NO330566B1

NO330566B1 - Anvendelse av en fettloselig vitaminabsorpsjonsokende effektiv mengde av L-carnitin ved fremstilling av en diett eller et medikament som inneholder et fettloselig vitamin.

Info

Publication number: NO330566B1
Application number: NO20024287A
Authority: NO
Inventors: Kevin Owen; Sung I Koo; Kathy Lynn Gross
Original assignee: Hills Pet Nutrition Inc
Priority date: 2000-03-10
Filing date: 2002-09-09
Publication date: 2011-05-16
Also published as: DE60122477T2; CA2402121C; JP5551326B2; MY119973A; CN1298319C; CA2402121A1; DK1261330T3; WO2001068075A3; NZ521159A; MXPA02008766A; IL151585A0; DE60122477D1; ATE336994T1; ES2270995T3; WO2001068075A2; KR100788522B1; JP2012162537A; BR0109148A; JP2014148520A; NO20024287D0

Description

Område for oppfinnelsen

Denne oppfinnelse angår anvendelse av en fettløselig vitaminabsorpsjons-økende effektiv mengde av L-carnitin ved fremstilling av en diett eller et medikament for å øke den intestinale absorpsjon, cellekonsentrasjon, gallesekresjon, hepatisk lagring og/eller konsentrasjon i lever av et fettløselig vitamin hos en post-menopausal kvinne, eller hos lavere dyr, ved oral administrering av L-carnitin og et fettløselig vitamin.

Bakgrunn for oppfinnelsen

L-carnitin spiller en avgjørende rolle ved energitilførselen til vev ved å avpasse innføringen av langkjedede fettsyrer i mitokondriematriksen og den påfølgende oksida-sjon av disse. I samsvar med en slik metaboliserende rolle, har L-carnitin vist seg å være effektiv til å senke konsentrasjonen av kolesterol, triglyserid og frie fettsyrer i serum, samtidig som konsentrasjonen av høydensitets lipoproteinkolesterol (HDL-kolesterol) som er antiaterogeniske øker. Se Pola, P. et al., "Carnitine in the theraphy of dyslipemic patients", Curr Ther Res 27:208-16 (1980); Lacour, B. et al., "Carnitine improves lipid abnormalities in haemodialysis patients", Lancet 12:763-4 (1980); Avogaro, P., "Acute effect of L-carnitine on EFA and beta-hydroxy-butyrate in man" Pharmacol Res Commun 13:433-50 (1981); og Vacha, G.M. et al. "Favourable effects of L-carnitine treatment on hypertriglyceridemia in hemodialysis patients: Decisive role of low levels of high density lipoprotein cholesterol", Am J Clin Nutr 38:532-40

(1983). Det finnes bevis på at L-carnitin og dets estere øker stabiliteten og integriteten av erytrocyttmembraner ved å delta i reacyleringen (reparasjonen) av membranfosfo-lipider som har vært utsatt for oksidativ skade. Se Arduini, A. et al, "Effect of propionyl-L-carnitine treatment on membrane phospholipid fatty acid turnover in diabetic rat erythrocytes", Mol Cell Biochem 152:31-7 (1995); Arduini, A. et al., "Carnitine palmitoyltransferase and acyl-CoA binding protein: two more players in the membrane phospholipid fatty acid turnover of humana red cells?", Biochem J 325:811-4 (1997); Arduini, A. et al., "Addition of L-carnitine to addive solution-suspended red cells stored at 4 °C reduces in vitro hemolysis and improves in vivo viobility", Transfusion 37:166-74 (1997). Det er interessant å legge merke til at en slik virkning av L-carnitin og dets estere viser seg i erytrocyttrommet i mitokondria. Tilførsel av L-carnitin til gamle rotter har vist seg å reversere den aldersrelaterte minskning i mitokondriefunksjon, som kan henge sammen med L-carnitinets membranstabili-serende virkning. Se Hagen, T.M. et al., "Acetyl-L-carnitine fed to old rats partially restores mitochondrial function and ambulatory activity", Proe Nati Acad Sei USA 95:9562-6 (1998). Dette funn er av spesiell viktighet fordi oksidativ skade på mitokondria-DNA øker markert med alderen og leder til svekket cellemetabolisme og cellefunksjon. Se Hagen, T.M. et al., "Mitochondrial decay in hepatocytes from old rats: membrane potential declines, heterogeneity and oxidants increase", Proe Nati Acad Sei USA 94:3064-9 (1997).

Post-menopausale kvinner utgjør over 15 % av hele befolkningen i industriali-serte land. 12030 vil andelen post-menopausale kvinner ha økt til 23 % av hele befolkningen. Se Hill, K., "The demography of menopause", Maturitas 23:113-127 (1996). I tillegg viser tallrike epidemiologiske studier at bortfall av østrogen ved menopausen påvirker årsaksspesifikk morbiditet og mortalitet senere i livet. Fra et ernæringsmessig synspunkt er menopausen det tidspunkt da kroppens evne til å absorbere, assimilere og metabolisere næringsstoffer begynner å svekkes. Følgelig vil kroppens tilstand med hensyn til næringsstoffer settes i fare ved og etter menopausen og med tiden gir dette seg utslag i spesifikke symptomer på næringsmangel.

