NO329214B1

NO329214B1 - Med mellomrom forbundne ikke-vevede deponerbare kirurgiske laminater

Info

Publication number: NO329214B1
Application number: NO20022323A
Authority: NO
Inventors: Edward Ankuda; Eric Thompson
Original assignee: Allegiance Corp
Priority date: 1999-11-16
Filing date: 2002-05-15
Publication date: 2010-09-13
Also published as: KR100648753B1; BG106704A; US6638605B1; HUP0203260A2; WO2001036188A1; JP2003514686A; CN1423592A; KR20020060232A; PL355100A1; JP2013049280A; CN1210145C; CA2391565A1; SK6832002A3; EP1242238A4; AU770431B2; NZ519319A; MXPA02004908A; CA2391565C; JP5552150B2; NO20022323L

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt nye og forbedrede deponerbare eller engangs ikke-vevede laminater og nye og forbedrede fremgangsmåter for tilveiebringelse derav, samt nye og forbedrede kirurgiske draperinger (eng: dråpes) og kapper (eng: gowns) omfattende de nye og forbedrede deponerbare ikke-vevede laminatmaterialene. Mer spesifikt angår oppfinnelsen nye og forbedrede deponerbare kirurgiske flerlagslaminater som inkluderer ikke-vevede sjikt der lagene av laminatet bindes på en spesialisert, fleksibel måte som gjør at det tilveiebringes materialer med bedre mykhet, håndterbarhet (eng: hand) og draperingsevne og at de ønskede materialegenskapene til sjiktene opprettholdes og uttrykkes på en bedre måte slik at det tilveiebringes mer tilfredsstillende produkter.

Operasjonskapper og -draperinger har vært anvendt innenfor kirurgien for å holde et område sterilt. Operasjonskapper har vært anvendt innenfor

sykehusmiljøer for å beskytte mot væsker og mikroorganismer under kirurgiske inngrep og andre prosedyrer. Operasjonskapper for engangsbruk er typisk laget av ikke-vevede, deponerbare tekstiler. Slike kapper inkluderer typisk et enhetlig kroppspanel eller flere paneler inklusive et forsidepanel, to baksidepaneler som er festet til sidene av forsidepanelet og som forløper vekk fra forsidepanelet og to ermer som er tilveiebrakt ved de møtende kantene av front- og sidepanelene. Forsidepanelet dekker forsiden av helsearbeideren under det pågående gjøre-målet. Baksidepanelene er festet rundt og overlapper hverandre slik at de dekker ryggen til helsearbeideren og en sammenknytningskonstruksjon. Typiske operasjonskapper vil inkludere to utvendige festeanordninger og to innvendige festeanordninger. De innvendige festeanordningene anvendes for å feste den innerste andelen av kappen. De utvendige festeanordningene anvendes for å sikre at baksiden av kappen overlapper rundt ryggen til helse-personellet.

Sterile kirurgiske draperinger er også kjente, og er i utstrakt bruk for å skape et sterilt operasjonsområde og for å beskytte pasienten. Kirurgiske draperinger finnes i en rekke former og størrelser, og det har vært tilveiebrakt mange spesialtilpassede draperinger for spesielle typer kirurgiske inngrep. Som et eksempel kan disse draperingene være tilveiebrakt i form av en rektangulær duk for å drapere operasjonsbordet, dekke et bedøvelsesområde eller for å dekke pasientens ben eller mage. Mer spesialtilpassede draperinger kan inkludere huller for ben eller armer etter behov for forskjellige typer inngrep, slik at visse deler av pasientens kropp dekkes av draperingen mens andre andeler eksponeres, liggende på en annen seksjon av draperingen. Enkelte draperinger er tilveiebrakt med åpninger eller vinduer kalt fenestrasjoner som definerer et avgrenset område rundt et innsnittsområde. Draperinger med fenestrasjoner kan være tilveiebrakt med ekstra absorberende sjikt rundt åpningenes periferi. Overflateaktive stoffer kan anvendes for å gjøre deler av draperingene anti-bakterielle, antimikrobielle og/eller vanntette etter behov for de aktuelle kirurgiske inngrepene. Enkle, rektangulære draperinger kan også anvendes som absorberende kirurgiske håndklær eller tørkekluter. Endelig kan draperingene inkludere forskjellige typer paneler festet til hverandre. For eksempel kan en borddrapering inkludere et tykkere, absorberende bordplatepanel og flere til-festede sidepaneler med en tynnere, mindre absorberende konstruksjon som kun fungerer som sprutbeskyttelse for eller dekker til de underliggende andelene av bordet.

Tidligere kirurgiske draperinger og kapper har vært laget av vevede naturtekstilmaterialer, vanligvis bomull. Disse klesartiklene ble sterilisert i en autoklav før de ble benyttet under en operasjon. Alternative tekstiler omfattende syntetiske fibre har vært tilsatt og anvendt. Senere, med fremveksten av ikke-vevede tekstilmaterialer, har draperinger og kapper omfattende ikke-vevede materialer vært anvendt for å tilveiebringe deponerbare kapper og draperinger for engangsbruk.

Tidligere draperinger og kapper laget av ikke-vevede materialer har en

rekke ulemper. De ikke-vevede formdukssjiktene (eng: web layers) heftes typisk til et filmsjikt for å tilveiebringe et fluidtett laminatmateriale som brukes til å lage operasjonskappen. Varmsmelte-bindemidler har i alminnelighet vært påført over så godt som hele overflaten av ett av sjiktene for å lime sammen formduk- og filmsjiktene for å skape laminatene. Disse laminatene karakteriseres ved en plateliknende stivhet og dårlig draperingsevne, noe som gjør dem ukomfortable for det medisinske personellet som har dem på seg. Ermer laget av disse tek-stilene føyer seg ikke særlig godt etter brukerens håndledd, og tillater ofte kroppsfluider å renne langs folder ved håndleddet og under hanskelinningen til

brukerens hud, noe som er uakseptabelt. Videre er filmene som anvendes for å tilveiebringe en virkningsfull fluidtetning i alminnelighet ikke pustende, og kapper laget av disse laminatene kan følgelig være uutholdelig varme for det kirurgiske personellet som må ha dem på seg.

Forsøk på å gjøre disse ikke-vevede kirurgiske materialene mykere og gi dem en mer klesliknende kvalitet har drevet enkelte produsenter til å forsøke med punktvis termisk binding av sjiktene ved hjelp av varme- og trykkvalser eller ultrasoniske sveiseteknikker. Typene tilveiebrakt ved varme- og trykk-bindinger er ugunstige fordi de ikke-vevede sjiktene knuses og smeltes i prosessen, og deres ønskede egenskaper så som luftighet (eng: loft), fleksibilitet og mykhet forringes. Smeltebindingspunktene blir stive og lite fleksible og bøyelige, slik at den totale mykheten, følelsen og draperingsevnen til disse materialene er bedre men fortsatt ikke så bra som en skulle ønske. Varme-bunnede laminater kan dessuten kun tilveiebringes fra korrekt varmekapasitets-anpassede termoplastiske materialer, noe som begrenser typene materialsjikt som kan anvendes for å tilveiebringe de kirurgiske laminatene og således legger uønskede føringer på produktets design og endelige kvalitet.

Fra US 5,843,057 fremgår det et filmbasert, ikkevevet laminat med en limforsterket, strekkfortynnet film. Filmen kan puste og det kan påføres områder med klebemiddel for å forbedre holdbarhet og styrke av den strekkfortynnede filmen.

Overraskende, sett i lys av det foregående, er det nå oppdaget at det kan tilveiebringes nye og forbedrede deponerbare, ikke-vevede kirurgiske laminater med dramatisk reduserte mengder bindemiddel påført i en spesiell bindings-konstruksjon som skaper forbedrede deponerbare ikke-vevede kirurgiske laminater med bedre mykhet, håndterbarhet, draperingsevne og komfort-egenskaper. Mer spesifikt, og i overensstemmelse med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, omfatter et nytt og forbedret deponerbart laminat et filmsjikt, minst ett ikke-vevet formdukssjikt og flere med mellomrom tilveiebrakte, ikke-avgrensede klynger av bindemiddel (eng: adhesive dusters). Hver bindemiddelklynge omfatter flere diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel som binder filmsjiktet til formdukssjiktet. Bindemiddelklyngene er fortrinnsvis tilveiebrakt i en avstand fra hverandre i et regulært, gjentagende mønster som forløper over hele laminatets lengde og bredde.

Med ikke-avgrenset menes at klyngene av bindemidler ikke inkluderer en påført heltrukken grense eller periferi av bindemiddel som avgrenser klynge-området. Hver klynge er en periferiløs gruppering av med mellomrom påførte dråper. Hvert klyngeområde er fleksibelt brettbart i alle retninger i forhold til laminatets plan, noe som antas å bidra til en bedret håndterings- og draperingsevne for de nye og forbedrede laminatene. Det lave innholdet av bindemidler og de fleksible bindingsmetodene gjør det mulig å opprettholde den totale mykheten og andre gunstige egenskaper ved formdukene, så som absorberingsevnen, under lamineringsprosessen samt å beholde og bedre uttrykke disse egenskapene i de ferdige laminatene og produktene.

Filmsjiktene er fortrinnsvis termoplastiske materialer som tåler gammasterilisering. De termoplastiske filmsjiktene danner fortrinnsvis et tilfredsstillende fluidtett sjikt som hindrer overføring av fluid og patogent materiale mellom operasjonspersonell og pasienter gjennom laminatet. Filmene kan, men trenger ikke, være pustende. Eksempler på termoplastiske filmer som kan anvendes for å tilveiebringe filmsjiktet inkluderer polyolefiner, polyolefine kopolymerer, polyestere og kopolyestere for å nevne noen. De termoplastiske filmene kan være laget av nær sagt et hvilket som helst filmdannende termoplastisk materiale som er egnet for bruk nær huden og som tåler kommersielle steriliseringsprose-dyrer.

I en foretrukket utførelsesform omfatter de termoplastiske filmsjiktene pustende, ugjennomtrengelige termoplastiske filmer valgt blant monolittiske termoplastiske filmer eller mikroporøse termoplastiske filmer. Spesielt foretrukne filmer er elastomere filmer av monolittisk termoplastisk kopolyester. Polypropylenbaserte filmer er mindre foretrukket på grunn av at de er instabile under gammasteriliseringsprosessering. Filmsjiktene kan generelt ha en basisvekt på fra omtrent 8,48 til omtrent 169,53 gram/kvadratmeter og ha en film-tykkelse på fra omtrent 6,35 til omtrent 76,20 mikrometer.

