NO326676B1 - Beskyttelseskledning for radiotekniske anlegg, fremstillingsfremgangsmate for denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår beskyttelseskledninger for radiotekniske anlegg, fremgangsmåter til fremstilling av slike beskyttelseskledninger.

Hensikten med beskyttelseskledninger for radiotekniske anlegg er å beskytte radio-respektive senderanleggene på sendermaster eller radarsystemer mot omgivelses- og værpåvirkninger. Ved radarsystemer har slike beskyttelseskledninger ofte form som en kuppel og blir betegnet som radom.

Slike beskyttelseskledninger bør vanligvis i liten grad absorbere den elektromagnetiske stråling av det aktuelle radio- eller radaranlegg. Derved blir svekningen av signalstyrken for den elektromagnetiske stråling gjennom beskyttelseskledningen bare liten.

Fra US 3,427,626 er det kjent en radom satt sammen av konstruksjonsdeler av stivt, seksjonert materiale som omfatter et isolasjonssjikt, der det på minst en side av isolasjonssjiktet er anordnet i det minste delvis et støtteelement.

Det er kjent å fremstille beskyttelseskledninger av denne type av et hardt polyuretan-(PUR)-skum. En slik kjent beskyttelseskledning er vist på fig. 11. Det radiotekniske anlegg er anordnet i det indre parti av den sylinder som er vist på fig. 11. De enkelte konstruksjonsdeler 21, 22 av beskyttelseskledningen 20 blir fremstilt i hulformer som buede konstruksjonsdeler 21, 22 og blir ved montasje på stedet anordnet ved siden av hverandre over en trinnfals. De fuger 24 som derved fås, blir utskummet med herdende skum ved hjelp av skall 23, for således å forbinde konstruksjonsdelene 21, 22 med hverandre. Da konstruksjonsdelene 21, 22 er selvbærende, må de ha en viss stabilitet, slik at det materiale de er fremstilt av typisk har en tetthet på mellom 200 og 250 kg/m<3>.

Slike beskyttelseskledninger er beheftet med den ulempe at det finnes en tendens til rissdannelse ved sterke temperaturstigninger, og at det på overflaten av beskyttelseskledningen lett samler seg is og sne. Vekten av isen og sneen kan utgjøre en viss sammenstyrtningsfare for kledningen.

På grunn av den store vekt av konstruksjonsdelene er det videre ved montasjen behov for hjelpemidler så som en kran, hvorved omkostningene av montasjen øker sterkt. Anordningen av forskalninger er herunder meget tids- og omkostningskrevende.

Hensikten med oppfinnelsen er således å skaffe en beskyttelseskledning samt fremgangsmåte til fremstilling.

Denne hensikt blir oppnådd gjennom en beskyttelseskledning ifølge krav 1, en fremstillingsfremgangsmåte ifølge krav 17.

Beskyttelseskledningen har konstruksjonsdeler. Konstruksjonsdelene har et støtteelement som er anordnet på en side av det harde skumsjikt. Støtteelementet overtar herunder i en vesentlig grad den bærende respektive selvbærende oppgave av konstruksjonsdelen, slik at isolasjonssjiktet kan bli optimert vedrørende andre kriterier enn den bærende funksjon. Således er det f. eks. mulig å optimere isolasjonssjiktet vedrørende isolasjonsegenskapen. Derved blir det mulig å bedre isolasjonsegenskapene slik at det i stor grad ikke er behov for oppvarming eller kjøling i beskyttelseskledningen på luftkondisjoneringsanlegg. Videre kan isolasjonssjiktet ha en mindre tetthet, slik at vekten av konstruksjonsdelen samlet kan være så liten som mulig. Den lille vekt er av stor fordel for montasjen fordi det således ikke er behov for kraner.

Isolasjonssjiktet kan f. eks. være fremstilt av et hardt skum. Et eksempel på dette er polyuretan-(PUR)-skum. Imidlertid kan det bli benyttet et hvilket som helst annet isolasjonsmateriale. For stabiliteten er det i det minste fordelaktig med et minstemål av deformasjonsstivhet for materialet av isolasjonssjiktet. Et eksempel på et slikt materiale er Styropor.

Støtteelementet kan være fremstilt av et komposittmateriale, fortrinnsvis av en glassfiberarmert plast (GFK). Komposittmaterialer er materialer som er sammensatt av to ulike materialer idet ett materiale vanligvis er fiberformet. Herunder er det kjent f. eks. glass- eller karbonfibre. Det annet stoffer vanligvis en herdbar plast, f. eks. polyester som er utvunnet av polyesterharpiks eller lignende.

Komposittmaterialer kan bli fremstilt i en hvilken som helst form og er ved små materialtykkelser bøynings- og vridningsstive så vel som bruddsikre.

Fordelen ved slike komposittmaterialer for beskyttelseskledninger for radiotekniske anlegg er at materialtykkelsene kan være små, slik at absorpsjonen er forholdsvis liten og det likevel totalt fås en tilstrekkelig stor stabilitet av beskyttelseskledningen.

Støtteelementet kan står i direkte kontakt med isolasjonssjiktet. Mens det mellom støtteelementet og isolasjonssjiktet kan være anordnet ytterligere materialer, så som klebesjikt eller sjikt som påvirker gjennomtrengningen av visse fuktigheter eller gasser, er det fordelaktig at støtteelementet er anordnet i direkte berøring med isolasjonssjiktet.

Dersom isolasjonssjiktet f. eks. er fremstilt av polyuretanskum, har det skum som ennå ikke har herdet, en god klebeevne, slik at isolasjonssjiktet kan bli fremstilt ved en meget stabil kontakt med støtteelementet. Derved er en senere løsning av isolasjonssjiktet fra støtteelementet meget usannsynlig. Det samme er tilfellet dersom støtteelementet, ved fremstillingen eller bearbeidelsen av dette, i det minste midlertidig har sterkt klebende egenskaper, slik at også støtteelementet henger godt sammen med isolasjonssjiktet.

Støtteelementet kan være anordnet i form av et sjikt fortrinnsvis på hele flaten av i det minste én side av isolasjonssjiktet. For funksjonen av det radiotekniske anlegg er det av stor betydning at beskyttelseskledningen overhode ikke absorberer de elektromagnetiske bølger eller bare svakt absorberer disse mest mulig homogent i alle romretningene. Ved at støtteelementet er anordnet over hele flaten av isolasjonssjiktet, fås det således en homogen absorpsjon av den elektromagnetiske stråling inn/ut av beskyttelseskledningen. Videre er det for stabiliteten av konstruksjonsdelen fordelaktig at støtteelementet løper over hele flaten av en side av isolasjonssjiktet.