Det er godt dokumentert at post-menopausale kvinner er vesentlig mer utsatt for koronar hjertesykdom, aldersrelatert makuladegenerasjon, osteoporose, cancer og Alzheimers sykdom. Se Hill, K., "The demography of menopause", Maturitas 23:113-127 (1996). Selv om dette delvis henger sammen med aldringsprosessen, svekkelse av kroppsfunksjoner og immunsystemet, så viser epidemiologiske funn at det eksisterer en signifikant sammenheng mellom risikoen for (eller tilfeller av) visse kroniske sykdommer og utilstrekkelige eller manglende spesifikke næringsstoffer hos post-menopausale kvinner. Foreliggende bevis antyder sterkt at når kroppens tilstand med hensyn til lipidløselige vitaminer som vitaminer A, D og E settes i fare, så er dette en nøkkel-faktor som påvirker eller bidrar til start eller utvikling av sykdommene. For eksempel øker risikoen for koronar hjertesykdom dramatisk hos post-menopausale og ovarie-ektomiserte kvinner, sammenlignet med kvinner i fruktbar alder. Tilførsel av vitamin E har vist seg å redusere vesentlig risikoen for koronar hjertesykdom ved å retardere oksidasjonen av serumlipoproteiner og inhiberer proliferasjonen av vaskulære glatte muskelceller. Se Chan, A.C., "Vitamin E and atherosclerosis", J Nutr 128:1593-6

(1998); Motoyama, T. et al., "Vitamin E administration improves impairment of endothelium-dependent vasodilation in patients with coronary spasmic angina", J Am Coll Cardiol 32:1672-9 (1998); Meydani, M. et al., "The effect of long-term dietary supplementation with antioxidants", Ann NY Acad Sei 854:352-60 (1998). Det er også vel etablert at mangel på vitamin D er fremherskende hos post-menopausale kvinner, med økt risiko for bentap og osteoporose. Se WHO Scientific Group, "Research on the menopause in the 1990s" WHO Technical Report, serie 866, 1996, WHO, Geneve, Sveits. Studier har også vist at forekomst av aldersrelatert makuladegenerasjon hos post-menopausale kvinner er inverst korrelert med inntak av provitamin A (karotenoider) og vitamin E. Se Seddon, J. M. et al., "Dietary carotenoids, vitamins A, C, and E, and advanced age-related makular degeneration. Eye disease case-control study group", JAMA 272:1413-20 (1994); West, S. et al., "Are antioxidants or supplements protective for age-related makular degeneration?", Arch Opthalmol 112:222-7 (1994); Van der Hagen, A.M. et al, "Free radicals and antioxidant supplementation: a review of their roles in age-related makular degeneration", J Am Optom Assoc 64:871-8 (1993); Golberg, J. et al., "Factors associated with age-related makular degeneration. An analysis of data from first National Health and Nutrition Examination Survey", Am Epidemiol 128:700-10 (1988).Videre antyder nylige funn at oksidativt stress kan spille en viktig rolle ved patogenesen av Alzheimers sykdom og at tilførsel av vitamin E kan redusere risikoen for sykdommen. Se Sinclair, A.J. et al., "Altered plasma antioxidant status in subjects with Alzheimers disease and vascular dementia", Int J Geriatr Psychiatry 13:840-5 (1998); Morris, M.C., et al., "Vitamin E and vitamin C supplement use and risk of incident Alzheimer disease" Alzheimer Dis Assoc Disord 12:121-6 (1998); Subramaniam, R. et al., "The free radical antioxidant vitamin E protects cortical synaptosomal membranes from amyloid beta-peptide (25-35) toxicity but not from hydroxynonenal toxicity: relevance to the free radical hypothesis of Alzheimers disease", Neurochem Res 23:1403-10 (1998).

Det er også funnet at cancer står for 47 % av sykdomsrelatert død hos hunder, fulgt av hjertesykdommer (12 %) og nyresykdommer (7 %). Hos katter innbefatter de viktigste sykdommer cancer (32 %), nyre/urinveissykdommer (23 %) og hjertesykdommer (9 %). Se Morris, "Animal Foundation Animal Health Survey", 1977. Det antas at disse sykdommer hos dyr henger sammen med utilstrekkelige mengder med visse vitaminer, spesielt antioksidantvitaminer som vitamin E og vitamin C, samt vitamin A.

Det er derfor behov for å forbedre den ernæringsmessige tilstand med hensyn til fettløselige vitaminer hos post-menopausale kvinner, spesielt når man tar i betraktning at effektiviteten i absorpsjon av næringsstoffer og den svekkede intestinale absorptive funksjon generelt reduseres med alderen. Det er også et behov for å forbedre den ernæringsmessige status med hensyn til fettløselige vitaminer hos lavere dyr, spesielt når man tar i betraktning at den intestinale absorptiv funksjon generelt svekkes med alderen.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Søkerne har funnet at L-carnitin øker den intestinale (lymfatiske) absorpsjon av fettløselige vitaminer, så som vitaminer A, D og E, hos post-menopausale kvinner. Resultatet er at L-carnitin øker antioksidant-forsvarsmekanismen og reduserer risikoen for visse degenerative sykdommer, så som koronar hjertesykdom, aldersrelatert makuladegenerasjon, osteoporose, cancer og Alzheimers sykdom hos postmenopausale kvinner.

