NO325128B1 - Redigeringsanordning og fremgangsmate til redigering - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

O ppfinnelsesfeltet

Foreliggende oppfinnelse angår en redigeringsanordning og en fremgangsmåte til redigering til utførelse av en redigeringsprosess så som en delingsprosess eller en kombinasjonsprosess for en eller flere filer som er registrert på et minnekort ved bruk av en FAT (fil allokeringstabell).

Beskrivelse av teknikkens stand

EEPROM (elektrisk slettbar programmerbar ROM) er et elektrisk omskrivbart minne

som krever stor plass fordi hver bit er satt sammen av to transistorer. Dermed er integrering av EEPROM begrenset. For å løse dette problem er det blitt utviklet et glimtminne som gjør det mulig å utføre en bit med en transistor ved bruk av et system som sletter alle biter. Glimtminnet ventes å være en etterfølger til vanlige registreringsmedier som for eksempel magnetplater og optiske plater.

Et minnekort som bruker et glimtminne er også tidligere kjent. Minnekortet kan lett

festes til en anordning og fjernes fra denne. En digital audioinnspillingsanordning/ -avspillingsanordning som bruker et minnekort i stedet for en vanlig CD (Compact Dise: varemerke) eller MD (Mini Dise: varemerke) kan frembringes.

Et filadministrasjonssystem som benyttes for en vanlig PC (personal computer) har betegnelsen FAT (fil allokeringstabell). I FAT-systemet, når en bestemt fil blir definert blir forhåndsbestemte parametere suksessivt stilt på filen. Dermed blir størrelsen på en fil variabel. En fil består av minst en administrasjonsenhet (sektor, gruppe, eller lignende). Data som svarer til administrasjonsenheten blir skrevet til en tabell som betegnes som FAT. I FAT-filsystemet kan en filstruktur lett utformes uten hensyn til de fysiske egenskaper for et registreringsmedium. Således kan FAT filsystemet benyttes for en magnetisk-optisk plate så vel som en diskett og en hardplate. I det ovennevnte minnekort er FAT-filsystemet benyttet.

En CD med hvilken audiodata er registrert behøver imidlertid ikke ha konseptet for FAT-systemet i det hele tatt. I tidsalderen for MD hvormed audiodata kan spilles inn pg avspilles blir musikkprogrammer spilt inn og redigert ved hjelp av et modifisert FÅT-' system som kalles link-P. Dermed kan selve systemet styres med en laveffektsdatabehandlingsenhet. Ved bruk av et system av denne art kan imidlertid data ' ikke utveksles med en PC (personlig datamaskin). Av den grunn er MD-systemet blitt utviklet som et isolert AV-system.

Link-P-systemet som benyttes i MD er dannet med en P-DFA (peker for defekt areal),

en P-tomt (peker for et tomt luke)område, P-FRA (peker for fritt areal) og P-TN01...P-TNo255. P-DFA representerer toppstillingen for en luke som inneholder informasjon

om en defekt på en MD. P-tomt areale representerer brukstilstanden for en luke. P-FRA representerer toppstillingen for en luke som benyttes til administrering av et innspillbart areal. P-TNol, P-TNo2,...., P-TNo255 representerer startstillingene for luker som svarer til individuelle musikkprogrammer.

I det følgende vil, med henvisning til figurene 42A til 42E, en prosess for suksessiv

søking etter innstillbare arealer som ligger på et registreirngsmedium blir beskrevet ved bruk av området PRA. På figurene 42A til 42E er volumet for FRA 03h. I dette tilfellet kan som vist på figur 42A luken 03h blir aksessert. Startaksessen og sluttaksessen som registreres i luken 03h representerer startadressen og sluttadressen for en del på disken.

Som vist på figur 42A viser lenkinformasjonen som er registrert i luken 03h at den neste lukeadresse er 18h. På denne måte blir som vist på fig. 42B luken 18h aksessert. Lenk-informasjon som er registrert i luken 18h viser at den neste lukeadresse er lFh.

Likeledes som vist på figur 42C blir luken lFh aksessert. Som vist på figur 42D blir, svarende til lenkinformasjonen i luke lFh en luke 2Bh aksessert. Som vist på figur 42E

blir svarende til lenk-formasjonen i luke 2Bh en luke E3h aksessert. På denne måte blir lenk-informasjon ettersporet inn til et null (00h) blir påvist som lenkinformasjon. På

denne måte blir adressene for innspillingsklare arealer som er spredt på MD anerkjent suksessivt. Som et alternativ, ved å styre et optisk opptak og ved suksessiv aksessering av disse adresser kan innspillingsklare arealer som er spredt på minnet frembringes. Likeledes, ved henvisning til P-DFA eller P-TNoN kan defekte områder som er spredt

på minnet aksesseres med hell.

Med Link-P systemet som benyttes for minidisken kan redigeringsprosessen som for eksempel en deleprosess og en kombineringsprosess for et eller flere musikkprogrammer lett utføres. Selv om musikkprogrammer kan redigeres med en vanlig optisk plate kan filer ikke redigeres med et vanlig ikke-flyktig minne. Som ved redigeringsprosessen som benytter Link-P-systemet kan en deleprosess eller en kombineringsprosess for et eller flere musikkprogrammer utføres ved redigering av FAT. Hvis imidlertid FAT er ødelagt kan redigeringsprosessen ikke utføres. Dessuten, etter at en fil er redigert kan den ikke bli aksessert. Særlig, når data omskrives til samme blokkposisjon i et glimtminne blir dets blokkposisjon tilintetgjort. For å motvirke dette problem blir data registrert på en slik at de ikke blir gjentatt registrert på samme blokk. Når data som er registrert i glimtminnet med denne fremgangsmåte blir gjentatt redigert dannes det defekte blokker. Når en blokk som er benyttet til å administrere FAT informasjonen blir ødelagt kan redigeringsprosessen ikke utføres. I tillegg kan den redigerte fil heller ikke bli aksessert.

Formål med og oppsummering av oppfinnelsen

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en redigeringsanordning og en fremgangsmåte til registrering med et ikke flyktig minne for tilføyelse av en attributtfil til begynnelsen av hver datafil og administrasjonsdeler som sprer minnet med attributtfilen for dermed å gjøre det mulig å utføre redigeringsprosessen selv om FAT arealet er ødelagt.

Et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse er en redigeringsanordning for redigering av en datafil når denne er registrert i et ikke-flyktig minne for segmentering av en enkel datafil som blir suksessivt reprodusert på blokker som hver har en på forhånd bestemt datalengde der det ikke-flyktige minnet har et dataareal for registrering av hver blokk sammen med en attributtfil med en på forhånd bestemt lengde og et administrasjonsareal for data til registreringsadministrasjon for administrering av en datafil som er registrert i dataarealet, hvilken redigeringsanordning omfatter en operasjonsinnretning for valg av to datafiler som er innspilt i dataarealet for dermed å utføre en kombinasjonsprosess for de valgte to datafiler, en separeringsinnretning for separering av en attributtfil fra en bakside datafil ved de valgte to datafiler, en redigeringsanordning for redigering av de administrasjonsdata som er registrert i administrasjonsarealet slik at de to datafiler blir logisk lenket og redigering av en attributtfil som er føyet til en forsidedatafil av de to valgte datafiler og en registreringsanordning for registrering av administrasjonsdataene som er redigert med redigeringsanordningen i administrasjonsarealet og registrering av attributtfilen som er tilføyet forsidedatafilen i dataarealet.

Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er en redigeringsanordning for redigering av en datafil som er registrert i et ikke-flyktig minne for segmentering av en enkel datafil som suksessivt registreres i blokker som hver har en på forhånd bestemt datalengde der det ikke-flyktige minnet har et dataområde for registrering av hver blokk sammen med en attributtfil som har en forhåndsbestemt lengde og et administrasjonsareal for registreringsadministrasjonsdata til administrasjon av en datafil som er registrert i dataarealet, hvilket redigeringsapparat omfatter en operasjonsinnretning for setting av et delepunkt for en bestemt datafil som er registrert t dataarealet, en redigeringsanordning for redigering av den tilføyede attributtfil og administrasjonsdataene som svarer til delepunktet for datafilen, satt av den opererende innretning, en frembringelsesanordning til frembringelse av en attributtfil for datafilen på baksiden av det delepunkt som er stilt av operasjonsinnretningen og en registreringsanordning for registrering av administrasjonsdataene som er redigert av redigeringsanordningen til administrasjonsområdet og registrering av den attributtfil som er tilføyet forsiden av datafilen til dataarealet.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et blokkskjema som viser oppbygningen av en digital inn-/avspiller som benytter et ikke-flyktig minnekort ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et blokkskjema som viser den innvendige oppbygning av en DSP 30 (digital singalprosessor) ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et blokkskjema som viser den innvendige oppbygning av et minnekort 40 ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser skjematisk oppbygningen av en filadministrasjonsstruktur på et minnekort som et lagerminne ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 viser skjematisk den fysiske struktur for data i et glimtminne 42 på minnekortet 40 ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 er en datastruktur for minnekortet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 7 viser skjematisk hierarkiet for filstrukturen på minnekortet 40.

Fig. 8 viser skjematisk datastrukturen på en reproduksjonsadministrasjonsfil PBLIST.MSF som er en deladressekatalog lagret på minnekortet 40. Fig. 9 viser skjematisk strukturen i det tilfellet der en ATRAC3 datafil er delt opp i blokker med en på forhånd bestemt enhetlig lengde og at attributtfiler er føyet til disse. Fig. 10A viser skjematisk filstrukturen før to filer er redigert med en kombineringsprosess. Fig. 10B viser skjematisk filstrukturen etter at to filer er redigert med en kombineringsprosess. Fig. 10C viser skjematisk filstrukturen etter at en fil er redigert med en deleprosess. Fig. 11 viser skjematisk datastrukturen for en reproduksjonsadministrasjonsfil PBLIST. Fig. 12A viser skjematisk datastrukturen for en topptekstdel av reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST. Fig. 12B viser skjematisk datastrukturen for en hoveddatadel av reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST. Fig. 12C viser skjematisk datastrukturen for en ytterligere informasjonsdatadel av reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST. Fig. 13 er en tabell som sammenholder viser typer på ytterligere informasjonsdata og deres kodeverdier. Fig. 14 er en tabell som sammenholder viste typer på ytterligere informasjonsdata og kodeverdier for disse. Fig. 15 er en tabell som sammenholder viste typer av ytterligere informasjonsdata og kodeverdier for disse.

Fig. 16A viser skjematisk datastrukturen for ytterligere informasjonsdata.

Fig. 16B viser skjematisk datastrukturen i det tilfellet der ytterligere informasjonsdata er et kunstnernavn. Fig. 16C viser skjematisk datastrukturen i det tilfellet ytterligere informasjonsdata er en copyright kode. Fig. 16D viser skjematisk datastrukturen i det tilfellet ytterligere informasjonsdata er en dato/tid-informasjon. Fig. 16E viser skjematisk datastrukturen i det tilfellet ytterligere informasjonsdata er en reproduksjonslogg.

Fig. 17 viser skjematisk en detaljert datastruktur for et ATRAC3 datafil.

Fig. 18 viser skjematisk datastrukturen for en øvre del av en attributt topptekst som utgjør en ATRAC3 datafil. Fig. 19 viser skjematisk datastrukturen for et midtparti av attributt-toppteksten som danner en ATRAC3 datafil.

Fig. 20 er en tabell som sammenholder registermåter, registertid og så videre.

Fig. 21 er en tabell som viser kopistyretilstander.

Fig. 22 er et skjematisk diagram som viser datastrukturen for en nedre del av attributt-toppteksten som utgjør en ATRAC3 datafil. Fig. 23 er et skjematisk diagram som viser datastrukturen for en topp-tekst til en datablokk for en ATRAC3 datafil. Fig. 24A til 24C er flytskjemaer som viser gjenopprettelsesmetoden ifølge foreliggende oppfinnelse i tilfellet et FTA-område ble ødelagt. Fig. 25 er et skjematisk diagram som viser filstrukturen på minnekortet 40 ifølge en andre utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 26 er et skjematisk diagram som viser forholdet mellom en sporinformasjonsadministrasjonsfil TRKLIST.MSF og en ATRAC3 datafil A3Dnnnnn.MSA. Fig. 27 er et skjematisk diagram som viser den detaljerte struktur for . sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST.MSF.

i

Fig. 28 er et skjematisk diagram som viser den detaljerte datastruktur for NAVN1 for administrering av et navn. Fig. 29 er et skjematisk diagram som viser den detaljerte struktur for NAVN2 for administrering av et navn. Fig. 30 er et skjematisk diagram som viser den detaljerte struktur av en ATRAC3 datafil A3Dnnnn.MSA. Fig. 31 er et skjematisk diagram som viser den detaljerte datastruktur for INFLIST.MSF (ytterligere informasjonsadministrasjonsfil) som representerer ytterligere informasjon.

Fig. 32 er et skjematisk diagram som viser den detaljerte datastruktur for en INFLIST.

MSF som representerer ytterligere informasjonsdata.

Fig. 33 er et flytskjema som viser en gjennopprettelsesmetode ifølge den andre utførelse av foreliggende oppfinnelse i det tilfellet da et FTA område ble ødelagt. Fig. 34 er skjemtatisk diagram som viser en minneavbildning som forklaring på dataoverganger i en kombinasjonsprosess for kombinering av særlige filer i minneavbildningsstrukturen (se fig. 6) ifølge den første utførelse. Fig. 35 A er et skjematisk diagram som viser minneavbildningen før de to filer blir kombinert. Fig. 35B er et skjematisk diagram som viser minneavbildningen etter at de to filer er kombinert. Fig. 36 er et flytskjema til forklaring av kombinasjonsprosessen ifølge den første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 37 er et skjematisk diagram som viser minneavbildningen som forklaring på dataoverganger i en deleprosess for deling av et bestemt program i minneavbildningsstrukturen (se fig. 6) ifølge den første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 38A er et skjematisk diagram som viser minneavbildningen før det særlige program er kombinert. Fig. 38B er et skjematisk diagram som viser minneavbildningen etter at det særlige program er kombinert. Fig. 39 er et flytskjema for å forklare deleprosessen i henhold til den første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 40 er et flytskjema som forklarer kombineringsprosessen ifølge den andre utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 41 er et flytskjema for å forklare deleprosessen ifølge den andre utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 42A er et skjematisk diagram som viser administrasjonsmetoden for en del av en brukertabell over innhold (U-TOC) (User-Table of Contents) for administrasjon av registrerbare områder som er fordelt på en vanlig magneto-optisk disk. Fig. 42B er et skjematisk diagram som viser en administrasjonsmetode for en del som er kombinert svarende til en del som er vist på figur 42A. Fig. 42C er et skjematisk diagram som viser en administrasjonsmetode for en del som er kombinert svarende til en del som vist på fig. 42B. Fig. 42D er et skjematisk diagram som viser en administrasjonsmetode for en del som er kombinert svarende til en del vist på fig. 42C Fig. 42E er et skjematisk diagram som viser en administrasjonsmetode for en del som er kombinert svarende til en del som er vist på fig. 42D.

Detaljert beskrivelse av de foretrukne utførelser

I det følgende blir en utførelse av foreliggende oppfinnelse beskrevet. Fig. 1 er et blokkskjema som viser strukturen for en digital audioopptaker/spiller som benytter et minnekort ifølge en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Den digitale audioopptaker/spiller tar opp og gjengir et digitalt audiosignal ved bruk av et uttagbart minnekort. Egentlig utgjør opptaker/spilleren et audiosystem sammen med en forsterker, en høyttaler, en CD-spiller en MD-opptaker, en avstemningsenhet osv. Det skal imidlertid påpekes at foreliggende oppfinnelse kan anvendes på andre audioopptakere. Med andre ord kan foreliggende oppfinnelse anvendes på bærbart opptaks/avpillingsutstyr. I tillegg kan foreliggende oppfinnelse benyttes i en enhet for anbringelse på fjærnsynsapparatet til opptak av digitale audiodata som sirkulerer som en satelittdatakommunikasjon, en digital kringkasting eller internett. Videre kan foreliggende oppfinnelse anvendes på et system som spiller inn/gjengir data for levende bilder og data for stille bilder i stedet for audiodata. Systemet i henhold til denne utførelse av foreliggende oppfinnelse kan spille inn og gjengi ytterligere informasjon som for eksempel andre bilder og tekst enn digitale audiosignaler.

Innspillings/avspillingsanordninger har en audiokoder/dekoder-IC 10, en sikkerhets-IC 20, en DSP (digital signal prosessor) 30. Hver av disse anordninger er dannet av en enkelbrikke-IC (integrert krets). Innspillings/avspillingsanordningen har et uttakbart minnekort 40. Enkelbrikke IC for minnekortet 40 har et glimtminne (ikke-flyktig minne), en minnestyreblokk og en sikkerhetsblokk. Sikkerhetsblokken har en DES (Data Encryption Standard) krypteringskrets. Ifølge denne utførelse kan innspillings/avspillingsanordningen gjøre bruk av en mikrodatamaskin i stedetfor den digitale signalprosessor DSP 30.

Audiokoder/dekoderen IC 10 har et audiogrensesnitt 11 og en koder/dekoderblokk 12. Koder/dekoderblokken 12 koder digitale audiodata svarende til en meget effektiv kodemetode og skriver de kodede data til minnekortet 40.1 tillegg koder/dekoderblokken 12 kodede data som blir lest fra minnekortet 40. Som den meget effektive kodemetode anvendes ATRAC3 formatet som er en modifikasjon av ATRAC (Adaptive Transform Acoustic Coding) formatet som benyttes i minidisker (MD).