De ikke-vevede formdukssjiktene er fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, termoplastiske materialer som også tåler gammasteriliseringsprosessering. De ikke-vevede formdukene kan være våtlagte (eng: wet laid), tørrlagte (eng: dry laid), surrede (eng: spunlaced), limte, termisk bunnede eller (eng: spunbonded-melt blown-spunbonded) (SMS) typer av ikke-vevede formduker. Formdukene kan være laget av termoplastiske fibre, regenererte fibre, naturfibre og såkalte tokomponent- eller mantel-kjerne fibre (eng: sheath-core fibers), og kan omfatte blandinger av to eller flere av de ovennevnte fibertypene. De ikke-vevede formdukene kan ha en basisvekt på fra omtrent 8,48 til omtrent 135,62 gram/ kvadratmeter.

I én utførelsesform omfatter bindemidlene som anvendes i laminatene også termoplastiske bindemidler, varmeherdende bindemidler og/eller kryss-bunnede bindemidler som tåler gammasterilisering. Eksempelvise termoplastiske bindemidler inkluderer olefin polymer- og kopolymer-bindemidler så som etylenvinylacetat, styren, maleinsyreanhydrid-modifisert polyetylen eller polypropylen; polyamid-bindemidler, polyester- og polyuretan-bindemidler. Eksempler på varmeherdende bindemidler kan inkludere (met)akryliske bindemidler eller styren-bindemidler for å nevne noen. Andre bindemidler som konvensjonelt anvendes for ikke-vevede materialer kan også anvendes.

I én utførelsesform tilveiebringes nye og forbedrede tolags laminater som inkluderer filmsjiktet og ett enkelt formdukssjikt punktvis bundet til hverandre. I en alternativ utførelsesform tilveiebringes nye og forbedrede trelags laminater som omfatter et termoplastisk filmsjikt med første og andre motsatt rettede hovedflater, et første termoplastisk ikke-vevet formdukssjikt tilveiebrakt inntil den første hovedflaten, et andre termoplastisk ikke-vevet formdukssjikt tilveiebrakt inntil den andre hovedflaten og mange med mellomrom tilveiebrakte, ikke-avgrensede klynger av bindemiddel omfattende med mellomrom påførte dråper av bindemiddel som hefter det første formdukssjiktet til den første hovedflaten og det andre formdukssjiktet til den andre hovedflaten. I de nye og forbedrede trelags eller trippel laminatene kan den første og den andre formduken være identiske eller forskjellige. Filmsjiktet er fortrinnsvis en pustende, ugjennomtrengelig termoplastisk film og det første og det andre ikke-vevede formdukssjiktet omfatter forskjellige materialer.

I et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse, i én utførelses-form, en ny og forbedret fremgangsmåte for å tilveiebringe et deponerbart laminat. Fremgangsmåten omfatter trinnene med å tilveiebringe en ikke-vevet formduk med en hovedflate og en tilhørende lengdedimensjon og en i det vesentlige vinkelrett breddedimensjon. Flere diskrete dråper av bindemiddel påføres formdukoverflaten i en avstand fra hverandre på en slik måte at det skapes grupper av med mellomrom påførte dråper på formdukoverflaten i periferiløse klynger. Videre tilveiebringes flere av disse klyngene i en avstand fra hverandre på formdukoverflaten over i det vesentlige hele formdukover-flatens lengde og bredde. Formdukoverflaten og bindemiddeldråpene bringes i kontakt med en overflate av et filmsjikt slik at filmsjiktet og formdukssjiktet heftes sammen på en fast, men fleksibel måte og danner det deponerbare laminatet. I en foretrukket utførelsesform tilveiebringes de ikke-avgrensede klyngene av bindemiddeldråper i et regulært, periodisk mønster eller system av bindemiddelklynger.

I én utførelsesform påføres dråper av bindemiddel på en spesialtilpasset måte på formdukoverflaten ved å anvende en etset dyptrykkvalse med diskrete, med mellomrom påførte tilveiebrakte av bindemiddel i regulære innsenkninger i den periferiske overflaten derav. Det tilveiebringes også en elastomerdekket trykkvalse med en periferisk pressflate. Pressflaten på trykkvalsen innbefatter mange relativt uthevede øy-liknende kontaktflater separert av mange spor. Trykkvalsen plasseres ved siden av dyptrykkvalsen på en slik måte at det dannes et inngrep (eng: nip) derimellom som er slik at de uthevede kontaktflatene på trykkvalsen bringes i pressende kontakt med andeler av den periferiske overflaten av dyptrykkvalsen. De innsenkede andelene av trykkvalsens pressflate bringes ikke i kontakt med den periferiske overflaten av dyptrykkvalsen.

Dyptrykkvalsen og trykkvalsen roteres, og den ikke-vevede formduken føres inn i inngrepet derimellom. En andel av de med mellomrom tilveiebrakte dråpene av bindemiddel overføres fra innsenkningene i dyptrekksrullens overflate til den første formdukoverflaten. Med mellomrom tilveiebrakte klynger av med mellomrom påførte dråper av bindemiddel overføres på denne måten kun til de andelene av den første overflaten av formduken som svarer til de overflatearealene av den andre overflaten av formduken som er i kontakt med de uthevede kontaktflatene av trykkvalsen.

I én utførelsesform kan de uthevede kontaktflateandelene av trykkvalsen tilveiebringes i et regulært mønster av med mellomrom tilveiebrakte kolonner og rader av uthevede kontaktflater. Trykkvalsen vil typisk ha en i det vesentlige sylindrisk utforming som definerer en kjerne-lengdeakse. I en foretrukket utførelsesform tilveiebringes det periodiske mønsteret av uthevede kontaktflateandeler på trykkvalsens overflate langs en skrulinje, slik at en gitt rad av uthevede kontaktflater forløper i spiral langs kjernens eller stammens lengdeakse. Denne konstruksjonen av kontaktflater gir en glattere og mer nøyaktig overføring av bindemiddelklyngene med mindre vibrasjon og uregelmessig-heter.

Dråper av bindemiddel kan tilveiebringes i innsenkningene i dyptrykkvalsens overflate ved å dykke ned en andel av dyptrykkvalsens overflate i et reservoar av bindemiddel. Overskytende bindemiddel kan fjernes fra alle andeler av dyptrykkvalsens overflate utenom innsenkningene ved anvendelse av en bestrykningskniv. Bindemiddelreservoaret og bestrykningskniven plasseres et sted langs rotasjonsbanen til dyptrykkvalsen som ligger før inngreps-punktet der trykkvalsens kontaktflater bringes i kontakt med dyptrekkvalsens overflate.

I en alternativ fremgangsmåte, når det anvendes filmer som er van-skelige å hefte til eller det anvendes relativt temperaturfølsomme ikke-vevede formdukmaterialer, kan det være fordelaktig å påføre dråpene av bindemiddel på filmoverflaten i stedet for på formdukoverflaten. Dette kan oppnås ved å reversere posisjoneringen av forsyningsenhetene for den valsede filmen og de valsede, ikke-vevede formdukene.

I nok et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse, i én ut-førelsesform, nye og forbedrede deponerbare kirurgiske draperinger og kapper som omfatter de nye og forbedrede laminatmaterialene. Draperingene omfatter et stykke av et engangslaminat ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse og kan inkludere fenestrasjoner og ett eller flere panelelementer festet til laminatpanelet ved et vindu eller ved periferikanten av laminatpanelet.

I én utførelsesform tilveiebringes nye og forbedrede operasjonskapper omfattende en kroppsandel og to ermer festet til kroppsandelen. Kroppsandelen inkluderer et forsidepanel og to motstående baksidepaneler festet til forsidepanelet. Et knytbart bånd (eng: tie member) er festet til kroppsandelen for å binde kappen i lukket stilling på brukeren. Ermene og/eller kroppsandelen innbefatter et deponerbart laminat ifølge en utførelsesform av denne oppfinnelsen. I en foretrukket utførelsesform er kroppsandelen og ermene laget av et pustende, ugjennomtrengelig engangslaminat som beskrives her. Alternativt kan en også tenke seg operasjonskapper bestående av ett panel omfattende et nytt og forbedret engangslaminat ifølge denne oppfinnelsen.

En hovedfordel ved de nye og forbedrede laminatene, draperingene og kappene ifølge utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er at disse produktene er mykere og utviser bedre håndterings- og draperingsevne sammenliknet med kommersielt tilgjengelige draperinger og kapper.

En annen fordel ved de nye og forbedrede laminatene og kappene er at de er mer konforme, slik at den uønskede kanaliseringen av fluider under operasjonshansker reduseres betydelig eller elimineres.

En ytterligere fordel ved laminatene, draperingene og kappene ifølge foreliggende oppfinnelse er at de innehar bedre estetiske kvaliteter i form av behagelig utseende og tekstur.

Nok en ytterligere fordel ved laminatene og de ferdige artiklene ifølge utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er at den drastiske reduksjonen av av mengden bindemiddel gir mulighet for en økt kjemisk absorpsjon. For eksempel vil en større prosentvis andel av ikke-vevede materialer bedre kunne realisere deres absorberingsevne.

Nok en ytterligere fordel ved laminatene og artiklene ifølge utførelses-former av foreliggende oppfinnelse er muligheten for en økt mekanisk absorpsjon av fluider ettersom den mer åpne, tredimensjonale konstruksjonen fanger opp mer fluider.