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en anvendelse av en fett-løselig vitaminabsorpsjonsøkende effektiv mengde av L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ved fremstilling av en diett eller et medikament for oral admini strering, hvor dietten eller medikamentet inneholder et fettløselig vitamin, for behandling av skade på den intestinale absorberende funksjon for fettløselig vitamin med aldring hos en post-menopausal kvinne.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også anvendelsen ovenfor for å behandle, hos post-menopausale kvinner én eller flere sykdommer som koronar hjertesykdom, aldersrelatert makuladegenerasjon, osteoporose, cancer, urinveissykdommer og Alzheimers sykdom.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også en anvendelse av en fettløselig vitamin-absorpsjonsøkende effektiv mengde av L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, ved fremstilling av en diett eller et medikament for oral administrering, hvor dietten eller medikamentet inneholder fettløselig vitamin, til behandling av skade på den intestinale absorpsjonsfunksjon for fettløselig vitamin med aldring hos et dyr.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også anvendelsen ovenfor for å behandle hos dyr, én eller flere sykdommer som hjertesykdommer, innbefattende koronar hjertesykdom, nyresykdommer, urinveissykdommer og cancer.

Kort beskrivelse av tegninger

Figur 1 viser utskillelse av a-tokoferol (aTP) fra galle målt over et tidsrom på 8 timer. Kontrollgruppen er angitt med -CN (dvs. uten carnitin). Den carnitinholdige gruppe er angitt med +CN. Alle verdier er uttrykt som middelverdi ± standard avvik (SD). Det ble testet 5 rotter på hvert tidspunkt (dvs. n = 5). Figur 2 viser kumulativ utskillelse av a-tokoferol (aTP) fra galle målt over et tidsrom på 8 timer. Kontrollgruppen er angitt med -CN (dvs. uten carnitin). Den carnitinholdige gruppe er angitt med +CN. Alle verdier er uttrykt som middelverdi standard avvik (SD). Det ble testet 5 rotter på hvert tidspunkt (dvs. n = 5). Stjerne (<*>) angir signifikant forskjell ved p < 0,05. Figur 3 viser lymfatisk absorpsjon av a-tokoferol (a-TP) målt i tidsrom på 8 timer. Kontrollgruppen er angitt med SN. Den carnitinholdige gruppe er angitt med CK. Alle verdier er uttrykt som middelverdi ± SD. Det ble testet 5 rotter på hvert tidspunkt (dvs. n = 5). Stjerne (<*>) angir signifikant forskjell ved p < 0,05. Figur 4 viser kumulativ lymfatisk absorpsjon av a-tokoferol (a-TP) målt over et tidsrom på 8 timer. Kontrollgruppen er angitt med SN. Den carnitinholdige gruppe er angitt med CK. Alle verdier er uttrykt som middelverdi ± SD. Det ble testet 5 rotter på hvert tidspunkt (dvs. n = 5). Stjerne (<*>) angir signifikant forskjell ved p < 0,05.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes anvendelsen som angitt ovenfor for å øke den intestinale absorpsjon, konsentrasjonen i celler, gallesekresjonen, den hepatiske lagring og konsentrasjonen i lever av et fettløselig vitamin hos post- menopausale kvinner. Ved behov administreres oralt til post-menopausale kvinner et fettløselig vitamin og en mengde L-carnitin som effektivt øker absorpsjonen av et fettløselig vitamin.

På samme måte kan den intestinale absorpsjon, konsentrasjonen i celler, gallesekresjonen, den hepatiske lagring og konsentrasjonen i lever av et fettløselig vitamin bli økt hos et lavere dyr som katt eller hund, ved å administrere oralt til et lavere dyr som behøver dette, et fettløselig vitamin og en mengde L-carnitin som effektivt øker absorpsjonen av et fettløselig vitamin.

