NO323755B1 - Pregert absorberende papir med kombinerte monstre - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører absorberende papirark og lagdelt papirark for sanitær og hjemmebruk, og gjenstanden er et lagdelt ark for produkter såsom toalettpapir, papirlommetørkler, papirservietter eller papirhåndklaer.

Sanitær- og hjemmepapirindustrien anvender kreppapir som benevnes cellulosebomull eller silkepapir, ved fremstilling av produkter. Dette papirs egenskap å strekkes på grunn av kreppingen, utnyttes ved preging derav, dvs. ved permanent deformasjon av papiret i enkelte partiet, og spesielt for å oppnå utspring på en side av arket.

Vedrørende sanitetsprodukter har tendensen i de senere år vært å gjøre dem mykere, mer fløyelsbløte og mer tiltalende mens man samtidig bibeholdt eller forbedret deres funksjonelle egenskaper, spesielt tykkelse og styrke. De sistnevnte egenskaper kan påvirkes enten positivt eller negativt av pregeprosessen. Preging utføres enten på papir med et høyt fuktighetsinnhold, nemlig på en delvis fuktig papirmaskin, eller på papir med lavt fuktighetsinnhold, nemlig ved overføring til en tørr del. Foreliggende oppfinnelse vedrø-rer preging av papir med lavt fuktighetsinnhold.

De vanligste pregemønstre består av gjentatte geometriske elementer med utspring med lite tverrsnitt som danner enkle geometriske former (FIGUR 1). En slik utførelse beskrives i US-patent nr. 3.414.459.

Gjentakelsesfrekvensen av utspringene i denne type mønstre kan være høy, og tettheten av elementene varierer fra 5-60 pr. cm<2> avhengig av om det skal anvendes som papirhåndkle eller toalettpapir. Flaten av de elementære utsprings topper kan være mindre enn 1 mm<2>. Slike mønstre påvirker hovedsaklig de egenskaper som er forbundet med arkets tykkelse på den ene side og dets stivhet og styrke på den andre side. Disse mønstre gir en god avbalansering mellom de ønskede egenskapsforbedringer når det halvferdige produkt omdannes til et ferdig produkt og under fabrikkproses-ser; spesielt tillater disse mønstre påføring av en tilstrekkelig pregeintensitet.

På den andre side har mange undersøkelser vist at disse såkalte tekniske mønstre neppe er visuelt tiltalende for kunden, spesielt når de fremstilles med lav tetthet. Denne negative oppfatning forøkes av at de er utpreget diffuse, hvilket gjør dem anonyme.

Løsninger for å bedre den visuelle virkning av disse sani-tærprodukter uten å dermed nedsette de grunnleggende papir-egenskaper, er allerede beskrevet.

En løsning består i å trykke dekorative mønstre før eller etter pregingen. Denne løsning har den fordel at den har liten innvirkning på pregebidraget, mens den øker produktets synbarhet. Imidlertid har dette den ulempe at man bringer fargede og dekorerte produkter på markedet, mens de fleste konsumenter foretrekker ensfargede produkter. Videre gjør denne løsning det nødvendig med ytterligere utstyr, og nedsetter iblant produksjonsbåndets effektivitet.

En annen løsning i teknikkens stand er å tilveiebringe pregemønstre som bedrer den visuelle virkning, i tillegg til de hovedsaklige tekniske mønstre. De visuelle mønstre har en meget lavere gjentakelsesfrekvens enn de tekniske mønstre, og flaten av enhetene er av meget høyere størrel-sesorden. FIGUR 2 viser et relevant eksempel fra beskrivelsen i Europa-patent nr. 265.298 og US-patent nr. 4.376.671.

Disse mønstres virkning på papirets fysiske egenskaper er

liten. Arkets stivhet og tykkelse endres lite. Deres hovedfordel er kjenningsmerket, eller i det minste det differen-sieringspotensial som muliggjøres. På den andre side er denne hovedfordel direkte forbundet med i hvilken grad de er tydelige eller synlige.

