NO327985B1 - Gule 5-aminolevulinsyrekrystaller, steril losning av disse, steril pakke som inneholder dem, fremgangsmate for fremstilling av og forbedring av krystallene, sett som omfatter krystallene og anvendelse av dem for fremstilling av medikament - Google Patents

Description

Område for oppfinnelsen

Denne oppfinnelsen omhandler generelt det medisinske området, spesielt farmakoterapi og farmakodeteksjon, ved å benytte fotosensibiliserende midler og forløpere derav, spesielt 5-aminolevulinsyre, også kjent ved akronymet »ALA». Mer spesifikt omhandler denne oppfinnelsen gulfarget ALA, spesielt sterilisert ALA, som er stabile under kommersielle forhold.

Beskrivelse av beslektet fag.

Fotodynamisk terapi involverer administreringen av et fotosensibiliserende stoff til et subjekt, inkludert administrering av en forløper til et fotosensibiliserende stoff slik som ALA, og etterfølgende bestråling med lys av målcellene eller vevet i subjektet. Det fotosensibiliserende stoffet akkumuleres fortrinnsvis i målcellene, nemlig celler eller vev som prolifererer eller vokser hurtigere enn andre celler eller vev i målmiljøet. Målcellene kan være raskere prolifererende fordi de er maligne eller ikke-maligne, med opprinnelse i infeksiøst middel, for eksempel virus, bakterier, parasitt eller soppopprinnelse, eller av ikke infeksiøs opprinnelse; er vanligvis hyperproliferative, slik som endometriet til kvinner før overgangsalderen, eller er unormalt hyperproliferative, slik som celler infisert med et infeksiøst middel.

Selv om det ikke er hensikten å være bundet av en spesiell teori, har det blitt foreslått at etter administrering av ALA, som et resultat av deres raskere proliferasjon, inneholder målcellene eller vevet relativt større konsentrasjoner av lyssensitive porfyriner, og er derved mer sensitive for lys.

Målcellene eller vevet som inneholder tilstrekkelig høye konsentrasjoner av det fotosensibiliserende stoffet, inkludert metabolittene til ALA, absorberer selektivt større mengder med lys og kan selektivt bli lokalisert og atskilt fra de nærliggende cellene eller vevet via fluorescens, eller skadet eller ødelagt. Effekten av lyset, som det er vel kjent i faget, avhenger av fotosensibilisatoren som velges; bølgelengden, intensiteten og varigheten av administreringen av lyset; tidspunktet for bestråling vis a vis administreringen av det fotosensibiliserende stoffet, og resulterer i fluorescens eller svekkelse eller destruksjon av målcellene eller vevet.

Forskjellige fotosensibiliserende stoffer har blitt benyttet i fotodynamisk terapi. Det eneste kommersielt tilgjengelige fotosensibiliserende stoffet er Photofrin™, et hematoporfyrin eller HPD, solgt av QLT Phototherapeutics, Inc. Vancouver, British Colombia. Syntetiske porfyriner har ofte ulempen ved å ha lengre halveringstider og redusert sensitivitet til de raskt voksende cellene satt opp mot normale celler enn naturlig forekommende porfyriner. Halveringstiden til det fotosensibiliserende stoffet er signifikant, siden oppbyggingen av overskudd med porfyriner i huden kan resultere i rødhet eller forbrenning av huden.

Et alternativ til syntetiske porfyriner er naturlige porfyriner. Naturlige porfyriner synes å ha kortere halveringstider enn sine syntetiske motparter, men er vanskelig å syntetisere og viktigere, er ustabile ex vivo under miljøforhold som medikamenter blir utsatt for i normal kommersiell distribusjon og lagringskanaler.

En revolusjonerende oppdagelse gjort på slutten av 1980-tallet var at den naturlig forekommende aminosyren ALA, en forløper i den metabolske veien til hem, kunne bli benyttet i fotodynamisk terapi istedenfor syntetiske porfyriner. ALA synes å virke i kroppen som en forløper for naturlig forekommende, lyssensitive porfyriner, som unngår ex vivo problemene assosiert med naturlige porfyriner som nevnt over. Denne oppdagelsen har brakt fotodynamisk terapi til et verdensomspennende interessenivå som aldri tidligere ble oppnådd med syntetiske porfyriner.

ALA har en meget kort halveringstid avhengig av administreringsveien, er svært vevsspesifikk og, som en naturlig forekommende aminosyre, minimaliserer komplikasjoner og bivirkninger som oppstår når fremmede substanser blir administrert i kroppen. 1 motsetning til syntetiske porfyriner, gjør ALA det også mulig visuelt å skille små eller flate svulster, for eksempel i blæren, fra normalt vev ved hjelp av fluorescenseksitasjon.

Det antas at ALA blir omdannet av cellene og vevet in vivo eller ex vivo til porfyrin IX og beslektede endogene biokjemikalier, som fluorescerer eller blir degradert av lys med den passende bølgelengden. Den ønskede akkumuleringen av slike naturlig forekommende porfyriner i raskt voksende celler tillater merkingen av slike celler.

