NO324458B1 - Elektrisk ledningsisolasjon - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår isolasjon for elektrisk ledning eller kabel (heretter "ledning") hvor det oppnås en sterk binding i grenseflaten mellom et lag med polyolefinbasert materiale og et lag med polyvinylidenfluorid-basert materiale. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av slik elektrisk ledning eller kabel. Oppfinnelsen er særlig anvendelig for en flerlagsisolasjon på elektriske ledninger og den gjør det mulig å oppnå bindinger av høy kvalitet mellom lag av slike materialer samtidig som det opprettholdes en akseptabel balanse i de komplekse sammenhenger med andre brukskrav for ledningen, som er spesielle og forskjellige fra kriteriene for andre typer artikler, så som støpte gjenstander eller emballasjefilmer.

Følgende forkortelser vil heretter bli benyttet:

PJ = Primærkappe; pro-rad = tverrbindingsakselerator; TMPTM = trimetylolpropantrimetakrylat; ASTM = American Society for Testing and Materials; PVDF = polyvinylidenfluorid; VDF = vinylidenfluorid; HFP = heksafluorpropylen; HDPE = høydensitetspolyetylen; EEA = etylen/etylakrylat; EMA = etylen/metylakrylat; EVA = etylen/vinylacetat; EA = etylakrylat; MA = metylakrylat; VA = vinylacetat.

Dobbelt ledningsisolasjon omfattende et indre lag av polyolefin (kjerne) og med polyvinylidenfluorid (PVDF) i det ytre lag (primærkappe, PJ) har vært kommersielt tilgjengelig i over 30 år og er tilgjengelig fra mange forskjellige produsenter. Disse pro-dukter har alle en neglisjerbar adhesjon mellom det indre lag (polyolefin) og det ytre lag (PVDF), og disse er følgelig lett separerbare. Det har vært nødvendig å akseptere visse ulemper som en følge av denne mangel på binding, hvilket begrenser konstruksjonens robusthet. For eksempel kan det ytre lag sprekke opp og skrelles av fra det indre lag dersom ledningen utsettes for mekanisk spenning, eksponering for visse fluider, kontakt med skarpe gjenstander, eller slag. Isolasjonens bestandighet mot slitasje og bøyeutmatt-ing, samt bestandighet mot å danne rynker ved bøying (som kan medføre vanskeligheter ved forsegling av ledningen eller når den føres inn i kabelgjennomføringer eller kobling-er) blir også ødeleggende påvirket av å ha to lett separerbare isolasjonslag. Det har vært antatt at det ikke har vært mulig å binde sammen to lag av slike ulike materialklasser som polyolefiner og PVDF på en ledning til en kommersielt akseptabel kostnad og med akseptabel produksjonseffektivitet. Tilgjengelige bindingsteknikker kan dessuten påvirke uakseptabelt ledningens bruksegenskaper. Det konvensjonelle tiltak for å binde polyolefiner og PVDF har vært å benytte et bindelagsmateriale (se for eksempel US patent-skrift nr. 5589028), men slike materialer har en tendens til å være kostbare, og når de anvendes på en ledning kan de sette andre egenskaper i fare, som for eksempel varme-aldringen. Tilvirkningsprosessen med forming av det ekstra lag vil dessuten være mer kompleks. Bindematerialene kan også ha begrenset virkning når det gjelder den oppnådde bindingsstyrke.

Det er nå ifølge den foreliggende oppfinnelse funnet at de ulike isolasjonsmateri-aler i en polyolefin-basert kjerne og en polyvinylidenfluorid-basert PJ på en elektrisk ledning eller kabel kan bindes sammen med et signifikant adhesjonsnivå, at denne binding har en tendens til å redusere eller eliminere de forannevnte problemer med ledningens robusthet, og at det i motsetning til hva som har vært forventet er mulig å oppnå denne binding uten uakseptable innvirkninger på bestandigheten mot sprekkpropagering, kost-nader eller den generelle balanse i ledningens bruksegenskaper.

I lednings- eller kabelisolasjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse er det uventet oppnådd en signifikant bindingsstyrke med en kombinasjon omfattende en bestemt formulering av et polyolefin-basert lag som er i kontakt med et polyvinylidenfluorid-basert lag, og en tverrbindingsreaksjon som fortrinnsvis utføres ved å benytte stråling, særlig ioniserende stråling.

