NO324091B1 - Anordning for a vende et produkt til en onsket stilling - Google Patents

Abstract

Anordning for å vende et produkt (Pl) som omfatter minst en ruUeanordning (22,23) innrettet for å rotere produktet (Pl), en optisk avlesningsenhet for avlesning og registrering av produktets (Pl) optiske karakteristikk, en minneanordning for å lagre optiske karakteristikker, og en prosesseringsanordning forbundet med ruUeanOTdningen(e). (22,23) og avlesningsenheten(e), innrettet for å sammenligne data fra den optiske avlesningsenheten og lagrede optiske karakteristikker, og innrettet for å motta og/eller sende signaler ut til en ekstern enhet basert på resultatet av sammenligningen. Det er også vist en fremgangsmåte for å vende produktet (Pl) og en fremgangsmåte for å gjenkjenne et produkt (Pl).

Description

Oppfinnelsen angår en anordning omfattende minst en rulleanordning innrettet for rotere et produkt som inngår som en enhet i et system.

I små butikklokaler er ofte kjøleskap for drikke plassert med relativt stor avstand fra kundebetjeningsdisken. Dette fører til mindre salg ved at kundene glemmer å kjøpe drikkevarene og/eller ikke vil forlate køen for å gå tilbake til kjøleskapet. En løsning på dette er å plassere kjølediskene nær kundebetjeningsdisken. Dette er ikke alltid hensiktsmessig, fordi dagens kjøledisker er svært plasskrevende og det er begrenset plass rundt kundebetjeningsdisken.

Ved systemet i henhold til oppfinnelsen, kan oppbevaringen av kjølte drikkevarer finne sted i butikkens lagerlokale, mens kun et begrenset antall produkter befinner seg i butikklokalet. Dette gir stor plassgevinst ved små butikklokaler. Systemet i henhold til oppfinnelsen tilbyr også muligheten for å levere produktene umiddelbart ved kundebetjeningsdisken i en enhet som er liten og kompakt i og med at den kun skal oppbevare et begrenset antall.

Systemets hensikt er å bidra/oppnå en automatisk fremføring av produkter fra et område for oppbevaring av en lagerbeholdning til et utleveringsområde eksempelvis en kundebetjeningsdisk, som befinner seg i en avstand fra utleveringsområdet. Systemet vil fortrinnsvis anvendes i et butikklokale, en bensinstasjon eller annet egnet sted der det er ønskelig å transportere produktet fra et område til et annet.

Systemet omfatter minst en lagerenhet, en produkthenter, en produktvender, en transportenhet, en overføringsenhet, en ladeenhet samt et banesystem som muliggjør at transportenheten kan frakte produktene mellom disse ulike enhetene, idet transportenheten føres langs banesystemet. Videre inngår det en sentral styringsenhet i systemet som formidler signaler mellom systemets ulike enheter.

Lagerenheten som benyttes i systemet oppbevarer produkter og kan eventuelt sørge for at produktene er nedkjølte. I systemet kan det inngå flere lagerenheter avhengig av systemets kapasitet og hvor mange forskjellige typer produkter som skal distribueres i systemet. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan tre lagerenheter utgjøre systemets lagerkapasitet.

Produktene leveres fra lagerenheten til en produkthenter gjennom en utleveringsåpning i lagerenheten. Produkthenteren gjør videre produktet tilgjengelig for transportenheten og overleverer det fra produkthenteren til en produktholder som er anordnet til transportenheten.

Transportenheten omfatter produktholder for anbringelse av minst et produkt, fremdriftsenhet, energilagringsenhet for å lagre energi for å drive fremdriftsenheten og en styreenhet for å styre fremdriftsenheten. Transportenheten frakter produktet langs banesystemet fra produkthenteren til produktvenderen hvor produktets kjennetegn slik som eksempelvis en etikett, blir posisjonert riktig i forhold til hvordan kjennetegnet videre skal vises frem under transport i transportenheten langs banesystemet frem til og/eller ved fremvisning i overføringsenheten.

US 5934440 viser en anordning for å inspisere og transportere beholdere i en returautomat. Anordningen omfatter en strekkodeleser og roteringsanordnirig, og beholderen roteres kontinuerlig til strekkoden har blitt lest. Etter avlesning forkastes eller videreføres beholderen basert på om produktet er akseptert eller ikke.

Når transportenheten ankommer overføringsenheten forflyttes produktet fra transportenheten og inn gjennom et innføringsparti i overføringsenheten. Produktet føres i overføringsenheten frem til avlevering til kunden eller brukeren ved overføringsenhetens utleveringsparti, eksempelvis ved en kundebetjeningsdisk eller liknende. Det er en nivåforskjell fortrinnsvis i vertikal retning mellom overføringsenhetens innføringsparti og utleveringsparti, idet banesystemet er anordnet i takhøyde.

Transportenheten føres etter avlevering av produktet videre langs banesystemet til ladeenheten for opplading av transportenhetens energilagringsenhet. Etter endt oppladning føres transportenheten igjen videre til lagerenheten for å plukke opp produkter fra produkthenteren for videre transport frem til overføringsenheten.

Banesystemet er satt sammen av moduler slik at banesystemet kan tilpasses det enkelte lokalet det skal anvendes i. Den enkelte modul kan være standardiserte slik som «rett» eller «sving». Modulen er bygd opp av en skinnemodul og et dekselelement. Ved montering festes skinnemodulen til et oppheng i takhøyde ved at skinnelementet klemmes inni gummiprofiler som er integrert i opphenget. Deretter monteres dekselelementet utenpå skinnemodulen. Dersom systemet benyttes i et lokale som f.eks. et butikklokale, vil dekselet beskytte publikum i det tilfellet produktet skulle falle ut av produktholderen.

Systemet er utstyrt med en rekke sensorer som er anordnet i eller i tilknytning til de ulike enhetene.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås ved hjelp av en anordning i henhold til patentkravene.

TRANSPORTENHET

Transportenheten/vognen for produktet som skal transporteres fra lagerenheten til overføringsenheten omfatter en kropp med føringselementer for føring langs en skinnebane, og en produktholder, fortrinnsvis anordnet ved kroppens underside. Føringselementene kan være glideelementer eller rulleelementer, eksempelvis hjul, kuler, magnetiske glideanordninger eller annen anordning som gir liten friksjon og tilsvarende type transportegenskaper. Produktholderen er fortrinnsvis festet til transportenhetens underside i to punkter, og vil da være dreibar om et punkt som fortrinnsvis er det fremre punktet og løsbart festet i det andre, fortrinnsvis det bakre punktet. Et utspring på produktholderen er utformet for å virke sammen med en opphengsinnretning, f.eks. i form av en krok, på transportenheten slik at produktholderen holdes fast i den horisontale stillingen under transport.

Produktholderen kan også være festet til transportenheten ved hjelp av et mellomstykke som fortrinnsvis er minst like langt som produktholderens lengde. Produktholderen er da festet til mellomstykket i et fast punkt og er dreibar om dette punktet og har et annet festepunkt som kan utløses f.eks. ved påvirkning fra en fysisk hindring langs transportenhetens skinnebane. Mellomstykket er festet til transportenhetens kropp på en egnet måte. I en foretrukket utførelse blir produktet plassert liggende i produktholderen.

Andre utførelser av transportenhet med produktholder hvor produktholderen er plassert annerledes i forhold til transportenheten kan også tenkes, f.eks. hvor produktholderen er plassert over transportenheten.

Produktholderen er fortrinnsvis anordnet med støtteelementer for å holde produktet på plass. Utformingen av produktholderen og støtteelementene vil avhenge av typen produkt som skal transporteres. For transport av et sylindrisk produkt kan støtteelementene f.eks. være anordnet på produktholderen slik at de danner en vugge som produktet kan hvile i.

Banesystemet for transportenheten utgjøres fortrinnsvis av en skinnebane. Skinnebanen er fortrinnsvis opphengt i taket i et rom slik at den henger fritt i rommet. Transportenhetens føringselementer løper fortrinnsvis på oversiden av skinnebanen med transportenhetkroppen, produktholderen og dermed produktet hengende under skinnebanen.

Skinnebanen kan enten være en sammenhengende del, eller være sammensatt av flere skinnemoduler. Fremstilling av skinnebanen fra skinnemoduler gir fleksibilitet og forenkler tilpasning av systemet til forskjellige romstørrelser og - utforminger. Skinnebanen kan være festet i flere festepunkter, f.eks. ved å skru den fast. I en foretrukket utførelse, klemmes skinnemodulene delvis inn i en gummiprofil for å dempe vibrasjoner og forenkle opplinjering av kjørebanen til transportenheten. I en foretrukket utførelse omgis skinnebanen og transportenheten av et deksel som strekker seg langs hele skinnebanen. Dekselet vil fortrinnsvis også være fremstilt av dekselelementer og være tilpasset til skinneopphenget på en slik måte at dekselelementene kan klemmes fast til skinnen og dermed festes uten skruing, liming el. I tilfelle et produkt ved et uhell skulle løsne fra produktholderen, vil det dermed fanges opp av dekselet og ikke utgjøre en fare for personer som befinner seg under skinnebanen. Ved strømstans eller behov for ettersyn av skinnebanen, kan et eller flere dekselelementer tas ned og gi tilgang til skinnen.

Transportenheten drives frem av en fremdriftsenhet av en i og for seg kjent type. Dette kan f.eks. være en AC-motor som er børsteløs, uten gear, hvor drivhjul er festet på oversiden av skinnebanen som transportenheten kjører langs. Et andre sett med føringselementer kan være anordnet nedenfor drivhjulene og løper fritt langs den andre siden av skinnebanen. Alternativt kan ytterligere et sett med føringselementer i tillegg eller som erstatning løpe på siden av skinnebanen.

Energiforsyningen til motoren er fortrinnsvis i form av lagret energi, som f.eks. i batterier eller kondensatorer som er anordnet på transportenhetens kropp. I en foretrukket utførelse benyttes kondensatorer som er dimensjonert for å kunne lagre en energimengde som tilsvarer det behovet transportenheten har for å kunne fullføre en runde i systemet. Kondensatorene lades i en ladeenhet.

I en foretrukket utførelse kjører transportenheten langs en skinnebane. 2 sett med føringselementer løper på motstående sider av skinnebanen mens produktet henger under skinnebanen. Skinnebanen kan være anordnet med innretninger for å gi informasjon til transportenheten om tilstedeværelsen av f.eks. svinger og stasjoner i systemet. Disse innretningene kan f.eks være forsenkede magneter, antenner, lyskilder. Transportenheten kan da være anordnet med sensorer for deteksjon av informasjonen, som f.eks. magnetisk felt i skinnebanen. I en foretrukket utførelse benyttes magnetiske Hall-effekt sensorer. En prosessor i transportenheten beregner utkjørt distanse mellom informasjonsinnretningene. Denne beregningen kan f.eks. baseres på antall omdreininger for motoren mellom hver gang transportenheten mottar et signal fra en informasjonsinnretning.

Transportenheten har en integrert styreenhet som delvis er selvprogrammerende. Før første gangs bruk av transportenheten i systemet, kjøres transportenheten en intialiseringsrunde i systemet. Transportenheten kjøres da med redusert hastighet og distanseinformasjon lagres i en minneanordning i tilknytning til transportenhetens prosessor. I tilknytning til distanseinformasjonen lagres også annen informasjon knyttet til distanseinformasjonen, som tilstedeværelsen av en sving, eller en stasjon i systemet. Transportenheten har forhåndsprogrammert informasjon om hvordan den skal oppføre seg i forbindelse med hendelsene i banen og på denne måten fås et unikt, spesialtilpasset program for hver bane.

LADEENHET

Ladeenheten er en induktiv enhet som omfatter midler for å overføre energi til transportenheten tilsvarende minst det energiforbruket som er nødvendig for å transportere transportenheten en ønsket strekning. Ladeenheten kan være utformet for å ha plass til flere transportenheter samtidig, og i en foretrukket utførelse er det plass til å lade 3 transportenheter samtidig. Ladeenheten er fortrinnsvis koblet til strømnettet.

Energioverføringen skjer induktivt, ved at en spole på transportenheten (sekundærspole) bringes nær en spole (primærspole) i ladeenheten. Ladeenhetsspolen påtrykkes en vekselstrøm, og magnetfeltet som oppstår forårsaker at det genereres strøm i transportenhetens spole. Denne strømmen brukes til å lade en energilagringsenhet i transportenheten, fortrinnsvis en eller flere kondensatorer.

Transportenheten er fortrinnsvis utstyrt med en måler for å måle energilagringsenhetens ladenivå, f.eks. spenning over kondensatoren(e). Når lagringsenheten er full, kan det overføres et signal til ladeenheten slik at ladingen stoppes. Hvis ladenivået faller under et fastsatt terskelnivå, sendes tilsvarende et signal slik at ladingen starter igjen. Ettersom hver transportenhet vil kunne lades ved hver av plassene i ladeenheten, vil transportenhetene kunne flyttes underveis i ladingen, slik at ladingen påbegynnes ved en plass og avsluttes ved en annen plass. Dette øker systemets kapasitet ved at plass kan frigjøres og ladingen påbegynnes uten å vente på at transportenhetene foran skal lades ferdig. I en enklere utførelsesform, kan ladingen pågå hele tiden ved alle plassene i ladeenheten. En foretrukket utførelsesform benytter en kombinasjon av disse. I denne utførelsen måles ladenivået, og ved full-ladning kortsluttes ladekretsen. En effekt av dette vil være at effekten på laderen blir lavere. En måling av ladeeffekten vil dermed gi indikasjon på når ladingen er fullført, og dette kan brukes for å gi en tilbakemelding til systemet.

