NO325784B1 - Roykprosjektil - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et røykprosjektil i henhold til innlednin-gen i krav 1.

Røykprosjektiler som har formen av røykgranater eller såkalte røykkopper er i bunn og grunn kjent for eksempel fra DE 28 41 815 C2.1 henhold til denne tidligere kjente teknikk består en prosjektilladning av røykkopper stablet på hver-andre i utløpsretningen i hylsemantelen og består av en lukket metallforing og en røyksammensetningsladning anordnet deri på basis av heksakloretan, sinkoksid og metallisk pulver. Den røykaktive massen er antent ved hjelp av såkalte tenn-ladningsinnsatser og antent i flukten til prosjektilet, med prosjektilet som så frigjør damp av røyk ved treff på bakken.

Betydningen av røykgenerering i militære betegnelser er å forstyrre sikt-linjeforbindelsen mellom en gjenstand som skal skytes ut og en angriper.

Samtidig med den ytterligere utvikling av moderne våpensystemer ble det nødvendig og også oppnå forstyrrelse av siktlinjen i det infrarøde området.

Frem til nå ble kombinerte røyksammensetningsladninger på basis av rødt fosfor benyttet som resulterte i forstyrrelse av siktlinjen i både de synlige og infra-røde områder.

Røykpartikler for selvbeskyttelse (forsvar) av militære kjøretøyer er vanligvis skutt ut fra utskytere, hvor den aktive røykmassen er utstøtt omkring 25 meter foran kjøretøyet og initiert. Røykeffekten som foregår skal forstyrre siktlinjen for

motstanderen til kjøretøyet som skal beskyttes i de visuelle infrarøde områder for på den måten å forhindre en motstanders våpen fra å ha effekt. Den introduserte røykforanstaltningen må få effekt så fort som mulig. Ønskede reaksjonstider for å bygge opp røykskjermen som følger etter initiering av den røykaktige massen er innen omkring 1-2 sekunder.

Røykpartiklene for beskyttelsen av militære kjøretøyer som beskrevet i star-ten innbefatter et ammunisjonslegeme som har aktive masser innbefattet i dette. Som et resultat av å aktuere avfyringsnøkkelen i kjøretøyet, er en utstøterladning antent i ammunisjonen ved hjelp av en elektrisk tennladning som støter ut den aktive massen, eller underutstyr, fra utkasteren. Ved hjelp av et pyroteknisk for-sinkelseselement, som likeledes ble initiert av ejektor- (utløser-) ladningen, er den aktive massen antent, fremdeles i flukt, etter opphør av forsinkelsestiden, eller en separatorladning er initiert som i andre systemer. I tilfellet med røykprosjektiler innbefattende en separatorladning, er trykk generert i underutstyret på banen, hvilket trykk brister metallkappen som omgir den aktive massen, antenner den røykaktive massen holdt deri, og utstøter den fra kappen. Ethvert eksisterende røykprosjektilsystem til den tidligere kjente teknikk omfattende ammunisjoner med separatorladninger fremviser den ulempe at de sammentrykkede pelleter av røyk-ativ masse antent på banen er følsomme for støt ved treff. Etterfulgt av separasjon av beholderne faller den antente aktive massen med pressede pellets til pak-ken fra høyde fra opptil 12 meter. Ved treff på bakken er støthastigheten så høy som 16 meter/sekund.

På grunn av desellerasjonsimpulsen som virker ved treff, er flammefronten splittet, og den aktive massen med pressede pellets er slukket nærmest fullstendig. Det samme fenomen er observert i tilfelle med et stearinlys som har sin bakre side mot en overflate når det er i den brennende tilstanden. Flere sekunder går inntil den riktige forbrenningsprogresjonen påkrevet for røykgenerasjon er reetablert. Dette tidsspenn, referert til som "åpningen" i internasjonal bruk, kan være så lang som 15 sekunder. Siktlinjeforstyrrelse er ikke tilveiebrakt inntil den riktige forbrenningsprogresjonen påkrevet for røykgenerering er reetablert, og kjøretøyet som således skal beskyttes er eksponert til en motstanders angrep uten forsvar.

Grunnen til disse farlige forsinkelser på opptil 15 sekunder mellom antennelse og røykformasjon er funnet i det faktum at de tidligere kjente aktive masse-pressede pellets omfatter omkring 90% av røykaktiv masse på basis av rød fosfor med en antennelsesladning presset derpå. De pressede pellets er initiert ved deres overflate av antennelsesladningen under separasjonen. Den antente ladning lyser så opp røyksammensetningsladningen lokalisert under. Forbrennings-oppførselen til de pressede pellets må så vurderes ved en endebrenner. Forbren-ningshastigheten kan ved gitte dimensjoner akseleres innen visse grenser ved å øke oksygendonorinnholdet, imidlertid er en variasjon av oksygendonorinnholdet underkastet smale grenser, for ellers vil ikke røyk dannes noe mer på den ene side, og detonasjonstendensen vil øke på den annen side, slik at den røykaktige massen opphører å frigjøre røyk eller i det minste unnlater å danne røyk i en til-strekkelig konsentrasjon.

