnretningen. Igjen er de to delene innbyrdes komplementært utformede og toppendestykket vil være i stand til å passe til festenavet.

Videre er festenavet og den øvre endestykkelåseinnretningen hver utstyrt med komplementært formede låsemidler. For å kunne låse det nedre endestykket til stavlegemet vil låsemidlene bli benyttet. Ifølge oppfinnelsen har både det øvre og nedre endestykket komplementære låsemidler som gjør det mulig for den øvre delen å frigjørbart låse til det nedre endestykket og videre låse det nedre endestykket til stavlegemet.

Til slutt, siden endestykket er mulig å feste frigjørbart til staven så kan de to tilkoblende delene, d.v.s. det øvre endestykket og det nedre endestykket enten være koblet eller frakoblet. Slik kan det nedre endestykket og den øvre endestykkelåseinnretningen foreligge i en ikke-aktiv posisjon der det nedre endestykket er frakoblet fra den øvre endestykkelåseinnretningen, eller det nedre endestykket og den øvre endestykkelåseinnretningen kan foreligge i en aktiv posisjon. I den aktive posisjonen er det nedre endestykket plassert på skistaven i gripeområdet på skistaven og den øvre endestykkelåseinnretningen er koblet til det nedre trinsestykket og tilveiebringer en låst kobling mellom det nedre trinsestykket og gripeområdet på stavlegemet.

I en alternativ utførelsesform har det hule indre av festenavet på det nedre endestykket en dybde som i det minste er lik avstanden fra gripeområdet på stavlegemet til enden av stavlegemet lengst unna. Dette sikrer at det nedre endestykket kan være festet på enden av stavlegemet og festenavet vil fremdeles være i nærheten av gripeområdet. Avhengig av utformingen av det nedre endestykket og stavlegemet kan det foreligge flere ulike måter å plassere det nedre endestykket i en korrekt posisjon. Dersom det hule indre av festenavet er åpenendet i begge ender så vil posisjoneringen av det nedre endestykket bli styrt av plasseringen av gripeområdet. Dersom det hule indre er lukket i enden, og dybden er som beskrevet i denne utførelsesformen så vil det nedre endestykket oppnå en omtrentlig korrekt posisjon ved å skyve stavelementet hele veien inn i det indre av festenavet.

Hovedformålet med gripeområdet er å øke friksjonen i koblingen mellom stavelementet og det nedre endestykket. I ulike utførelsesformer kan gripeområdet på stavelementet være en slank innadrettet bue eller enhver annen endring av diameteren eller omkretsen. Slik kan gripeområdet på stavelementet være en et overflateområde på stavlegemet som er gjort ujevnt. Dette kan utføres med mekanisk eller kjemisk behandling av stavlegemet i gripeområdet.

For å kunne sikre at festenavet kan bli holdbart festet til stavlegemet blir festenavet i én utførelsesform splittet i sin lengderetning til to eller flere festenavtunger og slik at det er en åpning mellom tungene.

Selv om festenavet kan ha ulike former og være av ulike typer har de til felles at festenavet skal festes endestykket til stavlegemet i området for gripeområdet ved friksjon heller enn med kjemiske limtyper. For å oppnå og opprettholde festegrepet mellom stavlegemet og det nedre endestykket er det viktig at det nedre endestykket, og spesielt festenavet, har en slik utforming at stavlegemet blir skjøvet inn i navet og den øvre endestykkelåseinnretningen blir benyttet til å låse det nedre endestykket på stavlegemet. Låsingen blir oppnådd ved at festenavet klemmes rundt stavlegemet og deretter sikres koblingen med de komplementært utformede låsemidlene.

Når endestykket er en trinse til benyttelse i snø kan for eksempel trinsen være utsatt for ekstra skade og belastning fra andre skiløpere og staver. For å sikre at festenavet er sikkert festet til stavlegemet er det indre tverrsnittet av festenavet komplementært med stavlegemet og inneholder gripemidler som strekker seg mot gripeområdet til staven. Disse gripemidlene kan forbedre grepet mellom det nedre endestykket og stavlegemet.

For å sikre det øvre endestykket til det nedre endestykket og det nedre endestykket til staven kan festenavet og den øvre endestykkelåseinnretningen hver ha komplementært utformede gjenger, der gjengene på festenavet er plassert vesentlig i området for festenavets tunger. Ved å entre gjengene i en skruekobling vil det være mulig å skru det øvre endestykket inn på gjengene i festenavet. I denne utførelsesformen vil dette klemme tungene sammen og mot stavlegemet, og danne et frigjørbar men fremdeles fast, friksjonsbasert grep på stavlegemet i gripeområdet. For å sikre skruekoblingen enda bedre kan videre gjengene på i det minste én av festenavet eller øvre endestykkelåseinnretning være koniske.

