NO327470B1 - Tenner for prosjektil - Google Patents

Description

Tenner for prosjektil

Oppfinnelsen angår en tenner for et prosjektil som kan skytes ut fra et rør med rotasjon, i samsvar med innledningen til patentkrav 1.

Bakgrunn

Prosjektiler som har en tennkjede bestående av f.eks. flere pyrotekniske ladninger for å utløse en virkningseffekt, bør være utrustet med en sikkerhetsanordning som i en første stilling bryter tennkjeden, og som ved avfyring av prosjektilet, på grunn av dettes startakselerasjon og rotasjon, endrer seg fra denne første stillingen til en andre stilling som frigjør tennkjeden. Således blir det forhindret, at tennkjeden gjennomtennes, selv om prosjektilet er i ro, f.eks. fortsatt i løpet.

Fra DE-A12037182 er det kjent en tenner for prosjektiler, som har en sikkerhetsanordning med skiveformete elementer, f.eks. ei plastisk deformerbar plate. Denne plata er anordnet mellom et legeme som inneholder tennsatsen, og en del av prosjektilet, hvilken del har en åpning som fører til ladningen som skal tennes. Med denne anordningen skal det forhindres at sprengladningen til prosjektilet tennes ved en uønsket tenning av tennperlen , når legemet som opptar denne er i sikringsstillingen. Ved en uønsket tenning av tennperlen presser de varme eksplosjonsgassene på den plastisk deformerbare plata med høyt trykk, hvorved denne deformeres og presses fast i skillefugene mellom bæreren for tennperlen og de delene som opptar den, slik at de varme eksplosjonsgassene når frem til åpningen som fører til sprengladningen.

Slike prosjektiler blir også brukt som såkalt effektammunisjon, f.eks. ved overrumpling av kriminelle eller ved bekjempelse av voldelige demonstranter. Slik effektammunisjon er avledet fra skarp ammunisjon, og har f.eks. en kaliber på 40 mm. Som virkningseffekt brukes f.eks. CS, tåregass, tåke, stjerneproduserende ladninger, blitzladninger etc. Slik effektammunisjon har en anslagstenner som tenner ved anslag. Dersom denne tenneren en gang ikke skulle virke, må det sikres at virkningseffekten allikevel utløses etter en viss tid, eller oppløses av seg selv, for å muliggjøre ufarlig fjerning av effektammunisjon. For dette er det anordnet en ekstra sikkerhetstenner med en tennkjede, som i det minste omfatter en tenner som antenner ved avfyring av effektprosjektilet, og minst en ytterligere ladning, særlig en forsinkelsesladning, gjennom hvilke, når disse har brent opp, den egentlige virkningsladningen antennes ca. fire sekunder etter avfyringen, f.eks. med lunter eller boosterladninger.

Slik effektammunisjon blir for det meste brukt i våpen med korte løp, henholdsvis avfyrt fra korte trommelmagasin. I magasinvåpen er magasinet vanligvis tildekket med ei skive, som kun frigjør patronene som skal avfyres, mens alle andre magasinløp er tildekket av skiva.

Når drivsatsen ikke blir antent ved en forsøkt avfyring av effektammunisjonen, kan det skje at forsinkelsesladningen allikevel blir antent, f.eks. av en for svak drivladning eller bare av tennhetta. Ettersom effektammunisjonen nå ikke forlater løpet til avfyringsvåpnet, som kan være et normalt våpen med løp eller et magasinvåpen, blir virkningseffekten utløst etter den forutbestemte forsinkelsestiden på ca. fire sekunder. Dette kan være forbundet med høy skaderisiko for personer i nærheten og for skytteren selv, spesielt ved bruk av et magasinvåpen. Her vil nemlig magasinet roteres videre så snart avfyringen er utløst, selv om prosjektilet ikke har forlatt magasinet, slik at magasinløpet med patronammunisjonen med brennende forsinkelses-tennkjede, er lukket i fronten. Dersom virkningseffekten da utløses etter den forutbestemte forsinkelsestiden, og det f.eks. frigis tåregass, kan denne i praksis bare slippe ut bakover i retning mot skytteren, slik at det for ham eller henne er en høy skaderisiko.