Da magnetfeltet som oppstår rundt en spole svekkes med økt avstanden til spolen (l/R i fjernfeltet), er det viktig med nøyaktig posisjonering av spolen i transportenheten i forhold til spolen i ladeenheten. For tilstrekkelig effekt, vil en posisjoneringsnøyaktighet i størrelsesområdet lmm være nødvendig. Det kan derfor være gunstig å benytte en posisjoneringsinnretning for posisjonering av transportenhetene i ladeenheten. I en foretrukket utførelse gjøres denne posisjoneringen ved hjelp av fysiske ledeinnretninger i eller ved skinnebanene, f.eks. i form av en fordypning som hjulene posisjonerer seg ned i, eller en sperre som settes ned i banen og stopper transportenheten. Posisjoneringsinnretningen kan også omfatte optiske detektorer i transportenheten, eller en effektmåler som måler overført effekt og reguleringsinnretning som justerer posisjonen til transportenheten til maksimal effekt oppnås.

I en foretrukket utførelse omfatter ladeenheten også midler for overføring av signaler til transportenhetene som lades. Signaloverføringen foregår fortrinnsvis via ladespenningen, men kan også foregå ved hjelp av separate innretninger som f.eks elektromagneter som føles av magnetfølere, via en optisk link el. Via denne signaloverføringen mottar transportenheten beskjed om hvilken overføringsenhet/hvilket mål den skal til og beskjed om å begynne å kjøre i henhold til programmet som er lagret i minnet.

LAGERENHET

Lagerenheten omfatter minst et anleggsparti, en utleveringsåpning som er anordnet i eller tilknytning til lagerenhetens anleggsparti og minst en understøttende innretning.

Produktene som skal oppbevares i lagerenheten anlegges lagvis på den understøttende innretningen, idet i det minste en del av den understøttende innretningen er anordnet forskyvbart i lagerenheten langs anleggspartiet. Både den understøttende innretningen og anleggspartiet i lagerenheten kan være skråstilte. Den lengdeaksen til lagerenhetens anleggsparti kan være orientert med en vinkel som avviker i forhold til vertikalaksen, idet denne vinkelen kan eksempelvis være omtrent 0-20°, fortrinnsvis 7-12°, slik at anleggspartiet heller bakover og produktene får støtte i høyderetning langs anleggspartiet. Videre kan den understøttende innretningen være skråstilt slik at det dannes en vinkel mellom den understøttende innretningens flate der produktene er anlagt, og et plan vinkelrett på anleggspartiets lengdeakse, idet denne vinkelen fortrinnsvis kan være 30°.

Videre er det utformet en åpning for utlevering av produkter i eller i tilknytning til lagerenhetens anleggsparti fortrinnsvis i lagerenhetens øvre del, idet utleveringsåpningen er tilpasset produktets størrelse og form. Produktene stables lagvis på den understøttende innretningen og vil på grunn av den understøttende innretningens skråstilling få rulleretning mot anleggspartiet. Skråstillingen av anleggspartiet gir en støttende funksjon i høyderetning for de produktene som er lagret på den understøttende innretningen.

Videre kan lagerenheten eventuelt være utstyrt med kjølemidler og eventuelt en struktur for oppsamling av væske i det tilfellet et produkt som eksempelvis en flaske skulle begynne å lekke. Denne oppsamlingsstrukturen anordnes i et nedre parti av lagerenheten.

Lagerenhetens understøttende innretning er anordnet slik at i det minste en del av den kan føres forskyvbart relativt lagerenhetens anleggsparti i vertikal retning. Den understøttende innretningen posisjoneres langs lagerenhetens anleggsparti slik at det øverste laget med produkter til enhver tid er posisjonert for utlevering gjennom utleveringsåpningen. Produktet føres gjennom utleveringsåpningen for videre fremføring i systemet. Etter at det produktet som ligger nærmest utløpsåpningen er utlevert gjennom utløpsåpningen vil det neste produktet i produktraden grunnet den understøttende innretningens skråstilling og produktets tyngde føres frem og posisjoneres ved utleveringsåpningen. Etter at den øverste raden i lagerenhetens lagerbeholdning er fjernet ved at hele produktraden er ført ut gjennom utleveringsåpningen, føres produktene oppover ved heving av i det minste en del av den understøttende innretningen relativt lagerenhetens anleggsparti, til den produktraden som nå ligger øverst er posisjonert for utlevering ved utleveringsåpningen.

Den understøttende innretningen kan eksempelvis utgjøres av en flate, støttelegemer, en kasseliknende struktur, utragende strukturer eller andre elementer som er egnede for oppbevaring av produkter.

Lagerenhetens understøttende innretning kan anordnes ved ulike vinkler avhengig av hvilket produkt som skal utleveres fra lagerenheten. Når flasker skal leveres i systemet er det eksempelvis funnet at en vinkel på omtrent 30° mellom_den understøttende innretningens flate der produktene er anlagt og,_og normalplanet til en akse som forløper parallelt med lengderetningen til anleggspartiet, gir gunstige betingelser for utlevering av produkter gjennom utleveringsåpningen.

Forskjellige type innretninger kan benyttes for å oppnå forflytning av i det minste en del av den understøttende innretningen, eksempelvis kan en del av den understøttende innretningen føres langs skinnesystemet, ved fjærpåvirkning, ved et heissystem som vaierarrangement med motordrift, tannstenger, kjede, taljesystem osv.

I tillegg til tilpasning for utlevering av ulike produkter kan lagerenhetens understøttende innretning gis flere alternative utforminger som utnytter ulike prinsipper når nye produkter skal fylles i lagerenheten. Det er en betingelse til utformingen av lagerenheten at det må være mulig å fylle produkter i en helt tom lagerenhet og å etterfylle en delvis fylt lagerenhet.

Det vil være mulig å standardisere det kvantum med produkter som skal fylles i lagerenheten. Eksempelvis kan det benyttes en beholder eller kasse med en viss størrelse, der produktene er anbragt i beholderen og lett kan overføres ferdigstablet til de understøttende innretningene, slik at påfyllingen av lagerenheten kan foregå raskt og effektivt. Denne måten å fylle lagerenheten på vil være spesielt egnet til anvendelse ved en andre utførelse av lagerenheten.

I en første utførelse av lagerenheten utgjøres denne av et magasin som i tillegg til anleggspartiet omfatter to sidepartier som støtter opp om produktene som skal anbringes i magasinet. Disse sidepartiene og anleggspartiet danner til sammen et hulrom. Magasinet kan videre eventuelt være utstyrt med et bunnparti og takparti, mens et eventuelt tredje sideparti som sammen med anleggspartiet og de to sidepartiene omslutter hulrommet. Dette tredje sidepartiet kan være anordnet med et parti som kan åpnes og lukkes eller kan eventuelt selv åpnes og lukkes.

Muligheten for åpning av dette tredje sidepartiet er nødvendig for å sikre tilgang til magasinet når dette skal fylles med produkter. I magasinets hulrom er det anordnet en understøttende innretning i form av et flyttbart platelegeme som er skråstilt relativt magasinet. Videre er det i magasinets anleggsparti i den øvre delen av magasinet utformet en utleveringsåpning for utlevering av produkter.

I magasinets hulrom stables produktene som utgjør magasinets lagerbeholdning

lagvis opp fra en understøttende innretning. I en alternativ utførelse kan magasinhulrommet være utformet slik at produktene, dersom de ikke er symmetriske om både sin sentrale vertikale og horisontale akse, tvinges til å legges riktig inn i magasinets hulrom. Dette kan eksempelvis oppnås ved at ett eller flere av sidepartiene eller anleggspartiet i magasinets hulrom har et spor eller en utforming som motsvarer produktets ytre kontur eller i det minste konturene til en av produktenes ender, slik at det vil være fysisk vanskelig å plassere et produkt feil i magasinets hulrom.

Magasinet anordnes ifølge denne første utførelsen av lagerenheten flyttbart i en kassekonstruksjon. Kassekonstruksjonen vil i det minste utgjøres av tre vegger som danner et hulrom og kan i tillegg være utstyrt med en fjerde vegg eventuelt flere vegger dersom det er ønskelig. Den fjerde veggen anordnes slik at det kan åpnes eller det kan være anordnet en dør i veggen som muliggjør tilgang til magasinets hulrom. Denne fjerde veggen eller den åpningen som dannes her er posisjonert hovedsakelig overens med magasinets åpne sider eller ved parti som kan åpnes, slik at tilgang til magasinets hulrom muliggjøres. Dersom det er ønskelig kan kassekonstruksjonen eventuelt være utstyrt med en dekkende takkonstruksjon og eventuelt en bunnkonstruksjon. Videre kan kassekonstruksjonen være anordnet med en åpning med en eventuell luke som kan åpnes slik at produkthenteren får mulighet til å avlevere produkt til transporthenterens produktholder.

Kassekonstruksjonen med magasinet kan plasseres rett på et gulv eller kan

eventuelt anordnes et stykke opp fra gulvet.

Magasinet forflyttes vertikalt i kassekonstruksjonens hulrom ved at det benyttes et heisesystem. I en øvre posisjon vil den utleveringsåpning som er utformet i magasinets anleggsparti være orientert slik at produkter kan utleveres fra magasinet. I denne øvre posisjonen, frigjøres plass under magasinet enten kassekonstruksjonens hulrom eller under kassekonstruksjonen. Denne plassen kan benyttes eksempelvis til oppbevaring av produkter, dette er spesielt fordelaktig dersom systemet skal benyttes i et lite lokale og det er ønskelig å ha produkter tilgjengelig for å fylle magasinet.

Når magasinet skal fylles eller etterfylles med produkter senkes magasinet med den understøttende innretningen til en nedre stilling der produktene som utgjør magasinets lagerbeholdning stables lagvis opp fra understøttende innretningen. Magasinet føres deretter til den øvre stillingen i kassekonstruksjonens hulrom til utleveringsåpningen posisjoneres passende ved det området der produktet skal utleveres, fortrinnsvis i nærheten av produkthenteren. Etter at magasinet er anbragt i denne øvre stillingen, heves den understøttende innretningen med lagerbeholdningen i magasinets hulrom til det øverste produktlaget er posisjonert ved utleveringsåpningen. Etter utlevering av det siste produktet i det øverste produktlaget gjennom utleveringsåpningen, vil den understøttende innretningen føres oppover i magasinets hulrom slik at det produktlaget som nå befinner seg øverst posisjoneres ved utleveringsåpningen.

Etter at det siste produktet er ført ut gjennom utleveringsåpningen, føres den understøttende innretningen opp over utleveringsåpningen i magasinets anleggsparti. Ved denne bevegelsen vil den understøttende innretningen avgi et signal via en sensor som kan være plassert i dette øvre partiet av magasinets hulrom over utleveringsåpningen, om at magasinet er tomt og må fylles. Den understøttende innretningen vil senkes i magasinets hulrom til den når bunnen av magasinet, hvor så hele magasinet senkes til en nedre posisjon i kassekonstruksjonens hulrom hvor magasinet kan fylles, ved at produkter anbringes på den understøttende innretningen. Magasinet heves så i kassekonstruksjonens hulrom slik at utleveringsåpningen igjen posisjoneres for utlevering av produkter, deretter fører den understøttende innretningen lagerbeholdningens øvre produktlag til posisjon ved utleveringsåpningen.

I en forenklet utførelse av denne første utførelsen av lagerenheten kan det benyttes et magasin som er fast anordnet i kassekonstruksjonens hulrom slik at ikke magasinet kan forflyttes relativt kassekonstruksjonen. Magasinet er i denne utførelsen utformet slik at det er mulig å få tilgang til magasinet selv om dette befinner seg i en øvre posisjon i kassekonstruksjonens hulrom. Den understøttende innretningen vil i dette tilfellet anordnes forskyvbart i magasinet,, eksempelvis ved heisesystem. Når produkter skal fylles eller etterfylles, senkes den understøttende innretningen helt ned til magasinets bunn og produktene anbringes lagvis opp fra den understøttende innretningen.

Det er en ulempe ved disse to forannevnte løsningene at etterfylling av produkter i et magasin som ikke er helt tomt, medfører at de nye produktene anbringes oppå de produktene som allerede befinner seg i magasinet. Dette er en uheldig løsning spesielt dersom produktene har kort holdbarhet, og det i tillegg velges en påfyllingsprosedyre hvor nye produkter fylles på gjentatte ganger før magasinet er helt tomt. I dette tilfelle risikerer man at de produktene som ligger helt nederst blir svært gamle før de blir ført ut av magasinet og transportert i systemet frem til utlevering..

I lagerenhetens andre utførelse omfatter lagerenheten et anleggsparti som er skråstilt slik at anleggspartiets lengdeakse fortrinnsvis er orientert med en vinkel som avviker i forhold til vertikalaksen, dette vinkelawiket kan eksempelvis være omtrent 0-20°, fortrinnsvis 7-12°, slik at anleggspartiet heller bakover og produktene får støtte i høyderetning.

Videre er en utleveringsåpning anordnet i eller i tilknytning til anleggspartiet fortrinnsvis ved anleggspartiets øvre del. Ifølge denne andre utførelsen utgjøres den understøttende innretningen av en støtteinnretning og en løfteinnretning om begge er festet til anleggspartiet, der de produktene som utgjør lagerbeholdningen anbringes lagvis på støtteinnretningen med rulleretning mot anleggspartiet, mens løfteinnretningen benyttes for fremføring av produktene i lagerbeholdningen til utleveringsåpningen. Løfteinnretningen og støtteinnrentingen kan være skråstilte slik at det dannes en vinkel mellom henholdsvis den understøttende innretningens flate/løfteinnretningens flate der produktene er anlagt, og et plan vinkelrett på anleggspartiets lengdeakse, idet denne vinkelen fortrinnsvis kan være 30°.

