NO325143B1 - Anordning og fremgangsmate og system for interaktiv og sikker aktivering av et borehullsverktoy - Google Patents

Abstract

Et verktøyaktiveringssystem og en fremgangsmåte inkluderer mottak av en autorisasjonskode for en bruker og verifisering av tilgangsrettigheter for en bruker for aktivering av verktøyet. 1 et eksempel mottas autorisasjonskoden fra et smart- kort. Omgivelsen rundt verktøyet, som f.eks. kan være et brønnhull, blir undersøkt. Som respons på autorisasjonskoden og undersøkelsen av omgivelsen, gjøres aktivering av verktøyet mulig.

Description

Dette er en delvis fortsettelse av US serienr. 09/997,021, innlevert 28. nov-ember 2001, som er en delvis fortsettelse av US serienr. 09/179,507, innlevert 27. oktober 1998.

Oppfinnelsen vedrører generelt interaktiv og/eller sikker aktivering av verk-tøy, så som verktøy som brukes i brønner, ved gruvedrift og seismiske anvendelser.

Mange forskjellige typer operasjoner kan utføres i et brønnhull. Eksempler på slike operasjoner inkluderer avfyring av skytevåpen eller kanoner for å danne perforeringer, setting av pakninger, åpning og stenging av ventiler, innsamling av målinger foretatt av sensorer, osv. Ved en typisk brønnoperasjon kjøres et verktøy inn i et brønnhull til en ønsket dybde, hvor verktøyet deretter aktiveres ved hjelp av en eller annen mekanisme, eksempelvis hydraulisk trykkaktivering, elektrisk aktivering, mekanisk aktivering, osv.

I enkelte tilfeller gir aktivering av nedihullsverktøy sikkerhetsbekymringer. Dette er særlig tilfelle for verktøy som inkluderer eksplosive innretninger, så som perforeringsverktøy. For å unngå tilfeldig detonering av eksplosive innretninger i slike verktøy, blir verktøyene typisk overført til brønnstedet i en uarmert tilstand, og armeringen utføres på brønnstedet. Det tas også sikkerhetsforanstaltninger på brønnstedet for å forsikre seg om at de eksplosive innretningene ikke detoneres for tidlig. En annen sikkerhetsbekymring som finnes på et brønnsted er bruken av trådløse innretninger, særlig radiofrekvens (RF)-innretninger, som uforvarende kan aktivere visse typer av eksplosive innretninger. Som et resultat av dette er slike trådløse innretninger vanligvis ikke tillatt på et brønnsted, hvilket begrenser tilgjen-gelige kommunikasjonsmuligheter for brønnoperatører. Enda en annen bekymring som er forbundet med bruk av eksplosive innretninger på et brønnsted er tilstede-værelsen av strøspenninger som uforvarende kan detonere de eksplosive innretningene.

En ytterligere sikkerhetsbekymring med eksplosive verktøy er at de kan fal-le i gale hender. Slike eksplosive verktøy utgjør en stor fare for personer som ikke vet hvordan man skal håndtere eksplosive verktøy, eller som ønsker å bruke de eksplosive verktøyene for å skade andre.

I tillegg til brønnanvendelser inkluderer andre anvendelser som involverer bruk av eksplosive verktøy gruveanvendelser og seismiske anvendelser. Lignende typer av sikkerhetsbekymringer finnes med slike andre typer av eksplosive verk-tøy. Det eksisterer således fortsatt et behov for å øke sikkerheten som er forbundet med bruken av eksplosive verktøy så vel som med andre typer verktøy. Det er fortsatt også et behov for å øke fleksibiliteten ved styring av operasjonen av slike eksplosive verktøy.

US-patent 5,579,283 omhandler en fremgangsmåte og anordning for å aktivere et brønnverktøy, hvor en kontroller har sikkerhetsinnmatingsenhet for mottak av autorisasjonskode og kan verifisere denne. Kontrolleren har grensesnitt for kommunikasjon med verktøyet inkludert mottak av måledata for brønnforhold ved verktøyet

Det er generelt tilveiebrakt en forbedret fremgangsmåte og en anordning til å øke sikkerheten og fleksibiliteten som er forbundet med bruk av et verktøy. For eksempel inkluderer en fremgangsmåte til aktivering av et verktøy sjekking av en autorisasjonskode for en bruker for å verifisere at brukeren har tilgang til å aktivere verktøyet. I tillegg mottas data som vedrører en omgivelse rundt verktøyet. Aktivering av verktøyet gjøres mulig som respons på autorisasjonskoden og dataene som angir at omgivelsen rundt verktøyet oppfyller forhåndsbestemte ett eller flere kriterier for aktivering av verktøyet.

Andre eller alternative trekk vil fremgå av den følgende beskrivelse, tegningene og kravene.

Kort beskrivelse av tegningene:

Fig. 1 er et blokkdiagram av et eksemplifiserende arrangement av kontroll-systemer, sensorer og et nedihulls brønnverktøy. Fig. 2 er et blokkdiagram av et perforeringsverktøy i henhold til én utførelse, hvilket kan brukes i systemet på fig. 1. Fig. 3A-3B er et flytskjema av en prosess som utføres av en overflateenhet i samsvar med en utførelse. Fig. 4 og 5 illustrerer prosesser for sikker og interaktiv aktivering av et per-foreringsverktøy. Fig. 6 er et blokkdiagram over et eksemplifiserende testarrangement som inkluderer en testboks som er tilkoplet til et verktøy under test, og en brukergrensesnitt-innretning for å styre testboksen.

I den følgende beskrivelse er det angitt tallrike detaljer for å gi en forståelse av den foreliggende oppfinnelse. Det vil imidlertid forstås av fagpersoner innen området at den foreliggende oppfinnelse kan utøves uten disse detaljene, og at tallrike varianter eller modifikasjoner fra de beskrevne utførelser kan være mulig.

Som her benyttet, brukes uttrykkene "opp" og "ned"; "øvre" og "nedre"; "oppover" og "nedover"; "oppstrøms" og "nedstrøms"; "ovenfor" og "nedenfor" og andre lignende uttrykk som angir relative posisjoner ovenfor eller nedenfor et gitt punkt eller element i denne beskrivelse for klarerere å beskrive enkelte utførelser av oppfinnelsen. Når de anvendes på utstyr og fremgangsmåter til bruk i brønner som er awiksbrønner eller horisontale, kan imidlertid slike uttrykk referere til et venstre til høyre, høyre til venstre, eller et annet forhold, ettersom hva som er passende.