En av hovedgrunnene til den kommersielle anvendelsen av ALA har vært dens ekstreme pålitelighet til uskadeliggjøring under romtemperatur. Vandige løsninger av ALA som holdes i romtemperatur blir progressivt degradert ganske raskt, og resulterer i degraderingsprodukter, primært 2, 5-pyrazindipropionsyre, og intermediære degraderingsprodukter som det ikke har vært mulig å identifisere som en følge av deres forbigående natur. Men de intermediære degraderingsproduktene antas å inkludere 2, 5 (beta-karboksymetyl)-dihydropyrazin. Figur 1 viser degraderingen av ALA til 2, 5 (beta-karboksymetyl)-dihydropyrazin og deretter til 2, 5-pyrazindipropionsyre. Formulering av ALA i ikke-vandige kremer og geler hindret ikke denne degraderingen. Selv ALA trykksensitive adhesive blandinger stoppet ikke fullstendig de oksidative reaksjonene. På samme måte har dannelsen av farmakologiske ekvivalenter til ALA, slik som funksjonelle derivater av karboksyl-syregruppen, substitusjon av aminogruppen, blokkering av oksogruppen eller anvendelsen av enkel eller mer kompleks syretilsetning, syre, base eller naturlige salter ikke fullstendig overvunnet dette problemet, fordi jo mer stabilt produkt, desto større effekt kan det bli på metabolismen av produktet i kroppen. Teknikkens stand er også omtalt i WO 9507077.

En hensikt for oppfinnelsen er å tilveiebringe ALA som ikke lider av problemene som er kjent i faget, spesielt den ekstreme degraderingen av ALA. En annen hensikt ved oppfinnelsen er å sørge for sterilt stabilt ALA som er farmakologisk aktivt og kan bli benyttet i fotodynamisk terapi og deteksjon. Enda en annen hensikt ved oppfinnelsen er å sørge for en metode for å lage steril, stabil ALA som ikke lider av problemene som er kjent i faget.

De allerede nevnte hensiktene og andre hensikter blir oppnådd i følge et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen ved gulfarget 5-aminolevulinsyre, fortrinnsvis 5-aminolevulinsyre HC1. I en foretrukket utførelsesform blir gulfargen overført ved bestråling av krystaller, fortrinnsvis gammastråling. I følge et annet aspekt ved oppfinnelsen har det blitt tilveiebrakt gulfarget 5-aminolevulinsyrekrystaller som har en F-senterpunktdefekt i krystallgitteret, der nevnte F-senterpunktdefekt overfører nevnte farge til krystallene.

I følge enda et annet aspekt ved oppfinnelsen, har det blitt tilveiebrakt en steril ALA-løsning som inneholder de gulfargede ALA-krystallene som angitt i oppfinnelsen. Som angitt i ytterligere et annet aspekt ved oppfinnelsen, har det blitt tilveiebrakt en steril pakke som inneholder gulfargede ALA-krystaller som angitt i oppfinnelsen i en forseglet steril beholder. I følge ytterligere et annet aspekt ved oppfinnelsen, har det blitt tilveiebrakt en metode for å fremstille gulfargede ALA-krystaller som angitt i oppfinnelsen, som inkluderer å eksponere ikke-bestrålte ALA-krystaller til en strålingskilde ved en dose som er tilstrekkelig til å overføre en farge som er annerledes enn en hvilken som helst farge som er tilstede i de ikke-bestrålte krystallene. I følge enda et annet aspekt ved oppfinnelsen, har det blitt tilveiebrakt et sett for indre og/eller ytre behandling og/eller deteksjon av en tilstand i et pattedyr, som inkluderer de sterilt gulfargede ALA-krystallene som angitt i oppfinnelsen, og et sterilt fortynningsstoff, fortrinnsvis vann. Ved en måte for intern behandling og/eller deteksjon, inkluderer settet eventuelt et kateter og eventuelt et endoskop.

Videre hensikter, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil bli klargjort ved vurderingen av de beskrevne foretrukne utførelsesformene som følger. Figurer 1-12 sammenligner gammabestrålt med ikke-bestrålt krystallinsk ALA. I figurene betyr »REF» ikke-bestrålt ALA, og »IRR» betegner bestrålt ALA.

Fig. 1 avtegner nedbrytningsreaksjonsveien til ALA.

Fig. 2 sammenligner termogravimetriske målinger.

Fig. 3. sammenligner differensiell skanning kalorimetrimålinger.

Fig. 4 sammenligner refleksjonskoeffsientspektra av faste prøver.

Fig. 5 sammenligner de fotoakustiske spektroskopi (»PAS») spektrene.