Lagerenheten i følge den andre utførelsen av oppfinnelsen kan anordnes med ytterligere sidepartier eksempelvis to, som strekker normalt på anleggspartiet langs anleggspartiet lengderetning, slik at produktene i tillegg støtten fra anleggspartiet oppnår støtte ved to av sine sideflater. Dersom produktene som skal oppbevares i lagerenheten er flasker anbringes flaskene på støtte- og løfteinnretningen slik at deres langside anlegges mot anleggspartiet. De to støttepartiene vil sørge for hensiktsmessig støtte henholdsvis ved flaskenes bunn og topp. Hvis den samme lagerenheten som benyttes for lagring av flasker også skal benyttes for lagring av bokser, eksempelvis mineralvannbokser, uten at det gjøres store konstruksjonsmessige modifikasjoner i lagerenheten, kan det være nødvendig å utstyre de to ekstra sidepartiene med innlegg som kompenserer for at boksene er kortere enn flaskene.

Lagerenheten i følge den andre utførelsen kan anordnes i et kjølerom slik at lagerenhetens utleveringsåpning er posisjonert for utlevering til et banesystem som befinner seg utenfor kjølerommet eller som er ført gjennom kjølerommet.

En eller flere lagerenheter ifølge den andre utførelsen kan anordnes i en kassekonstruksjon tilsvarende den som er beskrevet for den første utførelsen av lagerenheten. I det tilfellet produktene som oppbevares i lagerenheten skal holdes nedkjølt vil det være mest fordelaktig at lagerenheten er lukket både i bunn og topp og ved alle sidene. Det kan anordnes en eller flere dører i kassekonstruksjonen som kan åpnes og lukkes, slik at det sikres tilgang til lagerenheten, eksempelvis når produkter skal anbringes på den støttende innretningen. Videre kan kassekonstruksjonen være anordnet med en åpning som eventuelt er utstyrt med en luke som kan åpnes slik at produkthenteren får mulighet til å avlevere produkt til transporthenterens produktholder.

Lagerenhetens anleggsparti ifølge den andre utførelsen av oppfinnelsen kan utgjøres av et skinnesystem idet støtteinnretningen og løfteinnretningen er festet til skinnesystemet. Det vil være mulig å benytte flere forskjellige type innretninger for å oppnå at løfteinnretningen kan forflyttes relativt anleggspartiet, eksempelvis fjærpåvirkning, vaierarrangement med motordrift, tannstenger, kjede osv.

Anleggspartiet kan innenfor rammen av oppfinnelsen gis alternative utforminger som muliggjør forflytning av i det minste løfteinnretningen langs anleggspartiet. I det etterfølgende benyttes skinnesystem i beskrivelsen av oppfinnelsen uten at dette skal betraktes som begrensende for oppfinnelsens ramme.

Støtteinnretningen vil fortrinnsvis være hovedsakelig stasjonær, men kan også anordnes slik at det kan forflyttes langs skinnesystemet. Løfteinnretningen anordnes forflyttbart til det samme skinnesystemet. Støtteinnretningen og løfteinnretningen er skråstilte slik at produktene som anbringes på støtte- og løfteinnretningene får rulleretning mot lagerenhetens anleggsparti, eksempelvis skinnesystemet. Støtteinnretningene kan eksempelvis være utformet som en eller flere utragende innretninger, eksempelvis som gaffel med to, tre eller flere tenner. Videre kan løfteinnretningene også utgjøres av en eller flere utragende innretninger med samme vinkel som støtteinnretningene, eksempelvis i form av en gaffel med to eller flere tenner.

Løfteinnretningen er anordnet dreibar relativt skinnesystemet og kan dreies om sin innfestning til skinnesystemet slik at løfteinnretningen blir orientert parallelt med lagerenhetens anleggsparti. Støtteinnretningen er tilpasset slik at løfteinnretningen kan passere støtteinnretningen både når løfteinnretningen er utfelt og når den er sammenfoldet. Løfteinnretningen kan være festet til et platelegeme som er utstyrt med eksempelvis rulleanordninger anordnet forflyttbart i skinnesystemet, eksempelvis langs indre skinner. For å oppnå forskyvbar bevegelse av løfteinnretningen kan denne utstyres med en eller annen form for fremdrift eksempelvis motordrift, vaiersystem osv. I det tilfellet støtteinnretningen er utformet med to gaffeltenner kan løfteinnretningen passere støtteinnretningen i utfelt tilstand innenfor støtteinnretningenes to gaffeltenner. Dersom støtteinnretningen er utformet med tre gaffeltenner kan løfteinnretningen passere støtteinnretningen i utfelt tilstand slik at løfteinnretningens to tenner passerer i mellomrommene som er utformet mellom innenfor støtteinnretningenes tre tenner. I sammenfoldet tilstand kan løfteinnretningen passere støtteinnretningen i skinnesystemet innenfor støtteinnretningenes innfestningspunkt til skinnesystemet. Avhengig av antall tenner i løfte/støtteinnretningene vil man kunne tilpasse disse i forhold til hverandre slik at de kan passere hverandre.

I lagerenheten ifølge denne andre utførelsen vil produkter i en utgangsposisjon anbringes på støtteinnretningen. Produktene vil overføres til løfteinnretningen fra støtteinnretningen, idet løfteinnretningen passerer støtteinnretningen. Etter denne overføringen av produkter vil støtteinnretningen igjen være klar til å motta nye produkter for oppbevaring i lagerenheten.

Løfteinnretningen fører produktene som er overført fra støtteinnretningen oppover langs skinnesystemet slik at det produktlaget som befinner seg øverst posisjoneres ved utleveringsåpningen, og det produktet i dette laget som ligger nærmest anleggspartiet posisjoneres for utføring gjennom utleveringsåpningen. Løfteinnretningens skråstilling sørger for at produktet utleveres gjennom utleveringsåpningen og at det neste produktet i produktlaget deretter føres frem til utleveringsåpningen. Når alle produktene i dette produktlaget er utlevert gjennom utleveringsåpningen, føres løfteinnretningen oppover langs skinnesystemet slik at neste produktlag blir tilgjengelig ved utleveringsåpningen. Denne prosedyren gjentas til alle produktene som er anbragt på løfteinnretningen er utlevert.

Etter at det siste produktet i det produktlaget som ligger nederst mot løfteinnretningen er fjernet, foldes løfteinnretningen inn mot lagerenhetens anleggsparti. Løfteinnretningen kan i denne sammenfoldede tilstanden føres ned forbi støtteinnretningen hvor løfteinnretningen igjen felles ut i en posisjon under støtteinnretningen. Løfteinnretningen føres deretter oppover langs skinnesystemet og vil passere støtteinnretningen i utfelt tilstand, eksempelvis ved at støtteinnretningen er anordnet slik at løfteinnretningen kan passere innenfor støtteinnretningens to gaffeltenner eller i mellomrommene i støtteinnretningens tre tenner. Idet løfteinnretningen passerer støtteinnretningen vil produktene som er anbragt på støtteinnretningen overføres til understøttelse på løfteinnretningen, og løfteinnretningen vil videre føre produktene oppover langs skinnesystemet til det øverste produktlaget er anbragt på høyde med utleveringsåpningen.

En av fordelene med denne løsningen er at støtteinnretningen og løfteinnretningen fungerer uavhengig hverandre og fremmatingen av produkter ut gjennom utleveringsåpningen kan således foregå tilnærmet kontinuerlig, uten lengre avbrudd grunnet påfylling av magasinet. Produktene anbringes i lagerenheten på støtteinnretningen samtidig som produkter føres ut gjennom utleveringsåpningene fra løfteinnretningen. Videre vil det være mulig å ha flere løfte og støtteinnretninger i samme lagerenhet.

Ved denne løsningen vil det oppnås at den produktgruppen som har ligget lengst i lagerenheten utleveres først. Dermed unngås de ulempene som er beskrevet ovenfor i forbindelse med den første utførelsen av lagerenheten, der de produktene som blir liggende nederst i lagerbeholdningen i noen tilfeller utgår på dato fordi lagerbeholdningen etterfylles før alle produktene er ført ut av magasinet. I følge den andre utførelsen av lagerenheten anbringes de nye produktene som skal fylles i lagerenheten på den tomme støtteinnretningen. Det er således ikke nødvendig at løfteinnretningen henter disse nye produktene før det siste produktet utlevert fra løfteinnretningen og ført ut gjennom utleveringsåpningen. Det vil således være mulig å holde oversikt over holdbarhetsdatoen til produktene som oppbevares i lagerenheten. Samtidig vil det oppnås en mer kontinuerlig utlevering av produkter gjennom utleveringsåpningen, da påfylling av lagerenheten kan foregå samtidig med at produkter utleveres.

I de alternative løsningene for å føre produkter fram til en utleveringsåpning slik det er beskrevet ovenfor, kan det benyttes sensorer for å registrere når produktene i lagerenheten når et forhåndsbestemt minimumsantall. Det vil da gis beskjed i systemet om at lagerenheten må fylles med produkter. Etter behov kan det videre anordnes sensorer ved forskjellige høyder eksempelvis i magasinhulrommet ifølge den første utførelsen eller ved anleggspartiet ifølge den første eller den andre utførelsen slik at det er mulig å registrere hvor i magasinets hulrom, eller langs lagerenhetens anleggsparti den understøttende innretningen eller løfteinnretningen befinner seg. Eksempelvis vil plassering av sensorer i en viss avstand fra utleveringsåpningen, muliggjøre at systemet informerer om at lagerenheten skal fylles når et bestemt antall produkter er igjen i lagerenheten. Alternativt eller i tillegg, kan det benyttes sensorer som plasseres i lagerenhetens øverste område i nærheten av utleveringsåpningen, idet disse registrerer at henholdsvis den understøttende innretningen og løfteinnretningen passerer. På bakgrunn av disse registreringene kan det eventuelt formidles informasjon i systemet om at magasinet er i ferd med å tømmes.

Informasjon om at lagerenheten er i ferd med å tømmes eller er tom kan formidles til en sentral styringsenhet, til en annen av systemets komponenter eller kan signaliseres ved at en lampe tennes på

lagerenheten/magasinets/kassekonstruksjonens ytterside.

I det tilfellet der det benyttes et heisesystem eksempelvis vaiersystem, i forbindelse med fremdrift av den understøttende innretningen eller løfteinnretningen kan vaieren utstyres med en sensor som eksempelvis registrerer antall omdreininger av ett av styrehjulene som inngår i heisesystemet. Det vil ved en slik utforming av lagerenheten være mulig å forutsi når lagerenheten må fylles opp, ved at det på bakgrunn av antallet omdreininger av styrehjulet kan beregnes hvor den understøttende innretningen eller løfteinnretningen befinner seg langs lagerenhetens anleggsparti. Det vil dermed være mulig å beregne hvor stor andel av lagerbeholdningens produkter som er utlevert fra lagerenheten.

PRODUKTHENTER OG SAMVIRKE MED LAGERENHETEN

Ved utleveringsåpningen til hver av lagerenhetene som inngår i systemet er det anordnet en produkthenter. Produktene leveres fra lagerenheten til en produkthenter gjennom lagerenhetens utleveringsåpning. Produkthenteren gjør videre produktet tilgjengelig for transportenheten og overleveres deretter fra produkthenteren til en produktholder som er anordnet til transportenheten.

Produkthenteren omfatter et øvre parti som er utformet slik at det egner seg for å mottak av produkter som føres ut gjennom utleveringsåpningen. Dette øvre partiet omfatter i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen to støtteflater som er skråstilte slik at begge støtteflatene skråner inn mot produkthenterens midtre. Mellom støtteflatene kan produkthenteren være utformet med et spor eller utsparing som er tilpasset slik at transportenhetens produktholder kan bringes til anlegg i sporet. Produkthenteren er videre anordnet slik at den kan føres mellom ulike posisjoner, fortrinnsvis i vertikal retning ved at produkthenteren er utstyrt med en fremføringsinnretning, eksempelvis en lineær aktuator, samt eventuelt en motor.

I forbindelse med den første utførelsen av utleveringsenheten anordnes produkthenteren ved lagerenhetens utleveringsåpning slik at produkthenteren er plassert i kassekonstruksjonens hulrom mellom lagerenhetens anleggsparti og kassekonstruksjonens ene vegg. Lagerenhetens kjølemidler vil holde produktet ifølge denne utførelsen nedkjølt i produkthenteren når produktet holdes inne i kassekonstruksjonens hulrom.

I forbindelse med den andre utførelsen av lagerenheten kan produkthenteren i det tilfellet lagerenheten også omfatter en kassekonstruksjon, være plassert i kassekonstruksjonens hulrom mellom lagerenhetens anleggsparti og kassekonstruksjonens ene vegg, tilsvarende slik det er beskrevet i forbindelse med den første utførelsen av oppfinnelsen. I det tilfellet lagerenheten plasseres inne i et kjølerom kan produkthenteren posisjoneres ved lagerenhetens utleveringsåpning inne i kjølerommet slik at produktet holdes kjølig mens det befinner seg i produkthenteren. Dersom produkthenteren er plassert utenfor kjølerommet vil det være nødvendig å anordne elementer om produkthenteren som sørger for at produktene holdes avkjølt.

Produkthenteren samvirker med lagerenheten ved at produkthenteren stenger og åpner for lagerenhetens utleveringsåpning, og bestemmer således om produkter skal utleveres til produkthenteren. I en posisjon som eksempelvis en øvre posisjon, stenger produkthenteren eller eventuelt en av produkthenterens sidevegger for lagerenhetens utleveringsåpning slik at produktet ikke kan føres ut gjennom utleveringsåpningen. I en annen posisjon, eksempelvis en nedre posisjon, åpnes utleveringsåpningen og produktene føres grunnet den understøttende innretningens skråstilling og produktenes tyngde ut gjennom utleveringsåpningen og til anlegg i produkthenteren.