IATRAC3 formatet blir audiodata som utvalgsbehandles ved 44,1 kHz og kvantiseres med 16 biter meget effektivt kodet. IATRAC3 formatet er den minste dataenhet med audiodata som behandles en lydenhet (SU). 1 SU er data fra 1024 utvalg (1024 x 16 biter x 2 kanaler) komprimeres til data med flere hundre byter. Varigheten av 1 SU er omtrent 23 msek. I denne meget effektive kodemetode blir datamengden med audiodata komprimert til data som er rundt 10 ganger mindre enn de opprinnelige data. På samme måte som med ATRAC 1 formatet som benyttes for minidisker vil audiosignalet som er komprimert og dekomprimert svarende, til ATRAC3-formatet bli mindre forringet i

audiokvalitet. En linjeinngangsvelger 13 kan stilles for å føre det utgående reproduksjonssignal fra en MD, utgangssignalet fra en avtemningsanordning eller

utgangsreproduksjonssignalet fra et bånd til A/D-omformer 14. A/D omformeren 14 omformer inngangslinjesignalet til et digitalt audiosignal (utvalgsgfrekvens=44,l kHz; antall kvatiseirngsbiter = 16). En digital inngangsvelger 16 kan stilles for å føre det digitale utgangssignal fra en MD, en CD eller CS (digital satelittkringkasting) til en digital inngangsmottaker 17. Det digitale inngangssignal blir overført for eksempel med en optisk kabel. Et utgangssignal fra den digitale inngangsmottaker 17 tilføres en utvalgstaktomforrner IS. Utvalgstaktomformeren 15 omformer det digitale inngangssignal til et digitalt audiosignal (utvalgsfrekvens = 44,1 kHz; antall kvantiseringsbiter = 16).

Koder/dekoderblokken 12 i audio koder/dekoderen IC 10 fører kodede data til en DES krypteringskrets 22 gjennom et grensesnitt 21 for sikkerhets IC 20. DES (data encryption standard) krypteringskretsen 22 har en FIFU 23 (først inn, først ut 23). DES krypteringskretsen 22 er slik innrettet at den beskytter copyright til innholdet. Minnekortet 40 har også en DES krypteringskrets. DES krypteringskretsen 22 i innspillings/avspillingsanordningen har et flertall mastemøkler og en anordningsunik lagernøkkel. DES krypteringskretsen 22 har også en slumptallgenererende krets. DES krypteringskretsen 22 kan dele en pålitelighetsprosess og en sesjonsnøkkel med minnekortet som har DES krypteringskretsen. I tillegg kan DES krypteringskretsen 22 omkryptere data med lagernøkkelen for DES krypteringskretsen.

De krypterte audiodata som er utgang for DES krypteringskretsen 22 tilføres en digital signalprosessor DSP 30. DSP 30 kommuniserer med minnekortet 40 gjennom et grensesnitt. I dette eksempel er minnekortet 40 festet til en løsbar holdemekanisme (ikke vist) i innspillings/avspillingsanordningen. DSP 30 skriver de krypterte data til glimtminnet i minnekortet 40. De krypterte data blir serielt overført mellom DSP 30 og minnekortet 40.1 tillegg er et SRAM (statisk direkte lager) 31 koblet til DSP 30. SRAM 31 skaffer innspillings/avspillingsanordningen tilstrekkelig lagerkapasitet til å kunne styre minnekortet 40.

Et bussgrensesnitt 32 er koblet til DSP 30. Data tilføres fra en ekstern styrer (ikke vist) til DSP 30 gjennom en buss 33. Den. eksterne styrer styrer alle operasjoner i audiosystemet. Den eskterne styrer tilfører data som for eksempel en innspillingskommando eller en avspillingskommando som frembringes i samsvar med en brukers betjening gjennom en operasjonsdel til DSP 30 gjennom bussgrensesnittet 32.1 tillegg tilfører den eksterne styrer ytterligere informasjon som for eksempel bildeinformasjon og tegninformasjon til DSP 30 gjennom bussgrensesnittet 32. Bussen

33 er en toveis kommunikasjonsbane. Ytterligere informasjon som blir lest fra minnekortet 40 tilføres den eksterne styrer gjennom DSP 30, bussgrensesnittet 32 og bussen 33.1 virkeligheten er den eksterne styrer anbrakt for eksempel i en forsterkerenhet i audiosystemet. I tillegg får den eksterene styrer en visningsdel til å vise ytterligere informasjon, operasjonstilstanden for innspillingsanordningen osv. Visningsinnretningen er delt med audiosystemet. Siden data som utveksles gjennom

bussen 33 ikke er copyright beskyttede data blir de ikke kryptert.

De krypterte audiodata som leses fra minnekortet 40 av DSP 30 blir dekryptert av

sikkerhets IC 20. Audiokoder/dekoderen IC 10 dekoder de kodede data svarende til ATRAC3 formatet. Utgangsdata fra audiokoder/dekoderen 10 tilføres en D/A omformer 18. D/A omformeren 18 omformer utgangsdataene fra audiokoder/dekoderen 10 til et analogt signal. Det analoge audiosignal tilføres en linjeutgangsklemme 19.

Det analoge audiosignal tilføres en forsterkerenhet (ikke vist) gjennom

linjeutgangsklemmen 19. Det analoge audiosignal blir gjengitt fra en høyttaler eller en hodetelefon. Den eksterne styrer tilfører et dempesignal til D/A omformeren 18. Når dempesignalet representerer en dempet tilstand hindrer den eksterene styrer audiosignalet i å komme som utgang fra linjeutgangsklemmen 19.

Fig. 2 er et blokkskjema som viser den interne struktur for den digitale signalprosessor DSP 30. På fig. 2 omfatter DSP 30 en kjerne 34, et glimtminne 35, et statisk direkte

lager SRAM 36, et bussgrensesnitt 37 et minnekortgrensesnitt 38 og grensesnittbroer.

DSP 30 har samme funksjon som en mikrodatamaskin. Kjernen 34 er ekvivalent med en sentral prosessorenhet CPU. Glimtminnet 35 lagrer et program som får DSP 30 til å

utføre prosesser som er bestemt på forhånd. SRAM 36 og den eksterne SRAM 31 blir benyttet som et direkte minne RAM i innspillings/avspillingsanordningen.

DSP 30 styrer skriveprosessen for skriving av krypterte audiodata og ytterligere

informasjon til minnekortet 40 svarende til et operasjonssignal for eksempel en innspillingskommando som mottas gjennom bussgrensesnittene 32 og 37 og en leseprosess for lesing av disse derfra. DSP 30 er med andre ord anbrakt mellom applikasjonsprogramvaresiden for det audiosystem som spiller inn/avspiller audiodata og ytterligere informasjon og minnekortet 40. DSP 30 er i virksomhet når minnekortet;;. 40 aksesseres. I tillegg settes DSP 30 i drift svarende til programvare som for eksempel ;. et filsystem. ^-fø"?'.

DSP 30 administrerer filer som er lagret i minnekortet 40 med det FAT (filalokkeringstabell) systemet som benyttes i vanlige personlige datamaskiner. I tillegg til filsystemet ifølge utførelsen av foreliggende oppfinnelse benyttes en administrasjonsfil. Administrasjonsfilen vil bli beskrevet senere. Administrasjonsfilen benyttes til å administrere de datafiler som er lagret i minnekortet 40.

Administrasjonsfilen som den første filadministrasjonsinformasjon benyttes til å administrere audiodatafiler. På den annen side benyttes FAT som den andre fil-administrerende informasjon til å administrere alle filer som innbefatter audiodatafiler og administrasjonsfiler som er lagret i glimtminnet i minnekortet 40.

Administrasjonsfilen er lagret i minnekortet 40. FAT skrives til glimtminnet sammen

med ruteadressekatalogen osv. før minnekortet 40 sendes ut. Detaljene ved filalokkeringstabellen FAT vil bli beskrevet senere.

Ved utførelsen ifølge foreliggende oppfinnelse blir, for å beskytte copyright for dataene,

de audiodata som er blitt komprimert svarende til ATRAC3 formatet kryptert. På den annen side, siden det ikke er nødvendig å beskytte copyright for administrasjonsfilen blir de ikke-kryptert. Det finnes to typer minnekort som er en krypteringstype og en ikke-krypteringstype. Imidlertid er et minnekort for bruk med

innspillings/avspillingsanordningen som spiller inn copyright beskyttede data begrenset til krypteringstypen.

Stemmedata og bildedata som er spilt inn av brukere blir innspilt på minnekort som er

av ikke-krypteirngstypen.

Fig. 3 er et blokkskjema som viser den innvendige struktur for minnekortet 40.

Minnekortet 40 omfatter en styreblokk 41 og et glimtminne 42 som er strukturert som

en enkelbrikke integrert krets IC. Et toveis serielt grensesnitt er anbrakt mellom DSP 30

i innspillings/avspillingsanordningen og minnekortet 40. Det toveis serielle grensesnitt er dannet av 10 linjer som er en klokkelinje SCK for sending av et klokkesignal som overføres sammen med data, en statuslinje SBS for sending av et signal som representerer en status, en datalinje DIO for sending av data, en brytelinje INT, to jordlinjer GND, to INT linjer og to reserverte linjer.

Klokkelinjen SCK benyttes til overføring av et klokkesignal synkronisert med data. Statuslinjen SBS benyttes til overføring av et signal som representerer status for minnekortet 40. Datalinjen DIO benyttes til innføring og utføring av en kommando og av krypterte audiodata. Avbruddlinjen LNT benyttes til overføring av et avbruddssignal , som får minnekortet 40 til å avbryte DSP 30 for innspillings/avspillingsanordningen. Når minnekortet 40 er festet til avspillings/innspillingsanordningen frembringer minnekortet 40 brytersignalet. Ved utførelser ifølge oppfinnelsen blir imidlertid avbruddslinjen INT koblet til jord siden avbruddssignalet overføres gjennom datalinjen

DIO.

En seriell/parallell omformende, parallell/seriell omformende og grensesnittblokk (S/P, P/S, I/F blokk) 43 er et grensesnitt som ligger mellom den digitale prosessor DSP 40 i innspillings/avspillingsanordningen og styreblokken 41 på minnekortet 40. S/P og P/S og grensesnittblokken IF 43 omformer serielle data som mottas fra DSP 30 i innspillings/avspillingsanordningen til parallelldata og tilfører parallelldataene til styreblokken 41.1 tillegg omformer S/P, P/S og grensesnittblokken IF 43 parallell data som mottas fra styreblokken 41 til serielle data og tilfører de serielle data til DSP 30. Når S/P, P/S og grensesnitt IF blokken 43 mottar en kommando og data gjennom datalinjen DIO vil S/P, P/S og grensesnitt IF blokken 43 skille disse som er normal aksessert til glimtminnet og de som er kryptert.

I det format hvorav data overføres gjennom datalinjen DIO blir data overført etter at en kommando er overført. S/P, P/S og grensesnitt IF blokken 43 påviser koden for en kommando og bestemmer om koden og dataene er de som normalt blir aksessert eller de som er kodet.

Alt etter det bestemte resultat vil S/P, P/S og grensesnitt IF blokken 43 lagre en kommando som normalt blir aksessert til et kommandoregister 44 og lagre data som normalt blir aksessert til en sidebuffer 45 og skriveregister 46. Sammen med skriveregisteret 46 har minnekortet 40 en kodefeilkorrigerende kodekrets 47. Den kodefeil korrigerende kodekrets 47 frembringer en redundant kode som er en feilkorrigerende kode for data som er midlertidig lagret i sidebufferen 45.

Utgangsdata fra kommandoregisteret 44, sidebufferen 45, skriveregisteret 46 og den kodefeilkorrigerende kodekrets 47 tilføres et glimtminnegrensesnitt og en sekvenser (i det følgende betegnet som minne I/F og sekvenser) 51. Minne IF og sekvenseren 51 er et grensesnitt som er anbrakt mellom styreblokken 41 og glimtminnet 42 og styrer datautvekslingen mellom disse. Data skrives til glimtminnet gjennom minne IF og sekvenser 51.

Audiodata som er blitt komprimert svarende til ATRAC3 formatet og skrevet til glimtminnet (i det følgende blir disse audiodata betegnet som ATRAC3 data) blir kryptert av sikkerhets IC 20 i innspillings/avspillingsanordningen og sikkerhetsblokken 52 på minnekortet 40 for å beskytte copyright for ATRAC3 dataene. Sikkerhetsblokken 52 omfatter en buffer 53, en DES krypteringskrets 54 og et ikke-flyktig minne 55.

Sikkerhetsblokken 52 på minnekortet 40 har et flertall pålitelighetskontrollerende nøkler og en unik lagernøkkel for hvert minnekort. Det ikke-flyktige minnet 55 lagrer en nøkkel som er nødvendig for kryptering av data. Nøkkelen som er lagret i det ikke-flyktige minnet 55 kan ikke bli analysert. Ifølge utførelsen er for eksempel en lagernøkkel lagret i det ikke-flyktige minnet 55. Sikkerhetsblokken 52 har også en slumptallgenererende krets. Sikkerhetsblokken 52 påliteligkontrollerer en innspillings/avspillingsanordning som skal benyttes og deler dermed en sesjonsnøkkel. I tillegg omkrypterer sikkerhetsblokken 52 innehold med lagernøkkelen gjennom DES krypteringskretsen 54.

Når for eksempel minnekortet 40 er festet til innspillings/avspillingsanordningen blir de gjensidig pålitelighetskontrollert. Den integrerte sikkerhetskrets IC 20 i innspillings/avspillingsanordningen og sikkerhetsblokken 52 på minnekortet 40 blir innbyrdes pålitelighetskontrollert. Når innspillings/avspillingsanordningen har pålitelighetskontrollert det tilknyttede minnekort 40 som et anvendelig minnekort og minnekortet 40 har pålitelighetskontrollert innspillings/avspillingsanordningen som en anvendelig innspillings/avspillingsanordning er de innbyrdes pålitelighetskontrollert. Etter at den innbyrdes pålitelighetskontrollprosessen er vellykket utført frembringer innspillings/avspillingsanordningen og minnekortet 40 respektive sesjonsnøkler og deler dem med hverandre. Hver gang innspillings/avspillingsanordningen og minnekortet 40 pålitelighetskontrollerer hverandre frembringer de respektive sesjonsnøkler.

Når innehold er skrevet til minnekortet 40 krypterer innspillings/avspillingsanordningen en innholdsnøkkel med en sesjonsnøkkel og fører de krypterte data til minnekortet 40. Minnekortet 40 dekrypterer innholdsnøkkelen med sesjonsnøkkelen, omkrypterer innholdsnøkkelen med en lagernøkkel og fører innholdsnøkkelen til innspillings/avspillingsanordningen. Lagernøkkelen er en unik nøkkel for hver minnekort 40. Når innspillings/avspillingsanordningen mottar den krypterte innholdsnøkkel foretar innspiUings/avspillingsanordningen en formateringsprosess for den krypterte innholdsnøkkel og skriver den krypterte innholdsnøkkel og det krypterte innhold til minnekoret 40.

I den ovenstående avsnitt ble skriveprosessen for minnekortet 40 beskrevet. I det følgende vil leseprosessen for minnekortet 40 bli beskrevet. Data som er lest fra glimtminne 42 tilføres sidebufferen 45, leseregisteret 48 og feilkorresjonskretsen 40 gjennom minnegrensesnittet IF og sekvenseren 51. Det feilkorrigerende krets 49 korrigerer en feil ved de data som er lagret i sidebufferen 45. Utgangsdata fra sidebufferen 45 som er blitt feilkorrigert og utgangsdata fra leseregisteret 48 blir tilført S/P, P/S og IF blokken 43. Utgangsdataene fra S/F, P/S og IF blokken 43 tilføres den digitale signalprosessor DSP 30 for innspillings/avspillingsanordningen gjennom det ovennevnte serielle grensesnitt.

Når data leses fra minnekortet 40 blir innholdsnøkkelen som er kryptert med lagernøkkelen og innholdskryptert med blokknøkkelen lest fra glimtminnet 42. Sikkerhetsblokken 52 dekrypterer innholdsnøkkelen med lagernøkkelen. Sikkerhetsblokken 52 omkrypterer det dekrypterte nøkkel med sesjonsnøkkelen og overfører den omkrypterte innholdsnøkkel til innspillings/avspillingsanordningen. Innspillings/avspillingsanordningen dekrypterer innholdsnøkkelen med den mottatte sesjonsnøkkel og frembringer en blokknøkkel med den dekrypterte innholdsnøkkel. Innspillings/avspillingsanordningen dekrypterer suksessivt de krypterte ATRAC3 data.

Et konfigurerende ROM 50 er et minne som lagrer partisjonsinformasjon, forskjellige typer attributtinformasjon og så videre fra minnekortet 40. Minnekortet 40 har også en slettebeskyttende bryter 60. Når bryteren 60 er i slettebeskyttende stilling vil, selv om en komando får minnekortet 40 til å slette data som er lagret i glimtminne 42 og tilføres fra innspillings/avspillingsanordningens side til minnekortet 40 blir minnekortet 40 sperret fra å slette de data som er lagret i glimtminnet 42. En oscillasjonsteller OSS tell. 61 er en oscillator som frembringer et klokkesignal som blir referansen for tidsstyringen av prosessen i minnekortet 40.

Fig. 4 viser skjematisk hierarkiet for prosessene ved de filsystem for datamaskinsystemet som benytter et minnekort som lagermedium. På hierarkiet er det hierarkiske toppnivå et applikasjonsprosesslag. Applikasjonsprosesslaget følges av et fil-administrerende prosesslag, et logisk adresseadministrerende lag, et fysisk adresseadministrerende lag og et glimtminne aksesslag. I den ovennevnte hierarkiske :struktur er filadministrasjonsprosesslaget FAT filsytemet. De fysiske adresser er tildelt

..individuelle blokker i glimtminnet. Forholdet mellom blokkene i glimtminnet og dets

fysiske adresser varierer ikke. Logiske adresser er adresser som blir logisk behandlet i filadministrasjonsprosesslaget.

Fig. S viser skjematisk den fysiske struktur for data som behandles i glimtminnet 42 på minnekortet 40.1 minnet 42 blir en dataenhet (betegnet som segment) delt opp i et på forhånd bestemt antall blokker (fast lengde). En blokk er delt opp i et på forhånd bestemt antall sider (fast lengde). I glimtminnet blir data slettet som hver blokk om gangen. Data skrives til glimtminnet 42 eller leses fra dette som en side om gangen. Størrelsen på hver blokk er den samme. Likeledes er størrelsen på hver side den samme.

En blokk består av side 0 til side m. For eksempel har en blokk en lagerkapasitet på for eksempel 8 KB (kilobyter) eller 16 KB. En side har en lagerkapasitet på 512 B (byter).

