NO327121B1 - Gasstett eller delvis gasspermeabel transportpakke, og fremgangsmate og apparat for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører emballasje. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en gasstett eller delvis gasspermeabel emballasje for transport av varer, spesielt næringsmiddel.

Det er kjent å emballere næringsmiddel i separate gasstette forbrukerporsjoner. Disse såkalte pakninger med modifisert atmosfære (MA) omfatter vanligvis en plasttallerken for å støtte produktet og en film som strekkes rundt tallerkenen med produktet og hvis kanter forsegles til hverandre på gasstett måte. En slik gasstett emballasje kan skape et miljø som er fordelaktig for produktet, for eksempel ved å erstatte luften i pakningen helt eller delvis med en blanding av andre gasser, så som nitrogen eller karbondioksid. Følgelig kan for eksempel hyllelevetiden eller ferskheten til produktet økes. Videre er pakningen lukttett, slik at det pakkede produktet er beskyttet fra ekstern luktpåvirkning og likeledes kan produktet ikke påvirke lukt og smak på nærliggende varer. Følgelig er slik MA-emballasje passende for å pakke luktsensitive produkter eller produkter som gir fra seg en sterk lukt selv, så som kjøtt eller fisk.

I FR 2,576,874 er det foreslått å produsere en MA-transportemballasje ved å fore en pappkartong med en film av termoplastisk materiale, hvilken film strekker seg forbi den øvre kanten av boksen. Etter at boksen er fylt, strekkes en andre film over dens øvre side og deretter på utsiden av boksen og forsegles termisk til den første filmen, ved bruk av en ambolt som forseglingsbase. Emballasjen som oppnås er gasstett og lukttett og har videre tilstrekkelig bærestyrke for å transportere større mengder varer. Imidlertid har denne kjente emballasjen den ulempen at kantene hvor de to filmene er forseglet sammen, strekker seg utenfor den utvendige overflaten av boksen. Som en konsekvens kan emballasjene ikke posisjoneres direkte ved siden av hverandre og de kan heller ikke stables på en stabil måte. Faktum er at ved stabling vil kantene være i veien for hverandre og vil delvis overlappe de omkringliggende boksene. Videre kan slike kanter kompli-sere fjerning av en pakke posisjonert i en stabel, idet kantene kan henge seg opp bak eller mellom de omkringliggende pakkene og følgelig muligens forårsake skade på emballasjen. Det er også mulig at ved å dra bort en kant som har satt seg fast på en slik måte, kan en pakke plassert på denne kanten bringes i bevegelse og velte.

Oppfinnelsen vedrører en transportemballasje, hvor de ovenfor nevnte ulemper vil være eliminert samtidig som en opprettholder fordelene. Med dette som hensikt er en emballasje ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 1. Siden de to lagene med filmmateriale som sammen danner den indre emballasjen er festet til hverandre mot en veggdel av den utvendige emballasjen, for eksempel den øvre kanten, er emballasjen uten utstikkende kanter. Slike pakker kan plasseres oppå hverandre og ved siden av hverandre i en stabel på en kompakt måte. Den relativt stive, utvendige emballasjen beskytter den innvendige emballasjen og sørger for tilstrekkelig bærekapasitet og stablestyrke. Den indre emballasjen forsegler produktene på en gasstett og lukttett måte, slik at for eksempel forskjellige varer kan transporteres i en transportenhet, for eksempel i en kjølecontainer, uten at de påvirker hverandres smak og/eller lukt. Videre kan hyllelevetiden med en slik emballasje forlenges. Etter bruk kan emballasjen lett deles i en indre og ytre emballasje. Avhengig av materialene de er laget av, kan den utvendige emballasjen enten renses og brukes på nytt eller resirkuleres. Likeledes med den innvendige emballasjen.

I en fordelaktig utførelse er en emballasje ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 5.

Ved å bruke en film permeabel minst i én retning til minst det andre dekkende filmlaget av inneremballasjen, kan det oppnås i det minste en ensidig utveksling av gasser mellom den indre emballasjen og omgivelsene. Dette kan for eksempel være fordelaktig med levende produkter, så som grønnsaker og frukt, hvilke produkter konverterer oksy-gen til CO2 mens de er i emballasjen. Som et resultat vil innholdet av CO2 i emballasjen øke. Ved å bruke en semipermeabel film, vil i det minste en del av CCh-en som produseres i emballasjen avgis til omgivelsene, slik at innholdet i emballasjen ikke blir for høyt og produktene ikke kveles. Tester har vist at med en slik permeabel film kan levende produkter emballeres slik at de forblir friske og kan konserveres i lang tid, selv når inneremballasjen opprinnelig er fylt med ordinær luft istedenfor for eksempel en aktiv gass.

Ved siden av en semipermeabel film kan en toveispermeabel film brukes, slik at ikke bare gasser kan avgis fra den indre emballasjen til omgivelsene, men også gasser fra omgivelsene kan trenge inn i emballasjen. Helt eller delvis permeable filmer kan produseres fra materialer passende til dette, som for eksempel goretex. En permeabel film kan også lages ved å tilveiebringe et i utgangspunktet ikke-permeabelt materiale med mikroperforeringer.