Fig. 6 sammenligner PAS spektraene til gamma bestrålt ALA som en funksjon av strålingsdosen. Fig. 7 sammenligner PAS spektraene til en enkel prøve med ALA før og 20 minutter etter bestråling med synlig lys ved 410 nm (2mW cm" ), og etter en mørk periode på 10 dager. Fig. 8 sammenligner refleksjonskoeffisientspektrene før og 2, 2 timer etter bestråling med synlig lys ved 410 nm (0, 12 mW cm"), og etter en 2 dagers mørk periode. Fig. 9 sammenligner refleksjonskoefifsientspektrene før og etter oppløsning i metanol og fordampning av løsningsmiddelet for ALA bestrålt ved 25 kGy. Fig. 10 sammenligner refleksjonskoefifsientspektrene før og etter oppløsning i metanol og fordampning av løsningsmiddelet for et forskjellig sett med prøver enn det som ble benyttet i fig. 9 bestrålt ved 25 kGy. Fig. 11 sammenligner absorbansspektrene for både gammabestrålt og referanse-ALA i metanol for ALA som var lagret ved -10 °C og ved 40 °C. Fig. 12 sammenligner absorbansspektraene for både gammabestrålt og referanse-ALA ved den første og andre oppløsningen i 0, 2 M PBS, pH 5 for ALA lagret ved både-10 °C og 40 °C. Fig. 13 viser et fotografi tatt ved 4X forstørrelse av gammabestrålt fargede ALA krystaller. Fig. 14 viser et fotografi tatt ved 4X forstørrelse av ikke-bestrålte ALA krystaller.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

5-aminolevulinsyre er også kjent som 5-aminolaevulinsyre, 8-aminolevulinsyre, 8-aminolaevulinsyre og 5-amino-4-oksopentanosyre. 5-aminolevulinsyre kan bli benyttet som saltet, særlig et enkeltsak og spesielt hydrokloridsaltet. 5-aminolevulinsyre kan også bli benyttet i form av en forløper eller produkt til 5-aminolevulinsyre. 5-aminolevulinsyre kan også bli benyttet i sin farmakologisk ekvivalente form, slik som et amid eller ester. Eksempler på forløpere og produkter av 5-aminolevulinsyre og farmakologiske ekvivalente former til 5-aminolevulinsyre som kan bli benyttet i den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet i J. Kloek et al., Prodrugs of 5-Aminolevulinic Acid for Photodynamic Therapy, Photochemistry and Photobiologi, Vol. 64 No. 6, desember 1996, sidene 994-1000; WO 95/07077; Q. Peng et al., Build-up of Esterified Aminolevulinic-Acid-Derivative-Induced Porphyrin Fluorescens in Normal Mouse Skin, Journal of Photochemistry and Photobiology B: Biology, Vol. 34, No. 1, June 1996; og WO 94/06424, som alle er

inkorporert ved referanse heri i sin helhet. Som benyttet heri blir alle disse forbindelsene, med mindre annet blir bemerket, referert til i fellesskap og hver for seg som »ALA».

Som benyttet heri referer begrepet «sterilisert» til et produkt som har blitt behandlet slik at det er gjort passende for indre farmasøytisk anvendelse.

Som benyttet heri, er begrepet »farget» definert som farge som har blitt indusert ved bestråling. Dette er for å bli skilt fra ikke-bestrålt ALA som generelt er hvit, men i noen tilfeller kan være off-white, sannsynligvis som en følge av nærværet av varierende mengder med degraderingsprodukter.

Som benyttet heri er «farmasøytisk ren» substans definert som en substans som er passende for terapeutisk og deteksjonsanvendelse i mennesker og andre pattedyr. Fortrinnsvis er den farmasøytisk rene substansen merket for terapeutisk og deteksjonsanvendelse i mennesker og andre pattedyr.

Den foreliggende oppfinnelsen er basert på det funnet at steril ALA kan bli laget og forberedt i god tid før dens endelige anvendelse, til tross for den ekstreme degraderingen som generelt finner sted med ALA som nevnt over. Det ble videre og overraskende funnet at til tross for den gule fargen på det bestrålte krystallinske ALA, hadde forbindelsen ikke blitt degradert til tross for de skadelige effektene som bestråling, spesielt gammabestråling, kan ha på termodynamisk ustabile substanser. I tillegg har det overraskende blitt funnet at det gammabestrålte materialet er stabilt i lange tidsperioder, minst et år, når det blir lagret i den forseglede flasken der det ble bestrålt.

De steriliserte gulfargede ALA krystallene er fortrinnsvis i det vesentlige fri for urenheter, slik som degraderingsprodukter og pyrogener, spesielt når de er tenkt brukt til systemisk administrering. Mengden av urenheter er generelt < 2, 0 vekt %, helst < 1, 0 vekt % og enda heller < 0, 5 vekt %.