Andre fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelsen og de vedlagte figurene, av hvilke: Figur 1 er et plansnitt sett ovenfra av det nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatet ifølge én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er en perspektivskisse av det nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatet vist i figur 1, med lagene trukket fra hverandre; Figur 3 er et elevert tverrsnitt av det nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatet som vist i figurene 1-2, og viser en folding av laminatet for å illustrere laminatenes fleksibilitet i bindingsområdene, noe som bidrar til den forbedrede mykheten og draperingsevnen; Figur 4 er et elevert tverrsnitt av et nytt og forbedret trelags eller trippelt kirurgisk engangslaminat ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 5 er en skjematisk fremstilling av en fremgangsmåte og anordning for laminering som kan anvendes for å tilveiebringe de nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatene ifølge en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 6 er en skjematisk fremstilling av lamineringsanordningen tilsvarende figur 5, men viser posisjoneringen av filmtilførselen og formduk-tilførselen reversert for å påføre dråper av bindemiddel på filmoverflaten i stedet for på formdukoverflaten; Figur 7 er en forstørret perspektivskisse av en andel av anordningen i figur 5, og illustrerer inngrepet mellom en elastomerdekket trykkvalse med uthevede kontaktarealer og en overflate av en dyptrykkvalse med mange innsenkninger som inneholder dråper av bindemiddel; Figur 8 er en perspektivskisse av en kirurg som har på seg en ny og forbedret deponerbar operasjonskappe ifølge én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 9 er en perspektivskisse av operasjonskappen vist i figur 7, sett bakfra; Figur 10 er en perspektivskisse av operasjonskappen vist i figur 7 før den er knyttet sammen; Figur 11 er en elevert skisse sett forfra av en annen ny og forbedret deponerbar operasjonskappe ifølge en alternativ utførelsesform; Figur 12 er et plansnitt sett ovenfra av en ny og forbedret deponerbar angiokardiografi-operasjonskappe ifølge nok en annen utførelsesform av oppfinnelsen; og Figur 13 er et plansnitt sett ovenfra av en ny og forbedret deponerbar laparatomi-operasjonskappe ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye og forbedrede kirurgiske engangslaminater og nye og forbedrede fremgangsmåter for å lage dem. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også nye og forbedrede deponerbare kirurgiske draperinger og kapper laget av de forbedrede kirurgiske laminatmaterialene.

Mer spesifikt, og nå med henvisning til figur 1, er det vist en seksjon av et nytt og forbedret kirurgisk engangslaminat angitt generelt med referanse-nummer 10. Som vist i figurene 1-3 omfatter det kirurgiske engangslaminatet 10 et filmsjikt 12, et ikke-vevet formdukssjikt 14 og flere ikke-avgrensede bindemiddelklynger 16. Hver ikke-avgrensede bindemiddelklynge 16 omfatter en periferiløs gruppering av mange diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel 18 som holder sammen den ikke-vevede formduken 14 og filmsjiktet 12. Som vist i den foretrukne utførelsesformen i figurene 1-3 omfatter klyngene 16 bindemiddeldråper 18 påført i vedsideliggende rader i et 2-3-2 mønster. Selv om et 2-3-2 mønster er vist i denne utførelsesformen kan andre dråpemønstre like gjerne anvendes.

Klyngene 16 av med mellomrom påførte dråper 18 bør generelt være ikke-avgrensede eller periferiløse. Med dette menes av det ikke finnes en omkringliggende rand av bindemiddel som omslutter dråpene 18, noe som i så fall vil kunne gjøre laminatet stivere ved bindingsområdene eller være til hinder for en fleksibel folding i w-, x-, y- eller z-retningen som vist i figur 1. Som illustrert i figur 3 gjør tilveiebringelsen av individuelle, spredte dråper 18 det mulig å brette eller bøye laminatet 10 i hvilken som helst av w-, x-, y- og z-retningene inne i en gitt bindemiddelklynge 16. Den med mellomrom tilveiebrakte oppstillingen av bindemiddelklynger 16 muliggjør bretting av laminatet 10 mellom vedsidenliggende bindemiddelklynger 16, og de med mellomrom påførte, individuelle dråpene 18 muliggjør bretting av laminatet 10 inne i eller gjennom bindemiddelklyngene 16, slik at den totale mykheten og håndterings- og draperingsevnen til laminatet 10 bedres. For eksempel, dersom laminatet 10 brettes over en bordkant dannes det en brettekant som løper i laminatets plan, så som langs aksene w, x, y eller z. Laminatet 10 vil bøyes, foldes og brettes langs brettelinjen på bordkanten på en tøyelig, konform måte der det bøyes inne i de bindemiddelklyngene 16 som ligger langs brettekanten og i de ikke-bunnede andelene av laminatet 10 som ligger langs brettekanten mellom bindemiddelklyngene 16. Avstanden mellom dråpene 18 gjør at filmsjiktet 12 og/eller formdukssjiktet 14 kan bøyes, brettes eller komprimeres også mellom dråpene 18 langs en gitt brettekant, og tilveiebringer med det en mykere følelse og bedre draperingsevne.

Termisk binding eller ultrasonisk sveising av termoplastiske sjikt gir ikke den samme graden av mykhet, fleksibilitet og draperingsevne, ettersom bindepunktene er harde, stive segmenter. De bunnede segmentene smeltes og stivner, og bindes således ikke sammen på en fleksibel, bøybar måte. Tilsvarende, ved tidligere limemetoder, ble omtrent hele overflaten til filmsjiktet og formdukssjiktet bundet sammen, hvilket ga laminatene en plateliknende stivhet. Termobinding, og også adhesiv binding ved anvendelse av hule bindinger, skaper fortsatt stive periferilinjer i de bunnede områdene, noe som reduserer foldeevnen i bindeområdet og med det negativt påvirker den totale mykheten og draperingsevnen.

Ifølge den foretrukne utførelsesformen er det i figurene 1-3 vist tolags-laminater 10.1 figur 4 er det vist en alternativ utførelsesform omfattende et trelags- eller trippellaminat 20. Trelagslaminatet 20 omfatter et mellomliggende filmsjikt 22 med en første hovedflate 24 og en motsatt rettet, andre hovedoverflate 26. Et første ikke-vevet formdukssjikt 28 anbringes inntil den første hovedflaten 24 av filmsjiktet 22. Et andre ikke-vevet formdukssjikt 30 anbringes inntil den andre hovedflaten 26. En første gruppe av med mellomrom tilveiebrakte, ikke-avgrensede bindemiddelklynger 32, som hver omfatter mange diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel 34, fester den første ikke-vevede formduken 28 til den første hovedflaten 24 av filmsjiktet 22. En andre gruppe av med mellomrom tilveiebrakte, ikke-avgrensede bindemiddelklynger 36, som hver omfatter mange diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel 38, fester den andre ikke-vevede formduken 30 til den andre hovedflaten 26.

Selv om det ikke er et krav til trelagslaminater og ikke er vist i figur 4, kan den første gruppen av bindemiddelklynger 32, i én utførelsesform, være tilveiebrakt i en overliggende linjeføring med den andre gruppen av bindemiddelklynger 36, slik at dråpene 34 linjeføres med dråpene 38. Selv om laminatet 10 er et tolagslaminat som vist og laminatet 20 er et trelagslaminat, kan ytterligere ikke-vevede formdukssjikt eller andre sjikt legges til laminatet 10 eller laminatet 20 ved anvendelse av den samme punktvise bindingsstrukturen og de samme fremgangsmåtene, dersom dette er ønskelig.

De nye og forbedrede, punktvis bunnede tolagslaminatene 10 og trelagslaminatene 20 har en tredimensjonal struktur som ikke bare tilveiebringer en bedre mykhet og draperingsevne, men også tilveiebringer en forbedret kjemisk og mekanisk absorberingsevne ved å tilveiebringe store, mellomliggende områder uten bindemiddel i laminatet og eksponere store mengder interne formduk-overflatearealer. Rommene 40 mellom lagene representerer et inn-vendig volum som muliggjør mekanisk absorbsjon av fluider som følge av kapillærmigrasjon og fukttransporterende (eng: wicking). De eksponerte, ikke-bunnede interne formdukoverflatene, så som overflatene 42 og 44 som henholdsvis er vist i figurene 3 og 4, gjør det mulig for kjemisk absorberende formdukfibre og ikke-vevede formdukstrukturer, dersom slike anvendes, å kjemisk og/eller mekanisk absorbere ytterligere fluider.

De nye og forbedrede tolagslaminatene 10 og trelagslaminatene 20 muliggjør en dramatisk reduksjon av mengden bindemiddel som anvendes, slik at det tilveiebringes en bedre mykhet og tøyliknende egenskaper med en betydelig reduksjon av materialkostnadene. Mer konkret tilveiebringes tilfredsstillende punktvis bunnede kirurgiske engangslaminater, så som laminatet 10 og laminatet 20, med en mengde bindemiddel som er fra omtrent 5% til omtrent 70% av den mengden bindemiddel som hittil har vært anvendt for doble eller triple laminater, fortrinnsvis med en mengde bindemiddel som er fra omtrent 10 til omtrent 30% av mengdene som tidligere har vært anvendt og helst med en mengde som er fra omtrent 14 til omtrent 25% av mengdene som tidligere har vært anvendt. Uttrykt på en annen måte kan de nye og forbedrede laminatene ifølge en foretrukket utførelsesform inneholde så lite som fra omtrent 0,25 til omtrent 5 vekt% bindemiddel. Denne betydelige reduksjonen av bindemiddelmengden fører til lavere kostnader. Reduksjonen av bindemiddelmengden og den punktvise påføringen av bindemiddelet gir videre produktet bedre egenskaper.

De nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatene ifølge denne oppfinnelsen anvender en termoplastisk polymerfilm som filmsjiktet 12 eller 22. Generelt kan en hvilken som helst film som danner en termoplastisk polymer anvendes. Det er foretrukket at den termoplastiske polymerfilmen tåler kommersielle steriliseringsmetoder, som kan inkludere varmesterilisering, etylenoksid eller annen kjemisk sterilisering, eller strålingssterilisering, så som gammasterilisering. Spesielt foretrukket er at den valgte termoplastiske filmen er egnet for gammasterilisering.

Termoplastiske polymerfilmer som kan anvendes som filmsjiktet 12 eller 22 inkluderer olefine polymerer og kopolymerer, polyester-polymerer og -kopolymerer og polyamid-polymerer og -kopolymerer, for å nevne noen. Olefine polymerer og kopolymerer kan inkludere polyetylener; polypropylen; etylen-propylen kopolymerer; kopolymerer av etylen med andre etylenisk umettede monomerer så som vinylhalider, vinylacetat, vinyliden-halider, vinylalkohol, styren, (met)akrylsyre, estere av (met)akrylsyre og akrylnitril, for å nevne noen; og gummiaktige kopolymerer så som etylenpropylengummi (EPR), etylenpropylendiengummi (EPDM), styrenakrylnitrilgummi (SAR), styren-butadiengummi (SBR) og elastiske kopolymerer av akrylnitril-butadien (BAN), for å nevne noen. De termoplastiske filmene kan være støpte filmer, ekstruderte filmer eller forkomprimerte (eng: blown) filmer. Vanndampavsatte eller metalli-serte polymer- eller metallfilmer kan også anvendes som filmsjikt. Filmene vil generelt ha en tykkelse på fra omtrent 6,35 til omtrent 127 mikrometer, for-trinnvis fra omtrent 10,16 til omtrent 101,60 mikrometer. Gammasteriliserbare filmer er foretrukket, og av denne grunn er polypropylenbaserte filmer mindre foretrukket. En spesielt foretrukket termoplastisk polymerfilm for anvendelse som filmsjiktet 12 eller 22 er en blandet polyetylenfilm som omfatter lineær lavtetthetspolyetylen (LLDPE) og lavtetthetspolyetylen og som har en tykkelse som er fra omtrent 12,70 til omtrent 50,80 mikrometer. Egnede termoplastiske filmer gjør laminatene ugjennomtrengelige for fluid og forhindrer overføring av fluid mellom pasienten og operasjonspersonellet gjennom film-sperresjiktet.