I en foretrukket utførelse av produkthenteren er det øvre partiet utformet med eksempelvis to støtteflater som er vendt mot hverandre og skråstilte slik at begge

støtteflatene skråner inn mot produkthenterens midtre. Produktet vil ved avlevering gjennom utleveringsåpningen bringes til anlegg mot disse støtteflatene, slik at det er orientert på disse støtteflatene i den samme posisjonen som den vil befinne seg i under transport ved transportenheten i systemet, eksempelvis i liggende posisjon dersom produktet er en flaske eller mineralvannsboks.

Etter at produktet er overført fra lagerenheten til produkthenterens støtteflater når produkthenteren befinner seg i nedre stilling, kan produkthenteren føres oppover til i en mellomstilling hvor produkthenteren stenger for utleveringsåpningen. I denne mellomstillingen befinner produkthenteren seg fremdeles inne i lagerenhetens kjølesone eller alternativt kan det være anbragt et deksel omkring produktet som sørger for at produktet holdes nedkjølt i det minste ved den temperaturen det hadde, da det ble ført ut gjennom utleveringsåpningen.

Når produktet er anbragt på produkthenterens støtteflater posisjoneres transportenhetens produktholder, eller fortrinnsvis produktholderens anleggsflate som har en understøttende funksjon for det produktet som skal transporteres i produktholderen, under produktet i sporet som er utformet mellom støtteflatene. Deretter senkes produkthenteren ned og produktholderens anleggsflate sørger for understøttelse av den eller de av produktets flater som vender mot produkthenterens støtteflater. Produktet frigjøres fra produkthenterens støtteflater ved produkthenterens videre bevegelse nedover og produktet overføres derved til produktholderen.

Når et produkt er ønsket fra den aktuelle lagerenheten, kan produkthenteren føres til eksempelvis en øvre stilling, der transportenhetens produktholder, eller dennes anleggsflate kan føres inn i produkthenterens spor under produktet. Produkthenteren senkes så ned slik at produktet overføres til anlegg i transportenhetens holder og kan herfrå senkes videre nedover enten til en mellomstilling der produkthenteren fremdeles stenger for utleveringsåpningen eller til en nedre stilling der et nytt produkt kan føres ut gjennom utleveringsåpningen til anlegg i produkthenteren.

I en foretrukket anvendelse føres produkthenteren til mellomstillingen etter at produktet er overlevert produkthenteren i en nedre stilling. Når transportenheten ankommer den aktuelle lagerenheten føres produkthenteren fra mellomstillingen til den øvre stillingen slik at transportenhetens produktholder i overensstemmelse med slik det er forklart ovenfor, kan posisjoneres under produktet og produktet overleveres produktholderen ved at produkthenteren senkes. Ved at produkthenteren føres fra mellomstillingen til den øvre stillingen og ikke direkte fra den nedre stillingen til den øvre stillingen, unngås det at transportenheten må vente unødig og det oppnås en effektiv utnyttelse av systemet.

Produkthenteren kan eksempelvis være utstyrt med en sensor, eksempelvis en bryter, som registrerer om et produkt er anbragt i produkthenteren. Når produktet er fjernet fra produkthenteren, vil produkthenteren på bakgrunn av de registrerte sensor signalene føres til den nedre posisjonen der et nytt produkt kan føres gjennom utleveringsåpningen til produkthenteren. Produkthenteren kan alternativt være utstyrt med en sensor som registrerer om transportenhetens produktholder er posisjonert i stilling i produkthenterens utsparing. Dersom så er tilfelle vil produkthenteren på bakgrunn av disse sensorsignalene føres til en nedre stilling og et nytt produkt føres ut gjennom utleveringsåpningen. Før avlevering av produktet til transportenheten kan produkthenteren holdes i denne nedre posisjonen hvor forholdene er tilrettelagt slik at produktet holdes ved en jevn nedkjølt temperatur. Alternativt kan produkthenteren med produktet føres til en mellomstilling, der produktholderen stenger utleveringsåpningen, dette vil medføre en tidsbesparelse i systemet idet produkthenteren raskere kan føre produktet til den øvre stillingen for avlevering. I begge disse tilfellene vil produktets temperatur holdes på et jevnt nivå ved dertil egnede midler, enten ved magasinets eget kjølesystem eller ved at det benyttes et deksel eller liknende.

Etter at alle produktene i et produktlag er ført ut gjennom lagerenhetens utleveringsåpning til produkthenteren, vil sensoren som er anordnet i produkthenteren registrere at produkthenteren ikke inneholder et produkt; altså at produkter ikke blir overført fra magasinet til produkthenteren. Den understøttende innretningen eller løfteinnretningen vil som følge av disse registreringene føre et parti produkter som utgjør henholdsvis hele eller deler av lagerenhetens lagerbeholdning oppover langs lagerenhetens anleggsparti, til det neste produktlaget er posisjonert ved utleveringsåpningen, og et produkt kan overføres til produkthenteren. Alternativt kan lagerenheten utstyres med en sensor, eksempelvis en fotocelle, ved utleveringsåpningen som registrer når lagerenheten er tom.

Lagerenheten kan tilrettelegges slik at henholdsvis den understøttende innretningen ifølge den første utførelsen og løfteinnretningen ifølge den andre utførelsen føres helt opp i toppen av lagerenheten, når innretningene er tømt for produkter. En sensor som er anordnet i lagerenhetens øvre parti vil registrere innretningenes posisjon og formidle systemet at lagerbeholdningen er tom.

Etter overlevering av produktet fra produkthenteren til transportenheten fraktes produktet med transportenheten videre i systemet via enheter som eksempelvis produktvenderen frem til overføringsenheten. Transportenheten og den aktuelle lagerenheten mottar opplysninger om hvilket produkt som skal leveres til overføringsenheten. Overføringsenheten har som funksjon å overføre produktene til det området hvor produktet skal gjøres tilgjengelig for utlevering til forbrukeren, eksempelvis en disk hvor kunder betjenes. I tillegg fungerer produktene som oppbevares i overføringsenheten som en bufferlagerbeholdning, idet overføringsenhetens størrelse og utforming muliggjør midlertidig oppbevaring av produkter. Overføringsenhetens kapasitet med hensyn til antall produkter som kan oppbevares i overføringsenheten bør være av en slik størrelse at det er mulig å forsyne en kø av kunder ved kundebetjeningsdisken med produkter uten at det er nødvendig med tilførsel av nye produkter fra lagerenheten. Det vil således være nødvendig å tilpasse overføringsenhetens lagerkapasitet til den forventede handlemønsteret i butikklokale som avhenger av ulike faktorer som butikktype, geografisk beliggenhet osv.

Transportenheten er koblet til et banesystem som forbinder systemets ulike enheter og som sørger for flyt av produkter fra lagerbeholdningen til produktenes utleveringsområde. Banesystemet kan være anordnet fortrinnsvis i takhøyde eller i hvert fall slik at det er nivåforskjell mellom området der produktet skal utleveres til brukeren og transportenhetens produktholder.

Det har derfor vært nødvendig å frembringe en overføringsenhet hvor det kan foregå en jevn og sikker overføring av produkter mellom området der produktet avleveres fra transportenhetens produktholder og området der produktet skal utleveres eksempelvis til en kunde, der det tas hensyn til at disse to områdene er forskjøvet i forhold til hverandre i vertikal retning og/eller horisontalretning.

PRODUKTVENDER

Produktvenderen er en anordning som skal vende et produkt til det inntar en ønsket stilling. Produktvenderen samvirker med transportenhetens produktholder slik at transporten videre fra produktvenderen foregår med produktet i den ønskede stillingen. Denne stillingen kan f.eks. være tilpasset til at produktet får en slik stilling når det befinner seg i overføringsenheten at viktig produktinformasjon eller produktnavn/kjennetegn på produktet blir synlig.

Produktvenderen omfatter rulleanordninger og en avlesningsenhet.

Rulleanordningene vil fortrinnsvis være ruller, men kan også være f.eks. kuler eller andre anordninger egnet til å rotere et produkt. Produktet blir plassert på rulleanordningene og blir rotert til ønsket innstilling.

Avlesningsenheten omfatter midler for å oppnå informasjon om den optiske karakteristikken til produktet og for å behandle og/eller lagre informasjonen. Fortrinnsvis brukes fotodioder og fotosensorer, men det kan også benyttes avbildene enheter som f.eks. CCD-brikke el. Avlesningsenheten er fortrinnsvis plassert ved siden av rulleanordningene i en slik høyde at den avleser et område midt på produktet når dette er plassert på rulleanordningene. Den kan imidlertid også være plassert mellom rulleanordningene, eller i en annen hensiktsmessig posisjon.

I en foretrukket utførelse omfatter avlesningsenheten grupper bestående av en lysdiode og tre fotodioder, hvor fotodiodene er plassert forskjøvet noe i forhold til hverandre. Antallet grupper og antall dioder i hver gruppe kan tilpasses til de ulike produktene som enheten skal anvendes for. For produkter med enkle mønster, vil det være mulig å benytte færre komponenter og dermed færre beregningstrinn og kortere prosesseringstid. Lysdiodene sender lys mot produktet. Overflaten til produktet vil være belagt med et mønster, gjerne i flere farger, hvor de ulike delene av mønsteret/fargene vil ha ulik reflektivitet. Fotodiodene registrerer hvor stor del av det utsendte lyset som blir tilbakereflektert fra produktet, og på bakgrunn av dette dannes det en refleksjonskarakteristikk for dette spesifikke produktet. Ved å anordne gruppene av lysdioder og fotodioder etter hverandre, parallelt med produktets longitudinale lengde, vil det oppnås like mange karakteristikker som det er antall grupper.

Avlesningsenheten har en minneenhet, fortrinnsvis en EEPROM, hvor det finnes forhåndslagrede karakteristikker de ulike produkttypene som skal benyttes i systemet. Disse forhåndslagrede karakteristikkene kan f.eks. tidligere være målt med produktvenderen eller med en annen, lignende innretning som kan være noe enklere i utførelsen. De forhåndslagrede karakteristikkene kan også mottas fra eksterne kilder, f.eks. via en diskett, cd el. eller via et nettverk eller annen dataoverføring.

Produktvenderen mottar beskjed fra en sentral styringsenhet om hvilken produkttype som skal vendes, f.eks. i form av en referanse til den aktuelle lagrede . karakteristikken, og sammenligner de målte karakteristikkene med den aktuelle forhåndslagrede karakteristikken. Rulleanordningene roterer produktet ét visst antall grader, avhengig av produktmønsterets kompleksitet, fortrinnsvis 360° for et produkt med komplekst mønster, og registrerer karakteristikken ved et bestemt antall målepunkter gjennom rotasjonen. Avlesningsenheten omfatter videre en prosesseringsanordning hvor hver av disse registrerte karakteristikker sammenlignes med en eller flere av de forhåndslagrede karakteristikkene, og der det oppnås best korrelasjon, antas posisjonen til produktet kjent. Systemet beregner så hvor mange steg (som tilsvarer målepunktene) produktet må roteres for å oppnå ønsket innstilling.

Alternativt kan den avleste karakteristikken sammenlignes med alle de forhåndslagrede karakteristikkene og på denne måten gjenkjenne hvilket produkt som befinner seg i produktvenderen. Slik kan trinnet med å sende signaler fra styringsenheten til produktvenderen unngås. Posisjonsbestemmelsen vil så foretas med utgangspunkt i det gjenkjente produktet.

I en foretrukket utførelse omfatter produktvenderen en utstøtningsanordning. Utstøtningsanordningen virker f.eks. ved at en av rulleanordningene står fast, mens en annen kan vippes utover. Når den ene rulleanordningen vippes utover, faller produktet ned og kan fanges opp i en egnet beholder.

I tilfeller der korrelasjonen mellom målt og forhåndslagret karakteristikk ikke tilfredsstiller en forhåndsbestemt terskelverdi, f.eks. pga. brekkasje, fordi produktet er av feil type, en eventuell etikett er ødelagt eller produktet ligger feil vei, vil produktet kunne fjernes fra systemet ved hjelp av utstøtningsanordningen, eller produktet kan alternativt beholde sin udefinerte innstilling.

Produktvenderen kan videre omfatte ytterligere anordninger for produktkontroll, slik som en vekt, for å kontrollere at produktet har korrekt masse, eller anordninger for optisk kontroll av innholdet i produktet i det tilfellet der produktet er fremstilt av et transparent materiale.

Når produktvenderen benyttes i det nevnte systemet for å oppnå en automatisk fremføring av produkter fra et område for oppbevaring av en lagerbeholdning til et utleveringsområde, transporteres produktet som skal vendes til produktvenderen av transportenheten. Transportenheten anbringer produktet over produktvenderen, og minst en av produktvenderens rulleanordninger vil i en foretrukket utførelse heves opp slik at produktet kommer i anlegg mot rulleanordningene og løftes fri fra transportenhetens produktholder slik at det fritt kan roteres. Når produktet er rotert til ønsket posisjon, senkes produktvenderen igjen slik at produktet igjen hviler i transportenhetens produktholder.

Produktvenderen vil, når den er en del av systemet, fortrinnsvis også omfatte en elektromagnet, optisk sender/mottager, eller annen type

signaloverføringsinnretning for kommunikasjon med transportenheten. Ved hjelp av signaloverføringsinnretningen gir produktvenderen transportenheten beskjed om hvilken retning den skal kjøre, avhengig av resultatet av vurderingen av produktets karakteristikk.