Det krystallinske ALA er farget for det blotte øyet ved bestråling fra en kilde som emitterer elektromagnetisk stråling, fortrinnsvis gammastråling eller annen ioniserende stråling. Når for eksempel hydrokloridsaltet til ALA blir benyttet, endrer strålingen utseende på krystallene for det blotte øyet fra hvitt eller off-white til gult. Intensiteten på fargen, slik som den gule fargen for ALA HC1, er avhengig av den krystallinske formen som blir bestrålt, slik som formen som kommersielt er tilgjengelig, eller et krystall som blir videre finpulverisert. Når for eksempel ALA krystallene blir finpulverisert, er de bestrålte ALA finpulveriserte krystallene mindre intenst farget enn intakte (det vil si ikke-pulveriserte) ALA krystaller. Dette er i overensstemmelse med F-senter teorien for farging beskrevet over. Intensiteten er også avhengig av dosen med stråling som det krystallinske ALA har blitt tilført. Denne fargen forsvinner etter oppløsning av de bestrålte krystallene, og kommer ikke fram igjen før rekrystallisering fra en vandig løsning under omgivende (det vil si romtemperatur og trykk) forhold. Det fargede krystallinske bestrålte ALA skiller seg ikke ved noen kjemiske egenskaper fra ikke-bestrålt ALA, enten det gjelder spektroskopiske, kromatografiske, løsnings-pH eller løselighetsprofil, bortsett fra fargen på det bestrålte materialet. Dette blir forklart mer fullstendig under med henblikk på figurene 2 til 14.

Gammabestrålt ALA, som kan bli sett fra figurene 2 til 14, er i det vesentlige

fysikalsk og kjemisk det samme bortsett fra fargen, som det ikke-bestrålte ALA med hensyn til spektroskopiske, kromatografiske, løsnings-pH og løselighetsprofil. Selv om det ikke er hensikten å bli bundet av noen teori, synes det som om fargen som er overført ved bestråling skyldes F-senteret.

De kalorimetriske målingene i figurene 2 og 3 indikerer at viktige strukturelle forskjeller er til stede i mengder som er mindre enn 1 % av den totale ALA mengden, eller at typen av en strukturell modifikasjon er slik at sensitiviteten til det kalorimetriske assayet til forandringen er under kapasiteten til instrumenteringen.

Spektralrefleksjonskoeffisienten som vist i figurene 4 og 8-10 er veldig sensitiv til spektralforskjeller ved eller nær overflaten, mens fotoakustisk spektroskopi (»PAS») som vist i figurene 5-7 er sensitiv til forandringer både ved overflaten og i det indre av krystallen. Begge disse teknikkene viste signifikante spektrale forskjeller mellom de bestrålte og ikke-bestrålte referanseprøvene av ALA i den faste krystallinske fasen. Siden ingen forskjeller ble observert i løsningsfase-spektrene, er den gule fargen til det bestrålte materialet sannsynligvis en egenskap ved bare det faste krystallinske stoffet. Kalorimetri kunne ikke vise stor krystallinske modifikasjoner, noe som støtter synet at de krystallinske modifikasjonene er slik at den totale krystallsymmetrien ikke blir signifikant påvirket.

Selv om vi ikke ønsker å være bundet av noen teori, er gammastråling kjent å forår-sake punktdefekter i substanser slik som alkalihalogenider. Slike forandringer forandrer ikke den totale symmetrien til krystallen, siden de bare involverer fjern-ingen eller relokaliseringen av et lite antall spesifikke ioner, mens de i det vesentlige etterlater hoveddelen av den krystallinske strukturen intakt. Den vanligste typen av punktdefekt forårsaket av den ioniserende strålingen til F-(farben)senteret er et negativt ionetomrom med et overskuddselektron bundet til tomrommet. Tiden som kreves for å fylle tomrommet dannet av elektronene er i størrelsesorden fra minutter til dager, og er avhengig av diffusjonshastigheten av elektroner i krystall gitteret. F-senteret har blitt utstrakt studert, og er karakterisert ved et eller flere absorbansbånd ved høyere bølgelengder (lavere energi) enn det til normal absorbans av molekylene som omgir overskuddselektronene. Disse tillatte rødskiftede båndene antas å

stamme fra overskuddselektronene som oppnår tilstandsfunksjonerende egenskaper

fra de omkringliggende molekylene på en symmetrisk måte. Lokaliseringen av de UV-synlige absorbansbåndene kan sees i figurene 4, 5 og 6, detektert ved både PAS og reflektansspektroskopi, og er i overensstemmelse med F-sentrene.

Spektrene som vises i fotoblekingsstudiene i figurene 7 og 8 er i overensstemmelse med denne F-senter teorien. Spektrene som er avtegnet i figurene 9 til 12 tyder på at fargen skyldes en F-senter defekt heller enn en utført kjemisk degradering. Figurene 13 og 14 indikerer at ingen mikroskopiske forandringer har funnet sted ved bestråling av ALA.

Videre er det når ALA blir bestrålt, generelt noe forsinkelse før fargingen av krystallet setter inn. Som antydet over, skyldes fargingen at et ion blir »sparket ut» under bestrålingen, og etterlater et ladet hull. Den midlertidige forsinkelsen i farging er antatt å skyldes ionemigrasjonen gjennom krystallgitteret. Denne forsinkelsen støtter ytterligere F-senterteorien.