Egnede L-carnitiner innbefatter, men er ikke begrenset til, L-carnitin, acyl-L-carnitiner som acetyl-L-carnitin, propionyl-L-carnitin, butanyl-L-carnitin, valeryl-L-carnitin og isovaleryl-L-carnitin, farmasøytisk akseptable salter derav, og enhver kombinasjon av de foregående. Egnede farmasøytisk akseptable salter av L-carnitin innbefatter, men er ikke begrenset til, acetat, adipat, alginat, aspartat, benzoat, benzen-sulfonat, bisulfat, bromid, butyrat, sitrat, kamforat, kamfersulfonat, syklopentan-propionat, klorid, diglukonat, dodecylsulfat, etansulfonat, fumarat, glukoheptanoat, glukosefosfat, glycerofosfat, hemisulfat, heptanoat, heksanoat, jodid, 2-hydroksyetan-sulfonat, laktat, maleat, metansulfonat, 2-naftalensulfonat, nikotinat, orotat, oksalat, palmitat, pektinat, persulfat, 3-fenylpropionat, fosfat, pikrat, pivalat, propionat, suksinat, sulfat, tartrat, tiocyanat, tosylat, trikloracetat, trifluoracetat og undekanoat-salter og syreaddisjonssalter av L-carnitin. Fortrinnsvis er L-carnitinet lite hygroskopt. Foretrukne L-carnitinsalter innbefatter, men er ikke begrenset til, L-carnitintartrat, L-carnitinsyrefumarat, L-carnitinadipat og L-carnitinmagnesiumcitrat.

For post-menopausale kvinner er en effektiv mengde som øker absorpsjonen av fettløselig vitamin en mengde L-carnitin som øker den intestinale absorpsjon av det fettløselige vitamin. For post-menopausale kvinner administreres typisk fra ca. 10 mg til ca. 2 g L-carnitin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, pr. døgn, og fortrinnsvis fra ca. 250 til 750 mg L-carnitin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, pr. døgn. Mer foretrukket administreres til post-menopausale kvinner fra ca. 400 til ca. 600 mg L-carnitin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, pr. døgn. Generelt administreres til post-menopausale kvinner fra ca. 50 til ca. 800 mg, og fortrinnsvis fra ca. 100 til ca. 400 mg, L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav pr. 1000 kcal diett. Begrepet "diett" slik det anvendes her med henvisning til post-menopausale kvinner, er definert som den mengde mat (i kalorier) som konsumeres av kvinnen pr. døgn.

For et lavere dyr, for eksempel pattedyr, er en mengde som effektivt øker absorpsjonen av det fettløselig vitamin en mengde L-carnitin som øker den intestinale absorpsjon av et fettløselig vitamin. Mengden L-carnitin som administreres til det lavere dyr, kan variere avhengig av dyrets alder eller sykdomstilstand. Generelt blir det til et lavere dyr administrert fra ca. 1 til ca. 100 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 75 mg/kg kroppsvekt, og mer foretrukket fra ca. 5 til ca. 25 mg/kg kroppsvekt, med L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Generelt blir det til et lavere dyr administrert fra ca. 25 til ca. 5000 mg/kg diett, fortrinnsvis fra ca. 50 til ca. 1000 mg/kg diett, og mer foretrukket fra ca. 75 til ca. 500 mg/kg diett, med L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Begrepet "diett" slik det anvendes her for ikke-menneskelige (lavere) dyr defineres her som vektmengde for dyret konsumerer pr. døgn.

Egnede fettløselige vitaminer innbefatter, men er ikke begrenset til, vitamin A, vitamin D, vitamin E (og spesielt a-tokoferol), utgangsforbindelser for disse slik som vitamin E-acetat, estere som har 1 til ca. 20 karbonatomer, så som vitamin A-palmitat og vitamin E-acetat, og enhver kombinasjon av de foregående. Ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen er det fettløselige vitamin vitamin E. Begrepet "vitamin E" slik det anvendes her, innbefatter a-, p-, 8- og y-tokoferoler, og deres korresponderende acyl-estere. Den mengde av et bestemt fettløselig vitamin som administreres daglig til en post-menopausal kvinne, kan være som anbefalt av US RDA, publisert av National Academy of Science. Typisk administreres fra ca. 8 til ca. 900 mg vitamin E daglig til en post-menopausal kvinne. Fortrinnsvis administreres fra ca. 8 til ca. 400 mg vitamin E daglig til en post-menopausal kvinne.

Den mengde av et bestemt fettløselig vitamin som administreres daglig til et lavere dyr, kan være som anbefalt av de forskjellige dyreorganisasjoner. Mengden fettløselig vitamin som administreres, kan variere avhengig av dyrets alder eller sykdomstilstand, og avhengig av vitamintilskudd. Generelt administreres til et lavere dyr fra ca. 30 til ca. 5000 internasjonale enheter (IU) pr. kg diett, og fortrinnsvis fra ca. 100 til ca. 1000 IU/kg diett med vitamin E. Generelt administreres til et lavere dyr fra ca. 5000 til ca. 1000000 IU/kg diett, og fortrinnsvis fra ca. 10000 til ca. 50000 IU/kg diett, med vitamin A. Generelt administreres til et lavere dyr fra ca. 250 til ca. 10000 IU/kg diett, og fortrinnsvis fra ca. 500 til ca. 3000 IU/kg diett med vitamin D.

Det lavere dyr kan være et kjæledyr som katt eller hund. Fortrinnsvis er dyret sterilisert eller kastrert, og spesielt en sterilisert eller kastrert katt eller hund.

Fortrinnsvis blir L-carnitin og fettløselig vitamin administrert samtidig, og mer foretrukket i samme doseringsform, til den post-menopausal kvinne eller lavere dyr. L-carnitinet og det fettløselige vitamin administreres fortrinnsvis under eller etter et måltid.

