NO325316B1 - Drag - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et drag for tilhengere, særlig tunge tilhengere, innbefattende en fremre del tilpasset for feste til trekkvognen og to ben tilpasset for å festes til tilhengeren, hvilke ben er forbundet med den fremre del for å danne en Y-formet konstruksjon.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å feste et drag på en tilhenger.

Drag av den type som er angitt ovenfor benyttes i stor grad for tunge kjøretøy, dvs. kjøretøy med en tilhengervekt på omtrent 20-50 tonn. I overensstemmelse med tidligere kjent teknikk, har de ben som er fremstilt av firkantede seksjoner eller mulig også U-seksjoner av stål som er sveiset til festekomponenter. som igjen er sveiset eller skrudd til den fremre del, hvilken også er fremstilt av stål. Vanligvis er det også en bakre stav sveiset mellom endene av bena festet til tilhengeren.

Det er et behov for å justere et drag som beskrevet ovenfor til ulike typer av kjøretøyer og situasjoner. Særlig vedrører dette festet til tilhengeren, som kan variere avhengig av konstruksjonen av kjøretøyet. Dette er løst ved innfestinger på den bakre stav som er korrekt festet i sideretningen og deretter til slutt sveiset, hvilket er tidkrevende. I tilfeller hvor festene til tilhengeren er plassert ved siden av festet for bena til den bakre stav, oppstår det uønskede momenter omkring disse punktene, som i det lange løp utmatter sveiseskjøtene og også materialet i bena og den bakre stav. Alternativt har draget ingen bakre stav, hvilket betyr at det er ingen mulighet for justering.

Videre pålegges det nå harde krav på drag, som i seg selv skal passere testprogrammer innbefattende 2 millioner sykler i forhold til utprøving av styrken på draget. I denne type utprøving har det vist seg at sveiseskjøter i draget er svært følsomt.

En type drag uten bakre stav, som i tillegg til en viss grad benytter skmforbindelser istedenfor sveiseskjøter til den fremre del, er tilgjengelig på markedet. For at dette draget skal motstå den eksisterende påkjenningen er konstruksjonen forsterket med støttejern som er arrangert mellom bena. Videre er festejern sveiset til enden av bena rettet mot den fremre del, hvor festejern og skmforbindelser er arrangert.

Det ovenfor nevnte drag eliminerer ikke fullstendig behovet for sveiseskjøter og følgelig løses ikke de ovenfor nevnte problemer på en tilfredsstillende måte. Et ytterligere problem for disse tidligere kjente drag er at de i de fleste tilfeller er tunge og vanskelige å håndtere, hvilket gjør håndtering og distribusjon komplisert og kostbart. Videre er det ingen tilfredsstillende måte å justere tidligere kjente drag til ulike typer av kjøretøyer. Komponentene i draget må derfor fremstilles i ulike dimensjoner og lengder slik at de passer ulike typer kjøretøy.

Fra patentlitteraturen er DE 1267104 kjent. Denne publikasjonen viser et Y-formet drag, der minst to ben er festet til en fremre del av draget. Det er ikke kjent fra denne publikasjonen at benene er dannet av et plateformet element som er bøyd til et åpnet U-formet profil. Videre er det heller ikke kjent at det høyeste punktet av profilet finnes mellom endene av bena.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å løse de ovenfornevnte problemer og å frembringe et drag som er justerbart til tilhengervarianter som er tilgjengelige på markedet. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å frembringe et drag som er lite kostbart å fremstille og har tilfredsstillende styrke.

Hensikten oppnås med et drag av den type som er angitt i introduksjonen hvor hvert ben er dannet av et plateformet emne som er bøyet til et seksjonselement med et åpent profil, slik som et U-avsnitt, hvis dybde er størst på et punkt mellom endene av bena, seksjonselementet har ved en første ende en kortside som strekker seg mellom punktet og den flate siden av seksjonselementet og danner en skarp vinkel med den flate siden, og skruforbindelsene samvirker med i det minste to hull dannet i benet langs den korte siden. Det vises her til det selvstendige patentkravet 1 og til det selvstendige patentkravet 9, for fullstendig angivelse av oppfinnelsen.