Selv om de ovenfor nevnte målingene og analysene ble utført på ALA HC1, som produserer en gul farge, er det helt antatt at andre krystallinske former av ALA også ville gi ikke-degraderings relatert farging ved bestråling.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen sørger for metoder for forberedelsen av steril ALA som er passende for indre anvendelse i menneskelige subjekter og andre pattedyr, nemlig ved bestråling, spesielt gammabestråling, av ALA. Fortrinnsvis blir bestrålingen utført i en forseglet beholder slik at både ALA og beholderen er sterilisert under bestråling. Bestrålingsprosedyren steriliserer ALA på en tradisjonell måte. Sterilisering ved stråling, spesielt gammastråling, er vel kjent i faget og vil ikke bli utførlig diskutert. Mer detaljert informasjon kan bli funnet i Gamma Processing Technology: An Alternative Technology for Terminal Sterilization of Parenterals, ved B. D. Reid, PDA Journal of Pharmaceutical Science & Technology, Vol. 49, No. 2, mars-april 1995, sidene 83-89, som herved er inkorporert i sin helhet.

ALA blir bestrålt med en dose stråling som er tilstrekkelig for sterilisering. En tilstrekkelig dose med stråling kan bli bestemt ved metoder som er kjent for dem med kunnskaper i faget. For eksempel, etter å ha bestrålt ALA med en valgt dose, kan ALA bli overført til et passende medium for å sørge for veksten av levende mikroorganismer for å bestemme om sterilisering er tilstrekkelig utført.

I de fleste tilfeller som benytter gammabestråling er det funnet at en dose på 5 kilogray eller mer sørger for tilstrekkelig sterilisering. Men som nevnt over har det krystallinske ALA overraskende blitt funnet å motstå degradering selv ved høyere doser av gammastråling. Derfor er det mulig å sørge for en dose på 25 kilogray eller mer, uten synlig degradering av ALA. Dette er signifikant fordi United States Food and Drug Administration (»FDA») nivået for gammabestråling for »overkill» er 25 kilogray. Dette er et nivå der FDA antar, uten bevis, at praktisk talt alle mikroorganismer har blitt drept.