Ifølge en foretrukket utførelsesform er de nye og forbedrede laminatene pustende og ugjennomtrengelige. I disse utførelsesformene anvendes et pustende, ugjennomtrengelig termoplastisk polymer-filmsjikt som filmsjiktet 12 eller 22. De pustende filmsjiktene kan omfatte monolittiske filmer eller mikro-porøse filmer, som er kjente for fagfolk på området. Spesielt foretrukne monolittiske filmer omfatter HYTREL® termoplastiske polyeter-ester blokk-kopolymer elastomerfilmer tilgjengelig fra E.l. duPont de Nemours and Company og ARNITEL® kopolyester-elastomerfilmer, som henholdsvis omfatter harde og myke segmenter av polybutylen-tereptalat og amorfe polyestere eller polyetere, tilgjengelige fra DSM Engineering Plastics. Andre pustende, ugjennomtrengelige filmer, så som polyeteramidfilmer som selges under varebetegnelsen PEBAX® fra Elf Atochem, kan anvendes, samt pustende filmer som omfatter polyuretan, som er kommersielt tilgjengelig fra flere kilder.

De ikke-vevede formdukene for anvendelse som formdukssjiktene 14, 28 og 30, som vist i figurene 1-4, kan omfatte nær sagt en hvilken som helst ønskelig ikke-vevet formduk. De ikke-vevede formdukene velges fortrinnsvis blant ikke-vevede formdukmaterialer som kan gammasteriliseres, og av denne grunn er polypropylenbaserte ikke-vevede materialer mindre foretrukket. En hovedfordel ved de nye og forbedrede punktvis bunnede laminatene ifølge foreliggende oppfinnelse er at de ikke-vevede formdukmaterialene ikke trenger å være termoplastiske, men også kan omfatte naturfibre, regenererte fibre eller syntetiske fibre som ikke er termoplastiske av natur. For eksempel kan spesial-anpassede laminater inkludere glass-, metall- eller keramiske fibre som inneholder ikke-vevede materialer. En foretrukket klasse av ikke-vevede formdukssjikt omfatter ikke-vevede formdukmaterialer av termoplatisk polymer. En annen foretrukket klasse av ikke-vevede formdukssjikt omfatter rayonfiber, dvs. regenererte myke (eng: pulp) cellulose-trefibre, for anvendelse i laminater der absorberingsevnen er viktig. De ikke-vevede formdukmaterialene kan være våtlagte (eng: wet laid), tørrlagte (dry-laid), surrede (eng: spunlaced) eller (eng: spunbonded-melt blown-spunbonded) (SMS) typer som er velkjente for fagfolk på området.

Foretrukne termoplastiske, ikke-vevede formduker for anvendelse her inkluderer 100% termisk bunnede polyester-stapelfibermaterialer tilgjengelig fra Freudenberg, Durham, North Carolina. Det kan også anvendes et limt, ikke-vevet polyesterfibermateriale som er kommersielt tilgjengelig fra PGI, Mooresville, North Carolina. Når absorberingsevnen er viktig kan det anvendes et ikke-vevet materiale av rayonfiber. I en foretrukket utførelsesform anvendes en biologisk nedbrytbar termoplastisk polymer-formduk som omfatter en ikke-vevet formduk laget av surrede fibre av polyvinylalkohol. For utførelsesformer som ikke skal gammasteriliseres kan det anvendes et ikke-vevet formdukssjikt av SMS-polypropylen.

Spesielt foretrukne ikke-vevede materialer for anvendesle som formdukssjiktene 14, 28 eller 30 inkluderer ikke-vevede naturfiber/polyesterfiber-material-blandinger som for eksempel surrede 55% mykfibre av cellulosetre/45% ikke-vevede poyestermaterialer som selges under varebetegnelsene OPTIMA® og SONTARA®, tilgjengelige fra E.l. du Pont de Nemours and Company. Andelene av forskjellige fibre i blandingene kan varieres, og de ikke-vevede materialene vil fortsatt være anvendbare for foreliggende oppfinnelse.

En annen spesialklasse av ikke-vevede materialer av termoplastisk polymer for anvendelse i en foretrukket utførelsesform er ikke-vevede materialer basert på eller omfattende tokomponent- eller mantel/kjerne-fibre. Disse tokomponentfibrene kan omfatte polyetylen/polyamidfibre, polyetylen/- polyesterfibre og polyester/polyesterfibre, for å nevne noen. Ikke-vevede materialer av surrede tokomponentfibre av typen som kan anvendes her er kommersielt tilgjengelige fra BBA, Simpsonville, South Carolina.

Bindemidlene som kan anvendes her for punktvis å binde sammen filmsjiktet og formdukssjiktet eller formdukssjiktene kan generelt omfatte termoplastisk polymer-bindemidler, idet termoplastiske varmsmelte-bindemidler generelt er foretrukket. Varmsmelte-bindemidlene kan omfatte etylenvinylacetat, styren, polyolefiner, modifiserte polyolefiner, polyamider og/eller polyestere. Et for tiden foretrukket varmsmelte-bindemiddel for anvendelse her omfatter etylenvinylacetat (EVA) tilgjengelig fra ATO Findley, Wauwatosa, Wisconsin. Et hvilket som helst egnet bindemiddel kan anvendes, men det er imidlertid fortrinnsvis termoplastisk og tåler sterilisering i form av gammabestråling.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan det tilveiebringes nye og forbedrede laminatmaterialer egnet for kirurgisk engangsbruk og for andre ikke-kirurgiske anvendelser av filmsjikt og formdukssjikt med et bredt spekter av basisvekter og et bredt spekter av sjikttykkelser. Ifølge de foretrukne utførelsesformene vil de nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatene med bedre mykhet og draperingsevne omfatte filmsjikt med en tykkelse fra omtrent 10,16 til omtrent 101,60 mikrometer og en basisvekt på fra omtrent 8,48 til omtrent 169,53 gram/kvadratmeter, fortrinnsvis fra omtrent 10,17 til omtrent 135,62 gram/- kvadratmeter. De ikke-vevede formdukene kan ha en basisvekt på fra omtrent 8,48 til omtrent 237,34 gram/kvadratmeter, fortrinnsvis fra omtrent 10,18 til omtrent 169,53 gram/kvadratmeter. Mengden av bindemiddel som anvendes kan variere, men omfatter fortrinnsvis fra omtrent 0,8476 til omtrent 8,4764 gram/kvadratmeter, og helst fra omtrent 1,356 til omtrent 6,103 gram/kvadratmeter. I en foretrukket utførelsesform kan de nye og forbedrede deponerbare kirurgiske tolagslaminatene generelt omfatte fra omtrent 30 vekt% til omtrent 50 vekt% av en termoplastisk polymerfilm, fra omtrent 40 vekt% til omtrent 60 vekt% av en ikke-vevet formduk og fra omtrent 0,5 til omtrent 15 vekt% bindemiddel, basert på laminatets totale vekt. De faktiske andelene kan variere for disse laminatene, og verdiene for trelags laminater kan variere, slik at det kan være mer nyttig å identifisere passende basisvekter for sjiktene.

Ifølge et alternativt aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes også en ny og forbedret fremgangsmåte for å tilveiebringe de nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatene 10 og 20. Nå med henvisning til figurene 5-7 illustreres en modifisert lamineringsanordning 50 og en fremgangsmåte for å tilveiebringe de nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatene. Lamineringsanordningen 50 inkluderer en maskinramme, ikke vist, på hvilken forskjellige valser, ruller, driv-mekanismer og andre konstruksjoner er montert og posisjonert for operasjon. Lamineringsanordningen 50 i figur 5 er satt opp på en slik måte at diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel så som 18, 34 og 38 påføres en overflate av et ikke-vevet formdukssjikt, så som 14, 28 eller 30, i et regulært mønster av ikke-avgrensede, med mellomrom tilveiebrakte klynger av bindemiddeldråper, så som klyngene 16, 32 og 36.

Ifølge utførelsesformen vist i figur 6 er lamineringsanordningen 50' satt opp på en annen måte slik at bindemiddeldråpene påføres i med mellomrom tilveiebrakte klynger på en overflate av filmsjiktet i stedet for på formdukssjiktet. Lamineringsanordningen i figur 6 anvendes ved tilveiebringelse av laminater som innbefatter en type filmsjikt som er vanskelig å hefte og/eller i tilfeller der det ikke-vevede formdukssjiktet omfatter et temperaturfølsomt materiale.

I de fleste henseende er konstruksjonen og operasjonen av lamineringsanordningene 50 og 50' essensielt den samme. Begge lamineringsanordningene 50 og 50' inkluderer en stasjon eller seksjon for tilførsel av film, angitt generelt ved 52, som innbefatter en valset film-tilførsel 54, en seksjon 56 for behandling av utførselen fra en korona (eng: corona) utløpsanordning 58 og, i konstruksjonen i figur 5, transportruller 60 og 62. Det er tilveiebrakt en stasjon eller seksjon 64 for tilførsel av ikke-vevet formduk som inkluderer en tilførsel 66 av valset formduk og, i konstruksjonen i figur 6, transportruller 60' og 62'. Det er tilveiebrakt en stasjon eller seksjon 68 for overføring av bindemiddel som inkluderer en tilførsel eller et reservoar av bindemiddel 70, en etset dyptrykkvalse 72 med en bestrykningskniv 74 og en elastomerdekket trykkvalse 76 som danner et inngrep 78 med dyptrykkvalsen 72. Det er tilveiebrakt en lamineringsstasjon eller-seksjon 80 som inkluderer en kaldpresse (eng: chili roller) 82 og en transportrulle 83. Én eller flere transportruller 84 kan anvendes for å trans-portere det tilveiebrakte laminatet til en laminatfjerningsstasjon eller -seksjon 86 som inkluderer en laminatopptaksrulle 88. Som er velkjent for fagfolk på området anvendes passende drivanordninger (ikke vist) etter behov for å rotere opptaksrullen 88, dyptrykkvalsen 72 og trykkvalsen 76 for å bevege filmen 12 eller 22, formduken 14, 28 eller 30 og laminatmaterialene 10 og 20 gjennom lamineringsanordningen 50.

