NO330122B1 - Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: (i) føre biomassen tilnærmet kontinuerlig inn i et første forvarmingstrinn og oppvarme biomassen, (ii) føre den forvarmede biomassen sekvensielt inn i minst en reaktor, (iii) varme opp og trykksette reaktoren ved tilførsel av damp, (iv) holde reaktoren(e) ved en viss temperatur og trykk i et visst tidsrom (v) føre den oppvarmede og trykksatte biomassen fra reaktoren(e) til en første trykkavlastningstank uten vesentlig trykkreduksjon og avlaste trykket i biomassen raskt ved hjelp av en dyse, slik at biomassen brytes opp, (vi) eventuelt føre biomassen fra den første trykkavlastningstanken til en andre trykkavlastningstank med et lavere trykk enn trykket i den første trykkavlastningstanken, (vii) føre den behandlede biomassen til et nedstrøms anlegg for videre behandling. Det er også beskrevet en anordning for termisk hydrolyse av biomasse, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank (2) for forvarming av biomassen (1) til en ønsket temperatur, en eller flere reaktorer (5) forbundet med forvarmingstanken og en eller flere trykkavlastningstanker (9, 20) forbundet med reaktoren(e) for avlastning av trykket til biomassen, hvilken anordning innbefatter en damptilførselsledning (6) som tilfører damp fra en damp- tilførselskilde til den minst ene reaktoren (5), en første trykkavlastningstank (9) for avlastning av trykket til biomassen fra reaktoren (5) og en ledning (10) for tilførsel av damp fra den ene trykkavlastningstanken (9) til forvarmingstanken (2), eventuelt en andre trykkavlastningstank (20) forbundet med den første trykkavlastningstanken (9) for avlastning av trykket til biomassen fra den første trykkavlastningstanken (9), hvilken andre trykkavlastningstank(20) er forbundet med forvarming-stanken (2) med en ledning (23) for retur av damp fra den andre trykkavlastningstanken (20) til forvarmingstanken (2).

Description

Fremgangsmåte og anordning for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse. Videre innbefatter oppfinnelsen en anordning for termisk hydrolyse av biomasse, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank for forvarming av biomassen til en ønsket temperatur, minst to reaktorer forbundet med forvarmingstanken og minst to trykkavlastningstanker forbundet med reaktorene for avlastning av trykket til biomassen.

Det benyttes spesielle dyser i trykkavlastningstankene som gir raskt og kraftig trykkfall og forbedret desintegrering av cellestrukturer i biomassen. Det nye systemet åpner for en raskere syklustid og mer optimal fylling av reaktorvolum. Fremgangsmåten og anordningen optimaliserer energibruk ved å benytte to trykkavlastningstanker, hvorav den siste operer med et undertrykk.

Bakgrunn

Termisk hydrolyse og dampeksplosjon er en kjent metode for å bryte ned biomasse så den egner seg bedre til anaerob utråtning. Det finnes flere patenterte metoder som beskriver både satsvise og kontinuerlige prosesser. Satsvis behandling av biomasse gir godkjent sterilisering og smittebrudd gjennom å sikre nødvendig oppholdstid ved høye temperaturer. Dette til forskjell fra kjente, kontinuerlige prosesser som ikke kan dokumentere at all biomasse har vært lenge nok ved riktig temperatur. Det er særlig to metoder for satsvis termisk hydrolyse som er kjent.

WO96/09882 (Solheim) beskriver en energieffektiv prosess hvor biomasse forvarmes i en forvarmingstank ved hjelp av dampretur fra nedstrøms prosess før den pumpes inn i en av flere parallelle reaktorer. Biomassen tilføres frisk damp til oppvarming og holdes på foreskrevet temperatur og trykk i nødvendig tid. Deretter avlastes reaktor og damp føres tilbake til forvarmingstanken for energigjenvinning. Når reaktortrykket har sunket til et ønskelig nivå (typisk 2-4 bara) stenges dampreturen fra reaktoren til forvarmingstanken. Biomassen blåses deretter over i en trykkavlastningstank med lavt trykk (typisk 1,2 bara). Fordelen med dette systemet er at man med relativt lavt trykk i trykkavlastningstanken kan gjenvinne en stor andel av energien fra reaktoren etter endt termisk hydrolyse. Trykkreduksjonen i reaktoren før det blåses til trykkavlastningstank, beskrives som nødvendig for å redusere erosjonsproblemer i rørsystemet mellom reaktor og trykkavlastningstank.