For å oppnå formålet med visuell attraksjon, kan man notere to tidligere fremgangsmåter. Den første utnytter en høy pregetetthet for å sikre en god markering, mens den andre begrenser seg til mønstre som tillater en god preging under de vanlige prosessbetingelser. I teknikkens stand har disse to fremgangsmåter nødvendigvis blitt implementert samtidig.

Jo mer vekt man legger på utseendet, desto mer komplekse

blir de geometriske former. Dette faktum fører med seg en lavere merkestyrke på arket, og pregingen vil være mindre regelmessig. Følgelig må pregeintensiteten heves hvis produktegenskapene skal kontrolleres i den ønskede utstrek-ning. Derfor forsterkes de inneliggende ulemper ved denne type mønster i forhold til pregingens jevnhet, og dermed arkets regelmessige beteende både lokalt og totalt. Som et resultat forringes produktets utseende, og den totale pregeprosess lider med hensyn til bibeholdning av dimensjo-nen, hastigheten og effektiviteten generelt.

Dette forklarer avbalanseringen som må foretas for disse mønstre, mellom merkeintensiteten og deres anvendelse i industriell skala. Denne avbalansering går på bekostning av leseligheten, synbarheten og den forventede forbedring av egenskapene som følger med prosesseringen av halvferdige varer til ferdige varer. I praksis vil valget nødvendigvis gjøres til fordel for begrensningene som er forbundet med fremstillingen av sanitetsproduktet, mens de estetiske overveielser må tre tilbake.

Disse mønstre kan benevnes "teknisk-estetiske", og på grunn av de ovennevnte faktorer har de en nokså høy gjentakelsesfrekvens og en relativt kompakt og lukket form. De anvender enkle geometriske former og hvor nødvendig, sammensatte former som gir et elementært mønster som gjentas uendelig i lengde- og tverretningene og hvis retning er konstant. Vedrørende et mønster som fremstilles ifølge beskrivelsen i Europa-patent nr. 265.298, er den konstante tykkelse av linjene som danner elementkonturene, påfallende.

En ytterligere løsning i teknikkens stand definerer på forhånd et teknisk mønster, og reserverer områder i regelmessige intervaller som regel vil anta geometriske former ved å utelate takker fra dette mønster. Disse områder får ' siden være som de er, eller de dekoreres med et estetisk mønster. Iblant anvendes også et påtrykt mønster, men da i tilfelle på bekostning av synbarheten og dermed tydeligheten av den visuelle mønsterkomponent.

Formålet med disse kombinasjoner er å basert på de tekniske mønstre kontrollere de funksjonelle faktorer tykkelse, styrke og mykhet i henhold til US-patent nr. 4.320.162. Dette patent vedrører kombinasjonen av to mønstre med dobbelt dybde, nemlig et første mønster med elementer som står i en nokså god avstand fra hverandre og har en betyde-lig dybde, og et andre mønster med en grunnere dybde. I illustrasjonen av dette patent velges vilkårlig en blomst som første mønster, mens det andre mønster konvensjonelt identifiseres ved takker. De vesentlige egenskaper som beskrives ovenfor for de teknisk-estetiske mønstre, spesielt den nesten konstante retning av de primære mønstre, bibeholdes i slike kombinasjoner.

Ingen av disse løsninger gjør det mulig å helt utnytte det potensial som estetiske mønstre tilbyr hva angår slutt-forbrukeren.

Det er kjent at verdisystemer (med positive eller negative verdier) kan kontrolleres ved riktig anvendelse av former, bevegelser, retninger (såsom f.eks. logoer). Videre har mange undersøkelser vist et "glorie"-fenomen når en konsu-ment får et spesielt positivt inntrykk av en produkt-egenskap og inntrykket av eventuelle svake punkter nedset-tes eller fortrenges.

I teknikkens stand har det vært umulig å gjøre nytte av slike prinsipper ved preging av mønstre.

Den fremste grunn til dette er at deres vesentlige trekk av frihet, bevegelse, synbarhet og leselighet, til stor grad er uforenelige med de begrensninger som følger av sanitær-produkters funksjon og produksjon (tykkelse, enhetlig ytelse av arket, produktets utseende, produksjonshastighet og -effektivitet).