Når en blokk har en lagerkapasitet på 8 KB blir den samlede lagerkapasitet for

glimtminnet 42 4 MB (512 blokker) eller 8 MB (1024 blokker). Når en blokk har en lagerkapasitet på 16 KB blir den samlede lagerkapasitet for glimtminnet 42 16 MB

(1024 blokker), 32 MB (2048 blokker) eller 64 MB (4096 blokker).

En side består av en datadel på 512 byter og en redundant del på 16 byter. De første tre byter i den redundant del er en overskrevet del som blir omskrevet hver gang dataene

blir oppdatert. De første tre byter inneholder som rekkefølge et blokkstatusområde, et sidestatusområde og et oppdateringsstatusområde. De gjenværende 13 byter i den redundant del er faste data som avhenger av innholdet i datadelen. De 13 byter har et administrasjonsflaggområde (1 byte), et logisk adresseområde (2 byter), et format reserveområde (5 byter) et dispersjonsinformasjons ECC kodefeilkorrigerende område (2 byter), og et data ECC område (3 byter). Dispersjonsinformasjonens ECC område inneholder redundant data for en feilkorreksjonsprosess mot

administrasjonsflaggområdet, det logiske adresseområdet og formatreserveområdet.

Data ECC område inneholder redundant data for en feilkorreksjonsprosess mot 512-

byte data.

Administrasjonsflaggområdet inneholder et systemflagg (1: brukerblokk, 0: startblokk),

et omformningstabellflagg (1: ugyldig, 0: tabellblokk) et kopieringshindrende flagg (1:

OK, 0: NG), og et aksesstillatelsesflagg (1: fritt, 0: lesning beskyttet).

De første to blokker - blokkene 0 og 1 er startblokker. Blokk 1 er en støtte for blokk O. Startblokkene er toppblokker som er gyldige i minnekortet. Når minnekortet itlkri^w;./. innspillings/avspillingsanordningen blir startblokkene aksessert først. De øvrige%.ipk^er.: V er brukerblokker. Side 0 i startblokken inneholder et topptekstområde, et systeminnføirngsområde, og et start- og attributtinformasjonsområde. Side 1 i startblokken inneholder et sperret blokkdataornråde. Side 2 i startblokken inneholder en KIS (kortinformasjonsstruktur)/IDI (identifiser driv informasjon) område.

Toppteksområdet i startblokken inneholder en startblokk ID og antallet og effektive innføringer. Systeminnføringene er startstillingen for de sperrede blokkdata, dens datastørrelse, dens datatype, datastartposisjonen for KIS/IDI området, datastørrelsen av dette og dets datatype. Start- og attributtinformasjonen inneholder minnekorttype (lesetype, omkrivbar type eller hybrid type), blokkstørrelse, antallet av blokker, det samlede antall av blokker, sikkerhets/ikke-sikkerhetstypen, kortets fabrikkasjonsdata,

dato for fabrikkasjon) osv.

Siden glimtminnet har en begrensning når det gjelder antall ganger omskrivning kan

utføres på grunn av forringelsen av isolasjonsfilmen er det nødvendig å hindre det samme lagerområdet (blokk) i å bli aksessert på en konsentrert måte. Når således data ved en bestemt logisk adresse som er lagret ved en særlig fysisk adresse omskrives, blir oppdaterte data for en bestemt blokk skrevet til en ikke brukt blokk i stedetfor den opprinnelige blokk. Når data er oppdatert på denne måte forandres forholdet mellom den logiske adresse og den fysiske adresse. Denne prosess er betegnet som bytteprosess. Som følge av dette blir den samme blokk hindret i å bli konsentrert aksessert. På denne måte kan tjenestetiden for glimtminnet forlenges.

Den logiske adresse er knyttet til data som skrives til blokken. Selv om blokken med de opprinnelige data er forskjellig fra blokken med oppdaterte data blir adressen i filalokkeringstabellen FAT ikke forandret. Dermed kan de samme data bli aksessert på en riktig måte. Siden denne bytteprosess utføres er det nødvendig med en omformningstabell som sammenholder logiske adresser og fysiske adresser (denne tabell blir betegnet som en logisk-fysisk adresseomformningstabell). Med henvisning til den logiske-fysiske adresseomformningstabell frembringes en fysisk adresse som svarer til en logisk adresse som er angitt på fil alokkeringstabellen FAT. Dermed kan en blokk som er angitt med en fysisk adresse aksesseres.

Den digitale signalprossor DSP 30 lagrer den logiske-fysiske adresse

omformningstabell i SRAM. Når lagerkapasiteten for RAM er liten kan den logiske-fysiske adresseomformningstabell lagres i glimtminnet. Den logiske-fysiske adresseomformningstabell sammenholder logiske adresser (to byter) som er sortert i stigende rekkefølge med fysiske adresser (to byter). Siden den maksimale

lagringskapasitet i glimtminnet er 128 MB (8192 blokker) kan 8192 adresser bli angitt med to byter. Den logiske-fysiske adiesseomformningstabell administreres for hvert segment. På denne måte blir størrelsen på den logiske-fysiske

adresseomformningstabell proporsjonal med lagringskapasiteten i glimtminnet. Når lagringskapasiteten for glimtminnet er 8 MB (to segmenter) benyttes to sider som den logiske-fysiske adresseomformningstabell for hvert av segmentene. Når omformningstabellen blir lagret i glimtminnet vil en på forhånd bestemt bit av administrasjonsflaggområdet i den redundant del i hver side representere om den aktuelle blokk er en blokk inneholdende den logiske-fysiske adresseomformningstabell eller ikke.

Det ovenfor beskrevne minnekort kan benyttes sammen med FAT filsystemet i et personlig datamaskinsystem på samme måte et plateformet registreringsmedium. Glimtminnet har et IPL område, et FAT område og et rutekatalogområde (ikke vist på fig. S). IPL området inneholder adressen for et program som til å begynne med initialt lastes i minnet for innspillings/avspillingsanordningen. I tillegg inneholder IPL området forskjellige typer minneinformasjon. FAT området inneholder informasjon som er knyttet til blokker (grupper). FAT har angitt ubenyttede blokker, neste blokknummer, defektive blokker og det siste blokknummer. Rutekatalogområdet inneholder kataloginnføringer som er en filattributt, en oppdateringsdato (dag, måned, år) filstørrelse osv.

I det følgende blir det med henvisning til fig. 6 beskrevet en administrasjonsmetode som bruker FAT tabellen.

Fig. 6 viser skjematisk en minneavbildning. Toppområdet av minneavbildningen er en del av en partisjonstabell. Partisjonstabelldelen følges av et blokkområde, en startsektor, et FAT-område, et rotkatalogområde, et delkatalogområde og et dataområde. På minneavbildningen er logisk adresse blitt omformet til fysiske adresser ifølge den logiske-fysiske adresseomformningstabell.

I startsektoren blir FAT området, FAT støtteområdet, rotkatalogområdet, delkatalogområdet og dataområdet betegnet som FAT partisjonsområdet.

Partisjonstabelldelen inneholder startadressen og sluttadressen for FAT partisjonsområdet.

FAT som benyttes for vanlige disketter har ikke en slik partisjonstabell. Siden det første spor bare har en partisjonstabell finnes det også et blankt område. Startsektoren inneholder størrelsen på FAT strukturen (12 bit FAT eller 16 bit FAT) gruppestørrelsen og størrelsen på hvert område. FAT benyttes til å administrere posisjonen for en fil som er registrert i dataområdet. FAT kopiområdet er et FAT støtteområde. Rutekatalogområdet inneholder filnavn, deres startgruppeadresser og forskjellige attributter de har. Rutekatalogområdet benytter 32 byter pr fil.

Delkatalogområdet oppnås med en katalogattributtfil som katalog. I utførelsen på fig. 6 har delkatalogområdet fire filer med betegnelsene PBLIST.MSF, CAT.MSF, DOG.MSF og MAN.MFA. Delkatalogområdet benyttes til å administrere filnavnene og registere posisjoner på FAT. Med andre ord blir luken for filnvanet CAT.MSF tildelt adresse "5" på FAT. Luken for filnavnet DOG.MSF blir tildelt adressen "10" på FAT. Et område etter gruppe 2 benyttes som et dataområde. I denne utførelse er det spilt inn audiodata som er blitt komprimert ifølge ATRAC3 formatet. Toppluken for filnavnet MAN.MSA er tildelt adressen "110" på FAT. Ifølge denne utførelse av foreliggende oppfinnelse er audiodata med filnavn CAT.MSF spilt inn på gruppe 5 til 8. Audiodata for DOG-1 som den første halvdel av filen med filnavnet DOG-MSF er spilt inn ved gruppe 10 til 12. Audiodata DOG-2 som den andre halvdel av filen med filnavnet DOG-MSF er spilt inn i gruppe 100 og 101. Audiodata med filnavnet MAN.MSF er spilt inn i gruppene 110 og 111.

I denne utførelse av foreliggende oppfinnelse er som et eksempel en enkel fil delt opp i to deler og registrert spredt. I utførelsen er et område "tomt" i dataområdet et område som er klart for registrering. Et område etter gruppen 200 blir benyttet for administrasjon av filnavn. Filen CAT.MSF blir registrert i gruppe 200. Fil DOG.MSF blir registrert i gruppe 201. MAN.MSF er registrert i gruppe 202. Når posisjonene for filene blir endret blir området etter gruppe 200 omarrangert. Når minnekortet settes på plass blir begynnelse og slutt på FAT partisjonsområdet registrert med henvisning til toppdelen av partisjonstabellen. Etter at startsektordelen er gjengitt blir rotkatalogområdet og delkatalogområdet gjengitt. Luken for reproduksjonsadmifiistrasjonsinformasjon PBLIST.MSF i delkatalogområdet blir påvist. På denne måte oppnås adressen til endepartiet av luken for fil PBLIST.MSF. I denne utførelse er gruppe 200 referanse siden adresse "200" blir registrert ved slutten av fil

PBLIST.MSF.

Området etter gruppe 200 benyttes til administrasjon av reproduksjonsrekkefølgen av filene. I denne utførelse er fil CAT.MSA det første program. Fil DOG.MSA er det andre program. Fil MAN.MSA er det tredje program. Etter at området etter gruppe 200 har vært referanse blir lukene for filene CAT.MSA, DOG.MSA og MAN.MSA referanse. På fig. 6 er enden av luken for filen CAT.MSA tildelt adresse "5". Enden av luken for filen DOG.MSA er tildelt adresse "10". Enden av luken for filen MAN.MSA er tildelt adressen "110". Når en innføringsadresse søkes på FAT med adresse "5" fås gruppeadressen "6". Når en innføringsadresse søkes på FAT med adresse "6" oppnås gruppeadresse "7". Når en innføringsadresse søkes på FAT med adresse "8" fås kode FFF som viser at slutten er oppnådd. På denne måte bruker filen CAT.MSA gruppene 5, 6,7 og 8. Med henvisning til gruppene 5, 6,7 og 8 i dataområdet kan et område med ATRAC3 data aksesseres med filnavnet CAT.MSA.

I det følgende vil en fremgangsmåte til søking i filen DOG.MSF som er spredt registrert bli beskrevet. Enden av luken for filen DOG.MSA er tildelt adresse "10". Når en innføringsadresse i FAT søkes med adresse "10" fås gruppeadresse "11". Når en innføringsadresse på FAT søkes med adresse "11" som referanse fås gruppeadresse " 12". Når en innføringsadresse på FAT søkes med adresse "12" som referanse fås gruppeadresse "101". Når en innføringsadresse "101" søkes fås kode "FFF' som representerer enden. På denne måte benytter fil DOG.MSF gruppeme 10,11,12,100 og 101. Når gruppene 10,11 og 12 er referanse kan den første del av ATRAC3 dataene for filen DOG.MSF aksesseres. Når gruppene 100 og 101 er referanse kan den andre del av ATRAC3 dataene i filen DOG.MSF aksesseres. Når en innføringsadresse i tillegg søkes på FAT med adresse "110" fås gruppeadresse 101. Når en innføringsadresse "111" søkes på FAT med adresse 101 representerer koden FFF at enden er nådd. På denne måte er det klart at filen MAN.MSA bruker gruppene 110 og 111. Som beskrevet ovenfor kan datafiler som er spredt i glimtminnet lenkes og reproduseres sekvensielt.

Ifølge denne utførelse av foreliggende oppfinnelse blir i tillegg til filadministrasjonssystemet som er definert i formatet for minnekortet 40 administrasjonsfilen benyttet for administrering av spor og deler av musikkfiler. Administrasjonsfilen er registrert til en brukerblokk i glimtminnet 42 på minnekortet 40. På denne måte vil, som beskrevet senere, en fil kunne gjenopprettes selv om FAT på minnekortet 40 blir ødelagt. Administrasjonsfilen frembringes av SDP 30. Når strøm til innspillings/avspillingsanordningen settes på bestemmer DSP 30 om minnekortet 40 er festet til innspillings/avspillingsanordningen eller ikke. Når minnekortet er på plass vil DSP 30 pålitelighetskontrollere minnekortet 40. Når DSP 30 har fastslått påliteligheten

ved minnekortet 40 leser DSP 30 startblokken i glimtminnet 42. Dermed leser DSP 30

den fysiske-logiske adresseomformningstabell og lagrer dataene i SRAM. FAT og ratekatalogen er blitt skrevet til glimtminnet på minnekortet 40 før minnekortet 40

sendes ut. Når data blir registrert på minnekortet 40 dannes administrasjonsfilen.

Med andre ord utstedes det en innspillingskommando med brukerens fjernstyring eller lignende og sendes til DSP 30 fra den eksterne styring gjennom bussen og bussgrensesnittet 32. Koder/dekoder IC 10 komprimerer de mottatte audiodata og fører de resulterende ATRAC3 data til sikkerhets IC 20. Sikkerhets IC 20 krypterer ATRAC3 dataene. De krypterte ATRAC3 blir registrert i glimtminnet 42 på minnekortet 40.

Deretter blir filalokkeringstabellen FAT og administrasjonsfilen oppdatert. Når som

helst en fil blir oppdatert (egentlig når innspillingsprosessen for audiodata er fullført)

blir FAT og administrasjonsfilen som er lagret i SRAM 31 og 36 omskrevet. Når minnekortet 40 frigjøres eller strømmen til innspillings/avspillingsanordningen stenges av blir FAT og administrasjonsfilen som til slutt tilføres fra SRAM 31 og 36 registrert til glimtminnet 42. Som et alternativ, når som helst innspillingsprosessen for audiodataene er fullført kan FAT og administrasjonsfilen som er skrevet i glimtminnet 42 omskrives. Når audiodataene redigeres blir innholdet i administrasjonsfilen oppdatert.

I datastrukturen ifølge denne utførelse inneholder administrasjonsfilen ytterligere informasjon. Denne ytterligere informasjon oppdateres og registreres i glimtminnet 42.1 andre datastrukturer for administrasjonsfilen frembringes det en ytterligere informasjonsadministrasjonsfil i tillegg til sporadministrasjonsfilen. Den ytterligere informasjon tilføres fra den eksterne styring til DSP 30 gjennom bussen og bussgrensesnittet 32. Den ytterligere informasjonen blir registrert i glimtminnet 42 på minnekortet 40. Siden ytterligere informasjon ikke tilføres den integrerte sikkerhetskrets IC20 blir den ikke kryptert. Når minnekortet 40 frigjøres fra innspillings/avspillingsanordningen eller strømtilførselen til denne stenges av blir den ytterligere informasjon skrevet fra SRAM i DSP 30 til glimtminnet 42.

Fig. 7 viser skjematisk filstrukturen for minnekortet 40. Som filstruktur finnes det en stillebildekatalog, en levende bildekatalog, en stemmekatalog, en styrekatalog og en musikk (HM) katalog. Ved denne utførelse blir musikkprogrammer spilt inn og

gjengitt. I det følgende vil musikkatalogen bli beskrevet. Musikkatalogen har to filtyper.. Den første type er en reproduksjonsadministrasjonsfil PBLIST.MSF (her i det-f^lgende^.^.;-^ betegnet som PBLIST). Den andre type er en ATRAC3 datafil A3Dnnnn.MSA som.

i

lagrer krypterte musikkdata. Musikkatalogen kan lagre opptil 400 ATRAC3 datafiler (nemlig 400 musikkprogrammer). ATRAC3 datafilen blir overført til reproduksjonsadministrasjonsfilen og frembrakt av innspillings/avspillingsanordningen.

Fig. 8 viser skjematisk strukturen for reproduksjonsadministrasjonsfilen. Fig. 9 viser skjematisk filstrukturen for en ATRAC3 datafil. Reproduksjonsadministrasjonsfilen er en fil med fast lengde på 16 KB. En ATRAC3 datafil er dannet av en attributt topptekst og et kryptert musikkdataområde for hvert musikkprogram. Attributtdataene har en fast lengde på 16 KB. Strukturen på attributt-toppteksten svarer til den for reproduksjonsadministrasjonsfilen.

Reproduksjonsadministrasjonsfilen som er vist på fig. 8 er dannet av en topptekst, et minnekort med navn NM-1S (for en byte kode), et minnekort med navn NM2-S (for to byte kode) en programreproduksjonssekvenstabell TRKTBL og en ytterligere informasjon INF-S for minnekortet. Attributt-toppteksten (vist på fig. 9) er ved begynnelsen av datafilen dannet av en topptekst, et programnavn NM1 (for en byte kode) og et programnavn NM2 (for en to byte kode), sporinformasjon TRKINF (som for eksempel spornøkkelinformasjon), delinformasjon PRTTNF og ytterligere sporinformasjon INF. Toppteksten inneholder informasjon om det samlede antall deler, ' attributten for navnet, størrelsen på den ytterligere informasjonen osv.

Attributtdataene følges av ATRAC3 musikkdata. Musikkdataene er blokksegmentert for hver 16 KB. Hver blokk starter med en topptekst. Toppteksten inneholder den opprinnelige verdi for dekryptering av krypterte data. Bare musikkdata for en ATRAC3 datafil er kryptert. Dermed er andre data som for eksempel

reproduksjonsadministrasjonsfilen, toppteksten osv. ikke kryptert.