Med oppfinnelsen tilveiebringes følgelig en elektrisk ledning eller kabel som har en isolasjon som er kjennetegnet ved at den omfatter

(i) minst et første lag av et polyolefinbasert materiale omfattende minst 20 vekt% av en karbonylholdig homopolymer, kopolymer eller terpolymer, hvor monomeren eller minst én av monomerene som utgjør polymeren, er et akryl, et acetat eller en annen karboksylsyreester, og denne monomeren utgjør minst 5 vekt% av ko- eller terpolymeren, og det gjenværende av ko- eller terpolymeren er dannet av etylen eller en annen olefinisk monomer, i kontakt med (ii) minst et andre lag av et materiale som inneholder minst 10 vekt%, basert på hele materialblandingen, av polyvinylidenfluorid (PVDF) eller en kopolymer basert på vinylidenfluorid (VDF) og en delvis eller fullstendig fluorert komonomer, hvor lagene (i) og (ii) når de er i kontakt med hverandre, er blitt underkastet en tverrbindingsreaksjon som er tilstrekkelig til å øke delamineringsstyrken mellom lagene, når denne bestemmes for sammenbundne strimler av de to materialer anvendt til å danne lagene, til minst 5 N målt med testmetoden ASTM Bl876-95. Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes en elektrisk ledning med en isolasjon som er kjennetegnet ved at den omfatter (i) minst et første lag av en polyolefinbasert formulering hvor minst 20 vekt% av polymerdelen i formuleringen består av en karbonylholdig homopolymer, kopolymer eller terpolymer, hvor monomeren eller minst én av monomerene som utgjør polymeren er et akrylat, acetat eller en annen karboksylsyreester, og denne monomeren utgjør minst 5 vekt% av ko- eller terpolymeren, og den gjenværende del, eller størstedelen av den gjenværende del, av ko- eller terpolymeren er fortrinnsvis dannet av etylen eller en annen olefinisk monomer, i kontakt med (ii) minst et andre lag med en annen materialformulering, hvor minst 10 vekt% av det andre lag er av polyvinylidenfluorid (PVDF) eller en kopolymer av vinylidenfluorid

(VDF) og heksafluorpropylen (HFP), eller en annen kopolymer basert på VDF og en delvis eller fullstendig fluorert komonomer,

hvor lagene (i) og (ii), mens de er i kontakt med hverandre, er blitt underkastet en tverrbindingsreaksjon ved bestråling eller en annen tverrbindingsreaksjon som er tilstrekkelig til å hindre delaminering av de to lag ved neddykking i aceton i 1 time ved 23 °C, eller tilstrekkelig til å øke delamineringsstyrken mellom de to lag til minst 5 N, bestemt for sammenbundne strimler av de to materialer som er anvendt til å danne lagene, og målt ved testmetoden ASTM Bl876-95, eller tilstrekkelig til å øke delamineringsstyrken med minst 100 % i forhold til delamineringsstyrken mellom tilsvarende ikke-tverrbundne lag.

Fortrinnsvis har tverrbindingsreaksjonen økt bindingsstyrken med minst 500 % eller 1000 % av bindingsstyrken mellom de ikke tverrbundne lag.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også en fremgangsmåte for fremstilling av en ledning eller kabel ifølge oppfinnelsen, hvor fremgangsmåten er kjennetegnet ved at den omfatter de trinn å tilveiebringe på en elektrisk leder lagene (i) og (ii) i kontakt med hverandre, og så utsette lagene, mens de er i kontakt med hverandre, for en tverrbindingsreaksjon.

Fortrinnsvis er de respektive lag brakt i kontakt med hverandre ved en temperatur over smeltepunktet eller mykningspunktet for polymermaterialet i minst ett av lagene. Således vil det oppnås maksimal kontakt i grenseflaten og derved muligens gjøre det lettere å danne adhesjonsforbedrende tverrbindinger i grenseflatene ved den etterfølgende tverrbindingsreaksjon.

Det pol<y>olefinbaserte lag ( i) kan i tillegg til polymeren i formuleringen, som må oppfylle kravene stipulert over, inneholde hva som ellers er nødvendig med hensyn til additiver, så som i og for seg kjente antioksidanter, pigmenter, fyllstoffer, flamme-hemmende midler, etc, for å oppnå de ønskede mekaniske, termiske, elektriske, etc, egenskaper hos polymeren.

Det polyvinylidenlfuorid- baserte lag ( ii) kan også inneholde andre i og for seg kjente additiver for å oppnå de nødvendige egenskaper i tillegg til binding.

