NO330654B1 - Hydraulisk styreanordning for betjening av en vinsj - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en hydraulisk styreanordning for en vinsj, omfattende en betjeningsinnretning til fastlegging av vinsjens driftmodus ved heving, firing eller en fortøyningsoperasjon, og som har en stilleinnretning for styring av vinsjen.

En slik hydraulisk styreanordning for betjening av en vinsj ifølge teknikkens stilling er kjent fra WO00/57067 og vist i figur 1. Denne styreanordning omfatter en styrespake som er festet til en kurveskive 10 for dreining av denne. Ved dreiningen av kurveskiven 10 endres stillingen av en dreieglider, som er forbundet med kurveskiven, ved hjelp av en retningsventil som er anordnet i den hydrauliske styreanordning. Kurveskiven 10 er koplet dreiefast sammen med en styreskive 20. Styreskiven 20 er utstyrt med en styrekurve 24, som samvirker med et stempel 43 i en trykkreduksjonsventil som er anordnet i den hydrauliske styreanordning og som styrer trykket på retningsventilen. Styre-kurven 24 er utformet med en første opphøyning 21, en andre opphøyning 22 og en midtre fordypning 23 som er anordnet mellom disse.

Når styreskivens 10 styrespake dreies så langt at stempelet 43 befinner seg mellom den andre opphøyning 22 og den midtre fordypning 23, befinner retningsventilen seg i en slik stilling at trykket på den hydrauliske motor muliggjør en avrulling, dvs. en slakking, av trossen fra vinsjen. Den andre opphøyning 22 danner et anslag som hindrer en videre dreining av kurveskiven 10 forbi opphøyningen 22.

Når stempelet 43 etter en dreining av kurveskiven 10 befinner seg mellom den midtre fordypning 23 og den første opphøyning 21 er retningsventilen i en slik stilling at trykket på den hydrauliske motor muliggjør en opprulling, dvs. hiving, av trossen på vinsjen.

Kurveskiven 10 oppviser et første kurveavsnitt 11, som både i kurveskivens 10 hivstilling og i dens slakkestilling er i berøring med en anslagsflate 35 på et trykkstykke 30 som er glidbart anordnet i den hydrauliske styreanordnings hus. Trykkstykket 30 er via en tilbakestillingsfjær 41 forspent mot en lukkeskrue 40 som er forbundet med den hydrauliske styreanordnings hus. Tilbakestillingsfjæren 41 bevirker at etter en betjening av styrespaken for dreining av kurve skiven 10 til hiv- eller slakkestillingen og ved betjeningspersonens etterfølgende frigjøring av styrespaken beveges kurveskiven 10 tilbake i den stilling hvor stempelet 43 befinner seg i den midtre fordypning 23.

I trykkstykket 30 er det i dettes lengderetning på diametralt motstående sider et første spor 33 og et andre spor 34 hvori avhengig av trykkstykkets orientering en stift 44, som er festet på den hydrauliske styreanordnings hus, danner inngrep. Ved hjelp av stiften 44 er trykkstykket 30 sikret mot dreining. Det første spors 33 aksiale lengde begrenser ikke trykkstykkets 30 aksiale bevegelse.

Når kurveskiven 10 ved en betjening av styrespaken dreies på en slik måte at stempelet 43 overvinner den første opphøyning 21, drives vinsjen ved hjelp av den hydrauliske styreanordning i fortøyningsområdet hvor trossen holdes med en forutbestemt spenning. Kurveskivens 10 fortøyningsstilling er vist i figur 1. Derved dukker et andre kurveavsnitt 12 på kurveskivens 10 omkrets inn i en utsparing 31 i trykkstykket 30 og beveger seg ved ytterligere dreining av kurveskiven i figur 1 mot urviserretningen langs en flate 32 i utsparingen 31 hen til en anslagsflate 32a, som hindrer en ytterligere dreining av kurveskiven 10 mot urviserretningen. Trykkstykket 30 forspennes ved innføringen av det andre kurveavsnitt 12 i utsparingen 31 ikke ved hjelp av tilbakestillingsfjæren 41, men ved hjelp av en trykkfjær 42. P.g.a. anordningen av det andre kurveavsnitt 12 i utsparingen 31 utøver fjærene 41 og 42 ikke lenger noen tilbakestillingskraft på kurveskiven 10 og derved på styrespaken, slik at betjeningspersonen kan frigi styrespaken mens vinsjen drives videre i fortøyningsområdet.

