NO327365B1 - Fremgangsmate for a oppdage, diagnostisere og utbedre problemer i bronner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å oppdage, diagnostisere og forbedre integritetsproblemer i underjordiske formasjoner i suksessivt borede underjordiske brønnintervaller.

Kjent teknologi

Ved boring av brønner (for eksempel olje- og gassbrønner) ved hjelp av rotasjonsboring, sirkuleres borevæske gjennom borestrengen og borkronen og tilbake til overflaten gjennom brønnen som blir boret. Borevæsken opprettholder et hydrostatisk trykk i den underjordiske formasjon som brønnen bores gjennom, for derved å hindre formasjonsvæsker undertrykk i å trenge inn i brønnen, samt sørger for å transportere borkaks ut av brønnen.

Så snart brønnen er blitt boret til ønsket dybde, blir en rørstreng ofte betegnet som et foringsrør, satt inn i brønnen. En hydraulisk sementblanding blir pumpet inn i ringrommet mellom veggene på brønnen og foringsrøret, og gitt anledning til å herde for derved å danne et ringformet sjikt av herdet, i hovedsak impermeabel sement i ringrommet. Sementsjiktet gir fysisk støtte til og posisjonerer foringsrøret og binder dette til veggene av brønnen for å hindre uønsket migrasjon av væsker mellom soner eller formasjoner penetrert av brønnen.

Den underjordiske formasjon inn i eller gjennom hvilken brønnen blir boret, inneholder ofte naturlig forekommende, svake soner med lav strekkfasthet og/ eller åpninger så som sprekker, hull og områder av høy permeabilitet. Slike svake soner kan også bli skapt av boringen, og fører til at borevæske blir tapt fra brønnen eller at formasjonsfluider trenger inn i brønnen. De svake sonene i brønnen har dårlig evne til å motstå trykk (svak trykkintegritet), og er gjerne opphav til svikt som en følge av det hydrostatiske trykket som påføres av borevæsken eller andre behandlingsvæsker, så som hydraulisk sementslam. Det vil si at når en væske så som en borevæske eller et hydraulisk sementslam blir innført i brønnen, vil kombinasjonen av hydrostatisk trykk og friksjonsindusert trykk på veggene av brønnen, overskride styrken til de svake soner i brønnen og forårsake at borevæsken strømmer inn i formasjonen som omgir brønnen. Når formasjonen inneholder boreindusert eller naturlig forekommende sprekker, hull eller lignende, kan utstrømming av borevæske og/ eller innstrømning av formasjonsfluider under trykk, finne sted. Slik inn-eller utstrømning gjør brønnen ustabil. Når en brønn blir ustabil, kan det forekomme vesentlige problemer så som tapt sirkulasjon og utblåsninger, hvilket fører til at boringen må stanses og kostbare utbedrende tiltak må iverksettes.

For eksempel kan man under boring støte på formasjonssand og kaks som har svak trykkintegritet. Således kan borevæskens tetthet og trykk ved en hvilken som helst dybde, under boring eller komplettering av en brønn, overskride planlagte eller beregnede tettheter og trykk. Det ekstra trykk som blir påført inne i brønnen, kan og vil ofte overskride trykkintegriteten til den underjordiske formasjon, hvilket innebærer tap av borevæske inn i formasjonen. Slikt tap kan senke nivået av væskekolonnen inne i brønnen, redusere hydrostatisk trykk til under poretrykket i formasjonen, slik at formasjonsfluider under trykk strømmer inn i brønnen. Når dette skjer, vil riggoperatører gjerne bli tvunget til uønsket tidlig å sette inn foringsrør eller tilsvarende i brønnen, hvilket gjør at de totale kostnader blir mye høyere enn ventet.

Fra US patent nr. 6 189 612 er det kjent et system hvor underjordiske brønn betinge Ise r blir målt direkte i brønnen når sirkulasjonsvæske ikke blir pumpet. Måleverdiene blir registrert lokalt og overført til overflaten når pumping gjenopptas, ved hjelp av såkalt fluid puls telemetri (FTP). En rekke forskjellige parametere kan måles i tilnærmet sann tid på denne måten.