Denne uforenelighet blir tydeligere jo mer disse vesentlige trekk styrkes, av den høye pregeintensitet som er nødvendig for å oppnå minstekravene til økonomisk gjennomførbarhet med hensyn til den dårlige pregeevne av slike frie mønstre.

Formålet med oppfinnelsen er å løse dette problem.

Papiret ifølge oppfinnelsen, som spesielt skal anvendes ved fremstilling av sanitærpapir, er sammensatt av minst ett absorberende kreppet lag papir med en spesifikk flatevekt på 12-35 g/m<2> og oppvisende første og andre utspring som er ordnet i henholdsvis et første og andre mønster. Det første mønster utgjøres av mønsterelementer som står relativt langt fra hverandre og som hver utgjøres av minst én av de første utspring. Det andre mønster, som benevnes bakgrunns-mønster, omfatter de andre utspring som er plassert tettere sammen mellom mønsterelementene, og dette papir ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at mønsterelementene danner et første såkalt grafisk mønster ordnet i en tetthet på maksimalt 0,5 elementer/cm<2>, hvor de første utspring utgjør elementene hvis topp former en linjeformet flate med en bredde mellom 0,1 og 2 mm, og de andre utspring er ordnet i en tetthet på minst 30/cm<2>, fortrinnsvis minst 4O/cm<2> for å sikre de grunnleggende funksjonelle egenskaper forbundet med preging.

Takket være oppfinnelsen oppnås en kombinert pregestruktur som gir fordeler på grunn av anvendelsen av: -et grafisk mønster, dvs. elementvalget står fritt, uten begrensninger som kommer å måtte øke tykkelsen eller absorpsjonen ved preging, og dette valg kan dermed treffes med det utelukkende mål å oppnå at papiret

blir stemningsfullt og tiltalende,

-et bakgrunnsmønster som sikrer det tekniske pregebidrag, nemlig spesielt tykkelse og absorpsjon.

Sammenlignet med utførelsen som vises på Figurene i US-patent nr. 4.376.671, gir pregestrukturen ifølge oppfinnelsen et tiltalende tekstilutseende på grunn av den høye tetthet av utspringene av bakgrunnsmønstret. De andre utspring er ikke så lett å se med det blotte øye på grunn av deres lille størrelse og at deres toppflate er mindre enn 1 mm<2>. Følgelig gir de en kontrast til hovedmønstret. Denne kontrast skyldes spesielt det høye forhold mellom flaten av et grafisk mønsterelement og flaten av et andre utspring - og dette forhold er i en annen utførelse av oppfinnelsen høyere enn 50, og fortrinnsvis høyere enn 100

- samt deres høye antall pr. flateenhet.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er de grafiske mønsterelementer plassert i en hyppighet på maksimalt 0,2 elementer/cm<2>. Dette trekk øker kontrasten ytterligere.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er bredden av den linjeformede flate ikke enhetlig for hvert enkelt grafisk mønsterelement. I motsetning til tilfellet av de teknisk-estetiske mønstre ifølge teknikkens stand, hvorav et eksempel vises på FIGUR 2, gir oppfinnelsen, som fjerner de tekniske mønsterbegrensninger, et meget videre mønster-utvalg og gir tilgang til former som tiltaler konsumenten eller gir en høyere attraksjon. Uttrykket "linjeformet flate" vedrører en flate hvor forholdet mellom lengden, dvs. den korteste bane innen flaten mellom de to punkter som ligger lengst fra hverandre, og bredden, dvs. den midlere avstand mellom to vilkårlige punkter på hver side av denne bane, overskrider 1. Dette forhold vil som regel være høyt. Følgelig kan bredden variere langs den nevnte bane. Bredden varierer fra 0,1 til 2 mm. F.eks. når et mønsterelement er en bokstav, kan bredden variere på samme måte som de tykke og tynne kalligrafistreker.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er det andre utspring som ligger nærmest det grafiske mønsterelement, plassert i en avstand fra elementet, som minst er lik avstanden mellom to naboliggende elementer. På denne måte kan man ytterligere øke kontrasten mellom de to mønstre.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen kan papirarket bestå av minst to lag, hvorav minst ett er preget i henhold til oppfinnelsen.

