NO326100B1 - Fremgangsmate ved fremstilling av papir anvendende hydrofile dispersjonspolymerer av diallyldimetylammoniumklorid og akrylamid som retensjons- og avvanningsmidler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt området av fremstilling av papir og, mer spesielt, til en fremgangsmåte for forbedret retensjon og dreneringsytelse i en prosess for fremstilling av papir ved å bruke hydrofile dispersjonskopolymerer av diallyl-N,N-disubstituert ammoniumhalid og (met)akrylamid som retensjons- og avvanningsmidler.

Bakgrunn for oppfinnelsen

1 fremstillingen av papir formes en vandig cellulosesus-pensjon eller slurry til et papirark. Celluloseslurryen fortynnes vanligvis til en konsistens (prosent tørrvekt av faststoff i en slurry) på mindre enn 1%, og ofte under 0,5%, i forkant av papirmaskinen, mens det ferdige ark må ha mindre enn 6 vekt% vann. Derved er avvanningsaspektet av fremstillingen av papir ekstremt viktig for effektiviteten og kostnaden av tilvirkningen.

Den minst kostbare avvanningsmetoden er drenering, og deretter anvendes mer kostbare metoder, inkludert vakuumpress-ing, filtteppeavtrekking og pressing, fordampning og lign-ende, og enhver kombinasjon av slike metoder. Fordi drenering er både den første avvanningsmetoden anvendt og den minst kostbare, vil forbedringer i effektiviteten av drenering minske mengden av vann som er nødvendig å fjerne ved andre metoder og forbedre den samlede effektivitet av avvanning, som derved reduserer kostnadene derav.

Et annet aspekt av fremstilling av papir som er ekstremt viktig for effektiviteten og kostnaden av tilvirkning er retensjonen av massekomponenter på og innenfor fibermatten som dannes under fremstilling av papir. En papirmasse inneholder partikler som varierer i størrelse fra omtrent 2 til 3 mm størrelsen av cellulosefibre til fyllstoff som måler kun noen få mikron. Innen dette område finnes cellu-losef instoff, mineralfyllstoff (anvendt for å øke opasitet, lysstyrke og andre papirkarakteristikker) og andre små partikler som vanligvis, uten innbefatningen av en eller flere retensjonsmidler, ville passere gjennom åpningene (porer) mellom cellulosefibrene i fibermatten som dannes.

En fremgangsmåte for å forbedre retensjonen av cellulosefinstoff, mineralfyllstoff og andre massekomponenter på fibermatten er å anvende et koagulant/flokkulant system, som tilsettes i forkant av papirmaskinen. I et slikt system tilsettes en koagulant slik som en lavmolekylvekt, kationisk syntetisk polymer eller en kationisk stivelse først til massen. Koagulanten reduserer vanligvis den negative overflatespenning til stede på partiklene i massen, spesielt cellulosefinstoff og mineralfyllstoff, og agglomererer derved slike partikler. Koagulanten etterfølges av tilsetning av en flokkulant. Flokkulanten er vanligvis en høymolekylærvekt kationisk eller anionisk syntetisk polymer som bygger bro mellom partiklene og/eller agglomeratene fra en overflate til en annen, som derved binder partiklene til store agglomerater. Tilstedeværelsen av slike store agglomerater i massen øker retensjonen. Agglomeratene filtreres ut av vannet i fibernettet, der uagglomererte partikler ellers ville passere.

Selv om et flokkulert agglomerat vanligvis ikke innvirker på dreneringen av fibermatten i den utstrekning som ville skje dersom massen ble gelaktig eller inneholdt gelatinøst materiale, men når slike flokkinger filtreres av fibernettet reduseres porene derav, som derved reduserer dreneringseffektiviteten. Derved økes retensjonen på bekostning av en reduksjon i drenering.