I en videreutvikling er en emballasje ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 6.

Hvis den utvendige emballasjen er produsert av et varmesensitivt materiale, så som for eksempel polystyrenskum eller en termoplastisk plast, kan det lett forhindres at det utvendige laget blir skadet under forsegling av lagene med filmmateriale ved å tilføre et varmeresistent lag på delen av den utvendige emballasjen, mot hvilken forseglingskanten påføres. Hvis for eksempel forseglingskanten tilveiebringes på den øvre kanten av den utvendige emballasjen, kan denne øvre kanten forsynes med en separat kartongkant som kan limes på den utvendige emballasjen.

I en fordelaktig utførelse er emballasjen ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 7.

En ytre emballasje av kartong kan produseres på en enkel og relativt billig måte, idet en samtidig kan tilveiebringe en spesielt stiv emballasje. Videre har kartong relativt god

motstand mot varme, slik at den øvre kanten ikke trenger noen spesiell tilpasning. Videre er kartong resirkulerbar og kan inkluderes i allerede eksisterende resirkuleringssyklu-ser. I en videre utvikling, er en emballasje ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 9.

Ved å forsterke den utvendige emballasjen, spesielt dens sidevegger, økes stablestyrken og bærekapasiteten til emballasjen. Som et resultat støttes også den øvre kanten bedre, slik at den også har en bedre motstand mot trykk som påføres den ved lukking av den indre emballasjen. Sideveggene kan for eksempel forsterkes ved å produsere dem av to eller flere lag av kartong. En ytterligere fordel er at isoleringskapasiteten til emballasjen øker på denne måten. Valgfritt kan det tilveiebringes avstivningselementer mellom lagene med kartong i form av for eksempel U-profiler som strekker seg ved rette vinkler til bunnpanelet. Hjørnene mellom sideveggene kan også forsterkes, for eksempel ved hjelp av rørformede profiler med trekantet eller rektangulært snitt som strekker seg ved rette vinkler til bunnpanelet.

I en annen fordelaktig utførelse er en emballasje ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 10. Ved å konstruere den utvendige emballasjen i to deler, en ytre boks og en innsats, kan den indre emballasjen forsegles til den ytre emballasjen på en enda enklere måte og den utvendige emballasjen, spesielt den øvre kanten, kan utformes mindre stiv. Dette oppnås ved at den indre emballasjen kan forsegles til den øvre kanten av innsatsen, når den enda er i emneform. I denne tilstanden kan den øvre kanten lett støttes på en flat base. Etter at forseglingen er påført, settes innsatsen opp ved å brette benene innover, hvorved den sammen med den indre emballasjen sklis inn i den ytre boksen.

I en spesielt fordelaktig utførelse er en emballasje ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 13. Ved å dele den indre og ytre emballasjen ved hjelp av én eller flere mellomliggende paneler til mindre seksjoner som hver kan åpnes hver for seg, kan forskjellige individuelle produkt plasseres i en ytre emballasje uten at de påvirker hverandre. Dette kan for eksempel være assorterte produkter, så som et assortiment med forskjellige typer fisk eller produkter som har vært lagret ved samme temperatur eller produkter tenkt for den samme kunden. Det er også mulig å skape et fordelaktig miljø for de respektive produkt i hver enkelt seksjon, for eksempel ved å fylle disse seksjonene ved bestemte gasstrykk eller med spesiell gassblanding. Emballasjen er også passende til å emballere et produkt i mindre separate porsjoner, med uavhengig tilgang.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for å fremstille en emballasje karakterisert ved trekkene i krav 14.

Ved en slik fremgangsmåte kan transportemballasje produseres på en relativt enkel og effektiv måte, som på grunn av fravær av utragende filmkanter kan posisjoneres tett sammen og kan stabilt stables oppå hverandre. Idet pakkene kan håndteres som separate enheter, vil denne måten emballering videre gi frihet med tanke på rekkefølgen som emballasjen fylles og lukkes. Dette er spesielt viktig når fylletidene varierer sterkt per pakke. Emballasjene kan enkelt utformes for å være gass- og lukttette eller også delvis gasspermeable.

I en videre utvikling er en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen karakterisert ved trekkene i krav 17.

Under transport, spesielt lufttransport, kan pakker utsettes for redusert trykk fra omgivelsene. Dette kan tas hensyn til på forhånd ved å tilveiebringe et svakt redusert trykk i den indre emballasjen, for eksempel korresponderende tilnærmet til det forventede mi-nimale eller gjennomsnittlige omgivende trykk. Dette forhindrer den indre emballasjen når den utsettes for et lavere omgivende trykk, fra å ekspandere mer enn det som tillates og, som et resultat, å rives opp.

Oppfinnelsen vedrører også et apparat for å forsegle to filmlag karakterisert ved trekkene i krav 20.