Produktvenderens prosesseringsanordning kan også være tilpasset for å kunne telle antall produkter av hver type, antall forkastede produkter, antall produkter av feil type, antall produkter med brekkasje el. og omfatte midler for å overføre denne informasjonen til en sentral styringsenhet for statistikkformål.

OVEPvPØPJNGSENHET OG OVERFØRING FRA TRANSPORTENHETEN TIL OVERFØRINGSENHETEN: Overføringsenheten omfatter en eller flere løpsbaner, der fortrinnsvis hver løpsbane inneholder en type produkt, men det kan også tenkes en løsning der de ulike produkttypene blandes i hvert enkelt løpsbane eller at flere løpsbaner inneholder samme type produkt. Antall løpsbaner kan varieres avhengig av hvor stor kapasitet det er ønskelig at systemet skal ha, og/eller hvor mange forskjellige typer produkter som skal distribueres i systemet.

Løpsbanene er utformet med et innløpsparti eksempelvis i form av innløpsåpninger for innføring av produkter i overføringsenheten. Innløpspartiet kan være felles for alle løpsbanene eller overføringsenheten kan være utformet med et innløpsparti for hver løpsbane. Løpsbanene munner ut i et utleveringsparti der produktet utleveres til brukeren eller kunden. Siden innløpspartiet fortrinnsvis vil ligge i samme høyde som banesystemet dvs takhøyde, vil det således være en nivåforskjell mellom overføringsenhetens innløpsparti og utleveringsparti.

I overføringsenheten utgjøres hver av de separate løpsbanene av en horisontal orientert løpsbane og en påfølgende vertikal orientert løpsbane. Produktene føres i overføringsenheten først langs den horisontale banen og deretter langs den påfølgende vertikale banen.

Den horisontale løpsbanen utgjøres av en horisontalt orientert fremføringsinnretning fortrinnsvis et transportbånd som er anordnet omkring minst to rulleanordninger, der minst en av rulleanordningene kan ha fremdrift. Transportbåndet kan være fremstilt av et materiale med gode friksjonsegenskaper slik at produktene holdes i stabil tilstand under transporten på transportbåndet.

Den påfølgende vertikale løpsbanen utgjøres av en vertikalt orientert fremføringsinnretning fortrinnsvis et transportbånd som er anordnet omkring minst to rulleanordninger, der minst en av rulleanordningene har fremdrift. I en utførelse av overføringsenheten kan rulleanordningen med fremdrift være felles for både den horisontale og vertikale fremføringsinnretning. Den vertikale fremføringsinnretningen er utformet med medbringere, eksempelvis knaster, som virker understøttende på produktet ved den vertikale transporten til utleveringsområdet. De understøttende medbringerne er anordnet med en avstand som minst tilsvarer størrelsen på det produktet som skal transporteres i systemet.

Den enkelte vertikale fremføringsinnretning kan være anordnet i løp som eksempelvis en rørliknende struktur fremstilt av et gjennomsiktig materiale, idet røret eksempelvis kan ha et sirkulært, ovalt, firkantet tverrsnitt, eller annen ønsket form som fagmannen avgjør. Alternativt kan flere vertikale fremføringsinnretningene dekkes av et felles deksel, som eventuelt kan være avtagbart og godt kan være gjennomsiktig. Rørene eller dekselet kan ha doble vegger slik at det oppnås en termisk isolasjon av rørenes indre mot omgivelsene.

I bruk kan alle løpsbanene i overføringsenheten være fylt opp med produkter slik at produktene fremvises og fungerer som blikkfang i reklameøyemed for salg. Ved den vertikale fremføringsinnretningens munning eller nedre ende gjøres produktene tilgjengelig for avhenting ved utleveringspartiet som eksempelvis kan være anordnet i tilknytning til en kundebetjeningsdisk.

Utleveringspartiet kan eksempelvis være utformet som en åpning i det vertikale løpet eller løpbanens nedre parti. Åpningen er tilpasset størrelsen og formen til det produktet som skal utleveres. Eventuelt kan løpet eller løpsbanen avsluttes et stykke over underlaget slik at det dannes et område for avhenting av det nederste produktet i løpsbanen.

Det produktet som befinner seg nederst i løpet kan holdes i posisjon for avhenting ved at det hviler på en av den vertikale fremføringsinnretningens medbringere. Alternativt kan produktet overføres fra den vertikale fremføringsinnretningens medbringere til et underlag rett under løpets ende, idet underlaget eksempelvis kan utgjøres av kundebetjeningsdisken eller en struktur som er spesielt tilpasset for å ta imot produktet, idet strukturen eventuelt er utformet slik at den kan fange opp væske fra produkter som lekker. Når det nederste produktet fjernes fra utleveringspartiet, vil den vertikale fremføringsinnretningen føre neste produkt frem i utleveringsposisjon.

Den etterfølgende beskrivelsen av overføring av produkt fra transportenheten til overføringsenheten har som utgangspunkt at produktet transporteres i sin horisontale stilling i transportenhetens produktholder, og at det skal videreføres i overføringsenheten i vertikal stilling. Dette produktet kan eksempelvis være en flaske eller en mineralvannsboks. Produktet opprettes til sin vertikale stillingen av hensyn til den videre transporten i overføringsenheten. I overføringsenheten skal produktet vises frem i løpsbanene på en fordelaktig måte, særlig er det avgjørende at etiketten fremvises slik at den er lesbar. Videre er det viktig at produktene utleveres i en stilling som er gunstig for mottakeren(kunden). For enkelte produkter som eksempelvis flasker og bokser vil det være ønskelig at utleveringen foregår i en vertikal stilling.

Dersom produktene som skal transporteres i systemet har en utforming som muliggjør at produktene både kan transporteres i produkthengeren i horisontal stilling og mest hensiktsmessig kan overføres i overføringsenheten i horisontal stilling, vil systemet også være i stand til å håndtere overføring av et slikt produkt. Overføring fra den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen til den vertikalt orienterte fremføringsinnretningen vil medføre en endring i produktenes posisjon og medbringerene på den vertikalt orienterte fremføringsinnretningen må dermed tilpasses til understøttelse av produktene i horisontal stilling. Det vil også være mulig å tilpasse transportenheten og produktholderen slik at et produkt som er egnet for det kan transporteres i vertikal stilling. Videre kan produktet som skal overføres i systemet være symmetrisk både om sin horisontale og vertikale sentralakse eller kan være utformet på annen måte, men slik at det ikke er nødvendig å endre produktets stilling ved forflytning fra transportenhetens produktholder inn i overføringsenheten.

Produktet som skal forflyttes fra transportenhetens produktholder til den aktuelle løpsbanen i overføringsenheten er i en foretrukket utførelse anordnet i horisontal stilling i transportenhetens produktholder. Transportenheten vil ved ankomst overføringsenheten stoppe, hvoretter transportenhetens produktholder løsgjøres slik at produktholderen dreies omkring et av sine innfestningspunkter og bringes i en vertikal stilling. Denne frigjøringen av transportenhetens produktholder kan initieres ved en egen enhet, eksempelvis en mikrobryter, en fysisk hindring, eller likende enhet som kan initiere bevegelse. Frigjøringen av transportenhetens produktholder må foregå i et område der det er rom for at produktholderen kan bringes i vertikal stilling. Alternativt kan transportenheten motta signaler fra en giver om at produktholderen med produktet skal bringes i vertikal stilling der transportenheten videre er utstyrt med midler som muliggjør en automatisk frigjøring av produktholderen fra transportenheten. Det vil også være mulig å utnytte signaler fra den samme eller eventuelt ytterligere en giver for å oppnå at produktholderen føres tilbake til anlegg mot transportenheten,

Den fysiske hindringen eller giveren kan være plassert ved overføringsenheten. Etter at produktholderen er bragt til vertikal stilling, vil transportenheten posisjonere seg ved innløpsåpningen tilhørende den løpsbanen der produktet skal avleveres. Denne posisjoneringen ved riktig løpsbane foretas på bakgrunn av informasjon som transportenheten har mottatt fra det overordnede styringsenheten.

Ved løpsbanenes innløpsparti er det anordnet føringsinnretninger som fører produktet fra produktholderen og inn i overføringsenheten. Føringsinnretningen er dreibart anordnet om en akse og vil ved sin dreiebevegelse skyve produktet som befinner seg i produktholderen inn gjennom innløpsåpningen i den aktuelle løpsbanen. Systemet kan være utstyrt med et antall føringsinnretninger som tilsvarer antall løpsbaner, eventuelt en føringsinnretning som er utformet slik at den kan fungere for innskyvning av produkter i alle løpsbanene. Føringsinnretningens dreiebevegelse kan initieres på ulike måter. Eksempelvis kan det være anordnet en sensor i banesystemet ved hver løpsbane som er tilknyttet en timer, og som på bakgrunn av at det registreres at transportenheten har stoppet i en gitt tidsperiode, initierer dreiebevegelse av føringsinnretningen. Alternativt kan den enkelte løpsbanen motta informasjon fra styringsenheten om hvilken løpsbane som skal motta produkter og på bakgrunn av dette initieres føringsinnretningens dreiebevegelse ved transportenhetens ankomst ved den enkelte løpsbanen.

Etter at produktet er avlevert gjennom løpsbanens innløpsåpning vil en andre fysisk hindring som er anordnet i tilknytning til banesystemet, fortrinnsvis etter den første fysiske hindringen eller giveren, ved transportenhetens videre ferdsel i banesystemet sørge for at transportenhetens produktholder igjen bringes til anlegg mot transportenheten. Transportenheten føres deretter videre langs banesystemet mot ladeenheten.

Disse to fysiske hindringene eller giverne med funksjon henholdsvis å frigjøre transportenhetens produktoppheng og å bringe opphenget tilbake til anlegg mot transportenheten, kan i en utførelse av oppfinnelsen være slått sammen til en fysisk hindring hvor begge disse funksjonene ivaretas. Første gang transportenhetens, opphengingsinnretning bringes i kontakt med den fysiske hindringen vil dette forårsake at løses fra transportenheten og produktholderen bringes til vertikal stilling. Neste gang transportenheten er i kontakt med hindringen vil dette føre til at produktholderen bringes tilbake til anlegg mot transportenheten.

Dersom den fysiske hindringen eksempelvis er plassert etter overføringsenheten sett i transportenhetens bevegelsesretning langs banesystemet vil transportenheten først kjøre frem til hindringen slik at opphenget felles ned, deretter vil transportenheten rygge tilbake til riktig løpsbane hvor produktet skal avleveres. Når transportenheten så passerer den fysiske hindringen på vei mot ladeenheten etter avleveringen, vil produktholderen bringes til anlegg mot transportenheten. Det vil selvfølgelig også være mulig å plassere den fysiske hindringen rett før overføringsenheten.

Transportenheten kan i tillegg benytte den fysiske hindringen/giveren som et referansepunkt for å posisjonere transportenheten ved riktig løpsbane. Videre kan transportenheten også benytte den fysiske hindringen til oppdatering av opplysningene om banesystemets utforming og avstander til de ulike stoppestedene. I de tilfeller der det benyttes to ulike fysiske hindringer/giverne, kan transportenheten benytte en av hindringene, fortrinnsvis den første fysiske hindringen som referansepunkt.

I en utførelse av overføringsenheten kan det være anordnet en eller flere slusedører ved innløpspartiet som eksempelvis kun kan svinges innover dvs mot løpsbanen. Det er et mål å oppnå at produktene plasseres så tett som mulig på den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen, slik at overføringsenhetens lagerkapasitet som bufferlager utnyttes fullt ut. Når produktene avleveres den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen vil den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen, eksempelvis transportbåndet ha retning fremover dvs innover i løpsbanen slik at produktene føres innover i overføringsenheten. Den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen har også mulighet for reversering og når det reverseres oppnås en tettpakking av produktene, det er da mindre mulighet for at produktene skal bli ustabile og kantre. Denne reverseringen med påfølgende tettpakking av produktene muliggjøres bla ved at slusedørene kun kan åpnes innover i overføringsenheten og at rulleanordningenes dreieretning kan reverseres.

Alternativt kan det anordnes en solenoidestyrt stopper ved den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen overgang til den vertikalt orienterte fremføringsinnretningen. Den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen drives i en retning fremover slik at produktene blir tettpakket mot stopperen. Stopperen kan trekkes ned ved at solenoiden aktiviseres, når den horisontalt orienterte fremføringsinnretningen er fylt opp eller når det måtte være ønskelig, slik at det blir fri passasje for overføring av produktene til den vertikalt orienterte fremføringsinnretningen.

En sensor som er anordnet i området ved utleveringspartiet registrerer når et produkt fjernes. I tilfellet der produktet hviler på et underlag kan det i underlaget være anordnet en sensor som eksempelvis er trykkfølsom. Dersom produktene i overføringsenheten er arrangert slik at hver løpsbane inneholder en type produkter, vil det være mulig på grunnlag av sensorenes registreringer å overføre informasjon til lagerenheten om hvilket type produkt overføringsenheten trenger påfyll av.

Overføringsenheten kan være innrettet med et system hvor eksempelvis nedkjølt luft fra magasinet bringes inn i sirkulasjon i overføringsenheten, slik at de produktene som til enhver tid befinner seg i overføringsenheten holdes nedkjølte. I tillegg kan overføringsenheten være utstyrt med et separat kjølesystem, eksempelvis en peltierkjøler eller annet kjølesystem, som medvirker til at produktene holdes nedkjølte ved en ønsket temperatur.