Ved å gå ut fra denne tidligere kjente teknikk ble det følgelig et mål for den foreliggende oppfinnelse å levere et røykprosjektil som tillater betydelig å redusere åpningsperioden, for derved å gi beskyttelse for kjøretøyet som skal beskyttes så hurtig som mulig.

Dette målet er oppnådd gjennom de kjennetegnede trekkene i krav 1.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er antennelsesladningen ikke presset på i overflatekontakt som i den tidligere kjente teknikk, men røykprosjek-tilet til oppfinnelsen inneholder en presset pellet med aktiv masse anordnet med såkalte reder på minst en antennelsesladning. Disse reder er områder med en økt konsentrasjon av minst én antennelsesladningsblanding og er skikkelig neddykket i den røykaktive massen.

Røykprosjektilet til oppfinnelsen kan for eksempel ha et første lag omfattende en røykaktiv masse innbefattende områder med økt konsentrasjon av minst en antennelsesladning, og under dette lag anordnet med antennelsesladningsreder, den riktige røykaktive massen er anordnet som en hovedrøykaktiv masse i et andre lag.

Basert på praktiske betraktninger, er antennelsesladningen, i motsett til den kjente teknikk, ikke presset på men blandet ved visse blandingsforhold av røyk-aktiv masse og antennelsesladning, og denne blanding er trykkomprimert skjøt-ende med ren røykaktiv masse som ble innført i trykkformen på forhånd.

På grunn av det faktum at de aktive massene (røykaktiv masse og antennelsesladning) er tilstede i granulert form før pressing, hva som er dannet er en presset pellet med aktiv masse omfattende lag av røykaktiv masse og et overlig-gende lag av røykaktiv masse innbefattende reder med antennelsesladning. Den pressede pellet som således er produsert er også antent under separasjon. I motsetning til den tidligere kjente teknikk, er det imidlertid ikke endeflaten som brenner, men som begynner fra overflaten er antennelsesladningen anordnet på innsiden av den aktive massen. Antennelsesladningsredene (varme punkter) brenner i den aktive massen med en større fri overflate. Som et resultat av at antennelses-ladningens reder brenner innen den røykaktive massen, blir de pressede pellet følsomme for støt på bakken og således får støt. Samtidig er høyere energi følge-lig innført i den røykative massen, og brennhastigheten øker uten å kreve frem til nå en økning av oksygendonorinnholdet i den aktive massen som ellers vil være nødvendig.

Reaksjonen til røykprosjektilpressede pellets til oppfinnelsen er spontan, slik at den ovenfor beskrevne åpning mellom separasjon og start av røykeffekten nærmere seg null.

Som en spesiell fordel kan forbrenningstiden ved gitte masser og dimensjoner av de pressede pellets justeres mellom forholdet av røykaktiv masse og antennelsesladning i den blandede ladning på den ene side, eller ved et gitt forhold for den blandede ladning på den andre side, for eksempel 2:1 (røykaktiv masse til antennelsesladning) kan være justert på basis av masseforholdet av blandet ladning og rein røykaktiv masse.

Et viktig forhåndsforhold som angår den foreliggende oppfinnelse er forholdet mellom forbrenningshastighetene D til den røykaktive massen og antennelsesladningen:

Das » Dnw

med AS som står for antennelsesladning og NW som står for røykaktiv masse.

I røykprosjektilet i henhold til oppfinnelsen er flammefronten flyttet fra overflaten inn i den massive massen ved innføring av antennelsesladningsreder inn i den aktive masse (blandet ladning). Flammefronten er følgelig lukket i eller av-skjermet for på den måten å ikke lenger rives av fra forsinkelsesimpulsen under støt på bakken. De pressede pellets med aktiv masse fortsetter følgelig å brenne i fraværet av enhver slump, og siktlinjeforstyrrelse er således sikret ved den resulte-rende røykgenerering fra aktivering av en ammunisjon inntil avsluttelse av forbrenning.

På en spesiell fordelaktig måte er antennelsesladningsreder fordelt etter dybde på opptil 50% av den totale høyden av den aktive masse.

Konsentrasjonen i områdene (redene) til antennnelsesladningen kan be-løpe seg til så mye som 100% av antennelsesladningsblandingen.

I henhold til oppfinnelsen er det foretrukket hvis den røykaktive masse er basert på rødt fosfor, hvor herved infrarød siktlinjeforstyrrelse foregår på toppen av visuell siktlinjeforstyrrelse.