Systemer, slik som de beskrevet i U.S. patent nr. 4,753,710 og 4,913,775, har blitt benyttet for å gi en forbedret kombinasjon av retensjon og avvanning. Kort fortalt forlanger disse patenter å først tilsette til den vandige cellulose-papiranvendelsessuspensjon først en høy molekylærvekt lineær kationisk polymer før skjæring av suspensjonen, etterfulgt av tilsetning av bentonitt etter skjæring. Skjæringen tilveiebringes vanligvis ved en eller flere av trinnene for rengjøring, blanding og pumping av prosessen for papirfremstilling. Skjæringen bryter ned de store flokker dannet av høymolekylærvekt-polymerer til mikroflokker, og videre agglomerasjon følger deretter med tilsetningen av bentonittleirepartikler.

Et annet system, redegjort for i U.S. patent nr. 4,388,150 anvender kombinasjonen av kationisk stivelse etterfulgt av kolloidal silika for å øke mengden av materiale holdt til-bake på matten ved ladningsnøytralisering og adsorbsjon av mindre agglomerater.

U.S. patent nr. 5,098,520 og 5,185,062 beskriver fremgangsmåter for å forbedre avvanning i prosessen for papirfremstilling.

U.S. patent nr. 5,266,164 beskriver en fremgangsmåte for å forbedre retensjonen av mineralfyllstoffer og cellulosefibre på et cellulosefiberark.

EP-A2-0760406 beskriver en fremgangsmåte for å minimalisere partikkelavsetninger av bek, blekk og klebrige materialer i papirproduksjonsprosessen ved retensjonen av slike partikler oppå fiber.

CA-A1-2102742 beskriver en fremgangsmåte for å forbedre retensjon og/eller drenering i papirproduksjon ved å tilsette diallyldimetylammoniumklorid (DADMAC)/akrylamid-kopolymer til en fibersuspensjon.

Til tross for disse tidligere systemer er det fortsatt et behov for nye fremgangsmåter anvendende hydrofile dispersjonspolymerer for å forbedre retensjon og avvanningytelse, spesielt uten den uønskede tilsetning av oljer og surfaktanter som er inneholdt i de konvensjonelle latexpolymerer. Som anvendt heri, er "latex" definert til å mene en invers vann-i-olje emulsjonspolymer. Det er også et behov for dispersjonspolymerer som ikke krever et invertersystem og som kan introduseres i prosessen for papirfremstilling anvendende enkelt doseringsutstyr.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsens fremgangsmåte krever dannelsen av en vandig cellulose-slurry for papirfremstilling, tilsetning av en effektiv mengde av en hydrofil dispersjonspolymer til slurryen, drenering av slurryen for å danne et ark og tørking av arket.

Nærmere bestemt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for forbedret retensjon og dreneringsytelse i en prosess for fremstilling av papir omfattende trinnene: a) å danne en vandig cellulose-slurry for tilvirking av papir; b) å tilsette fra 0,02-2,3 kg av en hydrofil dispersjonspolymer per 907 kg slurry-faststoffer til slurryen, hvori den hydrofile dispersjonspolymeren har en kationisk ladning fra 1 molprosent til 50 molprosent, en intrinsisk viskositet fra 0,5 til 10 desiliter per gram og som resulterer fra polymeriseringen av: i) en kationisk monomer diallyl-N,N-disubstituert ammoniumhalid hvori substituentene av det disubstituerte ammoniumhalidet er valgt fra gruppen bestående av Ci-C2o alkylgrupper, arylgrupper, alkylarylgrupper og arylalkylgrupper,

ii) en andre monomer med formelen

hvori Ri og R2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C1-C10 alkylgrupper, arylgrupper og alkylarylgrupper; R3 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen- og metylgrupper og R4 og R5 er valgt fra gruppen bestående av C1-C10 rette kjeder eller forgrenede alkylengrupper og hydrogen, i en vandig løsning av et polyvalent anionisk salt, hvori polymeriseringen utføres ved tilstedeværelsen av et dispersjonsmiddel;

c) å drenere slurryen for å danne et ark; og

d) å tørke arket.