Idet ikke hver vinsj er tilsiktet for fortøyningsområdet, er trykkstykket 30 utformet med en anslagsflate 34a i radialretning overfor det første spor 33 og det andre spor 34. Dette andre spor 34 gjør det mulig for stiften 44 etter en dreining av trykkstykket 30 i en vinkel på 180° å danne inngrep i det andre spor og hindrer derved at stempelet 43 overvinner den første opphøyning 21 og at vinsjen kommer inn i fortøyningsområdet.

Når det gjelder ytterligere detaljer vedrørende driften av denne hydrauliske styreanordning og oppbygningen av hydraulikkretsen henvises det til WO00/57067.

Ulempen ved denne kjente løsning er at for en blokkering av fortøynings-området må lukkeskruen 40 fjernes fra den hydrauliske styreanordnings hus, og trykkstykket 30 må dreies 180°.

En annen kjent hydraulisk styreanordning er vist i figur 2a og 2b. Også hos denne styreanordning betjenes en retningsventils dreieglider for styring av vinsjen ved hjelp av en kurveskives 110 dreining. Til kurveskiven er det dreiningssikkert festet et styreelement 120 hvormed et trykkstykke 130 i den figur 2a viste nøytralstilling danner anlegg, som ved hjelp av en tilbakestillingsfjær 141 er forspent mot en lukkeskrue 140 som er festet til styreanordningens hus. Trykkstykket 130 er likeledes utstyrt med et spor 133 som en stift 144, som er forbundet med styreanordningens hus, danner inngrep i.

Trykkstykket 130 har en krummet utsparing 132 hvori styreelementet 120 kan dreies. Når trykkstykket 130 i figur 2a er forspent så langt at styreelementet 120 befinner seg i utsparingen 132 holdes trykkstykket 130 likeledes under spenning ved hjelp av en trykkfjær 142.

Kurveskiven 110 er mellom et avsnitt med liten diameter og et avsnitt med stor diameter utformet med en første anleggsflate 111 og en andre anleggsflate 112 som en første stift 151 og en andre stift 152, som er festet på huset, danner anlegg mot. Stiftene 151 og 152 er i figur 2b vist dreid 25° i snittplanet. Den andre anleggsflate 112 befinner seg i endestillingen for slakkingen i anlegg mot stiften 151, mens stiften 152 i endestillingen for hivingen ved samtidig fortøyningsblokkering befinner seg i anlegg mot den første anleggsflate 111. Ved fjerning av stiften 152 kan den første anleggsflate 111 nærme seg mer mot den første stift 151 hvorved en fortøyningsdrift av vinsjen blir mulig.

Til forskjell fra teknikkens stilling ifølge WO00/57067 er det ifølge den sistnevnte teknikkens stilling bare anordnet ett spor 133 i trykkstykket, slik at for å mulig-gjøre fortøyningsblokkeringen er fjerning og dreining av trykkstykket 130 ikke nødvendig. En ulempe er imidlertid at også for anbringelsen og fjerningen av den andre stift 152 er det nødvendig å åpne den hydrauliske styreanordnings hus, noe som er arbeids- og tidkrevende.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere ulempene med den kjente teknikk og frembringe en hydraulisk styreanordning for en vinsj, hvor en fortøyningsblokkering kan utføres på enkel måte uten å åpne huset.

Dette formål oppnås ved hjelp av den hydrauliske styreanordning ifølge krav 1.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse har den hydrauliske styreanordning for en vinsj en stilleinnretning som er innrettet til å bringes i en stilling hvor en positiv låsestopp for blokkering av forankring er uvirksomt, hvori stilleinnretningen omfatter et dreieelement med to konturpunkter som i dreielementets dreieretning er anordnet med en innbyrdes vinkel, hvorved det første konturpunkt sin avstand fra stilleinnretningens dreieakse er mindre enn det andre konturpunkt sin avstand fra stilleinnretningens dreieakse, og hvori konturpunktet som har den største avstand fra dreieaksen, i sin tilkoblingsposisjon med en del av et spor i en trykkstykke, er innrettet til å motvirke forskyvning av betjeningsinnretningen inn i fortøyningsposisjonen.

Stilleinnretningen kan omfatte en bolt med minst én innfresing.

Når trykkstykket er i den stilling av bolten hvor det andre konturpunkt befinner seg i anlegg mot en del av sporet, hindres en dreining av betjeningsinnretningen inn i fortøyningsposisjonen.

Bolten kan omfatte minst en kule som i den stilling av bolten hvor det andre konturpunkt befinner seg i anlegg mot en del av sporet, befinner seg i inngrep med et spor på styreanordningens hus.