I røykprosjektilene til oppfinnelsen er fortrinnsvis selve den røykaktive massen og den blandede blandingen til den røykaktive massen og antennelsesladningsredene i formen av en sammentrykket pellet.

Det er spesielt foretrukket at den røykative massen inneholder reder med antennelsesladning som har et blandingsforhold for røykaktiv masse og antennelsesladning på omkring 5:1 til 1:5, spesielt på omkring 2:1.

En annen fordel for det øyeblikkelige røykprosjektil at brenntiden er justerbar gjennom utvelgelse av blandingsforholdet til røykaktiv masse og antennelses-ledning og/eller gjennom konsentrasjonen av redene.

Det er et sentralt punkt med oppfinnelsen at røykprosjektilet ikke er mot-takelig for støt som etterfølger antennelse, dvs. vesentlig ufølsom for støt på bakken, slik at flammefronten ikke vil slukkes noe ved treff, og røykskjermen bygger seg opp uten en åpning innen 0 til 2 sekunder.

En foretrukket utførelse av røykprosjektilet til oppfinnelsen omfatter en blandet ladning av røykaktiv masse med antennelsesladningsreder som er anordnet i flere lag.

I en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, fremviser redene med antennelsesladning på innsiden av den røykaktive massen en gradienttypekonsentrasjonsprofil, med konsentrasjonen som er høyest i antennelsesretningen.

Gradienttype-konsentrasjonsprofilen kan for eksempel være representert som en preformet trinngradient med det ene gradienttrinnet anordnet i retningen av antennelse omfattende antennelsesladningsreder, hvorved de ytterligere trinnene vender bort derfra og inneholder omkring 100% røykaktiv masse.

Her er det dessuten foretrukket om de enkle trinnene til graidenten også har formen av pressede pelleter.

Ytterligere fordeler og egenskaper med den foreliggende oppfinnelse blir synlig gjennom beskrivelsen av en utførelse og gjennom tegningen hvori: Fig. 1 er et langsgående snittriss av en røykaktiv masse i henhold til tidligere kjent teknikk i skjematisk representasjon; og Fig. 2 er et skjematisk langsgående snittriss av et røykprosjektil i henhold til oppfinnelsen.

I fig. 1 angir 1 et røykprosjektil som omfatter en røykaktiv masse 2 og tilhør-ende antennelsesladning 3. Antennelsesladning 3 er antent på antennelsessiden 4 ved hjelp av en tennladning som en antennelsesinnretning som ikke er angitt mer nøyaktig i fig. 1, for så å brenne i forbrenningsretningen representert ved en pil i fig. 1. Antennelsesladningen 3 antenner så i flukt den røykaktive massen 2.

I eksemplet i fig. 1 er antennelsesladningen 3 og røykativ masse 2 anordnet ringformet rundt en senterpassasje 5.

I henhold til den tidligere kjente teknikk er antennelsesladningen 3 presset på den røykaktive massen 2 i overflatekontakt. Forbrenningsoverførselen til den pressede pellet i henhold til den tidligere kjente teknikk i henhold til fig. 1 virker som en endebrenner. Så snart som den tidligere kjente røykprosjektil treffer grunnen, er flammefronten hemmet eller slukket nærmest fullstendig, hvilket resulterer i en forsinkelse på opptil 15 sekunder hvoretter røyken i virkeligheten frigjøres. Dette bevirker til en farlig åpning som kan benyttes av en angriper for et vellykket angrep på kjøretøyet som skal beskyttes.

I motsetning viser fig. 2 et skjematisk langsgående snittriss av et røykpro-sjektil i henhold til oppfinnelsen, i hvilket identiske deler er anordnet med de samme referansesymboler.

I motsetning til den tidligere kjente utførelsen inneholder den aktive massen til den røykgenererende pellet til oppfinnelsen en blandet ladning 6 som inneholder antennelsesladningsreder 7.

I et eksemplifiserende tilfelle velger man som antennelsesladningsblandingen en blanding som har de følgende ingredienser som beskrevet for eksempel i EP 106 334 A2:

I de eksemplifiserende tilfelle er antennelsesladningsblandingen blandet med en røykblanding i et masseforhold på 2:1 (røykblanding: antennelsesladningsblanding) og så granulert.