Med en spesiell utforming av bena i form av et åpent profil hvis dybde er størst ved punktet, for eksempel et hjørne, hvor skrå kortsiden avsluttes, så er kontaktoverflaten mellom bena og den fremre del øket. Derved kan skruforbindelser arrangeres over en forholdsvis lang avstand slik at kreftene mellom bena og den fremre del opptas på et tilfredsstillende vis.

Ved denne konstruksjonen er det frembrakt et drag som fullstendig uten sveiseskjøter mellom bena og forsterkende jern, om i det hele tatt noen, kan oppnå tilfredsstillende styrke.

Utformingen av bena resulterer også i en tilfredsstillende skruforbindelse med doble friksjonsoverflater og en stor forspenningslengde.

Det faktum at sveiseskjøter kan elimineres uten behov for ytterligere støttende jern eller festejern, betyr at draget er enklere og mindre kostbart å fremstille mens det samtidig kan leveres i en ikke-montert tilstand. Dette resulterer i reduserte leveransekostnader for de ellers svært uhåndterlige dragene.

Hvert ben har fortrinnsvis et hull som er dannet nær den flate siden av seksjonselementet, og et hull som er dannet nær den åpne side av seksjonselementet. Denne spredningen av hull utnytter maksimalt hele dybden/bredden av seksjonselementet, hvilket resulterer i optimal styrke.

I overensstemmelse med en utførelsesform av oppfinnelsen, er i det minste et av hullene langstrakt, slik at vinkelposisjonen til benet i forhold til den fremre del er justerbar. Denne muligheten for justering er ikke funnet i allerede tilgjengelige sveisede eller sammenskrudde drag.

Fortrinnsvis er draget videre forsynt med et dekkelement med åpninger, gjennom hvilke skruforbindelsene strekker seg. Dette dekkelementet fordeler kreftene fra skruforbindelsene og bidrar til å holde bena forbundet med den fremre del.

Dekkelementet innbefatter forholdsvis to deler som hver strekker seg i en avstand over den øvre og nedre side av bena i retningen mot den andre bakre ende av de respektive ben, og i hvilket et eller flere festehull er dannet for å samvirke, ved hjelp av ytterligere skmforbindelser, med en eller flere festeåpninger som er dannet i hvert ben.

Under anbringelse av draget på en tilhenger kan disse festeåpningene gjøre det enklere for montøren å sentrere den fremre del i forhold til festene i tilhengeren. Videre hjelper festeåpningene i skruforbindelsene til å ta opp side krefter som påvirker draget under anvendelse. Det er fremdeles en risiko at sidekreftene, på tross av den begrensede opptreden av disse i forhold til trekkreftene, vil forskyve skruforbindelsene i de langstrakte hullene i bena og festeorganene.

Dekkplaten kan også ha boremerker for å danne ytterligere hull gjennom bena. For eksempel kan et rundt hull som virker som rotasjonssenter og et langstrakt hull som tillater dreining, som er dannet i et ben, kan være supplementert med tre hullindikasjoner som etter anbringelse av benet kan bores samtidig som benet også kan forsynes med skmforbindelser. Dette resulterer i en svært sterk skruforbindelse mellom bena og den fremre del.

Kortfattet beskrivelse av tegningene.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i nærmere detalj med henvisning til de vedlagte tegninger, som i form av eksempel illustrerer foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 1 er et perspektivriss av et drag i overensstemmelse med en utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 2 er et eksplodert riss av draget i fig. 1.

Fig. 3 illustrerer et ben i draget i fig. 1.

Fig. 4 illustrerer benet i fig. 3 i flat tilstand.