I en videre utførelse av oppfinnelsen foreligger de første utspring på den ene siden av papirarket, og de andre utspring foreligger på den andre side.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen består papirarket av minst to lag, som er preget sammen.

En ytterligere utførelse av oppfinnelsen vedrører et lagdelt ark som består av minst to lag papir som ble preget hver for seg før de ble satt sammen. Det lagdelte papirark ifølge oppfinnelsen, som spesielt skal anvendes ved fremstilling av sanitærpapir, er sammensatt av minst to lag absorberende kreppet papir med en spesifikk flatevekt på 12-25 g/m<2>. Hvert lag omfatter på den side som vender innover mot midten, første og andre utspring som er oppstilt i henholdsvis et første og andre mønster. Det første mønster utgjøres av mønsterelementer som står relativt langt fra hverandre og som hver utgjøres av de første utspring. Det andre mønster, det såkalte bakgrunnsmønster, omfatter de første utspring som er plassert tettere sammen mellom mønsterelementene. Det lagdelte ark kjennetegnes ved at mønsterelementene danner et grafisk mønster ved at de er plassert i en tetthet på maksimalt 0,5 elementer/cm<2>. De første utspring utgjør elementene hvis topp uttrykker en linjeformet flate med en bredde mellom 0,1 og 2 mm, og de andre utspring er ordnet i en tetthet på minst 40/cm<2>. Nærmere bestemt skal forholdet av flaten av et mønster-element og flaten av et andre utspring, overskride 50.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen skiller seg høyden av de andre utspring fra høyden av de første utspring, og nærmere bestemt er den mindre. Høydedifferansen mellom dem skal fortrinnsvis holdes under 0,3 mm. Takket være dette trekk kan de to ark kombineres, kun avhengig av de utspring som strekker seg utover utspringene med den mindre høyde. Tilførselsanordningen for klebemiddel, hvilken som regel er en sylinder som er montert parallelt med pregesylindrene, vil kun berøre de utstikkende deler. Dette er også tilfellet ved forstøvning. Bindingen utføres kun ved de utstikkende elementer. Dermed reduseres den sammen-lagte klebemiddel-mottakende flate som tar del i bindingen av arkene. Som et resultat senkes stivheten som forårsakes av denne sammenføyning.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er høyden av de andre utspring mindre enn 0,5 mm.

Andre trekk og fordeler av oppfinnelsen, skal tydeliggjøres nærmere i den følgende beskrivelse av en ikke begrensende utførelse av oppfinnelsen, under henvisning til de vedlagte tegninger. FIGURENE 1 og 2 viser pregede produkter med mønstre ifølge teknikkens stand. FIGUR 3 viser en første utførelse av et mønster ifølge foreliggende oppfinnelse.

FIGUR 4 viser et snitt langs linjen A-A på FIGUR 3.