Denne fremgangsmåte forbedrer retensjonen og avvanningsytelse uten den uønskede tilsetning av oljer og surfaktanter. Videre krever ikke de hydrofile dispersjonspolymerer anvendt i foreliggende oppfinnelse et inverteringssystem og kan tilsettes prosessen for papirfremstilling anvendende enkelt doseringsutstyr.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Som angitt ovenfor er foreliggende oppfinnelse rettet mot en fremgangsmåte for forbedret retensjon og dreneringsytelse i en prosess for fremstilling av papir omfattende å danne en vandig cellulose-slurry for tilvirkning av papir, ved å tilsette en hydrofil dispersjonspolymer til slurryen, og drenere slurryen for å danne et ark og deretter å tørke arket.

Den hydrofile dispersjonspolymer av oppfinnelsen er en kopolymer av diallyl-N,N-disubstituert ammoniumhalid kationisk monomer og (met)akrylamid. En foretrukket kopolymer dannes fra diallyldimetyl-ammoniumklorid (DADMAC) og akrylamid (AcAm). Det er funnet at polymeren beskrevet over gir fordeler for anvendelse i en prosess for papirfremstilling. Spesielt viser de hydrofile dispersjonspolymerer av oppfinnelsen forbedret eller lik aktivitet med hensyn til retensjon og avvanningsytelse uten den uønskede tilsetning av oljer og surfaktanter sammenlignet med konvensjonelle kationiske latex-polymerer. I tillegg krever disse polymerer ingen invertersystem og kan introduseres i prosessen for papirfremstilling anvendende enkelt doseringsutstyr.

En annen fordel vedrører metoden for tilsetning av dispersjonspolymerene. I de fleste tilfeller er konvensjonelle vannløselige polymerer nå kommersielt tilgjengelige i pul-verform. Før anvendelse må det polymere pulver løses i et vandig medium for aktuell anvendelse. Polymeren sveller i vandig medium, og de dispergerte partikler flokkulerer.

Det er typisk svært vanskelig å løse de konvensjonelle polymerer i et vandig medium. I kontrast unngår dispersjonspolymerene av denne oppfinnelse ved denne natur oppløsningsrelaterte problemer.

Videre har dispersjons-kopolymerene dannet fra DADMAC og AcAm den fordelaktige fleksibilitet ved at de kan anvendes enten som den eneste polymere behandling, eller som en kom-ponent i et konvensjonelt dualt polymerprogram som krever både en konvensjonell koagulant og en flokkulant.

Dispersjons-kopolymerene av foreliggende oppfinnelse, dersom påkrevd i formen av vandig løsning som resulterer fra fortynning med vann, kan blant annet fordelaktig anvendes i et antall av teknologiske felt som flokkulanter, fortykk-ere, jordforbedringsmidler, klebemidler, mattilsetninger, dispersjonsmidler, rengjøringsmidler, additiver for medisiner eller kosmetikk.

Monomerene

Eksempel 1 skisserer fremgangsmåten for fremstilling av kopolymerer ved forskjellige forhold av monomerkomponentene i området av fra omtrent 1:99 til omtrent 99:1 av akryl-amidtypemonomer mot diallyll-N,N-disubstituert ammoniumhalid. Hver av de to typene av monomerer anvendt for å danne dispersjonspolymerene av denne oppfinnelse vil bli beskrevet under i større detalj.

Når det gjelder det diallyll-N,N-disubstituerte ammoniumhalid, kan disubstituentene av monomeren være C1-C20 alkylgrupper, arylgrupper, alkylarylgrupper eller arylalkylgrupper. Videre kan hver av disubstituentene være en for-skjellig gruppe. For eksempel er et tilsiktet halid N-metyl-N-etyl-N,N-diallyl-ammoniumklorid.