Lamineringsanordninger så som 50 og 50' er kommersielt tilgjengelige fra et antall kilder. En foretrukket lamineringsanordning er tilgjengelig fra Faustel Laminators, Milwaukee, Wisconsin. Lamineringsanordningen er fortrinnsvis konstruert for filmer og formduker med en bredde som er fra omtrent 50 til omtrent 305 cm (20 til 50 tommer) og for hastigheter på fra omtrent 0,5m/s til omtrent 5 m/s (100 til 1000 fot/minutt). En spesielt foretrukket Faustel lamineringsanordning kan ta formduk- og filmmaterialer som i utgangspunktet er 213,36cm og kan operere kommersielt i hastigheter på fra omtrent 0,5 m/s til over 4m/s (800 fot/minutt).

I den nye og forbedrede lamineringsanordningen og -fremgangsmåten er det gjort en spesialtilpasning for å tilveiebringe en spesialkonstruert elastomerdekket trykkvalse 76 for anvendelse med den roterende dyptrekksrullen 72 i bindemiddel-påføringsstasjonen 68, slik at lamineringsanordningen 50 eller 50' er konstruert for å overføre klynger 16 av ikke-avgrensede bindemiddeldråper 18 ved bindemiddel-påføringsstasjonen 68. Mer konkret, og nå med henvisning til figur 7, vises bindemiddel-påføringsstasjonen 68 mer i detalj.

Som vist i figur 7 har den etsede dyptrykkvalsen 72 en periferioverflate 90 som innbefatter mange etsede innsenkninger 92. Innsenkningene 92 er tilveiebrakt i en regulær oppstilling av kolonner 94 og rader 96. I en foretrukket utførelsesform er dyptrykkvalsen 72 tilveiebrakt med innsenkninger etset til et dyp på omtrent 0,762mm og i et antall på omtrent 17 innsenkninger 92 per kvadratcentimeter. Andre innsenkningsdyp og -mønstre kan tilveiebringes på dyptrykkvalsen 72, hvilket vil være åpenbart for fagfolk på området.

Dyptrykkvalsen 72 er montert for rotasjon med en andel av sin overflate 90 neddykket i et oppvarmet reservoar 70 av varmsmelte-bindemiddel som opprettholdes ved en temperatur som for eksempel er fra omtrent 93°C til omtrent 204°C. Når dyptrykkvalsen 72 roteres med klokka gjennom binde-middelbadet, som vist i figur 7, trekkes bindemiddelet opp fra badet 70 og belegger overflaten 90 og fyller innsenkningene 92. Etter ytterligere rotasjon med klokka bringes en bestrykningskniv 74 i kontakt med overflaten 90 og tørker vekk omtrent alt bindemiddelet fra overflaten 90 bortsett fra inne i innsenkningene 92. Overskytende bindemiddel som fjernes av bestrykningskniven 74 faller tilbake til reservoaret 70. Overflaten 90 av dyptrekksrullen 72 bærer med seg små, atskilte dråper av bindemiddel i innsenkningene 92 mens de gjenværende andelene av dyptrykkvalsen 72 er så godt som frie for bindemiddel når overflaten av valsen 72 roteres fra bestrykningskniven til inngreps-området 78.

De modifiserte lamineringsanordningene 50 og 50' inkluderer en ny og forbedret elastomerdekket trykkvalse 76, som vises best i figur 7. Som vist i denne figuren har trykkvalsen 76 en periferisk pressflate 98 som inkluderer mange uthevede, oppstående øy-liknende utspringere 100 tilveiebrakt i en avstand fra hverandre. De uthevede projeksjonene 100 har uthevede kontaktflater 102. De uthevede projeksjonene 100 tilveiebringer den periferiske pressflaten 98 med mange uthevede kontaktflater 102 separert av mange spor 104.1 den foretrukne utførelsesformen som er vist i figur 7 har de uthevede kontaktflatene 102 en firesidig, i det vesentlige kvadratisk utforming. De uthevede kontaktflatene 102 kan også ha en annen utforming, inklusive rektangulær, diamantformet, sirkulær, trekantet og oval etter behov eller ønske. Det elastomere dekket som definerer den periferiske pressflaten 98, utspringerne 100, de uthevede kontaktflatene 102 og sporene 104 er fortrinnsvis et støpt bånd av et elastomermateriale så som silikongummi, neoprengummi eller en hvilken som helst annen termoplastisk elastomer, for eksempel SBR, EPR, EPDM, polyuretan-elastomerer eller liknende, som festes rundt en valsestamme ved hjelp av bindemiddel eller en annen feste- eller bindingsmetode.

Ifølge den foretrukne utførelsesformen vist i figur 7 er de øy-liknende projeksjonene 100 og de uthevede kontaktflatene 102 tilveiebrakt i en regulær oppstilling av kolonner 106 og rader 108 av utspringere. Trykkvalsen 76 har en i det vesentlige sylindrisk utforming som inkluderer en kjerneakse c forløpende i lengderetningen, som vist. Ifølge den foretrukne utførelsesformen vist i figur 7 påføres det elastomere dekket trykkvalsen på en vinklet eller skrådd måte som vises av rad-aksen, r, og vinkelskråningen, 6, i figur 7.1 denne konstruksjonen løper en gitt rad av kontaktflater i spiral langs kjernens lengdeakse c. Den heliske eller spiralløpende tilveiebringelsen av hver rad 108 av kontaktflater 102 muliggjør en gradvis, sekvensiell kontakt mellom kontaktflatene 102 og overflaten 90 på dyptrykkvalsen 72 fra den ene enden av hver rad 108 til den andre, dvs. fra venstre mot høyre som vist i figur 7, etter hvert som trykkvalsen 76 roteres mot klokka i motsatt retning i forhold til rotasjonen av dyptrykkvalsen 72. Denne konstruksjonen promoterer en problemfri overføring av bindemiddelet. Til sammenlikning, dersom rad-aksen r forløper i det vesentlige parallelt med kjerneaksen c, vil alle kontaktflatene 102 i en gitt rad 108, under rotasjon av trykkvalsen 76 mot dyptrykkvalsen 72, bringes i kontakt med dyptrykkvalsen omtrent samtidig. Etter ytterligere rotasjon presenteres en rad av spor mot dyptrykkvalsen 72 etterfulgt av en rad av uthevede kontaktflater. Under den kontinuerlige rotasjonen vil en slik konstruksjon kunne føre til risting eller slag mellom de uthevede kontaktflatene 102 og overflaten 90 av dyptrykkvalsen 72, noe som er ugunstig med tanke på oppnåelse av en presis overføring av bindemiddel og kan forårsake ekstra slitasje på rullelagre i kommersielle operasjoner. Som vist i figur 1 er ikke radene av bindemiddelklynger tilveiebrakt parallelt med breddeaksen, men er i stedet tilveiebrakt i en skråvinkel 6 som følge av denne konstruksjonen.

Igjen med henvisning til figurene 5 og 6 tilføres det ikke-vevede formdukssjiktet 14 eller filmsjiktet 12 henholdsvis fra de respektive tilførselsrullene 66 eller 54 inn i inngrepet 78 slik at de uthevede kontaktflatene 102 på trykkvalsen 76 presser mot den bakre overflaten eller baksiden av formduken 14 eller filmen 12 og presser andeler av den forsiden av formduken 14 eller filmen 12 mot andeler av den periferiske overflaten 90 av dyptrekksrullen 72. Alle bindemiddeldråpene i overflaten 90 som presses i kontakt med formduken 14 eller filmen 12 som presses mot overflaten 90 av de uthevede kontaktflatene 102 overføres fra overflaten 90 til overflaten av formduken 14 eller filmen 12. Dråpene overføres i form av diskrete med mellomrom påførte dråper, og ikke-avgrensede klynger av dråper tilsvarende utformingen av kontaktflatene 102 overføres til forsiden av formduken 14 eller filmen 12.

Ifølge de foretrukne utførelsesformene vist i figurene 5 og 6 klemmer tilførselsbanen til formduken 14 eller filmen 12 formduken eller filmen mot kontaktflatene 102 av trykkvalsen 76, slik at formduken 14 eller filmen 12 tangentielt bringes i kontakt med periferioverflaten 90 av dyptrykkrullen 72, noe som opprettholder presisjonen i overføringen av dråpene. En viktig egenskap ved lamineringsanordningene 50 og 50' er at bindemiddelet ikke bringes i kontakt med trykkvalsen 76, slik at det ikke opptrer oppsuging/fukttransport (eng: wicking) av bindemiddel eller oppbygging av bindemiddel på kontaktflatene 102 eller i sporene 104, og at det således presist overføres minimale, kontrollerte mengder bindemiddel i form av dråpeklynger.

Som vist i figurene 5 og 6 bringes den av formduken 14 eller filmen 12 som innbefatter bindemiddelet fra bindemiddel-overføringsstasjonen 68 til lamineringsstasjonen 80.1 lamineringsstasjonen 80 blir den andre filmen 12 eller formduken 14 overlagret på eller linjeført med og brakt i kontakt med den av formduken 14 eller filmen 12 som innbefatter bindemiddelet. Bindemiddeldråpene bringes i kontakt med overflaten av den andre filmen eller formduken og det sammensatte laminatet holdes mot en kjølepresse 82 som opprettholdes ved en temperatur på fra omtrent 4,4°C til omtrent 26,7°C uten opphold (eng: limitations) for å kjøle ned og solidifisere det varmsmeltede bindemiddelet slik at formdukssjiktet og filmsjiktet limes sammen. Deretter føres det punktvis bunnede laminatet 10 eller 20 rundt transportruIlene 83 og 84 for å tas opp ved opptaksrullen 88 i laminatfjerningsstasjonen 86. Den presise overføringen av bindemiddelklyngene som oppnås med lamineringsanordningene 50 og 50' tilveiebringer antiblokkeringsegenskaper i det at vedsidenliggende bretter av laminatet 10 eller 20 som tas opp på opptaksrullen 88 ikke klebes sammen, noe som er en betydelig fordel.