Fra EP 697500 A er det kjent en metode for teste en underjordisk formasjon ved å overvåke trykkfall i formasjonen etter å tilføre et overtrykk ved hjelp av en væskekolonne som etableres med et rør som blir innført i formasjonen til aktuelt sted og deretter lukkes.

Fra US patent nr. 5 222 048 er det kjent en metode for å bestemme innstrømmende mengder av fluider i et underjordisk ringrom avgrenset av en borestreng og en formasjon og fylt med en borevæske. Det sendes inngående signaler i ringrommet fra en posisjon nede i formasjonen samt å detektere signalene ved overflaten samt å bestemme overføringsfunksjonen ved en rekke forskjellige signalfrekvenser samt å overvåke eventuelle endringer i denne over tid.

Til tross for de kjente og ovenfor nevnte metoder er det fortsatt et behov for pålitelige og raske metoder for å oppdage, diagnostisere og rette problemer med svak formasjons-integritet i brønner under boring.

Generelt om oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsåte for å oppdage, diagnostisere og rette problemer i form av svak trykkintegritet under boring av suksessive, underjordiske brønnintervaller. En fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen omfatter følgende trinn. En første test blir kjørt i brønnintervallet for å bestemme om borevæske blir tapt eller om formasjonsfluider under trykk strømmer inn i brønnintervallet. En test blir også gjennomført for å bestemme trykkintegriteten i brønnintervallet. Hvis det blir funnet at borevæske blir tapt og/ eller at formasjonsfluider under trykk strømmer inn i brønnintervallet eller det blir funnet at trykkintegriteten er utilstrekkelig, eller begge deler, blir en pumpbar, tettende blanding tilveiebrakt for å tette brønnintervallet for derved å hindre tap av borevæske fra intervallet samt inntrengning av formasjonsfluider inn i brønnen samt for å øke trykkintegriteten av brønnintervallet. Den tettende blanding blir pumpet inn i brønnintervallet for å bevirke at dette blir tettet eller for å øke trykkintegriteten av brønnintervallet eller begge deler. Deretter blir neste, suksessive brønnintervall boret, testene blir repetert og de utbedrende tiltak repetert dersom det viser seg nødvendig. Prosessen av å bore et brønnintervall, bestemme trykkintegriteten i dette og utføre utbedrende tiltak når det finnes nødvendig, blir gjentatt inntil brønnen har nådd sin totale dybde. Deretter blir brønnen komplettert på vanlig måte uten at det oppstår problemer knyttet til integritetssvakheter.

Når det blir funnet at borevæske blir tapt eller at væske under trykk strømmer inn i et intervall av brønnen som bores eller at trykkintegriteten av brønnintervallet er utilstrekkelig, blir brønnlogger og andre relevante data om det aktuelle intervall av brønnen samlet for å diagnostisere årsaken og graden av tap av borevæske, innstrømning av væske under trykk eller manglende trykkintegritet. Ved en foretrukket teknikk blir innsamlingen av de relevante brønndata i det aktuelle brønnintervall samlet i sann tid og overført til et sted hvor en bestemt behandling ved bruk av en spesifikk pumpbar, tettende blanding blir bestemt. Deretter blir den spesifikke, tettende blanding skaffet til brønnen og pumpet ned i det aktuelle brønnintervall.

Foreliggende oppfinnelse, dens trekk og fordeler, vil bli bedre forstått for fagfolk på området etter lesing av den etterfølgende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer.

Foretrukne utførelsesformer

Ved boring av brønner kommer man ofte bort i soner som har en høy andel av svake soner, naturlige sprekker, hulrom, strekk med høy permeabilitet og lignende, gjennom hvilke utstrømning av borevæske eller innstrømning av formasjonsvæske under trykk kan finne sted. Et resultat av dette er at sirkulerende borevæske til tider blir tapt, slik at boreoperasjonen må termineres. I tillegg treffer man ofte på formasjonsfluider under trykk som forårsaker utblåsninger eller undergrunns utblåsninger slik at formasjonsfluider trenger inn i brønnen. Disse problemer, som kan være vanskelige å oppdage ved overflaten, fører ofte til midlertidig stans i boringen og behov for å iverksette utbedrende tiltak som kan være tidkrevende og kostbare.