Det steriliserte ALA kan også benyttes i en fotodynamisk terapi internt eller eksternt på vevet eller cellene til et pattedyr. For ekstern anvendelse kan det steriliserte ALA bli påført ved en applikator. For intern anvendelse kan applikasjonen være oral, intravenøs, eller administrert ved et kateter. For eksempel kan administreringen av ALA være på indre overflater i kroppen til subjektet, typisk i konjugasjon med et endoskop koblet til en lyskilde. Flere publikasjoner diskuterer fotodynamisk terapi, se for eksempel Kriegmair et al., »Photodynamic Diagnosis (PDD) for Early Recognition of Carcinomata of the Bladder», ENDO World Uro No. 17-E, 1995, en publikasjon av Karl Storz GmbH & Co. og utstyret referert til deri. Se også: 1. Bahnson RR. Editorial: Urothelial malignancy-Much promise but little progress. J. Urology 1996; 155:122. 2. Baumgartner R, Kriegmair M, Jocham D, Hofstetter A, Huber R„ Karg O, Håussinger K. Photodynamic diagnosis (PDD) of early stage malignancies - Preliminary results in urology and pneumology. SPIE 1992;1641:107-112. 3. Baumgartner R, Kriegmair M, Lumper W, Riesenberg R, Stocker S, Sassy T, Hofstetter A. ALA-assisted fluorescens detection of cancer in the urinary bladder. SPIE 1993:2081 (International Symposium on Biomedical Optics, September 1993, Budapest, Ungarn) 4. Chang S-C, MacRobert AJ, Bown SG. The biodistribution and photodynamic effect of protoporphyrin IX in rat urinary bladders after intravesical instillation of 5-aminolaevulinic acid. SPIE 1995;2371:289296. 5. Chang S-C, MacRobert AJ, Bown SG. Bioditribution of protoporphyrin IX in rat urinary bladder after intravesical installation of 5-aminolaevulinic acid. J. Urology 1996:155:1744-1748. 6. Chang S-C, MacRobert AJ, Bown SG. Photodynamic therapy on rat urinary bladder with intravesical installation of 5-aminolaevulinic acid: light diffusion and histological changes. J. Urology 1996; 1 55; 1749-1753. 7. Forrer M, Glanzmann T, Mizeret J, et al. Fluorescens excitiation and emission spectra of ALA induced protoporphyrin IX in normal and tumoral tissue of the human bladder. SPIE 1995; 2324: 84-88. 8. linuma S, Farshi, SS, Ortel B, Hasan T. A mechanistic study of cellular photodestruction with 5-aminolevulinic acid-induced porphyrin. Br. J. Cancer 1994; 70:21.28 9. Iinuma S, Bachor R, Flotte T, Hasan T. Biodistribution and photoxicitiy of 5-aminolevulinic acid induced PpIX in an orthotopic rat bladder tumor model. J. Urology 1995; 1 53:802-806. 10. Jichlinski PP, Mizeret J, Forrer M, Wagniere G, Van den Bergh H, Schmidlin F, Graber P, Leisinger H-J. Les tumeurs superficielles de la vessie. Rappel pathologique et clinique, et presentation d'une nouvelle méthode diagnostique: la photodétection par fluorescens des carcinomas å épithélium de transtion basée sur Finduction de protoporphyrine IX par Facide delta-aminolévulinique (5-ALA). 11. Jichlinski P, Forrer M, Mizeret J, Braichotte D, Wagniéres G, Zimmer G, Guillou L, Schmidlin F, Graber P, Van den Bergh H, Leisinger H-J. Usefulness of fluorescens photodecetction of neoplastic urothelial foci in bladder cancer following intravesical instillation of delta-aminolevulinic acid (5-ALA). SPIE 1996; 2671:340-347 12. Jichlinski P, Forrer M, Mizeret J, Glanzmann T. Ddraichofte D, Wagniéres G, Zimmer G, Guillou L, Schmidlin F, Graber P, Van den Bergh H, Leisinger H-J. Clinical evaluation of a method for detecting superficial translation cell carcinoma of the bladder by light induced fluorescens of protoporphyrin IX following topical application of 5-aminolevulinic acid. Preliminary results. Lasers in Surgery and Medicine 1996; In review. 13. Jocham D, Baumgartner R, Fuchs N, Lenz H, Stepp H, Unsold E. Die fluoreszenzdiagnose porphyrinmarkierter utothelialer tumoren. Urologe (A) 1989; 28:59-64 14. Jocham D. Photodynamische verfahren in der urologie. Urologe 1994; 3:547-552. 15. Kriegmair M, Baumgartner R, Hofstetter A. Intravesikale instillation von delta-aminolåvulinsaure (ALA) - eine neue methode zur photodynamischen diagnostik und therapies Lasermedizin 1992; 8:83. 16. Kriegmair M, Baumgartner R, Kniichel R, Ehsan A, Steinbach P, Lumper W, Hofståder F, Hofstetter A. Photodynamische diagnose urothelialer neoplasien nach intravesikaler instillation von 5-aminolåvulinsåure. Urologe 1994; 33:270-275. 17. Kriegmair M, Baumgartner R„ Knuechel R, Steinbach P, Ehsan A, Lumper W, Hofståder F, Hofstetter A. Fluorescens photodétection of neoplastic urothelial lesions following intravesical instillation of 5-aminolevulinic acid. Urology 1994; 44:836-841. 18. Kriegmair M, Baumgartner R, Ehsan A, Lumper W, Hofstetter A, Knuechel R, Steinbach P, Hofstådter F. Detection of early bladder cancer and dysplasia by fluorescens cystoscopy. J. Urology 1995; 153:457 A. 19. Kriegmair M, Stepp H, Steinbach P, Lumper W, Ehsan A, Stepp HG, Rick K, Knuchel R, Baumgartner R, Hofstetter A. Fluorescens cystoscopi following intravesical instillation of 5-aminlevulinic acid: a new procedure with high sensitivity for detection of hardly invisible urothelial neoplasias. Uroi Tnt 1995;55: 190-196. 20. Kriegmair M, Baumgartner R, Knuchel R, Stepp H, Hofståder F, Hofståder A. Detection of early bladder cancer by 5-aminolevulinic acid induced porphyrin fluorescens. J. Urology 1996; 155:105-110. 21. Kriegmair M, Baumgartner R, Lumper W, Waidelich R, Hofstetter A. Early clinical experience with 5-aminolevulinic acid for photodynamic therapy of superficial bladder cancer. British Journal Urology 1996; Accepted for publication. 22. Kriegmair M, Baumgartner R, Lumper W, Riesenberg R, Stocker S, Hofstetter A. Fluorescens cystoscopy following intravesical installation of aminolevulinic acid (ALA). 204 A. 23. Kriegmair M, Baumgartner R, Susanne S, Riesenberg R, Hofstetter A, Knuchel, R, Steinbach P. Photodynamic treatment of urothelial cancer following intravesical application of 5-aminolaevulinic acid in a rat bladder tumor model. J. Urology 1994, 151:518A, abstract 1163. 24. Kriegmair M, Lumper W, Hofstetter A, Stanzl A, Holtl L, Bartsch G. Photodynamic therapy of superficial bladder cancer based on intravesical application of 5-aminolevulinic acid. Proceedings of the American Urological Association 1996: 155: 566A. 25. Kriegmair M, Stepp H, Baumgartner R, Hofstetter A, Knuchel R, Steinbach P, Hofstådter F. Fluorescens controlled transurethral resection of bladder cancer following intravesical application of 5-aminolevulinic acid. Proceedings of the American Urological Association 1996; 155: 655A 26. Leveckis J, Burn JL, Brown NJ, Reed MWR. Kinetics of endegenous protoporphyrin IX induction by aminolevulinic acid: preliminary studies in the bladder. J. Urology 1994; 152:550-553. 27. Moore RB, Miller GG, Brown K, Bhatnager R, Tulip J, McPhee MS. Urothelial conversion of 5-aminolevulinic acid to protoporphyrin-IX following oral or intravescial administration. SPIE 1995; 2371:284-288. 28. Novo M, Huttmann G, Diddens H. Chemical instability of 5-aminolevulinic acid used in the fluorescens diagnosis of bladder tumours. J. Photochem. Photobiol. B: Biol. 1996; Accepted for publication. 29. Rodriquez M. Huttmann G, Diddens H. Chemical instability of 5-aminolevulinic acid (ALA) in aqueos solution. SPIE 1995; 2371 .204-209. 30. Thomas S, Kaspers I, Schmitt-Conrad M, Svanberg K, Diddens H, Hiittman G, Jocham D. Photodynamic imaging of urothelial bladder cancer after topical instillation of 5-aminolevuinic acid (5-ALA), 5th Biennal Meeting of the International Photodynamic Association, September 1994, Amelia Island, Florida