Med henvisning til fig. 1, inkluderer et system ifølge en utførelse en overflateenhet 100 som med en kabel 102 (eksempelvis en "wireline") er koplet til et verktøy 104.1 eksempelet som er vist på fig. 1 er verktøyet 104 et verktøy som brukes i en brønn. Verktøyet 104 kan f.eks. inkludere et perforeringsverktøy eller et annet verktøy som inneholder eksplosive innretninger, så som rørkuttere og lignende. I andre utførelser kan det brukes andre typer verktøy til å utføre andre typer operasjoner i en brønn. Slike andre typer verktøy inkluderer f.eks. verktøy for setting av pakninger, åpning eller stenging av ventiler, logging, utførelser av målinger, prøveuttak, osv. I de nedenfor beskrevne utførelser blir sikkerhetsforhold som er forbundet med brønnverktøy som inneholder eksplosive innretninger omtalt. Tilsvarende fremgangsmåter og anordninger kan imidlertid anvendes på verk-tøy som har eksplosive innretninger i andre anvendelser, eksempelvis gruvedrift, seismisk innsamling, rivningsarbeid på overflaten, bestykning, osv.

Verktøyet 104 inkluderer et sikkerhetsstykke 106 og en flerhet av skytevåpen eller kanoner 108.1 en utførelse er sikkerhetsstykket 106 forskjellig fra

kanonen 108 ved at sikkerhetsstykket 106 ikke inkluderer eksplosive innretninger som finnes i kanonene 108. Sikkerhetsstykket 106 tjener ett av flere formål, inkludert tilveiebringelse av en hurtig forbindelse mellom verktøyet 104 og kabelen 102.

I tillegg muliggjør sikkerhetsstykket 106 elektronisk armering av perforeringsverk-tøyet 104 nedihulls istedenfor ved overflaten. Fordi sikkerhetsstykket 106 ikke inkluderer eksplosive innretninger, tilveiebringer det elektrisk isolasjon mellom kabelen 102 og kanonene 108 slik at elektrisk aktivering av kanonene 108 gjøres umu-lig inntil sikkerhetsstykket 106 har blitt aktivert til å slutte en elektrisk forbindelse.

I eksempelet på fig. 1, går kabelen 102 gjennom en vinsjsammenstilling 110, som er koplet til en dybdesensor 112. Dybdesensoren 112 overvåker rotasjo-nen av vinsjsammenstillingen 110 for å bestemme dybden av perforeringsverktø-yet 104. Data relatert til dybden av verktøyet 104 kommuniseres til å overflateenheten 100.

I enkelte systemer kan en et innvendig (maskinvare eller programvare) driv-system brukes til å simulere at verktøyet 104 har blitt senket ned til en viss dybde i brønnhullet, selv om verktøyet 104 fremdeles befinner seg ved jordens overflate. Dybdesensoren 112 kan brukes av overflateenheten til å verifisere at verktøyet 104 faktisk har blitt senket ned i brønnhullet til en måldybde. Som en sikkerhetsforanstaltning er muligheten for å bruke utgangen fra den innvendige maskinvaren eller drivsystemet til å gjøre det mulig å aktivere verktøyet 104 forhindret.

Perforeringsverktøyet 104 inkluderer også et antall sensorer, så som sensorer 114 i sikkerhetsstykket og sensorer 116 i kanonene 108. Selv om fig. 1 viser at hver kanon 108 inneholder sensorer 116, kan man i andre utførelser velge at fær-re enn alle kanonene inneholder sensorer.

Data fra sensorene 114 og 116 kommuniseres gjennom kabelen 102 til en loggemodul 120 i overflateenheten 100. Loggemodulen 120 kan utføre toveis kommunikasjon med sensorene 114 og 116 gjennom kabelen 102. For eksempel kan loggemodul 120 gi kommandoer til sensorene 114 og 116 om å foreta målinger, og loggemodulen 120 kan deretter motta måledata fra sensorene 114 og 116. Data innsamlet ved hjelp av loggemodulen 120 lagres i et lager 122 i overflateenheten 100. Eksempler på lageret 122 inkluderer magnetiske medier (eksempelvis en harddiskstasjon), optiske medier (eksempelvis en kompaktdisk eller DVD), halvlederminner, osv. Overflateenheten 100 inkluderer også aktiveringsprogram-vare 124 som kan utføres på en prosessor 126. Aktiveringsprogramvaren 124 er ansvarlig for å styre aktiveringen av perforeringsverktøyet 104 som respons på brukerkommandoer. Disse brukerkommandoene kan gis fra et antall kilder, så som direkte gjennom et brukergrensesnitt 128 ved overflateenheten 100, fra et fjerntliggende system 130 over en kommunikasjonsforbindelse 132, eller fra en flyttbar brukergrensesnittinnretning 134 over en kommunikasjonsforbindelse 136.

I én utførelse, inkluderer kommunikasjonsforbindelsene 132 og 136 tråd-løse forbindelser, i form av radiofrekvens (RF) forbindelser, infrarøde (IR) forbindelser, og lignende. Alternativt kan kommunikasjonsforbindelsene 132 og 136 være ledningsforbindelser. Overflateenheten 100 inkluderer et kommunikasjonsgrensesnitt 138 for kommunikasjon med brukergrensesnittinnretningen 134 og det fjerntliggende systemet 130 over de respektive forbindelser. Det fjerntliggende systemet 130 inkluderer også et kommunikasjonsgrensesnitt 140 for kommunikasjon over kommunikasjonsforbindelsen 132 til overflateenheten 100. Det fjerntliggende systemet 130 inkluderer også et display 142 for presentasjon av informasjon (sta-tusinformasjon, loggeinformasjon, osv.) som er tilknyttet overflateenheten 100.

Brukergrensesnittinnretningen 134 inkluderer også et kommunikasjonsgrensesnitt 144 for kommunikasjon med overflateenheten 100 over kommunikasjonsforbindelsen 136.1 tillegg inkluderer brukergrensesnittinnretningen 134 et display 146 for å gjøre det mulig for en bruker å se informasjon som er forbundet med overflateenheten 100. Et eksempel på brukergrensesnittinnretningen 134 er en personlig digital assistent (PDA), så som en PALM<®> innretning, en WINDOWS<® >CE innretning, eller annen lignende innretning. Brukergrensesnittinnretningen 134 kan alternativt inkludere en bærbar PC eller en reisedatamaskin.