US 6,966,989 (Højsgaard) bruker til forskjell fra Solheim ikke en forvarmingstank men har parallelle reaktorer som også virker som forvarmingstanker. Dette oppnås ved at en reaktor ved høyt trykk avlastes ved å slippe damp over i en ventende reaktor med lavt trykk. Når disse reaktorene er trykkutlignet, stenges dampoverføringen og den hydrolyserte biomassen i reaktoren blåses over til en lavtrykk trykkavlastningstank. Det er ikke beskrevet energigjenvinning fra trykkavlastningstank. Ved å fylle en reaktor med damp fra en annen reaktor kommer man ikke langt ned i trykk, og dermed er energigjenvinning ikke optimal.

Felles for disse to systemene er en begrenset mulighet for å blåse biomassen fra reaktor til trykkavlastningstank ved høyt trykk. De har begge en kontrollert trykkavlasting av dampfasen fra reaktor før biomasse blir blåst over i en trykkavlastningstank. Dette skjer ved et betydelig lavere trykk enn hydrolysetrykket.

Et fordyrende element i de to systemene er at reaktorene må ha både en damplinje med kontrollventil på toppen og en væske/slurry-linje med stengeventil i bunnen av reaktoren.

En annen begrensning med de tidligere prosessene er tiden det tar med trykkavlasting av reaktor før man blåser biomassen til trykkavlastningstank. Det tar tid å koke av dampen til trykkavlastning. Dette er beskrevet i Højsgaard med typisk syklustid på 100-360 minutter, med foretrukket syklustid på 150-160 minutter ved bruk av tre reaktorer.

Fra NO 310717 er det kjent en fremgangsmåte og en anordning for kontinuerlig hydrolyse av biomasse, slam. Biomassen forvarmes med brukt damp fra prosessens trykkavlastningstank i en tank. Det oppvarmede slammet føres via en matepumpe og en blandeenhet til en reaktor. Trykket på slammet er økt før dette føres inn i reaktoren. I reaktoren blir temperatur og trykk kontrollert og friskdamp kan tilføres reaktoren. Den oppvarmede og trykksatte biomassen føres så inn i en trykkavlastningstank som er utstyr med en dyse for avlastning av trykket. I denne tanken skjer den en brå reduksjon av trykket, en såkalt dampeksplosjon. Damp fra trykkavlastningstanken kan returneres til forvarmingsenheten.

Fra NO 300094 er det kjent en fremgangsmåte og anordning for hydrolyse av organisk materiale. Det organiske materialet blir forvarmet i en tank ved hjelp av damp, som resirkuleres fra et trinn senere i prosessen. Prosessen omfatter videre flere reaktorer, hvorpå massen oppvarmes ytterligere ved tilførsel av damp. Ved hjelp av trykkdifferansen overføres massen fra den ene reaktoren til den andre. Den hydrolyserte massen kan så overføres til enda en reaksjonsbeholder, hvor massen, på grunn av trykkforskjellen mellom reaktoren og reaksjonsbeholderen, utsettes for en dampeksplosjon. Trykket i reaktorene reduseres ved hjelp av ventiler, som er plassert på ledningene mellom reaktorene.

Fra NO 324955 er det kjent en fremgangsmåte for termisk hydrolyse av lignocellulose. Lignocellulosen blir hydrolysert ved bruk av to reaktorer, hvorpå disse tilføres damp for oppvarming og trykkøkning. Reaktorene kan opereres sekvensielt før massen føres til en flashtank, hvor det på grunn av trykkdifferansen mellom disse skjer en dampeksplosjon av massen.

Siden dampen skal gå ut på toppen av reaktoren uten at biomassen følger med, må reaktoren ha et betydelig dampvolum over væskefasen for å unngå skumming og væskemedrivning i dampreturlinjen. Dette begrenser det aktive volumet til reaktoren. En ytterligere begrensning er behovet for stor væskeoverflate for å hindre støtkoking. Dette gir seg utslag i krav om et stort diameter/høyde-forhold i reaktoren, hvilket ikke er optimalt for en trykktank.