En rekke forskjellige fremgangsmåter og blandinger er blitt utviklet og benyttet for å ta hånd om de ovennevnte problemer. Dessverre virker disse fremgangsmåter og blandinger ofte ikke tilstrekkelig godt. Selv når de virker bra oppnås ikke adekvat bedring av trykkintegriteten til brønnen. Forut for foreliggende oppfinnelse har det ikke vært tilgjengelig noen effektiv teknikk for å oppdage, diagnostisere og utbedre integritetsproblemer hos underjordiske formasjoner av de typer som er beskrevet ovenfor, under boring av brønner.

For å hindre høye kostnader og driftsstans forbundet med utbedring for å gjenopprette tapt sirkulasjon eller løse andre brønnproblemer, blir riggoperatører ofte tvunget til å avvike fra deres opprinnelige boreplan. For eksempel må riggoperatører ofte på et tidlig stadium sette inn foringsrør for å hindre utstrømning av borevæske, innstrømning av formasjonsfluider under trykk og problemer i form av manglende trykkintegritet. Slike tiltak øker kostnadene ved brønnkonstruksjoner, øker tiden det tar å fullføre brønnen, og kan også begrense brønnproduktiviteten som følge av redusert rørdiameter, manglende evne til å nå ønsket dybde i reservoaret og lignende.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse gjør det mulig for riggoperatører å oppdage, diagnostisere og rette problemer med trykkintegritet i suksessivt borede, underjordiske brønnintervaller. Det vil si, etter boring av hvert brønnintervall med en lengde i området fra omtrent 70 meter til omtrent 1500 meter, blir boringen midlertidig stoppet mens testene blir kjørt og brønnlogg og andre relevante brønndata blir samlet. Hvis testresultatene og samlede data indikerer at ett eller flere problemer er til stede i det borede brønnintervall, blir det satt inn utbedrende tiltak for å rette disse problemene hvoretter neste brønnintervall blir boret og testet etc. Prosessen av å bore i intervaller og oppdage, diagnostisere og utbedre trykkintegritetsproblemer i hvert brønnintervall fortsetter inntil hele dybden av brønnen er nådd. Deretter kan brønnen bli komplettert og satt i produksjon uten forekomst av problemer knyttet til manglende trykkintegritet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for å oppdage, diagnostisere og utbedre problemer i form av manglende trykkintegritet i suksessivt borede, underjordiske brønnintervaller, består av trinnene å: (a) finne ut om borevæske blir tapt fra hvert boret brønnintervall eller om formasjonsfluider under trykk strømmer inn i hvert brønnintervall, eller begge deler; (b) bestemme trykkintegriteten av hvert brønnintervall; (c) hvis det er bestemt at borevæske blir tapt fra et brønnintervall eller at formasjonsfluider under trykk strømmer inn i brønnintervallet eller begge deler i trinn (a), eller at det blir funnet at trykkintegriteten er utilfredsstillende i trinn (b), tilveiebringe en pumpbar, tettende blanding for å tette det aktuell brønnintervall for å hindre tap av borevæske fra dette eller innstrømning av formasjonsfluider under trykk i det samme eller for å øke trykkintegriteten i det samme brønnintervall; og (d) pumpe den tettende blanding inn i det aktuelle brønnintervallet for å bevirke at det blir tettet eller at trykkintegriteten av det blir øket, eller begge deler.

Før boringen av brønnen startes blir alle brønnloggdata og andre relevante brønndata som relaterer seg til tidligere borede brønner i området studert og gjennomgått for å påvise eventuelle problemområder som kan påtreffes og mulige løsninger for å rette problemene når boringen aven ny brønn påbegynnes.