Ved ujevnhetene i forseglingsbasen danner de to filmlagene som skal forsegles, sammen en bro med en mer jevn konfigurasjon enn de underliggende ujevnhetene, på grunn av deres egen stivhet og på grunn av strekkeffekten til trykkmidlene. På grunn av at trykkmidlene er fleksible, kan de følge overgangene, som er noe glattet ut av filmmaterialet, på en god måte. Overraskende har det vist seg at som et resultat kan trykkmidlene utøve et kontakttrykk på varmeelementet og på filmlagene som er tilstrekkelig for å forsegle filmmaterialet ved området med ujevnheter, på en gasstett måte. Det er ikke behov for et økt trykk som med de kjente apparater. Som et resultat er et apparat ifølge oppfinnelsen passende for å realisere gasstett forsegling på en relativt ujevn base med et relativt lavt trykk, idet disse ujevnhetene kan ha minst tykkelsen av emnet.

I en fordelaktig utførelse er et apparat ifølge oppfinnelsen, karakterisert ved trekkene i krav 21. Et fleksibelt varmeelement i form av for eksempel en sveisetråd, kan bøyes sammen med mulige ujevnheter i forseglingsbasen. Følgelig unngås eller reduseres spenningstoppene i varmeelementet, slik at varmeelementet har mindre mulighet for å skades.

I de videre avhengige krav er ytterligere fordelaktige utførelser av en emballasje, en fremgangsmåte for realisering av denne og et apparat for påføring av en gasstett forsegling beskrevet.

For å klargjøre oppfinnelsen vil et eksempel på en utførelse av en transportemballasje ifølge oppfinnelsen beskrives, så vel som en fremgangsmåte og et apparat for dens pro-duksjon med referanse til følgende tegninger;

figur 1 viser et snitt av en emballasje ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser en perspektivtegning av et hjørne av en utvendig emballasje ifølge oppfinnelsen,

figur 3 viser et emne for en utvendig emballasje ifølge figur 2,

figur 4 viser skjematisk et snitt sett forfra av et forseglingsapparat for å forsegle en innvendig emballasje,

figur 5 viser en perspektivtegning av en andre utførelse av en emballasje ifølge oppfinnelsen, hvor den utvendige emballasjen omfatter to deler, og

figur 6 viser en perspektivtegning av en tredje utførelse av emballasjen ifølge oppfinnelsen, hvor den ytre og indre emballasjen er delt i seksjoner.

Figur 1 viser en emballasje 1 ifølge oppfinnelsen, omfattende en relativt stiv boksformet utvendig emballasje 3 og en indre emballasje 4 utformet av et filmmateriale som strekker seg hovedsakelig innen den utvendige emballasjen 3. Den innvendige emballasjen 4 omfatter et første og et andre lag filmmateriale 6, 7 mellom hvilke det er formet et gasstett mellomrom 9 ved termisk sveising (i det følgende indikert med termen "forsegling") av lagene 6, 7 til hverandre langs deres omkrets 8.1 dette mellomrommet 9 kan varer forsegles fra omgivelsene gasstett og lukttett. Som et resultat er en slik innvendig emballasje 4 passende blant annet for emballering av enten produkter med sterk lukt selv, for eksempel kjøtt eller fisk eller produkter som er følsomme for lukt fra andre produkter, så som frukt og grønnsaker. På grunn av den gasstette innelukkingen, kan disse forskjellige typene varer lagres og/eller transporteres i nærheten av hverandre, uten at de påvirker hverandres lukt eller smak. Videre, i en slik gasstett emballasje 1, kan en atmosfære realiseres som er fordelaktig for produktene, slik at for eksempel produktene forblir friske eller kan lagres lenger. I tillegg kan det andre dekkende filmlaget 7 produseres av et materiale, spesielt en plast som er gasspermeabel i det minste i én retning. Slike materialer er kjent i praksis. Når filmlaget er permeabelt i en retning kan gasser som kan produseres i emballasjen, så som CO2, avgis til omgivelsene slik at konsentrasjonen i emballasjen ikke blir uønsket høy, samtidig som gasser fra omgivelsene ikke kan trenge inn i den indre emballasjen. Imidlertid kan også film som er permeabel i to ret-ninger brukes, for eksempel via mikroperforeringer tilveiebrakt i filmen. I dette tilfellet kan en faktisk utveksling av gasser mellom den indre emballasjen og omgivelsene skje. I hvilken grad det kan skje avhenger naturligvis av for eksempel overflaten og muligens formen til perforeringene, i det minste den totale permeable overflaten eller permeabili-teten til filmen for de respektive gassene. Videre kan den indre emballasjen forsynes med ventilinnretninger, via hvilke det for eksempel kan opprettholdes et bestemt trykk i den innvendige emballasjen eller med hvilke trykket i den innvendige emballasjen og det omgivende trykket kan utjevnes. Via slike ventilinnretninger kan også for eksempel fukt avgis fra den innvendige emballasjen.