Dampeksplosjon av biomasse ved store trykkfall over kort tid vil gi større celledestruksjon og større biotilgjengelighet av biomassen. Dette vil føre til større produksjon av biogass i en nedstrøms, anaerob råtnetank. Det er derfor ønskelig med et raskest mulig og et størst mulig trykkfall når biomassen blåses over i trykkavlastningstank.

Systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen ivaretar muligheten til å blåse biomassen ved hydrolysetrykk, det høyeste trykket i prosessen. Dette gjøres ved å benytte en spesiell robust dyse i enden av blåserøret mellom reaktor og trykkavlastningstank som tar nesten hele trykkfallet. Dermed sikrest størst mulig dampeksplosjon og celledestruksjon i biomassen. Dysen består av et erosjonsbestandig materiale, fortrinnsvis et keramisk materiale og er utformet slik at biomassen blåses ned på væskeoverflaten i trykkavlastningstanken. Dermed reduseres erosjon til et minimum. Hastigheten oppstrøms dysen er lav og vanlige rørdeler kan dermed benyttes i blåserøret mellom reaktor og trykkavlastningstank.

Siden man blåser ved hydrolysetrykket og ikke har noen trykkavlastning av damp på toppen av reaktoren, kan man fylle reaktorene nesten fulle. Den eneste begrensningen blir å ha tilstrekkelig volum til den kondenserende dampen som brukes til oppvarming (typisk ca. 10 % ekstra volum).

Reaktorene i systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan lages lange og slanke, siden det ikke stilles krav til væskefasens overflates real fordi det ikke skal kokes av damp til trykkavlastning. Dette er kostnadseffektivt med hensyn til materialbruk og gir mindre behov for gulvareal.

Systemet og fremgangsmåten i henhold foreliggende oppfinnelse optimaliserer syklustid for å utnytte reaktorvolumet optimalt. Normalt vil krav til sterilisering være å holde biomasse ved 133 °C i minimum 20 minutter. Når systemet for eksempel omfatter tre reaktorer vil, fylling i 15 minutter, holding i 20 minutter og tømming i 10 minutter gi konstant forbruk av damp samtidig som krav til sterilisering er oppfylt. Denne syklustiden på 45 minutter gir en betydelig økt kapasitet sammenlignet for eksempel systemet til Højsgaard. Dersom krav til sterilisering ikke er tilstede, kan holdetiden og temperaturen være forskjellig fra det som er nevnt over. En utførelsesform av systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse med tre reaktorer kan med denne syklustiden fylle og tømme fire reaktorer i timen, (se fig. 2).

Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse inneholder minst to trykkavlastningstanker i serie for å gjenvinne mer energi. Den andre trykkavlastningstanken blir satt under vakuum slik at damp koker av ved lavere temperatur (for eksempel 0,7 bar gir 90 °C). Dette gir typisk 20 % bedre energieffektivitet enn Solheim.

Ved å kontrollere energistrøm til henholdsvis reaktor og/eller forvarmingstank kan man oppnå nøyaktig ønsket trykk og temperatur i forvarmingstanken. Dette gir et fleksibelt system med god prosesskontroll. Med denne kontrollen er man fleksible med hensyn til ytterligere forvarming av biomasse også før denne kommer inn i forvarmingstanken. Ved å føre mer av energien til reaktor, kan man tillate å forvarme slam med lavtemperaturenergi.

Ved å benytte to trykkavlastningstanker kan trykket i den første være høyere enn slik det er beskrevet i Solheim, uten at det går på bekostning av den totale energigjenvinningen. Dette kan ha fordeler fordi forvarmingstanken dermed når et høyere trykk. Alle ikke-kondenserbare gasser i prosessen (foul gas) ender i forvarmingstanken. Disse gassene er ofte meget illeluktende og bør sendes i et lukket system til råtnetank for biologisk nedbryting. Dersom trykket i forvarmingstanken er lavt kan det være nødvendig med et system som komprimerer de ikke-kondenserbare gassene for å transportere dem inn i råtnetanken. Med foreliggende oppfinnelsen eliminerer man behovet for et slikt system.