Et spesifikt eksempel på et anvendbart halid er DADMAC. Fortrinnsvis er mengden av DADMAC til stede i kopolymeren fra omtrent 5 mol% til omtrent 30 mol%. Diallyl-N,N-disubstituert-ammoniumhalider, spesielt DADMAC er velkjente og kommersielt tilgjengelige fra en rekke kilder. I tillegg til klorid kan motionet også være bromid, sulfat, fosfat, monohydrogenfosfat og nitrat, blant andre. En fremgangsmåte for fremstillingen av DADMAC er beskrevet i US patent nr. 4,151,202.

Når det gjelder akrylamidtype monomerer, kan substituert (met)akrylamid-monomerer ha enten rette kjeder eller forgrenede alkylgrupper. Anvendbare monomerer inkluderer, men er ikke begrenset til, etylheksyl(met)akrylamid, dietyl-aminopropyl(met)akrylamid, dimetylaminohydroksypropyl-(met)akrylamid, N-isopropyl(met)akrylamid, N-tert-butyl-(met) akrylamid, C1-C10 N-alkylakrylamid, C1-C10 N-alkylmet-akrylamid, N-arylakrylamid, N-arylmetakrylamid, N-aryl-alkylakrylamid, N-isopropyl(met)akrylamid, N,N-dimetyl-akrylamid (met) akrylamid, C1-C10 N, N-dialkylakrylamid, C1-C10 N,N-dialkylmetakrylamid, N,N-diarylakrylamid, N,N-diaryl-metakrylamid, N,N-diallylalkylakrylamid og N,N-diarylalkyl-metakrylamid. Som anvendt her er betegnelsen "arylalkyl" ment å omfatte benzylgrupper og fenetylgrupper. Pendant amin refererer til en NH2-gruppe som er festet til hovedpolymerkj eden.

De polyvalente anioniske salter

Et polyvalent anionisk salt er omfattet i en vandig løs-ning. I henhold til foreliggende oppfinnelse, er det polyvalente anioniske salt hensiktsmessig sulfat, et fosfat eller en blanding derav. Foretrukne salter inkluderer ammoniumsulfat, natriumsulfat, magnesiumsulfat, aluminium-sulfat, ammoniumhydrogenfosfat, natriumhydrogenfosfat og kaliumhydrogenfosfat. I foreliggende oppfinnelse kan hver av disse salter anvendes som en vandig løsning derav med en konsentrasjon på 15% eller over.

Dispersjonsmidiet

En dispersjonspolymer er til stede i en vandig anionisk saltløsning i hvilken polymeriseringen av de ovennevnte monomerer skjer. Dispersjonspolymeren er en vannløselig høymolekylærvekt kationisk polymer, og er fortrinnsvis løselig i de ovennevnte vandige saltløsninger. Det er foretrukket at dispersjonspolymeren anvendes i en mengde på fra omtrent 1 til 10% i vekt basert på den totale vekt av den hydrofile dispersjonspolymeren.

Dispersjonspolymeren består av 20 mol% eller mer av kationisk monomerenheter av diallyl disubstituert ammonium-alid eller N,N-dialkyl-aminoetyl(met)akrylater og deres fireverdige salter. Fortrinnsvis er restmol% AcAm eller (met)AcAm. Ytelsen av dispersjonsmidlet påvirkes ikke mye av molekylvekt. Derimot er molekylvekten av dispersjonsmidlet fortrinnsvis i området av omtrent 10.000 til 10.000.000. Foretrukne dispersjonsmidler inkluderer homopolymerer av diallyldimetyl-ammoniumklorid, dimetyl-aminoetylakrylat-metylklorid kvaternært salt og dimetyl-aminoetylmetakrylat metylklorid kvaternært salt.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen sameksisterer en multifunksjonell alkohol slik som glyserin eller polyetyl-englykol i polymeriseringssystemet. Avsetningen av fine partikler utføres lett i nærvær av disse alkoholer. Videre kan polysakkarider, slik som stivelse, dekstran, karbo-metoksycellulose og pullulan, blant andre, kan også anvendes som stabiliserere enten alene eller i sammenheng med andre organiske kationiske flokkulanter.

