NO324901B1 - Fremgangsmate for dataoverforing, samt radiosystem og anordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for dataoverføring, benyttet i et radiosystem som omfatter minst én basestasjon og en abonnentterminal som modulerer et signal som skal sendes på hjelpebærebølger i flerbærebølge-modulasjon, og sender et referansesignal i et bånd som er i bruk, ved å benytte referanse-bærebølger som dannes ved flerbærebølge-modulasjonen.

Oppfinnelsen angår videre et radiosystem som omfatter minst én basestasjon og en abonnentterminal som omfatter en sender og en mottaker innrettet for å flerbærebølge-modulere et signal som skal sendes på hjelpebærebølger, og for å sende og motta et referansesignal som er flerbærebølge-modulert på referanse-bærebølger.

I en OFDMA-metode (ortogonalt frekvensdelt multiaksess) moduleres en spredningskodet streng av symboler i et signal som skal sendes, på hjelpebære-bølger som fortrinnsvis fordeles i et bredt frekvensbånd. OFDMA-modulasjon ut-føres vanligvis ved å utføre en invers Fourier-transformasjon.

I tidligere kjente løsninger sendes også et pilotsignal i radiosystemet ved å benytte referanse-bærebølger, som synkronisering forenkles med og som et kanalestimat dannes ved hjelp av. Referanse-bærebølgene tilføyes til frekvensbåndet for de data som skal sendes. Et forhåndsbestemt symbol eller en forhåndsbestemt symbolsekvens med antall symboler som tilsvarer antallet hjelpebærebøl-ger, sendes på referanse-bærebølgene. Hver hjelpebærebølge sender samme referansesymbol i hver tidsluke, og dette gjør det enkelt å skjelne referansesymbolene fra OFDM-symbolene i samtidig sendte data.

Sending og mottaking av OFDMA-signalet tillater bruk av differensiell ko-ding og deteksjon, og derfor foreligger det ikke noe behov for å danne et kanal-estimat. Ytelsen tilknyttet differensiell deteksjon er imidlertid svakere enn ytelsen ved koherent deteksjon, hvor låsing utføres til et mottatt signals fase.

Ved koherent mottaking kan det dannes et kanalestimat for hver hjelpebæ-rebølge for et datasignal, ved å interpolere, på tids- og frekvensnivå, referanse-bærebølgen som sendes nært inntil hjelpebærebølgen. Slik lokal interpolering for å danne kanalestimatet degraderer imidlertid et bitfeil-forhold i betydelig grad, sammenlignet med en ideell kanalestimering. Når kanalens trekk forandrer seg langsomt i sammenligning med varigheten av datasymbolet, kan også avgjørelse-ne som er foretatt ut fra tidligere symboler, utnyttes når kanalestimatet dannes. En kanal-estimator som fungerer ved hjelp av avgjørelses-tilbakekopling, er imidlertid ikke mulig, fordi estimatoren behøver initialverdier for estimater for at avgjø-relsene som foretas, skal være meningsfylte. Dessuten kan ikke kanal-estimatoren anvendes på systemer som benytter f rekvenshopping.

Den europeiske patentsøknaden EP 729 250 A2 beskriver dataoverføring i et radiosystem som omfatter en sendestasjon og en mottaksstasjon som modulerer et signal som skal sendes på hjelpebærebølger for en ortogonal flerbølge-modulasjon og sender et referansesignal i et bånd som er i bruk ved å benytte re-feransebærebølger som dannes ved flerbærebølge-modulasjonen, idet referanse-bærebølgene plasseres hovedsakelig vilkårlig i båndet som benyttes.

Et mål for foreliggende oppfinnelse er å implementere koherent signal-mottaking i et radiosystem som benytter flerbærebølge-modulasjon, i hvilket radiosystem et kanal-estimat dannes uten interpolering eller estimering fra tidligere symboler. Et annet mål er å muliggjøre koherent mottaking også i et system som benytter frekvenshopping.