(USA).

31. Steinbach P, Kriegmair M, Baumgartner R. Hofstådter FZ. Knuchel R. Intravesical instillation of 5-aminolevulinic acid: the fluorescent metabolite is limited to urothelial cells. Urology 1994: 44:676-681. 32. Steinbach P, Weingandt H, Baumgartner R, Kriegmair M, Hofståder F, Knuchel R. Cellular fluorescens of the endogenous photosensitizer protoporphyrin IX following exposure to 5-aminolevulinic acid. Photochem. Photobiol. 1995;62:887-895.

Alle de ovenfor nevnte referansene er inkorporert herved i sin helhet. Annen fotodynamisk terapi eller fotodeteksjon som benyttes inkluderer behandling av aktinisk keratose, hårfjerning, behandling av akne og endometriell ablasjon.

Endoskoper koblet til en lyskilde for anvendelse i fotodynamisk terapi blir solgt kommersielt, men kan bli spesielt designet for anvendelse med ALA og dens forløpere. Passende endoskoper for anvendelse med en lyskilde er kommersielt tilgjengelig for eksempel fra Karl Storz GmbH & Co., Tuttligen, Tyskland; Circon ACMI; Olympus; og Richard Wolf. Andre passende endoskop blir beskrevet i U.S.

Patent Nr. 5, 441, 531, inkorporert heri ved referanse i sin helhet.

Oppsummert vedrører foreliggende oppfinnelse dermed gule 5-aminolevulinsyrekrystaller som er kjennetegnet ved at nevnte farge blir overført ved gammabestråling av ikke-bestrålte ALA-krystaller, hvori nevnte bestråling tilveiebringer en dose på minst 5 kilogray.

Oppfinnelsen gjelder også en steril ALA løsning som er kjennetegnet ved at de gule ALA krystallene ifølge oppfinnelsen inneholder et fortynningsmiddel, og en steril pakke som er kjennetegnet ved at de inneholder gule ALA-krystaller ifølge oppfinnelsen i en forseglet steril beholder.

I tillegg gjelder oppfinnelsen en metode for å preparere gule ALA-krystaller ifølge oppfinnelsen ved å eksponere ikke-bestrålte ALA-krystaller for en strålingskilde ved en dose tilstrekkelig til å overføre en farge som er forskjellig fra enhver farge som er tilstede i de ikke-bestrålte krystallene.

En metode for å forberede ALA-krystaller ifølge oppfinnelsen som videre omfatter å plassere ikke-bestrålte ALA-krystaller i en beholder; forsegle nevnte beholder; og eksponere de ikke-bestrålte ALA-krystallene og beholderen for en strålingskilde med en dose tilstrekkelig til å overføre en farge som er forskjellig fra enhver farge som er tilstede i de ikke-bestrålte krystallene, og er tilstrekkelig til å sterilisere nevnte krystaller og beholder er også en del av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen gjelder også et sett for indre behandling og/eller deteksjon av en tilstand i et pattedyr som er kjennetegnet ved at det omfatter de sterile gule ALA krystallene ifølge oppfinnelsen og sterilt fortynningsmiddel.

Til slutt vedrører oppfinnelsen anvendelse av gul 5-aminolevulinsyre i en stabil form i form av gule ALA-krystaller i følge hvilket som helst av kravene 1-8 til fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging aktinisk keratose, hårfjerning, akne og endometriell ablasjon.

Referanser vil nå bli gjort til de ikke-begrensende eksemplene.

Eksempler 1-4 og sammenligningseks. 1

ALA hydrokloridsalt ble skaffet til veie fra Sochinaz, S. A., Vionnez, Sveits. 1, 65 g av ALA hydrokloridsalt ble plassert i 60 ml glasskolber. 360 kolber med krystallinsk ikke-bestrålt ALA ble forberedt. Av disse ble 225 kolber forseglet under omgivelsesbetingelser og ble bestrålt med gammastråling som vist i tabell 1.