Forholdet mellom musikkprogrammer og ATRAC3 datafiler vil nå bli beskrevet med henvisning til figurene 10A til 10C. Et spor svarer til et musikkprogram. I tillegg er et musikkprogram dannet av et ATRAC3 data (fig. 9). ATRAC3 datafilen er audiodata som er blitt komprimert svarende til ATRAC3 formatet. ATRAC3 filen er registrert som en gruppe om gangen på minnekortet 40. En gruppe har en kapasitet på 16KB. En flerhet av filer er ikke inneholdt i en gruppe. Sletteenheten for minimumdata i glimtminnet 42 er en blokk. Når det gjelder minnekortet 40 for musikkdata er en blokk et synonym for en gruppe. I tillegg svarer en gruppe til en sektor.

Et musikkprogram er hovedsakelig dannet av en del. Når et musikkprogram imidlertid redigeres kan et musikkprogram være dannet av et flertall deler. En del er en dataenhet som spilles inn suksessivt. Normalt er et spor dannet av en del. Sammenknytning av deler av et musikkprogram administreres med delinformasjon PRTINF i attributt-toppteksten for hvert musikkprogram. Med andre ord er delstørrelsen representert med delstørrelse PRTSIZE (4 byter) av delinformasjonen PRTINF. De første to byter av delstørrelse PRTSIZE representerer det samlede antall grupper i den del det gjelder. De neste to byter representerer posisjonen av startlydenheten (SU) og sluttlydenheten (SU) for henholdsvis den begynnende og den siste gruppe. I det følgende er en lydenhet betegnet med SU. Ved en slik delnotasjon, når musikkdata redigeres kan bevegelsen av musikkdataene undertrykkes. Når musikkdata redigeres for hver blokk, selv om bevegelsen kan undertrykkes blir redigeringsenheten av en blokk meget større enn redigeringsenheten for en lydenhet SU.

SU er den minste enhet i en del. I tillegg er SU den minste dataenhet når det gjelder audiodata som er komprimert ifølge ATRAC3 formatet. En SU er audiodata hvor 1024 utvalg ved 44,1 kHz (1024 x 16 biter x 2 kanaler) er komprimert til data som er rundt ti ganger mindre enn de opprinnelige data. Varigheten av 1 SU er omtrent 23 millisekunder. Normalt er en del dannet av flere tusen SU. Når en gruppe er dannet av 42 SU muliggjør en gruppe frembringelse av en lyd med et sekunds varighet. Antallet av deler som utgjør et spor avhenger av størrelsen på den ytterligere informasjon. Siden antallet av deler fremkommer ved subtrahering av toppteksten, programnavnet, de ytterligere data osv. fra en blokk kan, når det ikke finnes ytterligere informasjon det maksimale antall deler (645 deler) benyttes.

Fig. 10A viser skjematisk filstrukturen når to musikkprogrammer på en CD eller lignende er spilt inn i rekkefølge. Det første program (fil 1) er dannet for eksempel av5 grupper. Siden en gruppe ikke kan inneholde to filer fra det første program og det andre program begynner fil 2 ved begynnelsen av den neste gruppe. Dermed vil slutten på del 1 som tilsvarer fil 1 ligge på midten av en gruppe og det gjenværende området av

gruppen inneholder ikke data. Likeledes er det andre musikkprogram (fil 2) dannet av en del. Når det gjelder fil 1 er delstørrelsen 5. Den første gruppe starter ved den nullte SU. Den siste gruppe slutter ved den fjerde SU.

Det finnes fire typer på redigeringsprosesser og disse er en deleprosess, en kombineringsprosess, en sletteprosess og en bevegelsesprosess. Deleprosessen utføres for å dele et spor i to deler. Når deleprosessen utføres økes det samlede antall spor med ett. I deleprosessen blir en fil delt i to filer i filsystemet. I dette tilfellet blir således reproduksjonsadministrasjonsfilen og FAT-filen oppdatert. Kombineringsprosessen utføres for å sette sammen to spor til ett spor. Når kombineringsprosessen utføres reduseres det samlede antall spor med ett. I kombineringsprosessen blir to filer kombinert til en fil i filsystemet. Når således kombineringsprosessen utføres blir reproduksjonsadministrasjonsfilen og FAT oppdatert. Sletteprosessen utføres for å slette et spor. Antallet spor etter at et spor er slettet blir redusert med ett. Bevegelsesprosessen utføres for å endre rekkefølgen av spor. Når således sletteprosessen eller bevegelsesprosessen utføres blir reproduksjonsadministrasjonsfilen og FAT oppdatert.

Fig. 10B viser skjematisk det kombinerte resultatet av to programmer (fil 1 og fil 2) som er vist på fig. 10A. Som et resultat av kombineringsprosessen er den kombinerte fil dannet av to deler. Fig. 10C viser skjematisk det delte resultat der et program (fil 1) er delt på midten av gruppe 2. Ved deleprosessen er filen dannet av gruppene 0,1 og begynnelsesdelen av gruppe 2. Fil 2 er dannet av endepartiet av gruppe 2 og gruppene 3 og 4.

Som beskrevet ovenfor når det gjelder denne utførelse av foreliggende oppfinnelse kan siden delnotasjonen er angitt som det samlede resultat (se fig. 10B) startposisjonen for del 1 sluttposisjonen for del 1 og sluttposisjonen for del 2 defineres med SU. På denne måte er det for å pakke rommet som skyldes det kombinerte resultat er det ikke nødvendig å bevege musikkdataene for del 2.1 tillegg, på grunn av det delte resultat (se fig. 10C) er det ikke nødvendig å bevege data og pakke rommet ved begynnelsen av fil 2.

Fig. 11 viser skjematisk den detaljerte datastruktur for

reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST. Figurene 12A og 12B viser topptekstdelen og den øvrige del av reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST. Størrelsen på reproduksjonsadministrasjonsfilen er en gruppe (en blokk = 16 KB). Størrelsen på toppteksten som er vist på fig. 12A er 32 byter. Resten av

reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST som er vist på fig. 12B inneholder et navnområde NM1-S (256 byter) (for minnekortet) et navnområde NM2-S og (512 byter) et innholdsnøkkelområde, et MAC-område, et S - YMDhms-område, en reproduksjonssekvensadministrasjonstabell TRKTBL område (800 byter), et ytterligere informasjonsområde INF-S (14720 byter) for minnekortet og et redundant område for topptekstinformasjon. Startposisjonenen for disse områder er definert i reproduksjonsadministrasjonsfilen.

De første 32 byter av (0x0000) til (0x0010) som er vist på figur 12A blir benyttet til toppteksten. I filen er 16-byte områdene betegnet som luker. På figur 12 er toppteksten anbrakt i de første og andre luker. Toppteksten inneholder de følgende områder. Et område som er betegnet med "reservert" er et ikke angitt område. Normalt blir det i et reservert område skrevet en null (0x00). Selv om eventuelle data imidlertid skrives til et reservert område blir data som er skrevet i området ignorert. I en ytterligere versjon kan noen reserverte områder benyttes. I tillegg blir data hindret i å bli skrevet til et reservert område. Når et mulig område ikke er benyttet blir det behandlet som et reservert

område.

= BLKID-TLO (4 byter)

betyr: BLOKKFIL IDENTIFIKASJON

funksjon: identifiserer toppen av reproduksjonsadministrasjonsfilen. Verdi: fast verdi = "TL = 0" (for eksempel 0x544C2D30)

= Mkode (2 byter)

betyr: PRODUSENTKODE

funksjon: identifiserer produsent og modell av

innspillings/avspillingsanordningen

verdi: høy-orden 10 biter (produsentkode); lav-orden 6 biter

(modellkode)

= REVISJON (4 byter)

betyr: antall omskrivningsganger av PBLIST

funksjon: inkrementerer hver gang

reproduksjonsadministrasjonsfilen er omskrevet.

Verdi: begynner på 0 og inkrementerer med 1

= S-ÅMDhms (4 byter) (valgfri)

betyr: år, måned, dag, time, minutt og sekund for innspilling med

innspillings/avspillingsanordningen med en pålitelig klokke.

Funksjon: identifiserer den sist registrerte dato og tid.

Verdi: biter 25 til 31: år 0 til 99 (1980 til 2079)

Biter 21 til 24: måned 0 til 12

Biter 16 til 20: dag 0 til 31

Biter 11 til 15: time 0 til 23

Biter 05 til 10: minutt 0 til 59

Biter 00 til 04: sekund 0 til 29 (to bits intervall) =SY1C+L (2 byter)

betyr: attributt for navn (en byte kode) for minnekort skrevet i NM1-S området.

Funksjon: representerer tegnkode og språkkode som en byte kode. Verdi: tegnkode (C): høyere ordens en byte

00: ikke-tegnkode, binært tall

01: ASCII (American Standard Code for Information Interchange) 02: ASCH+KANA

03: modifisert 8859-1

81: MS-JIS

82: KS C 5601-1989

83: GB (Great Britain) 2312-80

90: S-JIS (Japanese Industrial Standards) (for stemme)

Språkkode (L): lavordens en byte

Identifiserer språket basert på EBU Tech 3258 standard

00: ikke stilt

08: tysk

09: engelsk

OA: spansk

OF: fransk

15: italiensk

ID: hollandsk

65: koreansk

69: japansk

75: kinesisk

når data ikke er registrert er dette området 0:

=SN2C+L (2 byter)

betyr: attributt for navn på minnekortet i NM2-S området. Funksjon: representerer tegnkode og språkkode som en byte kode. Verdi: samme som SN1C+L

= SINFSIZE (2 byter)

betyr: samlet størrelse på ytterligere informasjon for minnekortet i INF-S området.

Funksjon: representerer datastørrelse som et inkrement på 16 byter. Når data ikke er registrert er dette området 0.

Verdi: størrelse: 0x0001 til Ox39C (924)

=T-TRK (2 byter)

betyr: SAMLET SPORANTALL

funksjon: representerer det samlede antall spor verdi: 1 til 0x0190 (maks. 400 spor)

når data ikke er registrert er dette området 0.

=VerNo (2 byter)

betyr: formatversjonantall

funksjon: representerer det store versjon antall (høyere ordens en byte) og det lille versjons antall (lavordens en byte).

Verdi: 0x0100 (Ver 1.0)

0x0203 (Ver 2.3)

i det følgende beskrives områder (se fig. 12B) som toppteksten ligger foran:

= NM1-S

betyr: navn på minnekortet (som en byte kode)

funksjon: representerer navnet på minnekortet som en byte kode (maks. 256). Ved enden av dette området er det skrevet en endekode (0x00). Størrelsen er beregnet ut fra endekoden. Når data ikke er registrert blir null (0x00) registrert fra begynnelsen (0x0020) av dette området for minst en byte.

Verdi: forskjellige tegnkoder

= NM2-S betyr: navn på minnekort (som 2 byte kode)

funksjon: representerer navnet på minnekortet som to byte kode (maks. 512). Ved enden av dette området er det skrevet en endekode (0x00). Størrelsen blir beregnet fra endekoden. Når data ikke er registrert blir null (0x00) registrert fra begynnelsen (0x0120) for dette området over minst to byter.

Verdi: kode for forskjellige tegn

= INNHOLDSNØKKEL

betyr: Verdi for musikkprogram. Beskyttet med MG(M) og lagret. Samme som INNHOLDSNØKKEL.

Funksjon: benyttet som en nøkkel nødvendig for beregning av MAC på S-ÅMDhms.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFFFFFFFFFF

= MAC

betyr: verdi av kontrollinformasjon for forfalsket copyright funksjon: representerer den verdi som frembringes med S-ÅMDhms og

INNHOLDSNØKKELEN.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFFFFFFFFFF

= TRK-nnn

betyr: ' SQN (sekvens) nummer på ATRAC3 datafil som er reprodusert.

Funksjon: representerer Fno for sporinformasjon TRKINF.

Verdi: 1 til 400 (0x190)

Der det ikke er noe spor er dette området alltid 0.

= INF-S

betyr: ytterligere informasjon for minnekortet (for eksempel informasjon vedrørende foto, sanger, guider etc.).

funksjon: representerer ytterligere informasjon med variabel lengde og med en topptekst. Et flertall typer ytterligere informasjoner kan benyttes. Hver av typene av ytterligere informasjon har en IB og en datastørrelse. Hvert ytterligere informasjonsområde omfatter en topptekst dannet av minst 16 byter og et multiplum av fire byter. For detaljer se det følgende avsnitt.

Verdi: det henvises til avsnittet for "datastruktur for ytterligere

informasjon".

=S-ÅMDhms (4 byter) (valgfri)

betyr: år, måned, dag, time, minutt og sekund innspilt av

innspillings/avspillingsanordningen med en pålitelig klokke.

Funksjon: identifiserer den sist registrerte dato og tid. I dette tilfellet med

EMD er dette området obligatorisk.

Verdi: biter 25 til 31: år 0 til 99 (1980 til 2079)

Biter 21 til 24: måned 0 til 12

Biter 16 til 24: dag 0 til 31

Biter 11 til 15: time 0 til 23

Biter 05 til 10: minutt 0 til 59

Biter 00 til 04: sekund 0 til 29 (to sekund intervall)

Som den siste luke i reproduksjonsadministrasjonsfilen skrives den samme BLKID-TLO, Mkode og REVISJON som de som finnes i toppteksten.

Mens data er under registrering til et minnekort kan det ved feil eller uhell løsne eller strømtilførselen til innspillings/avspillingsanordningen kan bli slått av. Når en slik uheldig operasjon foregår bør en defekt påvises. Som beskrevet ovenfor er revisjonsområdet plassert ved begynnelse og slutt på hver blokk. Når som helst data omskrives blir verdien på revisjonsområdet inkrementert. Hvis en defektavslutning finner sted i midten av en blokk vil verdien for revisjonsområdet ved begynnelsen av blokken ikke passe sammen med verdien på revisjonsområdet ved enden av blokken. På denne måte kan en slik defektavslutning påvises. Siden det finnes to revisjonsområder kan den unormale avslutning påvises med en høy sannsynlighet. Når en unormal avslutning påvises sendes det en alaram som for eksempel en feilmeldning.

I tillegg, siden den faste verdi blokkidentifikasjon som er forkortet til BLKID-TLO er skrevet ved begynnelsen av en blokk (16 KB) når FAT blir ødelagt benyttes den faste

verdi som en referanse for gjenoppretning av dataene. Med andre ord, med referanse til den faste verdi kan filtypen bestemmes. Siden den faste verdi BLKID-TLO er redundant skrevet ved toppteksten og ved endepartiet av hver blokk kan påliteligheten sikres. Som et alternativ kan den samme reproduksjonsadministrasjonsfil bli redundant registrert.

Datamengden for en ATRAC3 datafil er meget større enn for filen til administrasjon av sporinformasjon. I tillegg, slik det beskrives senere, blir et blokknummer BLOKK SERIELL tilføyd ATRAC3 datafilen. Siden et flertall av ATRAC3 filer imidlertid er registrert på minnekortet for å hindre dem i å bli redundant er både CONNUMO og BLOKK SERIELL benyttet. På annen måte, når FAT er ødelagt vil det bli vanskelig å gjenopprette filen. Med andre ord kan en ATRAC3 datafil være dannet av et flertall blokker som er spredt. For å identifisere blokker i samme fil benyttes CONNUMO. I tillegg, for å identifisere rekkefølgen av blokker i ATRAC3 datafilen benyttes BLOKK

SERIELL.

På samme måte er produsentens kode (Mkode) redundant registrert ved begynnelse og ende av hver blokk for dermed å identifisere produsenten og modellen hvis filen er blitt uriktig registrert i det tilfellet at FAT ikke er ødelagt.

Fig. 12C viser strukturen for de ytterligere informasjonsdata. Den ytterligere informasjon er dannet av den følgende topptekst og data med variabel lengde. Toppteksten har de følgende områder:

= INF

betyr: FELT IDENTIFIKASJON

funksjon: representerer begynnelsen av den ytterligere informasjon (fast verdi).

Verdi: 0x69

= ID

betyr: ytterligere informasjonsnøkkelkode

funksjon: representerer kategorien for den ytterligere informasjonen.

Verdi: 0 til OxFF

= STØRRELSE

betyr: størrelse på individuell ytterligere informasjon funksjon: representerer størrelsen på hver type ytterligere informasjon. Selv om datastørrelsen ikke er begrenset bør den være minst 16 byter og et multiplum av 4 byter. Resten av dataene kunne fylles med null (0x00).

Verdi: 16 til 14784 (0x39C0)

=Mkode

betyr: PRODUSENTENS KODE

funksjon: identifiserer produsenten og modellen av innspillings/avspillingsanordningen.

Verdi: høyordens 10 biter (produsentkode) lavordens 10 bits (maskinkode).

= C + L

betyr: attributt for tegnene i dataområdet som starter fra byte 12. Funksjon: representerer tegnkode og språkkode som en byte kode.

Verdi: samme som SNC+L

= DATA

betyr: individuell ytterligere informasjon

funksjon: representerer hver type ytterligere informasjon med data av variabel lengde. Reelle data starter alltid fra byte 12. Lengden (størrelsen) på de reelle data bør være minst 4 byter og et multiplum av 4 byter. Resten av dataområdet bør fylles med null (0x00).

Verdi: individuelt definert svarende til innholdene av hver type med ytterligere informasjon. Fig. 13 er en tabell som korrelerer nøkkelkodeverdier (0 til 63) med ytterligere informasjon på deres typer. Nøkkelkodeverdiene 0 til 31 er tildelt musikktegninformasjon. Nøkkelkodeverdier (32 til 63) er tildelt URL (Uniform Resource Locator), (Locator = posisjonsindikator) (web informasjon). Musikktegninformasjonen og URL informasjonen inneholder tegninformasjon for album tittel, artistens navn, CM, og så videre som ytterligere informasjon. Fig. 14 er en tabell som sammenholder nøkkelkodeverdiene (64 til 127) med ytterligere informasjon og typer på denne. Nøkkelkodeverdier (64 til 95) er tildelt baner/annet. Nøkkelkodeverdier (96 til 127) er tildelt styre/numeriske data. For eksempel ID = 98 representerer TOC-ID som ytterligere informasjon. TOC-ID representerer det første musikkprogramnummer, det siste musikkprogramnummer, det pågående

s

programnummer, den samlede varighet av avspillingen og varigheten av det pågående musikkprogram svarende til TOC-informasjonen for en CD (Compact Dise).