Videre er det for stabiliteten fordelaktig at to støtteelementer er anordnet på to overfor hverandre beliggende sider av isolasjonssjiktet.

Konstruksjonsdelen og/eller støtteelementet og/eller isolasjonssjiktet kan være avsmalnet mot endene av konstruksjonsdelen. Gjennom avsmalningen er det mulig å forbinde konstruksjonsdelene med hverandre på en slik måte at det etter forbindelsen av to nabokonstruksjonsdeler ikke blir dannet en vulst eller lignende på forbindelsesstedet. Det rom som fås gjennom avsmalningen, kan således bli benyttet til forbindelse av konstruksjonsdelene. Dermed kan det fås en glatt, dvs. vulstfri overflate hvorpå is og sne kan gli godt, slik at beskyttelseskledningen ikke blir belastet. Videre er det mulig å oppnå en tykkelse av beskyttelseskledningen i området for forbindelsesstedene som er lik tykkelsen i området for konstruksjonsdelene fjernt fra forbindelsesstedet, slik at absorpsjonen av den elektromagnetiske stråling er homogen over beskyttelseskledningsområdet.

Avsmalningen av konstruksjonsdelen kan fås gjennom en avsmalning av støtteelementet eller gjennom en avsmalning av isolasjonssjiktet eller en kombinasjon av disse. Spesielt fordelaktig er imidlertid at avsmalningen fås gjennom en avsmalning av støtteelementet, fordi det således ved en etterfølgende montasje av konstruksjonsdelene til en beskyttelseskledning, ved anbringelsen av ytterligere materiale av støtteelementet i området for avsmalningen kan bli oppnådd den samme materialtykkelse som i konstruksjonsdelen forøvrig, slik at absorpsjonen av den elektromagnetiske stråling av det radiotekniske anlegg i sin tur er fullstendig homogen gjennom beskyttelseskledningen i ulike ustrålings- eller innfallsretninger.

En utførelsesform for konstruksjonsdelen hvor isolasjohstykkelsen er på mellom 30 mm og 120 mm, fortrinnsvis på 60 mm, er fordelaktig.

Ved en slik tykkelse blir det oppnådd en tilstrekkelig god isolasjon og en tilstrekkelig god stabilitet av hele konstruksjonsdelen.

Ved en fordelaktig utførelsesform for konstruksjonsdelen, er konstruksjonsdelen plan eller krummet i én retning. Den plane utførelsesform for konstruksjonsdelen lar seg fremstille spesielt billig, da konstruksjonsdeler av ulike størrelser kan bli fremstilt på ett enkelt, på forhånd fastlagt plan. En konstruksjonsdel som er krumm, er spesielt godt egnet dersom hele beskyttelseskledningen er krumm.

Konstruksjonsdelen kan ha butte ender. De butte ender kan meget enkelt bli sammenklebet ved hjelp av et isolasjonsmateriale, fortrinnsvis polyuretanskum.

Isolasjonssjiktmaterialet har fortrinnsvis en tykkelse på mellom 40 og 160 kg/m , idet særlig en tykkelse på ca. 80 kg/m<3> er optimal for isolasjonsegenskapene så vel som for vekten av konstruksjonsdelen med hensyn til stabilitetsbehovene.

Konstruksjonsdelen kan ha slisser på en side, idet siden fortrinnsvis er den side som ligger overfor støtteelementet. Slissene kan løpe inn i isolasjonssjiktet og også danne slisser i støtteelementet. Oppslissingen av konstruksjonsdelen på en side fører til at konstruksjonsdelen kan bli bøyd under påvirkningen av en ytre kraft, således at det med en konstruksjonsdel som var plan før oppslissingen, kan bli benyttet til fremstilling av krummede beskyttelseskledninger. Slissene har fortrinnsvis en dybde som maksimalt tilsvarer den halve tykkelse av konstruksjonsdelen, men kan ha en dybde som er vesentlig større eller vesentlig mindre.

Herunder er det fordelaktig at det er anordnet minst to slisser eller minst to grupper av hovedsakelig parallelle slisser som har ulike retninger. Ved f. eks. en vifteformet anordning av slissene, kan konstruksjonsdelen bli bøyd til en kjeglemanteldel. Krumningen ved én ende av konstruksjonsdelen er således større enn krumningen ved en annen ende av konstruksjonsdelen. Dette øker muligheten for å skaffe konstruksjonsdeler for mange ulike former av mulige beskyttelseskledninger. Konstruksjonsdeler med kjeglemantelform kan også fordelaktig bli benyttet for kuppelformede beskyttelseskledninger.

Støtteelementet kan omfatte fargepartikler i pulverform. Gjennom slike pulvere blir den mekaniske stabilitet av støtteelementet ikke eller bare lite redusert, eller sågar øket, men støtteelementet får derved samtidig sin farge. Dermed kan et senere malingsstrøk eller utbedringsmalingsstrøk som fører til ytterligere omkostninger, bli unngått.

Det er mulig å fremstille støtteelementet og isolasjonssjiktet hver for seg og deretter forbinde disse med hverandre, f. eks. ved klebing.

Det er også mulig å fremstille isolasjonssjiktet først og å fremstille støtteelementet på isolasjonssjiktet, slik at støtteelementet straks forbinder seg med isolasjonssjiktet og tilpasser seg dettes form.

Omvendt er det imidlertid også mulig først å fremstille støtteelementet og deretter å fremstille isolasjonssjiktet på en slik måte at dette gjennom midlertidig klebende egenskaper av isolasjonssjiktmaterialet straks forbinder seg med støtteelementet og eventuelt tilpasser seg dettes form.

Det er også mulig å forbinde et ferdig isolasjonssjikt eller et isolasjonssjikt som er i ferd med å tørke, med materialet for støtteelementet som selv er i ferd med å bli herdet og således ennå er klebende.

Fordelaktige utførelsesformer for fremgangsmåten er angitt i de uselvstendige fremgangsmåtekrav.

Støtteelementet eller isolasjonssjiktet kan fremstilles i en konstruksjonsdelform. Derved er det på den ene side mulig å fremstille en glatt overflate, f. eks. av støtteelementet. Denne glatte overflate er av stor fordel for beskyttelseskledningen som blir fremstilt med en slik konstruksjonsdel, da is og sne derved kan gli nedad på overflaten av konstruksjonsdelen og således på overflaten av beskyttelseskledningen og ikke blir liggende som en last på overflaten.

Videre er bruken av en konstruksjonsdelform fordelaktig for straks ved fremstillingen å angi den ytre form av konstruksjonsdelen. En senere etterbehandling, f. eks. ved skjæring eller saging for å oppnå en ønsket, ytre geometri av konstruksjonsdelen, er således ikke nødvendig.