Således ville det vært ønskelig, på en i og for seg kjent måte, å sette inn en sikkerhetsanordning i tennkjeden for utløsning av virkningseffekten, som i en første stilling bryter tennkjeden, og som ved avfyring av prosjektilet, på grunn av dettes startakselerasjon og rotasjon, går fra denne første stillingen til en andre stilling hvor tennkjeden er frigjort. Slike sikkerhetsanordninger er kjent i flere varianter for prosjektiltennere.

Formål

Formål for oppfinnelsen er å angi en sikkerhetsanordning for et prosjektil av den omtalte typen, som er enkelt konstruert, billig å fremstille, og som pålitelig sikrer at virkningseffekten bare tennes når prosjektilet har gjennomgått startakselerasjonen ved en avfyring, samt rotasjonen.

Oppfinnelsen

Dette formålet nås ved oppfinnelsen angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Her fremviser sikkerhetsanordningen et skiveformet element med en midtdel og en randdel som omgir dette. Her er det bare midtdelen som bryter tennkjeden, hvilken del blir mekanisk oppstøttet og holdt på plass av en holdeanordning. Midtdelen og randdelen er forbundet med hverandre med et område for planlagt brudd, som brister ved startakselerasjonen til prosjektilet. Til dette er det anordnet et oppfangingsrom omkring holdeanordningen, som opptar både randdelen, som ved området for planlagt brudd blir brutt av fra midtdelen ved startakselerasjonen, og deretter også midtdelen som blir fjernet fra tenn-

kjeden ved hjelp av rotasjonen.

En slik sikkerhetsanordning for en tenner er meget enkel og også billig å fremstille, ettersom sikkerhetsanordningen f.eks. er ei passende tilpasset plastskive.

Ved en avfyring av prosjektilet virker startakselerasjonen både på den midtdelen såvel som på randdelen. Ettersom bare midtdelen er oppstøttet, blir randdelen avrevet fra midtdelen ved området for planlagt brudd, på grunn av startakselerasjonen, og faller i oppfangingsrommet som i forhold til flyveretningen er anordnet bak randdelen. Dette rommet har en tykkelse som er minst dobbelt så tykk som tykkelsen til randdelen, slik at når randdelen ligger i oppfangingsrommet, er det fjernet fra planet til midtdelen. På denne midtdelen virker nå rotasjonen, slik at denne midtdelen mer eller mindre raskt blir fjernet fra tennkjeden slik at denne frigjøres.

Rotasjonen og rotasjonsakselerasjonen er som regel så stor, at tyngdepunktet til midtdelen, bare med restene i området for planlagt brudd, ligger eksentrisk i forhold til rotasjonsaksen til prosjektilet, slik at sentrifugalkreftene fjerner midtdelen fra tennkjeden. Det er selvfølgelig mulig, bevisst å legge tyngdepunktet til midtdelen eksentrisk i forhold til rotasjonsaksen til prosjektilet.

Området for planlagt brudd kan formes f.eks. ved en forringelse av materialtykkelsen til det skiveformete elementet i grenseområdet mellom den midtdelen og randdelen. Videre kan midtdelen og randdelen være forbundet med hverandre med steg. En ytterligere mulighet er å forme midtdelen og randdelen som separate deler, og så forbinde disse med hverandre med et forbindelseselement, f.eks. en selvklebende folie, som danner området for planlagt brudd.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkravene.

Eksempel

Oppfinnelsen er nærmere forklart ved de følgende utførelseseksemplene, ved hjelp av figurene, der

Figur 1 viser delvis snittet effektammunisjon, omfattende patronhylse og prosjektil, med en skiveformet sikkerhetsanordning for bryting av tennkjeden til en virkningseffekt; Figur 2 viser et tverrsnitt gjennom det bakre området til et prosjektil, med en skiveformet sikkerhetsanordning som er litt modifisert i forhold til figur 1; Figur 3 viser den skiveformete sikkerhetsanordningen i figur 2, sett fra undersiden; Figur 4 viser en annen utførelse av en skiveformet sikkerhetsanordning i samsvar med oppfinnelsen; og Figur 5 viser en ytterligere utførelsesform av en skiveformet sikkerhetsanordning i

samsvar med oppfinnelsen.