Fordeler med å oppnå en sterk binding ifølge oppfinnelsen innbefatter:

- slitasjebestandighet hos overflatelaget, og isolasjonen som i helhet, kan øke dersom det (overflatelaget) er bundet til et substratmateriale,

- forbedret motstand mot delaminering, særlig når ett av lagene er skadet/perforert,

- forbedret bestandighet mot blærer i de to lag i fall de utsettes for varme,

- forbedret bestandighet mot delaminering/kjøllmg/ryriking mellom de to lag, for eksempel på grunn av mekanisk spenning eller kjemisk eksponering for eksempelvis løsningsmidler, - oppnåelse av redusert rynking ved bøying av ledningen og forbedring av trekkene over, samtidig som det opprettholdes tilfredsstillende motstand mot gjennomkutting og rift-propagering, det siste er uventet for de sterkt sammenklebende lag vil normalt forventes å revne helt inn gjennom det innerste lag når det er et kutt eller skår i det ytterste lag.

Bindingsstyrken beskrevet i denne søknad kan måles som delamineringsstyrke mellom sammenbundne strimler av de to aktuelle materialer. En standardmetode som kan anvendes for en slik test er ASTM 1876-95. Med denne definisjon vil en signifikant bindingsstyrke ha en delamineringsstyrke på over 5 N, og en sterk binding vil ha en delamineringsstyrke å over ION. Bindingsstyrken mellom lagene (i) og (ii) påført på en ledning bestemmes hensiktsmessig ved å anbringe en ledningsprøve med total lengde 60 mm i aceton (for eksempel AR-sertifisert acetonkvalitet fra Fischer Scientific UK) slik at 70 % av ledningsprøvens lengde står i aceton ved 23 °C ± 3 °C i en periode på 1 time. Ledninger med neglisjerbar binding mellom isolasjonslagene vil få en forlengelse av PVDF i PJ, i ledningens lengde, som er uavhengig av mulig forlengelse av polyolefm-primærisolasjonen, og/eller rynking av PJ slik at den på steder delaminerer fra primærisolasjonen. Når dette skjer vil den ovennevnte forlengelse av PJ typisk resultere i en PJ-"slange" som strekker seg 1 mm eller mer utenfor den avkuttede ledningsprøvens ende som følge av testen over. Ledninger med signifikant binding mellom isolasjonslagene vil få samme forlengelse av primærisolasjonen og PJ, uten separasjon, ut over den avkuttede ende på lederen i ledningens lengderetning, og/eller rynking av primærisolasjons- og PJ-lagene sammen, uten delaminering. Enhver slik rynking av primærisolasjon og PJ sammen kan bare skrlles fra rynking av PJ ved mikroskopisk undersøkelse av et tverrsnitt gjennom rynkene.

Fremgangsmåter for fremstilling av ledningen kan innbefatte enhver prosess som medfører intim kontakt mellom de ovennevnte lag (i) og (ii). Eksempler innbefatter be-legging av ett materiale på et for-formet lag av det andre materiale, dobbel- eller fler-vegget ekstrudering for å danne isolasjonslag som inneholder henholdsvis det ene og det andre av de ovennevnte to materialklasser. Det olefinbaserte materiale (i) utgjør fortrinnsvis det innerste lag og det PVDF-baserte lag (ii) utgjør fortrinnsvis det ytterste lag på ledningen. Lagene fremstilt av de to forskjellige materialer kan være koekstrudert, tandem-ekstrudert, ekstrudert i flere omganger eller belagt på andre måter. Det kan anvendes kjente ledningsisolasjonsprosesser, så som nedtrekking av ekstrudert slange, for å danne ett eller flere lag. Trykkekstrudering slik den er kjent, foretrekkes for optimal kleb-ing mellom et for-formet underliggende lag og det andre, og mulige ytterligere, isolasjonslag som skal påføres.