Den utvendige emballasjen 3 beskytter den innvendige emballasjen 4 mot utvendige krefter og sørger for den nødvendige stivhet og styrke for blant annet bevegelse, støtte og stabling av den indre emballasjen som er fylt med varer. I tillegg gir den utvendige emballasjen 3 motstand mot ekspansjonskrefter fra den indre emballasjen 4, hvilke krefter kan oppstå som et resultat av lavere omgivende trykk, for eksempel ved lufttransport. Med en emballasje ifølge oppfinnelsen avhengig av det valgte materialet og konst-ruksjonen, kan høye stablestyrker oppnås på en enkel måte, for eksempel mer enn 500 kg kan støttes på en slik boks. Selv stablestyrker på 750 kg eller 1000 kg er oppnåelig.

I figur 2 er en mulig utvendig emballasje 3 vist, i det minste et hjørnestykke av denne. Denne utvendige emballasjen 3 er laget av kartong og kan brettes fra et emne 10 som vist i figur 3.1 dette emnet 10 er deler korresponderende med den ytre utvendige emballasjen 3 i figur 2 indikert med de samme referansenummer. Den utvendige emballasjen 3 omfatter et rektangulært bunnpanel 12, som langs de store og små sidene er forsynt med et første og et andre par med parvise parallelt oppstående sidevegger 13,14. Disse sideveggene 13,14 er tilveiebrakt, på siden borte fra bunnpanelet 12, med en øvre kant 15 som strekker seg hovedsakelig parallelt til bunnpanelet 12. Den øvre kanten 15 virker på den ene side for å stable pakker oppå hverandre under transport og på den annen side som en base på hvilken den indre emballasjen 4 kan forsegles på en måte som vil beskrives ytterligere. For å øke stivheten og styrken til denne utvendige kartongembal-lasjen 3, spesielt overkanten 15, er de første sideveggene 13 på de store sidene av bunnpanelet 12 laget dobbelvegget. Med dette som formål er, i rekkefølge, et utvendig sidepanel 18 forbundet til bunnpanelet 12, et ytre sidepanel 18 forbundet til bunnpanelet 12, en øvre kantdel 15a og et indre sidepanel 19 er brettet inn over 90° langs respektive brettelinjer 50, 51, 52 som vist i figur 2, hvorved det indre sidepanelet 19 er sikret til bunnpanelet 12 ved hjelp av et første festebånd 20 forbundet til dette. Stivheten til den første sideveggen 13 er videre økt ved hjelp av løse avstivningselementer 21 anordnet mellom det indre og ytre sidepanelet 18,19, som strekker seg ved rette vinkler til bunnpanelet 12 og har en U-formet profil i eksempelet vist. Den øvre kantdelen 15b ved en-desiden av den ytre emballasjen 3 er også forsterket. Dette er oppnådd ved hjelp av et støttepanel 22 som forbinder denne øvre kanten 15b, og som brettet inn langs brettelin-jen 53 med mer enn 90° fra denne øvre kanten 15b og er festet til innersiden av den andre sideveggen 14 med et andre festebånd 23 som vist i figur 22.

Videre er hjørnene 16 omfattet av de første og andre sideveggene 13 til 14 forsterket ved hjelp av et første og et andre hjørneforsterkningspanel 26, 27 forbundet til den andre sideveggen 14 og et tredje festebånd 28. Panelene 26,27 og båndene 28 er brettet langs de respektive brettelinjene 54, 55,56 til en triangulær, rørformet profil som strekker seg vertikalt som vist i figur 2. Det første hjørneforsterkningspanelet 26 ligger an mot innsidepanelet 19 og det tredje festebåndet 28 er festet til innersiden av den andre sideveggen 14. Ved oversiden er den triangulære rørformede profilen 25 avstengt av en triangulær forlengning 15c av den øvre endedelen 15b, hvilken forlengning 15c er festet til utsidepanelet 18 ved hjelp av et festebånd 29 forbundet til dette. Forlengningen 15c og den øvre kantdelen 15 er forbundet til hverandre fortrinnsvis sømløst og hovedsakelig uten høydeforskjell, slik at en flat, kontinuerlig øvre kant 15 oppnås. Viktigheten av dette vil forklares i det følgende. For en utførende beskrivelse av en sammenlignbar hjørneforsterkning refereres til patentsøknad EP 0967152 som tilhører søkeren og som skal forstås å være innlemmet her ved referanse. Boksen beskrevet ovenfor er bare én mulig utførelse av en utvendig emballasje 3. Mange forskjellige utførelser er mulige innenfor rammene av oppfinnelsen ifølge søknaden. For eksempel i søkerens europeiske patentsøknad 0 731 032, er det beskrevet en emballasje som på grunn av dens solide konstruksjon og flate øvre kant også er passende som utvendig emballasje for foreliggende oppfinnelse. Denne søknaden anses også som innlemmet her ved referanse. Videre kan den utvendige emballasjen i stedet for å lages av kartong også lages for eksempel av tre, plast eller polystyrenskum. Emballasjen 3, spesielt bunnpanelet 12, kan ha for-skjellig form enn den rektangulære vist, for eksempel rund eller polygonal.