Eksempel 5-6 og sammenligningseks. 2

De andre 135 kolbene som ble forberedt over ble forseglet under en argonatmosfære og ble bestrålt som vist i tabell 2.

Eksempler 7-10 og sammenligningseks. 3 og 4

Krystallinsk ALA ble først finpulverisert ved pulverisering til fine partikler noen få um i diameter ved en jetmølle fra Micro-Macinazione S. A. for å bestemme hvorvidt videre reduksjon i krystallinsk størrelse ville ha noen effekt på fargen av det bestrålte ALA. Etter finpulverisering ble 1, 65 g av ALA hydrokloridsalt plassert i 60 ml glasskolber. Totalt ble 270 kolber med krystallinsk ikke-bestrålt ALA forberedt. Av disse var 135 kolber forseglet under omgivende forhold og bestrålt med gammastråling som vist i tabell 3. De andre 135 kolbene ble forseglet under en argonatmosfære og bestrålt med gammastråling som vist i tabell 3. Etterfølgende analyser av typen beskrevet over med hensyn til figurene 2-14, bekreftet at det ikke var noen merkbare forskjeller i struktur eller farmakologisk aktivitet mellom de bestrålte eksemplene og de ikke-bestrålte kontrollsammen-ligningseksemplene.

Gammabestrålingen resulterte også i mørkning av glassflaskene som ble benyttet for å inneholde ALA. Antageligvis skyldes mørkningen urenheter i glasset som ikke påvirker dens farmasøytiske aksepterbarhet. Faktisk er denne mørkningen en fordel siden den beskytter flaskeinnholdet fra direkte lys.

Andre utførelsesformer av oppfinnelsen vil være åpenbare for dem med kunnskaper i faget ved å vurdere spesifikasjonen og utføringen av oppfinnelsen som heri er lagt fram. Det er ment at spesifikasjonen skal anses som kun en eksemplifisering, der det virkelige målet og ånden til oppfinnelsen er indikert ved de følgende kravene.

Claims (17)

1. Gule 5-aminolevulinsyrekrystaller, karakterisert ved at nevnte farge blir overført ved gammabestråling av ikke-bestrålte ALA-krystaller, hvori nevnte bestråling tilveiebringer en dose på minst 5 kilogray.

2. Gule ALA-krystaller som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte krystaller er farmasøytisk rene og sterile.

3. Gule ALA-krystaller som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte gammabestråling er tilstrekkelig til å sterilisere nevnte krystaller.

4. Gule ALA-krystaller som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte gammabestråling sørger for en dose på minst 25 kilogray.

5. Gule ALA-krystaller som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte ALA inneholder mindre enn 2, 0 vekt % urenheter.

6. Gule ALA-krystaller som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte ALA inneholder mindre enn 1, 0 vekt % urenheter.

7. Gule ALA-krystaller som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte ALA inneholder mindre enn 0, 5 vekt % urenheter.

8. Gule ALA-krystaller som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte krystaller oppløst i en vandig løsning har hovedsakelig den samme spektroskopiske, kromatografiske, løsnings pH og løselighetsprofil som ikke-bestrålt 5-aminolevulinsyre.

9. Steril ALA løsning, karakterisert ved at de gule ALA krystallene som angitt i krav 2 inneholder et fortynningsmiddel.

10. Steril pakke, karakterisert ved at de inneholder gule ALA-krystaller som angitt i krav 2 i en forseglet steril beholder.

11. Steril pakke som angitt i krav 10, karakterisert ved at beholderen er sterilisert ved bestråling.

12. Metode for å preparere gule ALA-krystaller som angitt i krav 1, karakterisert ved å eksponere ikke-bestrålte ALA-krystaller for en strålingskilde ved en dose tilstrekkelig til å overføre en farge som er forskjellig fra enhver farge som er tilstede i de ikke-bestrålte krystallene.

13. Metode for å forberede ALA-krystaller som angitt i krav 12, karakterisert ved videre å plassere ikke-bestrålte ALA-krystaller i en beholder; forsegle nevnte beholder; og eksponere de ikke-bestrålte ALA-krystallene og beholderen for en strålingskilde med en dose tilstrekkelig til å overføre en farge som er forskjellig fra enhver farge som er tilstede i de ikke-bestrålte krystallene, og er tilstrekkelig til å sterilisere nevnte krystaller og beholder.

14. Et sett for indre behandling og/eller deteksjon av en tilstand i et pattedyr, karakterisert ved at det omfatter de sterile gule ALA krystallene som angitt i krav 2 og sterilt fortynningsmiddel.

15. Sett som angitt i krav 14, karakterisert ved at det ytterligere inneholder et kateter.

16. Sett som angitt i krav 14, karakterisert ved at de gule ALA krystallene er pakket i en steril beholder.

17. Anvendelse av gul 5-aminolevulinsyre i en stabil form i form av gule ALA-krystaller i følge hvilket som helst av kravene 1-8 til fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging aktinisk keratose, hårfjerning, akne og endometriell ablasjon.