Etter å ha boret det første brønnintervall i samsvar med ovenfor beskrevne fremgangsmåte, blir boringen terminert og trinn (a) gjennomført. Det vil si at det blir gjort en test i det borede brønnintervall for å bestemme om borevæske blir tapt eller om formasjonsfluider strømmer inn i brønnintervallet, eller begge deler. Denne testen kan utføres ved å sirkulere en brønnvæske så som den borevæsken som benyttes i brønnen gjennom brønnintervallet i et tidsrom tilstrekkelig til å bestemme om mengden av brønnvæsken som sirkuleres reduseres som følge av at brønnvæske blir tapt fra brønn-intervallet eller øker som følge av formasjonsfluider, som kan være både i form av væske eller gass som strømmer inn i brønnintervallet.

Hvis testen i henhold til trinn (a) er negativ, blir trykkintegriteten av det aktuelle brønnintervall bestemt i henhold til trinn (b). Det vil si at en brønnvæske så som en borevæske, i det aktuelle brønnintervall får øket sin tetthet eller satt under trykk til en ekvivalent vekt av brønnvæske større enn eller like stort som det maksimale hydrostatiske trykk og friksjonstrykknivå som forventes å bli påført i det aktuelle boerbrønnintervall for å finne ut om trykkintegriteten i det aktuelle brønnintervall er tilstrekkelig. Det vil si at hvis brønnvæsken lekker i det aktuelle brønnintervall lekker ut i den underjordiske formasjon som brønnen befinner seg i ved maksimum ekvivalent vekt av brønnvæske, er trykkintegriteten av brønnintervallet utilstrekkelig. Hvis testene utført i trinn (a) og (b) er negativ, det vil si at det blir funnet at ingen brønnvæske blir tapt, ingen formasjonsfluider strømmer inn i brønnen og trykkintegriteten er tilfredsstillende, blir boringen gjenopptatt og neste brønnintervall blir boret.

Hvis på den annen side, problemer med trykkintegritet blir funnet ved utførelse av trinn (a) og (b) i det første brønnintervall, blir trinnene (c) og (d) utført. Imidlertid, før trinnene (c) og (d) utføres, det vil si før det tilveiebringes en pumpbar, tettende blanding som pumpes inn i det aktuelle brønnintervall, blir elektroniske logger kjørt og all annen relevant data om brønnintervallet blir samlet. De samlede data blir analysert for å bestemme utstrekningen av svake soner og åpninger i det aktuelle brønnintervall, type og nødvendig volum av tettende blanding som kreves. Eksempler på data som kan samles og brukes, inkluderer, men er ikke begrenset til, analyse av lekkasjedata ved testing, elektroniske loggdata, borkaks fra formasjonen, analyse av kjemisk sammensetning samt forskjellige simuleringsmodeller som er velkjente for fagfolk på området. I tillegg til type og volum av tettende blanding som kreves, bestemmer analysen plasseringsparametere forden tettende blanding, så som hastigheter, trykk, volumer, tidsrom, tettheter, tetteegenskaper etc.

Den tettende blanding tilveiebrakt i henhold til trinn (c) ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse må tette det aktuelle brønnintervall for å forhindre tap av borevæske fra intervallet eller innstrømning av formasjonsfluider i intervallet eller for å øke trykkintegriteten i det aktuelle brønnintervallet, eller begge deler.

Et eksempel på en egnet, tettende blanding som kan benyttes og som reagerer med vann i det aktuelle brønnintervall, består i hovedsak av olje, en hydratiserbar polymer, en organofil leire og en vannsvellbar leire. Denne tettende blanding er beskrevet i detalj i US patentnummer 6,060,434, bevilget til Sweatman et al. 9 mai 2000, som det herved henvises til.