Kulen kan være fjærforspent.

To kuler kan være anordnet på motstående om kretspartier av bolten og være er innrettet til bringes i tilkobling med to tilhørende spor som er frembrakt på styreanordningens hus.

Videreutviklinger av oppfinnelsen er gjenstand for de uselvstendige krav.

I det etterfølgende vil oppfinnelsen blir beskrevet detaljert under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor:

Figur 1 viser en første kjent styreanordning.

Figur 2a og 2b viser en annen kjent hydraulisk styreanordning, hvor figur 2a viser et tverrsnitt og figur 2b viser et lengdesnitt. Figur 3a og 3b viser en hydraulisk styreanordning for en vinsj ifølge en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, hvor figur 3a viser et lengdesnitt av en dekkplate med en styrespake og figur 3b viser et planriss av den installerte dekkplate. Figur 4a-4h viser en hydraulisk styreanordning for en vinsj ifølge en andre

utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, hvorved den hydrauliske styreanordning i figur 4a befinner seg i nøytralstilling med fortøyningsfrigivelse, figur 4c viser et utsnitt av figur 4b hvor den hydrauliske styreanordning befinner seg i endestillingen av fortøyningen, den hydrauliske styreanordning i figur 4d befinner seg i endestillingen av hivingen, figur 4e viser et utsnitt av 4d, figur 4f viser en første endring av den andre utførelsesform hvor fortøyning er mulig, men hvor en fortøyningsblokkering ikke kan gjennomføres, og figur 4g og 4h viser et lengdesnitt og et perspektivriss av en bolt for innstillingen av fortøyningsblokkeringen.

Første utførelsesform

Figur 3a og 3b viser en dekkplate 250 som kan anbringes på en hydraulisk styreanordning for en vinsj ifølge kjent teknikk, fx. på en i figur 2a og 2b vist hydraulisk styreanordning. Dekkplaten 250 er utstyrt med en anleggsplate 251 som ved hjelp av skruer 252a og 252b er festet på den hydrauliske styreanordnings hus. Gjennom en midtre utsparing i dekkplaten 250 rager det en dreieaksel 255 som er innrettet til å overføre dreieenergi til hydrauliske styreanordnings kurveskive.

På dreieakselen 255 er det dreiesikkert festet en styrespake 260 for ved en betjening av styrespaken 260 å muliggjøre en dreining av dreieakselen 255. Styrespaken oppviser et boltparti 262 og et kulehode 261. Boltpartiet 260 er i sin lengderetning utformet med en utsparing 263 hvor gjennom det rager en skrue 253, fortrinnsvis en vingeskrue 253, for festing av styrespaken 260 på boltpartiet 262. Utsparingen 263 har slike dimensjoner at styrespaken 260 etter løskjøring av skruen 253 lar seg forskyve i lengderetningen og deretter lar seg igjen forbinde stivt med dreieakselen ved hjelp av skruen.

Styrespaken 260 kan i sin lengderetning innta et antall stillinger, hvorved for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse to stillinger er av spesiell interesse.

I en første stilling befinner styrespaken seg i den i figur 3a viste posisjon hvor kulehodet 261 har minste avstand fra dreieakselen 255. I den andre stilling har kulehodet 261 den største avstand fra dreieakselen 255. Styrespaken 260b ringes fra den første stilling til den andre stilling ved at den etter løsgjøringen av skruen beveges bort fra dreieakselen 255 og skruen deretter igjen trekkes til.

På anleggsplaten er det anordnet et fortøyningsblokkeringsanslag 254, fortrinnsvis en skrue, fx. en sylinderskrue, i en slik posisjon at styrespaken 260 ved en dreining mot urviserretningen, slik som vist i figur 3b, befinner seg i en første stilling i anlegg mot fortøyningsblokkeringsanslaget 254 og dette derved hindres i en dreining ut av vinsjens hivområde. Når styrespaken 260 befinner seg i dens andre stilling kan den beveges forbi monteringsblokkeringsanslaget 254 p.g.a. at det i forhold til styrespakens 260 kulehodes motstående endeparti 264 har en mindre avstand fra dreieakselens 255 dreieakse enn det fortøynings-blokkeringsanslaget 254 har. Styrespakens 260 andre stilling gjør det mulig at vinsjen kan tre inn i fortøyningsdriften.