FIGUR 5 viser en annen utførelse av et mønster ifølge oppfinnelsen. FIGUR 6 viser skjematisk pregeutstyr som er egnet for fremstilling av et produkt hvor pregemønstret tilsvarer oppfinnelsen. FIGUR 7 viser en tredje utførelse av et mønster ifølge oppfinnelsen. FIGUR 8 viser en forstørret detalj av flaten av en prege-sylinder. Som nevnt ovenfor, viser FIGUR 1 et toppriss av et absorberende papir, såsom et papirhåndkle eller toalettpapir, som er allment tilgjengelig i handelen. Lagene som utgjør arket, er forbundet med hverandre ved utspring på hvert lag som vender mot innsiden av arket. En slik sammenføyning er kjent, f.eks. fra US-patent nr. 3.414.459, for en tupp-mot-tupp-sammenføyning (de to lag er forbundet med hverandre ved tuppene av deres utspring), eller fra US-patent nr. 3.867.225, for en kombinasjon hvor de nøstes inn i hverandre og hvor utspringene av det ene lag er plassert mellom utspringene av det andre lag, og bindingen utføres mellom tuppene av utspringene på det ene lag og de ikke pregede partier av det andre lag. I tilfellet av utførelsen på FIGUR 1, antar disse utspring formen av tupper med rundt, ovalt eller polygont tverrsnitt. Antallet utspring pr. flateenhet er avhengig av den ønskede produkttykkelse. F.eks. kan et papirhåndkle som krever en høy absorpsjon, enhetlig oppvise 10 utspring/cm<!>. FIGUR 2 viser en utførelse ifølge teknikkens stand, med et teknisk-estetisk mønster av den type som beskrives i Europa-patent nr. 265.298 for et toalettpapir som markedsføres av søkeren under varemerket "LOTUS PETITE FLEUR". Hvert mønsterelement er en blomst, og avgrenses av et flertall elementære utstikk i form av lukkede linjeformede pregin-ger. Linjetykkelsen er liten, nemlig ca. 1 mm. De to lag føyes sammen med en tupp-mot-tupp-sammenføyning. Allikevel er mønstervalget nokså begrenset, 'fordi en funksjonell rolle, heller enn en rent dekorerende rolle, også er ønsket i disse utførelser, således at mønstret kan preges inten-sivt for å oppnå et maksimalt volum. Som beskrives i US-patent nr. 4.320.162, kan man også anvende lavere utstikk mellom de elementære mønstre for å gi arket en ramme og å øke dens motstandsevne mot knusing. FIGURENE 3 og 5 er toppriss av produkter ifølge oppfinnelsen. Mønsterelementene 1 av det hovedsaklige grafiske mønster består av langstrakte første utspring 10 som kombineres med hverandre for med utspringene 10a, 10b, 10c og 10d å fremstille en blomst i utførelsen på FIGUR 3, og bokstaver på FIGUR 5. Andre mønstre, såsom fjær som antyder mykhet og fleksibilitet, er også mulige. Disse utspring er mellom 0,1 og 2 mm brede. Denne bredde er ikke enhetlig. Bredden kan gi tykke og tynne streker. Videre peker møn-sterelementene i en annen retning enn i uttrekningsretningen SM. FIGURENE 3 og 5 viser også at retningen av mønster-elementene 1 er ulik overalt. Ved å sikre at disse mønster-elementer ikke er nødvendige for å gi arket den ønskede tykkelse, blir det mulig med et meget friere mønstervalg. Det er tilstrekkelig å regulere trykket som påføres gummisylinderen for å utføre pregingen, meget lavere enn det maksimalt mulige trykk når man ønsker å gjøre arket tykt. Fordi arket da spennes meget mindre og kun underkastes en lav mekanisk belastning, vil det verken foldes eller rives, selv ved anvendelse av utspring hvis kontur har vendepunkter, og hvor fordelingen av flatene som kommer i

berøring med arket, ikke er avbalansert innen den omkrets som avgrenser mønsterelementet. Mellom disse forholdsvis vidt spredte mønsterelementer, fortrinnsvis ikke flere enn 1 element/5 cm<2>, vises de andre utspring 2. De andre utspring oppviser en tuppform, eller formen av avkortede kjegler eller pyramider med en høyde på mindre enn 0,5 mm, og fortrinnsvis mindre enn 0,1 mm, med et polygont tverrsnitt, f.eks. diamantformet, rundt eller langstrakt i uttrekkingsretningen eller på tvers av denne retning. Nærmere bestemt skal høydeforskjellen mellom utspringene 2 og de første utspring, være minst 0,3 mm. Arealet av utspringenes tupp er mindre enn 1 mm<2>. Som vist på figurene er de andre utspring jevnt plassert mellom