Plasseringen av den ovenfor beskrevne, tettende blanding kan reguleres på måte hvorved deler av den tettende blanding blir kontinuerlig konvertert til tettende masse som blir suksessivt ledet inn i permeable deler av det aktuelle brønnintervall inntil alle permeable deler er tettet. Dette oppnås ved å pumpe den tettende blanding gjennom én eller flere åpninger ved enden av en streng av et borerør, inn i det aktuelle brønnintervall, med en strømningsrate i forhold til borevæskene, hvorved den tettende blanding strømmer gjennom borevæskene med et minimum av blanding med disse og hvorved deler av den tettende blanding blir konvertert til tettende masser idet den tettende blanding strømmer gjennom intervallet. De tettende masser blir suksessivt ledet inn i og tetter svake soner og andre permeable deler av brønnintervallet gjennom hvilke borevæskene strømmer og ut av sonen, og tillater derved det hydrostatiske trykket som påføres brønnintervallet å øke inntil alle av de permeable utstrømsdeler i intervallet er blitt tettet. Denne fremgangsmåten for benyttelse av en tettende blanding er beskrevet i detalj i US patent nr. 5,913,364, bevilget til Sweatman 22 juni 1999, og som det herved henvises til.

En annen pumpbar, tettende blanding som kan benyttes, reagerer med olje i det aktuelle brønnintervallet, og består hovedsakelig av vann, en vandig gummilateks, en organofil leire, natriumkarbonat og en hydratiserbar polymer. Denne tettende blanding er beskrevet i detalj i US patent nr. 6,258,757 Bl, bevilget til Sweatman et al. 10 juli 2001, som det herved refereres til.

Som fagfolk på området greit vil forstå, kan det benyttes en rekke andre, pumpbare, tettende blandinger i samsvar med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse for å utbedre eller terminere svake soner og/ eller åpninger som muliggjør utstrømning av brønnvæsker, innstrømning av formasjonsfluider under trykk, utilstrekkelig trykkintegritet og lignende.

Som også fagfolk vil forstå, kan det bli pumpet inn skillemidler ("spacers" ) i det aktuelle brønnintervall foran og/ eller etter den tettende blanding som benyttes, for å hindre den tettende blanding fra å reagere og stivne før den når de svake soner og/ eller åpninger som skal tettes. Skillemidlene kan ha tetthet lik med eller mindre enn tettheten av brønnvæsken og kan være kjemisk hemmet for å hindre skade på formasjonen.

Etter at den tettende blanding er blitt plassert i brønnintervallet, blir den tettende masse inneholdende brønnvæske som ikke er blitt ledet inn i svake soner eller åpninger i formasjonen som blir tettet, fjernet fra brønnen. Deretter kan det aktuelle brønnintervall på nytt testes for trykkintegritet for å sikre at brønnintervallet er blitt hensiktsmessig tettet. I tillegg kan ytterligere elektriske loggdata og andre data bli samlet for å bestemme om det aktuelle brønnintervall er blitt tilfredsstillende tettet. Deretter gjenopptas boringen; det lages et nytt brønnintervall og de ovenfor beskrevne tester og prosedyrer blir implementert i den grad det er nødvendig.

En annen fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for å oppdage, diagnostisere og utbedre problemer med trykkintegritet i suksessivt borede, underjordiske brønnintervaller, omfatter trinnene å (a) bore et første brønnintervall, (b) finne ut om brønnvæske blir tapt fra det første brønnintervall eller om formasjonsfluider under trykk strømmer inn i det første brønnintervall, (c) bestemme trykkintegriteten av det første brønnintervall, (d) hvis det blir funnet at brønnvæske blir tapt eller at formasjonsfluid strømmer inn i det første brønnintervall i trinn (b) eller hvis det blir funnet trykkintegriteten i det første brønnintervall er utilstrekkelig i trinn (c), eller begge deler, gjennomføre de ytterligere trinn å: (1) kjøre brønnlogger og samle andre relevante data i det første brønnintervall i sann tid, (2) overføre all sanntids data samlet til et sted hvor en bestemt behandling ved bruk av en spesifikk, pumpbar, tettende blanding blir bestemt, (3) tilveiebringe den spesifikke, pumpbare, tettende blanding ved brønnen, og (4) utføre den bestemte behandling inkludert å pumpe den tettende blanding inn i det første brønnintervall for å bevirke at det første brønnintervall blir tettet eller at trykkintegriteten blir øket, eller begge deler, og (e) gjenta trinnene (a), (b), (c) og (d) for hvert ytterligere brønnintervall som blir inntil hele dybden av brønnen er nådd.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåten skiller seg fra metoden beskrevet tidligere i hovedsak ved trinn (d) som innebærer at de relevante brønndata samles i sann tid, overføres i sann tid til et sted hvor en bestemt behandling ved bruk av en spesifikk, pumpbar, tettende blanding blir bestemt, tilveiebringe den spesifikke, pumpbare, tettende blanding ved brønnen og utføre den bestemte behandling inkludert å pumpe den tettende blanding inn i brønnintervallet for å bevirke at dette blir tettet eller at trykkintegriteten blir øket eller begge deler.