Verken Solheim eller Højsgaard beskriver håndtering av de ikke-kondenserbare gassene. I Højsgaards system kan disse gassene bli akkumulert i reaktorene siden flashdamp bare går mellom reaktorene. Dette representerer et betydelig problem, da trykk og temperatur dermed ikke henger sammen med metningskurven til vann/damp. Trykket i reaktorene kan komme opp på nominelt riktig nivå uten at den nødvendige hydrolysetemperaturen blir oppnådd.

En mulig måte å eliminere akkumulering av ikke-kondenserbare gasser på er å sikre at reaktoren tømmes helt for væskefasen, og deretter også tømme dampfasen fra reaktoren til trykkavlastningstanken. Dette er tidkrevende og reduserer kapasiteten til systemet. Foreliggende oppfinnelse løser dette problemet ved å føre de små mengdene av ikke-kondenserbare gasser fra reaktor til forvarmingstanken i en liten gassreturlinje. Denne linjen åpnes en kort periode ved fylling av biomassen i reaktor.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte med hvilke de ovenfor nevnte ulemper med de tidligere kjente løsningene blir eliminert eller sterkt redusert.

Dette oppnås med en fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: (i) føre biomassen tilnærmet kontinuerlig inn i et første forvarmingstrinn og oppvarme biomassen, (ii) føre den forvarmede biomassen sekvensielt inn i minst to reaktorer,

(iii) varme opp og trykksette reaktorene ved tilførsel av damp,

(iv) holde reaktoren(e) ved en viss temperatur og trykk i et visst tidsrom (v) føre den oppvarmede og trykksatte biomassen fra reaktoren(e) til en første trykkavlastningstank uten vesentlig trykkreduksjon og avlaste trykket i biomassen raskt ved hjelp av en dyse, slik at biomassen brytes opp, (vi) føre biomassen fra den første trykkavlastningstanken til en andre trykkavlastningstank med et lavere trykk enn trykket i den første trykkavlastningstanken, (vii) føre den behandlede biomassen til et nedstrøms anlegg for videre behandling.

Trykkreduksjonen i trinn (v) er fortrinnsvis i området 2-13 bar og trykkreduksjonen i trinn (vi) er fortrinnsvis i området 0,4 - 1,6 bar.

Trykket i reaktoren er fortrinnsvis i størrelsesorden 4-14 bar abs.

Trykket i den første trykkavlastningstanken er fortrinnsvis i størrelsesorden 1,2 - 2 bar abs.

Trykket i den andre trykkavlastningstanken er fortrinnsvis i størrelsesorden 0,3-0,8 bar abs.

Antallet sekvensielle reaktorer er fortrinnsvis tre og trinn (ii) har en varighet på fortrinnsvis ca. 15 minutter, trinn (iv) har en varighet på fortrinnsvis ca. 20 minutter og trinn (v) har en varighet på fortrinnsvis ca. 10 minutter.

Fremgangsmåte er videre kjennetegnet ved å stanse fyllingen av den første reaktoren og umiddelbart starte fylling av den andre reaktoren, og når den andre reaktoren er fylt, starte fyllingen av den tredje reaktoren, og gjenta denne sekvensen kontinuerlig.

Damp fra den første trykkavlastningstanken blir fortrinnsvis ført til forvarmingstanken for oppvarming av denne.

Damp fra den andre trykkavlastningstanken blir fortrinnsvis ført til forvarmingstanken og/eller reaktor for oppvarming av disse.

Ikke-kondenserbare gasser føres tilbake fra reaktor til forvarmingstanken og deretter føres de ikke-kondenserbare gassene fra forvarmingstanken til et etterfølgende behandlingstrinn.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for termisk hydrolyse av organisk materiale, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank for forvarming av biomassen til en ønsket temperatur, to eller flere reaktorer forbundet med forvarmingstanken og to eller flere trykkavlastningstanker forbundet med reaktoren(e) for avlastning av trykket til biomassen, hvilken anordning er kjennetegnet ved at den innbefatter en damptilførselsledning som tilfører damp fra en damptilførselskilde til de minst to reaktorene, en første trykkavlastningstank for avlastning av trykket til biomassen fra reaktoren og en ledning for tilførsel av damp fra den ene trykkavlastningstanken til forvarmingstanken, og en andre trykkavlastningstank forbundet med den første trykkavlastningstanken for avlastning av trykket til biomassen fra den første trykkavlastningstanken, hvilken andre trykkavlastningstank er forbundet med forvarmingstanken med en ledning for retur av damp fra den andre trykkavlastningstanken til forvarmingstanken.