Draget 1 vist i fig. 1 -2 innbefatter et langstrakt fremre parti 2 hvor det ved en ende er et øye 3 for feste til kobleanordningen på trekkjøretøyet. Øyet 3 kan være arrangert på den fremre del ved hjelp av en sveiseskjøt eller en skruforbindelse. Den fremre del 2 er videre dannet med et flertall hull 4 arrangert i parallelle rekker. Den fremre del 2 kan være fremstilt av et seksjonselement 5 av stål eller liknende materiale, og har fortrinnsvis et profil som tillater hvert hull å innbefatte to hull et nedenfor det andre, dannet i den øvre side 5 a og undersiden 5b av seksjonselementet. Det er fordelaktig for seksjonselementet å være åpent ved bunnen, i hvilket tilfelle undersiden 5b kan bestå av kanter 6 på hvilke for eksempel elektriske kabler og luftledninger kan være arrangert.

Draget innbefatter videre to ben 10 i form av seksjonselementer 12 av den type som er illustrert i fig. 3, hvilke hver er fremstilt ved å bøye et emne 11 av den form som er vist i fig. 4.

Emnet 11 kan være skåret ut av en stålplate ved hjelp av laser og innbefatter en sentral del 13 som etter bøying utgjør den flate side 14 av seksjonselementet 12. Videre innbefatter emnet en del 15 a, 15b på hver side av det sentrale avsnittet, som etter bøying utgjør den øvre side 16a og den undre siden 16b av seksjonselementet. Delene 15a, 15b er hovedsakelig trekantede, med et stumpt hjørne 17 plassert i en avstand dl fra den sentrale del 13, som i det viste eksempelet er omtrent to ganger bredden d2 av delene 15a, 15b ved deres respektive ender. Hjørnet 17 er plassert på et punkt 17 mellom endene 10a, 10b av seksjonselementet.

Seksjonselement 12 er dannet av emnet 11 ved bøying, hvor dybden av seksjonselementet, det vil si avstanden mellom åpningen 20 og den flate siden 14 av seksjonselementet 12 varierer langs seksjonselementet og tilsvarer den øvre avstanden dl og d2. Den øvre side 16a og undersiden 16b av benet består derved av de stumpe trekanter, de stumpe hjørner 17 er orientert mot den åpne side av seksjonselementet. De stumpe hjørnene 17 er plassert nærmere den fremre ende 10a av benet enn sin bakre ende 10b, hvilke betyr at den skrå fremre kortside 22 av benet, tilsvarer kortsiden 18 av avsnittene 15a, 15b, danner en skarp vinkel med den flate siden 14 av benet i området 20-40 grader, i eksempler som er vist omkring 30 grader.

Langs denne skrå kortsiden 22 er det dannet et flertall hull 24a-e for å muliggjøre festing av benet til den fremre del ved hjelp av skruforbindelser. Hvert hull består av to hull et over det andre, et i den øvre side 16a av benet og et i dets underside 16b. Hullet 24a i den fremre del av benet er sirkulært mens de andre hullene 24b-e er av en svakt langstrakt form.

Videre er et flertall, i dette tilfellet tre, festeåpninger 26 dannet i den øvre side og underside av benet i en posisjon mellom dets to ender 10a og 10b.

Ved den bakre ende 10b av hvert ben, er et flertall gjennomgående hull 28 dannet på samme vis som ved den fremre ende 10a.

Med henvisning igjen til fig. 1-2 innbefatter draget videre et eller to dekkelementer i form av plater 30. Platene 30 er arrangert for å dekke området hvor bena 10 er forbundet med den fremre del 2, og strekker seg videre med to tunger 31 en avstand over den øvre side og underside 16a, 16b av bena. Platene 30 er dannet med et første sett åpninger 32 som er tilpasset i forhold til hullene 4 i den fremre del 2 og hullene 24 i kortsidene 22 av bena 10. Videre er det dannet et flertall, i dette tilfelle to åpninger 33 i hver tunge 31 og er tilpasset for å samvirke med festeåpningene 26 i bena.