Østrogen kan også bli administrert til den post-menopausale kvinne sammen med L-carnitinet og det fettløselige vitamin for ytterligere å forbedre antioksidant-systemet. Mengden østrogen kan bestemmes med metoder kjent i faget når det gjelder behandling med østrogenerstatning. Generelt administreres til en post-menopausal kvinne fra ca. 300 til ca. 600 (ig østrogen sammen med L-carnitinet og det fettløselige vitamin.

Fordi L-carnitin i kombinasjon med fettløselige vitaminer øker antioksidant-forsvarsmekanismen, kan L-carnitin og et fettløselig vitamin bli administrert for å redusere risikoen for, eller for å forhindre, visse degenerative sykdommer som koronar hjertesykdom, aldersrelatert makuladegenerasjon, osteoporose, cancer og Alzheimers sykdom hos post-menopausale kvinner. Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes som en varig behandling, dvs. i måneder, år eller for resten av livet, for å redusere risikoen for å få de ovennevnte sykdommer.

På samme måte kan L-carnitin bli administrert til lavere dyr for å redusere risikoen for, eller for å forhindre, visse degenerative sykdommer, så som hjertesykdommer innbefattende koronar hjertesykdom, nyresykdommer, urinveissykdommer og cancer. Fremgangsmåten kan anvendes som en varig behandling, dvs. i måneder, år eller i resten av dyrets levetid, for å redusere risikoen for å få de ovennevnte sykdommer. L-carnitinet, det fettløselige vitamin og eventuelt østrogen kan være formulert i en oral doseringsform for post-menopausale kvinner, innbefattende uten å være begrenset til, kapsler, tabletter og partikler, så som pulvere og puter, ved fremgangsmåter som er kjent i faget. Enhetsdosen for post-menopausale kvinner kan være i flytende form eller fast form, men er fortrinnsvis i fast form. Enhetsdosen kan videre omfatte additiver innbefattende, uten å være begrenset til, middel for å justere pH, preservativ, smaksstoff, smaksmaskerende middel, duftstoff, fuktemiddel, tonisk middel, fargemiddel, surfaktant, mykgjører, smøremiddel, doseringsbærer, løselig-gjørende stoff, eksipient, fortynningsmiddel, disintegrant eller enhver kombinasjon av hvilke som helst av de foregående.

Også for lavere dyr kan L-carnitinet og det fettløselige vitamin bli formulert med fremgangsmåter kjent i faget til en oral doseringsform innbefattende, men ikke begrenset til, for slik som godbiter for dyr, kapsler, tabletter og partikler som pulvere og puter. L-carnitinet og det fettløselige vitamin kan bli administrert til dyrene gjennom for, vann, godbiter for dyret, tabletter eller kapsler. Enhetsdosen for lavere dyr kan være i flytende eller fast form. Enhetsdosen kan videre omfatte hvilke som helst av de forannevnte additiver.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

De følgende eksempler belyser oppfinnelsen. Alle deler og prosenter er basert på vekt, så sant annet ikke er angitt.

Eksempel 1

Carnitinholdig diett øker konsentrasjonen av a- tokoferol i lever og øker utskillelsen av a- tokoferol i galle hos ovarie- ektomiserte rotter

Denne undersøkelse ble utført for å bestemme virkningene av carnitinholdig diett på konsentrasjonen av a-tokoferol i leveren og utskillelsen av a-tokoferol i galle hos ovarie-ektomiserte rotter.

Materialer og metoder:

Trettito 10 uker gamle Sprague-Dawley hunnrotter som veide 214 ± 6 g (Harlan Sprague Dawley, Indianapolis, IN) ble anbrakt hver for seg i plastbur med bunn av rustfri ståltråd, plassert i et rom uten vindu med temperatur regulert til ca.

23 °C, og underkastet en syklus med lys og mørke med den lyse periode fra 15.30 til 3.30 og den mørke periode fra 3.30 til 15.30. Rottene ble akklimatisert i 1 uke med fri tilgang til avionisert vann og foret ad libitum med en sinkholdig diett "AIN-93G"

(Reeves et al., JNutr 1993; 123: 1993-1951) formulert av Dyets, Inc. (Bethlehem, PA, USA) med 7 % soyabønneolje som fettkilde. Sinkkarbonat ble tilsatt for å oppnå de ønskede konsentrasjoner av sink. Ved slutten av den første uke ble rotter som hadde en gjennomsnittlig kroppsvekt på 230 ± 12 g og som hadde fastet i 16 timer, ovarie-ektomisert under halotan-bedøvelse. Blodprøver ved start (uke 0) ble tatt av 5 tilfeldig valgte rotter.