Oppfinnelsens første aspekt er en fremgangsmåte for dataoverføring, benyttet i et radiosystem som omfatter minst én basestasjon 1 og en abonnentterminal 2-4 som modulerer et signal som skal sendes på hjelpebærebølger for en ortogonal flerbærebølge-modulasjon, og sender et referansesignal 6-8 i et bånd som er i bruk, ved å benytte referansebærebølger som dannes ved flerbærebølge-modulasjonen, hvor referansebærebølgene plasseres hovedsakelig vilkårlig i båndet som benyttes. Oppfinnelsen kjennetegnes ved at referansebærebølgene plasseres i båndet som benyttes ved å bruke en lineær kongruent genereringsformel basert på en iterasjon.

Oppfinnelsens andre aspekt er et radiosystem, omfattende minst én basestasjon og en abonnentterminal som omfatter en sender 30 og en mottaker 31 innrettet for å modulere et signal som skal sendes på hjelpebærebølger ved bruk av ortogonal flerbærebølge-modulasjon, og for å sende og motta et referansesignal som flerbærebølge-moduleres på referansebærebølger, hvor radiosystemets sender 30 er innrettet for å plassere referansebærebølgene hovedsakelig vilkårlig i et bånd som er i bruk. Radiosystemet kjennetegnes ved at senderen 30 er innrettet for å plassere referansebærebølgene i båndet som benyttes, ved å bruke en lineær kongruent genereringsformel basert på iterasjon.

Oppfinnelsen omfatter også et aspekt som er en anordning omfattende en modulator for å modulere et signal til å bli sendt på hjelpebærebølger til en ortogonal flerbølgemodulasjon og en sender for å sende et referansesignal i et bånd i bruk ved å bruke referansebærebølger dannet ved en flerbærebølgemodulasjon, hvor referansebærebølgene plasseres hovedsakelig vilkårlig i båndet som benyttes. Anordningen kjennetegnes ved at referansebærebølgene plasseres i båndet som benyttes, ved å bruke en lineær kongruent genereringsformel basert på iterasjon.

Det oppnås store fordeler ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. En dataoverføringskanals rom kan estimeres nøyaktig, hvilket muliggjør bruk av koherent deteksjon i en mottaker.

For øvrig defineres oppfinnelsen gjennom de vedføyde patentkrav.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i nærmere detalj med henvisning til eksemplene i de vedføyde tegningene, hvor

fig. 1 viser et radiosystem,

fig. 2 viser autokorrelasjon for et OFDM-symbol,

fig. 3 er et flytdiagram for en sender og en mottaker, og fig. 4 er et flytdiagram for en mottakers kanal-estimator.

Løsningen ifølge oppfinnelsen er spesielt anvendbar i et OFDMA- eller OFDMA/CDMA-radiosystem, men uten å begrense oppfinnelsen til dette.

I en CDMA-metode (kodedelt multiaksess, Code Division Multiple Access) multipliseres en brukers smalbåndede datasignal med en spredningskode som har en betraktelig høyere frekvens enn datasignalet, til et relativt bredt frekvensbånd.

I forbindelse med multipliseringen sprer datasignalet seg inn i hele det tilgjengelige båndet. Alle brukere sender samtidig ved bruk av samme frekvensbånd. Det sik-tes på å velge spredningskodene slik at de er hovedsakelig innbyrdes ortogonale, dvs. de korrelerer med hverandre så lite som mulig.

I en CDMA-mottaker som implementeres på konvensjonell måte, forskyves datasignalet til det opprinnelige båndet i mottakeren, ved at det multipliseres på nytt med samme spredningskode som i sendings-fasen. Andre brukeres signaler kompliserer deteksjonen av et ønsket signal ved at et mottatt signal forvrenges. Denne forstyrrelsen som brukere utsetter hverandre for, kalles multiaksess-interferens.

Fig. 1 viser et typisk, digitalt radiosystem som omfatter en basestasjon 1, abonnentterminaler 2-4, og en basestasjon-styringsenhet 5. Basestasjonen 1 kommuniserer med abonnentterminalene 2-4 med signaler 6-8. Basestasjon 1 kommuniserer med basestasjon-styringsenheten 5 ved hjelp av en digital overfø-ringslink 9. Abonnentterminalen 2-4 er vanligvis en mobiltelefon. Signalene 6-8 mellom basestasjonen 1 og abonnentterminalene 2-4 omfatter digitalisert informa-sjon, som er tale- eller datainformasjon frembrakt av abonnentene, eller styringsin-formasjon frembrakt av radiosystemet.