Dersom andre låsemidler blir benyttet, for eksempel bayonettkoblinger, trykkkoblinger eller andre, så kan festenavet og den øvre

endestykkelåseinnretningen hver ha komplementært formede låseinnretninger konisk formede i den langsgående retningen til festenavet, som peker mot den øvre enden av staven.

Endestykket for en stav som beskrevet ovenfor kan foreligge i ulike former og størrelser til ulike anvendelser. I én ytterligere utførelsesform kan et frigjørbart festet endestykke ifølge det som er beskrevet ovenfor bli benyttet til skiløping der det nedre endestykket ytterligere omfatter en skyveoverflate essensielt vekk fra festenavet og omfatte en skarp pigg essensielt i den langsgående forlengningen av stavlegemet.

En spesielt fordelaktig utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er videre vist i de tilhørende tegningene der:

Figur 1 viser det nedre endestykket for en trinse for anvendelse på snø.

Figur 2 viser den øvre endestykkelåseinnretningen.

Figur 3 viser et stavlegeme med en utførelsesform av et gripeområde.

Figur la-lf viser et spesielt nedre endestykke 4 formet som en trinse til anvendelse på snø. Festenavet 5 er vist med et sylindrisk indre tverrsnitt i det hule indre 8 da denne er komplementær med stavlegemet 1 som skal benyttes med trinsen. Videre har endestykket 4 en skyveoverflate 7 som skal kontakte snøen. Snøen vil bli tett pakket under trinsen og vil gi brukeren muligheten til å overføre kraft til bakken for å skaffe seg bevegelse fremover.

Festenavet 5 kan bli sett splittet i tre likt formede tunger 5a som danner en åpning mellom to og to av tungene 5a. Dette gir festenavet en viss fleksibilitet og gjør det mulig for tungene å bli presset mot det indre av festenavet 5 når den øvre endestykkelåseinnretningen 6 blir benyttet på festenavet 5.

Den øvre endestykkelåseinnretningen er vist i figur 2a-c og ligner i denne utførelsesformen en mutter med interne gjenger 10 og der et internt tverrsnittsindre 9 er komplementært i form og størrelse med det ytre tverrsnittet av festenavet 5. Med andre ord vil den øvre endelåseinnretningen 6 bli skrudd på som en mutter på festenavet 5.

Stavlegemet 1 er videre vist i figur 3 som en slank stav med et gitt tverrsnitt. Mot den nedre enden av staven foreligger det et gripeområde 3. Gripeområdet er markert med sirkelen A i figur 3a og en forstørrelse er vist i figur 3c.

Gripeområdet 3 er i denne utførelsesformen vist som en slank bue, eller en seksjon av stavlegemet med en redusert diameter. Ved å innføre enden av stavlegemet 1 inn i det indre 8 av festenavet 5, eller med andre ord skyve endestykket 4 med festenavet først i retningen av pil B i figur 3c, så vil det nedre endestykket bli posisjonert nederst på stavlegemet 1.

Nederst på det hule indre 8 av festenavet 5 finnes det en styreknapp 14 komplementært utformet til styresporet 13 i enden av stavlegemet. Styresporet og styreknappen kan ha ulik størrelse og form, men de bør likevel være utformet slik at det nedre endestykket fortrinnsvis kun kan bli posisjonert på én eller to måter. Dette kan bli benyttet for å synkronisere orienteringen av endestykket med for eksempel et håndtak på toppen av staven eller dersom tverrsnittet av stavlegemet er avhengig av en spesiell orientering for endestykket.

For å sikre at festenavet 5 og endestykket er sikkert festet til stavlegemet er videre det indre 8 av festenavet 5 utstyrt med gripemidler 12 som er vendt mot gripeområdet 3 på stavlegemet. Gripemidlene som er vist i figur lc er ganske enkelt små fremspring. Når gjengene 10 på det øvre endestykket 6 blir entret på gjengene 11 på festenavet 5 blir fremspringene på gripemidler 12 skjøvet mot gripeområdet 3 på staven og vil tilveiebringe en sikker friksjonsbasert kobling.

Ved å skru opp den øvre endestykkelåseinnretningen 6 blir det mulig å frigjøre endestykket fra staven 1. Et nytt endestykke kan bli satt på enden av staven og det øvre endestykket kan igjen bli skrudd på festenavet 5.