Forvarmingstanken er fortrinnsvis forbundet med en omrøringspumpekrets for resirkulasjon av forvarmet biomasse, at dampreturledningen fra den andre trykkavlastningstanken er forbundet med omrøringspumpekretsen via en ejektor, og/eller at dampreturledningen fra den andre trykkavlastningstanken er forbundet via en ejektor med damptilførselsledningen for tilførsel av damp til reaktoren(e).

Eventuelt er dampreturledningen fra den andre trykkavlastningstanken forbundet med en eller flere kompressorer for å komprimere damp fra den andre trykkavlastningstanken og føre den komprimert dampen til forvarmingstanken og/eller reaktoren(e).

Reaktorene er fortrinnsvis forbundet med forvarmingstanken med en ledning for ikke-kondenserbare gasser, og forvarmingstanken innbefatter en ledning for å føre de ikke-kondenserbare gassene til et nedstrøms behandlingsanlegg.

Den første trykkavlastningstanken innbefatter fortrinnsvis en eller flere dyser for tilførsel av hydrolysert biomasse fra reaktorene for å oppnå maksimal trykkavlastning og desintegrering av biomasse.

Kort tegningsbeskrivelse

Figur 1 viser skjematisk en utførelsesform av systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et prosessdiagram som viser eksempler på syklustider for de ulike operasjonene til systemet og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser en utførelsesform en dyse som kan anvendes i systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Som vist skjematisk i figur 1, blir biomasse med typisk tørrstoffinnhold på 5-30 % (1) pumpet inn i en forvarmingstank 2 og forvarmet av dampretur (10, 23) fra en første trykkavlastningstank 9 og en andre trykkavlastningstank 20. Biomassen blir deretter pumpet via en ledning 3 til reaktor 5. Damp blir tilført reaktor 5 under og etter fylling av biomassen for å varme opp denne til ønsket temperatur. Trykket i reaktor 5 blir lik metningstrykket til vann ved samme temperatur. Etter ønsket behandlingstid blir bunnventil 7 i reaktoren 5 åpnet og den hydrolyserte biomassen blåses over i første trykkavlastningstank 9 via en ledning 24.1 enden av ledningen 24 mellom reaktor 5 og første trykkavlastningstank 9, er det en robust dyse 8 som tar det meste av trykkfallet fra reaktortrykk (typisk 4-14 bar abs) til første trykkavlastningstank 9 trykk (typisk 1,2-2 bar abs). Dermed sikres en meget rask og kraftig ekspansjon av dampen, hvilket medfører en meget effektiv desintegrering av biomassens cellestrukturer.

Flashdamp fra første trykkavlastningstank 9 ledes til væskefasen i forvarmingstanken 2 via en damplinje 10 og en dampdyse 11 for energigjenvinning. Dampdyse 11 sikrer en god blanding av damp og væske fro energigjenvinning til væsken. Trykket i forvarmingstanken 2 balanser derved med trykket i første trykkavlastningstank 9. Biomasse fra første trykkavlastningstank 9 strømmer videre inn i andre trykkavlastningstank 20 via en dyse 13, som sikrer små dråper og stort overflateareal for maksimal trykkavlastning og dertil kjøling av biomassen. Flashdampen fra andre trykkavlastningstank 20 ledes til reaktor 5 og/eller forvarmingstank 2 for energigjenvinning. Trykket i andre trykkavlastningstank 20 holdes lavt (undertrykk) ved hjelp av dampejektorer som sikrer nødvendig sugetrykk. En dampdrevet ejektor 17 komprimerer noe av dampen fra andre trykkavlastningstank 20 og fører denne inn i reaktor 5. Dermed reduseres behovet for frisk damp til reaktoren 5 med tilsvarende mengde. En væskedrevet ejektor 18 er koblet til pumpeomrøring 22 av forvarmingstanken 2 og komprimerer resten av dampen fra andre trykkavlastningstank 20 og fører denne til forvarmingstank 2 for energigjenvinning. Den væskedrevne ejektoren kan eventuelt være plassert i ledning 3 som fører biomasse til reaktorene. Dette vil muliggjøre ytterligere oppvarming av biomassen til reaktoren. Biomasse fra andre trykkavlastningstank 20 kan for eksempel pumpes til en etterfølgende råtnetank (ikke vist). Siden andre trykkavlastningstank 20 har undertrykk er det påkrevd med en elevasjon av væskespeilet i andre trykkavlastningstank 20 for å sikre tilstrekkelig sugetrykk på pumpene 16 som leverer biomassen videre til en etterfølgende råtnetank (ikke vist).