Ledningsisolasjonen eksponeres for en tverrbindingsreaksjon som kan innebære kjemiske reagenser som peroksider, men fortrinnsvis utføres dette med bestråling, spesielt med en kilde som gir ioniserende stråling med evne til å danne frie radikaler og således tverrbinde av polymerene. Noen av de frie radikaler bør fortrinnsvis dannes i grenseflateområdet mellom de to materialer. Det er ønskelig at strålingen trenger inn i materialet i det minste til grenseflaten, selv om det ikke nødvendigvis er vesentlig dersom ione- eller radikalmobiliteten for eksempel gjør at molekylreaksjonene kan fortsette ved eller nær grenseflaten etter bestrålingsprosessen. Strålingskilden kan for eksempel være en radioisotop eller en røntgenstrålekilde, eller eventuelt en ikke-ioniserende radikal-dannende kilde, for eksempel en UV-kilde, men det foretrekkes elektronstråling, mer foretrukket elektronstråling som gir en stråledose på over 2 Mrad, fortrinnsvis på minst 5 Mrad, mer foretrukket på minst 10 Mrad, svært foretrukket minst 15 Mrad inne i materialet.

Det er funnet at bindingsstyrken mellom grenseflatene kan forbedres ved å anvende visse additiver. Foretrukne additiver innbefatter en tverrbindingsakselerator ("pro-rad") i det polyolefinbaserte materiale og/eller i det PVDF-baserte materiale. Kjente tverrbindingsmaterialer kan anvendes, for eksempel metakrylat/akrylat-baserte materialer, og svært foretrukket anvendes materialer av type trimetylolpropantrimetakrylat (TMPTM) i polyolefinmaterialet og/eller i det PVDF-baserte materiale.

Forsøksresultater:

Alle resultater referert i tabellene nedenfor ble oppnådd ved å teste pressede prøveplater av to materialer fremstilt med vanlige, kjente polymerhåndteringsteknikker. Prøveplatene ble presset sammen for at de skulle bindes til hverandre overflate mot overflate, og den sammenbundne samling ble bestrålt som angitt. Disse demonstrasjons-forsøk ble utført med prøveplater istedenfor ledninger fordi det er forholdsvis enkelt å måle bindingsstyrken for prøveplater. Forsøksbetingelsene var som følger: Dimensjoner på prøveplater: 150 mm x 150 mm x 0,85 mm

Temperatur ved pressing: 200 °C

Tid for pressing: 2 minutters forvarming, 1 minutt pressing

Trykk ved pressing: 20-40 tonn på en 300 mm x 300 mm metallplate Avkjølingsbetingelser: 2 minutter mellom vannkjølte 300 mm x 300 mm metallplater ved et trykk som over.

Eksempel på strålingsdosens innvirkning på bindingsstyrken mellom passende polyolefinmateriale og PVDF-basert materiale

Eksempel på hvilken innvirkning komonomerinnhold i etylenkopolymermaterialet har på bindingsstyrken mellom dette og et passende PVDF-basert materiale etter tverrbinding med elektronbestråling Eksempel på hvilken innvirkning kopolymerinnholdet i en polyolefinblanding har på bindingsstyrken mellom dette og et passende PVDF-basert materiale etter tverrbinding med elektronbestråling

Eksempel på hvilken innvirkning typen PVDF-basert materiale har på bindingsstyrken mellom dette og et passende polyoleifn-basert materiale etter tverrbinding med elektronbestråling Eksempel på hvilken virkning tilsetningen av pro-rad i et olefinmateriale har på bindingsstyrken mellom dette og et passende PVDF-basert materiale etter tverrbinding ved elektronbestråling

Eksempler på ledningskonstruksion

En elektrisk ledning hvor isolasjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse besto av to polymerlag bundet sammen, ble fremstilt som følger: Det innerste lag av isolasjonen (dvs. nærmest ledningens leder) var et polyolefinbasert materiale bestående hovedsakelig av (a) en EEA-kopolymer som inneholdt 15 vekt% EA og (b) HDPE i et vektforhold på ca. 8:2 av kopolymer:HDPE, med vanlige additiver til stede i små andeler, innbefattende tverrbindingsakseleratorer, stabilisatorer, antioksidanter, pigmenter og bearbeidingshjelpemidler i en total mengde på 24 vekt%. Dette lag ble trykkekstrudert på metallederen.

Det ytterste lag av isolasjonen besto hovedsakelig av PVDF/FIFP-koporymer som inneholdt 10 vekt% HFP, som i dette eksempel inneholdt en tverrbindingsakselerator og andre kjente additiver som pigmenter, mykgjørere, stabilisatorer, antioksidanter og bearbeidingshjelpemidler anvendt i vanlige forhold og med totalt 7,5 vekt%. Dette ytterste lag ble i en separat operasjon trykkekstrudert på det allerede formede innerste lag. Dette belagte ledningsprodukt ble deretter ført gjennom en elektronbestråler og ble tilført en strålingsdose på 20 Mrad.