I utleveringspartiet hvor produktene gjøres tilgjengelige eksempelvis for en kunde, vil de fremførte produktene være eksponert for varme fra omgivelsene. Den kalde luftstrømmen som strømmer ned gjennom løpsbanene der de vertikalt orienterte fremføringsinnretningene er anordnet, omslutter produktene i utleveringspartiet på en annulær måte, og vil sørge for at nedkjøling er tilstrekkelig til at produktene holdes på et akseptabelt temperaturnivå. Slusedørene som er anordnet ved løpsbanenes innløpsåpninger, bidrar til at temperaturen i overføringsenheten kan holdes på det ønskede nivå. Det kan også benyttes et nattdeksel som anbringes omkring utleveringsåpningen om natten, for å holde den kalde luftstrømmen mest mulig adskilt fra varmepåvirkning fra omgivelsene.

Systemet omfatter en sentral styringsenhet som mottar og sender styringssignaler og/eller informasjonssignaler til og fra de enkelte enhetene i systemet, samt sensorer og midler for sending/mottaking av signaler anordnet ved de enkelte enhetene i systemet.

Den sentrale styringsenheten fungerer som en sentral som mottar, behandler og sender signaler med beskjeder til/fra de enkelte selvstendige enhetene i systemet. Enhetene i systemet er selvstendig og er hver programmert i henhold til sine spesifikke oppgaver, slik at den sentrale styringsenheten ikke behøver å sende arbeidsinstrukser, men kun enkle beskjeder om hendelser i systemet.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives ved eksempler på utførelser av oppfinnelsen med henvisning til de vedlagte figurene der:

Figur 1 viser skjematisk en prinsippskisse av systemet.

Figur 2 viser et flytskjema for systemets styringssystem.

Figur 3a viser skjematisk et perspektivriss av en utførelse av en transportenhet i henhold til oppfinnelsen.

Figur 3b viser skjematisk et riss sett forfra av transportenheten i figur 3a.

Figur 3c viser skjematisk et riss sett fra siden av transportenheten i figur 3a. Figur 3d viser skjematisk et riss sett ovenfra av transportenheten i figur 3a. Figur 3e viser et riss sett fra siden av en transportenhet med et produkt anbrakt i en produktholder. Figur 3f viser et riss fra en annen side av transportenheten med produkt i figur 3e. Figur 4 viser skjematisk transportenheten i figurene la-d med produktholderen i vertikal stilling. Figur 5 viser en modell av en utførelse av transportenheten i henhold til oppfinnelsen. Figur 6a viser et snitt gjennom skinnebane, skinneoppheng og deksel og illustrerer en utførelse av opphengsmåte for skinnene som transportenheten kjører langs. Figur 6b viser et perspektivriss av en del av en skinnebane, skinneoppheng og deksel for utførelsen vist i figur 6a. Figur 6c viser en transportenhet med produkt som kjører langs skinnebanen som vist i figur 6a og 6b. Figur 7 viser et flytskjema for en initialiseringssekvens for å initialisere en styreenhet i transportenheten. Figur 8 viser et flytskjema som illustrerer trinnene for den elektriske ladingen av en transportenhet i en ladeenhet. Figur 9a viser i skjematisk riss sett forfra en første utførelse av en lagerenhet og en produkthenter, der et produkt utleveres fra lagerenheten til produkthenteren. Figur 9b viser i skjematisk riss sett forfra av en første utførelse av en lagerenhet tilsvarende det som vises på figur 9a, der produkthenteren er ført til en mellomstilling. Figur 9c viser i skjematisk riss sett forfra en første utførelse av en lagerenhet og en produkthenter, tilsvarende slik det vises på figur 9a og 9b, der produkthenteren er ført til en øvre stilling. Figur 9d viser i skjematisk riss sett forfra en første utførelse av en lagerenhet og en produkthenter tilsvarende slik det vises på figur 9a-9c, samt en transportenhet der produktet avleveres til transportenhetens produktholder. Figur 9e viser i skjematisk riss sett forfra en første utførelse av en lagerenhet og en produkthenter, tilsvarende slik det vises på figur 9a-9d, idet produkthenteren er anbragt i en mellomstilling etter avlevering av produktet til transportenheten. Figur 9f viser i skjematisk riss sett forfra en første utførelse av en lagerenhet og en produkthenter, tilsvarende slik det vises på figur 9a-9e, idet produkthenteren er ført til en nedre stilling der produkthenteren får utlevert et nytt produkt fra lagerenheten. Figur 9g-91 viser i skjematisk riss sett forfra en prosedyre for påfylling av en tom lagerenhet ifølge en videre utførelse av en første utførelse av lagerenheten. Figur 10a viser et perspektivriss av en andre utførelse av lagerenheten og produktholderen. Figur 10b viser et skjematisk riss sett fra siden av en andre utførelse av lagerenheten og produktholderen der disse er anordnet i en kassekonstruksjon. Figur 10c-10d viser et skjematisk riss sett forfra av den andre utførelsen av lagerenheten slik denne vises i figur 10a-10b, der lagerenheten er anordnet i kassekonstruksjonen.

Figur 11 viser et flytskjema for lagerenheten.

Figur 12a viser en prinsippskisse for en utførelse av produktvenderen i henhold til oppfinnelsen i senket posisjon. Figur 12b viser en prinsippskisse for en utførelse av produktvenderen i henhold til oppfinnelsen i hevet posisjon. Figur 13 viser en prinsippskisse av en annen utførelse av produktvenderen i henhold til oppfinnelsen, hvor den ene rulleanordningen kan vippes opp eller ned. Figur 14 viser skjematisk trinnene i sammenligningsprosedyren som utføres i en prosesseringsinnretning i en produktvender i henhold til oppfinnelsen. Figur 15 viser et flytskjema som illustrerer signalflyten ved samvirket mellom en produktvender og en transportenhet i henhold til oppfinnelsen. Figur 16a viser et skjematisk perspektivriss av en utførelse av en overføringsenhet. Figur 16b viser en skjematisk prinsippskisse sett fra siden av en utførelse av overføringsenheten. Figur 16c viser overføringsenhetens utleveringsparti sett normalt på det risset som vises i figur 16b, figuren viser frigjøring av transportenhetens produktholder fra transportenheten. Figur 16d viser en skjematisk prinsippskisse sett fra siden der produkter forflyttes fra transportenhetens produktholder inn i et utleveringsparti til den samme overføringsenheten som er vist på figur 16a. Figur 17 viser et flytskjema for den signaloverføring som foregår internt i overføringsenheten og mellom overføringsenheten og styringsenheten. Figur 1 viser en prinsippskisse av en utførelse av systemet der det vises hvilke enheter som kan inngå i systemet og enhetenes plasseringen i forhold til hverandre. Systemet omfatter minst en lagerenhet 50,70, en produktvender 42, en overføringsenhet 80, en ladeenhet 45 samt et banesystem 6 som muliggjør at en transportenhet 8 kan frakte produktene P mellom disse ulike enhetene. Videre inngår det en sentral styringsenhet 40 i systemet som formidler signaler mellom systemets ulike enheter slik det vises illustrert på den innerste «banen» på figur 1. Figur 2 viser et blokkdiagram for styringssignaler i et system. Styringsenheten 40 mottar signal fra overføringsenheten 80 om at det har blitt tatt ut et produkt av type x fra utleveringspartiet. Styringsenheten 40 sender så et signal til lagerenheten 44, ladeenheten 45 og produktvenderen 42 om type produkt som skal leveres med den hensikt å erstatte det fjernede produktet med et tilsvarende produkt fra lagerenheten. Systemets en eller flere transportenhet(er) 8 står ved ladeenheten 45 og lades opp/vedlikeholdlades når den/de ikke er i bruk. Ved ladeenheten 45 sendes signalet videre fra styringsenheten til en transportenhet 8 som så begynner å kjøre. Transportenhetens egne integrerte styreenhet har informasjon om hvor langt og med hvor mange stopp transportenheten skal kjøre og om hvor stoppene skal være avhengig av typen produkt som skal transporteres.

Transportenheten 8 kjører forbi en lagerenhet 44 og mottar et produkt fra lagerenheten på veien.

Lagerenheten 44 teller antall produkter som tas ut, og kan sende tilbakemelding til styringsenheten 40 med varsel om påfylling. Alternativt kan dette varsles med lyssignaler direkte på magasinveggen.

Transportenheten 8 forflytter seg deretter til produktvenderen 42.

Produktvenderen 42 kan også sende styringssignaler til transportenheten 8, uten at disse går gjennom styringsenheten 40. Dette vil være signaler til transportenheten 8 om å fortsette å kjøre etter at produktet ef vendt til ønsket posisjon, eller signaler om å returnere til ladeenheten 45 i det tilfellet at produktet har blitt forkastet i produktvenderen 42.

Når signalet til transportenheten 8 gir instruksjoner om å fortsette å kjøre, fortsetter. transportenheten 8 til innløpspartiet til den aktuelle løpsbanen hvor et produkt ble fjernet fra overføringsenheten 80.

Styringsenheten 40 kan også være tilpasset for å gi ut informasjon til brukeren slik som feilmeldinger, statistikk, varsel om behov for påfylling av lagerenhet ol. Styringssystemet kan også ha mulighet for ekstern inngivelse av data 43, f.eks. mulighet for inngivelse av nye karakteristikker for bruk av produktvenderen, resetting av systemet, forskjellige service-modi ol. Hver enhet i systemet 80, 42, 44, 45, 8 styrer fortrinnsvis seg selv, slik at styringsenheten 40 kan være enkel og kun formidle signaler mellom enhetene. Det vil også være mulig at styringssystemet styrer de enkelte enhetene ved å sende styringssignaler til hver enhet. Figur 3 a viser et perspektivriss av en utførelse av en transportenhet 8 tilpasset for transportering av et sylindrisk produkt, som f.eks. mineralvannflasker eller -bokser. Transportenheten har en motor 1, som står i forbindelse med et drivhjul 5 til transportenheten. Motoren 1 får sin energi fra energilagringsenheter 7. Drivhjulet og transportenhetens øvrige hjul 2a, 2b, 2c løper langs en skinnebane 6. Skinnebanen og transportenheten er anordnet slik at en produktholder 3 som utgjør den viktigste delen av transportenheten 8, henger på undersiden av transportenheten. Støtteelementer 4 og en anleggsflate 3'er anordnet på produktholderen 3 slik at produktet vil ligge støtt når transportenheten kjører. Figur 3b viser et riss sett forfra av den samme transportenheten 8 som vist i figur 3 a. Her sees det tydelig hvordan støtteelementene 4 i denne utførelsen er utformet for å støtte et sylindrisk produkt i produktholderen ved at støtteelementene 4 og anleggsflaten 3' danner en vugge som produktet kan hvile i. Figur 3 c viser et riss sett fra siden av den samme transportenheten 8 som i de to foregående figurer. Her vises prinsipielt at produktholderen er anordnet hengende under transportenhetens kropp med produktet i en vannrett posisjon. Et utspring 10 på produktholderen er utformet for å virke sammen med en opphengsinnretning, (ikke vist) f.eks. i form av en krok, på transportenheten slik at produktholderen holdes fast i den horisontale stillingen under transport. Figur 3d viser et riss sett ovenfra av transportenheten 8 i den ovenfor viste utførelsen. Drivhjulet 5 og et annet hjul 2a løper langs oversiden av skinnebanen 6, med transportenhetens kropp på siden av skinnebanen. Som kan sees i figur 3 c, løper et andre hjulpar 2b, 2c langs skinnebanen på undersiden. Figur 3e viser et riss fra siden av en utførelse av en transportenhet med et produkt Pl anbrakt i en produktholder 3. Motoren 1, energilagringsenhetene 7 vist i

figurene 3a-2d og andre elektronikkomponenter er anordnet i et hus 27 som er festet på en festeplate 26. Produktholderen 3 er festet dreibart i et dreiefeste 32 for å muliggjøre overføring av produktet Pl fra horisontal til vertikal stilling.

Figur 3 f viser et riss av transportenheten med produkt som vist i figur 3e, sett fra den motsatte siden. Denne utførelsen omfatter bare to hjul 2, 5, hvor det fremre hjulet 5 er drivhjulet som står i forbindelse med motoren anbrakt i huset 27.1 denne utførelsen er opphengsinnretningen 48 anordnet på undersiden av festeplaten 26 og huset 27 for løsbart å holde produktholderen i horisontal stilling.

Produktholderen kan i disse utførelsene dreies ned slik at produktet overføres fra en horisontal stilling til en vertikal stilling, f.eks. i forbindelse med overlevering til en overføringsenhet for fremføring av produktet til en forbruker. I figur 4 er dette illustrert. For å føre produktholderen til den vertikale stillingen, løses opphengsinnretningen fra utspringet 10 på produktholderen f.eks. ved at opphengsinnretningen treffer en fysisk hindring.

Figur 5 viser en modell av en annen utførelse av transportenheten med en mulig plassering av hjulene, hvor 5 angir drivhjulet som er forbundet med motoren 1 og de andre hjulene 2a, 2b og 2c løper fritt langs skinnebanene. Hjulene har en fremspringende kant for å holde transportenheten trygt mot skinnene.