I figur 1 er det også vist en returlinje 21 for ikke-kondenserbare gasser. Ikke-kondenserbare gasser fra reaktorene 5 føres tilbake til forvarmingstanken 2. Fra forvarmingstanken 2 føres de ikke-kondenserbare gassene i en linje 25 til en nedstrøms råtnetank.

I den i fig. 1 viste utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebragt tre parallellkoblede reaktorer 5. Antallet reaktorer kan selvfølgelig være forskjellig fra dette. Med tre reaktorer kan man oppnå en kontinuerlig fylling av reaktorene.

Figur 2 viser skjematisk et eksempel på hvordan syklus for fylling, holding og tømming av tre reaktorer er faseforskjøvet for å sikre konstant dampforbruk, kort syklustid og jevnest mulig dampretur fra trykkavlastningstank til forvarmingstank. En første reaktor 5A fylles med forvarmet biomasse fra forvarmingstanken 2 og det tilføres damp inntil ønsket trykk og temperatur er oppnådd. Deretter holdes biomassen i reaktoren 5A mens reaktor 5B fylles. Så snart reaktor 5B er fylt, starter fyllingen av reaktor 5C. Etter ønsket holdetid i reaktor 5A, åpnes ventilen 7A i bunnen av reaktor 5A, og biomassen føres over i trykkavlastningstanken 9, hvor det skjer en meget rask trykkavlastning som river opp cellestrukturen i den hydrolyserte biomassen. Etter at reaktor 5A er tømt, stanses fyllingen av reaktor 5C og fyllingen av reaktor 5A starter igjen, samtidig som tilførselen av biomasse fra forvarmingstanken til reaktor 5C stanses. Denne syklusen gjentas kontinuerlig.

Med denne fremgangsmåten skjer det en tilnærmet kontinuerlig overføring av biomasse fra forvarmingstanken 2 til reaktorene 5.

Figur 3 viser typisk utforming av dyse i den første trykkavlastningstanken, som sikrer maksimal dampeksplosjon og desintegrering av biomasse. Det er tenkelig å bruke mer enn en dyse i trykkavlastningstanken. Dysen er beskrevet mer detaljert i vår patentsøknad inngitt samtidig med foreliggende søknad.

Selv om dampretur vha ejektorer er beskrevet her, er det også mulig å hente lavtrykksdamp fra andre trykkavlastningstank 20 med andre metoder, slik som væskeringskompressorer eller gasskompressorer.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: (i) føre biomassen tilnærmet kontinuerlig inn i et første forvarmingstrinn og oppvarme biomassen, (ii) føre den forvarmede biomassen sekvensielt inn i minst to reaktorer, (iii) varme opp og trykksette reaktoren ved tilførsel av damp, (iv) holde reaktoren(e) ved en viss temperatur og trykk i et visst tidsrom (v) føre den oppvarmede og trykksatte biomassen fra reaktoren(e) til en første trykkavlastningstank uten vesentlig trykkreduksjon og avlaste trykket i biomassen raskt ved hjelp av en dyse, slik at biomassen brytes opp, (vi) føre biomassen fra den første trykkavlastningstanken til en andre trykkavlastningstank med et lavere trykk enn trykket i den første trykkavlastningstanken, (vii) føre den behandlede biomassen til et nedstrøms anlegg for videre behandling.

2, Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert vedat trykkreduksjonen i trinn (v) er i området 2-13 bar og trykkreduksjonen i trinn (vi) er i området 0,4 - 1,6 bar.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert vedat trykket i reaktoren er i størrelsesorden 4 -14 bar abs.

4. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert vedat trykket i den første trykkavlastningstanken er i størrelsesorden 1,2-2 bar abs.

5. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedat trykket i den andre trykkavlastningstanken er i størrelsesorden 0,3 - 0,8 bar abs.

6. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedat antallet sekvensielle reaktorer er tre og at trinn (ii) har en varighet på ca. 15 minutter, trinn (iv) har en varighet på ca. 20 minutter og trinn (v) har en varighet på ca. 10 minutter.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, karakterisert vedå stanse fyllingen av den første reaktoren og umiddelbart starte fylling av den andre reaktoren, og når den andre reaktoren er fylt, starte fyllingen av den tredje reaktoren, og gjenta denne sekvensen kontinuerlig.

8. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedå føre damp fra den første trykkavlastningstanken til forvarmingstanken for oppvarming av denne.

9. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedå føre damp fra den andre trykkavlastningstanken til forvarmingstanken og/eller reaktor for oppvarming av disse.

10. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedat å føre ikke-kondenserbare gasser tilbake fra reaktor til forvarmingstanken og deretter føre de ikke-kondenserbare gassene fra forvarmingstanken til et etterfølgende behandlingstrinn.

11. Anordning for termisk hydrolyse av biomasse, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank (2) for forvarming av biomassen (1) til en ønsket temperatur, to eller flere reaktorer (5) forbundet med forvarmingstanken og to eller flere trykkavlastningstanker (9, 20) forbundet med reaktoren(e) for avlastning av trykket til biomassen, karakterisert vedat anordningen innbefatter en damptilførselsledning (6) som tilfører damp fra en damptilførselskilde til de minst to reaktorene (5), en ledning (24) som fører trykksatt biomasse fra reaktoren(e) (5) til en dyse (8) i den første trykkavlastningstank (9), uten vesentlig trykkreduksjon, for avlastning av trykket til biomassen fra reaktoren (5) og en ledning (10) for tilførsel av damp fra den ene trykkavlastningstanken (9) til forvarmingstanken (2), og en andre trykkavlastningstank (20) forbundet med den første trykkavlastningstanken (9) for avlastning av trykket til biomassen fra den første trykkavlastningstanken (9), hvilken andre trykkavlastningstank (20) er forbundet med forvarmingstanken (2) med en ledning (23) for retur av damp fra den andre trykkavlastningstanken (20) til forvarmingstanken (2).

12. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert vedat forvarmingstanken (2) er forbundet med en omrøringspumpekrets (3) for resirkulasjon av forvarmet biomasse, at dampreturledningen (23) fra den andre trykkavlastningstanken (20) er forbundet med omrøringspumpekretsen (3) via en ejektor (18), og/eller at dampreturledningen (23) fra den andre trykkavlastningstanken (20) er forbundet via en ejektor (17) med damptilførselsledningen (6) for tilførsel av damp til reaktoren(e) (5).

13. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert vedat dampreturledningen (23) fra den andre trykkavlastningstanken er forbundet med en eller flere kompressorer for å komprimere damp fra den andre trykkavlastningstanken (20) og føre den komprimert dampen til forvarmingstanken (2) og/eller reaktoren(e) (5).

14. Anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 11-13,karakterisert vedat de minst to reaktorene (5) er forbundet med forvarmingstanken (2) med en ledning (21) for ikke-kondenserbare gasser, og at forvarmingstanken (2) innbefatter en ledning (25) for å føre de ikke-kondenserbare gassene til et nedstrøms behandlingsanlegg.

15. Anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 11-14,karakterisert vedat den første trykkavlastningstanken (20) innbefatter en eller flere dyser (8) for tilførsel av hydrolysert biomasse fra den minst ene reaktoren (5) for å oppnå maksimal trykkavlastning og desintegrering av biomasse.