mønsterelementene 1. I det viste eksempel er utspringene plassert i sikksakk bak hverandre, i regelmessig avstand både i uttrekningsretningen og på tvers av denne retning. Deres høye tetthet gir arket et tekstillignende utseende. For å oppnå denne virkning må deres antall være minst 30, og fortrinnsvis minst 4O/cm<2>; det kan spesielt være høyere, f.eks. 60-80/cm<2> for å styrke denne virkning. Videre er forholdet mellom flaten av et mønsterelement 1 og flaten av et andre utspring 2 fortrinnsvis høyere enn 50. Et høyere forhold, f.eks. over 100, bedrer kontrasten ytterligere. Ved å ordne de andre utspring således at det dannes utspringsfrie soner 12 mellom mønsterelementene og bakgrunnsmønstret, heves kontrasten, og det visuelle utseende bedres. For å utføre denne frie sone 12 er det tilstrekkelig å eliminere eller undertrykke utspringene 2 som er direkte naboliggende utspringene 10 av mønsterelementene på pregesylindrene, og dette over en avstand som minst tilsvarer forskyvningen av bakgrunnsmønstret, målt både i uttrekkingsretningen og på tvers av denne retning.

FIGUR 7 viser en annen utførelse av oppfinnelsen som gjør det mulig å ytterligere bedre synbarheten og leseligheten av mønsterelementene 1. I denne utførelse er et antall andre utspring 2, fortrinnsvis plassert i nærheten av utspringene 10, plassert langs linjestillinger 21 som er parallelle med mønstereleméntenes 1 omriss. Linjestillingen 21 betyr gruppen av utspring på denne linjestilling 21, hvor to naboliggende utspring på en slik linjestilling 21 står på en avstand fra hverandre som er mindre enn den avstand som skiller dem fra de andre utspring rundt om-kring. Fordelingene av disse utspring skiller seg fra den regelmessige fordeling av utspringene i bakgrunnsmønstret, og tydliggjør omrisset av mønsterelementene 1 og bedrer dermed deres leselighet. Avstanden mellom to utspring langs disse linjestillinger 21 er fortrinnsvis så liten som mulig for å få dem til å se ut som praktisk talt kontinuerlige linjer. Fordi utspringene fremstilles ved å prege på sy-lindre som er utstyrt med nåler i form av avkortede kjegler, er den minste mulige avstand den avstand som skiller to naboliggende nåler når deres sokler berører hverandre. Disse linjestillinger er plassert på en av eller begge sider av utspringene 10. Det kan finnes en enkelt linjestilling 21. Imidlertid anvendes fortrinnsvis minst to. Når mønsterelementet 1 avgrenses av en lukket linje, som vist på FIGUR 7, da anbringes det fortrinnsvis så mange linjestillinger som mulig i det avgrensede område. Hvert mønster på FIGUR 7 har tre linjestillinger 21, 22, 23.

I tilfellet av et kreppet tolags ark hvor arkene ble preget hver for seg før de ble føyd sammen, som vist på FIGUR 4, er de første utspring fortrinnsvis høyere enn de andre utspring. På denne måte blir det mulig å lett føye sammen de to ark kun ved de første utspring, som plasseres i tupp-mot-tupp-stilling. Det erholdes således et mer bøyelig lagdelt ark, nemlig et som er mer behagelig å berøre, enn et ark som er sammenføyd ved hovedparten av utspringene. Det er imidlertid også mulig å utføre en sammenføyning mellom arkene uten at konstruksjoner stivner unødig, ved å forstøve en liten mengde klebestoff på et av lagene. I dette tilfellet er det ikke nødvendig at de første utspring er dobbelt så høye som de andre utspring, og at hvert lag skal ha en spesifikk flatevekt fra 12-25 g/m<2>.

Oppfinnelsen vedrører også et ark med ett lag eller med flere lag som er preget sammen for å f.eks. få utseendet som vises på FIGUR 3, hvis tverrsnitt imidlertid kun oppviser et av lagene på FIGUR 4.

I det følgende skal utstyr som i og for seg er kjent og som gjør det mulig å fremstille det kreppede produkt ifølge oppfinnelsen, beskrives. FIGUR 6 viser et første par sylindere 101, 103 omfattende en gravert metallsylinder 101, på hvis overflate man har innplantet hevede elementer, hvis form tilsvarer den ønskede preging. Metallsylinderen drives til rotasjon rundt en vannrett akse, og kombineres med en parallell gummisylinder 103 som står mot metallsylinderen for å danne en trykkspalte 101, 103. Når et kreppet, absorberende papirark, såsom cellulosebomull eller silkepapir, passerer gjennom denne spalte, lider det permanent deformasjon på grunn av trykket som påføres av gummisylinderen på papiret som hviler på de hevede elementer av den stive sylinder. Papiret antar deretter denne form. Avhengig av pregeintensiteten inntar papiret mer eller mindre avstanden mellom de hevede elementer.