Dispersjonspolymerene

For polymeriseringene kan et vanlig vannløselig radikal-middel anvendes, men fortrinnsvis anvendes vannløselige azo-forbindelser slik som 2,2'-azobis(2-amidinopropan)-hydroklorid og 2,2'-azobis(N,N'-dimetylenisobutylamin)-hydroklorid.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen tilsettes en

podepolymer før begynnelsen av polymeriseringen av de ovennevnte monomerer med den hensikt å oppnå en fin dispersjon. Podepolymeren er en vannløselig kationisk polymer, uløselig i den vandige løsningen av det polyvalente anionsalt.

Podepolymeren er fortrinnsvis en polymer fremstilt fra de ovennevnte monomerblandinger ved fremgangsmåten beskrevet heri. Allikevel behøver monomersammensetningen av podepolymeren ikke alltid være lik med den vannløselige kationiske polymer dannet under polymerisering. Derimot, som den vannløselige polymer dannet under polymerisering, bør podepolymeren inneholde minst mol% av kationiske monomerenheter av diallylmetyl-ammoniumhalid. I henhold til en utførelse av oppfinnelsen er podepolymeren anvendt i en polymeriseringsreaksjon en vannløselig polymer fremstilt i en tidligere reaksjon som anvendte den samme monomerblan-dingen.

Fremgangsmåten

En vandig cellulose-slurry dannes først ved enhver konvensjonell metode vanligvis kjent for fagpersonen. En hydrofil dispersjonspolymer tilsettes deretter til slurryen.

Den hydrofile dispersjonspolymer dannes ved polymerisasjonen av

1) en kationisk monomer diallyl-N,N-disubstituert

ammoniumhalid hvori substituentene av det disubstituerte ammoniumhalidet er valgt fra gruppen bestående av C1-C20 alkylgrupper, arylgrupper, alkylarylgrupper og arylalkylgrupper,

2) en andre monomer med formelen

hvori Ri og R2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C1-C10 alkylgrupper, arylgrupper og alkyl-arylgrupper; R3 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen- og metylgrupper og R4 og R5 er valgt fra gruppen bestående av C1-C10 rette kjeder eller forgrenede alkylengrupper og hydrogen, i en vandig løsning av et polyvalent anionisk salt, hvori polymeriseringen utføres ved tilstedeværelsen av et dispersjonsmiddel.

Cellulose-slurryen for papirfremstilling dreneres deretter for å danne et ark og tørkes deretter. Trinnene for drenering og tørking kan utføres på enhver konvensjonell måte vanligvis kjent for fagpersonen. Den kationiske monomer kan være DADMAC og den andre monomeren kan være AcAm. Den hydrofile dispersjonspolymer kan ha en kationisk ladning på fra omtrent 1 mol% til omtrent 50 mol%.

I tillegg kan konvensjonelle koagulanter, konvensjonelle flokkulanter, alun, kationisk stivelse eller en kombinasjon derav også anvendes som tilbehør med dispersjonspolymerer, selv om det må understrekes at dispersjonspolymeren ikke trenger noe tilbehør for effektiv retensjon og drenerings-aktivitet.

Videre er området for intrinsiske viskositeter for de hydrofile dispersjonspolymerer av oppfinnelsen fra omtrent 0,5 til omkring 10 dl/g, fortrinnsvis fra omtrent 1,5 til omtrent 8,5 dl/g og mest fordelaktig fra omtrent 2,5 til omtrent 7,5 dl/g. Avhengig av forholdene ved den enkelte fabrikk, er den foretrukne dosering fra omtrent 0,02 til omtrent 2,3 kg av aktivt stoff pr. 907 kg av slurry-faststoffer.