La oss nå undersøke nærmere fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor løsningen er basert på en CDMA/OFDMA-metode. En CDMA-type spredning av

et referanse- eller datasignal implementeres i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for eksempel på en slik måte at hvert symbol som skal sendes og som omfatter en bit eller kombinasjon av biter, multipliseres med en spredningskode V med høyere frekvens enn den symbolfrekvens som skal sendes. Spredningskodene V er fortrinnsvis for eksempel Walsh-Hadamard-koder som er hovedsakelig ortogonale i forhold til hverandre, dvs. korrelasjonen mellom dem er så liten som mulig. De spredningskodede referanse- og datasymbolene forbindes fortrinnsvis til å utgjøre en kontinuerlig, spredningskodet streng av symboler, ved addering. Matematisk kan dette vises på følgende måte:

hvor Ns er lengden av spredningskoden Vj, og bjbetegner bitene i sendingen ved avbildningen bj e [-1,1].

OFDM-signalet kan i sin tur vises på følgende form:

hvor 8 er beskyttelsestid, N er et total-antall hjelpebærebølger i flerbærebølge-modulasjonen, Tser symbolets varighet, N(t) er støy tilføyd i signalet, tser en samplingsfrekvens, og f0er en frekvens for den laveste bærebølgen. Det skal bemerkes at mengden [#•«■] er en diskret Fourier-transform (DFT) av signalmengden

. CDMA/OFDMA-

radiosystemets hjelpebærebølger dannes i samsvar med tidligere kjent teknikk, fra signalet som skal sendes, for eksempel ved hjelp av en diskret, invers Fourier-transformasjon. DFT implementerer således en filter-samling i mottakeren, hvor hvert filter i samlingen tilordnes til en multiplekset hjelpebærebølge. DFT-transformen implementeres fortrinnsvis ifølge kjent teknikk som en hurtig Fourier-transform, eller en FFT-transform (Fast Fourier Transform). Et OFDMA-signal kan således dannes ved hjelp av FFT-transformen. Når beskyttelsestid 8, som er lengere enn en kanal-impulsrespons, fortrinnsvis reserveres mellom hvert symbol, blandes ikke symbolene ved mottakingen, siden kanalens trekk forandrer seg langsomt i sammenligning med symbolets varighet. CDMA/OFDMA-teknikken beskrives nærmere for eksempel i publikasjonen: Performance of CDMA/OFDMA for Mobile Communication System, Khaled Fazel, IEEE ICUP1 93, side 975-979, 1993, som innlemmes her som referanse.

Når CDMA/OFDMA-signalet ifølge oppfinnelsen mottas, OFDMA-demoduleres det fortrinnsvis for eksempel som en FFT-transform, og co-detekteres ved bruk av en prinsipiell løsning:

hvor x er symbolene/bitene i det sendte referanse- eller datasignalet, H " 1 er en invers-matrise av en krysskorrelasjonsmatrise for spredningskodene V, y er et mottatt signal for eksempel på utgangen av et tilpasset filter, R ~ 1 er en normalisert krysskorrelasjonsmatrise, og y er en normalisert utgang fra et tilpasset filter, hvor det tilpassede filteret vanligvis benyttes i mottakerne for å fast-holde signalforvrengninger som forårsakes av kanalen.

La oss nå undersøke nærmere løsningen ifølge oppfinnelsen. Referanse-bærebølgene er hovedsakelig vilkårlig plassert i et bånd som benyttes. Vilkårlighet, eller mer nøyaktig, pseudo-vilkårlighet implementeres ved å generere "ran-dom-tall" som et ønsket antall mulige bærebølger i båndet som benyttes, refereres til. Referanse-bærebølger benyttes for koherent mottaking, og deres frekvenser bestemmes for eksempel med en lineær og kongruent (congruential) genereringsformel:

hvor a og b er konstanter, N er et maksimalt antall bærebølger i båndet som benyttes, fn er et referansetall som bestemmer frekvensen for en ønsket referanse-bærebølge, og Fn-i er et referansetall som bestemmer frekvensen for den ønskede referanse-bærebølgen som dannes under foregående iterasjon. Et forhåndsbestemt antall P bærebølger velges, hvor antallet er lavere enn det maksimale antall N bærebølger, dvs. P < N. En initialverdi, eller iterasjonens første verdi, for referansetallet fn-i kan velges fritt. Forskjellig initialverdier fører til forskjellig pseudo-villkårlig plassering av referansefrekvensene i båndet som benyttes. Fra hele båndet som skal benyttes, kan det indikeres N separate bærebølgefrekvenser, som referansetallet viser til. Som eksempel på hvordan referansetallene kan benyttes, kan et frekvensområde på 100 MHz i området 800 MHz- 900 MHz divide-res i N = 1001 mulige forskjellige bærebølgefrekvenser med spesifikke referansetall; 800 MHz (referansetall 1) 800,1 MHz (referansetall 2), ... og 900 MHZ (referansetall 1001). Referansetallene behøver ikke å være i rekkefølge etter størrelse av den frekvens det viser til, men referansetallene kan vise til frekvenser som også er i vilkårlig rekkefølge. Samme hvilken måte henvisning foretas på, kan en bæ-rebølgefrekvens bestemmes ved å danne et referansetall mellom 1 og 1001. Re-feransebærebølgene plasseres mest fortrinnsvis jevnt fordelt i båndet som benyttes, hvorved alle deler av båndet som benyttes, inneholder statistisk like mange bærebølger. Dette forbedrer kvaliteten av forbindelsen, siden fading avhenger av frekvens.

Vilkårligheten implementeres alternativt ved bruk av M-sekvenser (maksi-mumslengde-sekvens, Maximum length sequence). M-sekvensene er ikke full- stendig ortogonale, men de har en smal autokorrelasjons-topp. M-sekvensene dannes ifølge tidligere kjent teknikk, ved hjelp av skiftregistere med tilbakekop-lingstapper. Når lengden av et skiftregister er n, er lengden av en sekvens 2"-1. Referansebærebølgene plasseres i et bånd som benyttes, ved å bruke M-sekvensen på en slik måte at antallet referansebærebølger i båndet er forhåndsbestemt, og de forhåndsbestemte, påfølgende bitene i M-sekvensen danner referansetallet som bestemmer referansebærebølgens frekvens på samme måte som ved bruk av den lineære, kongruente genereringsformelen (4).

I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen frekvenshoppes også refe-ransebærebølgene, hvorved referansebærebølgenes frekvenser dannes på en måte i samsvar med den lineære, kongruente formel (4), eller på nytt ved hjelp av M-sekvensene etter en forhåndsbestemt tidsperiode. Referansebærebølgenes frekvenser forandres ved frekvenshopping fortrinnvis symbol for symbol.

Mottakingen i løsningen ifølge oppfinnelsen implementeres i sin tur på en slik måte at et kanal-estimat dannes ved utnyttelse av forskjellige referansebære-bølger for koherent deteksjon, som for eksempel et datasignal detekteres ved hjelp av. For å danne kanalestimatet, beregnes først en korrelasjon mellom symbolene som mottas på referansebærebølgene, og referansesymbolene. Dette kor-relasjonsresultatet beskriver fortrinnsvis en impulsrespons på hver hjelpe-bærebølge. Siden de mottatte symbolene i en ideell situasjon burde tilsvare de forhåndsbestemte referansesymbolene nøyaktig, estimerer avvikene av symbolene fra hverandre, de forvrengninger som forårsakes av kanalen på signalet som sendes ved referansefrekvensen, og på datasignalet. Kanalestimatet dannes fortrinnsvis ved å terskelsette korrelasjonen, og ved å beregne Fourier-transformen ut fra den terskelsatte korrelasjonen, hvorved korrelasjonen transformeres til et frek-vensrom, og frekvensspesifikke/hjelpebærebølgespesifikke kanalestimater blir oppnådd. Kanalestimatet kan dannes symbol for symbol, eller gjennomsnittsbe-regnes over flere symboler som følger etter hverandre i tid. Foldingsintegral-transformer realiseres her som transformer som er ekvivalente med Fourier-transformen; eksempler på foldingsintegral-transformer er Laplace- og Z-transformer, som løsningen ifølge oppfinnelsen kan implementeres ved hjelp av.