Ifølge en utførelse er et sikkerhetstrekk ved overflateenheten 100 et smartkortgrensesnitt 148 for samhandling med et smartkort til en bruker. Smartkortgrensesnittet 148 kan lese identifikasjonsinformasjon fra brukeren (eksempelvis en digital signatur, en brukerkode, et ansattnummer, osv.). Aktiveringsprogramvaren 124 bruker denne identifikasjonsinformasjonen til å bestemme om brukeren er autorisert til å ha tilgang til overflateenheten 100 og å utføre aktivering av perforer-ingsverktøyet 104. Identifikasjonsinformasjonen er en del av "autorisasjonskoden" som brukeren tilveiebringer for å få tilgang til overflateenheten 100.

Et smartkort er hovedsakelig et kort med en integrert prosessor og et lager, hvor lageret inneholder forskjellige typer informasjon som er tilknyttet en bruker. Slik informasjon inkluderer en digital signatur, en brukerprofil, osv.

I en alternativ utførelse, kan overflateenheten 100 istedenfor et smartkortgrensesnitt 148 inkludere en annen type sikkerhetstrekk, så som å tilveiebringe et prompt-tegn hvor en bruker må skrive inn sitt brukernavn og passord. I enda en annen utførelse inkluderer sikkerhetsmekanismen til overflateenheten 100 en biometrisk innretning for å skanne et biometrisk trekk (eksempelvis fingeravtrykk) til brukeren. Brukergrensesnittinnretningen 134 kan tilsvarende inkludere en smartkortleser eller en biometrisk innmatingsinnretning.

Brukeren skriver alternativt inn informasjon og kommandoer ved bruk enten av brukergrensesnittinnretningen 134 eller det fjerntliggende systemet 130. Brukergrensesnittinnretningen 134 kan i seg selv lagre en autorisasjonskode, så som i form av en brukerkode, en digital signatur, og lignende, som kommuniseres til overflateenheten 100 sammen med eventuelle kommandoer som utstedes av brukergrensesnittinnretningen 134. Kun autoriserte brukergrensesnittinnretninger 134 er i stand til å utstede kommandoer som følges av overflateenheten 100. Selv om det ikke er vist, kan brukergrensesnittinnretningen 134 valgfritt inkludere et smartkortgrensesnitt for samhandling med brukerens smartkort.

I det viste eksempel inkluderer det fjerntliggende systemet 130 også et smartkortgrensesnitt 150. Før en bruker er i stand til å utstede kommandoer fra det fjerntliggende systemet 130 til overflateenheten 100 for å utføre forskjellig handlinger, må således brukeren være i besittelse av et smartkort som muliggjør tilgang til de forskjellige trekk som er tilveiebrakt av overflateenheten 100.

På denne måte kan overflateenheten 100 ikke aksesseres av uautoriserte brukere. Sikkerhetsproblemer som er forbundet med uautorisert bruk av perfore-ringsverktøyet 104 blir dermed unngått.

Et annet sikkerhetstrekk som gjøres mulig ved hjelp av perforeringsverktøy-et 104 er at hver av kanonene 108 er tilknyttet en unik kode eller identifikator. Denne koden eller identifikatoren må utstedes av overflateenheten 100 sammen med en aktiveringskommando for at kanonen 108 skal aktiveres. Hvis koden eller identifikatoren ikke tilveiebringes, kan kanonen 108 ikke avfyres. Hvis perforer-ingsverktøyet 104 blir stjålet eller mistet, vil således uautoriserte brukere ikke være i stand til å aktivere kanonene 108, siden de ikke kjenner kodene eller identifikatorene. Sikkerhetsstykket 106 er også tilknyttet en unik kode eller en identifikator som må mottas av sikkerhetsstykket 106 hvis sikkerhetsstykket 106 skal kunne aktiveres for elektrisk armering av perforeringsverktøyet 104.

Et annet trekk som gjøres mulig ved bruk av unike koder eller identifikatorer for kanonene 108 er at kanonene kan spores (for å muliggjøre oppsporing av mist-ede eller feilplasserte kanoner). De unike kodene eller identifikatorene muliggjør også lagerstyring, hvilket gjør det mulig for en brønnoperatør å vite hvilket utstyr som er tilgjengelig for brønnoperasjoner.

Enda et annet sikkerhetstrekk som er forbundet med kanonene 108 ifølge en utførelse er at de bruker eksploderende folieinitiatorer (exploding foil initiators, EFI-er), som er sikre i en omgivelse hvor det finnes trådløse signaler, så som RF-signaler. Som et resultat av dette muliggjør dette trekket ved kanonene 108 bruk av RF-kommunikasjon mellom overflateenheten 100 og det fjerntliggende systemet 130 og brukergrensesnittet 134.1 andre utførelser kan det imidlertid brukes konvensjonelle detonatorer i perforeringsverktøyet 104, idet det tas forholdsregler for å unngå bruk av RF-signaler. EFI-detonatorene er kun et eksempel på en detonator med en elektro-eksplosiv innretning (electro-explosive device, EED), mens andre eksempler inkluderer en detonator med en eksploderende broledning (exploding bridge wire, EBW), en halvlederbrodetonator, en varmetråddetonator, osv.

Et annet trekk som er gjort mulig ved overflateenheten 100 ifølge enkelte ut-førelser er muligheten for å utføre "interaktiv" aktivering av perforeringsverktøyet 104. Trekket med "interaktiv" aktivering refererer til muligheten for å kommunisere med sensorene 114 og/eller 116 i perforeringsverktøyet 104 før, under og etter aktivering av perforeringsverktøyet 104. For eksempel er sensorene 114 og/eller 116 i stand til å foreta trykkmålinger (for å bestemme om det eksisterer en under-balansetilstand eller overbalansetilstand før perforering), foreta temperaturmålin-ger (for å verifisere at temperaturklassifiseringer for eksplosivet ikke er overskre-det), og å foreta fluidtetthetsmålinger (for å differensiere mellom væske og gass i brønnhullet). Overflateenheten 100 er også i stand til å samhandle med dybdesensoren 112 for å bestemme dybden av perforeringsverktøyet 104. Dette er for å sikre at perforeringsverktøyet 104 ikke aktiveres før det er ved en sikker dybde i brønnhullet. Som en ekstra sikkerhetsforanstaltning vil en bruker bli forhindret i kunstig å sette dybden av perforeringsverktøyet nedenfor en forhåndsbestemt dybde for testformål. I enkelte systemer kan en slik dybde settes ved hjelp av programvare eller maskinvare for å simulere at verktøyet befinner seg i brønnhullet. På grunn av sikkerhetshensyn er man imidlertid forhindret fra kunstig å sette dybden til en verdi hvor det er tillatt å aktivere en kanon.