Fig. 15 er en tabell som sammenholder nøkkelverdier (128 til 159) med ytterligere informasjon og typer på denne. Nøkkelkodeverdier (128 til 159) er tildelt synkron reproduksjonsinformasjon. På figur 15 betyr EMD elektronisk musikkdistribusjon.

I det følgende blir virkelige eksempler på ytterligere informasjon beskrevet med henvisning til.figurene 16A til 16E. På samme måte som figur 12C viser figur 16A datastrukturen for den ytterligere informasjon. På fig. 16B er nøkkelkode JD = 3 (artistens navn som ytterligere informasjon). Størrelse = OxlC (28 byter) viser at datalengden med ytterligere informasjon inkludert toppteksten er 28 byter, C + L viser at tegnkode C = 0 x 01 (ASCII) og språkkode L = 0x09 (engelsk). Data med variabel lengde etter byte 12 representerer en byte data "SIMON & GARFUNKEL" som kunstnernavn. Siden datalengden med ytterligere informasjon skal være et multiplum av 4 byter blir resten fylt med (0x00).

På fig. 16C viser nøkkelkoden ID = 97 at ISRC (International Standard Recording Code: Copyright kode) er ytterligere informasjon. Størrelse = 0x14 (20 byter) viser at datalengden for den ytterligere informasjon er 20 byter. C = 0x00 og L = 0x00 viser at tegn og språk ikke er blitt stilt. Dermed er dataene binær kode. Data med variabel lengde er 8-byte ISRC kode som representerer copyright informasjon (land, copyright eier, innspillingsår og serienummer).

På fig. 16D vises det at nøkkelkode ID = 97 representerer registrerte data og tidspunkt som ytterligere informasjon. Størrelse = 0x10 (16 byter) som viser at datalengden for den ytterligere informasjon er 16 byter. C = 0x00 og L viser at tegnene og språk ikke er blitt stilt. Data med variabel lengde er fire-byte kode (32 byter) som viser innspillingsdato og tid (år, måned, dag, time, minutt, sekund).

På fig. 16E representerer nøkkelkoden ID = 107 en reproduksjonslogg som ytterligere informasjon. Størrelse = 0x10 (16 byter) viser at datalengden på den ytterligere informasjon er 16 byter. C = 0x00 og L = 0x00 viser at tegn og språk ikke er stilt. Data med variabel lengde er en fire-byte kode som representerer en reproduksjonslogg (pr. ,: måned, dag, time, minutt, sekund). Når innspillings/avspillingsanordningen har en ^fB.. reproduksjonsloggfunksjon registrerer den data på 16 byter når den gjengir musik^dåta|-Fig. 17 viser skjematisk dataarrangementet for ATRAC3 datafil A3Dnnnn i det tilfellet 1 lydenhet SU er N byter (for eksempel N = 384 byter). Fig. 17 viser en attributt-topptekst (1 blokk) for datafil og en musikkdatafil (1 blokk). Fig. 17 viser den første byte (0x0000 til 0x7FF0) for hver luke i de to blokker (16x2 = 32 kbyter). Som vist på fig. 18 blir de første 32 byter i attributtoppteksten benyttet som en topptekst; 256 byter er benyttet som et musikkprogramområde NM1 (256 byter); og 512 byter er benyttet som en musikkprogramtittel NM2 (512 byter). Toppteksten for attributtoppteksten inneholder de følgende områder:

=BLKID-HD0 (4 byter)

betyr: BLOKKIDENTTFIKASJONSFELT ID

funksjon: identifiserer toppen på en ATRAC3 datafil.

Verdi: fast verdi = "HD = 0" (for eksempel 0x48442D30)

= Mkode (2 byter)

betyr: PRODUSENT KODE

funksjon: identifiserer produsenten og modellen for innspillings/avspillingsanordningen

verdi: høyordens 10 biter (produsentkode); lavordens 6 biter (maskinkode).

= BLOKKSERIELL (4 byter)

betyr: sporseriell nummer

funksjon: startes fra 0 og inkrementeres med 1. Selv om et musikkprogram blir redigert vil denne verdi ikke forandre seg.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFF.

= N1C+L(2byter)

betyr: representerer attributten for data (NM1) for et spor (musikkprogramtittel).

Funksjon: representerer tegnkoden og språkkoden for NM1 som en byte kode.

Verdi: samme som SN1C+L

= N2C+L (2 byter)

betyr: representerer attributten for data (NM2) for et spor (musikkprogramtittel).

Funksjon: representerer tegnkode og språkkode for NM1 som en byte kode. Verdi: samme som SN1C+L

= EMFSIZE (2 byter)

betyr: samlet størrelse på ytterligere informasjon for aktuelt spor.

Funksjon: representerer datastørrelse som et multiplum av 16 byter. Når data ikke blir registrert skal hele dette området være 0.

Verdi: 0x00 til 0x3C6 (966)

= T-PRT (2 byter)

betyr: samlet antall byter.

Funksjon: representerer antallet av deler som danner det aktuelle spor. Normalt er verdien på T-PRT 1.

Verdi: 1 til 285 (645 dec).

= T-SU(4byter)

betyr: samlet antall lydenheter SU.

Funksjon: representerer det samlede antall SU i et spor som er ekvivalent med programavspillingens varighet.

Verdi: 0x01 til OxOOlFFFFF

= INX (2 byter) (valgfritt)

betyr: relativ posisjon for INDEKS

funksjon: benyttes som en peker som representerer toppen av en representativ del av musikkprogrammet. Verdien på INX blir angitt med en verdi hvorav antallet av SU deles med 4 som den aktuelle posisjon av programmet. Denne verdi av INX er ekvivalent med 4 ganger større enn antallet av SU (omtrent 93 millisekunder).

Verdi: 0 til OxFFFF (maksimalt omtrent 6084 sek)

= XT (2 byter) (valgfritt)

betyr: reproduksjonsvarigheten av indeks

funksjon: angir reproduksjonsvarigheten som er gitt med INX-nnn med en verdi der antallet av SU blir delt med 4. Verdien for indeks er ekvivalent med 4 ganger større enn den normale SU (omtrent 93 millisekunder).

Verdi: 0x0000 (ingen innstilling); 0x01 til OxFFFE (opp til 6084 sek);

OxFFFF (opptil slutten av musikkprogrammet).

I det følgende blir musikkprogramtitlenens områder NM1 og NM2 beskrevet.

= NM1

betyr: tegnstreng for musikkprogrammets tittel funksjon: representerer et musikkprograms tittel som en byte kode (opptil 256 tegn) (variabel lengde). Tittelområdet kunne kompleteres med en sluttkode (0x00). Størrelsen bør beregnes fra endekoden. Når data ikke er registrert bør null (0x00) registreres fra begynnelsen (0x0020) av området for minst en byte.

Verdi: forskjellige tegnkoder

= NM2

betyr: tegnstreng for musikkprogramtittel

funksjon: representerer en musikkprogramtittel som to byte kode (opp til 512 tegn). (Variabel lengde). Tittelområdet kan kompleteres med en endekode (0x00). Størrelsen bør beregnes fra endekoden. Når data ikke er registrert bør 0 (0x100) registreres fra begynnelsen (0x0120) av området for minst to byter.

Verdi: forskjellige tegnkoder

Data på 80 byter som begynner fra den faste posisjon (0x320) for

attributtoppteksten er betegnet som sporinformasjonsområdet TRKJNF. Dette området blir hovedsakelig benyttet for fullstendig administrasjon av sikkerhetsinformasjonen og kopistyreinformasjonen. Fig. 19 viser en del av sporinformasjonen TRKINF. TRKJNF området inneholder de følgende områder

= INNHOLDSNØKKEL (8 byter)

betyr: verdi for hvert musikkprogram. Verdien på innholdsnøkkelen er beskyttet i sikkerhetsblokken på minnekortet og deretter lagret.

Funksjon: blir benyttet som en nøkkel for reproduksjon av et musikkprogram. Den blir benyttet til beregning av verdien for MAC.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFFFFFFFFFF

= MAC (8 byter)

betyr: verdi av informasjon for kontroll av forfalsket copyright.

Funksjon: representerer den verdi som frembringes med et flertall av verdier for TRKINF innbefattende innholdssamlenummeret og et hemmelig sekvensnummer.

Det hemmelige sekvensnummer er et sekvensnummer som er registrert i det hemmelige området på minnekortet. Et register av typen uten beskyttelse for copyright kan ikke lese data fra det hemmelige området på minnekortet. På den annen side kan et register av typen med beskyttelse av copyright og en datamaskin som arbeider med et program som kan lese data fra minnekortet få aksess til det hemmelige området.

= A (1 byte)

betyr: attributt av en del.

Funksjon: representerer informasjonen av for eksempel kompressjonsmodus av en del.

Verdi: detaljer ved denne vil bli beskrevet i det følgende (se figur 19 og 20).

Verdien for området A vil nå bli beskrevet. I den følgende beskrivelse er monofonisk modus (N = 0 eller 1) definert som en spesiell samlemodud hvorav bit 7 = 1, delsignal = 0, hovedsignal = (Venstre + Høyre). En spiller som er av en type uten copyright beskyttelse kan ignorere informasjonen med bitene 2 og 1.

Bit 0 i området A representerer informasjon som vektlegger på/av tilstanden. Bit 1 i området A representerer informasjon for reproduksjonsoverhopping eller normal reproduksjon. Bit 2 i området A representerer informasjon av datatype som for eksempel audiodata, FAX data eller lignende. Bit 3 i området A er udefinert. En kombinasjon av biter 4,5 og 6 blir modusinformasjon for ATRAC3 definert som vist på fig. 20. Med andre ord er N en modusverdi på 3 biter. For fem typer av modus som er monofoniske (N = 0 eller 1), LP (N = 2), SP (N = 4), EX (N = 5) og HQ (N = 7) innspillingsvarighet (bare 64 MB minnekort) dataoverføringstakt og antall SU pr blokk er listet opp. Antall byter i en SU avhenger av hver modus. Antallet av byter i en SU i den monofoniske modus er 136 byter. Antall byter i en SU i LP modus er 192 byter. Antall byter i en SU i SP modus er 304 byter. Antallet av byter i en SU i EX modus er 384 byter. Antallet av byter for en SU i HQ modus er 512 byter. Bit 7 i området A representerer ATRAC3 modus (0: dual, 1: samlet).

Som eksempel vil det bli beskrevet bruk av et 64 MB minnekort i SP modus. Et 64 MB minnekort har 3968 blokker. I SP modus, siden 1 SU er 304 byter, har en blokk 53 SU.

1 SU er ekvivalent med (1024/44100) sekunder. Dermed er en blokk (1024/44100) x 53

x (3968 - 10) = 4863 sekunder = 81 minutter. Overføringstakten er (44100/1024) x 304 x 8 = 104737 bps.

= LT (en byte)

betyr: reproduksjonsbegrensningsflagg (biter 7 og 6) og

sikkerhetspartisjon (biter 5 til 0).

Funksjon: representerer en begrensning for det aktuelle spor.

Verdi: bit 7:0 = ingen begrensning, 1 = begrensning

Bit 6: 0 = ikke utløpt, 1 = utløpt

Biter 5 til 0: sikkerhetspartisjon (reproduksjons ulovlig annet enn 0) FNo (2 byter)

betyr: filnummer.

Funksjon: representerer det opprinnelig registrerte spornummer som anga posisjonen av MAC beregningsverdien som er registrert i det hemmelige området av minnekortet.

Verdi: 1 til 0x190 (400)

= MG(D) Seriell-nnn (16 byter)

betyr: representerer det serielle nummer på sikkerhetsblokken

(sikkerhets IC 20) i innspillings/avspillingsanordningen.

Funksjon: unik verdi for hver innspillings/avspillingsanordning.

Verdi; 0 til

OxFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFF

= CONNUM(4byter)

betyr: innholdssamleantall

funksjon: representerer en unik verdi som er samlet for hvert

musikkprogram. Verdien blir administrert av sikkerhetsblokken for

innspillings/avspillingsanordningen. Den øvre grense for verdien er 2<32> som er 4.200.000.000. Benyttet for å identifisere et innspilt program.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFF

= ÅMDhms-S (4 byter) (valgfritt)

Betyr: reproduksjonsstartdato og tid for spor med

reproduksjonsbegrensning

Funksjon: representerer dato og tid da datareproduksjon er tillatt med EMD. Verdi: samme som angivelsen av dato og tid for andre områder

= ÅMDhms-E (4 byter) (valgfritt)

betyr: reproduksjonssluttdato og tid for spor med

reproduksjonsbegrensning

funksjon: representerer dato og tidspunkt da reproduksjonen løp ut med

EMD.

Verdi: samme som angivelsen av dato og tid for andre områder

. =MT (1 byte) (valgfritt)

betyr: maksimumverdi for antallet av tillatte reproduksjonstider

funksjon: representerer maksimumantallet for reproduksjonstider angitt med

EMD.

Verdi: 1 til OxFF. Når den ikke benyttes er verdien på området MT 00.

= CT (1 byte) (valgfri)

betyr: antall ganger reproduksjon

funksjon: representerer antall ganger reproduksjon i det antall tillatte reproduksjonsganger. Hver gang data blir reprodusert blir verdien på området CT dekrementert.

Verdi: 0x00 til OxFF. Når det ikke benyttes er verdien på området CT 0x00. Når bit 7 i området LT er 1 og verdien på området CT er 00 blir dataene sperret mot å bli reprodusert.

= CC (1 byte)

betyr: KOPISTYRING

funksjon: styrer kopioperasjonen.

Verdi: biter 6 og 7 representerer kopistyreinformasjon. Biter 4 og 5 representerer kopistyreinformasjon ved en høyhastighetsdigital kopioperasjon. Biter 2 og 3 representerer, nivået på pålitelighetskontrollen av en sikkerhetsblokk. Biter 0 og 1 er udefinert.

Eksempel på CC:

(biter 7 og 6)

11: ubegrenset kopioperasjon tillatt

01: kopi forbudt

00: en gangs kopioperasjon tillatt (biter 3 og 2)

00: analog/digital inngangsinnspilling

MG pålitelighetskontrollnivå er 0.

Når digital innspillingsoperasjonen som benytter data fra en CD utføres, er (bitene 7 og 6): 00 og (bitene 3 og 2): 00.

= CN (1 byte) (valgfri)

betyr: antall tillatte ganger kopiering i et høyhastighetsserielt kopiadministrasjonssystem.

Funksjon: forlenger kopi tillatelsen med antallet av kopieringsganger, ikke begrenset til engangs kopitillatelse og fri kopitillatelse. Gyldig bare i første kopigenerasjon. Verdien på CN blir dekrementert hver gang kopioperasjonen utføres.

Verdi:

00: kopi forbudt

01 til OxFE: antall ganger

OxFF: ubegrensede antall ganger kopiering

Sporinformasjonsområdet TRKINF blir fulgt av et 24 byte informasjonsområde (PRTINF) for administrasjon med begynnelse fra 0x0370. Når et spor er dannet av et flertall deler blir verdiene for området PRTINF for de individuelle deler suksessivt anbrakt på tidsaksen.

Fig. 22 viser en del av området PRTINF. I det følgende blir områder i området PRTINF beskrevet i den rekkefølge anordningen har.

= PRTSIZE (4 byter)

betyr: delstørrelse

funksjon: representerer størrelsen på en del.

Gruppe: 2 byter (høyeste posisjon), start SU: 1 byte (øvre) slutt SU: 1 byte (laveste posisjon).

Verdi: gruppe: 1 til 0xlF40 (8000)

Start SU: 0 til OxAO (160)

Slutt SU: 0 til OxAO (16) (merk at SU starter fra 0).

= DELNØKKEL (8 byter)

betyr: delkrypteirngsverdi

funksjon: krypterer en del. Opprinnelig verdi = 0. Merk at regler for redigering skal anvendes.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFFFFFFFFFF

= CONNUMO (4 byter)

betyr: innholdsnummernøkkel for opprinnelig frembrakt innhold funksjon: angir unikt en ID for innhold

verdi: samme verdi som verdien på innholdssamletallet for den opprinnelige verdinøkkel.

Som vist på fig. 17 inneholder attributt toppteksten for en ATRAC3 datafil ytterligere informasjon INF. Den ytterligere informasjon er den samme som den ytterligere informasjon INF-S (se figurene 11 og 12B) i filen for reproduksjonsadministrasjon med unntak av at startposisjonen ikke er fastlagt. Den siste byte-posisjon (et multiplum av fire byter) ved enden av en eller et flertall deler følges av data i den ytterligere informasjon INF.

= INF

betyr: ytterligere informasjon når det gjelder spor funksjon: representerer ytterligere informasjon med en topptekst og av variabel lengde. Et flertall forskjellige typer ytterligere informasjon kan anordnes. Hvert av de ytterligere informasjonsområder har en ID og en datastørrelse. Hvert ytterligere informasjonsområde er dannet av minst 16 byter og et multiplum av 4 byter.

Verdi: samme som ytterligere informasjon INF-S for reproduksjonsadministrasjonsfilen.

Den ovenfor beskrevne attributt topptekst blir fulgt av data for hver blokk i en ATRAC3 datafil. Som vist på fig. 23 blir en topptekst tilføyd for hver blokk. I det følgende vil data for hver blokk bli beskrevet.

= BLKID-A3D (4 byter)

betyr: BLOKKJD FIL ID

funksjon: identifiserer toppen av ATRAC3 data-

verdi: fast verdi = "A3D" (for eksempel 0x41334420)

= Mkode (2 byter)

betyr: PRODUSENT KODE

funksjon: identifiserer produsent og modell av

innspillings/avspillingsanordningen

verdi: høyordens 10 biter (produsent kode); lavordens 6 biter

(modellkode)

= CONNUMO (4 byter)

betyr: samlet antall opprinnelig frembrakt innhold

funksjon: angir en unik ID for innhold. Selv om innholdet blir redigert forandres ikke verdien av område CONNUMO.