En stor fordel ved de nye og forbedrede lamineringsanordningene 50 og 50' og de nye og forbedrede lamineringsmetodene illustrert i figurene 5-7 er at punktvis bunnede laminater 10 og 20 nå kan lages av en rekke forskjellige film-og formdukmaterialer. Det tidligere kravet om at filmsjiktene og formdukssjiktene må lages av temperaturanpassede termoplastiske materialer er ikke lenger en nødvendighet. Selv om foreliggende oppfinnelse kontemplerer tilveiebringelse av forbedrede laminatkonstruksjoner av et bredt spekter av kompo-nentmaterialer, muliggjør oppfinnelsen en rekke spesifikke tolags eller trelags punktvis bunnede laminatmaterialer som er spesielt nyttige for anvendelse som deponerbare ikke-vevede kirurgiske laminatmaterialer og ferdige artikler så som tørkekluter, draperinger og kapper.

Én utførelsesform av et foretrukket deponerbart ikke-vevet kirurgisk laminatmateriale omfatter et tolagslaminat som inkluderer et filmsjikt omfattende en preget film av blandet polyetylen og et ikke-vevet formdukssjikt omfattende

en surret 55/45 ikke-vevet forduk av myke fibre av cellulosetre/polyester punktvis bundet til filmsjiktet med et bindemiddel av etylenvinylacetat. I én utførelses-form anvendes en 31,75 mikrometer tykk preget film av blandet polyetylen og et 51,60 grams surret Optima® ikke-vevet materiale for å lage dette foretrukne laminatet.

Et annet foretrukket kirurgisk engangslaminat ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter et tolagslaminat omfattende et 25,4 mikrometer tykt preget filmsjikt av en polyetylenblanding og en 28,35 grams ikke-vevet formduk av limt rayonstapelfiber punktvis bundet med EVA. Dette tolagslaminatet er spesielt nyttig som panel for en absorberende tørkeklut, drapering eller kappe. For de spesifiserte tykkelsene gjengitt ovenfor ga den punktvise bindingen laminatene en ønsket profilert eller teksturert overflatebeskaffenhet som gir bedrede egenskaper med tanke på mekanisk tørkeevne og absorberingsevne uten at det er behov for å benytte varierende rotasjonshastigheter for de forskjellige valsene og rullene eller andre spesialtilpasninger som tidligere ble gjort for å tilveiebringe en tørkeklut med teksturisert overflate.

Et ytterligere foretrukket kirurgisk engangslaminat omfatter et tolagslaminat omfattende et polyetylenfilmsjikt og et formdukssjikt av en biologisk nedbrytbar polyvinylalkohol.

Spesielt foretrukne tolags og trelags laminater er pustende, men ugjennomtrengelige laminater som er spesielt egnet for kapper som inkluderer et filmsjikt av en monolittisk termoplastisk elastomer. Illustrative eksempler inkluderer et tolagslaminat som kan anvendes i en autoklav men ikke gammasteriliseres og som omfatter et filmsjikt av en HYTREL® polyester kopolymer og et 13,56 gram pr. kvadratmeter ikke-vevet formdukssjikt av SMS-polypropylen punktvis bundet med EVA.

Et annet tolagslaminat som er egnet for anvendelse i draperinger og kapper omfatter et HYTREL® filmsjikt og et 100% termisk bundet ikke-vevet formdukssjikt av polyester-stapelfiber.

Et annet foretrukket tolagslaminat omfatter et termoplastisk filmsjikt valgt blant en polyetylenfilm eller en monolittisk termoplastisk elastomerfilm og et ikke-vevet formdukssjikt av en surret tokomponentfiber der tokomponentfiberen er valgt blant tokomponentfibre bestående av PE/Nylon, PE/Polyester og polyester/polyester.

Foretrukne trelags laminater for draperinger og kapper kan inkludere dobbeltsidige eller blandede formduker. Et foretrukket trelagslaminat omfatter et 25,4 mikrometer tykt HYTREL® filmsjikt punktvis bundet til en ikke-vevet tokomponents formduk av 25 gram/kvadratmeter surret PE/Nylon på den ene siden og punktvis bundet til en ikke-vevet tokomponents formduk av 20 gram/- kvadratmeter surret PE/Nylon på den andre siden. Et annet foretrukket trelags laminat omfatter et HYTREL® filmsjikt, en ikke-vevet tokomponents formduk av PE/Nylon punktvis bundet til den ene siden og en ikke-vevet tokomponents formduk av PE/Polyester eller en ikke-vevet tokomponents formduk av polyester/polyester punktvis bundet til den andre siden av filmen.

Et foretrukket absorberende trelagslaminat for draperinger omfatter et filmsjikt av blandet polyetylen eller et HYTREL® filmsjikt, en ikke-vevet formduk av 100% termisk bundet polyesterstapelfiber punktvis bundet til en første overflate av filmen og et ikke-vevet limt materiale av rayonstapelfiber punktvis bundet til den andre overflaten av filmen.

Selv om de ovenfor nevnte tolags og trelags laminatene spesifikt er ut-pekt som spesielt foretrukne, kan det enkelt gjøres modifikasjoner eller endringer i overensstemmelse med denne oppfinnelsen for å tilveiebringe ytterligere punktvis bunnede laminater med forbedret mykhet, draperingsevne og/eller andre ønskede egenskaper.

Nå med henvisning til figurene 8-10 beskrives en typisk medisinsk eller kirurgisk mappe 110 laget av et nytt og forbedret engangslaminat ifølge foreliggende oppfinnelse. Kappen 110 omfatter et kroppspanel 112 som inkluderer et forsidepanel 114 og et par av baksidepaneler 116, 118. Fra hver side av kroppspanelet 112 forløper det ermer 120, 122. Når de tar på seg kappen 110 fører helsearbeideren én arm inn i hver av ermene 120, 122 med forsidepanelet 114 av kappen 110 vendende utover. Kappen 110 trekkes over helse-arbeiderens armer og baksidepanelene 116, 118 bres rundt ryggen til helsearbeideren på en overlappende måte, som vist generelt i figur 9.

I den foretrukne utførelsesformen illustrert i figurene 8-10 inkluderer

forsidepanelet 114 et område med bindemiddel 124 hvor det festes en rem 126. Bindemiddelet 124 omfatter fortrinnsvis et område som er bredere enn remmen 126 og som er tilstrekkelig langt til på en sikker måte å feste remmen 126.1 den foretrukne utførelsesformen beskrevet her er det klebrige arealet av bindemiddel 124 fortrinnsvis 5 cm (2 tommer) bredt og 2,5 cm (1 tomme) langt.

Ifølge én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes nye og forbedrede kirurgiske engangskapper, så som kappen 110, ved å lage forsidepanelet 114, baksidepanelene 116 og 118 og ermene 120 og 122 av et punktvis bundet tolagslaminat 10 eller trelagslaminat 20 ifølge figurene 1-4. Disse laminatene 10 og 20 er mykere og mer fleksible. De har en bedre håndterbarhet og gir en klesliknende følelse som gjør dem mer akseptable for kirurgisk personell som må ha dem på seg. De forbedrede mykhets- og draperingsegenskapene gjør at laminatene føyer seg rundt håndleddet uten at det skapes folder, slik at den uønskede innstrømningen av blod eller kroppsfluider under hanske-linningene og inn i kirurgens eller sykepleierens hansker reduseres eller elimineres.

Ifølge en foretrukket utførelsesform omfatter kappen 110 paneler 114-118 og ermer 120-122 laget av de samme tolags eller trelags laminatene som innbefatter et pustende, ugjennomtrengelig termoplastisk filmsjikt av en monolittisk kopolymerfilm eller en mikroporøs kopolymerfilm som for eksempel de ovenfor nevnte HYTREL® og ARNITEL® filmene. Pustende ugjennomtrengelige trelagslaminater så som laminatene 20 er spesielt foretrukne siden det tilveiebringes et mykt, ikke-vevet sjikt på de innvendige overflatene av kappen som kommer i kontakt med huden slik at laminatet føles mykere og mer komfortabelt for brukeren.

I en alternativ utførelsesform, så som kappen 130 vist i figur 11, kan de forskjellige panelene og muffene omfatte forskjellige laminatmaterialer eller ytterligere paneler, så som behandlede paneler eller forsterkningspaneler som tilveiebringes utenpå eksisterende paneler. Mer spesifikt er kappen 130 en operasjonskappe anpasset for anvendelse under operasjoner som medfører et relativt stort volum av fluid, som for eksempel operasjoner i mageregionen. I kappen 130 er forsidepanelet 114 og baksidepanelene 116 og 118 laget av et første trelagslaminat, for eksempel 20. Ermene 120 og 122 er laget av et annet absorberende trelagslaminat som inkluderer et pustende ugjennomtrengelig filmsjikt, et mykt polyester- eller tokomponent-formdukssjikt på den innover-vendte overflaten av filmsjiktet og en absorberende formduk av rayon eller tykkere termoplastisk polymer på den utovervendte overflaten av filmsjiktet. Et separat absorberende panel 132 omfattende et tolagslaminat av et pustende ugjennomtrengelig filmsjikt og et absorberende formdukssjikt av rayon eller tykkere termoplastisk polymer er sydd eller limt, med formdukssjiktet vendende utover, på forsidepanelet 114 som vist. Andre spesiallagede paneler, ermer og kappestrukturer vil være åpenbare for de med kunnskaper på området.

Nå med henvisning til figurene 12 og 13 illustreres nye og forbedrede deponerbare ikke-vevede kirurgiske draperinger ifølge nok et annet aspekt av oppfinnelsen. Figur 12 viser en foretrukket drapering 140 for anvendelse under angiografioperasjoner. Angiografi-draperingen 140 omfatter en midtre, punktvis bundet trelagslaminatduk 142. Et par av vedsidenliggende filmduker 144 er sydd eller limt til de lengste sidekantene av den midtre duken 142. Filmdukene 144 er konstruert for å henge over sidene av et operasjonsbord. En separat, absorberende toppduk 146, for eksempel et ikke-vevet tolagslaminat av rayon, er sydd eller limt til den midtre duken 142. En instrumentbord-duk 148 omfattende en separat absorberende duk er også sydd eller limt fast til den nederste kanten av den absorberende duken 146. Det er tilveiebrakt et par av i det vesentlige sirkulære ben-fenestrasjoner 150 gjennom den midtre duken 142 og toppduken 146. Under bruk eksponeres innskjæringsområdene på pasientens ben gjennom fenestrasjonene 150 slik at draperingen 140 ligger over pasienten, med pasienten under draperingen. Pasientens ber eksponeres gjennom fenestrasjonene slik at det kan skapes kirurgiske snitt i bena for å gjennomføre angiografioperasjonen. Det er tilveiebrakt et instrumentbord 148 slik at kirurgen har et veldefinert sted å legge kirurgiske instrumenter så som skalpeller, klemmer, silks (eng: silks) og liknende ved innsnittsområdet.