I et andre eksempel ble en ledning fremstilt som over, men hvor tverrbindingsakseleratoren i det innerste lag var 4 % TMPTM, og det ytterste lag av isolasjonen omfattet kun PVDF/HFP-kopolymer som inneholdt 10 vekt% HFP. Dette belagte ledningsprodukt ble deretter ført gjennom en elektronbestråler og ble tilført en strålingsdose på 20 Mrad. Denne ledning ble underkastet testen med neddypping i aceton, hvilket bekreftet at isolasjonslagene var bundet godt sammen.

I et tredje eksempel ble en ledning av sammen konstruksjon som i det andre eksempel fremstilt ved tandem-trykkekstrudering av det innerste og det ytterste isolasjonslag. Dette belagte ledningsprodukt ble deretter ført gjennom en elektronbestråler og ble tilført en strålingsdose på 20 Mrad. Denne ledning ble underkastet testen med neddypping i aceton, hvilket bekreftet at isolasjonslagene var bundet godt sammen.

Demonstrasjon av forbedrede egenskaper hos ledninger konstruert som i det andre eksempel over, i forhold til ledningene som er i handelen i dag.

En ledning konstruert og tilvirket som over (betegnet ledning A) og en markedsledende kommersielt tilgjengelig polyolefin/PVDF dobbeltisolert ledning (betegnet ledning B) med samme dimensjoner, ble sammenlignet med hensyn til ledningenes robusthet ved en rekke tester ved betingelser som er relevante for sluttbruken. Følgende resultater ble oppnådd.

Eksempel på forbedring av slitasiebestandighet

Metode: Utstyr = konvensjonell type avskraper for ledning, ledningsdimensjon 0,75 mm2 (lederens tverrsnittsareal), blad av flat type, bredde 3,5 mm holdt vinkelrett på ledningen, med avrundede kanter med 0,05mm radius på hver side, påført last 1,8 kg, slaglengde 10 cm, 55 sykluser/minutt.

Eksempel på forbedring av slagfasthet i kulde

Metode: ledningsdimensjon 6 mm (lederens tverrsnittsareal), slagvekt 800 g, fallhøyde 275 mm mot ambolt med slagflate mot ledning med dimensjoner 7 mm x 2 mm som skrådde ut til 3,4 mm med 45° på hver side, omgivelsestemperatur 5 °C.

Sprekkforplantning i isolasjonen ble detektert visuelt.

Eksempel på forbedring av løsningsmiddelbestandi<g>het

Fremgangsmåte: ledningsdimensjon 0,75 mm, ledningens lengde 60 mm, 75 % av ledningen var neddykket i aceton, neddykkingstid 1 time, temperatur 23 °C

Claims (20)

1. Elektrisk ledning eller kabel med isolasjon, karakterisert ved at isolasjonen omfatter (i) minst et første lag av et polyolefinbasert materiale omfattende minst 20 vekt% av en karbonylholdig homopolymer, kopolymer eller terpolymer, hvor monomeren eller minst én av monomerene som utgjør polymeren, er et akryl, et acetat eller en annen karboksylsyreester, og denne monomeren utgjør minst 5 vekt% av ko- eller terpolymeren og det gjenværende av ko- eller terpolymeren er dannet av etylen eller en annen olefinisk monomer, i kontakt med (ii) minst et andre lag av et materiale som inneholder minst 10 vekt%, basert på hele materialblandingen, av polyvinylidenfluorid (PVDF) eller en kopolymer basert på vinylidenfluorid (VDF) og en delvis eller fullstendig fluorert komonomer, hvor lagene (i) og (ii) når de er i kontakt med hverandre, er blitt underkastet en tverrbindingsreaksjon som er tilstrekkelig til å øke delamineringsstyrken mellom lagene, når denne bestemmes for sammenbundne strimler av de to materialer anvendt til å danne lagene, til minst 5 N målt med testmetoden ASTM Bl876-95.