Fig. 2 viser en autokorrelasjon for OFDM-symbolet når det er N = 2048 mulige referansebærebølge-frekvenser i frekvensbåndet, og P = 128 benyttede refe- ransebærebølger. Referansebærebølgene genereres fortrinnsvis ved hjelp av en felles formal fn = (afn-i + b) mod N, hvor a og b er konstanter. Her er a = 13,

b = 511, og genererings-formelen er således fn =(13fn-i + 511) mod 2048. En initialverdi er fn-i = 0. En autokorrelasjon rxxberegnes i sin generelle modus ut fra en variabel x, som kan være et OFDM-symbol, på følgende måte:

hvor Q fortrinnsvis er antallet symboler, og<*>betegner komplekskonjugering. En krysskorrelasjon Rxy beregnes slik som vist i formel (5), men i formelen erstattes

en hvilken som helst av variableXjeller x<*>i+Amed en variabel y-, eller y<*>+Asom av-viker fra variabelen x. Når symbolene korrelerer, dannes en korrelasjonstopp 21, og verdien av korrelasjonstoppen baseres direkte på antallet P hjelpebærebølger som benyttes. Hvis det er en overgang mellom symbolene, dvs. A * 0 og fre-kvensene fn er jevnt fordelt i båndet som benyttes, ligger den forventede verdien av autokorrelasjonen nærmere 0 når antallet symbolelementer øker. Symbol-elementene er fortrinnsvis biter, som avbildes på tidligere kjent måte i verdiene -1 og 1. Avvik fra 0, dvs. A * 0, danner en teoretisk og støylignende oppførsel som vises som et nivå 22. Det mottatte signalets tildannede korrelasjon terskelsettes slik at den teoretiske støyen 22 avskjæres, men den faktiske støyen som dannes i kanalen, etterlates.

I generell modus beregnes Fourier-transformen og den inverse Fourier-transformen som et integral på følgende måte:

hvor betegner Fourier-transformen, '<1>betegner den inverse Fourier-transformen, f(t) er en funksjon av tid t, F(co) er en Fourier-transformert funksjon, co

er en frekvensvariabel, i er en imaginær-enhet og n betegner tallet pi. Begge Fourier-transformintegralene beregnes i det digitale systemet ved summasjon, hvor det innbefattes N ledd som skal summeres. Antallet operasjoner i FFT-transformen og i IFFT-transformen (Fast Fourier Transform og Inverse Fast Fourier Transform) er imidlertid redusert betraktelig. Fourier-transformen krever vanligvis W<2>operasjoner, men FFT-transformen kan fortrinnsvis utføres med W<*>log2(W) operasjoner (Danielson-Lanczos-teoremet), hvor W betegner antallet elementer i transformen. Siden lengden av impulsresponsen for hjelpebære-bølgene som beregnes ved korrelasjonen, er begrenset, forårsaker den nuller i FFT-inngangsdatasignalet for beregning av kanalestimat. Dette kan man fortrinnsvis ta hensyn til i løsningen ifølge oppfinnelsen, og de delvise FFT-transformene kan beregnes. Således unngås unødvendige operasjoner.

Korrelasjonen kan også beregnes som en FIR-filtrering eller folding (kon-volvering), når den andre variabelen som skal beregnes, er en konstant. Folding-en kan i sin tur beregnes som multiplisering i det Fourier-transformerte frekvens-rommet. Dette er å foretrekke spesielt når antallet referansebærebølger er stort. Etter multiplisering invers-transformeres produktet tilbake til tids-rommet. Bruken av en Fourier-transform er å foretrekke siden korrelasjonen krever O (W<2>) operasjoner, men Fourier-transformen krever bare O (W log W), hvor operatoren O indikerer algoritmens kompleksitet, eller "graden".

Et FIR-filter for beregning av en korrelasjon er i sin enkleste form et skiftregister, hvor innholdet i hvert registerelement i skiftregisteret vektlegges ved hjelp av en tapp-multiplikator og summeres. På tids-nivå kan FIR-filterets utgang y(t) vises som formelen

hvor h(k) er en tapp-multiplikator for tapp k, At er forsinkelse og x er en variabel. Formel (7) ligner på foldings-formelen. Videre settes null som amplitude for data-bærebølger i referansesignalet, hvorved virkningen av den faktiske informasjonen

som sendes i datasignalet, på krysskorrelasjonsresultatet, unngås i løsningen ifølge oppfinnelsen.