Etter som den røykaktive massen man benytter i det eksemplifiserende tilfellet er i henhold til EP 106 334, som har de følgende ingredienser:

Det er virkeligheten også mulig å benytte andre røykaktive masser, for eksempel som omtalt i DE 30 31 369 A1 og som inneholder en klordonor, metalloksid og ammoniumklorid så vel som 5 - 40% (vekt) av tiourea, 20 - 70% (vekt) av ammonium perklorat, 1 - 3% (vekt) av aluminiumpulver med en kornstørrelse på mindre enn 100 p,m, og 5 - 30% (vekt) av bindemiddel. Ytterligere røykaktive masser er for eksempel de som er beskrevet i DE 199 36 054 A1 og som gjør bruk av for eksempel heksakloroetan som klordonoren.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er antennelsesladningen ikke presset på i overflatekontakt i likhet med den tidligere kjente teknikk, men blandet i et blandingsforhold på 2:1 med røykaktiv masse og antennelsesladning, og denne blanding er presset felles med ren røykaktiv masse fylt inn i presseformen på forhånd.

På grunn av det faktum at den røykaktive massen og antennelsesladning-ens aktive masse er tilstede i kornet form før trykkomprimering, er en sammentrykket pellet med aktiv masse omfattende et lag av røykaktiv masse og et overlig-gende blandet lag av røykaktiv masse med såkalt reder av antennelsesladning formet.

En presset (sammentrykket) pellet som således er oppnådd er også antent under adskillelse av røykammunisjonen. I motsetning tii røykammunisjonen til den tidligere kjente teknikk, er det ikke endeflaten som brenner, men fire antennelsesladningsreder brenner og starter ut fra forbrenningssiden med en mye større fri

overflate til sammenligning med den tidligere kjente teknikk. Som et resultat av at

antennelsesladningsredene brenner på innsiden av den aktive massen, blir den pressede pellet upåvirkelig for støt (treff) på bakken fordi innføringen av antennelsesladningsredene i den røykaktive masse flytter framfronten fra overflaten inn i den røykaktive massen. Flammefronten er følgelig lukket inn eller skjermet og er ikke lenger revet fra av forsinkelsesimpulsen under treff på bakken. Som et resultat brenner de pressede pellet av røykaktiv masse gjennom uten en slump, og siktlinjeforstyrrelse fra aktivering av ammunisjonen inntil avslutning av forbrenning er sikret gjennom den relaterte røykgenerering. Spesielt står i virkeligheten ikke åpninger lenger, men røyken går ut gjennom 1 - 2 sekunder på det meste, for således å være tilgjengelig øyeblikkelig, som den var, og i en konsentrasjon som sik-rer sikker stikklinjeforstyrreIse uten en åpning (avbrytelse).

Således med den foreliggende oppfinnelse er røykpartikler for første gang tilgjengelig hvilket ikke gir opphav til farlige åpninger selv med en bakketreffhastig-het med opptil 16 meter/sekund.

Røykprosjektilet til oppfinnelsen kan være formet i ammunisjoner for alle vanlige utskytere til de fleste varierende kalibre, slik som 66 eller 76 mm.

Claims (9)

1. Røykprosjektil omfattende en mantel, en ejektorladning, en antennelsesinnretning for en tennsatsblanding, og en røykaktiv masse (2), karakterisert ved at tennsatsblandingen (6) er integrert i den røyk-aktive masse.

2. Røykprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte selve røykaktive masse (2) og nevnte blandede ladning av røykaktiv masse (2) og antennelsesladningsreder har formen av pressede pellets (granulat/småkuler).

3. Røykprosjektil ifølge ett av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte røykaktive masse (2) inneholder reder (7) av antennelsesladning med et blandingsforhold av røykaktiv masse og antennelsesladning på omkring 5:1 til 1:5, spesielt omkring 2:1.

4. Røykprosjektil ifølge ett av kravene 1 til 3, karakterisert ved at brenntiden er justerbar gjennom utvelgelse av blandingsforholdet til røykaktiv masse (2) og antennelsesladning og/eller gjennom konsentrasjonen av nevnte reder (7).

5. Røykprosjektil ifølge ett av kravene 1 til 4, karakterisert ved at det innbefatter en blandet ladning av røykaktiv masse (2) med antennelsesladningsreder anordnet i flere lag eller ett lag.

6. Røykprosjektil ifølge ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved at nevnte reder (7) av antennelsesladning har på innsiden av nevnte røykaktive masse (2) en gradienttypekonsentrasjonsprofil, hvor konsentrasjonen er høyest i retningen av antennelse.

7. Røykprosjektil ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte gradienttypekonsentrasjonsprofil består av en preformet trinngradient, med gradienttrinnet anordnet i retning av antennelse innbefattende antennelsesladningsreder, hvorved de ytterligere trinn som vender bort derfra inneholder omkring 100% røykaktiv masse.

8. Røykprosjektil ifølge krav 7, karakterisert ved at de enkle trinnene har formen av pressede pellets.

9. Røykprosjektil ifølge ett av kravene 1 til 8, karakterisert ved at nevnte røykaktive masse (2) er på basis av rød fosfor.