Produktholderen er ikke vist i denne modellen, men vil i eksempelet vist til over fortrinnsvis være anordnet under transportenhetens kropp. Figur 6a viser et snitt gjennom skinnebane, skinneoppheng og deksel, og illustrerer en utførelse for opphengsmåte for skinneelementene 18 som danner skinnebanen som transportenheten kjører langs. Skinneelementene 18 er fortrinnsvis laget i aluminium og festes ved å klemme dem inn i en gummiprofil 19 som igjen er klemt inn i et oppheng 19a. Opphenget 19a er fortrinnsvis festet til festeanordninger 33 som igjen er festet i taket, slik at skinnebanen og dermed transportvognen med produkt er over hodehøyde på personer som befinner i rommet. Et deksel 34 som utgjøres av flere deksel elementer og omgir skinnebanen, festes ved å klemme det over opphenget 19a slik at det står i spenn. På denne måten kan et dekselelement enkelt fjernes hvis det er behov for å få tilgang til skinnebanen på et bestemt sted. Utspringene på innsidene i opphengets sideområder er utformet for anbringelse av signalkabler eller annet ønsket utstyr. Figur 6b viser et perspektivriss av en del av en skinnebane, skinneoppheng og deksel som vist i figur 6a. Figur 6c viser en transportenhet med produkt Pl som kjører langs skinnebanen som vist i figur 6a og 6b. Transportenhetens øvre hjul 5 løper langs skinneelementene 18. Figur 7 viser et flytskjema for en initialiseringssekvens for å initialisere en styreenhet i transportenheten. Systemet resettes før første gangs bruk og transportenheten kjører da en runde i systemet. Styreenheten teller antall omdreininger på motoren til den registrerer en magnet, beregner ut fra dette antallet avstanden den har kjørt til denne posisjonen og, basert på signaltypen fra magnetgiveren, hva denne spesifikke magneten representerer. Når transportenheten har fullført en runde, dvs. har registrert alle magnetgiverne i systemet, parkeres den og settes i driftsmodus. Figur 8 viser et flytskjema som illustrerer trinnene for den elektriske ladingen av en transportenhet 8 i en ladeenhet. Transportenheten 8 mottar beskjed fra styringsenheten 40 om hvilken produkttype som skal leveres, enten direkte fra styringsenheten 40 eller via ladeenheten 45. Ladeenheten sjekker om energilagringsenheten i transportenheten 8 er fulladet, og sender tilbakemelding til styringsenheten 40 om ladenivået slik at styringsenheten vet når transportvognen 8 kan begynne å kjøre.

På figur 9a vises en første utførelse av lagerenheten 50. Lagerenheten omfatter minst et anleggsparti 58, en utleveringsåpning 53 og minst en understøttende innretning 51.

I denne første utførelsen av lagerenheten utgjøres denne av et magasin 57 som i tillegg til anleggspartiet 58 omfatter to sidepartier som støtter opp om produktene som skal anbringes i magasinet 57. Disse sidepartiene og anleggspartiet 58 danner til sammen et hulrom der produktene oppbevares, mens et eventuelt tredje sideparti er anordnet med et parti som kan åpnes og lukkes. Magasinet 57 kan videre eventuelt være utstyrt med et bunnparti og takparti, videre anordnes magasinet 57 i følge denne første utførelsen flyttbart i en kassekonstruksjon 54. Kassekonstruksjonen 54 er på figuren vist som en struktur der tre sidepartier 56 er faste, mens det fjerde sidepartiet kan åpnes. Kassekonstruksjonen kan eventuelt være utstyrt med en takkonstruksjon 56', slik at det er mulig å oppnå en lukket struktur. Dette er spesielt viktig dersom lagerenheten også skal fungere som et kjølerom. Videre kan kassekonstruksjonen 54 alternativt være utstyrt med bunn. I den utførelsen som vises her har ikke kassekonstruksjonen 54 bunn. Lagerenheten 50 kan være utstyrt med kjølemidler slik at både magasinet 57 og kassekonstruksjonen 54 inngår i kjølesonen. Magasinet 57 er videre utstyrt med en understøttende innretning 51 som kan heves og senkes i magasinet 57 ved hjelp av et heisesystem 52. Lagerenhetens lagerbeholdningen som består av produkter P er vist stablet lagvis opp fra den understøttende innretningen 51 i magasinets hulrom. Produktene som vises på figur 9a er flasker eller mineralvannsbokser og det er produktenes bunn som vises på figur 9a._

På figur 9a ses det at magasinets anleggsparti 58 og med det hele magasinet 57 er anordnet skråstilt i kassekonstruksjonen. Dersom lengdeaksen til lagerenhetens anleggsparti 58 er orientert med en vinkel som avviker i forhold til vertikalaksen, og denne vinkelen eksempelvis er i størrelsesorden 0-20°, fortrinnsvis 7-12° slik at anleggspartiet heller bakover slik det vises på figuren, oppnås en lagerbeholdning som er stabil i høyderetning.

I det samme anleggspartiet 58 er det utformet en utleveringsåpning 53 hvor et produkt Pl fra lagerbeholdningens øvre produktlag kan overleveres fra magasinet 57 til en produkthenter 60. Produkthenteren 60 er anordnet i kassekonstruksjonen

54 og kan føres mellom tre ulike stillinger i vertikal retning og er på figur 9a vist

anordnet ved utleveringsåpningen 53 i sin nedre stilling. Når produkthenteren 60 befinner seg i sin nedre stilling og i mellomstillingen holdes produktet innenfor lagerinnretningens kjølesone.

Den understøttende innretningens_51 skråstilling er tilpasset slik at produktet utleveres gjennom utleveringsåpningen 53 på en kontrollert måte og bringes til anlegg mot støtteflatene 61 i produkthenterens 60 øvre parti. Dersom produktene i lagerenheten 50 er flasker eller mineralvannsbokser, har det vist seg at skråstilling av den understøttende innretningen 51 slik at det dannes en vinkel mellom den understøttende innretningens flate der produktene er anlagt og et plan vinkelrett på anleggspartiets lengdeakse i størrelsesorden 30°, sikrer en tilfredsstillende utlevering av produkter gjennom utleveringsåpningen..

Figur 9b viser samme situasjon som på figur 9a, men her er produkthenteren 60 ved en vertikal bevegelse ført til en mellomstilling der produktet Pl fremdeles befinner seg innenfor lagerenhetens 50 kjølesone. Produkthenteren 60 holdes i denne mellom stillingen til produktet Pl hentes for videre transport i systemet. I denne mellomstillingen stenger produkthenterens ene sidevegg 62 for utleveringsåpningen 53. Produkthenteren heves og senkes ved en fremføringsinnrenting 63 som eksempelvis kan være en aktuator.

Når magasinet 57 eller lagerenheten 50 mottar informasjon om at et produkt skal hentes av transportenheten 8 for fremføring til overføringsenheten, fører produkthenteren 60 produktet Pl til en øvre stilling som den som vises på figur 9c. Produktet Pl er her posisjonert i en avhentingssone 55 som er utformet i kassekonstruksjonen og klar for å hentes av transportenheten. I denne avhentingssonen 55 befinner produktet seg utenfor lagerenhetens 50 kjølesone.

I en alternativ utførelse av oppfinnelsen kan produkthenteren 60 føre produktet direkte fra den nedre stillingen som vises på figur 9a til den øvre stillingen som vises på figur 9c, altså utenom mellomstillingen som vises på figur 9b. Figur 9d viser en prinsippskisse der transportenheten 8 er bragt i posisjon for avhenting av produktet Pl. På figuren er produkthenteren 60 vist idet den befinner seg i en øvre stilling. Produkthenteren 60 er utformet med et spor eller utsparing 64 mellom støtteflatene 61. Transportenhetens produktholder 3 er vist posisjonert i sporet 64 under produktet Pl ved at produktholderens anleggsflate 3' er plassert under produktet Pl. Når produkthenteren 60 så senkes ned fra denne øvre stillingen, overføres produktet Pl til transportenhetens produkthenger 3 slik at produktet hviler mot produktholderens anleggsflate 3'. Produktet Pl føres videre med transportenheten 8 i banesystemet til produktvenderen 42. Figur 9e viser produkthenteren 60 i en mellomstilling på vei ned til den nedre stillingen etter at produktet Pl er overlevert transportenheten 8.

På figur 9f er produkthenteren 60 anbragt i den nedre stillingen. I den nedre stillingen overføres et nytt produkt P2 til anlegg mot støtteflatene 61 i produkthenteren 60. Når alle produktene i det øvre produktlaget er utlevert fra magasinet 57, vil den understøttende innretningen 51 ved hjelp av heisesystemet 52 føres oppover slik at neste produktlag orienteres for utlevering ved utleveringsåpningen 53.

Etter at alle produktene er utlevert fra magasinet 57 føres magasinbunnen 51 helt opp til magasinets øvre parti 57 slik det vises på Figur 9g. I dette øvre partiet 55 kan det være anordnet en sensor som registrerer at magasinbunnen 51 har nådd denne øvre posisjonen og det registreres at magasinet 57 er helt tomt og trenger påfyll. Det kan også være anordnet en sensor i en mellomstilling i magasinets hulrom som angir at magasinets lagerbeholdning er i ferd med å tømmes.

Ved fylling av magasinet 57, senkes den understøttende innretningen 51 ved heisesystemet i magasinets 57 hulrom ned til magasinets nedre parti 56, slik det vises på figur 9h. Deretter senkes hele magasinet 57 i kassekonstruksjonen 54 ved hjelp av heisesystemet 52, slik at magasinet 57 blir tilgjengelig for personale som skal fylle magasinet 57 med nye produkter. Denne situasjonen vises på figur 9i og det ses at magasinet føres ut av kassekonstruksjonen 54 for påfylling av magasinet.

På figur 9j er magasinet 57 fylt med nye produkter P, og magasinet 57 kan nå heves i kassekonstruksjonen 54 til utleveringsåpningen 53 når sin posisjon ved produkthenteren 60. Figur 9k viser magasinet 57 anordnet i kassekonstruksjonen 54, der utleveringsåpningen 53 igjen er orientert ved produkthenteren 60.

Etter at magasinet 57 er ført på plass i kassekonstruksjonen 54, fører den understøttende innretningen 51 ved hjelp av heisesystemet 52, lagerbeholdningen oppover i magasinet 57 til det øverste produktlaget er plassert ved utleveringsåpningen 53. Det oppnås derved en situasjon som den som vises på figur 91.

Figur 10a viser en andre utførelse av magasinet 70, der den understøttende innretningen 51 er tilveiebragt av en støtteinnretning 71 og en løfteinnretning 72, for henholdsvis lagring og fremmating av produktene P. Både støtteinnretningen 71 og løfteinnretningene 72 er slik de vises på figur 10a utformet som gaffelinnretninger med to tenner. Støtte- og løfteinnretningene 71, 72 er festet utragende til et anleggsparti 58, som på figur 10a er utformet som et skinnesystem 73. Støtteinnretningen 71 er i hovedsak fast anordnet til skinnesystemet 73, men kan også være anordnet forflyttbar langs skinnesystemet. Løfteinnretningen 72 er festet til et platelegeme 74, idet platelegemet 74 er utstyrt med forflyttbare innretninger, eksempelvis hjul 75 som drives ved et heisesystem slik at forflytning langs skinnesystemet 73 muliggjøres. Hjulene 75 er anordnet forskyvbart i indre skinner 76. Platelegemet 74 med løfteinnretningene 72 kan således forskyves langs skinnesystemet 73 etter behov.

Både støtteinnretningen 71 og løfteinnretningen 72 kan være skråstilte slik at det dannes en vinkel mellom henholdsvis den understøttende innretningens og løfteinnretningens flate der produktene er anlagt, og et plan vinkelrett på anleggspartiets 58 lengdeakse, i det denne vinkelen fortrinnsvis er 30°.

I bruk sørger løfteinnretningen 72 for at produktene føres frem til posisjonering ved utleveringsåpningen 53 (ikke vist på figuren) ved at løfteinnretningene 72 hever produktene etter at det siste produkt i det til enhver tid øverste produktlaget er utlevert gjennom utleveringsåpningen. Når alle produktene som er anbragt på løfteinnretningene 72 er utlevert, vil løfteinnretningen 72 foldes sammen slik at denne oppnår en parallell posisjonering med skinnesystemet 73. Skinnesystemet 73 er dimensjonert slik at det er plass til at løfteinnretningen 72 kan passere bak støtteinnretningens 71 innfestningspunkt 71'i sammenfoldet tilstand. I denne sammenfoldede tilstanden kan løfteinnretningen 72 føres ned langs de indre skinnene 76 og til anlegg under støtteinnretningen 71.

Når løfteinnretningen 72 er posisjonert under støtteinnretningen 71, foldes løfteinnretningen 72 ut og føres deretter opp til støtteinnretningen 71 hvor løfteinnretningen 72 er tilpasset slik at de i utfelt tilstand kan passere mellom støtteinnretningene 71. Når støtteinnretningen passerer overføres lagerbeholdningen som er anlagt på støtteinnretningen 71 til løfteinnretningen 72. Løfteinnretningen 72 fører lagerbeholdningen videre oppover skinnesystemet 73 slik at det øverste produktlaget posisjoneres ved utleveringsåpningen 53. Søtteinnretningen 71 vil nå være tom for produkter og klar til å motta en ny lagerbeholdning...

Figur 10b viser en utførelse av lagerenheten 70 der støtteinnretningene 71 har tre gaffeltenner. Videre er lagerenheten anordnet i en lukket kassekonstruksjon 77 som er anordnet med en dør 78 som sikrer tilgang til lagerenheten 70. Produkthenteren 60 vist anordnet ved utleveringsåpningen 53 mellom anleggspartiet 58 og kassekonstruksjonens ene sidevegg. Kassekonstruksjonen 77 er videre utformet med en åpning 79 der produktet vil avleveres til transportenheten når produkthenteren 60 er ført til sin øvre stilling. En luke 79' kan stenge for åpningen 79 når produkthenteren befinner seg i en mellomstilling eller den nedre stillingen, slik at området innenfor kassekonstruksjonens 77 vegger kan holdes kjølig.