I figur 1 er det fremstilt, delvis snittet, effektammunisjon med ei patronhylse 2 og et i denne innsatt prosjektil 3.1 bunnen av patronhylsa 2 er det anordnet ei tennhette 4, med hvilken en drivladning 6 i en gassbeholder 5 blir antent. Gassbeholderen 5 fremviser her overløpsåpninger, som munner ut i et trykkrom 8 mellom patronhylsa 2 og prosjektilet 3.

Prosjektilet 3 har et ladningsrom 10 i sitt fremre parti, i hvilket det er anbrakt en effekt-ladning, f.eks. CS-tåregass eller liknende, som kan utløses pyroteknisk. Dette skjer vanligvis med en anslagstenner 11, her bare antydet som en bryter, som ved støt mot prosjektilet tenner en pyroteknisk tennladning 12, som på sin side utløser virkningsladningen i ladningsrommet 10.

En forsinkelsesladning 13 blir antent av drivgassene til drivladningen 6 ved antennelsen av denne, hvilken forsinkelsesladning 13 er oppdelt i to deler 13a og 13b. Delladningene 13a og 13b er skilt fra hverandre med en spalte 14.

I denne spalten 14 er det som sikkerhetsanordning anordnet ei skive 15 mellom de to forsinkelsesladningene 13a og 13b, for bryting, henholdsvis frigjøring av tennkjeden, hvilken skive 15 omfatter en midtdel 16 og en randdel 17 som omgir denne, hvilke deler er skilt fra hverandre med et område for planlagt brudd 18.

Midtdelen 16 støttes opp av en holdeanordning, f.eks. en sokkel 19, som omgir forsinkelsesladningen 13a. Randdelen 17 har en større tykkelse enn midtdelen 16, hvorved trinnet mellom midtdelen 16 og randdelen 17 i det vesentlige er dannet av området 18 for planlagt brudd. Denne skiva 15 ligger med dette trinnet mot sokkelen 19, hvorigjennom skiva 15 blir holdt i sin radiale posisjon.

Skiva 15 ligger videre med sin overside, sett i retning med flyveretningen til prosjektilet 3, an mot taket til et oppfangingsrom 21, hvor skiva 15 holdes med lite dødgang sideveis. Dette oppfangingsrommet 21 har en tykkelse, som sett i flyveretningen til prosjektilet 3, tilsvarer minst det dobbelte av tykkelsen til randdelen 17.

Når prosjektilet 3 avfyres og drivladningen 6 tenner forskriftsmessig, bygger det seg opp et trykk i trykkrommet 8, hvorved trykket til slutt stiger så mye, at kontakten mellom prosjektilet 3 og patronhylsa 2 brytes, og prosjektilet 3 blir drevet ut av patronhylsa 2. Her påføres prosjektilet 3 en akselerasjon, og dessuten blir prosjektilet 3 påført en rotasjon ved hjelp av rotasjonsbånd 22 og rotasjonsrillene til avfyringsløpet.

På grunn av startakselerasjonen til prosjektilet 3 brytes området for planlagt brudd 18 på skiva 15, hvorved randdelen 17 beveger seg mot bunnen til oppfangingsrommet 21 og fortrinnsvis blir klemt i denne stillingen. For dette kan f.eks. sideveggen til oppfangingsrommet 21 være litt konisk eller liknende, osv. Ved hjelp av rotasjonsakselerasjonen blir deretter også midtdelen 16 også akselerert utover og vekk fra stillingen som sperrer tennkjeden og likeledes oppfanget i oppfangingsrommet 21, oppå randdelen 21. Således blir tennkjeden frigjort i området til forsinkelsesladningen 13. Forsinkelsesladningen 13a kan da tenne forsinkelsesladningen 13b, som igjen kan tenne virkningsladningen i ladningsrommet 10. For videretenningen fra forsinkelsesladningen 13a til 13b, kan forsinkelsesladningen 13a ha en kileformet fordypning på kjent måte, ved hjelp av hvilken, eksplosjonsbølgene i forsinkelsesladningen 13a blir ført sammen og sentrert rettet på forsinkelsesladningen 13b, slik at denne antennes.