For å utføre den ønskede preging fordeles de hevede elementer ifølge to mønstre: et første mønster med de første utspring som i og for seg definerer mønsterelementene 1, og et andre mønster med de andre utspring.

Utstyret omfatter et andre par pregesylindere, nemlig en metallsylinder 105 med samme diameter som sylinder 101, som roterer i det samme horisontale plan som sylinder 101 og vekselvirker med en gummisylinder 107 for å utføre pregingen.

Mellom seg avgrenser sylindrene 101 og 105 en trykkspalte 101-105, og de drives ved synkron men motsatt rotasjons-hastighet for å rulle mot hverandre uten skli.

Utstyret omfatter også et tilførselssystem for klebemiddel 110 med en tilførselssylinder 111 fremstilt av gummi eller et annet likeverdig materiale, som hviler mot sylinderen 101 oppstrøms fra trykkspalten 101-105. En transportsylin-der 113 beveger klebemidlet fra en dyppesylinder 115 til tilførselssylinderen 111. Dyppesylinderen 115 beveger klebemidlet fra et ikke vist kar.

Papirarkene som skal sammenføyes, tilføres fra spoler 21, 22. Arket 1 føres rundt gummisylinderen 103 og beveger seg inn i spalten 101-103, hvorifra den føres ut i preget form etter å ha omsluttet den hevede flate av metallsylinderen 101. Tilførselssylinderen 111 tilfører klebemidlet i opp-målte mengder på flaten av de flattuppede utspring i arket.

Det andre ark 2 gjennomgår en lignende behandling ved å passere gjennom spalten 105-107, og sammenføyes deretter med arket 1 i spalten 101-105. Det resulterende lagdelte ark omdannes deretter til et ferdig produkt.

I tilfellet av et enkeltlags ark eller av et ark med flere lag som ble preget sammen, anvendes naturligvis kun ett par sylindere 101, 103.

FIGUR 8 viser et parti av flaten av en av pregesylindrene 101 eller 105 med hevede første elementer 150. Disse elementer er langstrakt. Elementene oppviser en flat tupp, hvis bredde varierer langs elementet. Bredden er minst 0,1 mm og maksimalt 2 mm. På den andre side er høydén fra bunnen av gravuren hovedsaklig konstant. Andre hevede elementer 152 som antar formen av en avkortet kjegle eller pyramide med en flat topp i form av en liten sirkel på 1 mm<2>, er anbrakt på hver sin side av elementene 150. Tuppene av elementene 150 er lavere. Høydeforskjellen mellom elementene er ca. 0,3 mm. På en side av de første utspring 150 er det anbrakt andre hevede elementer 152 langs linjestillinger 161 som er parallelle med elementets 150 krumning. Avstanden mellom linjestillingen 161 av elementet 150 er avhengig av den midlere vidde av elementet 150.

Under pregingen presses cellulosebomullsarket av en sylinder med deformerbart belegg, såsom gummi, mot disse hevede elementer, hvis form det antar. Fordi den kombinerte mønstergravur er grunn, og fordi det foreligger et bak-grunnsmønster, skånes arket for unødig spenning i forbin-delse med det grafiske mønster.

Claims (15)

1. Papirark, spesielt for anvendelse som sanitærpapir, sammensatt av minst ett lag kreppet absorberende papir med en spesifikk flatevekt på 12-35 g/m<2> og oppvisende første og andre utspring (10, 2) som er oppstilt i henholdsvis et første og andre mønster, hvor det første mønster utgjøres av mønsterelementer (1) som står i vesentlig avstand fra hverandre og som hver består av minst én av de første utspring (10), hvor det andre mønster, det såkalte bak-grunnsmønster, omfatter de andre utspring (2) som er plassert tettere sammen mellom mønsterelementene (1), karakterisert ved at mønsterelementene (1) danner et såkalt grafisk mønster ordnet i en tetthet på maksimalt 0,5 elementer/cm<2>, hvor de første utspring (10) utgjør elementene hvis topp uttrykker en linjeformet flate med en bredde mellom 0,1 og 2 mm, og de andre utspring (2) er ordnet i en tetthet på rainst 30, fortrinnsvis minst 40 utspring/cm<2> og vesentlig sikrer de grunnleggende funksjonelle egenskaper.