Sensorene 114 og/eller 116 kan også inkludere spenningsmålere for å måle spenningen i kabelen 102 ved det øvre hode på perforeringsverktøyet 104, spen-ningene ved detonasjonsinnretningene i de respektive kanoner 108, mengden av strøm som finnes i kabelen 102, impedansen i kabelen 102 og andre elektriske karakteristika. Sensorene kan også inkludere akselerometere for detektering av verktøybevegelse så vel som skuddindikasjon. Skuddindikasjon kan bestemmes fra bølgeformer som tilveiebringes av akselerometere over kabelen 102 til overflateenheten 100. Alternativt kan bølgeformen til utladningsspenningen i kabelen 102 overvåkes for å bestemme om det har skjedd et skudd.

Sensorene 114 og/eller 116 kan også inkludere fuktighetsdetektorer for å detektere om det er for mye fuktighet i hver av kanonene 108. For mye fuktighet kan indikere at kanonen kan være fylt med vann og at den derfor ikke vil avfyres korrekt eller ikke avfyres i det hele tatt.

Sensorene kan også inkludere en posisjonssensor eller en orienteringssen-sor for å detektere posisjonen eller orienteringen til en kanon i brønnen, for å tilveiebringe en indikasjon på brønnens avvik, og for å detektere korrekt posisjoner-ing (eksempelvis undersiden av foringsrøret) før avfyring av kanonen. Sensorene kan også inkludere en strekklappbrosensor for å detektere utvendig tøyning på perforeringsverktøyet 104, hvilket kan skyldes trekking eller annen type tøyning på huset eller kabelhodet til en kanon som sitter fast i brønnen. Andre typer sensorer inkluderer akustiske sensorer (eksempelvis en mikrofon), og andre typer trykk-målere.

Andre typer av eksemplifiserende sensorer inkluderer utstyrssensorer (eksempelvis vibrasjonssensorer), sanddetekteringssensorer, vanndetekteringssenso-rer, avleiringsdetektorer, viskositetssensorer, tetthetssensorer, boblepunktssenso-rer, sammensetningssensorer, infrarøde sensorer, gammastråledetektorer, H2S-detektorer, C02-detektorer, foringsrørmansjett-posisjonsindikatorer, osv.

Ett av aspektene ved sensorene 116 er at de ødelegges ved avfyring av kanonene 108. Sensorene 114 i sikkerhetsstykket 106 kan imidlertid være i stand til å overleve detonasjon av kanonene 108. Disse sensorene 114 kan således brukes til å overvåke brønntilstander (eksempelvis måle trykk, temperatur, osv.) før, under og etter en perforeringsoperasjon.

I tillegg til de sensorer som finnes i perforeringsverktøyet 104, kan andre sensorer 152 også være lokalisert ved jordens overflate. Sensorene 152 kan detektere støt eller vibrasjoner som dannes i grunnen på grunn av aktivering av per-foreringsverktøyet 104. Foreksempel kan sensorene 152 inkludere geofoner. Sensorene 152 er koplet til overflateenheten 100 ved hjelp av en kommunikasjonsforbindelse 154, som kan være en trådløs forbindelse eller en ledningsforbindelse. Data fra sensorene 152 til overflateenheten 100 tilveiebringer en indikasjon på om hvorvidt perforeringsverktøyet 104 har blitt aktivert.

Sikkerhetsstykket 106 og kanonene 108 i perforeringsverktøyet 104 er vist i nærmere detalj på fig. 2.1 eksempelet vist på fig. 2 inkluderer sikkerhetsstykket 106 en kontrollenhet 14A, og kanonene 108 inkluderer kontrollenheter 14B, 14C. Selv om kun to kanoner 108 er vist i eksempelet på fig. 2, kan andre utførelser inkludere ytterligere kanoner 108. Hver kontrollenhet 14 er koplet til brytere 16 og 18 (vist som 16A-16C og 18A-18C). Bryterne 18A-18C er kabelbrytere som kan sty-res av kontrollenhetene 14A-14C, mellom på- og av-stillinger for å åpne eller stenge for elektrisk strøm gjennom partier av kabelen 102. Når bryteren 18 er av, så er det parti av kabelen 102 som befinner seg nedenfor bryteren 18 isolert fra det parti av kabelen 102 som befinner seg ovenfor bryteren 18. Bryterne 16A-16C er detoneringsbrytere.

I sikkerhetsstykket 106 er detoneringsbryteren 16A ikke forbundet til en detoneringsinnretning. I kanonene 108 er imidlertid detoneringsbryterne 16B-16C forbundet til detoneringsbryterne 22B henholdsvis 22C. Hvis den er aktivert til en på-stilling tillater en detoneringsbryter 16 at det strømmer elektrisk strøm til en tilkoplet detoneringsinnretning 22 for å aktivere detoneringsinnretningen. Detoneringsinnretningen 22B, 22C inkluderer en EFI-detonator eller andre detonatorer. Detoneringsinnretningene 22B, 22C er ballistisk koplet til eksplosiver, så som rettede sprengladninger eller andre eksplosiver, for å utføre perforering.

Som angitt ovenfor, tilveiebringer sikkerhetsstykket 106 en passende mekanisme for å forbinde perforeringsverktøyet 104 til kabelen 102. Dette er fordi sikkerhetsstykket 106 ikke inkluderer en detoneringsinnretning 22 eller et annet eksplosiv, og således ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. Bryteren 18A i sikkerhetsstykket 106 er initialt i åpen posisjon, slik at alle kanonene i perforeringsverktøyet 104 er elektrisk isolert fra kabelen 102 ved hjelp av sikkerhetsstykket 106. På grunn av dette trekket skjer det ingen elektrisk armering av perforeringsverktøyet 104 før perforeringsverktøyet 104 er posisjonert nedihulls og bryteren 18A er lukket.