En ny og forbedret laparatomidrapering 156 er illustrert i utførelses-formen vist i figur 13. Laparatomidraperingen 156 inkluderer også en midtre, punktvis bundet trelagslaminatduk og vedsidenliggende filmduker 160 under operasjonsbordflaten. Det er tilveiebrakt et stort rektangulært, punktvis bundet tolags eller trelags laminatpanel ved den øvre enden som definerer en narkoseskjerm-draperingsduk 162. Narkoseskjerm-draperingsdukandelen 162 ligger over en oppstående skjerm eller ramme som isolerer pasientens hode fra operasjonsområdet på en velkjent måte. Som vist er det også tilveiebrakt en absorberende toppduk 164 og et instrumentbord 166. Laparatomi-draperingen 156 er tilveiebrakt med en rektangulær fenestrasjon 168 gjennom den absorberende toppduken 164 og midtduken 158 for å eksponere et innskjærings-område på pasienten. Ifølge denne utførelsesformen plasseres laparatomi-draperingen 156 over pasienten og narkoseskjermen. Panelene som utgjør en del av draperingen 156 kan sys sammen eller limes for å tilveiebringe den ferdige draperingsenheten.

Draperingene 140 og 156 er illustrative eksempler på draperinger ifølge foreliggende oppfinnelse. Andre materialer og paneler kan anvendes i tillegg til eller i stedet for de viste panelene. Forskjellige overflatebehandlinger så som vannimpregneringer og bakteriedrepende midler kan påføres panelene etter behov.

De nye og forbedrede kirurgiske engangslaminatene og draperingene og kappene laget av disse innehar en forbedret mykhet og draperingsevne. Selv om den punktvise bindingen i en viss grad vil kunne redusere strekkfastheten, vil rivestyrken til de oppfunnede punktvis bunnede laminatene i alminnelighet bedres. Videre innehar de punktvis bunnede laminatene overraskende en forbedret absorberingsevne gitt de samme fibrene, og rayon-inneholdende profilerte utgaver vil kunne forbedre absorberingsevnen ytterligere.

Andre mål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil komme klarere frem av de etterfølgende eksemplene.

Eksempel 1

I dette eksempelet skal en bestemme et antall egenskaper ved et nytt og forbedret punktvis bundet laminat ifølge foreliggende oppfinnelse og ved et kommersielt tilgjengelig, ekstrudert laminat. Mer spesifikt er laminatet i eksempel A laget etter kommersielle fremgangsmåter omfattende et ekstrudert tolagslaminat av et 25,4^m tykt, preget filmsjikt av blandet polyetylen og et ikke-vevet formdukssjikt av 100% rayonstapelfibre. Et annet laminat ble laget i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse ved anvendelse av punktvis binding. Laminatet i eksempel 1 omfatter et 19,05 um tykt preget filmsjikt av blandet polyetylen og et 28,35 grams ikke-vevet formdukssjikt av rayon punktvis bundet med bindemiddeldråper av etylenvinylacetat.

Laminatet i eksempel A og laminatet i eksempel 1 ble testet med hensyn til en rekke forskjellige egenskaper i overensstemmelse med standard teste-metoder inklusive Elmendorf rivetesting, strekktesting (eng: grab tensile testing), Handle-O-Meter testing, dynamisk absorbsjonstesting, binde/ avrivningsstyrketesting og fast volum-testing (eng: fixed volume testing). På grunn av forskjeller i disse laminatmaterialene er det meningsløst å foreta direkte sammenlikninger av de fysiske egenskapene basert på masse- eller komfortkriterier. Disse egenskapene rapporteres her kun for informasjonens skyld som representative verdier for hver av de respektive laminattypene. En kan likevel foreta meningsfylte sammenlikninger av overflate-absorberingsevnen for disse strukturelt forskjellige laminatene ettersom denne egenskapen avhenger av overflatesjiktets beskaffenhet og i alminnelighet ikke avhenger av forskjellige filmtykkelser eller nærvær eller fravær av varmsmelte-bindemidler. Følgende standard testmetoder ble benyttet: Tykkelsen, i mikrometer, ble bestemt i overensstemmelse med ASTM D5729-97, der en prøve av et materiale utsettes for en konstant last og tykkelsen måles;

Basisvekt, i gram/kvadratmeter, ble bestemt i overensstemmelse med ASTM D3776-96;

Handle-O-Meter verdier, i gram, ble bestemt i overensstemmelse med IST 90.3(95), INDA, Assosiation of the Nonwovens Fabrics Industry Standard Test Method, der draperingsevnen til et tekstil, en film eller et laminat måles i form av bøyemotstanden når den tvinges inn i en slisse av en probe. Lavere verdier angir en mykere, mer draperbar ytelse;

Elmendorf rivestyrke, i gram, ble bestemt i overensstemmelse med ASTM D5734-95, der rivemotstanden til en oppsnittet struktur bestemmes med en frittfallende pendel;

Fast volum-absorberingsevne, i sekunder/milliliter, ble bestemt i overensstemmelse med ASTM D824-94 (98), der en måler hvor lang tid overflaten av et materiale bruker for å absorbere 1mL vann;

Gripestyrke, i kilo, ble bestemt i overensstemmelse med ASTM D5034-95, der en måler motstanden til et intakt teststykke mot svikt under anvendelse av en konstant strekkspenning;

Bindings/avrivningsstyrke, i kg/cm for teststykker, ble bestemt i overensstemmelse med IST 110.3(95), der en måler motstanden til de forskjellige lagene i et laminat mot separasjon. Høyere verdier indikerer en mer bundet eller integrert struktur;

Dynamisk absorberingsevne, i milliliter, ble bestemt i overensstemmelse med EPA 300, en intern testprosedyre innenfor Allegiance Healthcare Corporation som tester et tekstils eller et laminats evne til å absorbere og holde på fluider når en slik struktur plasseres på en skråplan med 12 graders helling.

100 milliliter vann sprayes på tekstilen hvorpå en måler mengden væske som holdes inne og ikke renner av;

Trapzoid Tear, i kilo, ble bestemt i overensstemmelse med ASTM D5733-95, der det skapes et snitt i en materialprøve for å promotere en sprekk, hvorpå en måler rivemotstanden under en konstant strekkspenning.

De midlede resultatene oppnådd fra testing av fem prøver av hvert av disse laminatene er listet i tabell 1 nedenfor.

Resultatene i tabell 1 illustrerer den utmerkede balansen av fysiske egenskaper som oppnås med laminatet i eksempel 1 ifølge foreliggende oppfinnelse. Viktigst er det at resultatene fra tabell 1 avslører en dramatisk økning av absorberingsevnen i eksempel 1 sammenliknet med eksempel A, hvilket indikerer at de punktvis bunnede laminatene i eksempel 1 er spesielt nyttige for engangsmateriell for kirurgiske inngrep.

Eksemplene 2- 4

I de følgende eksemplene skal de fysiske egenskapene til et nytt og

forbedret punktvis bundet laminat ifølge foreliggende oppfinnelse sammenliknes med et konvensjonelt limt laminat, begge laminater i ikke-sterilisert, etylenoksid (EtO)-sterilisert og gammasterilisert (100 kGy) tilstand. Mer spesifikt anvendes i de følgende eksemplene et tolags laminat omfattende et 31,75 mikrometer tykt preget filmsjikt av blandet polyetylen og et 61,71 gram/kvadratmeter ikke-vevet formdukssjikt omfattende en 55% / 45% formduk av w/w surret mykfiber av cellulosetre/polyesterfiber. I kontrollaminatene i eksemplene B, C og D er filmsjiktet og formdukssjiktet 100% overflatebundet ved anvendelse av et bind-middel av etylenvinylacetat påført over 100% av formdukens overflate. I hvert av laminatene i eksemplene 2, 3 og 4 tilveiebrakt ifølge foreliggende oppfinnelse er filmsjiktet og formdukssjiktet punktvis bundet sammen på en slik måte at 25% av formdukssjiktets overflate er tilveiebrakt med ikke-avgrensede, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel arrangert i periferiløse klynger tilveiebrakt i en avstand fra hverandre. I eksemplene B og 2 ble ikke laminatene underlagt noen form for sterilisering før måling av egenskapene. I eksemplene C og 3 ble laminatene underlagt to omganger med EtO-sterilisering i overensstemmelse med velkjente metoder før testingen av egenskapene. I eksemplene D og 4 ble laminatene gammasterilisert med bestråling i et nivå på omtrent 100 kGy i overensstemmelse med velkjente metoder før testingen.

Laminatene i eksemplene B-D og 2-4 ble testet i overensstemmelse med prosedyrene beskrevet i forbindelse med eksempel 1.1 tillegg ble prøvene også testet for trapes-avrivning (eng: trapezoid tear) i overensstemmelse med standard metoder som beskrevet ovenfor.

Laminatene ble testet med fem prøvestykker og de midlede resultatene er gjengitt i tabell 2 nedenfor.

Som fremgår av dataene i tabell 2 utviser de punktvis bunnede laminatene ifølge foreliggende oppfinnelse i eksemplene 2, 3 og 4 betydelig lavere Handle-O-Meter verdier sammenliknet med de 100% overflatebunnede laminatene i kontrolleksemplene B, C og D, noe som angir et mykere lamnat. Selv om strekkfastheten og bindestyrken er noe lavere for eksemplene 2, 3 og 4 er dette som forventet på grunnlag av bindingsgeometrien og den lavere andelen av bindemiddel. Selv om disse verdiene er noe lavere ligger de oppnådde resultatene likevel godt innenfor ønskelige funksjonelle intervaller. Trapesiodal-rivestyrken var sammenliknbar. For kirurgiske laminater som anvendes i kapper er mykheten ekstremt viktig for kirurgisk personell for deres komfort og for å redusere eller eliminere den ovenfor beskrevne kanaliseringen av fluid. Laminatene i eksemplene 2, 3 og 4 utviste klart en overraskende bedret mykhet sammenliknet med det kommersielle produktet i kontrolleksemplene B, C og D.