Etter 1 ukes postoperativ rekonvalesens ble rotter med samsvarende kroppsvekt delt i to forsøksgrupper: Én gruppe rotter ble foret med en sinkholdig "AIN-93G" diett som inneholdt a-tokoferolfri søyabønneolje, 150 ppm "Sipernat® 50", som er hydratisert silika fra Degussa Corporation, Ridgefield, NJ, USA; og med tilskudd av 150 mg/kg L-carnitin. En kontrollgruppe ble foret med samme diett, med unntak av at 150 mg/kg L-carnitin var erstattet med 150 ppm a-D-glukose. Det normale forinntak for begge grupper var ca. 15 g/døgn/rotte. Blodprøver ble tatt i begynnelsen av uker 1, 3, 5, 8 fra 5 tilfeldig valgte rotter i hver gruppe.

Ved slutten av den 8. uke ble det satt inn en kanyle i gallekanalen hos rottene i begge grupper, som hadde en gjennomsnittlig kroppsvekt på ca. 340 ± 15 g. Innsetting av kanyle i hovedgallekanalen ble utført etter 16 timer uten mat, som beskrevet foran (Noh et al., J Nutr Biochem 1999;110-117). Straks etter å ha tatt et snitt midt etter abdominal, ble hoved-gallekanalen forbundet med PE-10-slange (Clay Adams, Sparks, MD, USA) under halotan-bedøvelse (2,0 % halotan i 2,0 oksygen/min). Et kateter av silikon ("Silastic"-slange av medisinsk kvalitet, Dow Corning, Midland, MI, USA) for tilførsel ble ført inn i det gastriske fundusområde. Infusjonskateteret ble ført ut ved siden av gallekanylen gjennom høyre side. Rottene med påsatt kanyle ble anbrakt i individuelle lukkede bur og fikk komme seg i minst 20 timer i et varmt rekonvalesentkammer holdt ved ca. 30 °C. Umiddelbart etter det kirurgiske inngrep ble saltvann bufret med glukose-fosfat (PBS) (277 mmol/1 glukose, 6,75 mmol/1 Na2HP04,16,5 mmol/1 NaH2P04,115 mmol/1 NaCl og 5 mmol/1 KC1; pH 6,7) kontinuerlig infusert gjennom duodenalkanylen med 3,0 ml/h via en sprøytepumpe (Harvard Apparatus, Model 935, South Natick, MA).

Etter postoperativ rekonvalesent ble rottene infusert med en lipidemulsjon som inneholdt 565fimol triolein (95 %, Sigma Chemical, St. Louis, MO, USA) og 396fimol natriumtaurocholinsyre i 24 ml PBS. Galle ble samlet opp hver time i 8 timer i forveide koniske sentrifugerør som inneholdt 30 jig n-propylgallat og var anbrakt i isfylte begerglass. Etter oppsamling av galle ble rottene drept ved cervical dislokasjon, og levrene ble dissekert. Prøvene ble lagret ved ca. -70 °C inntil analyse.

Lipider ble ekstrahert med Folchs metode (Folch et al., J Biol Chem 1957; 226: 497-509). Innholdet av a-tokoferol ble bestemt som beskrevet av Zaspel et al. (Anal. Biochem. 1983;130:146-150). Kort fortalt ble 150 (il galle og en bestemt mengde a-tokoferolacetat (som indre standard) pipettert ut i et prøverør av glass. Etter ekstra-hering med aceton, tørking med natriumsulfat og sentrifugering ved 1000 x g, ble den øvre fase filtrert gjennom et sprøytefilter av PTFE (0,45 \\ m, Alltech Associates, Inc., Deerfield, IL, USA), tørket under N2-gass og oppløst på nytt i et definert volum med kloroform-metanol (volumforhold 1:3). Ekstraktene ble separert i et "Beckman HPLC"-system med "System Gold" programvare (Beckman Instruments, Inc., Fullerton, CA, USA), utstyrt med en C-18 reversfasekolonne ("Alltima C18", 5 \\ m, 4,6 x 150 mm, Alltech Associates, Inc., Deerfield, IL, USA). Avgasset metanol ble anvendt som den mobile fase med 2 ml/min. Typiske retensjonstider var 4,1 min for a-tokoferol og 5,3 min for a-tokoferolacetat. Deteksjonen ble registrert ved 292 nm ("Module 166" UV-detektor, Beckman Instruments). Standardkurve for a-tokoferol var i området fra 47,6 til 190,5 ng.

Statistisk analyse ble utført ved å anvende "Excel 97" (Microsoft Inc, 1997) og PC SAS (SAS Institute, 1996). Det ble benyttet t-test og en enveis "ANOVA" for å sammenligne middelverdien for grupper. Forskjeller ble ansett å være signifikante ved P < 0,05.