Fordelaktig er spesielt en slik en konstruksjonsdelform hvor det fås en avsmalning av konstruksjonsdelen mot dennes ender. Dersom det f. eks. blir fremstilt en konstruksjonsdel som er avsmalnet mot sine ender, ville en tilsvarende konstruksjonsdelform ha et avvik fra den plane struktur mot enden av konstruksjonsdelformen, f. eks. i form av en vulst eller et skrått parti, slik at det fås en avsmalning av konstruksjonsdelen.

For å oppnå avsmalningen av konstruksjonsdelen, kan støtteelementet straks bli fremstilt med en tilsvarende avsmalning mot endene. Det er imidlertid også mulig å utføre en etterbearbeidelse, slik at en avsmalning fås gjennom en mekanisk bearbeidelse.

Videre fås det fordeler med en konstruksjonsdelform hvor det allerede gjennom konstruksjonsdelformen er tildannet slisser i den ferdig fremstilte konstruksjonsdel. Det er også mulig å fremstille slisser på mekanisk måte gjennom saging, fresing eller skjæring eller lignende.

Med de ovennevnte konstruksjonsdeler er det mulig å skaffe beskyttelseskledninger for radiotekniske anlegg.

Fordelaktig er herunder en beskyttelseskledning hvor de enkelte konstruksjonsdeler er innbyrdes forbundet med et forbindelsesmiddel, idet forbindelsen fortrinnsvis omfatter en klebing. Forbindelsesmidlet som blir benyttet til forbindelsen, er fordelaktig det samme materiale hvorav konstruksjonsdelens isolasjonssjikt er fremstilt. Ved forbindelse av konstruksjonsdelene med et slikt forbindelsesmiddel, blir det oppnådd en spesiell god homogenitet av beskyttelseskledningen vedrørende absorpsjon av de elektromagnetiske stråler. Ved at konstruksjonsdelene selv til en viss grad består av isolasjonsmateriale, kan forbindelsen av konstruksjonsdelene med isolasjonsmaterialet føre til at absorpsjonen av de elektromagnetiske stråler,

f. eks. i midtområdet av en konstruksjonsdel, er den samme som på et forbindelsessted for to konstruksjonsdeler.

Videre er det fordelaktig å forbinde konstruksjonsdelene med hverandre med forbindelsesmateriale på inner- og/eller yttersiden av beskyttelseskledningen. Fordelaktig blir det herunder benyttet det materiale som også er materialet for støtteelementet av konstruksjonsdelene. Dette er av spesiell fordel for homogeniteten av absorpsjonen av de elektromagnetiske strålen gjennom beskyttelseskledningen. Videre er det også mulig på utsiden av beskyttelseskledningen å skaffe en sammenhengende overflate, som samlet består av materialet av støtteelementet respektive støtteelementene. Det kan således samlet bli fremstilt en meget glatt overflate hvorpå is og sne lett kan gli ned, slik at sammenstyrtningsfaren for en slik beskyttelseskledning gjennom vekten av is og sne tilnærmet er null.

Dersom det som materiale for støtteelementet blir benyttet glassfiberarmert plast, er det f. eks. mulig i det avsmalnede partier ved endene av konstruksjonsdelene å anbringe ett eller flere sjikt av glassfibre og deretter en tilsvarende plastharpiks i områdene for de avsmalnede partier av endene av konstruksjonsdelene. Forutsatt at en avsmalning av konstruksjonsdelene ble oppnådd gjennom en avsmalning av støtteelementet, blir det således mulig å sikre en enhetlig sjikttykkelse av materialet av støtteelementet forbi forbindelsesstedet for to konstruksjonsdeler. Sjikttykkelsen kan herunder være lik sjikttykkelsen for støtteelementet av konstruksjonsdelene.

En utførelsesform hvor konstruksjonsdelene er krummet, er fordelaktig. Derved kan endene av konstruksjonsdelene støte butt mot hverandre, men sammen danne en krum form av beskyttelseskledningen. Slisser som er anordnet på innersiden av krumningen, kan lukke seg helt eller delvis gjennom krumningen av konstruksjonsdelen.

Spesielt fordelaktig er herunder en utførelsesform for beskyttelseskledningen ifølge oppfinnelsen, hvor hele beskyttelseskledningen utelukkende består av materialet for støtteelementet og isolasjonssjiktmaterialet. Gjennom en slik beskyttelseskledning er absorpsjonsoppførselen vedrørende den elektromagnetiske stråling for beskyttelseskledningen samlet meget homogen respektive meget liten. Forbindelsesdeler av metall eller forbindelsesdeler som rager frem fra beskyttelseskledningen ville forstyrre denne homogenitet sterkt.

Utførelsesformer for en beskyttelseskledning for radiotekniske anlegg samt fremgangsmåten for fremstilling av en beskyttelseskledning for radiotekniske anlegg ifølge oppfinnelsen skal nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til figurene. Fig. la, lb, lc er perspektivriss av ulike utførelsesformer for konstruksjonsdeler.

Fig. 2 viser et snitt gjennom endene av en konstruksjonsdel.

Fig. 3 viser et snitt gjennom endene av en konstruksjonsdel.

Fig. 4 viser snitt som illustrerer de forskjellige fremstillingstrinn under fremstillingen av en konstruksjonsdel. Fig. 5 viser snitt som illustrerer valgfrie trinn under fremstillingen av en konstruksjonsdel. Fig. 6 viser snitt gjennom en konstruksjonsdelform og forskjellige fremgangsmåtetrinn ved fremstillingen av konstruksjonsdel.

Fig. 7a er et perspektivriss av en beskyttelseskledning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7b viser et snitt gjennom en beskyttelseskledning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8a er et perspektivriss gjennom en beskyttelseskledning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8b viser et snitt gjennom en beskyttelseskledning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 9 er et perspektivriss av en beskyttelseskledning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser et snitt gjennom et sted for forbindelse av to konstruksjonsdeler av en beskyttelseskledning ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 er et riss av konstruksjonsdeler av en beskyttelseskledning ifølge teknikkens stand.

På fig. la er det vist en konstruksjonsdel 1 som omfatter et isolasjonssjikt 3 og et støtteelement 2. Sjikttykkelsen av støtteelementet 2 er vanligvis på noen få millimeter og sjikttykkelsen av isolasjonssjiktet 3 er vanligvis på noen centimeter.

Den ytre form av konstruksjonsdelen 1 på fig. la er i et grunnriss rektangulær. Målene langs langsidene av konstruksjonsdelen 1 er typisk på mellom noen desimeter og noen meter.