2. Elektrisk ledning eller kabel eller ledning med isolasjon, karakterisert ved at isolasjonen omfatter (i) minst et første lag av en polyolefinbasert formulering hvor minst 20 vekt% av polymerdelen i formuleringen består av en karbonylholdig homopolymer, kopolymer eller terpolymer, hvor monomeren eller minst én av monomerene som utgjør polymeren er et akrylat, et acetat eller en annen karboksylsyreester, og denne monomeren utgjør minst 5 vekt% av ko- eller terpolymeren, og den gjenværende del, eller størstedelen av den gjenværende del, av ko- eller terpolymeren er fortrinnsvis dannet av etylen eller en annen olefinisk monomer, i kontakt med (ii) minst et andre lag med en annen materialformulering, hvor minst 10 vekt% av det andre lag er av polyvinylidenfluorid (PVDF) eller en kopolymer av vinylidenfluorid (VDF) og heksafluorpropylen ( HFP), eller en annen kopolymer basert på VDF og en delvis eller fullstendig fluorert komonomer, hvor lagene (i) og (ii), mens de er i kontakt med hverandre, er blitt underkastet en tverrbindingsreaksjon ved bestråling, eller en annen tverrbindingsreaksjon, som er tilstrekkelig til å hindre delaminering av de to lag ved neddykking i aceton i 1 time ved 23 °C, eller tilstrekkelig til å øke delamineringsstyrken mellom de to lag til minst 5 N, bestemt for sammenbundne strimler av de to materialer som er anvendt til å danne lagene, og målt ved testmetoden ASTM Bl876-95, eller tilstrekkelig til å øke delamineringsstyrken med minst 100 % i forhold til delamineringsstyrken mellom tilsvarende ikke-tverrbundne lag.

3. Ledning eller kabel ifølge krav 1, hvor lagene (i) og (ii), mens de er i kontakt med hverandre, er blitt underkastet en tverrbindingsreaksjon i tilstrekkelig omfang til å hindre delaminering av de to lag ved neddykking i aceton i 1 time ved 23 °C.

4. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor tverrbindingsreaksjonen har økt bindingsstyrken med minst 500 % eller 1000 % av bindingsstyrken mellom tilsvarende ikke-tverrbundne lag.

5. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor de respektive lag er blitt brakt i kontakt med hverandre før tverrbinding av noen av lagene og ved en temperatur over smeltepunktet eller mykningspunktet for polymermaterialet i minst ett av lagene.

6. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor det polyvinylidenfluorid-baserte lag omfatter en kopolymer av VDF og heksafluorpropylen (HFP), og denne kopolymer utgjør den største vektdel, fortrinnsvis hovedsakelig alt, av materialet i laget.

7. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor det polyvinylidenfluorid-baserte lag omfatter en kopolymer av VDF og heksafluorpropylen (HFP) med et HFP-innhold på 8-12 vekt%.

8. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor det polyolefinbaserte lag omfatter en blanding av polyetylen og den karbonylholdige polymer.

9. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor den omfatter et indre lag av det polyolefm-baserte materiale og et ytre lag av det polyvinylidenfluorid-baserte materiale.

10. Ledning eller kabel ifølge krav 9, hvor det ytre lag er blitt trykkekstrudert på det indre lag.

11. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor tverrbindingsreaksjonen er blitt utført ved ioniserende stråling.

12. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor den omfatter flere alternerende lag av materialene som utgjør lagene (i) og (ii).

13. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor materialet i det ene eller i begge av lagene (i) og (ii) inneholder minst én tverrbindingsakselerator.

14. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor tverrbindingsakseleratoren er trimetylolpropantrimetakrylat (TMPTM) eller en annen multifunksjonell akrylat- eller metakrylat-ester.

15. Ledning eller kabel ifølge krav 13 eller 14, hvor tverrbindingsakseleratoren er blitt tilsatt bare i materialet i laget (i).

16. Ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, hvor det polyvinyliden-baserte lag (ii) er transparent og inneholder hovedsakelig bare PVDF- eller VDF-kopolymeren.

17. Fremgangsmåte for fremstilling av en ledning eller kabel ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den omfatter de trinn å tilveiebringe på en elektrisk leder lagene (i) og (ii) i kontakt med hverandre, og så utsette lagene, mens de er i kontakt med hverandre, for en tverrbindingsreaksjon.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor de respektive lag bringes i kontakt med hverandre (a) før tverrbinding av noen av lagene og (b) ved en temperatur over smeltepunktet eller mykningspunktet for polymermaterialet i minst ett av lagene.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 eller 18, hvor lag (i) trykkekstruderes på lederen og/eller laget (ii) trykkekstruderes over laget (i).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17-19, hvor lagene (i) og (ii) koekstruderes eller tandemekstruderes på en tråd som gjør en enkelt gjennomløpning fra en avspolingsinnretning til en oppspolingsinnretning i en ekstruderingsprosess.