Den fremre del 2, bena 10 og dekkplatene 30 er i det viste eksempelet sammenføyet ved hjelp av ti skruforbindelser 40 som strekker seg fra oversiden og ned igjennom øvre dekkplate 30, de øvre sider 16a av bena, den øvre side 5a av den fremre del, de nedre kanter 5b av det fremre parti, undersidene 16b av bena og den nedre dekkplate 30. Videre er det arrangert en skruforbindelse 42 i hvert ben 10 igjennom en av festeåpningene 26 i benet og en av festeåpningene 33 i dekkplaten.

Festeorganet 50 som er tilpasset for forbindelse med tilhengeren er festet til hvert ben 10 ved hjelp av skruforbindelser 44 som strekker seg gjennom hullene 28 i den øvre side 16a av benet, hullene 52a-e igjennom festeorganet 50 og hullene 28 i undersiden 16b av benet. Det bakerste hullet 52a i festeorganet 50 er sirkulært mens de andre hullene 52b-e er av en noe langstrakt form.

Draget 1 som er vist i fig. 1 er løst og ikke forbundet med et kjøretøy. I det etterfølgende vil monteringen av et drag på en tilhenger bli beskrevet.

Først festes festeorganet 50 til den fremre del av tilhengeren. Fortrinnsvis innbefatter festeorganet 50 en sylinderisk del 54 som er tilpasset for å anbringes på en horisontal stav 56 i tilhengeren. Dette betyr at den sylinderiske del 54, og derved hele festeorganet, er orientert i overensstemmelse med staven 56.1 virkeligheten består staven 56 vanligvis av to staver som er oppstilt med hverandre.

Bena 10 er deretter forbundet med festeorganet 50 ved hjelp av skruforbindelsene 44 som ikke er trukket til hardere enn at de tillater, på grunn av de langstrakte hullene 52-e, en grad av dreining i hvert ben omkring skruforbindelse som strekker seg gjennom det sirkulære hullet 52a.

I det neste trinnet, innføres den fremre del 2 til den ønskede lengdeposisjon mellom de fremre ender 10a av de to bena 10, mens dekkplatene 30 samtidig er posisjonert. Deretter arrangeres skruforbindelsene 40 gjennom hullene 32, 4 og 24a-e, imidlertid uten å trekkes fullstendig til, slik at de tillater, på grunn av de langstrakte hullene 24b-e, en grad av dreining av den fremre del i forhold til bena.

Det neste trinnet består av å feste og sentrere vinkelposisjonen til den fremre del i forhold til bena, hvilket finner sted ved å arrangere skruforbindelser gjennom et par sammenfallende festeåpninger 33, 26 i henholdsvis dekkplaten 30 og benet 10. Avhengig av dimensjonene på tilhengeren som er involvert, sammenfaller ulike festeåpninger, i det viste eksempelet, benet og dekkplaten er tiltenkt tre ulike dimensjoner.

Med den fremre del festet, kan nå alle skruforbindelsene 40, 42, 44 ytterligere trekkes til for å oppnå svært faste skruforbindelser, både mellom bena 10 og den fremre del 2 og mellom bena 10 og festeorganet 50.

I det viste eksempelet er det åpenbart at enkelte av hullene 24a-e i den fremre ende 1 Oa av benet er adskilt med en avstand tilsvarende de to hullene 4 i den fremre delen. Denne utformingen gjør det mulig å benytte boreindikasjonene som er laget i dekkplaten for å utføre festeboring mellom eksisterende hull 4 i den fremre del og gjennom materialet i dekkplatene 30 og bena 10.

Ytterligere skruforbindelser kan nå arrangeres gjennom disse felles borede hullene (ikke vist) som sikrer ytterligere høyere strekkstyrke.

Det skal bemerkes at den ovenfor angitte utførelsesform av foreliggende oppfinnelse ikke må anses som en begrensning av oppfinnelsens konsept i overensstemmelse med de vedlagte krav.

For eksempel kan de ovenfor nevnte langstrakte hull 52b-e som tillater dreining av festeorganet i stedet være dannet i benet, og hullene i festeorganet kan være sirkulære. Plasseringen og formen på andre hull kan også varieres for å justere draget til den aktuelle situasjon.