Ved anbringelse av dekkplaten 250 ifølge den første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse kan den hydrauliske styreanordning for en vinsj uten å åpne huset bringes fra den driftstilstand hvor fortøyningsdriften er blokkert og bare en hiving eller slakking er mulig bringes i den driftstilstand hvor fortøyningsdrift er mulig.

På styrespakens 260 kulehodes avstand fra dreieakselens 255 dreieakse erkjenner betjeningspersonen om fortøyningsblokkeringen er aktivert eller ikke.

Fordelen med den hydrauliske styreanordning ifølge den første utførelsesform av oppfinnelsen består i at bare ved å skifte ut dekkplaten med styrespaken kan det utføres en omstilling fra hydrauliske styreanordninger ifølge kjent teknikk, hvor fortøyningsblokkeringen bare kan fjernes ved åpning av huset, til den hydrauliske styreanordning ifølge den første utførelsesform hvor fortøynings-blokkeringen kan fjernes ved en lengdeforskyvning av styrespaken.

Den foreliggende første utførelsesform er imidlertid ikke begrenset til de mekaniske elementer i figur 3a og 3b, men kan anvendes på vilkårlige former av styrespaker og dekkplater så lenge et formtilpasset anslag kan gjøres uvirksomt ved en lengdeforskyvning av styrespaken.

Andre utførelsesform

I det etterfølgende beskrives en hydraulisk styreanordning ifølge den andre utførelsesform under henvisning til figur 4a-4h.

Den hydrauliske styreanordning ifølge den andre utførelsesform omfatter som den i figur 2a og 2b viste styreanordning et hus 301 hvori det er dreibart anordnet en kurveskive 310 som var utstyrt med et styreelement 320. Styreelementet 320 befinner seg i den figur 4a viste stilling i anlegg mot et trykkstykke 303 som er forspent ved hjelp av en tilbakestillingsfjær 341. Fjæren 341 til forspenning av trykkstykket 330 støtter seg på en lukkeskrue 340.

Når det gjelder samvirket mellom de enkelte komponenter henvises det til beskrivelsen ovenfor av figur 2a og 2b, hvorved den hydrauliske styreanordning ifølge den andre utførelsesform av oppfinnelsen avviker fra den i figur 2a og 2b viste teknikkens stilling ved at den andre stift 152 i figur 2a i den andre utførelsesform av oppfinnelsen ikke er anordnet, slik at en i figur 4b vist anleggsflat 311 ikke kan utføre noen fortøyningsblokkering. Videre er det i den andre utførelsesform av oppfinnelsen istedenfor en i figur 2a vist stift 144 på styreanordningens hus 301 anordnet en bolt 370 som er dreibart lagret i en bøssing 373.

Akkurat som i den figur 2a og 2b viste styreanordning oppviser styreelementet 320 på sine motstående endepartier et første skråflateparti 321 og et andre skråflateparti 322. Skråflatepartiene 321 og 322 har pilformede tverrsnitt slik det fremgår av figur 4a. Det første skråflateparti 321 har den funksjon at styreelementet 320 ved en dreining mot urviserretningen i figur 4a forbi en anleggsposisjon mellom det første skråflateparti 321 og trykkstykket 330 trykker trykkstykket 330 vekk fra kurveskiven 310 og kommer inn i den krumme utsparing 332 i trykkstykket 330. Det andre skråflateparti 322 har den funksjon at styreelementet 320 ved en dreining i urviserretningen i figur 4d forbi en anleggsposisjon mellom det andre skråflateparti 322 og trykkstykket 330 trykker trykkstykket 330 bort fra kurveskiven 310 og kommer inn i den krumme utsparing 332 i trykkstykket 330.

Bolten 370 i den andre utførelsesform av oppfinnelsen omfatter som vist i figur 4g en spindel 371 og en på et endeavsnitt av denne festet knebel 372 hvormed en dreining av spindelen blir mulig ved hjelp av manuell betjening fra en betjeningsperson. På det i forhold til knebelens 372 endeparti i spindelens 371 lengderetning er det anordnet innfresinger 371a i spindelens omkretsretning på motstående partier av denne. Ved hjelp av innfresingene oppstår det et i figur 4h vist konturpunkt y, som er anordnet på spindelens 371 utvendige kontur og som fra spindelens 371 midtakse Z har en avstand y, som er mindre enn et konturpunkts X avstand x, som er anordnet på spindelens 371 utvendige omkrets i et område på denne uten innfresing.