En pakke 1 ifølge oppfinnelsen realiseres som følger: en ytre emballasje 3 som beskrevet ovenfor linjeres langs innsiden på den øvre kanten 15 med et lag filmformet materiale 6av termoplast. For å minimere krølling av det filmformede materialet 6, spesielt i området ved den øvre kanten 15, trekkes dette filmmaterialet 6 stramt i noen grad ved anvendelse. Filmmaterialet 6 kan plasseres løst i den utvendige emballasjen 3, men festes fortrinnsvis til den, for eksempel ved liming eller smelting til den. Deretter fylles den forede ytre emballasjen 3 med varene som skal transporteres og mulige tillegg, så som is eller gass i en ønsket oppbygning for å bedre konserveringen. Deretter forsegles varene på en gasstett måte ved å strekke et andre lag termoplastisk filmmateriale 7 over overkanten 15 av den ytre emballasjen 3 og forsegle den til det første laget med filmmateriale 6 med et forseglingsapparat 32, som skjematisk vist i figur 4 og som vil bli beskrevet nærmere i det følgende. Etter at de to filmlagene 6, 7 er festet til hverandre, skjæres et verktøy materiale som strekker seg over overkanten 15 hvorved pakken 1 er klar for transport og kan fjernes. Den oppnådde pakken har ingen projiserende eller krummede kanter med film og kan av den grunn stables ved siden av og på andre pakker uten problemer for å danne en stabil konfigurasjon. For å bedre håndteringen kan hånd-tak tilveiebringes fortrinnsvis på sideveggene av den ytre emballasjen. Videre er pakken relativt lett og likevel svært robust og videre er den etter bruk lett å dele i to deler, en ytre og en indre emballasje som adskilt er resirkulerbare. En annen fordel med denne type emballasje er at pakkene kan manipuleres individuelt. Som et resultat kan den utvendige emballasjen foret med et første filmlag fylles i forskjellige fyllelinjer, hvilke fyllelinjer vil ha forskjellige gjennomløpstider, avhengig av blant annet størrelsen på pakkene som skal fylles, fyllingsgrad og typen av produkt som skal emballeres. Etter fyllelinjene mates pakkene til en sentral forseglingsenhet hvor det andre filmlaget forsegles til det første filmlaget for å lukke inneremballasjen. Idet pakkene kan manipuleres individuelt, er en ikke bundet til en fast fylle- eller forseglingsrekkefølge og de forskjellige fylletidene til pakkene vil derfor ikke forårsake unødvendig forsinkelse.

Figur 4 viser skjematisk et snitt av et forseglingsapparat 32 passende for å påføre en gasstett forsegling 8 mellom to lag av termoplastisk filmmateriale 6, 7 ved en øvre kant 15 av en ytre emballasje 3. Med dette som hensikt omfatter forseglingsapparatet 32 et varmeelement 36 som ved hjelp av trykkmiddelet 34 presses på lagene med filmmateriale 6, 7 slik at, under påvirkningen av varme og trykk, de to filmlagene 6, 7 smelter sammen og danner en gasstett forbindelse. For at denne forbindelsen virkelig skal være gasstett, må lagene 6, 7 i det kjente forseglingsapparatet presses sammen med stor kraft under forsegling på en ambolt passende for dette formål som er plassert ved siden av pakken og er forsynt med en svært glatt støtteplate. Enhver ujevnhet i filmene 6, 7 som skal festes til hverandre jevnes ut under påvirkning av stort trykk. Foreliggende oppfinnelse skiller seg fra det kjente apparatet ved at forseglingsbasen som brukes, den øvre kanten 15, er mindre sterk enn amboltene normalt brukt og tillater derfor ikke høye driftstrykk. Videre, særlig når sammenlignet med ambolten nevnt over, kan den øvre kanten ha en ujevn overflate. Ikke mindre overraskende kan en gassforsegling oppnås på den øvre kanten. Forseglingsapparatet 32 ifølge oppfinnelsen gjør dette ved bruk av fleksible trykkmidler 34, for eksempel i form av et påpressingsprofil produsert av gum-mi. I tillegg vil filmmaterialets iboende stivhet føre til at filmmaterialet ikke nøyaktig følger en overgang i forseglingsbasen, men dekker over den med en mer eller mindre glatt linje. De fleksible trykkmidlene kan følge disse overgangene, noe glattet ut av filmmaterialet på en god måte. Som et resultat, kan kontaktkraften mellom varmeelementet 36 og filmen 7 holdes omtrent konstant området ved ujevnhetene og en gassetett forsegling kan oppnås uten ekstra trykkøkning, som de kjente forseglingsapparatene eliminerer ujevnhetene med. Det nødvendige trykket er omtrent mellom 0,5 og 2,5 Newton per millimeter, nærmere bestemt mellom 1 og 1,5, avhengig av materialene som brukes.