2. Papirark ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom flaten av et mønsterelement (1) og flaten av et andre utspring (2) er over 50.

3. Papirark ifølge krav 2, karakterisert ved at forholdet overskrider 100.

4. Papirark ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at mønsterelementene (1) er fordelt i et antall på maksimalt 0,2 elementer/cm<2>.

5. Papirark ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at bredden av den linjeformede flate varierer langs et mønsterelement (1).

6. Papirark ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at avstanden fra et andre utspring (2) til et første utspring (10) av et mønsterelement (1) er minst like stor som avstanden mellom to andre utspring (2) ved siden av det andre mønster.

7. Papirark ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at minst ett av de andre utspring (2) som er plassert nær et første utspring (1), skal plasseres langs minst én linjestilling (21) som er parallell med sistnevnte (10).

8. Papirark ifølge krav 7, hvis mønsterelementer (1) avgrenser lukkede flater, karakterisert v e d at linjestillingen (21) er plassert innen mønster-elementet.

9. Papirark ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at de første utspring (10) foreligger på den ene side av arket, og de andre utspring (2) foreligger på den andre side.

10. Lagdelt papirark, spesielt for anvendelse som sanitærpapir, bestående av minst to lag absorberende kreppet papir (3, 4) med en spesifikk flatevekt fra 12-25 g/m<2> og på den side som vender innover mot midten av arket, omfattende første og andre utspring (10, 2} som er oppstilt i henholdsvis et første og andre mønster, hvor det første møn-ster utgjøres av mønsterelementer (1) som hver utgjøres av de første utspring (10) og som står relativt langt fra hverandre, og det andre mønster, det såkalte bakgrunns-mønster, omfatter de andre utspring (2) som er plassert tettere sammen mellom mønsterelementene (1), karakterisert ved at minst ett av lagene er et papirark slik som angitt i ett av kravene 1-9.

11. Lagdelt papirark ifølge krav 10, karakterisert ved at høyden av de andre utspring (2) skiller seg fra høyden av de første utspring (10), og deres høyde-forskjell fortrinnsvis er minst 0,3 mm.

12. Lagdelt papirark ifølge krav 11, karakterisert ved at høyden av de andre utspring (2) er mindre enn høyden av de første utspring (10).

13. Lagdelt papirark ifølge et av kravene 11 og 12, karakterisert ved at de to lag (3 og 4) er sammenføyd ved klebing av toppene av de første utspring (10) .

14. Lagdelt papirark ifølge et av kravene 10-13, karakterisert ved at høyden av de andre utspring er mindre enn 0,5 mm.

15. Lagdelt papirark, spesielt for anvendelse som sanitærpapir, bestående av minst to lag absorberende kreppet papir med en spesifikk flatevekt fra 12-25 g/m<2> som er plassert oppå hverandre, og på den side som vender innover mot midten av arket, omfattende første og andre utspring som er oppstilt i henholdsvis et første og andre mønster, hvor det første mønster utgjøres av mønsterelementer som hver utgjø-res av de første utspring og som står relativt langt fra hverandre, og det andre mønster, det såkalte bakgrunns-mønster, omfatter de andre utspring som er plassert tettere sammen mellom mønsterelementene, karakterisert ved at mønsterelementene danner et såkalt grafisk møn-ster og er fordelt over arkenes flate i en tetthet på maksimalt 0,5 elementer/cm<2>, hvor de første utspring utgjør elementene hvis topp uttrykker en linjeformet flate med en bredde mellom 0,1 og 2 mm, og de andre utspring er ordnet i en tetthet på minst 30, fortrinnsvis minst 40 utspring/cm<2 >og vesentlig sikrer de funksjonelle egenskaper.