Claims (12)

1. Drag (1) for tilhengere, særlig tunge tilhengere, innbefattende en fremre del (2) tilpasset for å festes på trekkvogn og to ben (10) tilpasset for feste til tilhengeren, hvilke ben (10) er sammenføyet med den fremre del (2) ved hjelp av skruesammenføyninger (40) for å danne en Y-formet konstruksjon, karakterisert ved at hvert ben (10) er dannet av et plateformet emne (11) som er bøyet til et seksjonselement med et åpent profil, slik som en U-seksjon, hvis dybde (dl) er størst ved et punkt (17) mellom endene (10a, 10b) av bena, seksjonselementet har ved en første ende (10a) en kortside (22) som strekker seg mellom punktet (17) og den flate siden (14) av seksjonselementet og danner en skarp vinkel (a) med den flate siden (14) og skruforbindelsene (40) samvirker med i det minste to hull (24a-e) dannet i benet (10) langs kortsiden (22).

2. Et drag ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelen (a) er i området 20-40 grader fortrinnsvis omkring 30 grader.

3. Et drag ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert ben (10) har et hull (24a) som er dannet nær den flate siden (14) av seksjonselementet, og et hull (24e) dannet nær åpningen (20) av seksjonselementet.

4. Et drag ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste et av hullene (24b-e) er langstrakt for å tillate justering av vinkelposisjonen til bena (10) i forhold til den fremre del (2) før skruforbindelsen trekkes fullstendig til.

5. Et drag ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at festeorganet (50) er arrangert ved en andre bakre ende (10b) av hvert ben (10) ved hjelp av skrueforbindelser (44) som strekker seg gjennom langstrakte hull (52b-e) i festeorganet (50) for å tillate en grad av dreining av festeorganet (50) i forhold til benet (10) før skrueforbindelsen (44) trekkes fullstendig til.

6. Et drag ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at det videre innbefatter i det minste et dekkelement (30) som er dannet med et flertall åpninger og gjennom hvilke skruforbindelsene (40) strekker seg.

7. Et drag ifølge krav 6, karakterisert ved at dekkelementet (30) innbefatter to avsnitt (31) som hver strekker seg en avstand i retning av den bakre ende (10b) og de respektive ben (10) og i hvilke en eller flere festeåpninger (33) er dannet for å samvirke ved hjelp av ytterligere skruforbindelser (42), med en eller flere festeåpninger (26) som er dannet i hvert ben (10).

8. Et drag ifølge kravene 6 eller 7, karakterisert ved at dekkelementet (30) videre har hull indikasjoner for å danne ytterligere hull gjennom bena (10).

9. Fremgangsmåte for å anbringe et drag på en tilhenger, hvilket drag innbefatter en fremre del, to ben og to festeorganer, hvilke ben er dannet i overensstemmelse med et hvert av de foregående krav, hvilken fremgangsmåte er karakterisert ved å anbringe festeorganet (50) på tilhengeren, feste ved hjelp av skruforbindelser (44) bena (10) til festeorganet (50), feste ved hjelp av skruforbindelser (40) den fremre del (2)og et dekkelement (30) på bena (10), og feste vinkelposisjonen til benet ved hjelp av skruforbindelser (42) gjennom festeåpninger (33) i dekkelementet (30) og festeåpninger (26) i bena (10).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at festeorganet (50) er dannet med langstrakte hull (52b-e), og hvor bena (10) er festet til festeorganet (50) uten tiltrekning av skrueforbindelsene (44) nærmere enn at en grad av dreining av hvert ben (10) i forhold til festeorganet (50) tillates.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at bena er dannet med langstrakte fordypninger (24b-e) og hvor den fremre del (2) er festet til bena (10) uten tiltrekning av skruforbindelsen (40) nærmere enn at en grad av dreining av hvert ben (10) i forhold til den fremre del (2) tillates.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det i fellesskap dannes hull i bena (10) og dekkelementet (30) i overensstemmelse med indikasjoner i dekkelementet (30) og arrangeres ytterligere skruforbindelser gjennom de derved dannede hull.