Verdi: samme som opprinnelig nøkkel til innholdssamletallet

= BLOKKSERJELL (4 byter)

betyr: serielt nummer tildelt hvert spor

funksjon: starter fra 0 og inkrementeres med 1. Selv om innholdet blir redigert vil verdien for området BLOKKSERJELL ikke forandres.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFF

= BLOKK-KJME (8 byter)

betyr: nøkkel for kryptering av en blokk

funksjon: begynnelsen på blokken er et slumptall som frembringes av sikkerhetsblokken for innspillings/avspillingsanordningen. Slumptallet blir fulgt av en verdi som er inkrementert med 1. Når verdien for området blokk-kime går tapt siden lyd ikke ble fremfrakt for omtrent en sekund ekvivalent for en blokk blir de samme data skrevet til toppteksten og enden av blokken. Selv om innholdet blir redigert vil verdien på området blokk-kime ikke forandres.

Verdi: opprinnelig 8-bit slumptall

= JNITIALISERINGSVEKTOR (8 byter)

betyr: verdi som er nødvendig for kryptering/dekryptering av ATRAC3 data.

Funksjon: representerer en opprinnelig verdi som er nødvendig for kryptering og dekryptering av ATRAC3 data for hver blokk. En blokk starter fra 0. Den neste blokk starter fra den siste krypterte 8-bits verdi ved den siste SU. Når en blokk blir delt blir de siste 8 byter like før starten av SU benyttet. Selv om innholdene blir redigert vil verdien på området INJTIALISERINGSVEKTOR være uforandret.

Verdi: 0 til OxFFFFFFFFFFFFFFFF

= SU-nnn

betyr: data for lydenhet

funksjon: representerer data som er komprimert fra 1024 utvalg. Antallet av byter med utgangsdata avhenger av kompresjonsmåten. Selv om innholdene blir redigert vil verdien på området SU-nnn ikke forandres. For eksempel i SP modus N = 384 byter.

Verdi: dataverdi for ATRAC3

På fig. 17 blir, siden N = 384,42 SU skrevet til en blokk. De første to luker (4 byter) på en blokk blir benyttet som en topptekst. I den siste luke (2 byter) områdende BLKJD-A3D, Mkode, CONNUMO og BLOKKSERJELL er redudansskrevet. Dermed er M byter for det gjenværende området av en blokk (16,384 - 384 x 42 - 16 x 3 = 208) byter. Som nevnt ovenfor blir området blokk-kime på 8 byter redundansregistrert.

Når FAT-området er ødelagt blir alle blokker i glimtminnet avsøkt. Det blir bestemt om verdien for området JD BLKJD ved begynnelsen av hver blokk er TLO, HDO eller A3D. Som vist på figurene 24A til 24C blir det ved trinn SP1 bestemt om verdien på området JD BLKJD ved begynnelsen av toppblokken er BLKID-TLO eller ikke. Når det bestemte resultat ved trinn SP1 er nei går skjemaets flyt videre til trinn SP2. Ved trinn SP2 blir blokknummeret inkrementert. Deretter, ved trinn SP3 blir det bestemt om den siste blokk er blitt avsøkt eller ikke.

Når det bestemte resultat ved trinn SP3 er nei går skjemastrømmen tilbake til trinn SP1.

Når det bestemte resultat ved trinn SP1 er ja går skjemastrømmen til trinn SP4. Ved trinn SP4 blir det bestemt at den avsøkte blokk er reproduksjonsadministrasjonsfil PBLIST. Deretter går skjemaets flyt til trinn SP5. Ved SP5 blir det samlede antall spor T-TRK i reproduksjonsadrninistrasjonsfilen PBLIST lagret som N i registeret. For eksempel når minnet har lagret 10 ATRAC3 datafiler (10 musikkprogrammer) er 10 lagret i T-TRK.

Deretter, med henvisning til verdien på det samlede antall spor T-TRK, TRK-001 til TRK-400 i blokkene suksessivt angitt. Siden 10 musikkprogrammer i dette eksempel er innspilt blir TRK-001 til TRK-010 av blokker referensert. Siden et filnummer FNO er blitt registrert i TRK-XXX (der X = 1 til 400) ved trinn SP7 blir en tabell som korrelerer sporantallet TRK-XXX og filnummeret FNO lagret i minnet. Deretter ved trinn SP8 blir N som er lagret i registeret dekrementert. En sløyfe med trinn SP6, SP7 og SP8 blir gjentatt inntil N blir 0 ved trinn SP9.

Når det resultat som er bestemt ved trinn SP9 er ja går skjemaflyten videre til trinn

SP10. Ved trinn SP10 blir pekeren stilt tilbake til toppblokken. Avsøkningsprosessen gjentas fra toppblokken. Deretter går flyten til trinn SP11. Ved trinn SP11 blir det bestemt om verdien til området ID BLKID for toppblokken er BLKTD-HDO eller ikke. Når resultatet som fremkommer ved trinn SP 11 er nei går flyten til trinn SP 12. Ved

trinn SP12 blir blokknummeret inkrementert. Ved trinn SP13 blir det bestemt om den siste blokk er blitt avsøkt eller ikke.

Når det resultat som fremkommer ved trinn SP 13 er nei går flyten tilbake til trinn SP11. Avsøkningsprosessen blir gjentatt inntil det resultat som fremkommer ved SP 11 blir ja.

Når resultatet som fremkommer ved trinn SP11 er ja går flyten videre til trinn SP14.

Ved trinn SP14 blir det bestemt at blokken er attributtoppteksten (se fig. 8) (0x0000 til 0x03FFF som er vist på fig. 18) ved begynnelsen av ATRAC3 datafilen.

Deretter ved trinn SP15, med henvisning til filnummer FNO, blir sekvensnummer BLOKKSERIELL for samme ATRAC datafil og innholdssamletallnøkkelen CONNUMO som inneholdes i attributt toppteksten lagret i minnet. Når 10 ATRAC datafiler er blitt registrert, siden det er 10 blokker der verdien av området ID BLKID for toppblokken er BLKID-TLO fortsetter avsøkningsprosessen inntil 10 blokker er avsøkt.

Når resultatet som fremkommer ved SP13 er ja går flyten til trinn SP16. Ved trinn SP16 blir pekeren stilt tilbake til toppblokken. Avsøkningsprosessen gjentas fra toppblokken.

Deretter går flyten videre til trinn SP17. Ved trinn SP17 blir det bestemt om verdien på området ID BLKID for toppblokken er BLKID-A3D eller ikke. Når det resultat som £ fremkommer ved trinn SP17 er nei går flyten videre til trinn SP18. Ved trinn SP18.Jjiir;, blokknummeret inkrementert. Deretter, ved trinn SP18' blir det bestemt om den. siste:.. blokk er blitt avsøkt eller ikke. Når det resultat som fremkommer ved trinn SP18' er nei går flyten tilbake til trinn SP 17.

Når det resultat som fremkommer ved trinn SP17 er ja går flyten videre til trinn SP19.

Ved trinn SP19 blir det bestemt at blokken inneholder ATRAC3 data. Deretter går

flyten videre til trinn SP20. Ved trinn SP20, med henvisning til det serielle tall BLOKK SERIELL som er registrert i ATRAC3 datablokken og innholdssamlenummernøkkelen CONNUMO blir de lagret i minnet.

I den samme ATRAC3 datafil blir det felles tall tildelt nummernøkkelen CONNUMO

for innholdssamling. Med andre ord, når en ATRAC3 datafil er dannet av 10 blokker blir et felles nummer tildelt alle verdier av områdene CONNUMO.

I tillegg, når en ATRAC3 datafil er dannet av 10 blokker blir serienummerne 1 til 10

tildelt som verdiene for områdene BLOKK SERIELL for de 10 blokkene.

Svarende til verdiene for områdene CONNUMO og BLOKK SERIELL blir det bestemt

om den aktuelle blokk omfatter det samme innhold og reproduksjonsrekkefølge for den aktuelle blokk i det samme innhold (nemlig forbindelsessekvensen).

Når 10 ATRAC3 datafiler (nemlig 10 musikkprogrammer) er blitt registrert og hver av ATRAC3 datafilene er dannet av 10 blokker finnes det 100 datablokker.

Med henvisning til verdiene for områdene CONNUMO og BLOKK SERIELL kan reproduksjonsrekkefølgen for musikkprogrammene i 100 datablokker og forbindelsen mellom disse frembringes.

Når det bestemte resultat ved trinn SP 19 er ja er alle blokker blitt avsøkt for reproduksjonsadministrasjonsfilen, ATRAC3 datafilen og attributtfilen. På denne måte blir ved trinn SP21, basert på verdiene for områdene CONNUMO, BLOKK SERIELL, FNO og TRK-X i blokknummerenes orden for blokkene som er lagret i minnet, filforbindelsestilstanden frembrakt

Etter at forbindelsestilstanden er frembrakt kan FAT frembringes i et fritt område i

minnet.

I det følgende vil en administrasjonsfil ifølge en andre utførelsesform for foreliggende oppfinnelse bli beskrevet. Fig. 25 viser filstrukturen ifølge den andre utførelse av foreliggende oppfinnelse. Som vist på fig. 25 inneholder en musikkadressekatalog en sporinformasjonsadministrerende fil TRKLIST.MSF (i det følgende betegnet som TRKLIST), en støttende sporinfonriasjonsadministrasjonsfil TRKLISTB.MSF (i det følgende betegnet som TRKLISTB), en ytterligere informasjonsfil INFLIST.MSF (som inneholder et kunstnernavn, en ISRC kode, et tidsmerke, data for stille bilder, og så videre (denne fil er betegnet som INFIST)), en ATRAC3 datafil A3Dnnnn.MSF (i det følgende betegnet som A3nnnn). Filen TRKLIST inneholder to områder NAVN l og NAVN2. Området NAVN1 er et område som inneholder minnekortnavnet og programnavnet (for en byte kode svarende til ASCH/8859-1 tegnkode). Området NAVN2 er et område som inneholder minnekortnavnet og programnavnet (for to byte kode svarende til MS-JIS/Hankul/kinesisk kode).

Fig. 26 viser forholdet mellom sporinforniasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST, områdene NAVN1 og NAVN2 og ATRAC3 datafilen A3Dnnnn. Filen TRKLIST er en fastlengdefil på 64 kbyter (= 16 k x 4). Et område på 32 kbyter av filen benyttes for administrasjon av spor. Det gjenværende område på 32 kbyter benyttes til å inneholde områdene NAVN 1 og NAVN2. Selv om områdene NAVN 1 og NAVN2 for programnavn kan være plassert i en annen fil enn sporinformasjonsadministrasjonsfilen i et system som har liten lagerkapasitet er det hensiktsmessig samlet å styre sporinformasjonsadministrasjonsfilen og programnavnfilene.

Sporinformasjonsområdet TRKJNF-nnnn og delinformasjonsområdet PRTINF-nnnn i sporinformasjonsadministrasjonsfilen blir benyttet til å administrere datafilen A3Dnnnn og den ytterligere informasjonsfil INFLIST. Bare ATRAC3 datafilen A3Dnnnn blir kryptert. På fig. 26 er datalengden i horisontalretningen 16 byter (0 til F). Et heksadesimalt tall i vertikalretningen representerer verdien ved begynnelsen av den aktuelle linje.

Ifølge den andre utførelse blir tre filer som er sporadministrasjonsfilen TRKLIST (innbefattende en programtittelfil), en ytterligere informasjonsadministrasjonsfil INFLIST og datafilen A3Dnnnn benyttet. Ifølge den første utførelse (se figurene 7,8 og 9) benyttes to filer som er reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST for administrasjon av alle minnekort og datafilen ATRAC3 for lagring av programmer.

I det følgende vil datastrukturen ifølge den andre utførelse bli beskrevet. For enkelthetsskyld når det gjelder datastrukturen ifølge den andre utførelse er beskrivelse av deler som svarer til delene i den første utførelse utelatt.

Fig. 27 viser den detaljerte struktur for sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST. I sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST er en gruppe (blokk) dannet av 16 kbyter. Størrelsen på dataene for TRKLISTB er de samme som for støttefilen TRKLISTB. De første 32 byter av sporinfonnasjonsadministrasjonsfilen blir benyttet som en topptekst. På samme måte som for toppteksten til

reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST inneholder toppteksten for filen TRKLIST en BLKTD-TL0/TL1 (støttefil ID) område (4 byter), et område T-TRK (2 byter) for det samlede antall spor, et produsentkodeområde Mkode (2 byter), et område REVISJON (4 byter) for antall ganger TRKLIST er omskrevet, og et område S-ÅMDhms (4 byter)

(valgfri) for oppdatering av dato og tidsdata. Meningene og funksjonene for disse dataområder er de samme som for den første utførelse. I tillegg inneholder TRKLIST de følgende områder.

= ÅMDhms (4 byter)

representerer den sist oppdaterte dato (år, måned, dag) for filen TRKLIST

= NI (1 byte) (valgfritt)

representerer det sekvensielle tall for minnekortet (numeratorside). Når et minnekort benyttes er verdien for området NI 0x01.

= N2(1 byte) (valgfritt)

representerer det sekvensielle nummer for minnekortet denominatorside). Når et minnekort benyttes er verdien på området N2 0x01.

= MS ID (2 byter) (valgfritt)

representerer ID for et minnekort. Når et flertall av minnekort benyttes er verdien for området MSJD for hvert minnekort det samme (T.B.D.). (T.B.D. (som skal bli definert) viser at denne verdi kan bestemmes i fremtiden).

= S-TRK(2byter).

Representerer et spesielt spor (T.B.D.). Normalt er verdien på området S-TRK 0x0000.

= PASS (2 byter) (valgfritt)

representerer et passord (T.B.D).

= APP (2 byter) (valgfritt)

representerer definisjonen av en reproduksjonsapplikasjon (T.B.D.) (normalt er

verdien på området APP 0x0000).

= INF-S (2 byter) (valgfritt)

representerer den ytterligere informasjonspeker for hele minnekortet. Når det ikke finnes noen ytterligere informasjon er verdien på området INF-S 0x00.

De siste 16 byter i filen TRKLIST benyttes til et område BLKID-TLO, en område Mkode og et område REVISJON som er det samme som for toppteksten. Støttefilen TRKLISTB inneholder den ovenfor beskrevne topptekst. I dette tilfellet inneholder toppteksten et område BLKJD-TL1, en område Mkode og et område REVISJON.

Toppteksten følges av et sporinformasjonsområde TRKINF for informasjon vedrørende hvert spor og et delinformasjonsområde PRTINF for informasjon vedrørende hver del av spor (musikkprogrammer). Fig. 27 viser de områder som område TRKLIST ligger foran. Den nedre del av området TRKLISTB viser den detaljerte struktur av disse områder. På fig. 27 representerer et skravert område et område som ikke er i bruk.

Sporinformasjonsområdet TRKJNF-nnn og delinformasjonsområdet PRTTNF-nnn inneholder områder i en ATRAC3 datafil. Med andre ord inneholder hver av sporinformasjonsområdet TRKJNF-nnn og delinformasjonsområdet PRTJNF-nnn et reproduksjonsbegrensende flaggområde LT (1 byte), et innholdsnøkkelområde INNHOLDSNØKKEL (8 byter), et serielt nummerområde MG(D) SERIELL (16 byter) for innspillings/avspillingssikkerhetsblokk, et område XT (2 byter) (valgfritt) for å representere trekk ved en del av et musikkprogram, et område JNX (2 byter) (valgfritt) et område ÅMDhms-S (4 byter) (valgfritt), et område ÅMDhms-E (4 byter) (valgfritt), et område MT (1 byte) (valgfritt), et område CT (1 byte) (valgfritt), et område CC (1 byte) (valgfritt), et område CN (1 byte) (valgfritt) (disse områder ÅMDhms-S, ÅMDhms-E, MT, CT, CC og CN benyttes for reproduksjonsbegrensende informasjon og kopistyreinformasjon), et område A (1 byte), for delattributt, et delstørrelseområde PRTSIZE (4 byter) et delnøkkelområde PRTKEY (8 byter) og et innholdssamlings-antallområde CONNUM (4 byter). Betydningene, funksjonene og verdiene for disse områder er de samme som for områdene i den første utførelse. I tillegg inneholder hvert av sporinformasjonsområdet TRKINF-nnn og delinformasjonsområdet PRTTNF-nnn de følgende områder.

= TO (1 byte)

fastverdi (TO = 0x74)

= INF-nnn (valgfritt) (2 byter)

Representerer den ytterligere informasjonspeker (0 til 409) for hvert spor. 00: musikkprogram uten ytterligere informasjon.

= FNM-nnn (4 byter)

Representerer filnummeret (0x0000 til OxFFFF) for en ATRK3 datafil.

Verdien nnnn (i ASCH) for ATRAC3 datafilnavnet (A3Dnnnn) blir omformet til Oxnnnnn.

APP. CTL (4 byter) (valgfritt)

Representerer en applikasjonsparameter (T.B.D.) (normalt er verdien for APP. CTL 0x0000).

= P-nnn (2 byter)

Representerer antallet av deler (1 til 2039) som utgjør et musikkprogram. Dette området tilsvarer det ovenfor beskrevne området T-PART.

= PR (1 byte)

fastverdi (PR = 0 x 50).

I det følgende vil område NAVN1 (for enbyte kode) og NAVN2 (for tobyte kode) for

administrasjon av navnene bli beskrevet. Fig. 28 viser den detaljerte struktur for område NAVN1 (for enbyte kode område). Hvert av områdene NAVN1 og NAVN2 (som vil bli beskrevet senere) blir segmentert med 8 byter. Dermed består deres ene luke av 8 byter. Ved 0x8000 som er begynnelsen for hvert av disse områder er det plassert en topptekst. Toppteksten etterfølges av en peker og et navn. Den siste luke i området NAVN1 inneholder de samme områder som toppteksten.

= BLKID-NM1 (4 byter)

Representerer innholdet av en blokk (fast verdi) (NM1 = 0x4E4D2D31).

= PNMl-nnn (4 byter) (valgfritt)

Representerer pekeren til området NM1 (for enbyte kode).

= PNM1-S

Representerer pekeren til et navn som representerer et minnekort,

nnn (= 1 til 408) representerer pekeren til en musikkprogramtittel.

Pekeren representerer startposisjonen (2 byter) for blokken, tegnkodetypen (2 biter) og datastørrelsen (14 biter).

= NMl-nnn (valgfritt)

Representerer minnekortnavnet og musikkprogramtittelen for enbyte kode (variabel lengde). En sluttkode (0x00) blir skrevet ved slutten av hvert område.