Spindelens 371 endeparti som er utformet med innfresingene 371a, 371b er den i figur 4a viste, monterte tilstand av styreanordningen ifølge den andre utførelsesform anordnet i et i trykkstykkets 330 lengderetning anordnet spor 333 i trykkstykket 330. Sporet 333 har i det endeavsnitt som vender mot styreelementet 322 en endeflate 333a.

Spindelen 371 og sporet 333 har slike dimensjoner at i den i figur 4b viste stilling av spindelen 371, hvor innfresingene vender mot sporets endeflate 333a, foreligger det ved den største avstand mellom trykkstykket 330 og kurveskiven 310 tilsvarende det i figur 4c viste utsnitt av figur 4b mellom konturpunktet Y og endeflaten 333a i sporet 333 en liten avstand. Idet styreelementets 320 skråflateparti 321 kan beveges fritt i den krumme utsparing 332 i trykkstykket 330 og trykkstykket både ved hjelp av tilbakestillingsfjæren 341 og ved hjelp av trykkfjæren 341, som har den samme funksjon som trykkfjæren ifølge den ovenfor beskrevne teknikkens stilling, er forspent hen mot kurveskiven 310, hindres et anlegg mellom endeflaten 333a og konturpunktet Y. Som vist i figur 4b befinner ved størst avstand mellom kurveskiven 310 og trykkstykket 330 en anleggsflate 311 på kurveskiven 310 seg i anlegg mot en stift 351 som er anordnet på styreanordningens hus 301. På denne måte hindres en videre dreining av styreelementet 320 mot urviserretningen forbi den i figur 4b viste posisjon.

Spindelen 371 og sporet 333 har dessuten slike dimensjoner at i den figur 4d viste stilling av spindelen 371, hvor spindelens 371 omkretsplate med konturpunktet X peker mot sporets 333 endeflate 333a, ved en maksimal avstand mellom trykkstykket 330 og kurveskiven 310 befinner endeflaten 333a seg i anlegg mot konturpunktet X, slik det fremgår av det forstørrede utsnitt 4e av figur 4. Ved hjelp av dette anlegg mellom konturpunktet X og sporets 333 endeflate 333a og ved hjelp av en tilsvarende dimensjonering av den krumme utsparing 332 og styreelementet 320 hindres det at styreelementet 320 kan dreies forbi den i figur 4d viste posisjon mot urviserretningen. Den i figur 4d viste posisjon er endestillingen i hivområdet. Ved hjelp av hindringen av den ytterligere dreining av styreelementet 320 mot urviserretningen blokkeres fortøyningsområdet. Når betjeningspersonen nå betjener styreanordningens styrespake fra den i figur 4d viste posisjon videre mot urviserretningen, over-fører sporets 333 endeflate 333a denne kraft til boltens 370 konturpunkt X og via denne til huset 301, slik at en styring av vinsjen inn i fortøyningsområdet hindres virksomt.

I det etterfølgende beskrives boltens 370 festing på huset 301 under henvisning til figur 4d, 4g og 4h.

Boltens 370 spindel 371 er via en bøssing 373 ved hjelp av skruer 378, fortrinnsvis to skruer som er anordnet overfor hverandre i forhold til spindelen 371, slik som vist i figur 4h, festet til huset 301. Bøssingen 373 befinner seg derved i en boring 302 som oppviser et trinnparti 302. En O-ring 375 avtetter bøssingen 373 i forhold til boringen 302. Mellom bøssingens innvendige utsparing og spindelens 371 utvendige omkrets er det likeledes anordnet en O-ring 374 som muliggjør en tett forbindelse mellom disse komponenter. Spindelen 371 er i det endeparti hvor innfresingene 371a er anordnet, utstyrt med en kuleholder med boringer hvor det i hver er anordnet en kule 376 og en trykkfjær 377. I den i figur 4h viste utførelse er fire kuler anordnet med avstander på 90°. I den tilstand hvor bolten 370 er montert i huset trykkes kulene 376 av fjærene 377 bort fra boringens 302 trinnparti 303 og kan komme inn i spor 373a som er anordnet i bøssingen 373. Sporene 373a er i den i figur 4h viste utførelse anordnet med 90° avstander langs spindelens 371 utvendige omkrets.

Derved trer de fire kuler ved en 90° dreining av spindelen 371 inn i de tilordnede spor 373a, hvorved bolten 370 befinner seg i en sperreposisjon. Sporene 373 og kulene 376 er i forhold til innfresingene 371a, 371b anordnet på en slik måte at kulene både i den i figur 4b viste dreiestilling av bolten 370, hvor konturpunktet Y er anordnet overfor sporets 333 endeflate 333a, og i den i figur 4d viste dreiestilling av bolten 370, hvor konturpunktet X er anordnet overfor sporets 333 endeflate 333a, befinner seg i sperreposisjonen i aktuelle spor 373a. På denne måte holdes bolten sikkert orientert, slik at en dreining av bolten 370 ut av den i figur 4d viste fortøyningsblokkeringsstilling til den i figur 4b viste fortøyningsfrigjøringsstilling og en omvendt dreining hindres.