Et annet trekk som gjøres mulig ved hjelp av sikkerhetsstykket 106 er at kanonene 108 kan forarmeres (ved innkopling av hver detoneringsretning 22 i kanonen 108) under transport eller annen håndtering av perforeringsverktøyet 104. Selv om perforeringsverktøyet 104 transporteres ballistisk armert, isolerer dermed den åpne bryteren 18A i sikkerhetsstykket 106 kanonene 108 elektrisk fra ethvert aktiveringssignal under transport eller annen håndtering.

Fig. 3A-3B er flytskjema over en verktøyaktiveringsprosess, som utføres ved hjelp av aktiveringsprogramvaren 124 ifølge én utførelse. Før det gis tilgang for aktivering av perforeringsverktøyet 104, sjekker aktiveringsprogramvaren 124

(ved 202) om en autorisasjonskode har blitt mottatt. Autorisasjonskoden inkluderer en digital signatur, en brukerkode, et brukernavn og passord, eller en annen kode. Autorisasjonskoden kan lagres på et smartkort og kommuniseres til overflateenheten 100 gjennom smartkortgrensesnittet 148. Autorisasjonskoden kan alternativt

manuelt skrives inn av brukeren gjennom et brukergrensesnitt.

Hvis en autorisasjonskode har blitt mottatt og verifisert, bestemmer aktiveringsprogramvaren 124 (ved 204) hvilket tilgangsnivå brukeren har blitt tildelt. Brukere tildeles et hierarki av brukernivåer, hvor enkelte brukere tildeles et høyere tilgangsnivå, mens andre tildeles et lavere tilgangsnivå. For eksempel er en bruker med et høyere inngangsnivå autorisert til å aktivere perforeringsverktøyet for avfyring av kanoner. En bruker med et lavere tilgangsnivå kan kun være i stand til å sende forespørsler til perforeringsverktøyet for å bestemme konfigurasjonen til perforeringsverktøyet, og eventuelt å utføre en test av perforeringsverktøyet (uten å aktivere detoneringsinnretningene 22 i perforeringsverktøyet 104).

Aktiveringsprogramvaren 124 sjekker også (ved 206) dybden til perfore-ringsverktøyet 104 i brønnen. Aktivering av perforeringsverktøyet 104 er forhindret med mindre perforeringsverktøyet 104 er ved den korrekte dybde. Så lenge perfo-reringsverktøyet 104 ikke er ved en korrekt dybde, slik dette er bestemt (ved 208), er ytterligere handlinger forhindret. Så snart perforeringsverktøyet 104 er ved den korrekte dybde utfører imidlertid aktiveringsprogramvaren 124 (ved 210) forskjellige utspørringer av kontrollenhetene 14 i perforeringsverktøyet 100. Utspørring-ene kan inkludere bestemmelse av posisjonene til bryterne 16 og 18 i perforer-ingsverktøyet 104, statusen til kontrollenheten 14, konfigurasjonen og arrange-mentet av perforeringsverktøyet 104 (eksempelvis antall kanoner, forventede iden-tifikasjoner eller koder for hver kontrollenhet, etc), osv.

Så snart statusinformasjonen har blitt mottatt fra perforeringsverktøyet 104, sammenligner aktiveringsprogramvaren 124 (ved 212) informasjonen mot en for-ventet konfigurasjon av perforeringsverktøyet 104. Basert på utspørringene og sammenligningene som ble utført ved 210 og 212 bestemmer aktiveringsprogramvaren 124 (ved 214) om perforeringsverktøyet 104 funksjonerer korrekt eller har korrekt konfigurasjon. Hvis ikke avsluttes aktiveringsprosessen med at verktøyet 104 forblir deaktivert. Hvis det bestemmes at verktøyet funksjoner korrekt og har den forventede konfigurasjon, venter imidlertid aktiveringsprogramvaren 124 (ved 216) på mottak av en armeringskommando fra brukeren. Armeringskommandoen kan gis av brukeren gjennom brukergrensesnittet 128 ved overflateenheten 100, gjennom brukergrensesnittinnretningen 134, eller gjennom det fjerntliggende system 130.

Ved mottak av armeringskommandoen sjekker aktiveringsprogramvaren 124 (ved 214) igjen dybden til perforeringsverktøyet 104. Dette er for å sikre at perforeringsverktøyet 104 ikke har blitt hevet fra sin initiale dybde.

Deretter sjekker aktiveringsprogramvaren 124 (ved 220) etter forskjellige nedihulls omgivelsestilstander, inkludert trykk, temperatur, tilstedeværelse av gass eller væske, retningsawik i brønnhullet, osv.

Hvis den korrekte tilstand ikke er tilstede, som bestemt ved 224, kommuniserer aktiveringsprogramvaren 124 (ved 226) en angivelse til brukeren, så som gjennom brukergrensesnittet 128 i overflateenheten 100, displayet 146 i brukergrensesnittinnretningen 134, eller displayet 142 i det fjerntliggende system 130. Armering blir forhindret.

Hvis tilstanden i brønnen og posisjonen til perforeringsverktøyet 104 er korrekt utgir imidlertid aktiveringsprogramvaren 124 en armeringskommando (ved 228) til perforeringsverktøyet 100. Armeringskommandoen mottas av sikkerhetsstykket 106, som lukker kabelbryteren 18A som respons på armeringskommandoen. Kabelbryterne 18B, 18C kan valgfritt også aktueres til å lukkes på dette tids-punkt.

Aktiveringsprogramvaren 124 venter (ved 230) på mottak av en aktiveringskommando fra brukeren. Ved mottak av aktiveringskommandoen sjekker aktiveringsprogramvaren 124 på ny (ved 232) omgivelsestilstandene og dybden av pene-treringsverktøyet. Aktiveringsprogramvaren 124 sjekker også (ved 234) kanonens posisjon og orientering. Det kan være ønskelig å avfyre kanonen i en forhåndsbestemt vinkel i forhold til vertikalen. Videre kan de rettede sprengladninger til perfor-eringsverktøyet 104 orienteres til å avfyres i en bestemt retning, slik at orienteringen må verifiseres.

Hvis omgivelsestilstanden og kanonens posisjon er korrekt, som bestemt

ved 236, sender aktiveringsprogramvaren 124 (ved 238) aktiveringskommandoen til perforeringsverktøyet 104. Aktiveringskommandoen kan krypteres ved hjelp av aktiveringsprogramvaren 124 for kommunikasjon over kabelen 102. Kontrollenhetene 14 i perforeringsverktøyet 104 er i stand til å dekryptere den krypterte aktiveringskommandoen. I én utførelse er aktiveringskommandoen forsynt med den korrekte identifikatorkode for hver kontrollenhet 14. Hver kontrollenhet 14 sjekker

denne koden for å sikre at korrekt kode har blitt utstedt før aktivering av de passende brytere 16 og 18 for avfyring av kanonene 108 i perforeringsverktøyet 104.