Fig. 29 viser den detaljerte datastruktur for området NAVN2 (for tobyte kode). Ved.: 0x8000 som er begynnelsen på området er det plassert en topptekst. Toppteksten^' etterfølges av en peker og et navn. Den siste luke i området NAVN2 inneholdende £ samme områder som toppteksten

= BLKID-NM2 (4 byter)

Representerer innholdet av en blokk (fast verdi) (NM2 = 0x4E4D2D32).

= PNM2-nnn (4 byter) (valgfritt)

Representerer pekeren til området NM2 (for tobyte kode).

PNM2-S representerer pekeren til det navn som representerer minnekortet. Nnn (= 1 til 408) representerer pekeren til en musikkprogramtittel.

Pekeren representerer startposisjonen (2 byter) for blokken, tegnkodetypen (2 biter) og datastørrelsen (14 biter).

= NM2-nnn (valgfritt)

Representerer minnekortnavnet og musikkprogramtittelen for tobyte kode (variabel). En sluttkode (0x0000) blir skrevet ved slutten av området. Fig. 30 viser dataarrangementet (for en blokk) i ATRAC3 datafilen A3Dnnnn i det tilfellet da en SU (lydenhet) er dannet av N byter. I denne fil er en luke dannet av 8 byter. Fig. 30 viser verdiene for toppdelen (0x0000 til 0x3FF8) for hver luke. De første fire luker i filen benyttes for en topptekst. Som med datablokken som kommer etter attributttoppteksten for datafilen (se fig. 17) i det første eksempel blir det plassert en topptekst. Toppteksten inneholder et område BLKTD-A3D (4 byter), et produsentkodeområde, Mkode (2 byter), et område BLOKK-KIME (8 byter) som er nødvendig for krypteringsprosess, et område CONNUMO (4 byter) for det opprinnelige innholdssamletall, et serienummerområde BLOKK-SERIELL (4 byter) for hvert spor og et område INITIALISERINGSVEKTOR (8 byter) som er nødvendig for krypterings/dekrypteringsprosess. Den nest siste luke i blokken inneholder redundant et område BLOKK-KIME. Den siste luke inneholder områdene BLKID-A3D og Mkode. Som i den første utførelse etterfølges toppteksten av lydenhetdataene SU-nnnn. Fig. 31 viser den detaljerte datastruktur for den ytterligere informasjonsadministrasjonsfil INFLIST som inneholder ytterligere informasjon. I den andre utførelse, ved begynnelsen (0x0000) for filen INFLIST er den følgende topptekst anbrakt. Toppteksten etterfølges av følgende peker og de følgende områder.

= BLKID-INF (4 byter)

Representerer innholdet i blokken (fast verdi) (INF = 0x494E464F).

= T-DAT (2 blokker)

Representerer antallet samlede dataområder (0 til 409).

= Mkode (2 byter)

Representerer produsentkoden for innspillings/avspillingsanordningen

= ÅMDhms (4 byter)

Representerer innspillingens oppdaterte dato og tid.

= INF-nnnn (4 byter)

Representerer pekeren til området DATA for den ytterligere informasjon (variabel lengde som 2 byter (luke) pr gang). Startposisjonen er representert med de høyere ordens 16 biter (0000 til FFFF).

= dataluke-0000 (0x0800)

Representerer den forskjøvede verdi fra begynnelsen (som en luke om gangen).

Datastørrelsen er representert med lavordens 16 biter (0001 til 7FFF). Et sperreflagg blir stilt ved den mest signifikante bit. MSB = 0 (åpne), MSB = 1 (sperre).

Datastørrelsen representerer den samlede datamengden for musikkprogrammet.

(Dataene starter fra begynnelsen av hver luke). (Området uten data i luken fylles med 00).

Den første INF representerer en peker til ytterligere informasjon for hele albumet (normalt INF-409).

Fig. 32 viser strukturen for den ytterligere informasjon. En 8-byter topptekst er plassert ved begynnelsen av et ytterligere informasjonsdataområde. Strukturen for den ytterligere informasjon er den samme som for den første utførelse (se figur 12C). Med andre ord inneholder den ytterligere informasjon et område TN (2 byter) som en ID, en områdenøkkelkode TD (1 byte) en områdestørrelse (2 byter) som representerer størrelsen på hvert ytterligere informasjonsområde og et produsentkodeområde Mkode (2 byter). I tillegg inneholder den ytterligere informasjonen et område SID (1 byte) som en del-ID.

Ifølge den andre utførelse av foreliggende oppfinnelse benyttes, i tillegg til filsystemet som er definert som et format for minnekortet, sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST eller musikkdata. På denne måte kan filen gjenopprettes selv om filalokeringstabellen FAT er ødelagt.

Fig. 33 viser flyten i en prosess for gjenopprettelse av en fil. For å gjenopprette filen benyttes det en datamaskin som arbeider med et program for gjenopprettelse av fil og som kan aksessere minnekortet og en lageranordning (hard plate, RAM eller lignende) som er forbundet med datamaskinen. Datamaskinen har en funksjon som er ekvivalent med den digitale signalprosessor 30 (DSP30). I det følgende skal en prosess til gjenopprettelse av en fil ved bruk av sporadministrasjonsfilen TRKLIST beskrives.

Alle blokker i glimtminnet hvis FAT er blitt ødelagt gjennomsøkes for TL-0 som verdien (BLKID) ved topp-posisjonen for hver blokk. I tillegg blir alle blokker gjennomsøkt for NM1 som verdien (BLKID) ved topp-posisjonen for hver blokk. Deretter blir alle blokker gjennomsøkt for NM2 som verdien (BLKID) ved topp-posisjonen for hver blokk. Alt innhold i de fire blokker

(sporinformasjonsadministrasjonsfil) blir lagret på for eksempel en hard plate av datamaskinen som arbeider med gjenopprettelsen.

Det samlede antall spor fås fra dataene etter den fjerde byte i

sporinformasjonsadministrasjonsfilen. Den 20. byte i sporinformasjonsområdet TRKINF-001, verdien av området CONNUM-001 for det første musikkprogram og verdien for det neste området P-001 er frembrakt. Antallet deler fås med verdien på området P-001. Verdiene for områdene PRTSIZE (delstørrelse) for alle deler av spor 1 i området PRTINF fremkommer. Det samlede antall blokker (grupper) n fremkommer ved beregning.

Etter at sporinformasjonsadministrasjonsfilen er fremkommet flyter det videre til trinn 102. Ved trinn 102 blir en stemmedatafil (ATRAC3 datafil) søkt. Alle blokker av andre enn administrasjonsfilen blir søkt fra glimtminnet. Blokker hvis toppverdi (BLKID) er A3D blir samlet.

En blokk hvor verdien for området CONNUMO ved en 16. byte for A3Dnnnn er den samme som for området CONNUM-001 for det første musikkprogram i sporinformasjonsadministrasjonsfilen og hvor verdien for område BLOKK SERIELLE som begynner fra den 20. byte er 0, blir søkt. Etter at den første blokk er fremkommet søkes en blokk (gruppe) med samme verdi for området CONNUM-verdien som den første blokk og hvor verdien for BLOKK SERIELL er inkrementert med 1 (1 = 0 + 1) blir søkt. Etter at den andre blokk er fremkommet søkes en blokk med samme verdi for området CONNUMO som den andre blokk og hvor verdien for området BLOKK SERIELL er inkrementert med 1 (2 = 1 + 1).

Ved å gjenta prosessen blir ATRAC3 datafilen søkt inntil n blokker (grupper) for spor 1 er fremkommet. Når alle blokker (grupper) er fremkommet blir de suksessivt lagret på hardplaten.

Den samme prosess for spor 1 foretas for spor 2. Med andre ord, en blokk hvor verdien for området CONNUMO er den samme som for området CONNUM0-002 for det første musikkprogram i sporinformasjonsadministrasjonsfilen og hvor verdien for området BLOKK SERIELL som begynner ved den 20. byte søkt. Deretter, på samme måte som for spor 1 blir ATRAC3 datafilen søkt inntil den siste blokk (gruppe) n' er påvist. Etter at alle blokker (grupper) er fremkommet blir de suksessivt lagret på hardplaten.

Ved å gjenta den ovenfor beskrevne prosess for alle spor (antall spor: m) blir alle ATRAC3 data lagret på hardplaten kontrollert av den gjenopprettende datamaskin.

Ved trinn 103 blir det minnekort hvis FAT er blitt ødelagt reinitialisert og dermed er FAT rekonstruert. En på forhånd bestemt adressekatalog dannes i minnekortet. Deretter blir sporinformasjonsadministrasjonsfilen og ATRAC3 datafilen for m spor kopiert fra hardplaten til minnekortet. Dermed er gjenopprettelsesprosessen ferdig.

I administrasjonsfilen og datafilen kan viktige parametere (særlig koder i topptekster) registreres tredobbelt heller en dobbelt. Når data er redundant registrert kan de samme data registreres i hvilke som helst posisjoner så lenge de er i lengre avstand fra hverandre ved en side eller flere.

Kombineringsprosess

I det følgende beskrives fil (musikkprogram) kombineringsprosess og deleprosess ved bruk av filadministrasjonsmetoden etter den første utførelse av foreliggende oppfinnelse (se figurene 4 til 24).

Kombinerin<g>sprosess for FAT

I det følgende beskrives kombineringsprosessen for FAT. I dette tilfellet blir to filer CAT.MSA og MAN.MSA for tre filer (musikkprogrammer) CAT.MSA, DOG.MSA og MAN.MSA kombinert.

Som vist på fig. 34 når brukeren kombinerer de to filer til en fil blir inngangsadressen ved slutten av gruppeadministrasjonsdataene for FAT svarende til filen CAT.MSA forandret fra "FFF' til startadresse "110" på den FAT som tilsvarer filen MAN.MSA (se skravert felt på fig. 34).

På denne måte benytter den kombinerte fil CAT.MSA gruppene 5, 6,7,8,110 og 111.1 tillegg blir filnavnet MAN.MSA slettet fra delområdet i adressekatalogen. Videre blir filnavnet MAN.MSA som leder gruppen 202 slettet (se skravert felt på fig. 34).

Redigering av attributt topptekst

Redigeringsmetoden for FAT til kombinering av de to filer CAT.MSA og MAN.MSA ble beskrevet i det foregående avsnitt. I det følgende, blir med henvisning til figurene 3SA og 3SB redigeringsmetoden for attributt topptekstene for reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST.MSF som er vist på fig. 11 og ATRAC3 datafilen som er vist på fig. 17 beskrevet.

Fig. 35A viser skjematisk en minneavbildning av de to filer CAT.MSA og MAN.MSA som ikke er blitt redigert.

Minneavbildningen som er vist på fig. 35 A viser tilstanden der logiske adresser er blitt. omformet til fysiske adresser. Selv om deler er spredt i minnet blir de for enkelthetsskyld i tillegg anordnet suksessivt. Som vist på figur 35A inneholder

attributtfilen for CAT.MSA det samlede antall lydenheter T-SU:100, det samlede antall deler T-PRT:3, en innholdsnøkkel, en MAC og en delstørrelse og en delnøkkel for hver del.

På den annen side inneholder attributtfilen for filen MAN.MSA det samlede antall lydenheter T-SU:70, det samlede antall deler T-PRT:2, en innholdsnøkkel, en MAC og en delstørrelse og en delnøkkel for hver del og innholdssamletallet CONNUMO.

Dataene i attributtfilen for filen CAT.MS A blir oppdatert som følger.

I virkeligheten, når data som skal oppdateres når musikkprogrammer kombineres øker antall deler av en enkel fil. På denne måte blir T-PRT som inneholdes i attributtfilen

redigert. I tillegg, siden filområdene kombineres vil antallet samlede lydenheter øke. På denne måte blir T-SU redigert.

<.,;*-i<>-.::>c, Med andre ord, som vist på fig. 35B blir verdien på T-SU omskrevet til 170 liiVpray det?. samlede antall lydenheter T-SU:100 for filen CAT.MSA og det samlede antall

lydenheter S-SU.70 for filen MAN.MSA blir summert. I tillegg blir verdien på T-PRT omskrevet til 5 hvorav det samlede antall deler T-PRT:3 for filen CAT.MSA og det samlede antall deler T-PRT:2 for filen MAN.MSA blir summert.

I tillegg, når ATRAC3 datafiler (musikkprogrammer) blir kombinert blir

innholdsnøklene som finnes.i attributtnøklene gjenskapt. Videre blir MAC som er en kontroUverdi for forfalsket copyright informasjon forandret.

Videre blir delinformasjonen (se fig. 22) som finnes i attributtfilblokken for den

kombinerte fil MAN.MSA forandret (kopiert) til attributtiflblokken for filen CAT.MSA.

I tillegg blir delnøkkelen PRTKEY for hver del som finnes i attributtiflblokken der delinformasjonen er tilføyd rekryptert med en ny innholdsnøkkel.

Som vist på fig. 9, siden attributtfilen blir tilføyd topptekstdelen for en ATRAC3 datafil hvis to ATRAC3 datafiler blir enkelt kombinert, blir attributtiflblokken for filen CAT.MSA, et flertall ATRAC3 datablokker for filen CAT.MSA, attributtfilblokken for filen MAN.MSA og et flertall ATRAC3 datablokker for filen MAN.MSA kombinert i rekkefølge. På denne måte får en fil to attributtfiler. For å løse dette problem ifølge foreliggende oppfinnelse, når kombinasjonsprosessen som er vist på fig. 3SB utføres,

blir attributtfilen for baksidedatafilen (i denne utførelse filen MAN.MSA) oppdatert.

På denne måte blir attributtfilblokken for filen CAT.MSA og flertallet av ATRAC3 datablokker for filen CAT.MSA og flertallet av ATRAC3 datablokker for filen MAN.MSA anordnet suksessivt.

Redigering av reproduksjonsadministrasionsadministrasionsfil

I tillegg, når det gjelder reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST som er vist på fig.

11, siden datafilene blir kombinert vil det samlede antall spor reduseres med en. På

denne måte blir T-TRKer redigert slik at de flyttes i retning mot TRK-001 uten mellomrom.

Trinn ved kombineringsprosess

Fig. 36 er et flytskjema som viser filkombineringsprosessen. Ved trinn SP201 velger brukeren to filer som skal kombineres på en på forhånd bestemt måte. I denne utførelse velger brukeren filene CAT.MSA og MAN.MSA. Ved trinn SP202 blir lenketilstanden for FAT redigert. Ved trinn SP203 blir filnavnet som er lenket i retning bakover slettet fra deladressekatalogen. Ved trinn SP204 blir filnavnet for datafilen som blir kombinert den bakoverrettede retning slettet fra dataområdet. Ved trinn SP20S blir forside ATRAC3 datafilen oppdatert svarende til baksideattirbuttfilen ATRAC3. Som beskrevet ovenfor blir det samlede antall deler redigert. I tillegg blir det samlede antall lydenheter T-SU redigert.

Ved trinn SP-206 blir attributtfilen for bakside ATRC3 datafilen slettet. Ved trinn SP207 blir T-TRK og TRK-XXX for reproduksjonsadministrasjonsfilen redigert.

På denne måte blir således kombineringsprosessen utført med rekkefølgen (1) redigering av FAT, (2) redigering av attributtfilen, og (3) redigering av reproduksjonsadministrasjonsfilen. Denne rekkefølge kan imidlertid endres.

Deleprosess

I denne utførelse er kombineringsprosessen for kombinering av to filer beskrevet. I det følgende skal det beskrives en deleprosess for deling av en fil i en bestemt posisjon.

Deleprosess for FAT

Fig. 37 viser skjematisk en minneavbildning for å forklare deleprosessen for filen CAT.MSA fra de filer som er vist på fig. 6.

Det antas at brukeren foretar deleoperasjonen ved grensen til gruppene 6 og 7 for filen CAT.MSA og at deleprosessen fører til at to filer CAT1.MSA og CAT2.MSA frembringes.

For det første blir filene DOG.MSA og MAN.MSA som er registrert i gruppene 201 og 202 flyttet til henholdsvis gruppene 202 og 203.1 tillegg blir filen C ATI.MS A der en forlengelse MSA er blitt tilføyd til filnavnet CAT1 som er innført av brukeren registrert i gruppen 200.1 tillegg blir filnavnet CAT2.MSA der en forlengelse MSA er tilføyd filnavnet CAT2 som innføres av brukeren registrert i gruppen 201.

Deretter blir filnavnet CAT.MSA som er registrert i deladressekatalogen omskrevet til filnavnet CAT1.MSA. I tillegg blir filnavnet CAT2.MSA tilføyd i en luke som ikke er i bruk.

Ved slutten av luken for filen CAT2.MSA blir gruppenummeret "7" for den delte fil CAT2.MSA registrert.

Innføringsadressen omskrives til "FFF' slik at sluttpunktet for luken i filnavnet CAT1.MSA i deladressekatalogen for FAT blir gruppe 6. Deleprosessen utføres for FAT på den ovenfor beskrevne måte.

Redigering av attributt topptekst

Når en datafil blir delt bør en attributtfil frembringes slik at den kan tilføyes den avdelte baksidefilen.

I det følgende blir denne prosess beskrevet med henvisning til figurene 38A og 38B.

Som på figurene 35A og 35B viser figurene 38A og 38B minneavbildninger der deres logiske adresser er omformet til fysiske adresser. På figurene 38A og 38B er for enkelthets skyld de enkelte deler vist anbrakt i rekkefølge i minnet og ikke spredt. Som vist på figur 38A inneholder attributtfilen for filen CAT.MSA det samlede antall lydenheter T-SU: 17, det samlede antall deler T-PRT:5, en innholdsnøkkel, en MAC, en delstørrelse og en delnøkkel for hver del og et innholdssamletall CONNUMO.

Det antas nå at brukeren utformer en deleprosess ved et bestemt punkt i filen CAT.MSA. For eksempel antas det at brukeren foretar en deleoperasjon ved grensen mellom delene 3 og 4 som vist på figur 38A. Dataene for attributtfilen blir oppdatert på den følgende måte.

Som reelle oppdateringsdata, når en musikkprogram blir delt reduseres antallet av deler som utgjør en enkel fil. På denne måte blir T-TRT som inneholdes i attributtfilen redigert. I tillegg, når filen blir delt, blir også T-SU redigert siden det samlede antall lydenheter reduseres. Med andre ord, som vist på figur 38B blir det samlede antall lydenheter i filen CAT1.MSA som deles på forsiden, omskrevet til T-SU: 100.1 tillegg blir det samlede antall deler for filen CAT1.MSA omskrevet til T-DEL: 3.