Figur 4f viser en første modifikasjon av den hydrauliske styreanordning ifølge den andre utførelsesform. Denne modifikasjon skal anvendes i det tilfellet hvor en fortøyningsblokkering ved anvendelse av den hydrauliske styreanordning ikke må koples inn, men hvor fortøyningdriften stadig er mulig.

Den første modifikasjonen av den andre utførelsesform avviker fra den i figur 4a-4e viste utførelse ved at bolten 370 i figur 4a-4e ikke rager til utsiden og ikke kan betjenes utenfra. Bolten 391 i figur 4f er istedenfor innfresingene i figur 4a-4e utformet med et parti 391 med redusert dimensjon, som rager inn i sporet 333. Denne reduserte dimensjon tilsvarer dimensjonen y i utførelsen som er vist i figur 4h. Partiet 391 med redusert dimensjon har fortrinnsvis et sirkel-formet tverrsnitt, men enhver annen utforming er også tenkelig så lenge avstanden y mellom boltens 391 midtakse og konturpunktet X foreligger. Dersom partiet 391 med redusert dimensjon også har konturpunkter som oppviser en større avstand enn avstanden y fra midtaksen 391 må bolten 391 anordnes dreiesikkert.

Bolten 391 er i figur 4f opptatt i boringen 302 som er lukket ved hjelp av en dekkplate 390.

Alternativt til dette kan i de tilfellene hvor en fortøyningsdrift ved anvendelsen av den hydrauliske styreanordning må være vedvarende blokkert, det i boringen 302 i huset 301 være opptatt en bolt som med et parti rager inn i sporet 333 hvis dimensjon fra boltens midtakse til kurveskivene 310 tilsvarer den oven-nevnte avstand x. På denne måte blir det i figur 4e viste anlegg mellom et konturpunkt X på denne bolt og sporets 333 endeflate 333a mulig.

Claims (6)

1. Hydraulisk styreanordning for en vinsj, omfattende en betjeningsinnretning (260) til fastlegging av vinsjens driftmodus ved heving, firing eller en fortøyningsoperasjon, og som har en stilleinnretning for styring av vinsjen,karakterisert vedat stilleinnretningen er innrettet til å bringes i en stilling hvor en positiv låsestopp for blokkering av forankring er uvirksomt, hvori stilleinnretningen omfatter et dreieelement med to konturpunkter (X, Y) som i dreielementets dreieretning er anordnet med en innbyrdes vinkel, hvorved det første konturpunkt (Y) sin avstand fra stilleinnretningens dreieakse er mindre enn det andre konturpunkt (X) sin avstand fra stilleinnretningens dreieakse, og hvori konturpunktet som har den største avstand fra dreieaksen, i sin tilkoblingsposisjon med en del av et spor (333) i en trykkstykke (330), er innrettet til å motvirke forskyvning av betjeningsinnretningen (260) inn i fortøyningsposisjonen.

2. Hydraulisk styreanordning i samsvar med krav 1,karakterisertved at stilleinnretningen omfatter en bolt (370) med minst én innfresing (371a).

3. Hydraulisk styreanordning i samsvar med krav 2,karakterisertved at trykkstykket (330) i den stilling av bolten hvor det andre konturpunkt (X) befinner seg i anlegg mot en del av sporet, hindrer en dreining av betjeningsinnretningen inn i fortøyningsposisjonen.

4. Hydraulisk styreanordning i samsvar med krav 2,karakterisertved at bolten omfatter minst en kule (376) som i den stilling av bolten (370) hvor det andre konturpunkt (X) befinner seg i anlegg mot en del (333a) av sporet (333), befinner seg i inngrep med et spor (373a) på styreanordningens hus.

5. Hydraulisk styreanordning i samsvar med krav 4,karakterisertved at kulen (376) er fjærforspent.

6. Hydraulisk styreanordning i samsvar med krav 4 eller 5,karakterisert vedat to kuler (376) er anordnet på motstående om kretspartier av bolten (370) og er innrettet til bringes i tilkobling med to tilhørende spor (373a) som er frembrakt på styreanordningens hus.