Som fagfolk godt kjenner til blir olje- og gassbrønner ofte boret på fjerntliggende steder på land og offshore. Det er vanskelig for personellet ved brønnen å analysere dataene og bestemme spesifikke behandlinger som krever bruk av spesifikke, pumpbare, tettende blandinger. I samsvar med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse blir de innsamlede data overført i sann tid til et fjerntliggende sted hvor nødvendige datamaskiner og annet utstyr samt trenet personell befinner seg. Dette trenede personell kan raskt bestemme den spesifikke behandling som kreves utført inkludert plasseringsparametere så som hastigheter, trykk, volumer, tidsrom, tettheter, tetningsegenskaper og lignende. Derfor kan en spesifikk behandling ved bruk av en spesifikk, pumpbar, tettende blanding raskt bli bestemt og overført til personellet ved brønnen, slik at den hensiktsmessige tettende blanding raskt kan tilveiebringes og behandlingen utføres.

Således unngår fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse de forskjellige problemer som riggoperatørene tidligere har påtruffet. Fremgangsmåten innebærer at trykkintegritetsproblemer kan oppdages, diagnostiseres og rettes under boring av en brønn, slik at den totale dybden av brønnen kan nås, mens den resulterende brønnen er fri for svake soner og åpninger og har adekvat trykkintegritet til å tillate at brønn-kompletteringsprosedyrer kan bli utført uten forekomst av kostbare og tidkrevende problemer med formasjonens trykkintegritet.

Således er foreliggende oppfinnelse vel tilpasset til de formål som ble nevnt i tilknytning til foreliggende oppfinnelse og oppnå de dertil hørende fordeler. Mens forskjellige endringer og modifikasjoner kan gjøres av fagfolk på området, er disse innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse i den grad de er favnet av definisjonen av de følgende patentkrav.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å oppdage, diagnostisere og utbedre problemer i form av utilstrekkelig trykkintegritet i suksessivt borede, underjordiske brønnintervaller, karakterisert ved å omfatte følgende trinn: (a) å finne ut om brønnvæske blir tapt fra hvert boret brønnintervall eller om formasjonsfluider under trykk strømmer inn i hvert brønnintervall eller begge deler, (b) å bestemme trykkintegriteten av hvert brønnintervall, (c) hvis det blir funnet at brønnvæske blir tapt fra et brønnintervall eller at formasjonsfluider strømmer inn i samme brønnintervall, eller begge deler, i trinn (a) eller hvis det blir funnet at trykkintegriteten er utilstrekkelig i trinn (b), tilveiebringe en pumpbar, tettende blanding for å tette nevnte, borede brønnintervall for derved å hindre brønnvæske å strømme ut fra intervallet, for å hindre formasjonsfluider under trykk i å strømme inn i intervallet eller for å øke trykkintegriteten av nevnte brønnintervall, og (d) å pumpe den tettende blanding inn i nevnte brønnintervall for å bevirke at dette blir tettet eller at trykkintegriteten av nevnte brønnintervall blir øket, eller begge deler.

2. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved å omfatte: (a) å bore et første brønnintervall og finne ut om brønnvæske strømmer ut fra dette første brønnintervall eller om formasjonsfluider strømmer inn i samme brønnintervall, (b) å bestemme trykkintegriteten av nevnte første brønnintervall (c) hvis det blir funnet at brønnvæske strømmer ut fra nevnte, første brønnintervall eller at formasjonsfluider strømmer inn i samme brønnintervall i trinn (a) eller hvis det blir bestemt at nevnte trykkintegritet i samme brønnintervall er utilstrekkelig i trinn (b), eller begge deler, utføre de ytterligere trinn: (1) å kjøre brønnlogger og samle andre relevante brønndata fra nevnte, første brønnintervall i sann tid, (2) å overføre alle samlede data i sann tid til et sted hvor en spesifikk behandling omfattende bruk av en spesifikk, pumpbar, tettende blanding blir bestemt, (3) å tilveiebringe nevnte spesifikke, pumpbare, tettende blanding ved brønnen, (d) å utføre nevnte spesifikke behandling inkludert å pumpe nevnte tettende blanding inn i nevnte første brønnintervall for å bevirke at dette blir tettet eller at trykkintegriteten av det blir øket, eller begge deler, og (e) å gjenta trinnene (a), (b), (c) og (d) for hvert ytterligere boret brønnintervall inntil den totale dybde av brønnen er blitt nådd.

3. Fremgangsmåte i samsvar med patentkravene 1 eller 2, karakterisert ved at trinn (a) omfatter å sirkulere en brønnvæske gjennom det borede brønnintervall i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til å kunne bestemme om mengden av brønnvæske som sirkuleres minsker som følge av utstrømning av brønnvæske fra brønnintervallet eller øker som følge av innstrømning i brønnintervallet av formasjonsfluider under trykk.

4. Fremgangsmåte i samsvar med patentkravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hvis det blir funnet at brønnvæske strømmer ut fra nevnte brønnintervall eller at formasjonsfluider under trykk strømmer inn i samme brønnintervall, eller begge deler, omfatter trinn (a) også å analysere brønnlogger og andre relevante brønndata samlet fra nevnte brønnintervall for å diagnostisere årsaken til og omfanget av nevnte utstrømning av brønnvæske eller innstrømning av formasjonsfluider eller begge deler.

5. Fremgangsmåte i samsvar med patentkravene 1, 2,3 eller 4, karakterisert ved at trinn (b) omfatter å øke tettheten av eller trykket som påføres fra en brønnvæske i nevnte brønnintervall til en ekvivalent vekt av brønnvæske som er lik eller større enn maksimum nivå av hydrostatisk trykk og friksjonstrykk som vil bli påført brønnintervallet, for å finne ut om lekkasje forekommer og om trykkintegriteten av brønnintervallet er utilstrekkelig.

6. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 5, karakterisert ved at hvis trykkintegriteten blir funnet å være utilstrekkelig, omfatter trinn (b) også å analysere brønnlogger og andre relevante brønndata samlet fra nevnte brønnintervall for å diagnostisere årsaken til og omfanget av nevnte utilstrekkelige trykkintegritet.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et hvilket som helst av patentkravene 1-6, karakterisert ved at når en pumpbar, tettende blanding blir tilveiebrakt i trinn (c), har den pumpbare, tettende blanding den egenskap at den raskt omdannes til høyviskøs tettende masse ved blanding og reaksjon med brønnvæsker, og derved avledes til og tetter og forsterker svake soner og åpninger i nevnte brønnintervall som brønnvæske strømmer ut fra eller som formasjonsfluider strømmer inn i.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et hvilket som helst av patentkravene 1-7, karakterisert ved at den pumpbare, tettende blanding reagerer med vann i nevnte brønnintervall, og består av olje, en hydratiserbar polymer, en organofil leire og en vannsvellbar leire.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et hvilket som helst av patentkravene 1-7, karakterisert ved at den pumpbare, tettende blanding reagerer med olje i nevnte brønnintervall og består av vann, en vandig gummilateks, en organofil leire, natriumkarbonat og en hydratiserbar polymer.

10. Fremgangsmåte i samsvar med et hvilket som helst av patentkravene 1-9, karakterisert ved at nevnte brønnvæske er en borevæske.