NO325996B1 - Spjeld i et luftkondisjoneringssystem omfattende en kappedel med et dreibart blad - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår et spjeld i et luftkondisjoneringssystem, omfattende en kappedel som har et dreibart blad som er dreibart mellom en åpen og en lukket stilling, idet bladet i sin lukkede stilling er anordnet mot en stoppedel på den indre overflate av kappedelen.

Et spjeld i et luftkondisjoneringssystem refererer seg i denne forbindelse til hvilket som helst spjeld i et luftkondisjoneringssystem, så som et brannspjeld.

Ved denne type spjeld er formålet med stoppedelen å stoppe bladet når spjeldet er

i den lukkede stilling, på en slik måte at bladet blokkerer forbindelsen i spjeldet, og på en slik måte at det i det minste delvis hindrer gass i å strømme mellom bladet og den indre overflate av kappedelen når bladet er i den lukkede stilling.

Fra den kjente teknikk er det kjent et spjeld i et luftkondisjoneringssystem som omfatter en stoppedel som er festet til den indre overflate av kappedelen ved sveising. Det er også kjent spjeld ved hvilke stoppedelen er festet til kappedelen ved hjelp av et festeelement, for eksempel ved nagling.

Som andre eksempler på kjent teknikk kan nevnes US 5 669 350, US 4 572 478, US 3 809 361, DE 3 331 546 og DE 4 423 370.

Problemet ved disse kjente løsninger er at de har mange deler som skal forbindes med hverandre.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Det er således et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et spjeld i et luftkondisjoneringssystem, hvor spjeldet løser de ovennevnte problemer.

Formålet med oppfinnelsen oppnås ved hjelp av et spjeld i et luftkondisjoneringssystem slik det er angitt i det selvstendige krav 1.

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen er basert på den idé at spjeldets kappedel er dannet på en slik måte at den indre overflate av kappedelen danner stoppedelen. Som et resultat er det ikke noe behov for å feste en separat stoppedel til den indre overflate av kappedelen.

En fordel med spjeldet ifølge oppfinnelsen er derfor at det har færre deler enn et konvensjonelt spjeld. Videre kan det fremstilles med et mindre antall trinn.

Også andre fordeler oppnås med et spjeld ifølge oppfinnelsen. For eksempel endrer brannspjeld sin form på grunn av varme. Som et resultat av dette kan gass strømme mellom stoppedelen og kappedelen dersom stoppedelen ikke er blitt festet på riktig måte.

I spjeldet ifølge oppfinnelsen eksisterer ikke dette problem på grunn av at stoppedelen er sømløst festet til den indre overflate av kappedelen, med andre ord er en del som på fast måte tilhører kappedelen. Av denne grunn kan ingen gasser strømme mellom den indre overflate av kappedelen og stoppedelen.

Kort beskrivelse av tegningen

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere i forbindelse med en foretrukket utførelse under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et snittriss av et spjeld i et luftkondisjoneringssystem hvor stoppedelen danner et fremspring på den indre overflate av kappedelen.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

Fig. 1 viser et spjeld i et luftkondisjoneringssystem omfattende en kappedel 1 som har et dreibart blad 2 som er dreibart mellom en åpen og en lukket stilling. Figuren viser et slikt spjeld i et luftkondisjoneringssystem som er beregnet for å monteres mellom to luftkondisjoneringskanaler (ikke vist) på en slik måte at spjeldet blokkerer forbindelsen mellom luftkondisjoneringskanalene. Spjeldet kan også være beregnet for å monteres på et annet sted i luftkondisjoneringssystemet, for eksempel mellom en luftkondisjoneringskanal og ett eller annet apparat (ikke vist) eller mellom en luftkondisjoneringskanal og rommet som skal luftkondisjoneres (ikke vist).

Bladet 2 er i sin lukkede stilling innrettet til å ligge an mot en stoppedel 4 på den indre overflate 3 av kappedelen 1.

Stoppedelen 4 er dannet av den indre overflate 3 av kappedelen 1. Fig. 1 viser et spjeld hvor stoppedelén 4 danner et fremspring 6 på den indre overflate 3 av kappedelen 1.