På fig. lb er det vist en konstruksjonsdel 1, hvor det ved endene er tildannet avsmalnede partier 7 av støtteelementet 2, og som på sin overside har parallelt anordnede, likeartede slisser 14 i området for isolasjonssjiktet 3. På grunn av slissene 14, kan konstruksjonsdelen 1 bli krummet. Gjennom de avsmalnede partier 7, kan konstruksjonsdelene 1 spesielt fordelaktig bli forbundet med hverandre til en beskyttelseskledning slik det skal bli beskrevet nærmere nedenfor. Selv om avsmalningen 7 på fig. lb bare er vist på den høyre og den venstre side, kan den også finnes på for- og/eller baksiden. På fig. lc er det vist en utførelsesform for konstruksjonsdelen 1, som i et grunnriss har en ytre form som et krumlinjet trapes. Slike former er spesielt fordelaktig ved f. eks. fremstillingen av kupler for en radom. Slike former fås f. eks. mellom lengde- og breddesirkler på globusen, resp. på kart av globusen.

Også ved konstruksjonsdelen 1 på fig. lc er det vist avsmalnede partier 7 ved endene av konstruksjonsdelen 1.

I stedet for de rektangulære eller krumlinjet trapesformede former som er vist på fig. la - lc, er runde, trekantede eller sekskantede former av konstruksjonsdelene 1 eller former av konstruksjonsdelene 1 med tenner som griper inn i hverandre, mulige. Den ytre form kan velges fritt.

Støtteelementet 2 på fig. la - lc er fremstilt av en plast som er armert med ett eller flere lag av glassfibre, og isolasjonssjiktet 3 er fremstilt av PUR-skum. Den glassfiberarmerte plast kan være innfarget med fargepartikler.

Støtteelementet 2 er ved den utførelsesform som er vist på fig. la - lc, forsynt med isolasjonssjiktet 3 på bare én side. Videre er støtteelementet 2 anordnet i form av et sjikt som løper over hele siden av isolasjonssjonssjiktet 3. Støtteelementet 2 kan imidlertid ha form som én eller flere ribber eller rammer som er anordnet på isolasjonssjiktet 3.

Langs langsidene av konstruksjonsdelene 1 er det utformet butte ender som vist på figurene la, lb og lc.

Fig. 2 viser et snitt gjennom enden av en konstruksjonsdel 1. Isolasjonssjiktet 3 er angitt med tykkelsen 6.1 utførelsesformen ifølge fig. 2, er det på begge sider av isolasjonssjiktet 3 anordnet et støtteelement 2. Tykkelsen 4 og tykkelsen 5 av støttelementene 2 på over- og undersiden av isolasjonssjiktet 3 er vanligvis forskjellige, men kan være like. Vanligvis er tykkelsen 4 og 5 klart mindre enn tykkelsen 6 av isolasjonssjiktet 3.

Ved utførelsesformen for den konstruksjonsdel som er vist på fig. 2, er det anordnet et avsmalnet parti eller avsmalning 7 av konstruksjonsdelen 1. Ved utførelsesformen ifølge fig. 2, blir dette oppnådd ved at tykkelsen 4 av det øvre støtteelement 2 er redusert mot venstre til en tykkelse 8. Tykkelsen 8 kan være null. Også på undersiden kan det finnes en slik avsmalning 7 av sjikttykkelsen 5 til en sjikttykkelse 9 som også kan være null. Reduksjonene av tykkelsene 4 og 5 til tykkelsene 8 respektive 9 behøver ikke løpe lineært slik det er vist på fig. 2, men kan løpe i trinn eller krummet. Ved utførelseseksemplet på fig. 2, forblir sjikttykkelsen 6 av isolasjonssjiktet 3 uendret mellom avsmalningene 7.

På fig. 3 er det vist en ytterligere utførelsesform for en konstruksjonsdel 1, hvor det også på over- og undersiden er anordnet avsmalninger av konstruksjonsdelen 1 ved den venstre ende av konstruksjonsdelen 1. Herunder blir sjikttykkelsen 6 av isolasjonssjiktet 3 redusert til en tykkelse 10 mot den venstre ende av konstruksjonsdelen 1, hvorved konstruksjonsdelen 1 er avsmalnet mot sin ende. Også sjikttykkélsene 4 og 5 av støtteelementene 2 kan endre seg mot den venstre ende til sjikttykkélsene 11 respektive 12. Derved kan det bli oppnådd en sterkere eller mindre sterk avsmalning av konstruksjonsdelen 1 mot den venstre ende sammenlignet med den eneste avsmalning av konstruksjonsdelen 1 gjennom avsmalningen av sjikttykkelsen 6 til sjikttykkelsen 10 av isolasjonssjiktet 3. Heller ikke behøver reduksjonen av sjikttykkélsene 4, 5, 6 til de respektive sjikttykkelser 11, 12, 10 være lineær, men kan være avtrappet eller krumlinjet.

Anordningen av støtteelementer 2 på de to sider av isolasjonssjiktet 3 som er vist på fig. 2 og 3, er valgfri. Det er mulig å anordne støtteelementet 2 på bare én side.

Forskjellige trinn av en utførelsesform for fremgangsmåten til fremstilling av en konstruksjonsdel 1 for et radioteknisk anlegg er vist på fig. 4.

På fig. 4a er det vist en plan gjenstand eller et plan 13 hvorpå konstruksjonsdelen 1 blir fremstilt. Planet 13 er herunder konstruksjonsdelformen 13. På den høyre og venstre ende av planet 13 kan det også være anordnet vegger som løper oppad, og som kan begrense konstruksjonsdelen 1 sideveis.

På fig. 4b er det vist hvorledes det på planet 13 er anbrakt et sjikt av et materiale for støtteelementet 2. For dette formål blir det på planet 13 f. eks. anbrakt et tynt sjikt av en plastharpiks som er forsynt med et fargepulver. Deretter blir glassfibre i form av matter eller en sammenfletning pålagt og gjennomfuktet med plastharpiksen. Ved anbringelse av flere lag av glassfibermaterialet kan det bli fremstilt flerlags komposittmaterialer. Herunder kan plastharpiks og glassfibermaterialet bli påført vekselvis, idet det kan bli begynt med glassfibre eller med plastmaterialet.

Ett eller flere lag av plastmaterialet som blir benyttet til fremstilling av støtteelementet 2, kan herunder være forsynt med fargepartikler.

Som vist på fig. 4c, er et isolasjonssjikt 3 forbundet med støtteelementet 2. Dette isolasjonssjikt 3 kan bli fremstilt f. eks. ved at et polyuretanskummateriale blir anbrakt på støtteelementet 2 og herder der. Før herdingen er polyuretanskummet vanligvis meget klebrig, slik at det fås en god forbindelse med støtteelementet 2 etter herdingen. En ru overflate av støtteelementet 2 er fordelaktig for en god forbindelse med isolasjonssjiktet 3 fordi materialene således hekter seg i hverandre.