I én sekvens avfyres kanonene 108 i perforeringsverktøyet 104 sekvensielt ved hjelp av en serie aktiveringskommandoer. I en annen sekvens gis aktiveringskommandoen samtidig til alle kanoner 108, idet hver kanon 108 er forprogrammert med en forsinkelse som spesifiserer forsinkelsestidsperioden mellom mottak av aktiveringskommandoen og avfyringen av kanonen 108. Forsinkelsene i de flere kanonene 108 kan være forskjellig.

Under og etter aktivering av perforeringsverktøyet 104, blir måledata innsamlet (ved 240) fra de forskjellige sensorene 114,116 og 152. De innsamlede måledata blir deretter kommunisert (ved 242) til brukeren.

Fig. 4 viser et flytskjema over en prosess for utførelse av sikker aktivering av et eksplosivt verktøy, så som perforeringsverktøyet 104, i henhold til en utfør-else. Et sentralt ledelsessted (ikke vist) tilveiebringer (ved 302) en profil for en bruker som inkluderer hans eller hennes tilknyttede identifikator, autorisasjonskode, personlige identifikasjonsnummer (pin) kode, digitalsignatur, og tilgangsnivå. Denne profilen lastes som et sertifikat (ved 304) inn i overflateenheten 100, hvor den lagres i lageret 122. Under bruk setter en bruker inn (ved 306) sitt smartkort i smartkortgrensesnittet 148 i overflateenheten 100. Overflateenheten 100 kan be om en pin-kode gjennom brukergrensesnittet 128, hvilket deretter skrives inn av brukeren. Overflateenheten 100 sjekker (ved 308) for å forsikre seg om at en bruker er autorisert til å bruke et system basert på det lagrede sertifikat, og informerer brukeren om at tilgang er innvilget.

Brukeren gir deretter ordre (ved 310) om armering av perforeringsverktøyet 104, hvilket mottas av overflateenheten 100. Som respons på dette, som omtalt ovenfor, sjekker overflateenheten 100 (ved 312) dybden til perforeringsverktøyet 104 og data fra andre sensorer fra perforeringsverktøyet 104 for å bestemme om det er sikkert å armere perforeringsverktøyet 104.

Brukeren utsteder deretter en avfyringskommando (ved 314), som mottas av overflateenheten 100. Overflateenheten 100 sjekker deretter (ved 316) om det er sikkert å aktivere perforeringsverktøyet 104, og i så fall, sender den en kryptert aktiveringskommando til perforeringsverktøyet 104.

Kontrollenheten 14A i sikkerhetsstykket 106 lagrer en privat nøkkel ved fremstilling. Den private nøkkel brukes av kontrollenheten 14A i sikkerhetsstykket 106 til å dekryptere aktiveringskommandoen (ved 318). Den dekrypterte aktiveringskommando blir deretter sendt videre til kanonene 108 for avfyring av kanonene.

Fig. 5 viser et flytskjema over en prosess for fjernaktivering av perforerings-verktøyet 104.1 konteksten på fig. 1 utføres fjernaktiveringen av en bruker ved det fjerntliggende systemet 130.1 eksempelet på fig. 5 er to brukere involvert i fjernaktivering av perforeringsverktøyet 104, idet bruker 1 befinner seg på brønnstedet og bruker 2 befinner seg ved det fjerntliggende system 130. Som tidligere autori-serer et sentralt styringssystem brukernavn og deres tilknyttede informasjon og tilgangsnivåer (ved 302) og kommuniserer sertifikater som inneholder profilene (ved 304) til overflateenheten 100 og til det fjerntliggende systemet 130 for lagring.

Ved overflateenheten 100 setter bruker 1 (ved 406) inn sitt smartkort i overflateenheten 100, sammen med brukerens pin-kode, for å gi ordre om fjernarmer-ing og aktivering av perforeringsverktøyet 104. Denne angivelsen kommuniseres (ved 408) fra overflateenheten 100 til det fjerntliggende systemet 130 over kommunikasjonsforbindelsen 132. Bruker 1 verifiserer også (ved 407) at alt er sikkert og klart til avfyring ved overflateenheten 100.

Bruker 2 setter inn sitt smartkort i smartkortgrensesnittet 150 i det fjerntliggende systemet 130 for å få tilgang til det fjerntliggende systemet 130. Så snart han er autorisert gir bruker 2 (ved 410) ordre om armering av perforeringsverktøyet 104. Overflateenheten 100 sjekker (ved 312) at bruker 2 er autorisert ved å akses-sere sertifikatet som er lagret i overflateenheten 100. Denne sjekken kan alternativt utføres av det fjerntliggende systemet 130.

Overflateenheten 100 sjekker deretter (ved 414) dybden til perforerings-verktøyet 104 sammen med data fra andre sensorer i perforeringsverktøyet 104

for å sikre at perforeringsverktøyet 104 er sikkert å armere. Så snart verifiseringen har blitt utført og kommunisert tilbake til det fjerntliggende systemet 130, utsteder bruker 2 en aktiveringskommando (ved 416) ved det fjerntliggende systemet 130. Overflateenheten 100 sjekker (ved 418) for å sikre at perforeringsverktøyet 104 er sikkert å aktivere, og sender deretter en kryptert aktiveringskommando. Den krypterte aktiveringskommando mottas av sikkerhetsstykket 106, hvor den krypterte aktiveringskommando dekrypteres (ved 420) av kontrollenheten 14A i sikkerhetsstykket 106.

Ifølge enkelte utførelser av oppfinnelsen er et annet trekk evnen til å teste perforeringsverktøyet 104 for å sikre at perforeringsverktøyet 104 funksjonerer korrekt. Testen kan utføres på brønnstedet eller i et monteringsverksted som befinner seg i en avstand fra brønnstedet. For å gjøre dette, som vist på fig. 6, er en testboks 500 koplet til perforeringsverktøyet 104 over en kommunikasjonsforbindelse 502 gjennom et kommunikasjonsgrensesnitt 504. Hvis testen utføres på brønnstedet, kan testboksen 500 implementeres i overflateenheten 100.1 monter-ingsverkstedet eller et annet sted er testboksen 500 en frittstående enhet. Testboksen 500 inkluderer en kommunikasjonsport 503 som er i stand til å utføre tråd-løse kommunikasjoner med kommunikasjonsporten 144 i brukergrensesnittinnretningen 134. Kommunikasjonene kan være i form av IR-kommunikasjoner, RF-kommunikasjoner, eller andre former for trådløse kommunikasjoner. Kommunikasjonene mellom brukergrensesnittinnretningen 134 og testboksen 500 kan også være over en ledningsforbindelse.