Varmeelementet 36 er også fortrinnsvis noe fleksibelt, for eksempel i form av en sveisetråd, slik at den kan bøyes langs med ujevnhetene til den øvre kanten 15. Som et resultat unngås spenningstopper i og følgende skade på varmeelementet 36. For å forhindre at varmeelementet 36 fester seg fast til det andre filmlaget 7 eller trykkmidlene 34, er det for eksempel tilveiebrakt et første og andre mellomliggende lag 37, 38 av for eksempel teflon. Det første mellomliggende laget 37 er fortrinnsvis så tynt som mulig, slik at ingen varme eller bare et minimum av varme tapes gjennom denne. Det andre mellomliggende laget 38 er fortrinnsvis tykkere, slik at det beskytter trykkmidlene 34 fira varme generert av varmeelementet 36.1 stedet for to separate mellomliggende lag 37, 38 kan varmeelementet 36 naturligvis være dekket på alle sider av et antiheftelag.

Hvis den utvendige emballasjen produseres av et varmesensitivt materiale, for eksempel en termoplastisk plast eller polystyrenskum, kan den øvre kanten 15 før påføring av den indre emballasjen 4 dekkes med et varmebestandig lag, for eksempel en kant av kartong som limes til overkanten. Følgelig forhindres det at ved festing og forsegling av de to filmlagene 6, 7, skades den øvre kanten 15 ved påvirkning av den tilførte varmen. Det samme resultatet kan oppnås ved å midlertidig dekke den øvre kanten ved påføring av forseglingen med et varmeisolerende lag som kan fjernes etter at forseglingen er ferdig. Også det første filmlaget 6 kan bygges opp av flere lag, idet lagene i nærheten til den øvre kanten er varmeisolert. Figur 5 viser en andre utførelse av en transportemballasje 101, den ytre emballasjen 103 omfatter to deler, dvs. en hovedsakelig boksformet utvendig boks 102 og en innsatsdel 105. Den ytre boksen 102 omfatter et bunnpanel 112, som er omringet av oppstående sidevegger 113,114. Den ytre boksen 102 kan forsterkes på måten beskrevet ovenfor ved hjelp av sidevegger utformet som doble vegger, avstivingselementer og/eller hjør-neforsterkningsprofiler, som for klarhets skyld ikke er med i figur 5. Basisen for innsatsdelen 105 er et emne 111 som vist i figur 5a. Emnet 111 omfatter en sentral flate 117, hovedsakelig korresponderende i form med bunnpanelet 112 av den ytre boksen 102. Den sentrale flaten 117 er forsynt med en åpning 124 omringet av en øvre kant 115. Videre er fire ben 131 dreibart forbundet til sentralflaten 117 langs fire brettelinjer 133. Før emnet 111 settes opp for å danne innsatsdelen 105, forsegles inneremballasjen 104 ved den øvre kanten 115 av emnet, mens i det minste denne øvre kanten 115 av emnet støttes på en flat base. Valgfritt kan et spor tilveiebringes i denne basen for å motta og støtte den indre emballasjen 104. Etter plassering, fylling og forsegling av den indre emballasjen 104 på en måte allerede beskrevet ovenfor, anordnes emnet 111 for å danne innsatsdelen 105, idet bena 131 brettes langs brettelinjene 133 i retning av sentralflaten 117 over en vinkel på 90°. Deretter sklis innsatsdelen 105 sammen med den indre emballasjen 104 inn i den ytre boksen 102 som vist i figur 5b, bena 131 støtter i det minste delvis den sentrale flaten 117 og den indre emballasjen 104. Siden den øvre kanten 115 kan støttes under forsegling av den indre emballasjen 104 trenger ikke den øvre kanten 115 å være veldig stiv i seg selv og den ytre emballasjen som et hele kan være laget av en relativt enkel utforming. Figur 6 viser en tredje utførelse av transportemballasjen 1 ifølge oppfinnelsen, den utvendige emballasjen 3 er delt i to seksjoner 41, 42 ved hjelp av vertikale mellompanel 45. Disse mellompanelene 45 strekker seg fra bunnpanelet 12 til oversiden av pakken og er forsynt med en flat mellomkant 15d ved den øvre kanten 15, som sammenføyer fortrinnsvis sømløst, i det minste uten høydeforskjell, den nevnte øvre kanten 15. Den ytre emballasjen 3 er foret på samme måte som beskrevet ovenfor med et første lag filmmateriale 6, som er festet til den øvre kanten 15 og fortrinnsvis også til mellomkanten 15c. Deretter fylles de to seksjonene 41,42 hver med et produkt som skal transporteres og dekkes med et andre lag filmmateriale 7. Det sistnevnte forsegles rundt hver seksjon, som vist i figur 5 med brutte linjer, slik at to inneremballasjedeler dannes som kan åpnes individuelt. I stedet for to separate forseglinger ved plasseringen av mellomkanten 15c, kan også en felles forsegling brukes. Videre er det mulig å utforme mel-lompanelet 45 til å være dobbelvegget og forsyne mellomkanten 15c med en delelinje (ikke vist) langs hvilken linje den ytre emballasjen 3 kan deles i to separate avlukkede underpakker. Transportpakken 1 vist i figur 5 er passende blant annet for assorterte produkter, for eksempel forskjellige typer fisk, men som ikke kan pakkes i samme rom for-di de da vil kunne påvirke hverandres smak. I tillegg oppviser en slik underdelt emballasje de fordeler at seksjonene kan åpnes individuelt slik at forbrukeren kan ta produktene ut fra deres beskyttende emballasjer i relativt små porsjoner som er bedre tilpasset behovet. Det sier seg selv at antallet seksjoner kan økes om ønskelig ved å forsyne den ytre emballasjen med flere mellompaneler.