Det er imidlertid også mulig å fremstille isolasjonssjiktet 3 separat og deretter anbringe dette på støtteelementet 2 med et forbindelsestrinn. Dette kan f. eks. omfatte en sammenklebing.

På fig. 4d er det vist et valgfritt trinn under fremstillingen av en konstruksjonsdel 1. I de materialer som har blitt anbrakt på planet 13, blir det på

oversiden av konstruksjonsdelen 1 utformet én eller flere slisser 14. Disse slisser 14 kan bli fremstilt særlig mekanisk gjennom skjæring, fresing, saging etc. dvs. generelt ved bearbeidelse. Konstruksjonsdelen 1 behøver for dette formål ikke nødvendigvis å ligge på formen 13.

Slissene 14 kan løpe til nær planet 13, men fordelaktig er de ikke dypere enn den halve tykkelse av konstruksjonsdelen 1. Ved at slissene 14 ikke blir innarbeidet for dypt i isolasjonssjiktet 3, blir stabiliteten av konstruksjonsdelen 1 opprettholdt i stor grad.

På fig. 5a er det vist et fremstillingstrinn som kan følge det trinn som er vist på fig. 4c. Som vist på fig. 5a, er det på oversiden av isolasjonssjiktet 3 anordnet et ytterligere støtteelement 2. Dette ytterligere støtteelement 2 kan bli fremstilt på isolasjonssjiktet 3 i likhet med støtteelementet 2 på fig. 4b på planet 13 som nevnt ovenfor.

Det er også mulig å fremstille det støtteelement 2 på fig. 5a som er vist oventil på isolasjonssjiktet 3, separat, og deretter forbinde det med isolasjonssjiktet 3 ved et forbindelsestrinn. Forbindelsen kari f. eks. være en klebing med polyuretanskum eller et annet egnet klebemiddel. Det er også mulig å anbringe det separat fremstilte, ytterligere, ovenpå anbrakte støtteelement 2 før herdingen av materialet av isolasjonssjiktet 3 og således utnytte de klebende egenskaper av isolasjonsmaterialet 3 før herdingen.

Det fremgangsmåtetrinn som er illustrert på fig. 5b, kan bli utført etter det trinn som er vist på fig. 4d og på fig. 5a. Idet det utgås fra den tilstand som er vist på fig. 4d, blir det på oversiden av isolasjonssjiktet 3 i de områder hvor det ikke er tildannet noen slisse 14, anbrakt et ytterligere lag av materialet av støtteelementet 2 for således å danne flere støtteelementer 2 mellom slissene 14.

Idet det utgås fra fig. 5a, blir det igjen gjennom mekanisk bearbeidelse, dvs. fresing, skjæring, saging etc. på oversiden av konstruksjonsdelen 1 fremstilt én eller flere slisser 14. Også her er dybden av slissene 14 fordelaktig maksimalt den halve tykkelse av konstruksjonsdelen 1.

Bredden og antallet av slisser på fig. 4d og fig. 5b kan være tilpasset valgfritt etter behov. For å bedre anskueligheten er bredden vist forstørret på fig. 4d og 5b.

En ytterligere, mulig utførelsesform for fremgangsmåten skal beskrives under henvisning til fig. 6. På fig. 6a er det vist en form 13 hvor oversiden er krummet. Krumningen kan være fra halvrund til tilnærmet plan. Tilsvarende figurene 4b, 4c og 5a blir det i fremgangsmåtetrinn som er vist på fig. 6b, 6c og 6d fremstilt en konstruksjonsdel 1. Det trinn som er vist på fig. 6d, dvs. anbringelsen av et ytterligere støtteelement 2, er valgfritt. Gjennom den utførelsesform for konstruksjonsdelformen 13' som er vist på fig. 6, fås en krummet konstruksjonsdel 1. Endene av konstruksjonsdelen 1 kan f. eks. gjennom rundtløpende kantpartier av konstruksjonsdelformen 13' ved sine øvre ender være tildannet på en slik måte at de er avsluttet vinkelrett på forløpet av overflatene av konstruksjonsdelen 1. En slissedannelse eller slisser 14 som gjør det mulig å krumme konstruksjonsdelene 1, er ved konstruksjonsdelene 1 som er fremstilt krumme, ikke absolutt nødvendig, men kan imidlertid være anordnet.

De konstruksjonsdeler 1 som er vist på figurene 4c, 4d, 5a, 5b, 6c og 6d kan ved sine ender bli bearbeidet ved et ytterligere fremgangsmåtetrinn. Herunder kan det f. eks. gjennom mekanisk bearbeidelse av endene blir skaffet avsmalninger eller avsmalnede partier 7. Det er også mulig å endre den vinkel som endeoverflaten danner med sideflatene av konstruksjonsdelen 1.1 utførelsesformene ifølge fig. 4c, 4d, 5a, 5b, 6c og 6d er vinkelen på 90°, men også andre vinkler er mulige.

Fig. 7a er et perspektivriss av en beskyttelsesklebning 17 ifølge oppfinnelsen, og fig. 7b viser et snitt gjennom denne. Beskyttelseskledningen 17 ifølge fig. 7a er sylindrisk og sammensatt av to rekker som hver består av seks konstruksjonsdeler 1. Det radiotekniske anlegg som skal bli beskyttet, er anordnet inne i sylinderen, men er her ikke vist. Den øvre og den nedre ende blir lukket ved hjelp av tilsvarende deksler respektive underlag. Underlaget respektive dekslet behøver ikke å oppfylle spesielle betingelse vedrørende absorpsjon av de elektromagnetiske stråler og det stilles således ingen betingelser til disse. Konstruksjonsdelene 1 er innbyrdes forbundet langs rette forbindelseslinjer. Forbindelseslinjene behøver imidlertid ikke nødvendigvis å være rette, men kan være krumme. For fremstilling av en beskyttelseskledning 17 som er vist på fig. 7a, kan det f. eks. bli benyttet de konstruksjonsdeler som er vist på fig. lb, 4d, 5b, 6c og 6d. På fig. 7b er det vist den mulighet hvor det blir benyttet en slisset konstruksjonsdel 1, f. eks. som vist på fig. lb, 4d eller 5b. De slissede konstruksjonsdeler 1 blir krummet for sammenbygningen, idet krumningen blir muliggjort gjennom slissene 14 på en side av konstruksjonsdelen 1.