På figur 10b ses det tydelig at lagerenhetens anleggsparti 58 er skråstilt. Lengdeaksen til lagerenhetens anleggsparti 58 er orientert med en vinkel som avviker i størrelsesorden 0-20°, fortrinnsvis 7-12° i forhold til vertikalaksen. Det oppnås med denne skråstillingen en lagerbeholdning som er stabil i høyderetning. Figur 10c og 10d viser samme situasjon som på figur 10b, men her er lagerenheten anordnet i kassekonstruksjonen 77 sett forfra. Figur 11 viser en skjematisk oversikt over et eksempel på styringen av lagerenheten 50, 70 og produkthenteren 60. Det vises på figuren hvordan lagerenheten 50, 70 utleveringen av produkter fra lagerenheten styres, samt oppdatering av lagerenheten når transportenheten 8 har hentet et produkt fra produkthenteren 60. Videre vises lagerenhetens kommunikasjon med det øvrige systemet for å signalisere om lagerenheten er tom eventuelt snart tom.

PRODUKTVENDER

I figurene 12a og 12b vises skjematisk en utførelse av produktvenderen 42 i to forskjellige posisjoner. Produktvenderen 42 omfatter to rulleanordninger 22 og 23 anordnet parallelt i en holder 20. Holderen 20 er dreibar om en dreieakse 25 i den ene enden slik at den andre enden kan heves og senkes. Rullene 22 og 23 drives av en motor 24 som fortrinnsvis er festet på utsiden av holderen 20. Motoren 24 er fortrinnsvis en stepmotor eller annen type motor med en posisjonsgiver slik at rotasjonsvinkelen kan kontrolleres.

Et produkt Pl blir transportert til produktvenderen 42 av en transportenhet med produktholder 3 med støtteelementer 4.

I Figur 12a er produktvenderen senket slik at produktet Pl kan bli posisjonert over rullene 22 og 23 av transportenheten med produktholder 3.1 12b er produktvenderen vist hevet slik at rullene 22, 23 kommer i anlegg mot produktet Pl og produktet ikke lenger er i kontakt med transportenhetens produktholder 4.

Produktvenderen 42 informeres fra den sentrale styringsenheten 40 om hvilken type produkt som skal vendes, og dermed hvilken karakteristikk i minneenheten som skal brukes som referanse. Produktet Pl roteres en gitt vinkel ved hjelp av rullene 22, 23 mens karakteristikken måles ved at fotodioder ser lyset fra en lysdiode som reflekteres fra produktet Pl. Produktvenderens 42 prosesseringsenhet foretar en sammenligning av målt karakteristikk og referansekarakteristikk og produktet Pl vendes på bakgrunn av dette til ønsket posisjon.

Når produktet Pl har blitt rotert til riktig posisjon, senkes produktvenderen igjen til posisjonen vist i figur 12a, slik at produktet Pl igjen hviler på transportenhetens støtteelementer 4 på produktholderen 3 for videre transport.

Figur 13 viser en alternativ utførelse av produktvenderen 42, hvor den ene rullen 22 står fast, mens den andre er montert dreibart på en arm 28. Armbevegelsen drives av en ytterligere motor 29 slik at rullen 23 kan beveges opp eller ned. Avlesningsenheten 31 er vist plassert på siden av produktet Pl, over den faste rullen 22. En av rullene drives av en motor (ikke vist) for å få produktet Pl til å rotere.

Når produktet Pl anbringes over produktvenderen 42 ved hjelp av transportenhetens produktholder 3, heves den bevegelige rullen 23 slik at produktet Pl kommer i anlegg mot rullene. Produktet Pl avleses og roteres som beskrevet i utførelsen over, men hvis sammenligningen av målt karakteristikk og referansekarakteristikk gir for store forskjeller, forkastes produktet Pl ved at transportenheten 8 mottar signaler om å rygge tilbake, og den bevegelige rullen 23 senkes til produktet faller ut av produktvenderen 42.

Figur 14 viser skjematisk trinnene i sammenligningen av forhåndslagret og målt karakteristikk. Den forhåndslagrede karakteristikken representeres ved referansematrisen A og den målte karakteristikken ved målematrisen B. I eksempelet består disse matrisene av 3x160 elementer. For å forenkle prosedyren brukes de første 30 elementene i målematrisen i sammenligningen. I trinn 35 subtraheres hvert av de første 30 elementene i målematrisen B fra hvert av de første 30 elementene i referansematrisen A. Summen av absoluttverdien av disse differansene lagres som sum S1.

Deretter, i trinn 36 forskyves matrisene i forhold til hverandre, slik at element nr. 1 i målematrisen B subtraheres fra element nr. 2 i referansematrisen A. Dette gjentas 160 ganger slik at de 30 elementene i målematrisen B blir sammenlignet med 30 elementer i referansematrisen A. Summene av absoluttverdiene av differansene lagres tilsvarende som i trinn 35 som summer S2 til Sl60.

I trinn 37 finnes den minste summen av summene Sl til Sl60, S^in, dette tilsvarer den beste korrelasjonen. Hvis denne summen er mindre enn en gitt, forhåndslagret terskelverdi, trinn 38, antas dette å representere en kjent posisjon. På bakgrunn av hvor mange steg de to matrisene var forskjøvet i forhold til hverandre ved denne summen (S2 - forskjøvet 1 trinn, S3 forskjøvet 2 trinn osv.), beregnes hvor mange steg produktet skal roteres for å oppnå ønsket posisjon. I trinn 39 roteres flasken til ønsket posisjon, eller forkastes hvis den minste summen Smin er større enn terskelverdien.

Figur 15 viser flytskjema som illustrerer signalflyten ved samvirket mellom en produktvender 42 og en transportenhet 8 i henhold til oppfinnelsen.

OVERFØPJNGSENHET

På figur 16a vises en overføringsenhet 80. Overføringsenheten omfatter løpsbaner 80a-80c, innløpsparti 83 og utleveringsparti 81. Hver av løpsbanene 80a-80c omfatter en horisontalt orientert fremføringsinnretning som er vist på figur 16a i form av et horisontalt transportbånd 82, og en vertikalt orientert fremføringsinnretning som er vist på figuren i form av et vertikalt transportbånd 84. Alternativt kan det anordnes et felles horisontalt transportbånd for alle løpsbanene 80a-80c. De vertikale transportbåndene 84 er vist anordnet i rør 88a-88c som fortrinnsvis er fremstilt av gjennomsiktig plast, dette muliggjør en fremvisning av produktene i reklameøyemed. Alternativt kan det anordnes et felles deksel over de vertikale transportbåndene. Transportenhetens produktholder 3 er vist anbragt i vertikal stilling i tilknytning til banesystemet 6 ved innløpspartiet 83 til en av løpsbanene 80a. På figuren vises det videre føringsinnretninger 86 som er dreibart anordnet om en akse 86'. Ved ankomst anordnes overføringsenheten transportenhetens produktholder 3 mellom overføringsenhetens innløpsparti 83 og føringsinnretningene 86. Ved dreining av føringsinnretningene om aksen 86' skyves det produktet som befinner seg i produktholderen 3 inn i den aktuelle løpsbanen. Det ses videre av figuren at et produkt er plassert i utleveringspartiet 81 klart for avhenting.

På figur 16b vises en prinsippskisse av overføringsenhet 80 der den er fylt opp med produkter og et produkt er avhentet fra overføringsenhetens utleveringsparti 81.

Figuren viser overføringsenheten 80 i snitt sett fra siden. Figurhenvisningene viser til de samme komponentene som på figur 16a. Utleveringspartiet 81 kan være anordnet eksempelvis ved en kundebetjeningsdisk slik at kunden selv kan forsyne seg med produkter. Det horisontale transportbåndet 82 fører produktene fra innløpspartiet 83 og frem til overføring til det vertikale transportbåndet 84. Det vertikale transportbåndet 84 er vist utformet med knaster 85 for understøttelse av produktene når de føres langs det vertikale transportbåndet 84frem til utleveringspartiet 81.

Figur 16c viser et riss av innløpspartiet sett fra et punkt bak føringsinnretningene 86. Figuren viser transportenheten 8 ved ankomst overføringsenheten 80. En fysisk hindring 87 løsgjør produktholderen 3 fra anlegg mot transportenheten 8, slik at produktholderen 3 kan føres til vertikal stilling. Deretter posisjonerer transportenheten 8 produktet ved en av løpsbanene 80a-80c, som her er illustrert ved flaskekonturer. På figuren er det vist anordnet en føringsinnretning 86 for hver av løpsbanene 80a-80c, i en alternativ utførelse kan det benyttes en felles føringsinnretning for alle løpsbanene 80a-80c.

På figur 16d er overføringsenheten sett fra siden. Transportenhetens produktholder 3 er bragt i vertikal stilling og posisjonert ved riktig løpsbane. På figuren vises føringsinnretningen 86 idet den dreies om sin akse 86' slik at produktet Pl føres fra produktholderen 3 og inn gjennom innløpspartiet 83. Forut for avleveringen av produktet Pl, har det vertikale transportbåndet 84 ført et nytt produkt frem slik at det er tilgjengelig i utleveringspartiet 81. Det horisontale transportbåndet 82 føres deretter frem, slik at det innerste produktet blir overført til det vertikale transportbåndet 84. De øvrige produktene på det horisontale transportbåndet 82 føres innover i overføringsenheten 80 slik at det gis plass til det produktet som skal overføres fra transportenheten 8.

Figur 17 viser en skjematisk oversikt over styringen av overføringsenheten 80 og den signaloverføringen som foregår mellom styringssystemet og overføringsenheten 80 i systemet. Det ses av figuren at når et produkt tas ut av overføringsenheten, eksempelvis av en kunde, forårsaker det på bakgrunn av informasjon fra en sensor som er anordnet i overføringsenhetens utleveringsparti at et nytt produkt av samme type skal kjøres frem i overføringsenheten 80. Videre sendes det informasjon til styringsenheten om hvilket type produkt som er utlevert fra overføringsenheten 80.

Claims (9)

1. Anordning omfattende minst en rulleanordning (22,23) innrettet for å rotere et produkt, en minneanordning for å lagre optiske karakteristikker, en optisk avlesningsenhet og en prosesseringsanordning, karakterisert ved at - den optiske avlesningsenheten er tilpasset for avlesning og registrering av den optiske karakteristikken til hele eller deler av overflaten til produktet (Pl) og - prosesseringsanordningen er forbundet med rulleanordningen(e) (22,23) og avlesningsenheten(e) og er innrettet for - å sammenligne data fra den optiske avlesningsenheten og lagrede optiske karakteristikker, og basert på resultatet av sammenligningen å sende signaler til rulleanordningen(e) for å vende produktet et antall steg slik at det inntar en ønsket posisjon og - å motta og/eller sende signaler til en ekstern enhet.

2. Anordning som i krav 1,karakterisert ved at rulleanordningen (22, 23) omfatter to ruller

3. Anordning som i krav 2, karakterisert ved at den ene rullen (23) er opplagret dreibart om en arm slik at den kan vippes opp og/eller ned.

4. Anordning som i krav 1,karakterisert ved at den optiske avlesningsenheten omfatter lysdioder og fotodioder, fortrinnsvis plassert i grupper som hver består av en lysdiode og tre fotodioder.

5. Fremgangsmåte for å vende et produkt ved hjelp av rulleanordninger, karakterisert ved at den omfatter trinn for å - på forhånd registrere karakteristiske optiske referansedata for hele eller deler av overflaten til produkter og sammenligningskriterier i en minneanordning, - registrere måledata fra en avlesningsenhet som avleser den optiske karakteristikken til hele eller deler av overflaten til produktet i en minneanordning, - sammenligne måledata fra avlesningsenheten med de forhåndslagrete referansedata, og - hvis resultatet av sammenligningen tilfredsstiller forhåndsgitte kriterier, beregne antall steg produktet må roteres, og overføre signal til rulleanordningene omfattende informasjon om antall steg produktet skal roteres, eller - hvis resultatet av sammenligningen ikke tilfredsstiller de forhåndsgitte kriteriene, overføre signal til rulleanordningene som vipper den ene rullen ned slik at produktet kastes ut.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert ved at dataene lagres i minneanordningen i NxM matriser.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, karakterisert ved at sammenligningen omfatter trinn for å a) subtrahere innholdet i hvert av elementene i den avleste matrisen fra de tilsvarende elementene i den forhåndslagrede matrisen, b) summere absoluttverdien av differansene og lagre summen i minneanordningen sammen med en referanse til, c) forskyve innholdet i hvert element i den forhåndslagrede matrisen til neste element i matrisen, slik at innholdet i element n i den forhåndslagrede matrisen tilsvarer innholdet i element n-1 i den avleste matrisen, d) subtrahere innholdet i hvert av elementene i den avleste matrisen fra de tilsvarende elementene i den forhåndslagrede matrisen, e) summere absoluttverdien av differansene og lagre summen i minneanordningen, f) gjenta trinn c) til e) til alle elementene i den forhåndslagrede matrisen har blitt sammenlignet med alle elementene i den avleste matrisen, g) velge den minste differansesummen fra trinnene b og e, og når denne er mindre enn en gitt terskelverdi, anse at sammenligningen tilfredsstiller de forhåndsgitte kriteriene.

8. Fremgangsmåte for å gjenkjenne et produkt karakterisert ved at den omfatter trinn for å - på forhånd registrere i en minneanordning sammenligningskriterier og minst ett sett med karakteristiske optiske referansedata for hele eller deler av overflaten til minst ett produkt knyttet til produkttype, - registrere måledata i en minneanordning fra en avlesningsenhet som avleser den optiske karakteristikken til hele eller deler av overflaten til produktet, - sammenligne måledata fra avlesningsenheten med settet/settene av forhåndslagrete referansedata, og - når resultatet av sammenligningen tilfredsstiller forhåndsgitte kriterier, anse at produktet er av den produkttypen som tilsvarer dette settet med referansedata.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at den også omfatter trinn for å telle produkter og overføre resultatet av tellingen til en ekstern enhet.