Oppfinnelsen er på ingen måte begrenset av utførelsene beskrevet i beskrivelsen og vist i tegningene. Flere variasjoner av disse er mulige innenfor rammen av oppfinnelsen som beskrevet i kravene.

De to lagene med filmmateriale kan forsegles sammen på sideveggene av den utvendige emballasjen, enten på innsiden eller på utsiden. Med dette som hensikt har sideveggene tilstrekkelig plass og kan videre enkelt forsterkes lokalt for å motstå trykk som oppstår ved forsegling. En kombinasjon er også mulig, hvor filmmaterialet festes til to øvre kantdeler lokalisert motsatt av hverandre og på to sidevegger lokalisert motsatt hverandre, hvilke sidevegger strekker seg mellom de to nevnte øvre kantdelene. På denne måten kan dannelse av folder i filmmaterialet nær hjørnene av den ytre emballasjen unngås. Videre trenger den ytre emballasjen i dette tilfellet bare å være forsynt med en flat øvre kant på to motstående sider. Videre kan filmlagene forsegles på det fremdeles ubrettede emne av den ytre emballasjen, hvorved emnet brettes rundt den indre emballasjen for å danne en omsluttende ytre emballasje. Denne omvendte sekvensen har den fordel at den øvre kanten kan være mindre stiv. Faktum er at når de største kreftene virker, dvs. under forseglingen av de to lagene filmmateriale til hverandre, kan den øvre kanten av emnet bare støttes på en flat base. Så snart den er i brettet tilstand, må den øvre kanten bare ha tilstrekkelig stablestyrke, som vanligvis vil være mindre enn styrken som er nødvendig for å motstå de nevnte forseglingskreftene. En annen mulighet hvor en mindre stiv øvre kant kan være tilstrekkelig er å midlertidig støtte den øvre kanten ved forsegling av filmlagene ved hjelp av et støtteelement som fungerer som en ambolt. Med dette som hensikt kan for eksempel sideveggen av emballasjen utformes hul, slik at støtteelemen-tet kan sklis inn fra en åpen underside. Den ytre emballasjen kan videre være forsynt med vannavstøtende lag. Den ytre emballasjen kan være utstyrt med deksel for å be-skytte det andre filmlaget. I stedet for å være laget av et fleksibelt materiale, kan press-midlene i forseglingsapparatet være fleksibelt støttet ved hjelp av en fjær og/eller dem-per. Naturligvis er en kombinasjon av disse to også mulig.

Disse og mange variasjoner er forstått å falle innenfor oppfinnelsens område som beskrevet i kravene.

Claims (22)

1. Emballasje omfattende en ytre emballasje (3) utformet av et relativt stivt materiale og en indre emballasje (4) utformet av minst to lag filmmateriale (6,7), hvor de to lagene filmmateriale (6,7) er forbundet til hverandre på en gasstett måte nær deres omkrets ved hjelp av en iboende lukket forseglingskant (8) som er dannet ved termisk sveising av lagene til hverandre mot en veggdel av den ytre emballasjen (4), karakterisert ved at nevnte veggdel er forsterket på en slik måte at den kan virke som en forseglingsbase for dannelse av forseglingskanten (8), slik at forseglingskanten kan utformes mot en ytre overflate av nevnte veggdel, hovedsakelig uten å strekke seg utenfor den ytre overflaten av pakken som definert av sideveggene, bunnveggene og overveggene av nevnte pakke, på en slik måte at et antall av nevnte pakker kan posisjoneres ved siden av hverandre og stables på samme måte.

2. Emballasje ifølge krav 1, hvor den ytre emballasje (3) omfatter et bunnpanel (12) på alle sider forsynt med oppstående sidevegger (13, 14), hvilke sidevegger (13, 14) er tilveiebrakt på sidene borte fra bunnpanelet (12) med en hovedsakelig flat øvre kant (15), et første lag med filmmateriale (6) strekker seg fra den øvre kanten (15) langs den indre siden av den ytre emballasjen (3) og et andre lag filmmateriale (7) er forseglet på det første laget (6) ved den øvre kanten (15) for lukking av den indre emballasjen (4).

3. Emballasje ifølge krav 1 eller 2, hvor den øvre kanten (15) hovedsakelig er pa-rallell med bunnpanelet (12).

4. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor den indre emballasjen (4) er produsert av plast, nærmere bestemt termoplastisk plast.