I én utførelse er forskjellige grafiske brukergrensesnitt (graphical user inter-face, GUI)-elementer (eksempelvis vinduer, skjermbilder, ikoner, menyer, osv.)

anordnet i displayet 146 i brukergrensesnittinnretningen 134. GUI-elementene inkluderer kontrollelementer så som menyelementer eller ikoner som kan velges av en bruker for å utføre forskjellige handlinger. GUI-elementene inkluderer også vis-ningsbokser eller felter hvor informasjon som vedrører perforeringsverktøyet 104 vises til brukeren.

Som respons på brukervalg av forskjellige GUI-elementer, sender brukergrensesnittinnretningen 134 kommandoer til testboksen 500 for å bevirke at en viss oppgave utføres av kontrollogikken i testboksen 500. Blant handlingene som utføres av testboksen 500 er overføring av signaler over kabelen 502 for å teste komponentene i perforeringsverktøyet 104. Tilbakemelding angående testen kommuniseres tilbake til testboksen 500, som i sin tur kommuniserer data over det trådløse mediet til brukergrensesnittinnretningen 134, hvor informasjonen presen-teres i displayet 146. Som et ekstra sikkerhetstrekk kan testboksen 500 også inkludere en smartkortleser eller en biometrisk innmatingsinnretning for å verifisere brukerens autorisasjon.

En mer detaljert beskrivelse av testboksen 500 og komponenter i perforer-ingsverktøyet 500 for å muliggjøre dette testtrekket er omtalt i nærmere detalj i US serienr. 09/997,021, benevnt "kommunikasjon med et verktøy", innlevert 28. nov-ember 2001, som herved inkorporeres ved denne referanse.

Hver av de forskjellige systemer og innretninger som her er omtalt inkluderer forskjellige programvarerutiner eller -moduler. Slike programvarerutiner eller

-moduler er kjørbare på korresponderende kontrollenheter eller prosessorer. Hver kontrollenhet eller prosessor inkluderer en mikroprosessor, en mikrokontroller, et prosesskort (inkludert ett eller flere mikroprosessorer eller mikrokontrollere), eller

andre kontroll- eller databehandlingsinnretninger. Som her benyttet refererer en "kontroller" til en maskinvarekomponent, en programvarekomponent, eller en kombinasjon av disse to. Selv om den her benyttes i entall, kan en "kontroller" også referere til flere maskinvarekomponenter, flere programvarekomponenter, eller en kombinasjon av disse.

Lagerinnretningene som det er referert til i denne beskrivelsen inkluderer én eller flere maskinlesbare lagringsmedier for lagring av data og instruksjoner. Lag-ringsmediene inkluderer forskjellige former for minne inkludert halvlederminneinn-retninger så som dynamiske eller statiske direkteminner (DRAM eller SRAM), slettbare og programmerbare leseminner (EPROM), elektrisk slettbare og programmerbare leseminner (EEPROM) og flashminner; magnetplater så som faste magnetplater, disketter og utskiftbare platelagre, andre magnetiske medier inkludert magnetbånd; og optiske medier så som kompaktplater (CD-er) eller digitale videoplater (DVD-er). Instruksjoner for de forskjellige programvarerutinene eller -modulene i de forskjellige innretningene eller systemene er lagret i respektive lag-ringsinnretninger. Når instruksjonene utføres av en respektiv kontrollenhet eller prosessor bevirker de at det korresponderende knutepunkt eller system utfører programmerte handlinger.

Instruksjonene i programvarerutinene eller -modulene lastes eller transporteres til hver innretning eller system på én av mange forskjellige måter. For eksempel blir kodesegmenter inkludert instruksjoner lagret på diskretter, CD- eller DVD-medier, en harddisk, eller som transporteres gjennom et nettverkgrensesnittkort, et modem eller en annen grensesnittretning, lastet inn i innretningen eller systemet og utført som korresponderende programvarerutiner eller -moduler. Ved laste-eller transportprosessen kommuniserer datasignaler som er innlemmet i bære-bølger (som overføres over telefonlinjer, nettverkslinjer, trådløse forbindelser, kab-ler og lignende) kodesegmentene, inkludert instruksjonene, til innretningen eller systemet. Slike bærebølger er i form av elektriske, optiske, akustiske, elektromag-netiske eller andre typer signaler.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med hensyn på et begrenset antall utførelser, vil fagpersoner innen området med støtte i denne beskrivelse forstå at det kan gjøres tallrike modifikasjoner og varianter fra denne. Det er meningen at de ledsagende krav dekker slike modifikasjoner og varianter som faller innenfor oppfinnelsens sanne idé og ramme.

Claims (32)

1. Fremgangsmåte til aktivering av et brønnverktøy (104) plassert nedihulls i en brønn, som omfatter: sjekking ved en overflateenhet (100) ved jordoverflaten av en autorisasjonskode til en bruker for å verifisere om brukeren har tilgang til å aktivere brønnverk-tøyet; mottak av data ved overflateenheten vedrørende en nedihullsomgivelse rundt brønnverktøyet; karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter at overflateenheten muliggjør aktivering av brønnverktøyet som respons på autorisasjonskoden og dataene som angir at nedihullsomgivelsen rundt brønnverktøyet oppfyller forhåndsbestemte ett eller flere kriterier for aktivering av brønnverktøyet.