La oss nå undersøke i nærmere detalj senderen og mottakeren i radiosystemet ifølge oppfinnelsen. En sender 30 i fig. 3 omfatter en multiplekser 32, en anordning for å OFDM-modulere 33, og en antenne 34. En mottaker 31 i fig. 3 omfatter en antenne 34, en anordning for å OFDM-demodulere 35, en anordning for å detektere 36, en anordning 37 for å danne et kanal-estimat, og en styrings-anordning 38. Senderen 30 og mottakeren 31 implementerer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. En sekvens som skal sendes, utvelges ved hjelp av mul-tiplekseren 32, idet sekvensen for eksempel er en datasymbol-sekvens eller en referansesymbol-sekvens. K forhåndsbestemte symboler i referansesekvensen moduleres ved hjelp av K hjelpebærebølger i anordningen 33, som er en OFDMA-modulator. OFDMA-modulatoren ifølge oppfinnelsen plasserer referansebære-bølgene vilkårlig inn i det bånd som benyttes, ved å benytte fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen. Et sumsignal som moduleres med hjelpebærebølger, sendes i samsvar med den tidligere kjente teknikk gjennom antennen 34.

Når mottakerens antenne 34 mottar signaler, frigjør anordningen 35 det ønskede signalet eller signalenes hjelpebærebølge-modulasjon, fortrinnsvis ved hjelp av FFT-transformen. Anordningen 36 indikerer det demodulerte signalet i samsvar med tidligere kjent teknikk. Anordningen 37 danner et kanal-estimat som benyttes når signalet detekteres i anordningen 36. Styringsanordningen 38 kont-rollerer fortrinnsvis driften av senderen 30 og mottakeren 31.

Fig. 4 viser et mer detaljert flytdiagram for anordningen 37. Anordningen 37, dvs. kanal-estimatoren omfatter en korrelator 41, en terskelanordning 42 og en anordning 43 for å danne en Fourier-transform. En korrelasjon mellom et signal og et referansesignal beregnes i korrelatoren 41. Dette foregår som en direkte korrelasjonsberegning, slik som vist i formel (5), som en invers Fourier-transform

av inngangene med Fourier-transformerte signaler, eller som en FIR-filtrering, slik som vist i formel (7). Korrelasjonen terskelsettes i anordningen 42, for ved terskel-setting kan et teoretisk interferens-nivå 22 fjernes, og antallet faktiske interferenser kan detekteres. Fourier-transformen, som fortrinnsvis er en FFT-transform, dannes av anordningen 43. Et Fourier-transformert korrelasjonsresultat representerer kanalestimatet.

Selv om oppfinnelsen i det ovenstående er beskrevet med henvisning til eksempelet i de vedføyde tegningene, er det åpenbart at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette, men kan modifiseres på forskjellige måter innen omfanget av den oppfinneriske idé som fremgår av de vedføyde kravene.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for dataoverføring, benyttet i et radiosystem som omfatter minst én basestasjon (1) og en abonnentterminal (2-4) som modulerer et signal som skal sendes på hjelpebærebølger for en ortogonal flerbærebølge-modulasjon, og sender et referansesignal (6-8) i et bånd som er i bruk, ved å benytte referan-sebærebølger som dannes ved flerbærebølge-modulasjonen, hvor referansebære-bølgene plasseres hovedsakelig vilkårlig i båndet som benyttes,karakterisert vedat referansebærebølgene plasseres i båndet som benyttes ved å bruke en lineær kongruent genereringsformel basert på en iterasjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat referansebærebølgene er plassert jevnt fordel i båndet som benyttes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den lineær kongruente genereringsformel er: fn = (afn-1+ b) mod N, hvor a, b og N er konstanter, fn er et bestemmende referansetall for en ønsket referansebærebølge, og fn-i er et bestemmende referansetall for den ønskede referansebærebølge som dannes under foregående iterasjon og en initialverdi for referansetallet fn-i kan velges fritt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat referansebærebølgene har et referansetall, og referansebærebølgene velges for det bånd som benyttes ved å bruke en M-sekvens på en slik måte at de forhåndsbestemte, påfølgende biter i M-sekvensen danner et bestemmende referansetall for referansebærebølgen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedå danne et kanalestimatet ved å beregne en korrelasjon mellom det mottatte referansesignalet og et forhåndsbestemt referansesymbol, ved å terskelsette korrelasjonen og ved å beregne en Fourier-transformasjon ut fra den terskelsatte korrelasjonen, hvor korrelasjonen beregnes ved å Fourier-transformere det mottatte referansesignalet og det forutbestemte referansesymbol, ved å multiplisere det Fourier-transformerte, mottatte referansesignal og det forutbestemte referansesymbol med hverandre og ved å invers-Fourier-transformere det Fourier-transformerte og multipliserte, mottatte symbolet i refe-ransebærebølgene og referansesymbolet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat referansebærebølgene frekvenshoppes.