Resultater:

Det ble ikke funnet noen forskjell i gallestrøm (7,9 ±1,4 ml/8 timer for carnitin-gruppen versus 8,9 ±1,8 ml/8 timer for kontrollgruppen). Imidlertid var utskillelsen av a-tokoferol i galle i løpet av 8 timer signifikant (P < 0,05) høyere hos carnitingruppen (53,1 ± 9,3 nmol) enn hos kontrollgruppen (41,3 ± 7,3 nmol). Figurer 1 og 2 viser grafisk henholdsvis avgitt mengde og kumulert avgitt mengde a-tokoferol. Konsentrasjonen i leveren av a-tokoferol var også signifikant høyere hos carnitin-gruppen (129,6 ± 19,5 nmol/g) enn hos kontrollgruppen (100,7 ± 20,2 nmol/g). Like-ledes var konsentrasjonen av a-tokoferol pr. 100 mg total mengde lipider signifikant høyere hos rotter foret med et carnitinholdig diettilskudd. Forholdet mellom a-tokoferol i lever og fosfolipid var signifikant (P = 0,001) høyere hos carnitingruppen

(4,8 ± 0,6 nmol/fimol) enn hos kontrollgruppen (3,3 ± 0,4 nmol/fimol). Disse funn beviser at carnitinholdig diett forbedrer leverens status med hensyn til a-tokoferol hos ovarie-ektomiserte rotter.

Eksempel 2

Carnitinholdig diett forsterker den lvmfatiske absorpsjon av a- tokoferol hos ovarie-ektomiserte rotter

Denne undersøkelse ble utført for å bestemme om carnitinholdig diett forbedrer den intestinale absorpsjon av a-tokoferol hos ovarie-ektomiserte rotter.

Materialer og metoder:

Trettito 10 uker gamle Sprague-Dawley hunnrotter som veide 208 ± 8 g (Harlan Sprague Dawley, Indianapolis, IN, USA) ble holdt i bur og matet som beskrevet i Eksempel 1. Ved slutten av den andre uke, ved en gjennomsnittlig kroppsvekt på 240 ± 9 g, ble rottene etter 16 timers faste ovarie-ektomisert under halotan-bedøvelse. Blodprøver ved start (0 uke) ble tatt fra seks tilfeldig valgte rotter.

Umiddelbart etter det kirurgiske inngrep ble rottene delt i to forsøksgrupper som beskrevet i Eksempel 1, dvs. én gruppe som ble foret med en diett med tilsatt carnitin, og en kontrollgruppe. Det normale inntak av for var for begge grupper ca. 15-16 g/døgn/rotte.

Ved slutten av den 5. uke ble en kanyle satt inn i lymfekanalen hos hver gruppe, som hadde en gjennomsnittlig kroppsvekt på 340 ± 15 g. Etter 16 timer uten mat ble en kanyle satt i den mesentriske lymfekanal, som beskrevet tidligere (Noh et al., supra). Straks etter ble det foretatt et snitt langs midtlinjen av abdomina og kanylen i den mesentriske lymfekanal ble forbundet med polyetylenslange (SV 31 som ble festet med en dråpe med cyanoakrylatlim (Krazy Glue, Columbus, OH, USA) under halotan-bedøvelse (2,0 % halotan i 2,0 oksygen/min). Et kateter av silikon ("Silastic" slange av medisinsk kvalitet, Dow Corning, Midland, MI, USA) for tilførsel ble ført inn i det gastriske fundusområde. Infusjonskateteret ble ført ut ved siden av lymfe-kanylen gjennom høyre side. Rottene med påsatt kanyle ble anbrakt i individuelle lukkede bur og fikk komme seg i minst 20 timer i et varmt rekonvalesentkammer holdt ved ca. 30 °C. Umiddelbart etter det kirurgiske inngrep ble saltvann bufret med glukose-fosfat (PBS) (277 mmol/1 glukose, 6,75 mmol/1 Na2HP04,16,5 mmol/1 NaH2P04, 115 mmol/1 NaCl og 5 mmol/1 KC1; pH 6,7) kontinuerlig infusert gjennom duodenalkanylen med 3,0 ml/h via en sprøytepumpe (Harvard Apparatus, Model 935, South Natick, MA, USA).

Etter postoperativ rekonvalesent ble rottene infusert med en lipidemulsjon som inneholdt 1 (iCi [karboksyl-<14>C]-triolein (spesifikk aktivitet 112,0 mCi/mmol, Du Pont NEN, Boston, MA, USA), 565fimol triolein (95 %, Sigma Chemical, St. Louis, MO, USA), 3,56fimol a-tokoferol (hel-rac-a-tokoferol, 97 %, Aldrich Chemical, Milwaukee, WI, USA), og 396fimol natriumtaurocholinsyre i 24 ml PBS. Lymfe ble samlet opp hver time i 8 timer i forveide koniske sentrifugerør som inneholdt 30[ig n-propylgallat og 4 mg Na2EDTA, holdt i isfylte begerglass. Etter oppsamling av lymfe ble rottene drept ved cervical dislokasjon, og levrene ble tatt vare på. Prøvene ble lagret ved ca. -70 °C inntil analyse.

Av lipidekstrakten (Folch et al., supra) ble totalt fosfolipid i vev målt kolori-metrisk ved metoden etter Reheja et al. (J Lipid Res 1973; 14:695-697). Totalt kolesterol i vev ble bestemt som beskrevet av Rudel et al. (J Lipid Res 1973;21:364-366).

a-Tokoferol ble bestemt som beskrevet av Zaspel et al (supra) og i Eksempel 1 over. Statistisk analyse ble utført som beskrevet i Eksempel 1.