Fig. 1 viser et spjeld som omfatter to stoppedeler og hvor bladet 2 er dreibart i hovedsaken om aksen 7 på midten av bladet 2. I et slikt arrangement treffer bladet 2 stoppedelen 4 i to punkter når bladet 2 dreies til den lukkede stilling. Stoppedelen 4 er videre dimensjonert og utformet på en slik måte at bladet 2, bortsett fra bare to korte partier, er helt understøttet mot stoppedelen 4.1 spjeldet ifølge figuren er en stoppedel 4 anbrakt på hver side av bladet 2. Et slikt arrangement muliggjør tett lukning av spjeldet. I et spjeld som har rektangulært tverrsnitt, kan bare én stoppedel 4 benyttes dersom bladet 2 er dreibart om aksen i nærheten av den ene kant av dette. Antall stoppedeler 4 kan selvsagt være noe annet enn én eller to.

Stoppedelen 4 påvirker formen på den ytre overflate, for eksempel i en kappedel

1 som er dannet av stålblikk, slik som på fig. 1. Dersom stoppedelen 4 i et slikt tilfelle danner en fordypning 5 på den indre overflate 3 av kappedelen 1, er det på tilsvarende måte et fremspring på den ytre overflate av kappedelen 1, og dersom stoppedelen 4 i et slikt tilfelle danner et fremspring 6 på den indre overflate 3 av kappedelen 1, er det på tilsvarende måte et hulrom eller en fordypning på den ytre overflate av kappedelen 1.

Stoppedelen 4 er fortrinnsvis hellende og/eller avrundet. Med andre ord har stoppedelen ikke noen tverretningsoverflater i forhold til luftstrømmen (ikke vist) som strømmer gjennom spjeldet. I en slik konstruksjon har stoppedelen 4 en mindre innvirkning på luftstrømmen gjennom spjeldet når bladet 2 er i sin åpne stilling Fig. 1 viser et arrangement hvor bladets 2 kant 8 mot stoppedelen 4 og den indre overflate 3 av kappedelen 1 svarer i det minste delvis til formen på stoppedelen 4 og den indre overflate 3 av kappedelen 1. Et slikt arrangement resulterer i tettere lukning av spjeldet når bladet 2 er i den lukkede stilling. Figuren viser et arrangement hvor kanten 8 av bladet 2 som skal anbringes mot stoppedelen 4, er delvis avrundet. Den nevnte kant 8 kan alternativt eller i tillegg være hellende. Med denne type arrangement er det lettere å dreie bladet 2 til den lukkede stilling, på grunn av at bladet ikke har noen skarpe kanter som kunne henge fast mot den indre overflate 3 av kappedelen 1. Denne type arrangement tillater også tettere plassering av kanten 8 eller kantene av bladet 2, og bladet ligger således tettere an mot den indre overflate 3 av kappedelen 1.

Spjeldet omfatter fortrinnsvis en tetning 9 som er innrettet til å anbringes mellom bladet 2 og den indre overflate 3 av kappedelen 1 i den lukkede stilling av bladet.

Claims (6)

1. Spjeld i et luftkondisjoneringssystem, omfattende en av stålblikk dannet kappedel (1), idet kappedelen har et dreibart blad (2) som er dreibart mellom en åpen og en lukket stilling, idet bladet (2) i sin lukkede stilling er anordnet mot en stoppedel (4) på den indre overflate (3) av kappedelen (1),karakterisert vedat stoppedelen (4) er dannet av den indre overflate (3) av kappedelen (1), enten ved å danne en fordypning (5) på den indre overflate av kappedelen (1) og tilsvarende et fremspring på den ytre overflate av kappedelen (1), eller ved å danne et fremspring (6) på den indre overflate av kappedelen (1) og tilsvarende en fordypning på den ytre overflate av kappedelen (1).

2. Spjeld ifølge krav 1,karakterisert vedat stoppedelen (4) er hellende og/eller avrundet.

3. Spjeld ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat bladets (2) kant (8) mot stoppedelen (4) svarer i det minste delvis til formen på stoppedelen (4).

4. Spjeld ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat bladets (2) kant (8) mot stoppedelen (4) er i det minste avrundet og/eller hellende.

5. Spjeld ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat det omfatter en tetning (9) som er innrettet til å anbringes mellom bladet (2) og den indre overflate (3) av kappedelen (1) i den lukkede stilling.

6. Spjeld ifølge ett av kravene 1-5,karakterisert vedat det er anordnet to stoppedeler (4).