Som det fremgår av fig. 7b, lukker slissene 14 av konstruksjonsdelene 1 seg ved krumningen i det minste delvis eller fullstendig til lukkede slisser 14'. På denne måte er det mulig å fremstille en sylinderformet beskyttelseskledning 17. Dersom støtteelementene 2 mellom slissene 14 av en konstruksjonsdel 1, f. eks. som vist på fig. 5b, støter sammen ved lukkingen av slissene 14, fås det et slags anslag for knimmingen. Det betyr at en ytterligere krumning ikke er mulig. Derved fås det i denne tilstand en spesielt god stabilitet av konstruksjonsdelen 1.

En ytterligere utførelsesform for beskyttelseskledningen 18 ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 8a og 8b. Ved de konstruksjonsdeler 1 som er vist på fig. 8a og 8b, er vinkelen mellom endeoverflaten og sideoverflaten av konstruksjonsdelen 1 ikke 90°, men endeoverflaten er svakt skråttstilt til sammenligning.

Som vist på fig. 8a er beskyttelseskledningen 18 sammensatt av tre rekker som hver omfatter seks konstruksjonsdeler 1.

Antallet av konstruksjonsdeler 1 i en rekke av den beskyttelseskledning 17 og 18 som er vist på fig. 7 og 8, er imidlertid ikke begrenset til 6. Flere konstruksjonsdeler 1 i hver rekke er mulig, for eksempel flere titalls til flere hundretalls konstruksjonsdeler. Prinsipielt er det for beskyttelseskledningen 17 imidlertid mulig å benytte én enkelt konstruksjonsdel 1 som danner en sylinder når den er krummet.

På fig. 9 er det vist en ytterligere utførelsesform for en beskyttelseskledning 19 ifølge oppfinnelsen. Beskyttelseskledningen 19 har her samlet form som en kuppel 19 som kan bli benyttet f. eks. i en radom. Det radiotekniske anlegg, f. eks. en radar kan være anordnet under kuppelen. Kuppelen 19 blir satt på et egnet underlag.

Som det fremgår av fig. 9, har konstruksjonsdelene 1 ikke en rektangulær form, men er hovedsakelig trapesformet. Det er her anordnet tre rekker av konstruksjonsdeler 1, idet de nedre, to rekker har det samme antall konstruksjonsdeler 1. Rekkene kan imidlertid ha ulike antall av konstruksjonsdeler 1. Den tredje og øverste rekke har f. eks. ett mindre antall av konstruksjonsdeler 1 enn de nedre to rekker. Den øverste rekke av kon 1 kan ved sin øvre ende være tilspisset, slik at de samlet har formen som en krumlinjet trekant sett utenfra, men den øvre ende av kuppelen 19 kan være utformet som en slags avslutningskonstruksjonsdel, som vist på fig. 9.

En beskyttelseskledning 19 i form av en kuppel som vist på fig. 9, kan også fås gjennom sammensetning av plane konstruksjonsdeler 1 uten slisser 14. Det fås en polygonflate i likhet med den som er vist på fig. 8, men som er lukket oventil. Et stort antall av konstruksjonsdeler 1 er herunder fordelaktig, da de vinkler under hvilke konstruksjonsdelene 1 støter mot hverandre, tilnærmet blir på 180°.

Ved beskyttelseskledningene ifølge oppfinnelsen, hvorav det på fig. 7, fig. 8 og fig. 9 er vist tre utførelsesformer 17, 18, 19, er det fordelaktig å anordne støtteelementet 2 av konstruksjonsdelen 1 på utsiden av beskyttelseskledningen. Ved fremstilling av støtteelementet 2 i en konstruksjonsdelform 13, 13', kan yttersiden være meget glatt, hvorved det fås en meget glatt, ytre overflate av beskyttelseskledningen. Derved kan is og sne lett gli ned og den vekt som beskyttelseskledningen 17, 18 og 19 må bære, er ikke meget stor.

Den måte hvorpå det er mulig å sammenføye de ulike konstruksjonsdeler 1 til beskyttelseskledningene 17, 18 eller 19, er vist på fig. 10.1 et snittriss er to konstruksjonsdeler 1 vist til høyre og venstre. Konstruksjonsdelene 1 omfatter isolasjonssjiktet 3 og, i den utførelsesform som er vist på fig. 10, et øvre og et valgfritt nedre støtteelement 2. De to arbeidsstykker 1 er ved de ender som vender mot hverandre, forsynt med respektive avsmalninger eller avsmalede partier 7. Avsmalningen 7 fås her ved avsmalningen 7 av støtteelementet 2, men kan i tillegg eller bare bli oppnådd gjennom avsmalningen 7 av isolasjonssjiktet 3 som nevnt ovenfor.

Konstruksjonsdelene 1 er som vist anordnet med et lite mellomrom. Mellom konstruksjonsdelene 1 befinner det seg et forbindelsesmiddel 16. Konstruksjonsdelene 1 kan imidlertid støte fullstendig mot hverandre, slik at forbindelsesmidlet 16 er anordnet bare i de hulrom som herunder fås mellom de to konstruksjonsdeler 1.

Forbindelsesmidlet 16 kan eksempelvis være det samme materiale som isolasjonssjiktet 3 er fremstilt av. Særlig godt egnet er PUR-skum, som står til rådighet i trykkbokser for montasje på stedet. Utstrekningen av forbindelsesmidlet 16 oppad og nedad er fortrinnsvis lik sjikttykkelsen av isolasjonssjiktet 3, men kan omfatte tykkelsen av isolasjonssjiktet pluss tykkelsen av

støtteelementet/støtteelementene 2 ved endene. Også andre dimensjoner er mulig.

For det tilfelle at materialet av forbindelsesmidlet 16 er lik materialet av isolasjonssjiktet 3, og også i det tilfelle at utstrekningen eller dimensjonen av forbindelsesmidlet 16 langs tykkelsen av konstruksjonselementet 1 er lik tykkelsen av isolasjonssjiktet 3, fås det således et gjennomgående område som består av ett og samme materiale og som har én og samme sjikttykkelse og således har en fullstendig homogen absorpsjon vedrørende den elektriske magnetiske stråling av det radiotekniske anlegg. Det kan imidlertid i stedet bli valgt andre forbindelsesmidler 16 enn materialet for isolasjonssjiktet 3 og andre dimensjoner for forbindelsesmidlet 16 langs tykkelsen av konstruksjonsdelen 1. Forbindelsesmidlet kan også bli utelatt, da konstruksjonsdelene i stedet kan bli forbundet med hverandre ved sin ytter/innerside.

Gjennom avsmalningen 7 fås det ved den øvre og nedre del av forbindelsesstedet et område 15 som er et tomrom 15 så lenge det ikke er fylt.

Dette tomrom 15 kan nå bli fylt med et forbindelsesmateriale for å skaffe forbindelsen mellom konstruksjonsdelene 1.