5. Emballasje ifølge et av kravene 2 til 4, hvor den indre emballasjen, dvs. i det minste det andre laget filmmateriale (7) er gasspermeabelt i det minste i én retning.

6. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor i det minste veggdelen av den ytre emballasjen (3) fungerer som basen for å danne forseglingskanten (8) er laget av et varmeresistent materiale, nærmere bestemt kartong.

7. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor den ytre emballasjen (3) er laget av kartong, fortrinnsvis massiv kartong.

8. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor den ytre emballasjen er brettet fra et emne (10).

9. Emballasje ifølge krav 7 eller 8, hvor den ytre emballasjen (3) nær sideveggene (13, 14) omfatter avstivningselementer (21, 25) som strekker seg fra bunnpanelet (12) så langt som den øvre kanten (15) for å støtte den øvre kanten (15).

10. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor den ytre emballasjen (103) er bygget opp av minst én ytre emballasje (103) og en innsatsdel (105) idet innsatsdelen (105) er satt opp av et hovedsakelig flatt emne (111) forsynt med en middelflate (117) og et antall ben (131) dreibart forbundet til sentralflaten idet en åpning (124) er tilveiebrakt i midtflaten (117), omringet av en øvre kant (115) for å motta den indre emballasjen (104), idet innsatsdelen (105) i oppsatt tilstand er mottatt i den utvendige emballasjen (102) og midtflaten (117) med den indre emballasjen (104) er båret i det minste delvis i den utvendige emballasjen (102) av bena (131) og hvor forseglingskanten (108) er utformet på den øvre kanten (115).

11. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor den ytre emballasjen kan stables på den øvre kanten (15) av en andre ytre emballasje (3) og hvor de tilstedeværende stablekreftene er hovedsakelig absorbert av den ytre emballasjen (3).

12. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor den ytre emballasjen (3) har en stablestyrke på minst 5000 N, fortrinnsvis omtrent 7500 N.

13. Emballasje ifølge et av de foregående krav, hvor den ytre emballasjen (3) ved hjelp av minst ett krysspanel (45) er delt inn i seksjoner (41,42) hvor det i det minste ene krysspanelet (45) er tilveiebrakt på siden borte fra bunnpanelet med en hovedsakelig flat kant (15D), på hvilken kant (15D) det andre laget filmmateriale (7) kan forsegles til et første lag filmmateriale (6), idet arrangementet er slik at indre emballasjedeler i seksjonene (41,42) kan åpnes separat.

14. Fremgangsmåte for realisering av en emballasje omfattende følgende steg: anbringe et første lag fyllmateriale (6) i en hovedsakelig boksformet ytre emballasje (3), fylle den ytre emballasjen (3) som er foret på en innside med det første laget filmmateriale (6), med et produkt som skal emballeres, og utforme en lukket, indre emballasje (4) ved å varmeforsegle et andre lag filmmateriale (7) til et første lag filmmateriale (6) på en ytre overflate av en forsterket veggdel av den ytre emballasjen (3), nærmere bestemt til en overkant (15), hvilken veggdel i plan sett ovenfra ikke strekker seg utenfor den ytre flaten av emballasjen, som definert av sideveggene av nevnte emballasje på en slik måte at et antall av nevnte emballasjer kan posisjoneres direkte ved siden av hverandre og stables på samme måte i en stabel.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, hvor det første laget filmmateriale (6) strekkes termisk før forsegling for å fjerne folder.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, hvor et første lag filmmateriale festes til en øvre kant (15) av den ytre emballasjen (3), fortrinnsvis ved oppvarming før forsegling.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 14-16, hvor den indre emballasjen fylles ved gasstrykk som er lik eller mindre enn det omgivende trykket og fortrinnsvis omtrent 9,8 bar.

18. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 14-17, hvor lagene med filmmateriale (6, 7) forsegles til hverandre ved påvirkning av et relativt lavt lukket trykk på mellom omtrent 0,5 og 2,5 N/mm, nærmere bestemt mellom 1,0 og 1,5 N/mm.

19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 14-18, hvor filmmaterialet (6, 7) som strekker seg utenfor den øvre kanten (15) av den ytre emballasjen (3) skjæres av.

20. Apparat for forsegling av et første og et andre lag filmmateriale (6, 7) til hverandre, omfattende et varmeelement (36), et trykkmiddel (34) for påpressing av varmeelementet (36) på filmmaterialet (6,7), karakterisert ved at trykkmidlene (34) er fleksible slik at en gasstett forsegling mellom lagene filmmateriale kan formes på en veggdel av pakningen.

21. Apparat ifølge krav 20, hvor varmeelementet (36) er fleksibelt.

22. Apparat ifølge krav 20 eller 21, hvor varmeelementet (36) er dekt på siden som er rettet mot filmmaterialet

(6, 7) og på en side som er rettet mot trykkmidlene av et anti-festelag, fortrinnsvis laget av teflon.