Selv om foreliggende oppfinnelse er beskrevet med hensyn til et antall foretrukne utførelsesformer er andre variasjoner og permutasjoner beskrevet her eller er kjente for fagfolk på området, og kontempleres og inkluderes således av foreliggende oppfinnelse. Det kan gjøres endringer og modifikasjoner av de beskrevne utførelsesformene uten at en beveger seg utenfor oppfinnel-sens rekkevidde. For eksempel, selv om etylenvinylacetat er benyttet som eksempel på et bindemiddel, kan hvilke som helst andre bindemidler som er beskrevet her eller som er kjente for fagfolk på området anvendes i stedet. Andre filmer og ikke-vevede formduker kan også punktbindes for å tilveiebringe nyttige laminater som er egnet for kirurgiske eller andre anvendelser. De nye og forbedrede, punktvis bunnede laminatene kan settes sammen med en rekke andre forskjellige typer filmer, tekstiler eller paneler for å tilveiebringe forbedrede draperinger og kapper, inklusive, men ikke begrenset til, Kraton™-sjikt, Ultrasorb™-sjikt, lsoBac™-sjikt, Delnet™-sjikt, Optisorb™-sjikt, SMS-sjikt, Dexter™-sjikt og ikke-forsterkede eller forsterkede Optima™-sjikt. Selv om tolags eller trelags laminater er beskrevet kan forhåndslagede tolags eller trelags laminater tilveiebringes med ytterligere film- eller ikke-vevet formdukssjikt som festes ved hjelp av punktvis binding som vist i denne beskrivelsen. Alle slike åpenbare modifikasjoner kan gjøres her av fagfolk på området uten at de beveger seg utenfor tanken bak og rekkevidden til foreliggende oppfinnelse, som defineres av de etterfølgende patentkrav.

Claims

1. Engangslaminat, karakterisert ved at det omfatter: et filmsjikt; minst ett ikke-vevet formdukssjikt; og flere med mellomrom tilveiebrakte, ikke-avgrensede klynger av bindemiddel, der hver bindemiddelklynge omfatter flere diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel som holder sammen filmsjiktet og formdukssjiktet.

2. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte filmsjikt omfatter et filmsjikt av en termoplastisk polymer.

3. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte ikke-vevede formdukssjikt omfatter en ikke-vevet formduk av en termoplastisk polymer.

4. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte bindemiddel omfatter et termoplastisk polymer-bindemiddel.

5. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter en polyetylenfilm og det ikke-vevede formdukssjiktet omfatter 55/45 w/w surret ikke-vevet materiale av mykfibre av cellulosetre/polyesterstapelfibre.

6. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter en preget film av blandet polyetylen og den ikke-vevede formduken omfatter en ikke-vevet formduk av limt rayonstapelfiber.

7. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter en polyetylenfilm og den ikke-vevede formduken omfatter en ikke-vevet formduk av en surret polyvinylalkohol-fiber.

8. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter en pustende, ugjennomtrengelig termoplastisk polymerfilm valgt fra gruppen bestående av monolittiske termoplastiske polymerfilmer og mikroporøse termoplastiske polymerfilmer.

9. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter en elastomerfilm av termoplastisk polyester-kopolymer og det ikke-vevede formdukssjiktet omfatter en ikke-vevet formduk av termisk bundet polyesterstapelfiber.

10. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter en elastomerfilm av termoplastisk polyester-kopolymer og den ikke-vevede formduken omfatter en ikke-vevet formduk av surret tokomponentfiber.

11. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter en elastomerfilm av termoplastisk polyester-kopolymer og den ikke-vevede formduken omfatter en ikke-vevet (eng: spunbonded-melt blown-spunbonded) formduk.

12. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at den ikke-vevede formduken omfatter en surret tokomponent fiberduk der tokomponentfiberen er en polyetylen-over-nylon mantel/kjerne-fiber.

13. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at den ikke-vevede formduken omfatter en surret tokomponent fiberduk der tokomponentfiberen er en polyetylen-over-polyester mantel/kjerne-fiber.

14. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at den ikke-vevede formduken omfatter en surret tokomponent fiberduk der tokomponentfiberen er en polyester-over-polyester mantel/kjerne-fiber.

15. Engangslaminat ifølge krav 1, karakterisert ved at dråpene av bindemiddel omfatter et termoplastisk polymerbasert varmsmelte-bindemiddel valgt fra gruppen bestående av etylenvinylacetat-bindemidler, polystyren-bindemidler, polyolefin-bindemidler, polyamid-bindemidler, polyester-bindemidler og alle mulige blandinger av to eller flere av de ovennevnte bindemidler.

16. Engangslaminat, karakterisert ved at det omfatter: et elastomert filmsjikt av en termoplastisk kopolyester med første og andre motsatt rettede hovedoverflater; et første ikke-vevet formdukssjikt tilveiebrakt inntil den første hovedoverflaten; et andre ikke-vevet formdukssjikt tilveiebrakt inntil den andre hovedoverflaten; og flere med mellomrom tilveiebrakte, ikke-avgrensede klynger av bindemiddel, der hver bindemiddelklynge omfatter flere diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel som fester det første formdukssjiktet til den første hovedoverflaten og fester det andre formdukssjiktet til den andre hovedoverflaten.

17. Engangslaminat ifølge krav 16, karakterisert ved at det første og det andre formdukssjiktet omfatter det samme ikke-vevede materialet.

18. Engangslaminat ifølge krav 16, karakterisert ved at det første og det andre formdukssjiktet omfatter forskjellige ikke-vevede materialer.

19. Engangslaminat ifølge krav 16, karakterisert ved at filmsjiktet omfatter et elastomert filmsjikt av en monolittisk kopolyester, den første formduken omfatter et ikke-vevet materiale av surret tokomponent polyetylen/nylon-fiber med en første basisvekt og den andre formduken omfatter et ikke-vevet materiale av surret tokomponent polyetylen/nylon-fiber med en andre basisvekt som er forskjellig fra den første basisvekten.

20. Engangslaminat ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte filmsjikt omfatter en elastomer film av en termoplastisk kopolyester, den første ikke-vevede formduken omfatter et ikke-vevet, limt rayonstapelfiber-materiale og den andre ikke-vevede formduken omfatter et ikke-vevet, 100% termisk bundet polyesterstapelfiber-materiale.

21. Fremgangsmåte for å tilveiebringe et engangslaminat, karakterisert ved at den omfatter trinnene: tilveiebringelse av en ikke-vevet formduk med en hovedoverflate, en lengde og en bredde; påføring av diskrete dråper av bindemiddel i en avstand fra hverandre på formdukens overflate på en slik måte at det skapes grupper av med mellomrom påførte dråper av bindemiddel i periferiløse klynger på formdukens overflate og slik at flere av klyngene tilveiebringes i en avstand fra hverandre på formdukens overflate over hele lengden og bredden av formdukens overflate; og deretter å bringe formdukens overflate og bindemiddeldråpene i kontakt en overflate av et filmsjikt for å binde sammen filmsjiktet og formdukssjiktet og med det tilveiebringe engangslaminatet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at nevnte dråpepåføringstrinn omfatter trinnene med: tilveiebringelse av en etset dyptrykkvalse med diskrete, med mellomrom påførte dråper av bindemiddel anbrakt i innsenkninger i en periferisk overflate derav; tilveiebringelse av en elastomerdekket trykkvalse med en periferisk pressflate som inkluderer flere uthevede kontaktflater som separeres av flere spor; posisjonering av trykkvalsen inntil dyptrykkvalsen slik at det dannes et inngrep derimellom der de uthevede kontaktflatene presses mot andeler av den periferiske overflaten av dyptrykkvalsen; rotasjon av dyptrykkvalsen og trykkvalsen og føring av den ikke-vevede formduken gjennom inngrepet derimellom for å overføre en andel av de med mellomrom påførte dråpene av bindemiddel fra innsenkningene på dyptrykkvalsens overflate til den første overflaten av formduken på en slik måte at det til den første formduksoverflaten kun overføres med mellomrom beliggende klynger av med mellomrom beliggende dråper tilsvarende de overflateområdene av den andre overflaten av formduken som presses mot de uthevede kontaktflatene av trykkvalsen.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at de uthevede kontaktflatene og sporene i den periferiske pressflaten av trykkvalsen definerer et periodisk mønster eller oppstilling av uthevede kontaktflateandeler.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at nevnte periodiske mønster definerer en regulær oppstilling av uthevede kontaktflateandeler arrangert i rader og kolonner med en avstand derimellom.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at nevnte trykkvalse har en i det vesentlige sylindrisk utforming med en kjerne-lengdeakse.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at det periodiske mønsteret av kontaktflateandeler er tilveiebrakt på overflaten til trykkvalsen langs en skrulinje, slik at en gitt rad av uthevede kontaktflater forløper i spiral langs kjernens lengdeakse.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at de diskrete, med mellomrom påførte dråpene av bindemiddel, i det første påføringstrinnet, anbringes i innsenkninger i den periferiske overflaten av den etsede dyptrykkvalsen ved å dykke ned en andel av dyptrykkvalsens overflate i et reservoar av bindemiddel og deretter fjerne overskytende bindemiddel fra hele dyptrekksrullens overflate bortsett fra i innsenkningene med en bestrykningskniv et sted under rotasjonen av dyptrekksrullen som ligger før inngrepet med trykkvalsen.

28. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av et engangslaminat, karakterisert ved at den omfatter trinnene med: tilveiebringelse av et termoplastisk polymer-filmsjikt med en hovedflate, en lengde og en bredde; påføring av diskrete dråper av bindemiddel i en avstand fra hverandre på filmsjiktets overflate på en slik måte at det skapes grupper av med mellomrom påførte dråper av bindemiddel i periferiløse klynger på filmsjiktets overflate og slik at flere av klyngene tilveiebringes i en avstand fra hverandre på filmsjiktets overflate over hele lengden og bredden av filmsjiktets overflate; og deretter å bringe filmsjiktets overflate og bindemiddeldråpene i kontakt med en overflate av et ikke-vevet formdukssjikt for å binde sammen formdukssjiktet og filmsjiktet og med det tilveiebringe engangslaminatet.

29. Anvendelse av et engangslaminat ifølge i følge et av kravene 1-20 til operasjonsdrapering.

30. Anvendelse av et engangslaminat ifølge i følge et kravene 1-20 i en engangs operasjonskappe.