Tomrommet 15 blir fortrinnsvis fylt med det materiale hvorav støtteelementet 2 av konstruksjonsdelen 1 ble fremstilt. Dette medfører den fordel at absorpsjonen av den elektromagnetiske stråling i området for forbindelsen er den samme som i området for konstruksjonsdelen 1.

Dersom tomrommet 15 blir fylt med et forbindelsesmateriale som f. eks. har en mindre/større absorpsjon enn materialet for støtteelementet 2, kan tykkelsen av materialet være større/mindre i området 15 enn sjikttykkelsen av støtteelementet 2 av konstruksjonsdelen 1.

Gjennom forbindelsen av konstruksjonsdelen 1 med forbindelsesmidlet 16 og/eller gjennom fylling av rommene 15 over- eller under konstruksjonsdelen 1 med forbindelsesmaterialet, kan det bli oppnådd en stabil forbindelse til konstruksjonsdelene 1, hvorved det fås den mulighet å benytte bare materialer som ble benyttet for fremstilling av konstruksjonsdelene 1 selv. For de elektriske egenskaper av beskyttelseskledningen 17, 18, 19 er dette spesielt fordelaktig fordi det således fås bare en liten forstyrrelse respektive absorpsjon av den elektromagnetiske stråling av det radiotekniske anlegg.

Nedenfor skal utførelsesformer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling av beskyttelseskledningen 18, 19, 20 for radiotekniske anlegg bli beskrevet under henvisning til figurene.

For fremstilling av en beskyttelseskledning 17, 18, 19 for et radioteknisk anlegg, som er vist på fig. 7a, kan det bli benyttet konstruksjonsdeler 1 som allerede er krummet, slik det er vist på 6c og 6d. Likeledes er det mulig å benytte slissede konstruksjonsdeler 1 slik det er vist på fig. lb, lc, 4d og 5b. De slissede konstruksjonsdeler 1 blir krummet gjennom påvirkning av en ytre kraft, og i en slik retning av slissene 14 ligger på den indre side av krumningen og derved lukker seg i det minste delvis. Konstruksjonsdelene 1 blir sammensatt med en forbindelsesteknikk som skal beskrives nedenfor. Herunder er det fordelaktig at beskyttelseskledningen 17, 18, 19 er sammensatt av flere, enkelte konstruksjonsdeler 1. Derved kan vekten av konstruksjonsdelene 1 bli holdt i et område som gjør det mulig å montere konstruksjonsdelene 1 bare med håndkraft, dvs. særlig uten kraner. Således kan det bli oppbygget beskyttelseskledninger på flere meter eller flere titalls meter.

For en beskyttelseskledning 18 for et radioteknisk anlegg, som er vist på fig. 8a og 8b kan det bli benyttet plane konstruksjonsdeler 1 i likhet med dem som er vist på fig. 4c og 5a. Her kan endene av konstruksjonsdelene 1 løpe på skrå.

For beskyttelseskledninger 19 i form av en kuppel slik det er vist på fig. 9, kan det fordelaktig bli benyttet konstruksjonsdeler 1 av den type som er vist på fig. lc, da en krumning i forskjellige retninger på forskjellige steder av konstruksjonsdelen 1 er mulig. Også andre konstruksjonsdeler 1 ifølge figurene la, lb, 4c, 4d, 5a, 5b, 6c, 6d kan bli benyttet.

Konstruksjonsdelene 1 av en beskyttelseskledning 17, 18, 19, blir sammensatt til en beskyttelseskledning 17, 18, 19 med den forbindelsesteknikk som er beskrevet nedenfor.

Konstruksjonsdelene 1 blir gjennom tilsvarende anordninger eller for hånd avstøttet og holdt på sin på forhånd fastlagte plass. Et forbindelsesmiddel 16, f. eks. PUR-skum, blir innsprøytet i rommet mellom de butte ender av konstruksjonsdelene 1. Det kleber seg der sammen med endene av konstruksjonsdelene 1 og forbinder disse fast etter herding.

Det er også mulig først å forsyne en flate som støter mot en konstruksjonsdel 1 som skal monteres, med forbindelsesmidlet 16, og deretter å sette inn den konstruksjonsdel 1 som skal monteres og å la forbindelsesmidlet 16 tørke respektive herde. Konstruksjonsdelene 1 kan herunder støte direkte mot hverandre eller være anordnet sammensatt med et lite mellomrom. Forbindelsesmidlet 16 er imidlertid valgfritt, da konstruksjonsdelene 1 i stedet kan bli forbundet med hverandre ved det trinn som er beskrevet nedenfor.

Det forbindelsesmateriale som støtteelementet 2 av konstruksjonsdelene 1 ble fremstilt av, blir anbrakt på yttersiden av beskyttelseskledningen 17, 18, 19. Dersom det er anordnet avsmalninger 7 ved endene av konstruksjonsdelene 1, utføres påføringen i det rom 15 som ble skaffet gjennom avsmalningen 17. Dersom støtteelementet 2 av konstruksjonsdelen 1 er fremstilt av GFK, vil forbindelsesmaterialet fordelaktig også være GFK. GFK-materialet blir anbrakt ved påføring av herdende plastharpiks og glassfibre i form av matter eller et flettverk. Plastharpiksen er fordelaktig innfarget med fargepartikler, slik at det etter forbindelsen av konstruksjonsdelene 1 fås en enhetlig ytre farge eller fargesform for beskyttelseskledningen 17, 18, 19. GFK-materialet hefter seg utvendig og/eller innvendig fast til konstruksjonsdelene 1 utherder og forbinder således konstruksjonsdelene 1 med hverandre. På yttersiden fås det på ideell måte et glatt, sammenhengende sjikt av det materiale hvorav støtteelementene 2 av konstruksjonsdelene 1 ble fremstilt.

Forbindelsen av konstruksjonsdelene 1 kan i stedet finne sted på innersiden av beskyttelseskledningen 17, 18, 19. Dette er spesielt hensiktsmessig når det også på innersiden er anordnet støtteelementer 2 av konstruksjonsdelene 1.

Dersom konstruksjonsdelene 1 er forbundet med hverandre gjennom et forbindelsesmiddel 16, behøver forbindelsen med forbindelsesmaterialet ikke ubetinget finne sted i tomrommene 15. Det ville imidlertid da være fordelaktig med en avtetning av fugene mellom støtteelementene 2 av de forskjellige konstruksjonsdeler 1, i det minste på yttersiden av beskyttelseskledningen 17, 18, 19. Avtetningen kan bli utført med egnede avtetningsmaterialer eller med et materiale hvorav støttelementene 2 av konstruksjonsdelene 1 er fremstilt av, dvs. f. eks. GFK eller f. eks. bare polyesterharpiks.