EKSEMPLER

De følgende eksempler er ment å være illustrative for foreliggende oppfinnelser og for å lære en fagperson hvordan å lage og tilvirke oppfinnelsen.

Eksempel 1

En dispersjonskopolymer på 30 mol% diallyldimetylammoniumklorid og akrylamid ble syntetisert på følgende måte. 25,667 g av en 49,0% løsning av akrylamid (0,1769 mol), 161,29 g av en 62,0% løsning av DADMAC (0,6192 mol), 200 g av ammoniumsulfat, 40 g av natriumsulfat, 303,85 g av av-ionisert vann, 0,38 g av natriumformat, 45 g av en 20% løs-ning av poly(DMAEA.MCQ)(dimetylaminoetylakrylatmetylklorid fireverdig salt, IV = 2,0 dl/gm) og 0,2 g av EDTA ble tilsatt en to liter harpiksreaktor utstyrt med en rører, tem-peraturkontroll, og vannkjølt kondensator. Blandingen ble oppvarmet til 48°C og 2,50 g av en 4% løsning av 2,2-azo-bis(2-amidinopropan)dihydroklorid og 2,50 g av en 4% løs-ning av 2,2-azobis(N,N'-dimetylenisobutryramidin) og 2,50 g av en 4% løsning av 2,2'-azobis(N,N'-dimetylenisobutryr-amidin) dihydroklorid ble tilsatt. Den resulterende blanding ble gjennomluftet med 1000 cc/min nitrogen. Etter 15 minutter begynte polymerisering og løsningen ble viskøs. I løpet av de neste 4 timer ble temperaturen holdt ved 50°C og en løsning inneholdende 178,42 g av 49,0 AcAm (1,230 mol) og 0,2 g av EDTA ble pumpet inn i reaktoren anvendende en sprøytepumpe. Den resulterende polymerdispersjon hadde en Brookfield-viskositet på 4200 eps. Dispersjonen ble deretter videre reagert i 2,5 timer og ved en temperatur på 55°C. Den resulterende polymerdispersjon hadde en Brookfield-viskositet på 3300 eps. 10 g av 99% adipinsyre, 10 g ammoniumsulfat og 12,5 g 60% vandig løsning av ammoniumtiosulfat ble tilsatt til polymerdispersjonen. Den resulterende dispersjon hadde en Brookfield-viskositet på 1312,5 eps og inneholdt 20% av en 50 vekt% kopolymer av DADMAC og AcAm med en intrinsisk viskositet på 6,32 dl/gm i 1,0 molar NaN03.

Polymerene anvendt i denne oppfinnelse og deres respektive beskrivelser er oppsummert i tabell 1.

Eksempel 2

For å bestemme aktiviteten av de hydrofile dispersjonspolymerer syntetisert i henhold til eksempel 1, ble følgende prosedyre anvendt. Vakuumdreneringstesteren (VDT) ble anvendt for å evaluere dreneringsytelsen. Tynnmasse for VDT-testene ble hentet fra en Southern linerboard papermill ved et prøveuttakspunkt rett før baseark innløpskassen. Fordi det ikke ble anvendt noe retensjon/ dreneringshjelpemidler på papirmaskinen, ble tynnmassen testet som den var.

Massen ble behandlet i en Britt jar rører ved 1000 rpm. VDT-testene ble utført ved den normale fremgangsmåte av å overføre den behandlede masse til VDT-kammeret, og deretter filtrering under 15 tommer Hg (7,84 psi) vakuum gjennom Filpaco nr. 716-papiret. Testbetingelsene er gitt i tabell II. Dreneringshastighetene er uttrykt i benevnelsen av ti-den det tok å samle 100 ml filtrerte volumer.