7. Radiosystem, omfattende minst én basestasjon og en abonnentterminal som omfatter en sender (30) og en mottaker (31) innrettet for å modulere et signal som skal sendes på hjelpebærebølger ved bruk av ortogonal flerbærebølge-modulasjon, og for å sende og motta et referansesignal som flerbærebølge-moduleres på referansebærebølger, hvor radiosystemets sender (30) er innrettet for å plassere referansebærebølgene hovedsakelig vilkårlig i et bånd som er i bruk,karakterisert vedat senderen (30) er innrettet for å plassere refe-ransebærebølgene i båndet som benyttes, ved å bruke en lineær kongruent genereringsformel basert på iterasjon.

8. Radiosystem ifølge krav 7, karakterisert vedat senderen (30) er innrettet for å plassere refe-ransebærebølgene jevnt fordel i båndet som brukes.

9. Radiosystem ifølge krav 7, karakterisert vedat den lineær kongruente genereringsformel er:

hvor a, b and N er konstanter, fn er et referansetall som bestemmer frekvensen for en ønsket referansebærebølge, og fn-i er et referansetall som bestemmer frekvensen for den ønskede referansebærebølge som dannes under forutgående iterasjon, og en initialverdi for referansetallet fn-i kan velges fritt.

10. Radiosystem ifølge krav 7, karakterisert vedat referansebærebølgene har et referansetall, og senderen (30) er innrettet for å plassere referansebærebølgene i båndet som brukes, ved å benytte en M-sekvens på en slik måte at de forhåndsbestemte, påfølgende biter i M-sekvensen danner referansetallet som bestemmer referanse-bærebølgens frekvens.

11. Radiosystem ifølge krav 7, karakterisert vedat mottakeren (31) er innrettet for å danne et kanalestimat for hjelpebærebølgene ved å benytte referansebærebølgene til koherent deteksjon.

12. Radiosystem ifølge krav 7, karakterisert vedat når senderen (30) sender et OFDM-signal som omfatter et forhåndsbestemt referansesymbol på referansebærebølgene, er mottakeren (31) innrettet for å danne kanalestimatet ved å beregne en korrelasjon mellom det mottatte OFDM-signalsymbolet og referansesymbolet, ved å terskelsette korrelasjonen, og ved å beregne en Fourier-transform ut fra den terskelsatte korrelasjonen, og å beregne korrelasjonen ved å Fourier-transformere OFDM-signalsymbolet og referansesymbolet ved å multiplisere det Fourier-transformerte referansebære-bølge-symbolet og referansesymbolet med hverandre, og ved å invers-Fourier-transformere det Fourier-transformerte og multipliserte referansebærebølge-symbolet og referansesymbolet.

13. Radiosystem ifølge krav 7, karakterisert vedat senderen (30) er innrettet for å frekvenshoppe referansebærebølgene.

14. Anordning omfattende en modulator for å modulere et signal til å bli sendt på hjelpebærebølger til en ortogonal flerbølgemodulasjon og en sender for å sende et referansesignal i et bånd i bruk ved å bruke referansebærebølger dannet ved en flerbærebølgemodulasjon, hvor referansebærebølgene plasseres hovedsakelig vilkårlig i båndet som benyttes karakterisert vedat referansebærebølgene plasseres i båndet som benyttes, ved å bruke en lineær kongruent genereringsformel basert på iterasjon.

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat den lineær kongruente genereringsformel er:

hvor a, b and N er konstanter, fn er et referansetall som bestemmer frekvensen for en ønsket referansebærebølge, og fn-i er et referansetall som bestemmer frekvensen for den ønskede referansebærebølge som dannes under forutgående iterasjon, og en initialverdi for referansetallet fn-i kan velges fritt.