Gjennom konstruksjonsdelene 1 og forbindelsesteknikken er det mulig å skaffe en beskyttelseskledning 17, 18, 19 ifølge oppfinnelsen, hvis absorpsjon i området for forbindelsesstedene praktisk er identisk med absorpsjonen av konstruksjonsdelene 1 i et område utenfor forbindelsesstedene. Videre kan den ferdige beskyttelseskledning 17, 18, 19 ha en glatt overflate hvorpå is og sne kan gli lett ned. På grunn av de gode isolasjonsegenskaper er det ikke behov for spesielle varme-, kjøle-, eller luftkondisjoneringsanlegg for rommet innenfor beskyttelseskledningen 17, 18, 19 hvor det radiotekniske anlegg befinner seg. Dersom det er anordnet slike varme-, kjøle-, eller klimaanlegg behøver disse ha bare små ytelser.

Claims (27)

1. Beskyttelseskledning (17,18,19) for radiotekniske anlegg, som har konstruksjonsdeler (1) som i hvert tilfelle omfatter et isolasjonssjikt (3), i hvert tilfelle et støtteelement (2) forbundet til isolasjonssjiktet (3) som er tilveiebragt i det minste delvis på minst én side av isolasjonssjiktet (3), avsmalninger (7) av tykkelsen av det respektive støtteelementet (2) er tilveiebragt ved endene av konstruksj onsdelene (1) karakterisert ved at det romområde som fås ved avsmalningen (7), er fylt med støtteelementets (2) materiale og dette materialet forbinder nabokonstruksjonsdelene (1).

2. Beskyttelseskledning ifølge krav 1, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) er fremstilt av et komposittmateriale og fortrinnsvis glassfiberarmert plast og/eller isolasjonssjiktet (3) er et hardskumsjikt (3).

3. Beskyttelseskledning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) er anordnet i direkte berøring med isolasjonssjiktet (3).

4. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) er anordnet i form av et sjikt fortrinnsvis på hele flaten av minst én side av isolasjonssjiktet (3).

5. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at støtteelementene (2) er anordnet på to sider av isolasjonssjiktet (3) som ligger overfor hverandre.

6. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det respektive isolasjonssjiktet (3) har en tykkelse på mellom 30 og 120 mm, fortrinnsvis på 60 mm.

7. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonsdelene (1) er plane eller krummede i en retning.

8. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonsdelene (1) har butte ender.

9. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at isolasjonssjiktmaterialet har en tetthet på mellom 40 og 160 kg/m<3>, fortrinnsvis i området på 80 kg/m<3>.

10. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonsdelene (1) på en side har slisser, idet siden fortrinnsvis er den side som ligger overfor støtteelementet (2) og slissene (14) fortrinnsvis løper i retningen for tykkelsen av sjiktet maksimalt til halvdelen av tykkelsen av konstruksjonsdelene (1).

11. Beskyttelseskledning ifølge krav 10, karakterisert ved at konstruksjonsdelene (1) har minst to slisser (14) i forskjellige retninger.

12. Beskyttelseskledning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) omfatter fargepartikler i pulverform.

13. Beskyttelseskledning (17, 18, 19) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonsdelene (1) er forbundet den ene etter den andre, fortrinnsvis sammenklebet med et forbindelsesmiddel (16), idet forbindelsesmidlet (16) fortrinnvis er det samme materiale hvormed isolasjonssjiktet (3) av konstruksjonsdelene(l) har blitt fremstilt.

14. Beskyttelseskledning (17, 18, 19) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonsdelene (1) er forbundet på innersiden og yttersiden til materiale av konstruksjonsdelenes (1) respektive støtteelement (2).

15. Beskyttelseskledning (17, 18, 19) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonsdelene (1) er krummet, idet det på innersiden av krumningen befinner seg slisser (14).

16. Beskyttelseskledning (17, 18, 19)ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at beskyttelseskledningen (17, 18, 19) utelukkende består av det respektive støtteelementets (2) materiale og isolasjonssjiktmaterialet.

17. Fremgangsmåte til fremstilling av en beskyttelseskledning (17, 18, 19) for radiotekniske anlegg, der konstruksjonsdelene (1), som i hvert tilfelle har et isolasjonssjikt (3) og på minst en side av isolasjonssjiktet (3) i hvert tilfelle et støtteelement (2) er forbundet til dette, er satt sammen, idet det respektive støtteelement (2) er tilveiebragt avsmalende i det minste mot en ende av den respektive konstruksj onsdelen (1), karakterisert ved at støtteelementets (2) materiale påføres i det romområde (15) som fås gjennom avsmalningen (7) av tykkelsen av det respektive støtteelementet (1), og således forbinder nabokonstruksjonsdeler (1) til hverandre.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) omfatter et komposittmateriale og fortrinnsvis glassfiberarmert plast (2), og/eller isolasjonssjiktet (3) er et hardskumsjikt (3).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at det respektive isolasjonssjiktet (3) og det respektive støtteelementet (2) er forbundet til hverandre under eller etter fremstillingen av støtteelementet (2) og/eller det respektive isolasjonssjiktet (3).

20. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17-19, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) er fremstilt i form av et lag og/eller det respektive isolasjonssjiktet (3) er fremstilt i eller på en konstruksjonsdelform (13, 13').

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17-21, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) er fremstilt i form av et lag på det respektive isolasjonssjiktet (3).

22. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17-21, karakterisert ved at i hvert tilfelle fremstilles en konstruksjonsdel (1) med butte ender ved hjelp av konstruksjonsdelformen (13, 13') og/eller ved avskjæring av kantene av den respektive konstruksjonsdelen (1).

23. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17-22, karakterisert ved at fastlagt på forhånd ved konstruksjonsdelformen (13, 13') eller ved slisser (14) av det respektive isolasjonssjiktet (3) og/eller det respektive støtteelementet (2), fremstilles en konstruksjonsdel (1) som på én side har slisser (14), som fortrinnsvis løper i retningen for tykkelsen av sjiktet maksimalt til halvdelen av tykkelsen av den respektive konstruksjonsdelen (1).

24. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17-23, karakterisert ved at den respektive konstruksjonsdelen (1) fremstilles på en plan og/eller krummet flate (13, 13').

25. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17-24, karakterisert ved at det respektive støtteelementet (2) ved sin fremstilling innfarges med fargepartikler i pulverform.

26. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17-25, karakterisert ved at sammensetningen av de respektive konstruksjonsdelene (1) omfatter forbindelse av de respektive konstruksjonsdelene (1) på innersiden og yttersiden av beskyttelseskledningen (17, 18, 19) til materiale av den respektive konstruksjonsdelenes (1) respektive støtteelement (2).

27. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 17 - 24, karakterisert ved at i hvert tilfelle benyttes slissede konstruksjonsdeler (1) som krummes.