Dersom antennelsen av drivladningen 6 bare er ufullstendig, men forsinkelsesladningen 13a likevel blir antent, dvs. at prosjektilet ikke flyr ut av våpenløpet, vil det heller ikke oppstå noen startakselerasjon eller rotasjonsakselerasjon, slik at skiva 15 forblir på sin plass og forhindrer en antennelse av forsinkelsesladningen 13b ved slutten av brenningen av forsinkelsesladningen 13a. Dermed blir heller ikke virkningsladningen i ladningsrommet 10 antent, og prosjektilet 3 kan fjernes fra våpenløpet uten risiko.

Etter en vellykket avfyring av prosjektilet 3, hvorved randdelen 17 og deretter midtdelen 16 til skiva 15 fanges opp i oppfangingsrommet 21 ved hjelp av startakselerasjonen, henholdsvis rotasjonsakselerasjonen, tenner forsinkelsesladningen 13a den andre forsinkelsesladningen 13b til forsinkelsesladningen 13. Hvis anslagstenneren 11 da ikke skulle fungere ved anslaget til prosjektilet 3, slik at da heller ikke virkningsladningen i ladningsrommet 10 blir antent, blir virkningsladningen antent etter brenningen av forsinkelsesladningen 13b.

I figur 2 er tenneren i samsvar med figur 1 fremstilt med en liten modifisering av skiva 15. Den sirkelformete skiva 15 omfatter også her en midtdel 16 som er omgitt av en randdel 17, hvilken randdel 17 er atskilt fra midtdelen 16 med et område for planlagt brudd 18, i form av en innsnevring. Som det fremgår av figur 3, er tyngdepunktet S til midtdelen 16 plassert utenfor lengde- og rotasjonsaksen A til prosjektilet.

Når randdelen 17 blir brutt av fra midtdelen 16, ved hjelp av startakselerasjonen, og tatt opp i oppfangingsrommet 21, blir midtdelen 16 også meget raskt fjernet fra tennkjeden, på grunn av den eksentriske plasseringen av tyngdepunktet S, slik at tennkjeden kan tenne gjennom forsinkelsesladningene 13a og 13b.

I figur 4 er det vist ei skive 15 med en midtdel 16 og en randdel 17, hvilke deler er forbundet med hverande med flere steg 24 som danner stedene 18 for planlagt brudd.

I figur 5 er det vist ei skive som også omfatter en midtdel 16 og en randdel 17. Den midtdelen 16 og randdelen 17 er enkeltdeler, dvs. i det enkleste tilfellet ei lita sirkelformet skive, henholdsvis ei ringskive. Ringskiva, som er randdelen 17, fremviser en større tykkelse enn midtdelen 16. Begge delene 16 og 17 er forbundet med hverandre med en selvklebende plastfolie 25, som utgjør funksjonen som område for planlagt brudd 18.1 det fremstilte tilfellet i figur 5 er plastfolien 25 forbundet med undersiden av midtdelen 16 og et nivå på randdelen 17, slik at ved atskillelsen av randdelen 17 fra midtdelen 16, ved startakselerasjonen til prosjektilet 3, blir plstfolien 25 også løsnet fra midtdelen 16. Midtdelen 16 har fortrinnsvis også her et tyngdepunkt S som er eksentrisk i forhold til rotasjonsaksen A til prosjektilet 3, slik at midtdelen 16 raskt faller i oppfangingsrommet 21 etter avbrytningen av randdelen 17.

Det er selvfølgelig også mulig å feste plastfolien 25 på oversiden av skiva 15.1 alle tilfelle er plastfolien 25 formet slik at den muliggjør en tenning av forsinkelsesladningen 13b med forsinkelsesladningen 13a.

Skiva 15 bør i alle tilfelle være av et materiale med liten spesifikk masse, slik at den lille skiva, tilsvarende midtdelen 16, som opptas i oppfangingsrommet 21, bare tilfører en så ubetydelig ubalanse på prosjektilet 3, at flyvebanen til prosjektilet 3 ikke blir forstyrret.