Situasjonen der det øvre og nedre endestykket foreligger separate og ikke sammenkoblet kan bli kalt det inaktive eller passive stadium. Når den øvre endestykkelåseinnretningen 6 blir entret på gjengene 11 på festenavet 5 er likevel endestykket i et aktivt stadium der friksjonskoblingen mellom endestykket og staven har erstattet festing med kjemiske limtyper. Slik har endestykket blitt frigjørbart og festbart.

Spesielt gjengene 11 og 10 kan bli ansett som kun en utførelsesform fordi flere alternative utførelsesformer kan være omfattet. Bayonettkoblinger og andre utførelsesformer med hann- og hunnkoblinger kan bli benyttet.

Også størrelsen og formen på stavlegemets tverrsnitt kan variere og dermed også det indre tverrsnittet av festenavet 5.

Det indre tverrsnittet av den øvre endestykkelåseinnretningen 6 kan være liknende tverrsnittet til staven, men det indre tverrsnittet av det øvre endestykket er i hovedsak styrt av den ytre tverrsnittsformen og størrelsen på festenavet 5.

Claims (10)

1. Frigjørbart festet endestykke for en stav (1), der staven omfatter et stavlegeme (1) med et gripeområde (3) for endestykket nært den nedre enden av stavlegemet (1), der endestykket omfatter et nedre endestykke (4) med et festenav (5) og en øvre endestykkelåseinnretning (6), karakterisert vedat festenavet (5) på det nedre endestykket (4) har et hult indre (8) med et internt tverrsnitt som essensielt er komplementært med det ytre tverrsnittet av stavlegemet (1) i gripeområdet (3) på stavlegemet (1), og det ytre tverrsnittet av festenavet (5) er essensielt komplementært med det indre tverrsnittet (9) av den øvre endestykkelåseinnretningen (6), og festenavet (5) og den øvre endestykkelåseinnretningen (6) er hver utstyrt med komplementært utformede låsemidler (10), (11), og det nedre endestykket (4) og den øvre endestykkelåseinnretningen (6) kan foreligge i en ikke-aktiv posisjon der det nedre endestykket (4) er frakoblet den øvre endestykkelåseinnretningen, eller det nedre endestykket (4) og den øvre endestykkelåseinnretningen (6) kan i en aktiv posisjon der det nedre endestykket (4) er plassert på skistaven i gripeområdet (3) på skistaven og den øvre endestykkelåseinnretningen (6) er koblet til det nedre trinsestykket (4) for å tilveiebringe en låst kobling mellom det nedre trinsestykket (4) og gripeområdet (3) på stavlegemet (1).

2. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 1, karakterisert vedat det hule indre (8) av festenavet (5) på det nedre endestykket (4) har en dybde som er minst lik avstanden fra gripeområdet (3) på stavlegemet (1) til den enden av stavlegemet (1) som ligger lengst unna.

3. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 1, karakterisert vedat gripeområdet (3) på stavlegemet (1) er en slank, innadrettet bue.

4. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 1, karakterisert vedat gripeområdet (3) på stavlegemet (1) er et overflateområde på stavlegemet (1) som er gjort ujevnt.

5. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 1, karakterisert vedat festenavet (5) er splittet i sin langsgående retning til to eller flere festenavtunger (5a) og at det foreligger en åpning mellom tungene (5a).

6. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 1, karakterisert vedat det indre tverrsnittet (8) av festenavet (5) er komplementært med stavlegemet (1), og inneholder gripemidler (12) som strekker seg mot gripeområdet (3) på staven.

7. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 1-6. karakterisert vedat festenavet (5) og den over endestykkelåseinnretningen (6) hver har komplementært utformede gjenger (10), (11) der gjengene (11) på festenavet (5) er plassert vesentlig i området for festenavtungene (5 a).

8. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 7, karakterisert vedat gjengene (10), (11) på i det minste én av festenavet 5 eller den øvre endestykkelåseinnretningen (6) er koniske.

9. Frigjørbart festet endestykke ifølge krav 1-6, karakterisert vedat festenavet (5) og den over endestykkelåseinnretningen (6) hver har komplementært utformede låseinnretninger som er konisk utformet i den langsgående retningen av festenavet, og peker mot den øvre enden av staven.

10. Skistav, karakterisert vedat den omfatter et frigjørbart festet endestykke ifølge ethvert av kravene 1-8, der det nedre endestykket (4) ytterligere omfatter en skyveoverflate (7) som essensielt peker vekk fra festenavet (5) og som omfatter en skarp pigg essensielt i den langsgående forlengningen av stavlegemet.