Kationiske polymerprogrammer viste aktivitet med basearket-massen i forholdet til ubehandlet prøve (Blank). Tabell III viser VDT dreneringsdata for polymerer listet i tabell I. En lavere dreneringstid (for et konstant volum av 100 ml) indikerer en høyere dreneringshastighet. Derfor, jo høyere dreneringshastighet, desto mer effektiv behandling. Resultatene i tabell III demonstrerer at den hydrofile DADMAC/AcAm dispersjonspolymer (Dispersjon I) er overlegen til konvensjonelle behandlinger. Videre var dreneringsytelsen av dispersjon I bedre enn dens latexanalog, polymer I. I tillegg var turbiditeten av filtratet oppnådd med dispersjon I tydelig klarere enn de andre polymerer testet, som antyder bedre retensjon.

Eksempel 3

En serie VDT-dreneringseksperimenter ble utført anvendende den hydrofile dispersjon DADMAC/AcAm polymer (dispersjon I) med tynnmasse hentet fra en Midwestern boxboard papermill. Massen ble behandlet i en Britt jar omrører ved 1000 rpm. VDT-testene ble utført ved normal fremgangsmåte ved å overføre den behandlede masse til VDT-kammeret, og deretter filtrere under 15 tommer Hg (7,84 psi) vakuum gjennom Filpaco nr. 716 papir. Testbetingelsene er vist i tabell IV.

Resultatene er oppsummert i tabell V. Dreneringshastighetene er uttrykt i betegnelse av tid brukt for å samle opp 400 ml filtratvolumer. En lavere dreneringstid for å samle et konstant volum på 400 ml indikerer bedre ytelse. Data-ene i tabell V viser fleksibiliteten av den hydrofile dispersjonspolymer ved at den kan anvendes enten som den eneste polymere behandling (flokkulant) eller som en koagulant i et dualprogram med konvensjonelle flokkulanter (Polymer Q, Polymer N).

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for forbedret retensjon og dreneringsytelse i en prosess for fremstilling av papir omfattende trinnene: a) å danne en vandig cellulose-slurry for tilvirkning av papir; b) å tilsette fra 0,02-2,3 kg av en hydrofil dispersjonspolymer per 907 kg slurry-faststoffer til slurryen, hvori den hydrofile dispersjonspolymeren har en kationisk ladning fra 1 molprosent til 50 molprosent, en intrinsisk viskositet fra 0,5 til 10 desiliter per gram og som resulterer fra polymerisasjonen av: i) en kationisk monomer diallyl-N,N-disubstituert ammoniumhalid hvori substituentene av det disubstituerte ammoniumhalidet er valgt fra gruppen bestående av C1-C20 alkylgrupper, arylgrupper, alkylarylgrupper og arylalkylgrupper, ii) en andre monomer med formelen hvori Ri og R2 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C1-C10 alkylgrupper, arylgrupper og alkylarylgrupper; R3 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen- og metylgrupper og R4 og R5 er valgt fra gruppen bestående av C1-C10 rette kjeder eller forgrenede alkylengrupper og hydrogen, i en vandig løsning av et polyvalent anionisk salt, hvori polymerisasjonen utføres ved tilstedeværelsen av et dispersjonsmiddel; c) å drenere slurryen for å danne et ark; og d) å tørke arket.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den kationiske monomeren er diallyldimetyl-ammoniumklorid og den andre monomeren er akrylamid.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den hydrofile dispersjonspolymeren har en intrinsisk viskositet fra 1,5 til 8,5 desiliter per gram.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den hydrofile dispersjonspolymeren har en intrinsisk viskositet fra 2,5 til 7,5 desiliter per gram.

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-4, karakterisert ved at den videre omfatter tilsats av en koagulant i trinn b).

6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-5, karakterisert ved at den videre omfatter tilsats av en flokkulant i trinn b).

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved at den videre omfatter tilsats av alun i trinn b).

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-7, karakterisert ved at den omfatter tilsats av en kationisk stivelse i trinn b).