Selvfølgelig er også andre utforminger av oppfinnelsen mulige, spesielt formen til skiva 15, så som f.eks. avlange, rettvinklete eller kvadratiske skiver. Likeledes må sokkelen ikke være en kompakt sokkel 19, men kan derimot være realisert ved f.eks. flere støttepunkter eller støttedeler.

Det er vesentlig at området for planlagt brudd 18 til skiva 15 brytes i løpet av startakselerasjonen til prosjektilet 3 i avfyringsløpet, slik at midtdelen 16, som bryter tennkjeden, deretter raskt blir transportert vekk fra tennkjeden.

Claims (13)

1. Tenner for et prosjektil (3) som skal skytes ut fra et rør, med en tennkjede som utløser en virkningseffekt, hvorved det er anordnet en sikkerhetsanordning (15, 19, 21) som i en første stilling bryter tennkjeden, og som ved avfyring av prosjektilet (3) går inn i en andre stilling ved hjelp av startakselerasjonen og rotasjonen til prosjektilet (3), hvorved sikkerhetsanordningen (15, 19, 21) fremviser et skiveformet element (15) med en midtdel (16) og en randdel (17) som ligger rundt midtdelen (16), karakterisert ved at bare midtdelen (16) bryter tennkjeden, at midtdelen (16) til det skiveformete elementet (15), men imidlertid ikke randdelen (17), blir støttet opp og holdt på plass av en holdeanordning (19), at midtdelen (16) og randdelen (17) er forbundet med hverandre med et område for planlagt brudd (18) som brister ved startakselerasjonen, og at det er anordnet et oppfangingsrom (21) rundt holdeanordningen (19), hvilket oppfangingsrom (21) tar opp randdelen (17) som brytes av midtdelen (16) ved startakselerasjonen til prosjektilet (3), og deretter også midtdelen (16) som er fjernet fra tennkjeden ved hjelp av rotasjonen til prosjektilet (3).

2. Tenner i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at holdeanordningen (19) er en støtte, som omgir tennkjeden, for midtdelen (16), og at randdelen (17) fremviser et trinn som ligger an mot støtten og således sikrer det skiveformete elementet (15) i sin første posisjon, hvilken posisjon bryter tennkjeden.

3. Tenner i samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at randdelen (17) har en større tykkelse enn midtdelen (16).

4. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 3, karakterisert ved at oppfangingsrommet (21) ligger bak randdelen (17), sett i flyveretningen til prosjektilet (3), og har en dybde som tilsvarer minst det dobbelte av tykkelsen til randdelen (17).

5. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 4, karakterisert ved at randen til det skiveformete elementet (15) i den første stillingen med dødgang ligger an mot sideveggene til oppfangingsrommet (21).

6. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 5, karakterisert ved at det for det skiveformete elementet (15) i den andre stillingen, i hvilken det ligger på bunnen av oppfangingsrommet (21), er anordnet en holde-, fortrinnsvis klemmeanordning.

7. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 6, karakterisert ved at tyngdepunktet (S) til midtdelen (16) er plassert eksentrisk i forhold til rotasjonsaksen (A) til prosjektilet (3).

8. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 7, karakterisert ved at det skiveformete elementet (15) er sirkelformet eller rettvinklet.

9. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 8, karakterisert ved at det skiveformete elementet (15) er av plast.

10. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 9, karakterisert ved at området for planlagt brudd (18) er formet ved en reduksjon av tykkelsen til materialet til det skiveformete elementet (15).

11. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 10, karakterisert ved at midtdelen (16) og randdelen (17) til det skiveformete elementet (15) er forbundet med hverandre ved hjelp av steg (24) som utgjør stedene for planlagt brudd (18).

12. Tenner i samsvar med et av patentkravene 1 til 9, karakterisert ved at midtdelen (16) og randdelen (17) er separate deler som er forbundet med hverandre med et forbindelseselement som danner området for planlagt brudd (18).

13. Tenner i samsvar med patentkrav 12, karakterisert ved at forbindelseselementet er en selvklebende folie (25).