Siden filen blir delt blir i tillegg innholdsnøkkelen, kontrollverdien MAC for forfalsket copyright informasjon og delnøkkelen for hver del omskrevet.

I tillegg blir en attributtfil for filen CAT2.MSA som er delt på baksiden nettopp frambrakt.

Når det gjelder den attributtfil som er nettopp frambrakt blir det samlede antall lydenheter og det samlede antall deler omskrevet til T-SU:70 og T-DEL-.2.

I tillegg, siden filen er delt, blir innholdsnøkkelen, kontrollverdien MAC for forfalsket copyright informasjon og delnøkkelen for hver del omskrevet.

Redigering av reproduksionsadministrasionsfil

I det følgende beskrives redigeringsmetoden for leproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST under deleprosessen. Siden antallet av filer øker med en når en fil deles i to filer vil således det samlede antall spor T-TRK øke med 1.1 tillegg, blir TRK-X tabellen (der X er et hvilket som helst helt tall i området fra 1 til 400) redigert slik at det resulterende musikkprogramantall forskyves.

Trinn ved deleprosess

Fig. 39 er et flytskjema som viser deleprosessen.

Ved trinn SP301 velger brukeren en fil som skal deles og mens brukeren lytter til musikk på filen velger han eller hun et delepunkt på en på forhånd bestemt måte. Ved trinn SP302 bnr lenktilstanden for FAT redigert på den måte som er beskrevet ovenfor. Ved trinn SP303 blir filnavnet for den datafil som er delt på baksiden tilføyd deladressekatalogen. Ved trinn SP304 blir filnavnet for den datafil som er delt på forsiden tilføyd dataområdet. Filnavnet innføres av brukeren. Ved trinn SP305 redigeres attributtfilen for datafilen på forsiden av delepunktet. I tillegg, ved trinn SP306 frembringes den attributtfil som skal tilføyes datafilen på baksiden. Attributtfilen er nettopp frembrakt og attributtfilen blir redigert svarende til delepunktet for den delte fil. Ved trinn SP307 blir reproduksjonsadministrasjonsfilen PBLIST redigert. Den ovenfor beskrevne deleprosess utføres i rekkefølgen med (1) redigering av FAT, (2) redigering av attributtfilen, og (3) redigering av reproduksjonsadministrasjonsfilen. Denne

rekkefølge kan imidlertid endres.

Foreliggende oppfinnelse utmerker seg ved at brukeren kan redigere datafil (ATRAC3 fil) som er registrert i minnekortet. I det følgende beskrives i detalj redigeringsprosessene (for eksempel kombineringsprosess og deleprosess) svarende til den sporadministrasjonsfil TRKLIST som er beskrevet under henvisning til figurene 25 til 32. Imidlertid kan den følgende beskrivelse også benyttes for sporinformasjonsområdet TRKINF og delinformasjonsområdet PRTINF for en ATRAC3 datafil.

I dette avsnitt blir det beskrevet med henvisning til figur 40 en kombineringsprosess (se fig. 10B) for å kombinere to spor A og B som hver er dannet av en del. Fig. 40 er et flytskjema som viser kombineringsprosessen. Ved trinn 401 blir

delinformasjonsområdet PRTINF for spor B på baksiden ført under delinformasjonsområdet PRTINF for spor A. I sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST blir således sporinformasjonsområdet TRKINF for spor A, sporinformasjonsområdet PRTINF for spor A, delinformasjonsområdet PRTINF for spor B og sporinformasjonsområdet TRKINF for spor B anordnet i rekkefølge.

Ved trinn 402 blir kjede med FAT for ATRAC3 datafilen for spor B lenket på baksiden av kjede med FAT for ATRAC3 datafilen for spor A. Ved trinn 403 blir sporinformasjonsområdet TRKINF for spor B slettet fra

sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST. Dermed blir i

sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST sporinformasjonsormådet TRKINF for spor A, delinformasjonsområdet PRTINF for spor A og deliriformasjonsområdet PRTINF for spor B anordnet i rekkefølge. Ved trinn 404 blir ATRAC3 datafilen for

spor B slettet fra adressekatalogen. Ved trinn 405 blir P-nnn som representerer antall deler som utgjør et musikkprogram i sporinformasjonsområdet TRKINF for spor A endret fra 1 til 1 + 1 = 2.

På denne måte blir verdiene for nøklene endret. I dette eksempel er innholdsnøkkelen

for det opprinnelige spor A angitt med KC. A; og innholdsnøkkelen for det opprinnelige spor B er betegnet med KGB. Likeledes er delnøkkelen for det opprinnelige spor A

angitt med KP.A og delnøkkelen for det opprinnelige spor B er angitt med KP.B.

Etter at sporene A og B er kombinert ved trinn 406 frembringes innholdsnøkkelen for

det nye spor N som KC.N. CONNUM blir også frembrakt på nytt. Ved trinn 407 blir en ny delnøkkel frembrakt. Den nye delnøkkel frembringes med en eksklusiv ELLER operasjon for innholdsnøkkelen KCA, delnøkkelen KP.A og innholdsnøkkelen KGN. Ved trinn 408 frembringes baksidedelnøkkelen (nemlig delnøkkelen for delinformasjonsområdet PRTINF for det opprinnelige spor B). På samme måte som den nye delnøkkel blir delnøkkelen for baksiden frembrakt med en eksklusiv ELLER operasjon for innholdsnøkkelen KGB, delnøkkelen KP_B og innholdsnøkkelen KGN.

Ved trinn 409 blir innholdsnøkkelen KGN for det nye spor N kryptert med lagernøkkelen for minnekortet og lagret i INNHOLDSNØKKEL-nnn for sporinformasjonsområdet TRKINF. CONNUM blir lagret i CONNUM-nnn av'

sporinformasjonsområdet TRKINF. I tillegg blir hver delnøkkel lagret i DELNØKKEL-

nnn av delinformasjonsområdet PRTINF.

I det følgende beskrives nå med henvisning til fig. 41 deleprosessen (se figur 10C) for

deling av et spor A som er dannet av en del i to spor A og B. Fig. 41 er et flytskjema som viser deleprosessen. Ved trinn 501 blir delepunktet besluttet med lydenhet SU. Ved trinn 502 blir delstørrelsen på delinformasjonsområdet PRTINF for det nye spor A

forandret. Egentlig blir antallet grupper fra begynnelse (start av lydenhet SU) til delepunktet (slutt på lydenhet SU) telt opp. Gruppestørrelsen, start SU og slutt SU blir endret svarende til posisjonen av SU i forhold til delepunktet for gruppen og lagret i PRTSIZE for delinformasjonsområdet for det nye spor A.

Ved trinn 503 blir en gruppe som er den siste gruppe av det nye spor A som inneholder delepunktet kopiert fullstendig. Den kopierte gruppe blir behandlet som den øvre del av det nye spor B. Ved trinn 504 blir det samlede antall deler av det nå frembrakte spor B

lagret i P-nnn som representerer det antall deler som utgjør et musikkprogram i sporinformasjonsområdet TRKINF for spor B. I dette eksempel blir grupper som kommer etter delepunktet den andre del som er det nettopp frembrakte spor B. Det samlede antall deler for det nå frembrakte spor B blir telt. Ved trinn 505 blir filnummeret FNW-nnn for den nye ATRAC3 datafil frembrakt og lagret som FNW-nnn i sporinformasjonsområdet TRKINF.

Ved trinn 506 blir sporinformasjonsområdet TRKINF for det nye spor B og delinformasjonsområdet PRTINF tilføyd på baksiden av delinformasjonsområdet PRTINF for det nye spor A i sporinformasjonsadministrasjonsfilen TRKLIST. Sporinformasjonsområdet TRKINF for sporet på baksiden av det opprinnelige spor A

og delinformasjonsområdet PRTINF blir ført bakover av sporinformasjonsområdet TRKINF og delinformasjonsområdet PRTINF for spor B.

Ved trinn 507 blir kjede av FAT for ATRAC3 datafilen for det nye spor A forandret til delepunktet. Siden spor B nettopp er tilføyd ved trinn 508 blir fil B av ATRAC3

datafilen tilføyd i adressekatalogen. Ved trinn 509 blir kjede med FAT for ATRAC3 datafilen i det nettopp frembrakte spor B etterfulgt av den gjenværende del av det opprinnelige spor A (nemlig kjede med de grupper som omfatter delepunktet).

Siden det nye spor B tilføyes blir nøkkelverdier tilføyd. Nøkkelverdiene for det nye spor

A blir imidlertid ikke endret.

Ved trinn 510, etter at sporet er delt blir innholdsnøkkelen KGB for innholdsnøkkelen til det nye spor B frembrakt. I tillegg blir CONNUM frembrakt på nytt. Ved trinn 511 frembringes delnøkkelen KB.B for det nye spor B. Delnøkkelen for det nye spor frembringes med en eksklusiv ELLER operasjon på de opprinnelige KC.A, KP.A og

KGB.

Ved trinn 512 blir innholdsnøkkelen KGB for det nye spor B kryptert med lagernøkkelen for minnekortet og lagret som INNHOLDSNØKKEL-nnn i sporinformasjonsområdet TRKINF. I tillegg blir CONNUM lagret som CONNUM-nnn i sporinformasjonsområdet TRKINF. Hver delnøkkel blir direkte lagret i DELNØKKEL-nnn av delinformasjonsområdet PRTINF.

Selv om redigeringsprosesser som for eksempel kombinerings- og deleprosesser utføres blir således sporinformasjonsområdet TRKINF og delinformasjonsområdet PRTINF således anordnet i samme rekkefølge med ATRAC3 datafiler. Med andre ord, i motsetning til lenk-P systemet er sporinformasjonsområdet TRKINF for en fil som er blitt redigert og lenkdestinasjonen for delinformasjonsområdet PRTINF anordnet i rekkefølge og ikke tilfeldig.

I tillegg, når det utføres en annen redigeringsprosess som for eksempel en sletteprosess eller en forflytningsprosess blir sporinformasjonsområdet TRKINF og delinformasjonsområdet PRTINF re arrangert i samme rekkefølge som ATRAC3 datafiler.

Selv om filallokeringstabellen FAT for glimtminnet blir ødelagt blir ifølge oppfinnelsen en attributtfil tilføyd ved begynnelsen av hver fil for dermed å administrere deler som blir spredt i minnet ved bruk av attributtfilen. På denne måte blir redigeringsprosessen utført riktig. I tillegg kan redigeringsprosessen utføres riktig for et registreringsmedium som et glimtminne der beskadigelse av blokker har tilbøyelighet til å finne sted.

Etter å ha beskrevet spesielle foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse med henvisning til tegningene må det være klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til akkurat disse utførelser og at forskjellige endringer og modifikasjoner kan gjøres av fagfolk på området innenfor det omfang som er angitt i kravene.

Claims (18)

1. Redigeringsanordning for redigering av en datafil som er lagret i et ikke-flyktig minne for segmentering av en separat datafil som blir suksessivt reprodusert til blokker som hver har en på forhånd bestemt datalengde, hvilket ikke flyktige minne har et dataområde for lagring av hver blokk sammen med en attributtfil som har en på forhånd bestemt lengde og et administrasjonsområde for lagring av administrasjonsdata til administrasjon av en datafil som er lagret i dataområdet karakterisert ved at den omfatter: operativanordning for valg av to datafiler som er lagret i dataområdet for dermed å foreta en kombineringsprosess for de valgte to datafiler; deleanordning for deling av en attributtfil fra en baksidedatafil av de valgte to datafiler; redigeringsanordning for redigering av administrasjonsdata som er lagret i administrasjonsområdet slik at de to datafiler blir logisk lenket og redigering av en attributtfil som er tilføyd en forsidedatafil av de to valgte datafiler og lagringsanordning for lagring i administrasjonsområdet av administrasjonsdata som er redigert av redigeringsanordningen og lagring i dataområdet av attributtfilen som er tilføyd forsiden av datafilen.

2. Redigeringsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved: at den samlede datamengde for den datafil det gjelder er lagret i attributtfilen og at den samlede datamengde for attributtfilen som er tilføyd forsidedatafilen, redigert med redigeringsanordningen omskrives til en verdi hvor den samlede datamengde for attributtfilen som er tilføyd til forsidedatafilen tilføyes til den samlede datamengde for attributtfilen som er tilføyd baksidedatafilen.

3. Redigeringsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved: at attributtfilen som er tilføyd baksidedatafilen som er avdelt med deleanordningen er angitt som en lagringsdyktig fil.

4. Redigeringsanordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at attributtfilen som er tilføyd forsidedatafilen redigeres svarende til den attributtfil som tilføyes til baksidedatafilen.

5. Redigeringsanordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den enkle datafil som reproduseres suksessivt er dannet av minst en del hvorav et flertall segmenterte blokker er samlet sammen, og at antallet av deler administreres med attributtfilen.

6. Redigeringsanordning som angitt i krav 5, karakterisert v e d at redigeringsanordningen redigerer den attributtfil som er tilføyd forsidedatafilen svarende til en verdi hvor antallet av deler som administreres med attributtfilen for forsidedatafilen og antallet av deler som administreres med attributtfilen på baksidedatafilen blir tilføyd.

7. Redigeringsfremgangsmåte for redigering av en datafil som er lagret i et ikke-flyktig minne til segmentering av en separat datafil som suksessivt reproduseres til blokker som hver har en på forhånd bestemt datalengde, hvilket ikke-flyktige minne har et dataområde for lagring av hver blokk sammen med en attributtfil som har en på forhånd bestemt lengde og et administrasjonsområde for lagring av administrasjonsdata til administrasjon av en datafil som er lagret i dataområdet karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: (a) valg av to datafiler som er lagret i dataområdet for så å utføre en kombineringsprosess for de valgte to datafiler; (b) utskilling av en attributtfil fra en baksidedatafil av de valgte to datafiler; (c) redigering av de administrasjonsdata som er lagret i administrasjonsområdet slik at de to datafiler blir logisk lenket og redigering av en attributtfil som er tilføyd en forside datafil blant de valgte to datafiler; og ..(d) lagring i administrasjonsområdet av de administrasjonsdata som er redigert i trinn (c) og lagring i dataområdet av attributtfilen som er tilføyd forsidedatafilen.

8- Redigeringsanordning for redigering av en datafil som er lagret i et ikke-flyktig minne for segmentering av en separat datafil som blir suksessivt reprodusert som blokker der hver har en på forhånd bestemt datalengde, hvilket ikke-flyktige minne har et dataområde for lagring av hver blokk sammen med en attributtfil med en på forhånd bestemt lengde og et administrasjonsområde for lagring av administrasjonsdata for administrasjon av en datafil som er lagret i dataområdet karakterisert ved at den omfatter: operasjonsanordning for innstilling av et delepunkt for en bestemt datafil som er lagret i dataområdet; redigeringsanordning for redigering av den tilføyde attributtfil og administrasjonsdataene svarende til delepunktet for datafilen som er innstilt av operasjonsanordningen; frembringelsesanordning til frembringelse av en attributtfil for datafilen på baksiden av delepunktet som er stilt av operasjonsanordningen; og lagringsanordning for lagring i administrasjonsområdet av administrasjonsdata som er redigert med redigeringsanordningen og lagring i dataområdet av attributtfilen som er tilføyd forsidedatafilen.

9. Redigeringsanordning som angitt i krav 8, karakterisert v e d at administrasjonsdata som er lagret i administrasjonsområdet er en filalokeringstabell.

10. Redigeringsanordning som angitt i krav 8, karakterisert v e d at reproduksjonsadrninistrasjonsdata for administrasjon av i det minste datafilantallet er lagret i dataområdet.

Redigeringsanordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at en nøkkel for kryptering av en datafil er lagret i attributtfilen og at nøkkelen omskrives når redigeringsprosessen utføres.

12. Redigeringsanordning som angitt i krav 8, karakterisert v e d at den samlede datamengde fra den relevante datafil administreres med attributtfilen for datafilen på baksiden av delepunktet.

13. Redigeringsanordning som angitt i krav 8, karakterisert v e d at den separate datafil som suksessivt reproduseres er dannet av minst en del hvorav et flertall segmenterte blokker er samlet sammen, og at antallet av deler administreres med attributtfilen.

14. Redigeringsanordning som angitt i krav 8, karakterisert v e d at redigeringsanordningen redigerer det dataantallet som er administrert med attributtfilen for datafilen på forsiden av delepunktet, og at delantallet som administreres av attributtfilen fra datafilen på baksiden av delepunktet svarer til delepunktet som er stilt inn med operasjonsanordningen.

15. Redigeringsanordning som angitt krav 5 eller 14, karakterisert ved at en delnøkkel for kryptering av en del er lagret i attributtfilen.

16. Redigeringsanordning som angitt i krav 15, karakterisert v e d at når redigeringsprosessen utføres blir delnøkkelen omskrevet.

17. Redigeringsanordning som angitt i krav 15, karakterisert v e d at en nøkkel for kryptering av en datafil er lagret i attributtfilen og ved at delnøkkelen blir kryptert svarende til den nøkkel som er lagret i attributtfilen.

18. Redigeringsfremgangsmåte for redigering av en datafil som er lagret i et ikke-flyktig minne for segmentering av en enkel datafil som suksessivt reproduseres til blokker som hver har en på forhånd bestemt datalengde, hvilket ikke-flyktige minne har et dataområde for lagring av hver blokk sammen med en attributtfil som har en på forhånd bestemt lengde og et administrasjonsområde for lagring av administrasjonsdata til administrasjon av en datafil som er lagret i dataområdet, karakterisert ved at den omfatter trinnene med: (a) innstilling av et delepunkt for en bestemt datafil som er lagret i dataområdet; (b) redigering av den tilføyde attributtfil og administrasjonsdata svarende til delepunktet for datafilen, stilt ved trinn (a); (c) frembringelse av en attributtfil for datafilen på baksiden av delepunktet som er stilt i trinn (a); og (d) lagring i administrasjonsområdet av administrasjonsdata som er redigert ved trinn (b) og lagring i dataområdet av den til forsidedatafilen tilføyde attributtfil.