Resultater:

Det ble ikke funnet noen forskjell i lymfestrøm (22,6 ± 4,2 ml/8 timer hos carnitingruppen versus 24,5 ± 2,5 ml/8 timer hos kontrollgruppen). Den lymfatiske absorpsjon av a-tokoferol i 8 timer var signifikant (P < 0,05) høyere hos carnitin-gruppen (899 ± 200 nmol/8 h) enn hos kontrollgruppen (587 ± 92 nmol/8 h). På Figurer 3 og 4 vises henholdsvis absorpsjonshastighet med tid og kumulativ absorpsjon av a-tokoferol. Absorpsjonen av<14>C-triolein økte svakt (P < 0,05) hos carnitingruppen (53,5 ± 4,0 % dose) sammenlignet med kontrollrottene (47,6 ± 5,0 % dose). Det ble funnet signifikante forskjeller i forholdet lymfe-a-tokoferol/fosfolipid (46,9 ± 8,8 nmol/fxmol hos carnitingruppen versus 36,3 ± 6,2 nmol/nmol hos kontrollgruppen) og i forholdet lymfe-a-tokoferol/kolesterol (82,7 ±17,1 nmol/(imol hos carnitingruppen versus 60,8 ± 6,0 nmol/fimol hos kontrollgruppen). Disse resultater er det første bevis på at en carnitinholdig diett øker den lymfatiske absorpsjon av a-tokoferol.

Claims

1. Anvendelse av en fettløselig vitaminabsorpsjonsøkende effektiv mengde av L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ved fremstilling av en diett eller et medikament for oral administrering, hvor dietten eller medikamentet inneholder et fett-løselig vitamin, for behandling av skade på den intestinale absorberende funksjon for fettløselig vitamin med aldring hos en post-menopausal kvinne.

2. Anvendelse ifølge krav 1, hvor det fettløselige vitamin er valgt fra gruppen bestående av vitamin A, vitamin D, vitamin E og enhver kombinasjon av disse.

3. Anvendelse ifølge krav 2, hvor det fettløselige vitamin er vitamin E.

4. Anvendelse ifølge krav 1, hvor det administreres fra 10 mg til 2 g L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og fra 8 til 800 mg av vitamin E oralt pr. dag.

5. Anvendelse ifølge krav 4, hvor L-carnitinet er L-carnitin-L-tartrat, L-carnitin-syrefumarat, L-carnitinadipat eller L-carnitinmagnesiumcitrat.

6. Anvendelse ifølge krav 4, hvor det administreres fra 250 til 750 mg L-carnitin pr. døgn.

7. Anvendelse ifølge krav 4, hvor det administreres fra 8 til 400 mg vitamin E pr. døgn.

8. Anvendelse ifølge krav 4, hvor videre østrogen anvendes i kombinasjon med L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og vitamin E.

9. Anvendelse ifølge krav 1, hvor gallesekresjonen av det fettløselig vitamin hos en post-menopausal kvinne økes.

10. Anvendelse ifølge krav 1, hvor leverkonsentrasjonen av et fettløselig vitamin hos en post-menpausal kvinne økes.

11. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de forutgående krav for behandling av koronar hjertesykdom, aldersrelatert makuladegenerasjon, osteoporose, cancer, urinveissyksommer og Alzheimers sykdom.

12. Anvendelse av en fettløselig vitaminabsorpsjonsøkende effektiv mengde av L-carnitin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, ved fremstilling av en diett eller et medikament for oral administrering, hvor dietten eller medikamentet inneholder fettløselig vitamin, til behandling av skade på den intestinale absorpsjonsfunksjon for fettløselig vitamin med aldring hos et dyr.

13. Anvendelse ifølge krav 12, hvor det administreres oralt fra 1 til 100 mg L-carnitin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav pr. kg kroppsvekt pr. døgn.

14. Anvendelse ifølge krav 12, hvor det administreres oralt fra 25 til 5000 mg L-carnitin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, pr. kg diett pr. døgn.

15. Anvendelse ifølge krav 12, hvor det administreres oralt fra 30 til 5000IU vitamin E pr. kg diett pr. døgn.

16. Anvendelse ifølge krav 12, hvor det administreres oralt fra 5000 til 1000000 IU vitamin A pr. kg diett pr. døgn.

17. Anvendelse ifølge krav 12, hvor det administreres oralt fra 250 til 10000 IU vitamin D pr. kg diett pr. døgn.

18. Anvendelse ifølge krav 12, hvor det fettløselige vitamin og L-carnitin, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, administreres i form av en enhetsdose.

19. Anvendelse ifølge krav 18, hvor enhetsdosen er i form av en kapsel, en tablett, et pulver eller en pute.

20. Anvendelse ifølge krav 12, hvor dyret er et kjæledyr.

21. Anvendelse ifølge krav 20, hvor dyret er en katt eller en hund.

22. Anvendelse ifølge krav 20, hvor dyret er sterilisert eller kastrert.

23. Anvendelse ifølge krav 12, for behandling av hjertesykdommer, nyresykdommer, urinveissykdommer og cancer.