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at overflateenheten umuliggjør aktivering av brønn-verktøyet som respons på dataene som angir at nedihullsomgivelsen rundt brønn-verktøyet ikke oppfyller forhåndsbestemte ett eller flere kriterier.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: mottak av en brukerkommando for aktivering av brønnverktøyet; og sending av en aktiveringskommando til brønnverktøyet hvis aktiveringen av brønnverktøyet er gjort mulig.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at sending av aktiveringskommandoen omfatter sending av en kryptert aktiveringskommando.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at den videre omfatter at brønnverktøyet dekrypterer den krypterte aktiveringskommando.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at dekrypteringen av den krypterte aktiveringskommando utføres ved bruk av en nøkkel lagret i brønnverktøyet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter mottak av brukerens autorisasjonskode fra informasjon lagret på et smartkort.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at mottak av autorisasjonskoden videre omfatter mottak av en personlig identifikasjonsnummerkode fra brukeren i tillegg til informasjonen lagret på smartkortet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at mottak av informasjonen lagret på smartkortet omfatter mottak av en digital signatur fra smartkortet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: tilveiebringelse av sensorer i brønnverktøyet; og kommunisering av data som angir nedihullsomgivelsen fra sensorene til overflateenheten.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor brønnverktøyet inneholder et eksplosiv, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter tilveiebringelse av ytterligere sensorer ved jordoverflaten for å detektere detonering av eksplosivet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter mottak av en kommando for aktivering av brønnverktøyet fra et fjerntliggende sted.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at mottaket av kommandoen fra det fjerntliggende stedet omfatter mottak av kommandoen over en trådløs forbindelse.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at mottaket av kommandoen over den trådløse for-bindelsen omfatter mottak av kommandoen over en radiofrekvensforbindelse.

15. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor brønnverktøyet omfatter et eksplosiv, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter: å motta en brukeranmodning til å oppheve sikringen til brønnverktøyet, idet muliggjøring av aktiveringen av brønnverktøyet omfatter å oppheve sikringen til brønnverktøyet.

16. Fremgangsmåten ifølge krav 15, karakterisert ved å motta en brukeranmodning til å aktivere brønnverktøyet: å utføre enda en kontroll av de data vedrørende til omgivelsen rund brønn-verktøyet; og som respons på brukeranmodningen om å aktivere brønnverktøyet og å utføre enda en kontroll av de data vedrørende til omgivelsen å sende en eller flere kommandoer til å aktivere verktøyet.

17. Fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved å motta data vedrørende omgivelsen rund brønnverktøyet omfatter å motta datavedrørende en dybde av brønnverktøyet nede i brønnen; og muliggjøring av aktiveringen av brønnverktøyet er en respons på autorisasjonskoden og data vedrørende dybden til brønnverktøyet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å motta autoriseringskoden med en biometrisk innmat-ingsanordning.

19. Fremgangsmåten ifølge krav 1 hvor brønnverktøyet har flere kanoner, idet hver kanon har en entydig kode, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter å sende en eller flere meldinger som inneholder de entydige kodene til å aktivere de tilhørende kanonene.

20. Fremgangsmåten ifølge krav 19, karakterisert ved at å sende de ene eller flere meldinger omfatter å sende én melding til alle kanoner.

21. Fremgangsmåten ifølge krav 20, videre omfattende å tilveiebringe et for-sinkelseselement i hver av kanonene for å spesifisere en forsinkelse mellom mot-takelsen av meldingen og avfyring av kanonen, karakterisert ved at forsinkelsen i en kanon er ulik forsinkelsen i minst en annen kanon.

22. Fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter å tilveiebringe flerfoldige til— gangsnivåer idet det å verifisere at brukeren er autorisert omfatter å bestemme et av de flerfoldige tilgangsnivåer assosiert med brukeren.

23. System til aktivering av et brønnverktøy (104) omfattende: en kontroller (100) som har et grensesnitt (138) for kommunikasjon med brønnverktøyet; idet kontrolleren videre har en sikkerhetsinnmatingsenhet (128,148) tilpasset til mottak av en autorisasjonskode; kontrolleren er tilpasset til å verifisere autorisasjonskoden; og grensesnittet er tilpasset til mottak av data som vedrører en nedihullsomgivelse for brønnverktøyet, karakterisert ved at kontrolleren er innrettet til å aktivere brønnverk-tøyet som en respons til en brukeranmodning, å sende en kommando fra sted ved jordoverflaten til et sted nedihulls til å aktivere brønnverktøyet etter å ha verifisert autorisasjonskoden og som respons til de mottatte data som vedrører omgivelsen til brønnverktøyet å tilfredsstille én eller flere forhåndsbestemte kriterier.

24. System ifølge krav 23, karakterisert ved at kontrolleren er tilpasset til å muliggjøre aktivering av brønnverktøyet som respons på verifisering av autorisasjonskoden og data som vedrører brønnverktøyets nedihullsomgivelse.

25. System ifølge krav 23, karakterisert ved at det videre omfatter et kommunikasjonsgrensesnitt som er tilpasset til trådløs kommunikasjon med et fjerntliggende sted.

26. System ifølge krav 25, karakterisert ved at kommunikasjonsgrensesnittet er tilpasset til kommunikasjon med det fjerntliggende sted ved bruk av radiofrekvenssignalering.

27. System ifølge krav 23, karakterisert ved at sikkerhetsinnmatingsenheten omfatter en smartkortleser tilpasset til mottak av informasjon lagret på et smartkort.

28. System ifølge krav 27, karakterisert ved at sikkerhetsinnmatingsenheten videre er tilpasset til å motta et passord fra en bruker.

29. System ifølge krav 23, karakterisert ved at dataene vedrørende nedihullsomgivelsen omfatter en dybde til brønnverktøyet ved nedihullsstedet.

30. System ifølge krav 23, karakterisert ved at kontrolleren er innrettet til å umuliggjøre aktiveringen av brønnverktøyet som en respons til dataene vedrørende nedihullsomgivelsen til brønnverktøyet, som viser at det ikke er trygg å aktivere brønnverktøyet.

31. System ifølge krav 23, karakterisert ved at sikkerhetsinnmatingsinnretningen omfatter en biometrisk innmatingsinnretning.

32. Gjenstand omfattende minst ett lagringsmedium som inneholder instruksjoner for styring av et brønnverktøy (104) som har et eksplosiv, hvor instruksjonene når de utføres bevirker et system til: mottak, gjennom en sikkerhetsinnmatingsinnretning (100), av en autorisasjonskode som er tilknyttet en bruker; verifisering, basert på autorisasjonskoden, av at en bruker har tillatelse til å aktivere brønnverktøyet med eksplosivet; motta data vedrørende en nedihullsomgivelse rund brønnverktøyet, karakterisert ved at instruksjonene når disse blir utført får systemet til å generere én eller flere meldinger for å sende dem til brønnverktøyet som har eksplosivet, for aktivering av verktøyet som respons til autoriseringskoden og data vedrørende nedihullsomgivelsen som svarer en eller flere forhåndsbestemte kriterier.